Aktive Saupstad Prosjektplan

Transkript

1 Prosjekt 5/14:Saupstad Aktive Saupstad Prosjektplan

2 INNHOLD 1 Innledning Prosjekteiers og områdeløftets forventninger Utløsende faktorer Føringer Budsjett, rammer og ressurser Mål og målgrupper Avgrensninger Planlegging av arbeidet Utvalgte teorier og metode Organisering Evaluering Tidsplan Kritiske suksessfaktorer, og evnt risikovurderinger Interessenter og evnt interessentanalyse Kommunikasjon og informasjon Prosjektnedbrytning Gevinstrealisering (implementering i varig drift etter prosjektets slutt)

3 1 Innledning 1.1 Prosjekteiers og områdeløftets forventninger Områdeløftes forventninger i forhold til levering av effektfulle resultater ut fra gitte mål og metoder er nedfelt i prosjektavtalen. Prosjekteier Anne Elisabeth Hansen forventer å holdes løpende oppdatert på planer og framdrift, gjennom møtereferater og jevnlige møter med prosjektleder. 1.2 Utløsende faktorer Aktive Saupstad er et av prosjektene i programplanen for Områdeløft Saupstad Kolstad. Aktive Saupstad har som formål å bidra til at befolkningen i bydelen blir mer fysisk aktiv. En økning av fysisk aktivitet i befolkningen er ett av tiltakene med størst positiv effekt på folkehelsen (Helsedepartementet, 2003, Bahr, 2009) og verdens helseorganisasjon lanserte Toronto-charteret i 2010 for økt satsning på fysisk aktivitet. Både internasjonalt og nasjonalt er det påvist at folk med lav utdanning og lav inntekt har systematisk dårligere helse enn folk med høyere utdanning og inntekt (sosial ulikhet i helse). Man kan derfor anta at befolkningen i Saupstad-Kolstad har større sannsynlighet for dårlig helsetilstand enn i byen som helhet. Tiltak på områdenivå hvor det legges til rette for et helsefremmende lokalmiljø og livsstil, vil forhåpentligvis kunne gi befolkningen bedre helse. Med fysisk aktivitet menes enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning i energiforbruket ut over hvilenivå. Fysisk aktivitet benyttes som overordnet begrep og inkluderer alle former for fysisk utfoldelse, som for eksempel arbeid, idrett, mosjon, friluftsliv, lek, trening, trim, kroppsøving og fysisk fostring. Fysisk aktivitet som er planlagt, strukturert og gjentas hvor målet er å bedre eller vedlikeholde fysisk form, omtales som trening (Sosial- og helsedirektoratet, 2000). Personer som både i yrke og fritid sitter mye stille og i stor utstrekning benytter motorisert transport, karakteriseres som fysisk inaktive. Helsedirektoratet har i 2014 lansert nye nasjonale anbefalinger ift fysisk aktivitet. Det anbefales fortsatt 60 minutter hver dag for barn og unge, variert og allsidig fysisk aktivitet og med høyere intensitet 3 ganger i uken. For voksne er anbefalingen minst 150 minutter hver uke, noe mindre med høy intensitet. Styrketrening to ganger i uken avbefales. For alle aldersgrupper gir det økt helsegevinst med mer fysisk aktivitet oppad til dobbelte dose og at tiden helt i ro bør reduseres og stykkes opp med aktivitet. Fysisk inaktivitet er en økende utfordring i alle aldersgrupper. De siste tiårene har samfunnet vårt blitt tilrettelagt slik at aktivitet ikke lenger er en naturlig del av hverdagen. Hverdagsaktiviteten er blitt så mye mindre at den ikke kan erstattes av trening og mosjon på fritiden (Ommundsen og Aadland, 2009). Overvektsøkningen i befolkning skyldes trolig 3

