Konsekvensutredning NATURRESSURSER. VESTLIA Reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Hol kommune Områderegulering

Transkript

1 Konsekvensutredning NATURRESSURSER VESTLIA Reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde Hol kommune Områderegulering

2 SAMMENDRAG Denne rapporten omhandler konsekvenser for ulike naturressurser ved områderegulering til formål reiselivs-, alpin- og aktivitetsområdet i Vestlia på Geilo, Hol kommune. Naturressurser som i særlig grad vil berøres av tiltaket er utmarksressurser og overflatevann. Dagens situasjon, innbefattet allerede vedtatte planer, utgjør 0-alternativet. Dette vil bety liten negativ konsekvens for naturressurser. Alternativ A medfører ingen videre utbygging av alpin anlegg, men tilrettelegger for inntil 500 enheter i form av varme og kalde senger. En slik løsning vil ha liten negativ konsekvenser for ressursgrunnlaget. Alternativene B og C medfører ytterligere utbygging av alpinanlegg på begge sider av dagens anlegg, samt henholdsvis inntil 700 enheter (B), eller inntil 900 enheter (C). Alternativ B og C antas å medføre konsekvenser i grenseland mellom middels negativ og liten negativ konsekvens. Rapporten er basert på tilgjengelige rapporter, kartdatabaser, befaringer i området og intervju med nøkkelinformanter. Forsideillustrasjon: Ortofoto: Detaljfoto fra Vestlia: Opus Bergen AS

3 INNHOLD Sammendrag... ii Innhold... iii 1. Innledning Datagrunnlag og Metode Data Kriterier verdisetting Kriterier omfang Konsekvensvurdering Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Bakgrunn Naturressurser begreper og vilkår Naturressurser formelle rammer Naturressurser og arealplanlegging Alternativbeskrivelse Alternativet Alternativ A Alternativ B Alternativ C Dagens situasjon Overordnede karakteristiske trekk Registreringskategorier Jordbruk Skogbruk Utmarksressurser Berggrunn Løsmasser Grunnvann Overflatevann (ferskvann) Samlet influensområde Konsekvensvurdering Verdi Verdi for jordbruk Verdi for skogbruk Verdi for utmarksressurser Verdi for berggrunn Verdi for løsmasser Verdi for grunnvann Verdi for overflatevann Samlet verdi for naturressurser Omfang Omfang alternativ Omfang alternativ A Omfang alternativ B Omfang alternativ C Konsekvens Konsekvens ved 0-alternativ Konsekvens ved alternativ A Konsekvens ved alternativ B Konsekvens ved alternativ C... 39

4 7. Avbøtende tiltak Samlet konsekvensvurdering Referanser... 42

5

6 1. INNLEDNING Denne konsekvensutredningen (KU) er gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av områderegulering for Vestlia reiselivsområde, ca. 1,5 km fra Geilo sentrum i Hol kommune, Buskerud. Tiltaksområdet er indikert med svart linje på Figur 1. Rapporten er utarbeidet av OPUS Bergen AS på bakgrunn av eksisterende kilder og tallmateriale, befaringer i området, intervju og offentlig tilgjengelige rapporter, kart og informasjon (se kilder til slutt for utdypning). Analysen tar for seg mulige konsekvenser for naturressurser ved utvikling av planområdet til reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde. Hovedalternativene går ut på å bygge ut turistanlegg, fritidsboliger og næringsbebyggelse med a) inntil 500 enheter, b) inntil 700 enheter, eller inntil 900 enheter. Mens KU vedrørende naturmiljø kartlegger eksisterende arter, leveområder og landskapsøkologi, vil denne KU av naturressurser fokusere på å kartlegge den faktiske menneskelige utnyttelsen, eller bruken, av naturressurser, med spesiell vekt på beite-, skog og utmarksressurser. KU en følger premissene i Statens Vegvesens håndbok 140 så langt dette er hensiktsmessig 1. Etter en nærmere redegjørelse for hva vi mener med naturressurser i plansammenheng, følger en beskrivelse av dagens situasjon i tiltaksområdet og evt. influensområder med henblikk på ulike kategorier av naturressurser. På bakgrunn av dette vurderes områdets verdi for naturressurser, og videre vurderes omfanget av endringer som tiltaket vil innebære. Verdi og omfang sammenstilles så, for å vurdere de aktuelle konsekvenser på en etterprøvbar måte, jf. metodikken utarbeidet av Statens vegvesen (2006). Figur 1: Lokalisering og avgrensing av planområdet 1 Statens Vegvesens håndbok 140 er utarbeidet spesielt med tanke på veiutbygging. Arealplanlegging med andre formål vil ikke alltid kunne følge disse retningslinjene. Likevel er det nyttig å bruke elementer fra håndboken for å etterstrebe størst mulig grad av sammenlignbarhet mellom ulike konsekvensutredninger. 1

7 2. DATAGRUNNLAG OG METODE 2.1. Data Nasjonale institusjoner som Statistisk Sentralbyrå (SSB), kartportalen Kilden ved Institutt for Skog og landskap, Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Miljøstatus, Direktoratet for naturforvaltning, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), vannportalen, m.fl. har offentlig tilgjengelig kart og statistikk, som er nyttig for å kartlegge naturressursforholdene knyttet til planområdet. Videre er det benyttet kilder som planer og rapporter fra Hol kommune, fylkesmannen i Buskerud, og lignende, samt nettsider for en rekke lokale aktører og organisasjoner. Dette er supplementert med telefonintervju med nøkkelinformanter og befaringer i området til ulike årstider Kriterier verdisetting Med verdi menes i denne sammenheng hvor verdifullt et område er i forhold til naturressurser. I kapittel 6.1 foretas det en verdivurdering av det konkrete planområdet og eventuelle influensområdet på bakgrunn av informasjonen som fremkommer i kapittel 5. Vi baserer oss på Vegvesenets tredelte glidende verdiskala, med henholdsvis liten, middels og stor verdi, (Statens vegvesen 2006) som vist i Figur 2. Figur 2: Skala for verdien for en naturressurskategori. (Pilmarkeringen er et eksempel) Statens vegvesen (2006) har utarbeidet et sett med kriterier som danner grunnlaget for verdivurderingen av de naturressursene som det er aktuelt å vurdere i forbindelse med hvert enkelt tiltak. Tabell 1 viser de som er mest fremtredende i forbindelse med denne områdereguleringen i Vestlia ved Geilo. Tabell 1: Kriterier for å bedømme verdien av naturressurser (Kilde: Statens vegvesen 2006:220) Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksområder - jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se tabell 2) - Jordbruksarealer i kategorien 9-15 poeng (se tabell 2) - Jordbruksarealer i kategorien 16-20poeng (se tabell 2) Skogbruksområder Områder med utmarksressurser Liten Middels Stor Skogsarealer med lav bonitet - Skogsarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold - Utmarksarealer med liten produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller lite grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med liten beitebruk - Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold - Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold - Utmarksarealer med middels produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller middels grunnlag for slag av opplevelser - Utmarksareal med middels beitebruk 2 - Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold - Utmarksarealer med stor produksjon av matfisk og jaktbart vilt eller stort grunnlag for salg av opplevelser - Utmarksarealer med mye beitebruk

