FJERNVARME Blir Norge EUs grønne redning? NORGES ENERGIDAGER Fjernvarmeforeningens. største utfordringer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FJERNVARME 2008. Blir Norge EUs grønne redning? NORGES ENERGIDAGER 2008. www.energidagene.no. Fjernvarmeforeningens. største utfordringer"

Transkript

1 FJERNVARME 2008 Fjernvarmeforeningens største utfordringer fram mot statsbudsjettet 2009 er å få Finansdepartementet til å gå inn for avgift s endringer. Side Krever avgiftsendringer Foto: Fredrik Kveen/Europower NORGES ENERGIDAGER 2008 Blir Norge EUs grønne redning? oktober, Holmenkollen Park Hotell, Oslo

2 Fjernvarme Foto: SKAGERAK ENERGI Satser på Europa Statkraft entrer det svenske fjernvarmemarkedet via Trondheim. En langsiktig satsing, sier fjernvarmesjef Steinar Asbjørnsen. I horisonten skimtes spillvarmen i EU. av morten valestrand Statkrafts satsing på fjernvarme styres av datterselskapet Trondheim Energi Fjernvarme. Fra nyttår overtar man driften av fem svenske fjernvarmeanlegg som skal integreres med virksomheten i Trondheim. For Statkraft er det naturlig å se på markeder som er større enn Norge, og Trondheim Energi er vårt verktøy for fjernvarmesatsing, også i ut landet, sier Steinar Asbjørnsen, administrerende direktør i Trondheim Energi Fjernvarme. Som kraftkar er han oppvokst på Statkrafts hovedkontor på Lilleaker, der han blant annet jobbet med oppkjøpet av Trondheim Energi. I mai i fjor ble Steinar Asbjørnsen sendt nordover for å bidra til å videreutvikle fjernvarmestrategien, og han har fått litt å bite i. De svenske fjernvarmeanleggene er en del av Statkrafts byttehandel med tyske EON AG, til en total verdi på 4,5 milliarder euro. I juli signerte de to konsernene en avtale der EON overtar Statkrafts aksjepost på 44,6 prosent i EON Sverige AB. Statkraft overtar vannkraft i Sverige og Storbritannia, vann- og gasskraft i Tyskland, aksjer i morselskapet EON AG samt fem svenske fjernvarmeanlegg. Anleggene som overtas ligger i Åmål, Alingsås og Kungsbacka i Vest-Sverige og naboverkene Trosa og Vagnhärad på østkysten. Det gjør at Trondheim Energis fjernvarmemuskler øker med 60 prosent, fra 500 GWh til i overkant av 800 GWh. Organisatorisk innebærer det ingen større revolusjon at ekspansjonen skjer i Sverige. Den daglige driften skjer lokalt, og kompetansen kan flyte fritt over grensen. Ettertraktet kompetanse. Statkrafts fjernvarmesatsing i Sverige handler like mye om langsiktighet, påpeker Steinar Asbjørnsen. Bytteavtalen med EON innebærer at Statkraft styrker sin posisjon som en ledende aktør innen fornybar energi i Europa, og i denne strategien blir fjernvarmen stadig viktigere. I Norge kan fjernvarmen kun bygges ut i begrenset omfang på grunn av topografi og industristruktur, og det svenske markedet er trangt og ferdigbygget. I Sverige må vi se på andre modeller for ekspansjon, som å kjøpe fungerende anlegg eller samarbeide med eksisterende leverandører, sier Steinar Asbjørnsen. I det konsesjonsløse landet er det kun fantasien som begrenser forretningsmodellene, så fokus legges på økte ressurser innen salg og forretningsutvikling. Det er imidlertid ikke trolig at Statkrafts mål med den svenske satsingen kun er å slå seg til ro med små pittoreske forretningsavtaler. Bak kulissene åpnes døren til den unike svenske bransjekompetansen. Sverige er led ende i Europa på fjernvarmeutbygging, men for øvrig er EU et uland når det gjelder fjernvarme og energi fra spillvarme. Ifølge bransjeforeningen Svensk Fjärrvärme viser en EU-rapport at svenskene er mestere på å utnytte industrivarme. Det svenske fjernvarmenettet suger hvert år opp 6 TWh spillvarme, fem ganger mer enn land nummer to, Tyskland. Her finnes enorme mengder ubrukte ressurser, samtidig som Statkraft besitter solid erfaring fra annet kraftbasert industrisamarbeid. Fram stiger et eldorado innen fjernvarme. Vi kan se mulighetene rundt fjernvarme i EU, men Trondheim Energi er helt i startfasen med slik tenking, sier Steinar Asbjørnsen. Hjem til konsesjonene. Statkrafts aktiviteter i Europa kan gi oss muligheter til ny fjernvarme, for eksempel rundt våre egne gasskraftverk. Hvis vi kan bruke våre kompetansefortrinn fra Trondheim og Sverige, så kan det sikkert bli spennende, men vi er ikke kommet 34 energi 14. AUGUST

3 Foto: Mikal Sveen fjern i blikket : Steinar Asbjørnsen ser fjernvarmens muligheter i EU på lang sikt. Nå blir han sjef over Trondheim Energis svenske marked. særlig langt når det gjelder ambisjoner eller strategier på dette området, sier Asbjørnsen. Statkraft har både ambisjoner og ønske om å utvide fjernvarmevirksomheten, så det blir helt klart interessant å kikke nærmere på dette f ramover. I hverdagen er det utviklingen på hjemmebane som befinner seg i blikkfanget. Trondheim Energi Fjernvarme har søkt om konsesjon for fjernvarmeanlegg i Kristiansund, Oppdal, Værnes og Steinkjer, og flere prosjekter er under planlegging. Ifølge Steinar Asbjørnsen kan man leve greit med det norske konsesjonssystemet. At konkurransen har blitt tøffere, gir imidlertid nye ut fordringer. Vi tok for eksempel kontakt med Oppdal kommune, som mente at en fjernvarme ut bygging godt kunne passe inn i planene. Da vi sendte inn en søknad om konsesjon til NVE, poppet det plutselig opp et par aktører til. Kan konsesjonssystemet komme til å falle? Det er jeg langt fra sikker på. Jeg tror ikke at konsesjons systemet egentlig er så ille, med en konsesjonær per område, sier Steinar Asbjørnsen. Jeg mener at konsesjonssystemet kan være gunsti g i en oppbyggingsfase. Deretter kan det komme til å åpnes opp etter krav på tilgang for tredjepart, men det tror jeg er lenge til. Den norske utfordringen er å få bygget ut fjernvarmen.