4 dette. 83 % av befolkningen var i 2007 mindre aktiv enn Helsedirektoratets anbefaling om 30 minutter daglig fysisk aktivitet for voksne. Fysisk aktivitet er godt dokumentert med svært god effekt i behandlingen av mange sykdommer og tilstander og kan i en del tilfeller erstatte eller redusere behovet for medisiner (Bahr, 2009). 76 % av de inaktive ønsker å komme i mer aktivitet (potensielt aktive), og halvparten er usikker på om de vil klare det (Ommundsen og Aadland, 2009). Blant de som ikke ønsker å komme i regelmessig fysisk aktivitet (ikke potensielt aktive), er det flere med ulike plager enn blant potensielt aktive. Hva som motiverer til økt fysisk aktivitet er individuelt, men ofte er det sosiale aspektet viktig f.eks noen å gå sammen med og naturopplevelser. Når det gjelder innvandrere kulturforskjell ikke forstå friluftsliv utstyr - Flere vil trolig komme i regelmessig fysisk aktivitet hvis tilbudet er billig, nær bosted, fleksibelt, fysisk tilrettelagt og tilpasset fysisk form og forutsetninger. I statusrapporten fra forprosjektet til Områdeløftet kommer det fram at befolkningen i området ønsker bedre tilrettlegging for fysisk aktivitet og flere aktivitetstilbud. At befolkningen selv ønsker dette, er en viktig begrunnelse for etablering av prosjektet Aktive Saupstad og avgjørende for å lykkes. 1.3 Føringer Dokumentet Områdeprogram for Saupstad-Kolstad er førende for prosjektet Aktive Saupstad. Det vises til 1. Tilsagnsbrev med kvalifisering for deltagelse 2. Prosjektavtale hvor strategier, målområder, støttefunksjoner og framdriftsplan med leveranser er beskrevet. 1.4 Budsjett, rammer og ressurser Prosjektet har et økonomisk tilskudd på 550 for perioden Dette disponeres som følger: Økonomisk tilskudd Kr Kr Frikjøp: 2x20% april desember 2014 og 2x10% 2015: - Kr Kr Tiltaks utvikling - Kr Kr Prosjektleder: Astri Heide Vaskinn i Enhet for fysioterapitjenester benytter inntil 40% av sin stilling som FYSAK-koordinator til ledelse av prosjektet. Prosjektmedarbeidere: Siw Sellæg og Gustav Bele som er ansatt i Enhet for fysioterapitjenester, kjøpes fri henholdsvis 20% fra april desember 2014 og 10% i Disse er i utøvende arbeid tilknyttet Heimdal bydel som innbefatter Saupstad-Kolstad; Siw ift henholdsvis barn/unge og Gustav ift voksne/eldre. 4

5 Øvrige medlemmer av prosjektgruppen og andre som deltar i referansegrupper, ressursgrupper andre temamøter, deltar i kraft av sin stilling /interesse og lønnes i hovedsak ikke fra prosjektet. Tiltaksutvikling Utgifter til utvikling av tiltak dekkes av prosjektmidlene så langt beløpet rekker. Enhet for Idrett og friluftsliv har tiltaksutvikling i enhetsavtalen som er sammenfallende med ønsker i Aktive Saupstad. For eksempel kan tiltaket 101 turforslag gjennomføres som pilot på Saupstad-Kolstad og derved dekkes under enhetens budsjett. Tilsvarende er Miljødirektoratet positiv til å støtte aktuelle tiltak. I tillegg er det mulig å søke tilskudd til utvikling av tiltak via aktuelle utlysninger. I prosjektrapport etter pilotfase legges fram en plan på valgte tiltak og gjennomføringsplan og derved mer detaljert budsjett. Hvert enkelt tiltak kan sees som egne delprosjekter som hver må ha stipulerte kostnader i budsjett. 1.4 Mål og målgrupper Hovedmål for prosjektet: Bydelens ulike aldersgrupper har reell mulighet til å være mer fysisk aktive i attraktive omgivelser, og tilrettelegging for økt aktivitet har skjedd gjennom bred deltakelse i utvikling av konkrete tiltak. Resultatmål for prosjektet: 1. En rapport etter halvårig pilotfase oktober 2014 viser kartlagt behov og gjennomføringsplan knyttet til prosjektmålene. 2. Det er lagt til rette for og utviklet konkrete helsefremmende tiltak med tverrfaglig fokus. Minst et tiltak er gjennomført i løpet av første halvår. 3. Det er utviklet og bygd videre på en samarbeidskultur som motor for utvikling av nye tiltak Øvrige mål hvor hovedmålet er nedbrutt til delmål (Se vedlegg 1: Prosjektnedbryting) I tillegg vises effektmål og prosessmål i prosjektavtalen. Prosjektgruppen vurderer fortløpende aktuelle tiltak til hvert av målene. I utgangspunktet er alle i befolkningen målgruppe for prosjektet. For eksempel kan noen tiltak der generell fysisk tilrettelegging stimulerer til økt fysisk aktivitet, er alle målgruppe. I andre tiltak deler av befolkningen målgruppe som for eksempel barn og unge, unge jenter, bevegelseshemmede og eldre som bor på institusjon. 5