8 Områder med bergarter/ malmer Områder med løsmasser Områder med overflatevann/ grunnvann Områder med kystvann - Små forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekommende - Små forekomster av nyttbare løsmasser som er vanlig forekommende, større forekomster av dårlig kvalitet - Vannressurser som har dårlig kvalitet eller liten kapasitet - Vannressurser som er egnet til energiformål - Vannressurser som er egnet til fiske eller fiskeoppdrett - Større forekomster av bergarter/ malmer som er vanlig forekommende og godt egnet for mineral utvinning eller til byggestein/ byggeråstoff (pukk) - Større forekomster av løsmasser som er vanlig forekommende og meget godt egnet til byggeråstoff (grus/sand/leire) - Vannressurser med middels til god kvalitet og kapasitet til flere husholdninger/ gårder - Vannressurser som er godt egnet til energiformål - Vannressurser som er meget godt egnet til fiske eller fiskeoppdrett - Store/rike forekomster av bergarter/ malmer som er av nasjonal interesse - Store løsmasseforekomster som er av nasjonal interesse - Vannressurser med meget god kvalitet, stor kapasitet, og som det er mangel på i området - Vannressurser av nasjonal interesse til energiformål - Vannressurser som er nasjonalt viktige for fiske eller fiskeoppdrett Tabell 2: Gjengivelse av figur 6.21 (Statens vegvesen 2006:221) om bedømming av jordbruksareal Verdi Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealtilstand Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Enhver verdivurdering vil naturlig nok bero på skjønn, men ved å ta utgangspunkt i de overnevnte kriterier kan man etterstrebe størst mulig grad av sammenlignbarhet og overførbarhet mellom ulike utredere og ulike prosjekter, slik at vurderingen ikke er prisgitt hver enkelt utreders skjønn alene Kriterier omfang Omfang er basert på en vurdering av hvilke konkrete endringer tiltaket ansees å medføre for de ulike naturressursene. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet, dvs. områdets sannsynlige utvikling uten at tiltaket gjennomføres. Vi baserer omfangsvurderingen på Statens vegvesens 5-delte glidende skala (Statens vegvesen 2006), som vist i figur 3. Stor neg. Middels neg. Lite /Intet Middels pos. Stor pos Figur 3: Skala for vurdering av påvirkningens omfang (Kilde: Statens vegvesen 2006) 3

9 For å kunne bedømme omfanget av endring den aktuelle naturressurs vil utsettes for dvs. hvor på skalaen den bør plasseres har Statens vegvesen skissert kriterier som vist i Tabell 3. Omfanget har en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang. Tabell 3: Kriterier for å bedømme omfang av endring for naturressurser (Kilde: Statens vegvesen 2006:221) Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressursgrunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet (neppe aktuelt) Tiltaket vil øke ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Omfanget av tiltaket innebærer virkning både direkte og indirekte på naturressurser som berøres av anleggsfasen og utbyggingen. Direkte nedbygging av arealer vil føre til direkte tap av en del naturressurser, som for eksempel beiteareal og likeledes tap av leveområder for jaktbart vilt. Samtidig vil andre ressurser, som bl.a. overflatevann og grunnvann som kan være ressurs både i fiske- og vannkraftsammenheng, kunne bli indirekte påvirket av tiltaket. De direkte virkningene kan være enkle å vurdere, mens indirekte virkninger kan være mer kompliserte å vurdere. Det vil alltid være en grad av usikkerhet og skjønn knyttet til vurdering av omfang på de indirekte virkningene av utbyggingen. Virkningen på eventuelle influensområder er også vurdert Konsekvensvurdering Konsekvensanalysen er basert på en «standardisert» og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen, 2006). Den endelige konsekvensen av tiltaket finnes ved å sammenstille verdi og omfang, og kan illustreres i en konsekvensvifte (Figur 2). Konsekvensen for tiltaket er angitt på en nidelt skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens ( ). For eksempel vil den negative konsekvensen bli liten (-) hvis verdien til naturressursen er liten og omfanget stort negativt. Kriterier for vekting av verdier og omfang er ikke absolutte. Figur 4: Konsekvensvifte for sammenstilling av verdi og omfang 4

10 2.5. Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Avgrensing av tiltaksområdet vises i Figur 1, og vil være indikert i de fleste kartillustrasjoner i denne rapporten. Avgrensingen er gjort på bakgrunn av kommunedelplanen for Geilo (2010). Veiarealet i nordøst som inngår i tiltaksområdet er ikke aktuelt å vurdere i naturressurssammenheng. Influensområdet tilsvarer det området hvor tiltaket vil kunne utgjøre en forskjell i forbindelse med utnyttelse av naturressurser. Dette vil i praksis kunne variere mellom ulike typer naturressurser. Derfor begrunnes og spesifiseres aktuelle influensområder for hver enkelt kategori ved gjennomgangen i kapittel 5. På bakgrunn av dette er influensområdene for de ulike naturressursene slått sammen (se Figur 29), slik at vi i videre vurderinger opererer med ett felles influensområde, indikert med prikket grønn linje i Figur 5. Figur 5: Samlet influensområde for naturressurser 5