4 Fjernvarme Foto: STEIN WILHELMSEN Krever avgiftsendringer Fjernvarmeforeningens største utfordringer fram mot statsbudsjettet 2009 er å få politikerne til å gå inn for avgiftsendringer. a v o l a n. n e d r e l i d Bakgrunnen for kravet er de store forpliktelsene for fornybar kraft- og varmeproduksjon som forventes fra Norges forpliktelser er nå under diskusjon i ESA. Forpliktelsene vil bli store, 30 TWh er nevnt, sier Norsk Fjernvarmes daglige leder Heidi Juhler til Energi. Klimaforliket innebærer også forpliktelser som et flertall på Stortinget er bundet av. Disse vil ikke regjeringen nå uten å ta i bruk alle fornybare ressurser den kan mobilisere, mener Heidi Juhler: Fossil energi (olje) er i dag regjeringens tørrårssikring, de har alle muligheter for at denne skal være fornybar ved å legge til rette for økt varmeproduksjon. Juhler framholder at mens ut bygging av kabler, vindkraft og småkraft også krever utbygging av sentral nett, regionalnett og lokalnett til flere 10-talls milliarder kroner, vil utbygging av fjern varme og lokal varme spare investeringer i lokalnettet. Utbygging av fjernvarme og lokal varme vil være regjeringens sikreste kort for å løse følgende tre utfordringer: bidra til EUs- klimamål, unngå investeringer i lokalnettet og samtidig avhjelpe områder med effektunderskudd og oppnå fornybar tørrårssikring framfor fossil. Utfordring 1. Bioenergistrategien har offensivt mål, men få avgiftsmessige virkemidler. For å få ut 14 nye TWh bioenergi, hvor avfallsvarme er inkludert, mener Juhler at det må gis sterkere insentiver for å bygge ut avfallsforbrenning med fjernvarme. Deponiforbudet er ikke sterkt nok, og store deler av kommunesektoren ønsker lavere deponiavgift og utsettelse av forbudet i strid med regjeringens miljømål. Olje- og energidepartementet (OED) som drivkraft må få med Miljøverndepartementet (MD) og Finansdepartementet (FD) slik at utslippsavgiften for avfall reduseres ved økt grad av forbrenning. Det vil få fortgang i utbyggingen og deponiutfordringen, mener Juhler. Utfordring 2. Den neste ut fordringen mener Juhler er å få fortgang i nye varmeprosjekter. Regjeringens signaler om elsertifikatordning var ikke troverdige i april, og er det langt mindre i dag, mener Juhler, som håper på en ordning i Inntil et langsiktig system er på plass, mener hun elavgiften må økes midlertidig med 50 prosent, slik at lønnsomheten for investeringer i varmeprosjekter bedres raskt. Det er stor politisk vilje til en slik løsning i flere partier, men det krever et samarbeid mellom OED og FD. Avgiftsendringer er sjelden populære. De norske klimautslippene skal ifølge klimaforliket reduseres kraftig. Hvordan kan fjernvarmeaktørene bidra? De kan realisere de utbyggingsplanene for fjernvarme som foreligger i henhold til Enova. Det er i dag fjernvarme på ca 50 steder i Norge, og det foreligger planer for 100 steder inklusive utvidelser av eksisterende anlegg. Dette gir 10 TWh i 2020: 7 TWh til næringsbygg og flerfamiliehus og 3 TWh i indu strien. Dette er basert på en undersøkelse utført av Norsk Energi i 2007, og som er like relevant i dag. I 2020 vil energien komme fra primært fornybare kilder: 6 7 TWh fra bio/avfall, resten fra varmepumper og spillvarme; prosent vil være spisslast fra elkjel eller naturgass avhengig av prisen. Noe av spisslasten vil også leveres fra pelletskjel. Hva er de viktigste konsekvensene av ny bygningslov? Plandelen er vedtatt i Stortinget, og vil legge til rette for bedre planlegging av all slags energiforsyning i alle kommuner. Dette skal ha prioritert gjennomgang i forkant av all utbygging, og fjernvarme skal bygges ut dersom det er mulig. Bygningsdelen skal behandles 4. november i Stortinget, og her har Kommunaldepartementet tenkt snevert om energieffektivisering i bygg. utfordring: Avgiftsendringer er avgjørende, mener daglig leder i Norsk Fjernvarme Heidi Juhler. Foto: SISSEL GRAVER Juhler sier at det som overrasker mest, er at de overordnede politiske intensjonene i TEK (tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven) fra 2007 ( 8-24 om energiforsyning) er nedvurdert. Det er foreslått lovfestet unntak for tilknytningsplikt for fjernvarme, noe som kan virke i strid med planene som behandles i henhold til plandelen. Vi mener at den vedtatte plandelen av loven kan komme i konflikt med forslagene i bygningsdelen i forbindelse med kommunale behandlingsprosesser. Vi kan ikke tolke dette på annen måte enn manglende samarbeid mellom departementene og manglende oversikt over konsekvenser av forslagene Heidi Juhler mener det er på høy tid med et deponiforbud, lenge etter alle andre sammenlignbare land. Det vil fremme utbygging av energigjenvinning fra avfall og fjernvarme. Problemet er at alle kommuner som har valgt å investere i deponianlegg, ønsker utsettelse av deponiforbudet og reduksjon av deponiavgiften. Dette vil bety stagnasjon av hele prosessen med å utnytte den mulige avfallsvarmen som regjeringen setter sin lit til i bioenergistrategien. 36 energi 14. AUGUST

5 design walmann Foto: Jarle Nyttingnes MULTICONSULT kan fjernvarme! MULTICONSULT leverer tjenester til fjernvarmebransjen og har lang erfaring med forprosjekter, varmeplaner, analyser, prosjektering og byggeledelse av nærvarme, fjernvarme, fjernkjøling og mindre produksjonsanlegg. For MULTICONSULT er det viktig med miljøriktig produksjon, transport, lagring og forbruk av energi, og vi vil fortsette å utvikle vårt fjernvarmemiljø for å bidra til dette. Kontakt: Anders Fylling tlf / MULTICONSULTs forretningsområder: BYGG OG EIENDOM INDUSTRI OLJE OG GASS SAMFERDSEL OG INFRASTRUKTUR ENERGI MILJØ OG NATURRESSURSER