6 1.5 Avgrensninger Gjennom stor medvirkningsprosess i oppstart av Områdeløft er det framkommet mange ønsker og forslag frabefolkningen. Selv om det er viktig å lytte til disse, vil det være vanskelig å imøtekomme alle forslag. I oppstart og undervegs i arbeidet vil det trolig dukke opp flere nye ideer og forslag. Det blir derfor viktig å velge ut tiltak, utarbeide planer og sluttføre påbegynt arbeid. Parallelt søkes det å være åpen for kreativitet og samle innspill til en idebank. Denne tas fram med jevne mellomrom og vurderes om tiden er moden for å realisere noen av forslagene. 2 Planlegging av arbeidet 2.1 Utvalgte teorier og metode Områdeløftet vektlegger positiv helse, medvirkning og tverrfaglighet som samsvar med kriterier for Helsefremmende arbeid. Utdyping av begrepene finnes i vedlegg 2. Områdeløft er en metode og vises i Områdeløftets hovedstrategier. Alt materiell utarbeidet tidligere er grunnlagsmateriell. Både statusbeskrivelse og befolkningens foreslåtte tiltak er viktig å fange opp og bygge på. Aktive Saupstad må også se til rapporter og utvikling i de andre prosjektene i Områdeløftet, siden fysisk aktivitet og tilrettelegging for aktivitet er tema som befolkningen kan spille inn med annen overskrift, eks Ung borger og medvirker. Erfaringer fra Områdeløft i deler av landet er også viktige å ha med i valg av og gjennomføring av tiltak. Aktive Saupstad skal utvikles i nærmiljø og HENÆR-modellen (vedlegg 3), er et verktøy for systematisk refleksjon over endringsprosesser. Modellen er her valgt for sikre at mange forhold ivaretas undervegs i prosessen og hvor alle deler inngår i refleksjon undervegs uten en fast rekkefølge. Aktive Saupstad som skal utvikles, må være basert på både forskningsbasert kunnskap og brukererfaring. Det er derfor valgt å følge prinsippene i Modell for kompetanseutvikling. Faggruppens kompetanse Erfaringsbasert kunnskap Personlig kunnskap Faktakunnskap Erfaringsbasert kunnskap Refleksjon over kunnskap Erkjennelse av Utprøving, Oppdatering avpraksis behov for erfaringsutveksling, -innføring av standard kunnskapsutvikling vurdering og prosedyrer Personlig kunnskap Faktakunnskap Tilgjengelig kunnskap innen fagområdet 6

7 2.2 Organisering Prosjekteier: Anne Elisabeth Hansen, leder for Enhet for fysioterapitjenester, Trondheim kommune Prosjektgruppe: Enhet for Idrett og friluftsliv: Marius Winge Austeen Miljødirektoratet: Ane Hagen Kjørholt veksler med Morten Taulow Kommunalteknikk: Alzbeta Petrlikova Enhet for fysioterapitjenester Barn/unge: Siw Sellæg og Enhet for fysioterapitjenester Voksne/eldre: Gustav Bele Programleder: Hilde Våbenø Markussen Ressursgrupper: Ressursgruppe 1 med representanter fra lokale frivillige lag og organisasjon og ressursgruppe 2 med representanter fra kommunale enhetsledere i bydelen kan benyttes til høring og innspill undervegs i prosessen. Faglig forum: Et møtested for prosjektledere med opplæring, veiledning, utveksling og samarbeid mellom prosjektene. Forumet ledes av programkoordinator. Mandatet til Aktive Saupstad tilsier at ulike tiltak skal utvikles og etableres. Hvert tiltak kan hvis det synes hensiktmessig etablere egen arbeidsgruppe og deler av arbeidet kan deles i deloppgaver. I tillegg vil prosjektet invitere andre aktører ift utvalgte temaer f.eks friluftsliv. 2.3 Evaluering Valg av evaluering er basert på at den skal kunne fange opp både nyanser av meninger for oppsummering og erfaringer undervegs. Evalueringsmetoden vi velger må være håndterbart ift tidsrammen og ressursene vi har. Ut fra kunnskap om evaluering hentet fra (Vedlegg 4) foreslår vi følgende ift : Hvem skal evaluere: Det er valgt intern evaluering til konkrete tiltak og gjennomføring av Aktive Saupstad og prosjektdeltaker/e planlegger og har ansvar for evalueringen. Begrunnelsen er at en intern evaluator som regel har best oversikt over alle detaljer, en oversikt som det ofte kan være vanskelig å skaffe seg for en utenforstående. Intern evaluering er enkelt å få til og billig. Å gjennomføre en evaluering som kan være lett å overføre/ benytte i andre sammenhenger kan gi en verdi av kompetanse. Detaljrikdommen kan også være et hinder i og med at det kan være vanskelig å få avstand og helhetsperspektiv. En som står innenfor vil lettere overse strukturelle forutsetninger for det som skjer. F.eks kan faktorer en intern evaluator tar for gitt, vil en ekstern vurdere som avgjørende for tiltakets utvikling. Til evaluering av områdeløftet er valgt ekstern evaluering. Denne baserer seg på befolkningsfaktorer og befolkningsundersøkelse. Med hjelp av 7