11 3. BAKGRUNN 3.1. Naturressurser begreper og vilkår Med naturressurser menes elementer som er naturgitte og som vi mennesker nyttiggjør oss på forskjellig vis. Akkurat hva som oppfattes som naturressurser vil derfor kunne variere mellom ulike tidsepoker og kulturer. Like fullt er det nærmest universelt å anse for eksempel vann, flora, fauna og jordsmonn/berggrunn som naturressurser. I KU-sammenheng defineres naturressurser som ressurser fra jord, skog og andre utmarksarealer, fiskebestander i sjø og ferskvann, vilt, vannforekomster, berggrunn og mineraler. Temaet omhandler landbruk, fiske, havbruk, reindrift, vann, berggrunn og løsmasser som ressurs. Med ressursgrunnlaget menes de ressursene som er grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting innen primærproduksjon og foredlingsindustri. Vurderingen av ressursgrunnlaget omfatter både mengde og kvalitet. Vurderingen omfatter imidlertid ikke den økonomiske utnyttelsen av ressursen, dvs. bedriftsøkonomiske forhold. Det er forhold knyttet til den samfunnsmessige (samfunnsøkonomiske) biten som her skal belyses. (Statens vegvesen 2006:215) I mange sammenhenger vil naturressurser ha betydning for, og være en del av, andre fagtema. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges under de ulike temaer. For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter konsekvensutredes innenfor flere tema, har Statens vegvesen (2006) definert følgende avgrensing: - Utmarksressurser som har betydning for verdiskapning, behandles under temaet naturressurser. Kommersiell utnytting av utmarksressurser som går vesentlig utover det enkelte gårdsbruks ressursgrunnlag, analyseres under temaet lokal og regional utvikling. - (Jakt og fiske som fritidsaktivitet behandles under nærmiljø og friluftsliv) - Vilt, fiske, bær, vann, sand- og grusressurser med mer som nåværende og fremtidige naturressurser for mennesker, behandles under tema naturressurser. (Ressurser fra et biologisk mangfold-/naturvernsynspunkt [primært vilt- og fiskebestander] samt den historiske forståelsen og forskningsaspektet i forbindelse med spesielle geologiske formasjoner/forekomster, vurderes under tema naturmiljø) - (Erstatninger for erverv av grunn pga. rettigheter, [f.eks. i ved tap av arealer, driftsbygninger og brønner, reduserte inntekter fra salg av jakt- og fiskeretter, inngrep i sand- og grustak] inngår ikke her, ettersom dette er prissatte konsekvenser) - Gjenbruk av materialer og valg av bærekraftige byggematerialer ut fra et ressurssynspunkt kan være aktuelt i spesielle tilfeller 6

12 Statens vegvesen har definert følgende ni registreringskategorier, som det i sin tur er utarbeidet verdikriterier for (se Tabell 1): a. Jordbruksområder b. Skogbruksområder c. Områder med utmarksressurser d. Reindriftsområder e. Områder for fiske/ havbruk f. Områder med bergarter/ malmer g. Områder med løsmasser h. Områder med overflatevann/ grunnvann i. Områder med kystvann I sammenheng med denne reguleringen er det punktene a, b, c og h som er vil bli vektet i utredningen og punktene f og g er også undersøkt. Etter anmodning legges det særlig vekt på skog-, beite- og utmarksressurser som også er de mest fremtredende Naturressurser formelle rammer Lovverk som ligger til grunn for forvaltningen av ulike naturressurser er listet i boksen under. Disse regulerer ulike aspekter av naturressursforvaltning og bruk, sammen med kommunale og fylkeskommunale planer og vedtak (se også referanser til sist). Fjelloven Friluftsloven Lakse- og innmarksfiskeloven Motorferdselsloven Naturmangfoldloven Naturoppsynsloven Plan- og bygningsloven Skogbruksloven Viltloven Vannforskriften (basert på EUs vanndirektiv) Vannressursloven (lov om vassdrag og grunnvann) Regional delplan for reiselivet i Buskerud (2010) Regional plan for Hardangervidda ( ) Planprogram, kommuneplan vedtatt Kommuneplan for Hol Hytteveileder for Buskerud (2007) Beitebruksplanplan for Hol (2008) Kommunedelplan for Geilo (2010) Kommunedelplan for stier og løyper vedtatt

13 3.3. Naturressurser og arealplanlegging Formålet med den aktuelle reguleringen er å tilrettelegge for reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde, dvs. mer fritidsbebyggelse og friluftsaktiviteter innen et område som allerede i stor grad er dominert av denne bruken. Attraktiviteten i et hytteområde henger sammen med biologisk mangfold, landskap, overflatevann, vegetasjon, klima og andre naturgitte kvaliteter og ressurser. Kunnskap om og hensyn til dette er derfor viktig i planlegging av fritidsområder, slik at utbyggingen ikke ødelegger kvalitetene i området, men heller bidrar til å sikre dem og evt. tilfører nye kvaliteter. St.meld. nr. 21 ( ) gir føringer for kommuners planlegging og utbygging av fritidsbebyggelse. Det er et nasjonalt mål at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Kommunene bør tenke langsiktig og helhetlig, og trekke klare grenser mellom områder som skal utbygges og ikke. Hovedtyngden av fritidsutbyggingen bør skje gjennom fortetning eller utvidelse av eksisterende hytte- og fritidsområder, slik at Norge fortsatt vil ha store sammenhengende naturområder uten større tekniske inngrep (Miljøverndepartementet 2005). Etter vedtak i Hol kommunestyre 2014 ble en ny arealkategori, «fritidsformål tilrettelagt for utleie» innført, basert på behov for en revurdering av den tidligere 70-30% fordelingspolitikken vedrørende «varme» og «kalde» senger, og anbefalinger fra rapporten «Arealpolitikk for varme og kalde senger på reisemål» (Plathe & Jervan 2013). Som vist i Figur 6 faller hele planområdet inn under denne nye arealkategorien. I følge vedtak i kommunestyret og senere detaljering skal enheter innen slik områder utformes med tanke på mulig utleie, i forhold til blant annet krav til planløsning, type bygg, størrelse, uteareal og servicefunksjoner. Figur 6: Utbredelse av arealkategorien «fritidsformål tilrettelagt for utleie» (vist i rødt) for Geilo (Kilde: Hol kommune), planområdet indikert med grønn stiplet linje. 8