6 Fjernvarme Fra nett til fjernvarme Hun beskrives som et friskt pust i fjernvarmebransjen, men Edle Ulevåg (41) er mer enn en sjelden kvinne i et mannsdominert yrke. av john økland Utbyggingsdirektøren i Hafslund Fjernvarme AS har bakgrunn fra Viken Energinett og Hafslund Nett, men ble håndplukket til sin nåværende jobb da Viken Fjernvarme ble kjøpt opp i Og det var ikke tilfeldig at Ulevåg ble spurt om å skifte beite. Stort budsjett. I tillegg til å være svært miljøskapende med sin gode latter, er hun faglig dyktig og setter et positivt preg på kulturen i hele selskapet. Hun har alle de gode egenskapene som trengs for å lede våre prosjekter, sier administrerende direktør Jan Presttun i Hafslund Fjernvarme til Energi. Alle prosjektlederne i selskapet rapporter til utbyggingssjefen, og med et investeringsbudsjett på mellom 400 og 500 millioner kroner trengs alle ferdighetene til siviløkonomen fra Tvedestrand. Trebarnsmoren selv så det som en stor utfordring da hun fikk mulighheten til å gå over til fjernvarme bransjen. Spennende. Fjernvarme er et svært spennende felt å arbeide med, både med tanke på det miljømessige og fordi Hafslund har store vekstambisjoner. Hadde jeg fortsatt på nettsiden, hadde jeg nok jobbet med mindre justeringer på veletablerte prosesser. Nå får jeg være med å bygge nytt og videreutvikle vår fjernvarmesatsing, forteller hun. Selv om de er landets største leverandør av fjernvarme, har ikke Ulevåg og Hafslund tenkt å slakke av på utbyggingstakten i selskapet. Vi har store rørprosjekter gående i Oslo, med tilknytning av 100 GWh nye kunder i I tillegg skal vi fremover øke varmeproduksjonen, blant annet ved å få på plass nye kjeler på Rodeløkka, forteller 41-åringen. Sørlending. Edle Ulevåg er fra Tvedestrand og har utdannelse fra Edinburgh i Skottland. Siviløkonomen innrømmer gjerne at hun ikke er noen ekspert på fjernvarme, men tror nettopp det kan være en fordel i jobben hun nå har. Siden jeg har en annen bakgrunn, våger jeg kanskje å stille andre type spørsmål enn folk med bakgrunn fra bransjen. Jeg stiller kanskje de litt dumme spørsmålene, smiler hun og fortsetter å forklare. Det kan være bra at noen stiller spørsmål ved det eksisterende slik at vi kan utvikle oss videre, sier Ulevåg. Totalentrepriser. Vi ønsker å få til flere totalentrepriser på våre prosjekter fremover. Før har vi kjøpt delte entrepriser, men med den planlagte veksten vi legger opp til, ser vi ikke dette som den beste løsningen. Vi mener våre leverandører er vel så flinke som oss til å koordinere en samlet leveranse. Markeder er nå i ferd med å tilpasse seg dette, veletablerte leverandører samler seg og tilbyr totalentrepriser, samtidig som nye leverandører ser utbygging av fjernvarme som spennende og etablerer seg som totalentreprenører. 40 prosent. Hafslund ASA ble 100 prosent eier av Viken Fjernvarme 2. januar 2007, og den 15. mai 2008 endret Viken Fjernvarme AS navn til Hafslund Fjernvarme AS. Hafslund Fjernvarme er Norges største leverandør av fjernvarme og representerer om lag 40 prosent av all produsert fjernvarme i Norge. Selskapet produserer, distribuerer og selger fjernvarme. De prioriterer bruk av varme kjøpt fra Energigjenvinningsetatens avfallsforbrenningsanlegg og benytter deretter energi fra egne anlegg med den til enhver tid mest konkurransedyktige energibærer. Hovedproduksjonsanleggene er plassert på Klemetsrud og Brobekk, der selskapet har eget bioanlegg med døgnbemannet kontrollrom som fjernstyrer og overvåker distribusjonsnettet og produksjonsanleggene. Hafslund Fjernvarme AS driver også produksjon og drift av fjernvarme til Oslo Lufthavn Gardermoen og omkringliggende næringsområde, samt drift av fjernvarme til Kolbotn sentrum og Mastemyr Næringspark. Selskapet har som målsetning å imøtekomme etterspørselen ved å doble energileveransene i løpet av få år og står foran store utfordringer så vel med hensyn til utvidelse av distribusjonsnettet som ved å øke produksjonskapasiteten. Selskapet distribuerer 1 TWh fjernvarme til næringsbygg/offentlige bygg, borettslag og småhuskunder i Oslo-regionen. Fakta om Hafslund Fjernvarme: n Har fjernvarmenett i Oslo n Ca 400 kilometer fjernvarmerør, fordelt på halvparten så lang strekning (tur og retur) n I Oslo har fjernvarmenettet bestått av to separate nett. Disse knyttes sammen når utbyggingen av ny fjernvarmeledning fra Klemetsrud til sentrum står ferdig i 2009 Antall ansatte: 0063 Antall kunder: 3300 n Omsetning 2007: 562 millioner kroner Kilde: Hafslund netterfaring: Edle Ulevåg er utbyggingsdirektør i Hafslund Fjernvarme. Den 41 år gamle siviløkonomen er med og styrer utviklingen i et selskap med store utbyggingsplaner for fjernvarme. 38 energi 14. AUGUST

7

8 Fjernvarme LÅST: Norsk Teknologi mener at fjernvarmen låser kundene inne med energiløsninger som vedtas på grunnlag av gamle bransjekulturer og feil fakta. Fjernvarmen låser det lokale energimarkedet Foto: Jan Arvid Johansen Fjernvarmen tvinger kommunene inn i et energimonopol, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Tilknytningsplikten kan ofte misbrukes for å fremme bransjefordeler. av morten valestrand I flere år har Tore Strandskog (bildet) bitt seg fast i leggen på fjernvarmebransjen. Fjernvarmen er inne på feil spor, der den har gått seg vill i en jungel av uryddig samfunnsøkonomi, slapp myndighetsstyring og gammeldags markedstenking, mener han. Det største hinderet er tilknytningsplikten. Tvangsmessig tilknytning til fjernvarmenettet vil ofte resultere i etablering av et energimonopol på fjernvarmeselskapets vilkår, ikke brukernes, sier Tore Strandskog. Han er næringsdirektør i landsforeningen Norsk Teknologi, tidligere TELFO/Tekniske Entreprenørers Forening, og helt på det rene med at foreningens agenda er å fremme lønnsomhet og konkurransekraft for sine medlemmer som ofte representerer andre energiløsninger enn fjernvarme. Strandskog mener likevel at fakta er fakta. Mange fjernvarmekonsesjoner er gitt på ufullstendig grunnlag. Ifølge energiloven skal fjernvarme ikke være dyrere enn billigste alternativ, men fjernvarmen blir ofte ikke stilt opp mot andre samfunnsøkonomiske og klimamessig likeverdige energialternativer. Gransker konsesjoner. Derfor har Norsk Teknologi levert tung kritikk av NVE. Myndigheten har hittil med automatikk sagt ja til alle konsesjonssøknader om fjernvarme, bortsett fra de som har fått nei i den nye konkurransesituasjonen. Fjernvarmeprosjekter er blitt godkjent til tross for mangelfull samfunnsøkonomisk dokumentasjon, sier Strandskog. Det er enten snakk om dårlig håndtverk eller politisk overstyring, mener han. Norsk Teknologi har følgelig bedt om å få kopi av alle konsesjonssøknader, som gjennomgås og returneres med høringssvar både til NVE og kommunene. I en kommentar til en konsesjonssøknad fra Bio Varme Akershus, datterselskap til Akershus Energi, skriver Tore Strandskog til Asker kommune at saksfremlegget etter vår vurdering er beheftet med vesentlige mangler og er uegnet som politisk beslutningsgrunnlag. Konsesjonssøknadene mangler ofte den informasjon som trengs for å kunne vurdere om prosjektene er lønnsomme. Ikke alle kostnader tas med, for eksempel merkostnader som tilfaller byggeier, sier han. Og det mangler gjerne dokumentasjon om det spesifikke effekt- og energibehovet. Det påståtte behovet for oppvarming ligger ofte langt over kravene i plan- og bygningslovens tekniske forskrift. Graver gull. Utilstrekkelig konsesjonsbehandling kombinert med kommunal tilknytningsplikt har ifølge Norsk Teknologi bydd fjernvarmebransjen på et gullmarked. Det skal i sin tur ha bidratt til å skape den opphaussete konkurransesituasjonen som også NVE kaller et Klondyke. NVE henviser til at fjernvarmen er politisk ønskelig, men ifølge Tore Strandskog skyter politikerne seg selv i foten. Fjernvarmen blokkerer andre energiløsninger, ironisk nok i en tid som er ekstremt foranderlig for energisektoren, sier han. At kommunene følger opp konsesjonene med vedtak om tilknytningsplikt fordi den tunge infrastrukturen krever et solid kundeunderlag, har Strandskog ingen forståelse for. Ikke heller at plikten blir en forsikring mot at mange byggforetak skygger unna fjernvarme for å komme seg raskt bort fra energiansvaret. Norsk Teknologi mener at det isteden er et problem at mange fjernvarmeselskap eies av det lokale energi- eller nettselskapet, som igjen er eid av kommunen. Dette danner et system med tette koblinger mellom marked og politikk. Fastlåst fremtid. Her er det bukken som passer havresekken. Det blir kort vei mellom de som beslutter om tilknytningsplikt, og de som sitter i energiselskapets styre, sier Tore Strandskog. Ifølge ham har fjernvarme bransjens markeds oppdeling sine røtter i etterkrigstidens gamle forvaltningskultur da deler av energi- og elektro bransjen ble oppmuntret til samarbeid for å bygge opp igjen landet med knappe ressurser. På tornerosemarkedet for fjernvarme har disse strukturene overlevd, fram til bransjen bråvåknet for få år siden. I dag eksisterer det ikke konkurransenøytrale betingelser for fjernvarme, noe som også påvirker prissettingen ut til sluttkunden. Monopolsituasjonen gir også ringvirkninger langt inn i andre bransjer, sier Tore Strandskog. Ifølge Norsk Teknologis prognoser kommer imidlertid markedet for fjernvarme til å krympe. Grunnen er at varmebehovet går ned på grunn av nye krav til energibruk, bedre isolering og økt energieffektivisering, men Strandskog blir ikke nødvendigvis gladere av den grunn. Problemet er at vi i mellomtiden låser fast varmemarkedet. Det vil ta svært lang tid før andre teknologiske løsninger kan slippe til når fjernvarmerørene først er gravd ned, sier Tore Strandskog. 40 energi 14. AUGUST