8 Programledelsen vil Aktive Saupstad koble prosjektet til dette i den omfang det er mulig. Når skal evalueringen skje Vi foreslår at evalueringen skjer både undervegs og som avsluttende oppsummering. Dette betyr at piloten, prosjektet som helhet og de enkelte tiltakene får litt ulik tilnærming. Disse beskrives derfor hver for seg i det videre arbeidet. Hvert tiltak må gjennomføre evaluering. 2.4 Tidsplan Sammensetting av prosjektgruppe Prosjektplan Evalueringsmetode Valg /beskrivelse av målgruppe Utvikling tiltak: Saupstadrunden Utvikling tiltak: Allaktivitet/ jenter Kritiske suksessfaktorer/risikovurd. Interessenter / analyse Kommunikasjon og informasjon Prosjektnedbryting Gevinstrealisering Prosjektrapport Modell arbeidsform Organisering Avklare samarbeid med andre Dokumentasjon undervegs Prosessevaluering Kartlagt behov Prioritering av tiltak Gjennomføringsplan Budsjett Tiltaksutvikling m/budsjett Gjennomføring Sluttevaluering Konklusjon og resultat Plan for videreføring Rapportering, regnskap apr mai juni jul au se ok no de 1kv 2kv 3kv 4kv 2.5 Kritiske suksessfaktorer, og evnt risikovurderinger Kritiske suksessfaktorer er Områdeprogrammets strategiske hovedgrep og sentrale prinsipper fastlagt i områdeprogrammet. Disse vises det til i prosjektavtalen. Hvert tiltak sees som delprosjekt og skal skissere egen kritiske suksessfaktorer. 8

9 2.6 Interessenter og evnt interessentanalyse Prosjektet Aktive Saupstad som helhet kan ha mange interessenter innen offentlig, privat og frivillig sektor utover Saupstad Kolstad i Trondheim, men også fylkesnivå, nasjonalt og internasjonalt. Det enkelte tiltak har sine hovedinteressenter innen bydelen, men også utenfor bydelen. Dette kan variere og settes opp og vurderes ift det enkelte tiltaket. 2.7 Kommunikasjon og informasjon. Prosjektets interne kommunikasjon velges ut fra hva som er mest hensiktsmessig ift det enkelte tiltaket og hvilke grupperinger som det skal samhandles med. Både nettbasert, telefon, post og direkte dialog vil bli brukt etter behov. Prosjektets framdrift blir viktig å kommunisere ut eksternt både til befolkningen i bydelen, Områdeløftets organisasjon, Trondheim kommune og ikke minst til Husbanken og andre som bidrar med ressurser. Lokalavis, oppslag, områdeløftets nettside og sosiale medier vil bli vurdert benyttet. Tiltakene må vurdere og planlegge aktuell kommunikasjon og informasjon. 2.8 Prosjektnedbrytning. Prosjektet har flere og ulike typer mål gitt i prosjektavtalen. Vedlegg 1 viser prosjektnedbrytningen så langt som prosjektgruppen er kommet pr. august Videre konkretisering vil jobbes fram etter hvert. Hvert tiltak sees som egen oppgave med arbeidsgruppe og det skal utarbeides en mal for prosjektnedbryting for disse hvor blant annet budsjett, interessenter, kommunikasjon /informasjon og evaluering inngår. 2.9 Gevinstrealisering (implementering i varig drift etter prosjektets slutt). I valg av tiltak skal prosjektgruppen lytte til befolkningen og aktuelle samarbeidspartere for å sikre realismen i at dette kan bli et varig tiltak med helsegevinst. Det må sikres at tiltaket står i forhold til et følt behov, framtidig eierskapsfølelse og at investering og drift står i forhold til bruk og antatt helsegevinst. Hvert tiltak skal fokusere egen gevinstrealisering. 9