14 4. ALTERNATIVBESKRIVELSE Nordre og sentrale deler av planområdet, er per i dag utbygget til fritidsbebyggelse og fritidsaktiviteter, med hytter, hotell, skiheis og nedfarter, mm. Tiltaket går ut på å tilføre ytterligere fasiliteter og videreutvikle planområdet som reiselivs-, alpin- og aktivitetsområde, med fritidsboliger tilrettelagt for utleie, næring og alpinanlegg. I det følgende utdypes 0- alternativet og tre ulike utbyggingsalternativer. Figur 7, Figur 8 og Figur 9 er gjengitt samlet for slik å visuelt kunne sammenligne alternativene A, B og C Alternativet 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens faktiske situasjon, samt forventede endringer i planområdet uten tiltaket. En opptelling viser 557 hotellsenger fordelt på 185 rom, 27 utleiehytter, og 190 fritidsboliger innen planområdet pr. i dag. Utover dette er det vedtatt å bygge 27 nye leiligheter til private eie. 4.2 Alternativ A Alternativ A, illustrert i Figur 7 innebærer hovedsakelige fritidsboliger tilrettelagt for utleie, inntil 500 enheter fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Det vil bli tilrettelagt for noe næring for å betjene enhetene, men det er en forutsetning at det ikke skal konkurrere med Geilo sentrum. Det gjøres ingen utvidelser av alpinanlegg i følge planprogram, men en gondol mellom Kikut og planområdet er under planlegging. Hotellnæring er lite sannsynlig med en utbygging av denne størrelsesorden uten ytterligere alpintraseer og heiser. 4.3 Alternativ B Alternativ B, illustrert i Figur 8, åpner for inntil 700 enheter fritidsboliger tilrettelagt for utleie, fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Alternativ B vil gi bebyggelse noe høyere opp i lien enn alternativ A. Videre vil alternativ B inneholde næring som ikke skal konkurrere med Geilo sentrum, men kan inneholde hotell. Alternativ B åpner også for nye heiser med tilhørende nedfarter, henholdsvis øst og vest av den eksisterende heisen og nedfartene. Den vestre heisen/nedfartene vil kunne tilby noe brattere nedfarter enn de som finnes på Geilo, mens den vestre heisen/ nedfartene vil kunne knyttes opp mot den eksisterende infrastrukturen i Kikutområdet sørøst av planområdet. 4.4 Alternativ C Alternativ C, illustrert i Figur 9, åpner for inntil 900 fritidsboliger tilrettelagt for utleie, fordelt på frittstående hytter og leilighetskomplekser. Alternativ C vil medføre ytterligere forflytning av byggegrense oppover i lien i forhold til alternativ B. A alternativ C vil og inneholde næring som ikke skal konkurrere med Geilo sentrum, men kan inneholde hotell. Vedrørende nye heiser med tilhørende nedfarter, er alternativ C identisk med alternativ B (se over). 9

15 Figur 7: Alternativ A, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) Figur 8: Alternativ B, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) Figur 9: Alternativ C, arealbruk (Kilde: Opus Bergen AS) 10

16 5. DAGENS SITUASJON 5.1. Overordnede karakteristiske trekk Planområdet er lokalisert i området Vestlia på sørsiden av Ustedalsfjorden, ca. 1 km sørvest for Geilo sentrum i Hol. Det inngår i landskapsregionen «Øvre dal- og fjellbygder i Oppland og Buskerud». Grunnen består av næringsfattig metaryolitt med moreneavsetninger, noe som er vanlig i Buskerud for øvrig. Terrenget i planområdet stiger fra ca. 750 moh. i nordvest (ved Ustedalsfjorden) til høydekote på ca moh. i sørvest (ved Økletoppen) og utgjør bunnen og midten av en dalside. Nordre og sentrale deler har betydelige menneskelig påvirkning og tekniske inngrep i form av utbyggede hyttefelt, hotell og alpinanlegg. For øvrig dominerer bjørkeskog med store myrområder (særlig i nord). Undervegetasjon består av einer, lyng og gress. I øst, ved stølen Uthusslåtta, er det åpent landskap med stølsbygninger, tufter, rydningsrøys og beitemark. Sør for stølen er det bratteste området, med mer blokkmark og bart fjell Registreringskategorier De registreringskategoriene vi har ansett som relevante i forhold til denne naturressurs utredningen for Vestlia er jordbruk, skogbruk, utmarksressurser, berggrunn, løsmasser, grunnvann og overflatevann. I det følgende gis en oversikt over dagens situasjon innen hver registreringskategori, som igjen danner grunnlaget for neste kapittels vurdering av områdets verdi og omfang av konsekvenser Jordbruk Jordbruk er lite dominerende i og rundt planområdet. Ettersom jordbruk er en stedbundet aktivitet har vi definert influensområdet til å omfatte jordbruksarealene som ligger like øst for planområdet. Jordbruk har lange tradisjoner i Hol kommune. Norske myndigheter har de senere år hatt et økt fokus på jordvern 2, med tanke på ivareta produksjonspotensialet for å sikre fremtidig matforsyning, også med tanke på klimaendringer. Tilgjengelige jordressurser i form av dyrket og dyrkbar jord har blitt kraftig redusert som følge av irreversibel omdisponering. I Hol kommune har omdisponering av dyrkbar jord vært høyere enn omdisponering av faktisk dyrket jord, se Figur 10. Tendensen har vært en jevn nedgang i omdisponering mellom 2005 og 2010, før den steg igjen i 2011 og nådde nye høyder i Tall for tettstedet Geilo er ikke tilgjengelige. Jordbruk er ikke dominerende innen og omkring planområdet. Det er svært få aktive bønder igjen på Geilo. Figur 12 viser ulike variabler som er relevante i forhold til jordbruk. Planområdet ligger i all hovedsak på næringsfattig berggrunn, store deler er dels brattlendt med grunt jorddekke, og dermed ikke egnet for dyrkingsjordbruk. Enkelte områder nord i planområdet er kategorisert som lettbrukt dyrkbar jord (Figur 12), selv om disse per dags dato ikke er dyrket. Disse sammenfaller i stor grad med myrområdene, med organisk 3 jordlag, nord i området. For øvrig er store deler av planområdet er grunnlendt 4 eller jorddekt 5 (se Figur 12). 2 Jordvern vil si tiltak for å verne om jorden som grunnlag for planteproduksjon mot naturlige, nedbrytende krefter, og mot tekniske, menneskeskapte inngrep (Store norske leksikon 2013) 3 Organisk jordlag er areal med et lag organisk jord tykkere enn 30 cm (Skog og landskap 2009) 4 Grunnlendt mark er areal der mer enn 50% har mindre jorddybde enn 30 cm uten at det er fjell i dagen (Skog og landskap 2009) 5 Jorddekt fastmark er areal der mer enn 50% har større jorddybde enn 30 cm (Skog og landskap 2009) 11

17 Figur 10: Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord etter Plan- og bygningsloven og Jordloven (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2013) Det finnes mye ikke fulldyrket mark innen planområdet per i dag. Det forekommer likevel innslag av jordbruksaktiviteter i form av innmarksbeite innen planområdet, ved Uthusslåtta, som er bortleid til aktiv bonde. Helt øst i planområdet er det også noe fulldyrket mark som er bortleid til Geilo Hestesenter. Det er litt fulldyrket jord og innmarksbeite like nord og øst for planområdet, ved Kirkevoll. Dette er bortleid og benyttes til fôrproduksjon. I tilknytning til dette er også deler av planområdet blitt brukt som beite for hest, som vist i Figur 11. Figur 11: Beiteskog øst i planområdet, beitet av hest (Foto: Opus Bergen AS) Planområdet utgjør en del av arealet til Geilo småfelag sankelag. For utdypende informasjon om utmarksbeite, se under avsnittet utmarksressurser i dette kapittel. 12