9 Ledende på fjernvarmeløsninger Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex - Vi har den optimale løsning! Uansett hvilke lokale forhold som gjelder har vi en helhetsløsning som lever opp til dine forventninger og ditt krav om leveringssikkerhet og lave driftskostnader. I LOGSTORs produktprogram inngår tre komplette muffesystemer; sveisesystemet, krympesystemet og det mekaniske stålfittingssystemet. LOGSTOR rørsystem kan etableres nesten uten bruk av preisolerte fittings. Bend kan utføres som krympe- og mekanisk løsning opp til Ø315 mm. Avgreninger kan utføres som sveise- og krympeløsning opp til Ø315 mm (hovedrør) eller som mekanisk løsning helt opp til Ø780 mm. Dette gir større fleksibilitet i hele prosjektet. Men et fjernvarmerørsystem er ikke sterkere enn det svakeste ledd. Derfor gjelder LOGSTORs høye kvalitetskrav hver eneste komponent i systemet. I vårt brede program av muffeløsninger finner du alltid en sikker løsning til ditt prosjekt - uansett om du benytter sveisemuffer, krympemuffer eller stålmuffer. Renovering og vedlikehold av muffer kan raskt ødelegge driftsøkonomien i et fjernvarmenett. Direkte kostnader alene for utskifting av en muffe koster raskt kroner. Det er derfor viktig at du velger riktig. LOGSTOR - ditt sikre valg SGP - din trygge partner [ Vi dokumenterer forskjellen ] Tlf

10 Fjernvarme SATSER: Vi viser med dette vilje og gjennomføringsevne til å gjøre noe konkret med vår tids store energi- og miljøutfordringer, sier konserndirektør Per Kristian Olsen i Hafslund. Foto: hafslund fredrikstad: Totalt har fjernvarmeanlegget i Østfold kostet 550 millioner kroner, og den årlige energiproduksjonen er på 140 GWh. STØTTET AV ENOVA: Hafslunds nye energigjenvinningsanlegg Bio-El Fredrikstad ble åpnet av administrerende direktør Fritjof Unander i Enova,som har bidratt med støtte. Fra problem til ressurs Dette er en stor dag for kommunen. Avfall, som tidligere har vært et problem, er nå en ressurs som råvare. Det sa varaordfører Ingrid Willoch under den offisielle åp ningen av Bio-El Fredrikstad i juni. av sissel graver Energigjenvinningsanlegget, som eies av Hafs lund, utnytter avfallsbasert brensel og står for en svært miljøvennlig og fleksibel energiproduksjon. Avfallet skal blant annet ta imot avfall som skal flyttes fra deponi etter at deponiforbudet trer i kraft neste sommer. Den årlige produksjonen vil være på 140 GWh, nok til å varme rundt eneboliger. Anlegget er teknisk avansert og produserer både fjernvarme, industridamp og elektrisk kraft. Trang fødsel. Mer enn 12 år etter at planene til Bio-El ble presentert, er det nå klart for døgnkontinuerlig drift av det nybygde anlegget. Først da Hafslund kom inn på eiersiden i februar 2006, ble det fart i sakene. Fra byggetillatelsen ble gitt i oktober 2006, gikk det bare måneder før det nye anlegget stod klart. Den nye forbrenningsovnen skal gjøre kort prosess med fra til tonn sortert industriavfall hvert år. FREVAR har operasjonelt ansvar og har ansatt seks personer for å håndtere anlegget. Godt samarbeid. Det privat-offentlige samarbeidet som ligger til grunn for dette prosjektet gjennom Hafslunds samarbeid med Fredrikstad Fjernvarme AS og FREVAR, gjør det ekstra verdifullt og framtidsrettet, understreket konserndirektør Per Kristian Olsen i Hafslund. FREVAR som en profesjonell driftsorganisasjon med lang erfaring, vil ivareta driften av anlegget, mens Fredrikstad Fjernvarme som en profesjonell utbygger av fjernvarme er en viktig samarbeidspartner og kunde. Olsen sier at Hafslund er trygg på at etableringen vil gi innbyggerne i Fredrikstad viktige fordeler gjennom blant annet arbeidsplasser, betydelig kjøp av tjenester fra lokalsamfunnet og viktige rammevilkår for prosessindustrien på Øra, slik at den kan fortsette å utvikle seg positivt både økonomisk og miljømessig. Fjernvarmen fra anlegget vil dessuten gi innbyggerne stabil, miljøvennlig og konkurransedyktig varme og bedret luftkvalitet. I første rekke vil energien bli levert i form av fjernvarme til byens befolkning. Mer enn en tredel vil gå til fjernvarme allerede i år. I 2050 antas fjernvarmebehovet å være mer enn doblet. Det som blir til overs blir damp til industrien eller til egenproduksjon av strøm. I tillegg til Hafslunds investeringer på 550 millioner kroner, har Fredrikstad Fjernvarme investert betydelige beløp i anlegg knyttet til fjernvarmedelen. En milepæl. For Fredrikstad Fjernvarme er dette virkelig en milepæl, sa adm. direktør Per Bolstad i sin tale under åpningsseremonien. Vi har i seks år bygget ut fjernvarmenett i byen, og ved å kunne knytte oss til Bio-El Fjernvarme kan vi nå levere fornybar energi til alle våre kunder. 42 energi 14. AUGUST

11

12 Fjernvarme Varmesentral åpnet i Arendal Foto: AGDER ENERGI god kapasitet: Den nye fjernvarmesentralen i Arendal vil levere 15 GWh varme når pelletskjeler er innstallert. Kapasiteten kan økes dersom flere ønsker å knytte seg til anlegget. smilte: Ordfører Torill Rolstad Larsen og konsernsjef Tom Nysted hadde grunn til å smile. - Dette er en gledens dag. Fjernvarmeanlegget tydeliggjør Agder Energis ønske om å bidra til å løse klimautfordringene vi står overfor. Denne utbyggingen av fjernvarme i Arendal reduserer CO 2 -utslippene tilsvarende utslipp fra biler. Det sa konsernsjef Tom Nysted da fjernvarmesentralen i Arendal ble åpnet i mai. av sissel graver Agder Energi Varme har investert 56 millioner kroner i fjernvarmenettet i Arendal. Det inkluderer varmesentralen og tre kilometer fjern varmerør i bakken mellom sentrum og syke huset. I tillegg er det lagt ned 7,5 kilometer gassrør som leder metangass fra søppeldeponiet i Heftingsdalen til varmesentralen. Metangass er en uønsket bieffekt av at søppel nedbrytes i et avfallsanlegg. Gassen er 21 ganger mer miljøskadelig enn CO 2, og renovasjonsselskapene er derfor pålagt å fange og brenne gassen. De fleste steder går energien i gassen til spille, men i Arendal vil gassen gi varme. Varmesentralen vil levere 15 GWh når pellets kjeler er installert, sier konstituert leder for Agder Energi Varme. Han forteller at kapasiteten kan økes dersom flere ønsker å knytte seg til an legget. Ordfører Torill Rolstad Larsen i Arendal mener fjernvarmeanlegget er viktig for byen. Arendal har satt seg som mål å bli Norges første klimanøytrale by. Det er store ord, men vi gjør mer enn å snakke. Fjernvarme er ett tiltak som reduserer CO 2 -utslippene våre, et annet er å utnevne Svein Tveitdal til landets første kommunale miljøambassadør. Tveitdal vil være en viktig pådriver for at Arendal skal oppfylle sine miljøambisjoner, sa Rolstad Larsen. Solid støtte til infrastruktur. Agder Energi Varme har fått 34 millioner kroner fra Enova til å bygge ut fjernvarmenett i Kristiansand. Dette er den største tildelingen vi har fått noensinne fra Enova. Støtten skal gå til det seks kilometer lange fjernvarmenettet vi bygger fra søppelforbrenningssentralen på Langemyr nord for byen til sentrum. Det betyr også at vi kan gå i gang med å videreutvikle fjernvarmenettet i sentrum, sier Rolf Julin, konstituert daglig leder i Agder Energi Varme. Ifølge Julin vil infrastrukturen for det aktuelle området som støtten er gitt til, totalt koste 250 millioner kroner. I dag leverer Agder Energi Varme rundt 75 GWh fjernvarme til byen. Når forbrenningsanlegget på Langemyr står klart i 2010, vil det være mulig å levere 120 GWh fjernvarme, og på lengre sikt vil anlegget kunne levere opp mot 200 GWh. Forbrenningsanlegget vil ta imot avfall fra begge Agder-fylkene og vil dermed på sikt sørge for at avfallet ikke må sendes til Sverige for å brennes. Fra 1. juli 2009 blir det forbudt å legge nedbrytbart avfall på deponi. 44 energi 14. AUGUST