18 F JORDBRUKSAREAL (AR5) GRUNNFORHOLD (AR5) Tegnforklaring Grense planområdet Tegnforklaring Grense planområdet N Kilde: Skog og landskap N Kilde: Skog og landskap DYRKBAR JORD (DMK) Tegnforklaring BEITELAGSGRENSE OG DYRESLAG (Beitebrukskart) Tegnforklaring Grense planområdet Grense planområdet N Kilde: Skog og landskap N Kilde: Skog og landskap Figur 12: Jordbruksvariabler - areal, grunnforhold, dyrkbar jord og beitelag

19 Skogbruk Skog er den dominerende arealkategorien i planområdet, og i tilgrensende områder både, øst, sør og vest av planområdet. Likevel benyttes ikke skogen til skogbruk per i dag. Skogbruk er en stedbunden aktivitet, slik at muligheter for skogbruk omkring planområdet ikke forringes i særlig grad av endringer innen planområdet. Derfor har vi ikke definert noe influensområde for skogbruk. Figur 13: Blandingsskog nordøst i planområdet (Foto: Opus Bergen AS). Figur 14: Ungskog omkring hyttefelt sentralt i nord av planområdet (Foto: Opus Bergen AS). Figur 13 og Figur 14 illustrerer to forekomster av skog innen planområdet, henholdsvis blandingsskog i østre del av planområdet (i september), hvor det til dels forekommer høye trær, og ungskog sentralt i planområdet ved eksisterende hyttefelt (i april). Det foregår ingen skogbruksaktiviteter i området per i dag. 14

20 Figur 15 er en sammenstilling av skogbruksrelatert informasjon for planområdet og nærområdet. Den omfatter alder, bonitet, dominerende treslag og volum. Området er dominert av uproduktiv skog/impediment med innslag av åpen jorddekt fastmark (alpinløyper og hyttetomter) og noe skog av lav bonitet (helt i vest og i nordøst). Arealet som utgjør alpinanleggene (vinterstid) midt i planområdet er ikke tresatt. I følge SAT-Skog er planområdet hovedsakelig kategorisert som eldre skog (41-80 år) med innslag av gammel skog (>81 år) og ungskog (<40 år). Ungskog er lokalisert i og omkring områder som er utbygget til fritidsbebyggelse og aktiviteter. Store deler av planområdet er besatt av lauvskog. Dette arealet sammenfaller i stor grad med området kategorisert som eldre skog. Flere av områdene med gammel skog sammenfaller med områder kategorisert som blandingsskog. Nordøst av nåværende skitraseer finnes noen mindre områder besatt av furu, som også sammenfaller med kategorien gammel skog. Hele planområdet har lavt volum av skog, med under 100 m 3 per hektar. Ofte er volumet reelt sett mye lavere 6, gjerne under 50 m 3 per hektar. Store deler av området er bratt, grunnlendt og med lav bonitet. Dette gir et dårligere grunnlag for skogbruk, også i fremtiden. Hele planområdet er markert som vernskog, i likhet med omkringliggende områder i store deler av Buskerud. I henhold til Skogbruksloven 12 anses skog som vernskog når den tjener til vern for annen skog eller gir vern mot naturskader. Det samme gjelder områder opp mot fjellet der skogen er sårbar og kan bli ødelagt ved feil skogbehandling (Kilden skog og landskap). Den praktiske implikasjonen av at området er vernskog er at all hogst utover ved til privat bruk og tynningshogst gir meldeplikt til kommunen (pers.kom. Hol kommune ). For mer utdypende informasjon om artssammensetning, naturmiljø, og konsekvenser for disse, i ulike deler av planområdet vises det til egen rapport, Konsekvensutredning for Naturmiljø. 6 Dersom man går inn i kartgrunnlaget vil man kunne få oppgitt tall for enkeltområder 15

21 ALDER (SAT-SKOG) Tegnforklaring Grense planområdet DOMINERENDE TRESLAG (SAT Skog) Tegnforklaring Grense planområdet N Kilde: Skog og landskap N Kilde: Skog og landskap BONITET (AR5) VOLUM (SAT Skog) Tegnforklaring Grense planområdet Grense planområdet Tegnforklaring Grense planområdet N Kilde: Skog og landskap N Kilde: Skog og landskap Figur 15: Skogbruksvariabler (alder, bonitet, dominerende treslag og volum) i og nær planområdet

22 Utmarksressurser Utover arealene som med hyttefelt og alpin anlegg utgjør planområdet i hovedsak utmark. Utmark kan være en ressurs for utmarksbeite, samt fiske, jakt, fangst og sanking, og naturbasert reiseliv (landbruk pluss). Influensområdet for utmarksressurser er avgrenset på bakgrunn av både utmarksbeite, jaktterreng og fiskeområder. Det omfatter store deler av området for utmarksbeite Kikut vest fordi endringer i nærhet til fritidsområder vil kunne påvirke og forskyve beitetrykket i de nærliggende delene av beiteområdet. Videre, har vi inkludert store deler av jaktterrenget Vestlia fordi viltet sannsynligvis vil trekke seg noe lenger sør og vest ved en utvidelse av alpinanlegg i vestenden av planområdet. Ustedalsfjorden som er fiskeområdet nedstrøms av planområdet og tjernene på sørsiden av planområdet vil kunne påvirkes av tiltaket og er derfor inkludert i influensområdet. Beite Planområdet er per i dag ikke særlig brukt til utmarksbeite 7. Under befaring knyttet til naturmiljø ble det observert at vegetasjonen i planområdet ikke er beitet de senere år. Vegetasjonen er i noen grad uegnet, skogen er delvis for tett, terrenget er for bratt, eller området ligger for nære hytteområder. Erfaringsmessig går kombinasjonen sauer på utmarksbeite og hytteeiere sjelden godt i lag, fordi hytteeiere misliker sauemøkk og støyen fra sauebjeller (pers.kom Hol kommune ). Hovedtrekk i beitevaner til sau: Sauen beiter helst småvoksne gressarter og urter. Med god tilgang på løv, kan dette utgjøre deler av fôret. Pelssau og andre stuttrumpa saueslag, spiser mer løv enn andre saueslag. Blåbær- og blokkebærlyng blir beitet, helst tidlig på året. Sau som går fritt har som regel faste beiteplasser på et avgrenset område der den holder seg om sommeren. Sauen går helst i opplendt terreng, av myr blir bare faste gressmyrer beitet. Utover sommeren trekker sauen gjerne opp i høyden ettersom vegetasjonen utvikler seg. Været har innvirkning på beitingen. Kvaliteten på beiteressursen er avgjørende for hvor stort område hver sau trenger. God tilgang på salt i beiteområdet begrenser aksjonsradien. (Kilde: [Bjor og Graffer 1963, Nedkvitne m.fl. 1995, i] Rekdal m.fl. 2009). Like fullt er beitepåvirkningen stor i Hol, og hele planområdet og nærmeste tilgrensende områder hører inn under Geilo småfelag sankelag, og beitelaget Kikut vest (Figur 16). Dette beites med blandede dyreslag, både storfe, geit og sau, men sau er det dominerende 8 slaget. I snitt er det 16 sau per km 2, og tapsprosenten er lav, på omkring 2 % for sau og lam samlet for 2012 (AR5, Kilden Skog og landskap). Av Beitebruksplan for Hol kommune (2008) fremgår det at per 2008 var beitedyr fra andre kommuner i Buskerud i Kikut vest, og at området like sør for planområdet var beiteområde for storfe. 7 For innmarksbeite, se avsnitt om landbruk 8 Tall fra 2012 er henholdsvis 72 storfe, 218 geit og sau og lam sluppet på beite for området Geilo småfelag sankelag (Kilden.skogoglandskap.no) 17

23 Utsnitt av Beitekart for småfe og storfe i Hol Tegnforklaring Planområdet N (forts beitelag) Figur 16: Beitekart for planområdet og omkringliggende områder Kilde: Hol kommune 2008 Det er registrert biologisk mangfold i beitelagene i Hol, hvor naturtyper med verdi svært viktig, viktig og lokalt viktig er avmerket. Det er ingen slike viktige naturtypelokaliteter verken innen eller i nærheten av planområdet, eller området til beitelag Kikut vest forøvrig, som illustrert av Figur 17. Utsnitt av Registrert biologisk mangfold i beitelaga i Hol Tegnforklaring Planområdet Naturtypeverdi N Figur 17: Viktige naturtyper i beiteområder omkring planområdet 18 (forts beitelag) Kilde: Hol kommune 2008

24 Jakt/fangst Planområdet overlapper så vidt med jaktterrenget Vestlia i sørvest, som vist i Figur 18. Her kan man jakte småvilt som rype, hare og skogsfugl. I følge Geilo Jeger og fiskeforening (Geilo JFF) er småviltbestanden i Hol kommune svært lav, og det ble derfor solgt få årskort i I Vestliaterrenget er det innrapportert en fangst på tre harer og et rådyr for 2012 sesongen 10 (Geilo JFF 2013). Figur 18: Jaktterreng for Geilo JFF, med planområdet omtrentlig indikert med rød stiplet linje (Kilde: Planområdet overlapper delvis med beiteområde for rådyr og leveområde for villrein, se Figur 19. I umiddelbar nærhet av planområdet finnes også yngle- og rasteområde for en del andeog vadefugler, leveområde for orrfugl og en trekkvei for elg (Figur 19). Videre vest for planområdet finnes et beiteområde for lirype. Bortsett fra ande- og vadefuglene er dette arter som er aktuelle for jakt, avhengig av bestand. Vår rapport om naturmiljø slår fast at leve- og beiteområder for rådyr, villrein og orrfugl sannsynligvis er endret etter kartleggingen som ligger til grunn for Direktoratet for naturforvaltnings artsoversikt, som følge av økt hytteutbygging de senere år. Regional plan for Hardangervidda (2011) har ytterligere kartlagt villreinens forflytningsmønster over Hardangervidda, og slått fast at den sjelden beveger seg nær det området som utgjør aktuelt planområde. 9 Salg av jaktkort stoppes når bestanden ikke tåler større jakttrykk 10 I Vestlia var det videre innrapportert null fangst av lirype, fjellrype, orrfugl, storfugl, rugde, rev, røyskatt, kråke, ravn; og innrapporteringen er tilsvarende lav for andre jaktområder 19

25 Ande- og vadefugl yngle og rasteområde Elg - trekkvei Rådyr - beiteområde Villrein - leveområde Orrfugl - leveområde Figur 19: Artsforekomster i og omkring planområdet (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning 2013) Hele planområdet utgjør en del av et større forvaltningsområde for gaupe (miljøstatus.no). Gaupebestanden overvåkes og de årene hvor målet om et bestemt antall familiegrupper (dvs. gaupemor med unger) nås, gis det fellingstillatelser slik at bestanden reguleres ved jakt. Villrein er et av hovedbyttedyrene for gaupen, og dermed kan bestanden av villrein bidra til å påvirke gaupebestanden. For en vurdering av artsforekomstene i forhold til naturmangfold, se egen rapport om naturmiljø. Fiske Selve planområdet har ingen fiskelokaliteter av betydning. Nord, sørvest og sørøst for planområdet finnes imidlertid flere tjern og vann som forvaltes 11 av Geilo JFF, henholdsvis Ustedalsfjorden, området vest for Kikut og Kikut, se Figur 20. Elven Vestlia 12 er en del av Ustedalsvassdraget. Ustedalsvassdraget har god bestand av ørret. I tillegg forekommer det sik og røye i Ustedalsfjorden. I Kikutområdet finnes tjernene Rundetjørne, Svartesteinstjørne og Geilotjørne med god bestand av ørret. Området vest for Kikut, med Øvre- og Nedre Grødalstjørne, Store og Vesle Hakkesett, Yngletjørnet og Økletjørnet, har god bestand av ørret. Store Hakkeset har mye stor ørret av god kvalitet, mens Frødalstjørna har tettest bestand, også med god kvalitet (Hol kommune 2010, Geilo JFF 2013). 11 For mer om fiskekort og fiske som friluftslivsaktivitet, se egen rapport om friluftsliv 12 For mer om denne elven, se avsnitt om overflatevann 20