13 Niprox er et unikt vannrensesystem fordi det Niprox montert i varmeog kjøleanlegg hos Entra Eiendom. gjennomføres uten noen form for tilsetting av kjemikalier, eller offeranode som legger igjen slam i anlegget. Hvorfor bruke Niprox? miljøvennlig Niprox montert i fødevann-/ steamanlegg hos Bergen interkommunale renholdsverk (BiR) sitt forbrenningsanlegg i Rådalen. verdien slik at vannet ikke blir korrosivt partikler ned under tusenedels millimeter) og gjør vannet klart oksygen til ikke målbar verdi til korrosjon Dokumentert økonomisk gevinst: Niprox montert i fjernvarmeanlegg hos Fjordvarme AS i Nordfjordeid. energikostnadene med levetiden på anlegget Niprox montert i varme- og kjøleanlegg hos BKK i Rådalen. Tlf Fax: Postboks 464, 6903 Florø Niprox montert i fødevann-/ steamanlegg hos Parat Halvorsen. FPSO skip. Sigv. Bergersen Rederi. Med Niprox sparer du vedlikeholds- og fyringsutgifter, fordi vi ligger i forkant, og forhindrer potensielle problemer. A til Å Reklamebyrå -

14 Fjernvarme Fjernvarme bedre enn passivhus Superisolerte passivhus tilhører eliteserien i energieffektivisering. En svensk undersøkelse viser at fjernvarme bruker mindre energi. Kombinasjonen er best. av morten valestrand Ved å sammenligne energiforbruket i et fjernvarmehus med forbruket i et passivhus som kompletterer varmebehovet med elektrisk produsert varme, pirker energiforskeren Anna Joelsson i myten om det ekstremt energieffektive huskonseptet. Passivhus er meget velisolerte hus som trenger minimalt med tilført varme utenfra. Resultatet er tankevekkende. Det blir ingen knockout, men fjernvarmen vinner på poeng fordi varmen i passivhuset blant annet gjenbrukes ved hjelp av et aggregat som går på strøm. Det hjelper ikke at passivhuset tar vare på og lagrer solvarme i tillegg til sin ekstreme isolering. Det bruker likevel mer energi enn fjernvarme huset. Anna Joelsson forsker innen økoteknikk og miljøvitenskap ved universitetet i Østersund og har sammenlignet Sveriges første passivhus fra 2001 i Lindås utenfor Gøteborg med et tilsvarende hus med fjernvarme. I avhandlingen Primary Energy Efficiency and CO 2 Mitigation in Residential Buildings analyserer hun både energieffektivisering i de to boligene, konvertering fra direktevirkende el til andre varmesystemer, samt forskjellig brensel og produksjonsteknikker for el og varme. Mindre primærenergi. Og det gjelder å holde parametrene rett i munnen. Fjernvarmen som ble sammenlignet med passivkonseptet, kom fra et effektivt biobrenselbasert system, levert til en enebolig bygget på syttitallet. Den ga da lavere bruk av primærenergi (energiråvaren oppstrøms) enn et nyere hus med passivhusstandard og elkomplettering. Fjernvarmen kan også gi lavere CO 2 -utslipp enn et passivhus hvis passivhuset varmes opp med fossilbasert direktevirkende el. Dette klima argumentet er kanskje mest rettet mot varmedebatten i EU og forekommer ikke like tykkhudet i et vannkraftland. Likevel viser resultatene at valget av varmesystem har større effekt på primærenergibruket enn tiltak rettet mot tilførselssystemene for el og varme og bygningens klimaskall, ifølge Anna Joelsson. Lavere enn lavest. Et passivhus har i utgangspunktet et meget lavt energibehov sammenlignet med vanlige hus. Det statlige tekniske forskningsinstituttet SP har tidligere vist at passivhusene utenfor Gøteborg klarer seg med under halvparten av vanlig innkjøpt energimengde. Passivhus har fått stor utbredelse i EU. Også i Norge er interessen for passivhus økende, og flere større byggeprosjekter planlegger passivhus. Det totale energibehovet til en moderne bolig bygget etter passivhusstandard kan bli så lavt som 25 prosent av behovet til en vanlig bolig, ifølge Enova. Enova er en del av EU-prosjektet Promotion of European Passive Houses (PEP). De viktigste kriteriene er at oppvarmingsbehov ikke skal overstige 15 kwh per kvadratmeter og år, samt passiv utnyttelse av solvarme, kompakt og superisolert bygningskropp og en energilekkasje som skal ligge under 0,6 oms/t i luftgjennomstrømming, altså sju ganger bedre enn norske forskriftskrav. Ifølge Enova må en betydelig andel av varmebehovet til tappevann og romoppvarming dekkes av kompakte varmepumpeenheter som tar varme fra avtrekksluften eller termiske solfangere. Det resterende energibehovet (elektrisitet og termikk) kan dekkes av lokalt produsert fornybar energi som solceller, vindmøller, biobrenselkjel eller lignende som ifølge Anna Joelsson like godt kan være fjernvarme. Systemet viktigst. Anna Joelssons norske kollega Marit Thyholt fra NTNU har tidligere kommet frem til at miljøgevinsten av fjernvarme fremfor elektrisitet er diskutabel. Det TANKEVEKKENDE: Svensk energiforskning viser at fjernvarme kan gi huseiere bedre energi økonomi enn superisolerte passivhus. viser seg at flertallet husbyggere ikke vil bygge lavenergihus dersom kommunen krever fjernvarme (tilknytningsplikt). Utbyggerne ønsker heller å benytte rimelige elektriske varmeanlegg for å dekke det relativt lave romoppvarmingsbehovet i moderne hus. Blir de tvunget til fjernvarme, gir de imidlertid blaffen i energieffektiviseringstiltakene for å spare kostnader, viste Thyholt. Passivhus er ikke engang å tenke på. Anna Joelssons konklusjon er derimot at oppvarmingssystemet er viktigere enn hvordan man bygger huset, og hvor mye energi man faktisk forbruker. Uansett hvor lavt energibehov et hus har, så må energi tilføres utenfra. Hvordan dette skjer, har stor betydning for det totale energiforbruket og klimautslippet, sier hun. Du får lavere energiforbruk i et kraftvarmebasert fjernvarmehus enn hvis du bygger et nytt energiøkonomisk hus som må komplettere oppvarmingen av vann og romluft ved hjelp av elektrisitet. Det er altså ikke passivhuskonseptet det er feil med, påpeker hun. Poenget er at man skal være bevisst at fjernvarme også her er mer energiøkonomisk enn elektrisitet som kompletterende varmeløsning, selv om de første investeringene blir større. Foto: Morten Valestrand 46 energi 14. AUGUST

15 Z Z Z Med Isoplus går dine prosjekter ikke i stå... Vi gir deg den beste service og sparring, så ditt fjernvarmeprosjekt kan forløpe planmessig. Støter du på vanskeligheter kan du alltid få tak i oss og vi finner en løsning du kan være trygg ved. Vårt mål er å yte litt mer enn du forventer. Kontakt oss hvis du har behov for en samarbeidspartner med stor erfaring, fleksible løsninger og et team av engasjerte medarbeidere.

16 Fjernvarme Krangler om 30 TWh Fjernvarme skaper bølger. Det siste året har politikere, teknologer og energibransjen kastet seg etter gullkornene i varmemarkedet. Klondyke oppførsel, ifølge NVE. av morten valestrand Stortinget har erklært fjernvarme som et politisk målområde. Statsstøtten øker, og konkurrerende søknader strømmer inn. Til og med juni hadde NVE avklart 31 fjernvarmekonsesjoner, sammenlignet med 35 for hele Ifølge Olje- og energidepartementet består det norske varmemarkedet av 30 TWh energi. Samtidig øker kritikken mot fjernvarmen. Dette er gammel teknologi som ikke fortjener særbehandling. Det er på høy tid at Enova prioriterer pengene annerledes, mener Jostein Skree, administrerende direktør i installasjonsbransjeforeningen Norsk Teknologi. BI-professor Dag Morten Dalen er enig: Pengene brukes bedre på ny teknologi. Fjernvarme er ikke lønnsomt i dagens marked, uttalte han tidligere i år til Teknisk Ukeblad. Sammen med professorkollegaene Espen R. Moen og Christian Riis dukket Dalen opp med en utredning om fjernvarme, bestilt av Olje- og energidepartementet (OED), men med helt feil konklusjoner ifølge oppdrags giveren. Utrederne ville senke brukernes maksimalpris og fjerne investeringsstøtten, da fjernvarme ikke nødvendigvis er samfunns økonomisk lønnsomt. Fjernvarmen er ineffektiv som energi politikk og lite treffsikkert som miljøpolitikk, mente professorene og ville bytte ut subvensjonene med prisregulering, gjerne ved å øke el- og CO 2 -avgiftene. Bransjen på skansen. Norsk Fjernvarme gikk umiddelbart til motangrep. Daglig leder Heidi Juhler mente at rapporten var full av feil. De svarte ikke på oppgaven, å vurdere energiloven, men drøftet om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med parallelle infrastrukturer, sa hun og pekte på at også verktøyet var uskarpt: Professorene bruker gamle samfunnsøkonomiske modeller som ble laget for elforsyning på syttitallet. Fremtidige kostnader i elnettet er ikke tatt med. De politiske vedtakene om utbygging av fjernvarme er des s- uten nært knyttet til spørsmålet om avfallshåndtering, påpekte Norsk Fjernvarme. Argumenter om dyr infrastruktur må i tillegg veies opp mot kravet om enorme investeringer i strømnettet. Også hos OED ble fjernvarmeutredningen mottatt med armene i kors. Statssekretær Guri Størvold skrev raskt en artikkel på departementets nettsted hvor hun tilbakeviste rapportens konklusjoner. Ifølge henne er elektrisitet, sammen med olje, fortidens oppvarming. Forskjellig fremtid. Norsk Tekno logi pekte i motsatt retning. Ifølge Jostein Skree tilsier alle fakta at fremtiden er elektrisk. I en debattartikkel i Aftenposten skrev han at dagens klimapolitiske debatt har gjort elvarmen til en hovedfiende, selv om den er en av de mest kostnadseffektive og miljøvennlige energibærere vi har. Regjeringens fjernvarmekurs ligger imidlertid fast, proklamerte departementet. Man henviste også til regjeringens miljøfyrtårn Lier kommune, der fjernvarmen har fått en sentral politisk plassering. Tidligere i år gikk konsesjonen til Biovarme AS i konkurranse med Energiselskapet Buskerud og Lier Fjernvarme, eid av kommunale Lier Everk. Ivrig som en terrier klaget Norsk Teknologi på NVEs behandling, noe som til slutt resulterte i at man ble kastet på dør eller nektet innsyn i data som er nødvendige for å kunne gjennomføre en grundig vurdering, ifølge foreningens næringsdirektør Tore Strandskog. Han klaget følgelig også på dette, med kopi til OED. I juni fant Lier kommune det like godt å invitere alle berørte til et møte, der antagonistene Norsk Fjernvarme og ditto Teknologi fikk gitt sine råd til de styrende. Framtiden i Lier blir imidlertid ikke like elektrisk som Norsk Teknologi håpet på. Kjemper på. Ifølge seksjons leder 48 energi 14. AUGUST

17 For å nå de rette kandidatene velg den annonsekanalen som leses av flest fagpersoner i Norge - fagbladet Energi Foto: JOHN ØKLAND Arne Olsen ved NVEs avdeling for energikonsesjon har klondykestemningen også forandret situasjonen for NVE. Halvparten av alle ubehandlete fjernvarmesøknader befinner seg i en konkurransesituasjon. Fjernvarmen er i dag langt mer arbeidskrevende. Noen saker tar lenger tid enn andre fordi de er omstridt, sier han. De siste som fikk ja før sommeren, var Vestby Fjernvarmeselskap (som konkurrerte ut Agder Energi), Eidsiva i Lillehammer, Elverum Fjernvarme, Sandnes sjøen Fjernvarmeanleggs utvidelse, en ny konsesjon for Østfold Energi på Mysen og Skagerak Varmes gjenbrukskonsesjon i Tønsberg. Situasjonen er ny for oss og gir økt arbeidsmengde. For eksempel har våre interne møter økt fra OPPVASK: Det er for tiden trangt rundt den vannbaserte fjernvarmen. Beskyldningene hagler mellom bransjene. to eller tre per år til mer enn 25 møter hittil i år, sier Arne Olsen til Energi. Det vil si at NVE trenger økte ressurser for å klare arbeids mengden? Nei, dette er ikke noe problem. Vi regner med å kunne avklare rundt 50 konsesjonssøknader i år, og det kan vi ikke klage på. Kan kvaliteten på konsesjonsbehandlingene bli lidende på grunn av arbeidsmengden? Nei, det kan jeg ikke se, sier Arne Olsen. Rekruttering gjennom energi gir resultater I dagens pressede arbeidsmarked er din neste rekruttering innen kraft og energi en person som sannsynligvis allerede er i arbeid.