26 Ustedalsvassdraget med Ustedalsfjorden Området vest for Kikut Kikutområdet Figur 20: Fiskeområder omkring planområdet (Kilde: Hol kommune 2010) I følge Geilo JFF var fisket i Geilo-området i 2012 tidvis svært bra, og ellers på det jevne. Bl.a. ble store Hakkesettjørnet, som ligger like sør for planområdet og er opphavet til hovedelven i planområdet, ble prøvefisket i 2012 og juni 2013, med god kvalitet som resultat. Geilo JFF melder om kontrollfiske i Veslefjorden med flott kvalitet i juni Sanking Vi antar at det forekommer en viss grad av privat sanking av blåbær i deler av planområdet, men ikke av særlig omfang. Naturbasert reiseliv innen gårdsbrukets ressursgrunnlag I selve planområdet er det som tidligere nevnt svært lite jordbruksaktiviteter per i dag, og dermed heller ikke naturbasert reiseliv basert på gårdsbruk lokalisert innen planområdet. På Kirkevoll, lokalisert like øst for planområdet foregår aktiviteter med hest som går inn under kategorien Landbruk Pluss i kommunedelplanen for Geilo. Her er det planer om å utvide hestesenteret, som retter seg inn mot reiselivsaktiviteter. Særlig rideturer, sommer som vinter, samt sledeturer og kanefart på vinterstid er basert på landskapet som danner rammene for opplevelsen. Planområdet kan i noen grad benyttes til turer. Se for øvrig egen rapport om friluftsliv Berggrunn I forhold til berggrunn og mineralressurser vil ikke tiltaket ha nevneverdig effekt utover direkte inngrep i planområdet. Derfor er det ikke definert noe influensområde for denne kategorien. Berggrunnskart fra Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) viser at berggrunnen (dvs. fast fjell under løsmassene) i planområdet består av metaryolitt og metadacitt, med innslag av metatufitt og amfibolitt 13 / metagabbro/ grønnstein, se figur 21. I følge arealstatistikk for 13 Omdannet mørk bergart som vesentlig består av mineralene plagioklas og amfibol (ngu.no) 21

27 Buskerud (Rekdal et al. 2009) er metaryolitt en næringsfattig svakt omdannet vulkansk bergart, og vegetasjonstyper på løsmasser dannet av slik berggrunn har oftest fattig til moderate bar- og bjørkeskoger og skrinnmyr- og heivegetasjon i fjellet. Videre er det vanlig med mindre innslag av den mer næringsrike amfibolitt i de ellers dominerende næringsfattige bergartene. Linjen som går nord-sør midt i planområdet indikerer en bergartgrense. Ingen svakhetssoner eller bruddstrukturer er registret i kartgrunnlaget (1:50 000) fra NGU. Metaryolitt og metadacitt Bergartgrense Amfiboliott, metagabbro, grønnstein N Metatufitt Figur 21: Berggrunnskart over planområdet og omgivelser (Kilde: NGU) Det er ingen kjente forekomster av mineralressurser som industrimalmer, metaller eller naturstein innen planområdet (ngu.no/kart/mineralressurser). Nordvest av planområdet, mellom Geilo og Geilomoen på sørsiden av rv 7 er det stadfestet blokkstein av granitt i 2006, men økonomisk verdi av uttaket av naturstein er ikke vurdert. Halvveis videre mot Ustaoset mot vest viser malmdatabasen ved NGU en forekomst av basemetaller 14, hovedsakelig kobber. I tidligere tider ble det utvunnet jernmalm fra myrene på Geilo. Det finnes kullgroper, med mer innen planområdet. For mer om dette viser vi til egen rapport om kulturminner. Som vist i Figur 23 finnes det to prøvepunkt 15 for pukk like øst for planområdet, mellom Geilo og Kikut. 14 (Cu, Zn, Pb, Fe sulfider, Ad, Sb, Bi, Sn) 15 Prøvepunktene viser at dominerende bergarter er henholdsvis gneisgranitt i det ene og ryolitt i det andre 22

28 Løsmasser I forhold til løsmasser vil ikke tiltaket ha nevneverdig effekt utover direkte inngrep i planområdet. Derfor er det ikke definert noe influensområde for denne kategorien. NGUs løsmassekart i Figur 22 viser torv og myr 16, i den nordøstlige delen av planområdet. I et belte øst vest sør for myrområdet er det tykk morene 17, videre sør et belte av tynn morene 18, og helt i sørøst et innslag av bart fjell 19. Områdene omkring er av tilsvarende karakter. Moreneavsetninger av ulik art er den klart dominerende avsetningstypen i Buskerud (Rekdal et al. 2009). Torv og myr Tykk morene Tynn morene Bart fjell N Figur 22: Løsmasser i og omkring planområdet (Kilde: NGU) 16 NGUs definisjon: torv og myr (organisk materiale). Organisk jord dannet av døde planterester, med mektigheter større enn 0,5m. Det skilles ikke mellom ulike torvtyper. 17 NGUs definisjon: morene materiale, sammenhengende dekke, stedvis med stor mektighet. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt og sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Moreneavsetninger med tykkelse fra 0,5m til flere titalls meter. Det er få eller ingen fjellblotninger i området. 18 NGUs definisjon: morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunn. Materiale plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Det er vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Områder med grunnlendte moreneavsetninger/hyppige fjellblotninger. Tykkelsen på avsetningene er normalt mindre enn 0,5m, men den kan helt lokalt være noe mer. 19 NGUs definisjon: bart fjell. Brukes om områder som stort sett mangler løsmasser, mer enn 50% av arealet er fjell i dagen. 23

29 Per dags dato (juni 2013) forekommer ingen økonomisk utnyttelse av løsmassene i form av grus-, pukk-, eller steintippressurser innen planområdet. Som vist i Figur 23 finnes det et massetak for grus i sporadisk drift (Kvedneshaugene) og et som er nedlagt (Gjerda) nordvest av planområdet, nord for Ustedalsfjorden; og et grusmassetak i sporadisk drift på Øyo 20, nordøst av planområdet. N Figur 23: Grus- og pukkressurser ved planområdet (Kilde: NGU) 20 Dette massetaket var kun i sporadisk drift i 1997, og kommunen ønsket det da helt avviklet pga. beliggenhet ved bebyggelse. Vi antar derfor at dette massetaket reelt sett er nedlagt selv om det forekommer som i sporadisk drift i tilgjengelig kartgrunnlag 24

30 Grunnvann I forhold til grunnvann antar vi at tiltaket kun vil medføre minimal påvirkning utover direkte inngrep i planområdet, så fremt gjeldende normer for VA 21 følges. Derfor er det ikke definert noe influensområde for denne kategorien. Grunnvannsforholdene i planområdet er vist i Figur 24, som er et kartutsnitt fra Granada, Nasjonal grunnvannsdatabase (2013). N Figur 24: Brønner og grunnvannspotensialet i og ved planområdet. Planområdet indikert med rød stiplet linje. (Kilde: Granada, ngu.no/kart/granada) Kartet viser fire grunnvannsbrønner i fjellet innen planområdet (to fra 1994, to fra 2009), markert med blå sirkler. Disse brønnene besørger vannforsyning til turistnæring, hytter/ fritidsboliger og, i noen grad, energi. I følge NVE er det som oftest bare mulig å ta ut små mengder (grunn-)vann fra borebrønner i fjell, for eksempel forsyner en brønn en husstand eller noen få hytter (nve.no 2013). Grunnvannspotensialet nord og sør i planområdet er definert som ikke grunnvannspotensiale i løsmassene, mens et belte fra vest til øst (lyseblått i Figur 24) har antatt begrenset grunnvannspotensiale. Innen dette beltet kan små grunnvannsuttak være mulig, og det er her tre av de fire brønnene er lokalisert. Det antas brønnene kan være utdaterte, eller uansett skal kobles til nytt anlegg ved videre utbygging av planområdet. 21 Egen rammeplan for Vann og Avløp vil utarbeides i forbindelse med tiltaket 25