18 Fjernvarme Stor investeringsvilje Første halvår i år har energibransjen forpliktet seg til å bygge fjernvarme for over én milliarder kroner. Det har utløst Enova-støtte på 235 millioner kroner. av john økland I løpet av første halvår 2008 har Enova gitt tilsagn om 235 millioner kroner i støtte og kompensasjon for utbygging av fjernvarme, mens bransjen har forpliktet seg til å investere totalt 1,1 milliarder kroner. Dette tilsvarer leveranse av varme til mer enn husholdninger. 514 GWh. Det bygges stadig mer fjernvarme og for å få prosjektene til å bli økonomisk interessante er støtten fra Enova noe alle søker på. Derfor er Enovas støtte-tall en meget god pekepinn på hvor mye det satses på fjernvarme landet rundt. Vi har så langt i år gitt støtte til 514 GWh Bioenergi Flis Ullensaker Forsvarsbygg, Sessvollmoen Flisfyrt energisentral med fjernvarmenett Sessvollmoen NFV Varmepumpe Sjøvann Ulstein Nor Teknikk AS Lisjetussa 3 NFV Spillvarme Spillvarme Vefsn Mosjøen Fjernvarme AS Mosjøen Fjernvarme LE Bioenergi Flis Vegårshei Vegårshei Trevare AS Flisfyringsanlegg ved Vegårshei Trevare AS LE Deponigass/Biogass Deponigass Vennesla Renovasjonsselskapet for Kristiansandsregionen Installasjon av deponigassmotor for strømproduksjon og intern leveranse av varmt vann LE Kombinert varme- og kraftverk Biogass Verdal Ecopro AS Ecopro AS - Bygging av CHP-anlegg i Verdal NFV Bioenergi Flis Verdal InnTre Energi AS Varmesentral og fjernvarme på Industriområdet i Verdal NFV Bioenergi Pellets Vestby Vestby kommune 1. byggetrinn fjernvarme - Vestby kommune, Nye Vestby barneskole m.fl. NFV Bioenergi Flis Vestre Toten Lena Fjernvarme AS Fjernvarmeanlegg Lena NFV Bioenergi Flis Vestre Toten Oplandske Bioenergi AS Biobrenselanlegg Raufoss syd NFV Varmepumpe Grunnvann Voss Voss Energi AS Grunnvannsbassert fjernvarme på Voss NFV Varmepumpe Sjøvann Vågan Follo Fjernvarme AS Energisentral Svolvær sentrum LE Bioenergi Flis Våler Kjærnsrød Gartneri AS Kjærnsrød Gartneri AS - Fliskjel Bioenergi Briketter Våler Solør Bioenergi Holding AS Haslemoen - Biobrenselbasert fjernvarmeanlegg NFV Varmepumpe Sjøvann Ørland Fosenkraft AS Varmepumpebasert fjernvarme i Brekstad LE Bioenergi Halm Østre Toten Bioforsk Halmfyringsanlegg ved Bioforsk Øst Apelsvoll LE Bioenergi Pellets Øvre Eiker Fredfoss Kraft AS Konvertering til bioenergi for Fredfoss i Vestfossen NFV Bioenergi Flis Øvre Eiker Øvre Eiker Fjernvarme AS Hokksund Fjernvarme UFV Varmepumpe Sjøvann Øygarden BKK Varme AS Nærvarmenett Rogn, Øygarden kommune NFV Bioenergi Pellets Ål Ål kommune Bioenergi og nærvarme. skoleområdet Ål sentrum vest UFV Avfall Avfall Ålesund Tafjord Kraftvarme AS Byledning Ålesund - Spjelkavik avfallsbasert Bioenergi Flis Åmot Forsvarsbygg, Rena Leir Biobrenselanlegg til grunnlast i Rena leir 6 MW-anlegg NFV Bioenergi Flis Ås Universitetet for miljø- og Ås BioEl AS biovitenskap LE Bioenergi Briketter Åsnes Sandermoen AS Investering i bioenergianlegg LE Lokal energisentral NFV Ny fjernvarme UFV Utvidelse fjernvarme (infrastruktur) 50 energi 14. AUGUST

19 første halvår 2008 Foto: INN fjernvarme i Norge, og vi ser en betydelig interesse for videre utbygginger i dette markedet. Vi har allerede mottatt flere søknader om støtte til nyetablering og en ny anbudsrunde for fjernvarmenett vil bli utlyst til høsten, sier adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova SF. vi ser en betydelig interesse for videre utbygginger i dette markedet Iindustri og kontor. Av de større byene får både Oslo, Kristiansand, Bergen og Trondheim utvidet sitt fjernvarmenett, og det gis også tilsagn til utbygging i Hammerfest, Ålesund, Klæbu, Nes, Tynset, Lierbyen, Drammen og Ås. Vi ser først og fremst utbygging av fjernvarme i utviklingsområder for industri og kontorbygg, men også i boligutviklingsområder der det bygges nytt, etterspørres det i stadig større grad fjernvarme, sier Nakstad. Energi trykker i dag listen over prosjekter som støttes av Enova. Listen viser klart størst aktivitet i østlandsområdet, men den viser også fjernvarmeanlegg under utvikling i hele Norge fra Varanger i nord til Kristiansand i sør. Over 119 millioner til infrastruktur Av de totalt 235 millionene utgjør støtte til infrastruktur 119,3 millioner kroner. Dette er fordelt på tolv aktører som meldte sin interesse i mars. av john økland Vi er godt fornøyd med søknadstilfanget. Dette var første søknadsrunde i år og vi vil også utlyse en søknadsrunde i august. Vi forventer tilbud i samme størrelsesorden i runde 2 og vi forventer å ferdigstille 2. runde i løpet av januar 2009, opplyser seniorrådgiver Trude Tokle i Enova til Energi. Gode søknader. Målet med programmet for infrastruktur er at det skal fremme utbygging av kapasitet for økt levering av fjernvarme til sluttbrukere. Dette innebærer at programmet skal kompensere for manglende lønnsomhet, det vil si utløse infrastrukturprosjekter som ikke er lønnsomme i utgangspunktet. Programmet skal også bidra til å kompensere for usikker utvikling i varmeetterspørselen. Enova er godt fornøyd med de tolv som har fått denne støtten og ser frem til ny søknadsbehandling utover høsten. Dersom vi mottar like mange søknader i august som i mars, ligger vi godt an i forhold til 2007 der vi tildelte støtte til i alt 21 prosjekt. Søkermassen i runde 1 bestod av både store og små aktører og er geografisk godt spredt over hele Norge. Prosjektene er godt utredet, og tilbyderne er solide fjernvarmeog energiaktører. De fleste prosjektene omhandler utvidelse av fjernvarmeanlegg som er i drift, hvor utbyggingen vil dekke nye områder og nye bydeler, forteller Trude Tokle i Enova. Følgende har fått infrastrukturstøtte på til sammen 119,3 millioner kroner, og med en samlet leveringskapasitet på 280 GWh/år: Trondheim Fjernvarme Viken Fjernvarme BKK Varme Hammerfest Energi Holmen biovarme Drammen Fjernvarme Trondheim Fjernvarme Tafjord Kraftvarme BioVarme Akershus Agder Energi Varme AS Trondheim: Brattøra Nye områder i Oslo Bergen: Kronstad sør Hammerfest Nye områder Tynset Drammen: Stilboltsgate Marinlyst Nye områder Trondheim og Klæbu Nye områder Ålesund Årnes Kristiandsand sentrum, området Langemyr - sentrum 120 millioner: Tolv aktører landet rundt har fått til sammen 119,3 millioner kroner i støtte til infrastruktur. Foto: Pressefoto Stor vilje: Administrerende direktør i Enova SF, Nils Kristian Nakstad kan glede seg over stor vilje til å bygge fjernvarme landet over AUGUST energi 51