31 Overflatevann (ferskvann) I forhold til overflatevann, dvs. ferskvann 22 vil tiltaket i noen grad kunne påvirke vassdrag nedstrøms av tiltaksområdet, både under anleggsfase og i ettertid. Ettersom vannet i Ustedalsfjorden flyter fra vest mot øst har vi avgrenset influensområde for denne kategorien til Veslefjorden og ikke hele Ustedalsfjorden. Den eneste permanente registrerte vannforekomsten innenfor selve planområdet er elven Vestlia, med vannforekomstid R ( Den renner gjennom planområdet like vest av nåværende skiheis og nedfarter, fra Store Hakkesettjørne (vannforekomstid L) i sør mot Veslefjorden, en del av Ustedalsfjorden (vannforekomstid L), i nord, se Figur 25 og 26. Det er også et annet mindre bekkeløp i området, noe lenger øst, som vist i Figur 25. Figur 25: Vannveier i planområdet Like sørvest av planområdet finnes det flere små tjern, omkring Økle. Andre forekomster av overflatevann lokalisert nær planområdet er elvene Ustedalsfjorden, bekkefelt sør (vannforekomstid R), Kikut Geilobekken (vannforekomstid R) og Bruslettstølen bekkefelt (vannforekomstid R), se Figur For flomproblematikk, se egen ROS analyse 26

32 N Omtrentlig lokalisering av Planområdet Ustedalsfjorden bekkefelt sør Vestlia Kikut Geilobekken Bruslettstølen bekkefelt = permanent vannforekomst = midlertidig vannforekomst = lokalisering vannforekomster v/planområdet Figur 26: Forekomster av overflatevann i og nær planområdet (Kilde: vannmiljo.klif.no ) Vestliaelven, så vel som andre nevnte elveforekomster, har sitt utløp til Veslefjorden, en del av innsjøen Ustedalsfjorden som utgjør en del av Hallingdalsvassdraget, som igjen er en del av Drammensvassdraget. Størstedelen av planområdet hører til vassdragsnummer 012.CG4 i REGINE 23, mens området helt i vest, ved Bakkestølen, har vassdragsnummer 012.CG6, se Figur 27. Området tilhører vannregionen Vest-Viken og ligger under vannregionmyndighet Buskerud Fylkeskommune. 012.CG5 012.CG3 012.CG4 012.CG6 N Planområde Figur 27: Fordeling og ID av nedbørsfelt (REGINE) i og ved planområdet (Kilde: NVE) 23 REGINE er nasjonalt REGIster over NEdbørsfelt, hvor hele Norge er inndelt etter nedbørsfelt og underenheter, alle enheter er tildelt et unikt nasjonalt vassdragsnummer, se for øvrig 27

33 Hovedelven i planområdet, Vestlia, renner gjennom et område som allerede er nedbygget i form av hytter og alpinanlegg. Den er antatt å ha moderat økologisk tilstand 24, og er i risiko for ikke å nå miljømålet 25 om god økologisk tilstand innen Elven har middels forekomst av arten ørekyt 26 og middels grad av bekkelukking, noe som gir både biologisk påvirkning og fysisk endring av habitat. Vannet er klassifisert som klart og kalkfattig av karakter (vanntype elv: TOC2-5, vanntypeid: REM1211). Elven har en relativt liten utstrekning på 3,22 km. De andre vannforekomstene nær planområdet (Figur 26) har antatt god økologisk tilstand og ingen risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 (henholdsvis Ustedalsfjorden bekkefelt sør, Bruslettstølen bekkefelt) eller antatt moderat økologisk tilstand og risiko for ikke å nå miljømålet (gjelder henholdsvis Ustedalsfjorden og Kikut Geilobekken, som begge ligger nære menneskelige aktiviteter). 16 l/s pr. km 2 18 l/s pr. km 2 N 20 l/s pr. km 2 Planområde Figur 28:Avrenning i og omkring planområdet (Kilde: NVE, atlas.nve.no) Figur 28 viser to måleserier knyttet til avrenning. De rosa punktene/tallene indikerer punktvis middel årsavrenning mellom 1961 og 1990 i millimeter pr. år. De to avrenningspunktene som ligger innenfor planområdet er på henholdsvis 502 mm og 523 mm middelavrenning per år. Generelt øker avrenningen med økt høyde over havet, dvs. sørligere og høyere beliggende deler av planområdet har noe høyere avrenning. De svarte isolinjene (på Figur 28) er isohydater, dvs. kurver som er trukket gjennom punkter som har samme avrenning. De viser gjennomsnittlig årlig avrenning i liter per sekund per kvadratkilometer. Isohydatverdien i et 24 Uttrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, basert på klassifiseringene i vedlagg V til Forskrift om rammer til vannforvaltningen, se 25 Ifølge vannforskriftens miljømål skal alle vannforekomster senest innen 2021 oppnå minst god økologisk tilstand, som igjen er knyttet til krav til vannforvaltningen i EU s rammedirektiv for vann 26 Ørekyt var tidligere uønsket (svartelistet), men er i svartelisten fra 2012 tatt ut og regnes nå som stedbunden. 28

34 område er avhengig både av nedbørsmengde, klima og grunnforhold. Verdien angir den netto vannmengde som tilføres elver og bekker, dvs. den tar hensyn til fordampning, vannopptak i vegetasjonen og hva som forsvinner i grunnen. I forhold til bruk av overflatevann i og ved planområdet, er det ingen bruk av vannet i Vestlia elven til for eksempel drikkevann eller jordbruk. Like fullt ligger hele området innenfor delfeltet (nr Ustedalsvatn) til vannkraftverket Nes 27 (nr. 303), som ligger ved Nes i Hallingdal og har vært i drift siden Sør for planområdet går en vannvei i tunnel til vannkraftverk Usta 27 (nr. 480, i drift fra 1965). 27 Usta-Nes kraftverkene i øvre del av Hallingdalsvassdraget er et sameie hvor E-Co Vannkraft eier 4/7, Vardar AS gjennom Uste Nes AS eier 2/7, og Akerhus Kraft eier 1/7 29