20 Fjernvarme Skagerak fikk konsesjon i Tønsberg NVE lar Skagerak Varme beholde sin utgåtte fjernvarmekonsesjon i Tønsberg. Det beviser dessverre at fjernvarmen lider under diffuse betingelser, mener Karsten Aubert i konkurrerende Daimyo. av morten valestrand Kampen om fjernvarmen i Tønsberg er avgjort. Skagerak Varme AS får beholde den konsesjonen de arvet etter Vestfold Kraft, selv om den forlengst er utgått på dato. Samtidig avslår NVE konsesjonssøknadene til de konkur rerende selskapene Daimyo Rindi Energi AS og Bio Varme AS. I sin begrunnelse mener NVE at en konsesjon godt kan være gyldig selv om vilkårene og tidsfristen ikke overholdes. NVE har ikke funnet tungtveiende grunner for å trekke konsesjonen tilbake, skriver NVEs saksbehandler. NVE har gjort en rettslig vurdering av konsesjonen til Vestfold Kraft AS, og mener at det ikke er noen automatikk i at konsesjonen bortfaller dersom vilkåret om idriftsettelse ikke overholdes. Det er nettopp dette som er problemet, mener Karsten Aubert, administrerende direktør i Daimyo Rindi Energi: NVE gir fjernvarmebransjen helt andre betingelser enn det som gjelder for andre konsesjonsområder, der konsesjoner selvsagt bortfaller når de ikke blir iverksatt. Rettslig vurdering. Den konsesjon som NVE nå har blåst liv i, er en gammel fjernvarmekonsesjon fra 2001, opprinnelig gitt til Vestfold Kraft. NVEs vilkår var at anlegget skulle fullføres før utgangen av mars Via diverse fusjoner og selskapsdannelser havnet konsesjonen hos Skagerak Varme, der den ble liggende. Det ble ikke liv i prosessen før konkurrerende konsesjonssøknader dukket opp hos NVE. En ny og tilspisset konkurransesituasjon oppstod, og NVEs håndtering trakk ut på tiden. Når NVE nå har bestemt seg, baserer man sitt vedtak på en rettslig vurdering av konsesjonen fra 2001, og hovedsaklig ikke på en vurdering av Daimyos eller Bio Varmes konsesjonssøknader. Hvis det er kun gyldigheten til Skageraks gamle konsesjon som er NVEs begrunnelse, så burde den kommet tidligere, sier Karsten Aubert. Likevel er vårt selskap avkrevd store mengder tilleggsinformasjon som vi har brukt en hel del penger på å hene frem, men som tydeligvis ikke har betydd noe for NVEs begrunnelse. Fjernvarmens ukultur. Karsten Aubert mener at situasjonen i Tønsberg har kunnet oppstå fordi konsesjonsprosessene for fjernvarme under mange år tilhørte en fremvoksende ukultur av dårlig reguleringshåndtverk og underforståtte avtaler mellom de tradisjonelle fjernvarmeselskapene. NVE har delt ut fjernvarmekonsesjoner uten å fortelle hva som skjer hvis konsesjonen ikke oppfylles. Dette er langt fra vanlig praksis når det gjelder konsesjoner innen andre områder, som har veldig detaljerte tidsfrister og krav, sier han. I begrunnelsen for Skagerak Varmes konsesjon fremgår det at NVE i dag er problemet på sporet. I fjernvarmesaker spesielt har NVE det siste året endret praksis og fastsetter nå forpliktende vilkår om fremdrift og som i tillegg gir NVE mulighet, etter 3 år, til å vurdere områdeavgrensningen på nytt om fremdriften ikke er i samsvar med fastsatte vilkår, skriver NVE. I den oppdaterte konsesjonen til Skagerak Varme har NVE derfor satt nye tidsrammer og vilkår, blant annet når det gjelder fjernvarmeledningen. Skagerak Varme skal nå forhandle frem en avtale med prosessanlegget til Esso på Slagentangen om levering av spillvarme. Daimyos dialog. I kulissene finnes imidlertid fremdeles Daimyo Rindi Energi, nå via datterselskapet Slagen Energigjenvinning, som planlegger et avfallsforbrenningsanlegg ikke langt fra Esso. Tønsberg bystyre passer på å kreve en fjernvarmeledning også fra Daimyos avfallsforbrenning, som en leveranse-backup. Karsten Aubert ser derfor ingen grunn til å påklage NVEs vedtak for å fortsette kampen om fjernvarmekonsesjonen. Nå gjelder det å se fremover. Selv om avgjørelsen ikke gikk i vår favør, så er det bedre med en avgjørelse enn at det fremdeles skulle råde usikkerhet rundt utbyggingen, sier han. Vi mener det er på tide at fjernvarmenettet i Tønsberg blir bygget, og avfallsforbrenningsanlegget er en del av helhetskonseptet. Vi har en god dialog med Skagerak Varme rundt dette, og har ingenting å tjene på å trekke prosessen ut. Daimyo Rindi Energi har nemlig nok å stå i. Selskapet har lagt inn varsel om konsesjonssøknad for mange tettsteder, i praksis en notering hos NVE om at man vil ha informasjon hvis også 52 energi 14. AUGUST

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Utdrag av referanseliste

Utdrag av referanseliste Fjernvarmeanlegg Ved ønske om å kontakte noen av referansene våre så ta kontakt med markedssjef Audun Haga i Enwa PMI AS for å få korrekt og relevant kontakt. 2013 Drammen Fjernvarme Fjernvarmeutbygging

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren Kommentarer fra Norsk Fjernvarme på OED s høringsmøte 27.11.2007 til konsulentrapporter fra Cream, Sefas og Econ Pöyry Evaluering av energiloven

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Enova SF. Stjørdal 24. september 2008. Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.

Enova SF. Stjørdal 24. september 2008. Enovas støtteordninger. Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1. Avfall Norges Bioseminar Stjørdal 24. september 2008 Enovas støtteordninger Enova SF Eies av Olje- og energidepartementet Forvalter Energifondet ca 1.500 mill kr pr år Mål 12 TWh spart og produsert ny

Detaljer

Infrastrukturdagene 2011

Infrastrukturdagene 2011 Infrastrukturdagene 2011 9.-10. februar 2011 Gardermoen Fjernvarmeutbyggingen i Trondheim Overingeniør Åmund Utne Eksisterende og ny fjernvarmesatsing i Norge Trondheim og Klæbu Eksisterende fjernvarmeanlegg

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland Mange tiltak Så langt som mulig unngå at behov for energi oppstår Det behovet som gjenstår må dekkes av klimanøytrale energikilder Egenproduksjon av energi for å kompensere for bruk av materialer osv.

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim

Innhold. Trondheim Energi Fjernvarme AS Eier og forretningsmål. Status fjernvarme i Trondheim Bioenergi i nord muligheter og flaskehalser. - Trondheim Energi Fjernvarmes satsing på bioenergi i nord. Tromsø, 11. november 2008. Teknisk direktør Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim

Detaljer

Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi?

Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi? Utkoblbar kraft - hvilke alternative løsninger har vi? Bellonas energiforum 13. November 2008 Kari Asheim Norsk Bioenergiforening Formålet med ordningen 15-1. Om utkoblbart forbruk FOR 1999, nr 302: Forskrift

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl

FJERNVARME I STATKRAFT. Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl FJERNVARME I STATKRAFT Presentasjon Naturvernforbundet, 25. september 2011 Willy Berdahl HMS Ved brannalarm skal alle gå til møteplass, veiebu. Unntatt er nødvendig personell i kontrollrom. Påbudt verneutstyr

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Energikilder og energibærere i Bergen

Energikilder og energibærere i Bergen Energikilder og energibærere i Bergen Status for byggsektoren Klimagassutslipp fra byggsektoren utgjør omlag 10 prosent av de direkte klimagassutslippene i Bergen. Feil! Fant ikke referansekilden. i Klima-

Detaljer

Energiarbeidet mot VAsektoren

Energiarbeidet mot VAsektoren Energi i VA-sektoren - forbruk, sparing, produksjon, 15. september 2009 Energiarbeidet mot VAsektoren Hvordan er interaksjon ENOVA/VA-bransjen og hva kan bli bedre? Frode Olav Gjerstad Fakta om Enova SF

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30 MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 07.03.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene ligger

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer