Langsiktig investeringsplan og driftsanalyse

Transkript

1 Langsiktig investeringsplan og driftsanalyse Innledning Demografiutvikling Investeringsområder Barnehager Skoler Sykehjem Bolig Andre formålsbygg Tomtefelt Næringsområder Reservevannforsyning og høydebasseng Veianlegg Faste årlige investeringer Oppsummering investeringsbehov Finansiering Mva-kompensasjon Salgsinntekter Tilskudd Overføring fra drift (andel av netto driftsresultat) Fond Lånefinansiering Langsiktig driftsanalyse Inntekter Utgifter Illustrasjon av økonomiske konsekvenser Løsninger for bærekraftig økonomi - Mulige tiltak Investeringsnivå Finansiering investeringer Tjenesteproduksjon Inntekter

2 7 Økonomiske måltall Gjeldsgrad Netto lånegjeld pr innbygger Finansutgifter som andel av driftsinntektene Investeringsnivå Netto driftsresultat/resultatgrad Finansiering av investeringer Disposisjonsfond Arbeidskapital/Likviditetsreserve

3 1 Innledning Hensikten med langsiktig investeringsplan og driftsanalyse er å vise hvordan befolkningsutviklingen og andre forhold påvirker behovet for investeringer og økt driftsnivå, og dermed kommunens økonomiske handlingsrom framover. Ut fra dette foreslås strategiske grep og måltall for den økonomiske styringen av Modum kommune. Det er valgt å lage investeringsplan for samme 12-årsperiode som kommuneplan. Langsiktig investeringsplan er først og fremst tenkt å vise et bilde av investeringsnivå. Det er usikkerhet knyttet til prognoser samt framdrift og kostnadsanslag for prosjektene. Det er større usikkerhet jo lenger ut i perioden man kommer. Det er ikke enkeltprosjekters kostnadsestimat eller framdrift som skal vies oppmerksomhet, men totaliteten av investeringsporteføljen I planen er det brukt faste 2016-priser. Figuren viser investeringsnivået i Modum kommune siden Gjeldende økonomiplan er markert med rødt. 250 inkl bud endr. Øk.plan Investering I tillegg til vedtatt økonomiplan er det ubrukte lånemidler og fondsmidler knyttet til vedtatte prosjekter som ikke er ferdigstilt. Ved årsskiftet 2015/16 hadde kommunen 121 mill. kr i ubrukte lånemidler. For 2016 er det gjort budsjettendringer for 42 mill. kr. 2 Demografiutvikling Langsiktig investeringsplan bygger på befolkningsprognoser. Dersom befolkningsprognosen endres, vil også investeringsbehovet endres. 3

4 2015 SSB Middels vekst Kommuneprognose (ssb) Økning Økning diff 0 år år år år år år år år år ,8 % 1,1 % Som det framgår av tabellen er det en differanse på om lag 500 innbyggere mellom SSBs middelprognose og kommuneplanprognosen. Hvilken prognose som legges til grunn får betydning for kommunens planlegging. For eksempel gir de to prognosene ulike utslag når det gjelder behovet for flere barnehageplasser i perioden. Hvor i kommunen befolkningsveksten skjer, vil også ha betydning for lokalisering av framtidig tjenestetilbud. Dersom planlagte utbyggingsområder i gjeldende kommuneplan legges til grunn blir fordelingen slik: Åmot Geithus Vikersund Sum 24,0 % 13,5 % 62,5 % Økning Dersom veksten innen de ulike aldersgruppene fordeles på samme måte, kan følgende prognose legges til grunn: Åmot Geithus Vikersund Sum 0 år år år år år år år år år

5 3 Investeringsområder Framtidig behov er vurdert for hvert investeringsområde. For økonomiplanperioden er det forutsatt at vedtatt økonomiplan gjelder. På grunn av endret regnskapsføring er beløpene økt med moms. Momskompensasjon føres samlet på egen inntektspost. I budsjettall for 2016 er vedtatte budsjettendringer også innarbeidet. For perioden fra er investeringene ikke plassert et bestemt år, og det er for enkelhets skyld forutsatt et jevnt investeringsnivå i perioden. 3.1 Barnehager Behovet for nye barnehageplasser avhenger av - befolkningsutvikling - endringer i rammebetingelser som påvirker etterspørsel - endringer i lovverk m.m. om hvem som har rett til plass - eksisterende kapasitet Befolkningsutvikling Det er stor usikkerhet knyttet til framskrivingene av antall barn i barnehagealder. I følge SSBs middelalternativ vil det ikke være flere barn i barnehagealder i 2027 enn det var Kommuneplanprognosen anslår imidlertid en økning på om lag 66 barn i alderen 1-5 år. Endringer i etterspørsel Det ble i budsjettet for 2016 gjort endringer i foreldrebetaling og innført gratis kjernetid for 4-5- åringer. Tidligere har det vært endringer i kontantstøtteordningen. Denne type endringer vil kunne påvirke etterspørselen. Endringer i tilbud Forslaget om å gi barn født i september og oktober rett til plass, ble vedtatt av Stortinget 7. juni Det kan forventes at rettighetsfestingen utvides ytterligere. Kapasiteten i Modum ivaretar barn med rett til plass. Det er et politisk spørsmål om kommunen også skal tilby plass til andre grupper, f.eks til barn av flyktninger. Modum har i 2016 lav dekningsgrad i forhold til landsgjennomsnittet. Kapasitet Ved opptaket i 2016 var det behov for 945 plasser. Det var tilgjengelig 918 plasser inklusive 104 plasser i regi av Læringsverkstedet (i midlertidige lokaler som skal erstattes med nybygg). Kommunen måtte derfor etablere plasser i midlertidige lokaler ved Kroka barnehage. Høsten 2016 er det noe ledig kapasitet ved flere av barnehagene. Kommunen har planer for nybygg på Skredsvikmoen med inntil 180 plasser (kommunestyresak 10/16). Investeringskostnader vil beregnes når ny barnehage er prosjektert. I kommunestyresak 48/15 er nye barnehageplasser og infrastruktur anslått til 86 mill. kr eks. mva. Adkomst via Barkveien og Skredsvikmoen ligger i anslaget. Tidligere bevilgninger fra 2013 og 2014 utgjør til sammen 15,9 mill. kr, slik at det som ligger i økonomiplanen er differansen på 70,1 mill. kr. Det forutsettes at 5

6 Løkkeveien barnehage og Gustadmoen barnehage, samt modulbygg ved Kroka legges ned når nybygget tas i bruk. I budsjettet for 2016 ligger også midler til utvidelse av Brunes barnehage. I kommunestyresak 10/16 ble det i tillegg vedtatt at «det tas høyde for etablering av ny kommunal barnehage i den neste kommuneplanperioden». Ved økt behov for plasser må det alternativt vurderes om lokalene på Gustadmoen, Løkkeveien eller Kroka kan brukes videre. Investeringsplan (mill kr inkl mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,1 53,8 10,0 30,0 3.2 Skoler I 1996 ble det gjennomført en skolebehovsanalyse i Modum. Rapporten konkluderte med at vi hadde betydelig overkapasitet i barneskolene. Elevtallet i barneskolene har økt med ca. 50 siden den gang, og flere av skolene har hatt store ombygginger. I dag er det ledig kapasitet ved blant annet Sysle skole og Stalsberg skole, mens lokalene oppleves trange spesielt ved Vikersund skole. ELEVTALL Kapasitet 1997/ / / / / /16 rapp Buskerud skole Enger skole Stalsberg skole Sysle skole Vikersund skole Nordre Modum u.skole Søndre Modum u.skole Sum I følge kommuneplanprognosen vil elevtallet i barneskolene og ungdomsskole øke med 125 i 12-års perioden. Det vil bli foretatt en ny vurdering av kapasitetsutnyttelse og eventuelt behov for å utvide bygningsmassen gjennom en skolebehovsanalyse. Investeringsplan (mill kr inkl mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,0 220,0 6

7 3.3 Sykehjem Behovet for nye sykehjemsplasser avhenger av - befolkningsutvikling - endringer i helsetilstand m.m. som påvirker etterspørsel - endringer i sammensetning av kommunens omsorgstilbud (LEON) - eksisterende kapasitet Befolkningsutvikling Antall innbyggere over 80 år har hatt en nedgang over flere år. Utover 2020-tallet vil imidlertid antallet øke kraftig. I 2027 vil det kunne være over 50 % flere i denne aldersgruppa enn i Endringer i etterspørsel Behovet for sykehjemsplass avhenger av helsetilstand og blant annet utvikling i demens. Forebyggende og helsefremmende tiltak kan bidra til at flere har god helsetilstand lenge. Omsorgstilbud Framtidig omsorgstilbud er tema for omsorgsplan. I Modum er det er velutviklet og variert tilbud med godt utbygget hjemmetjeneste, omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Modum har for 2015 en dekningsgrad på 34 % innenfor institusjonsplasser og plasser med heldøgnsbemanning. Dette er høyt i forhold til snittet i Buskerud (25 %) og landsgjennomsnittet (29 %). I UBK-sak 1/13 ble det vedtatt at «Modum kommune skal ha en samlet dekningsgrad på institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning som ikke skal være lavere enn landsgjennomsnittet». Den kommende eldrebølgen gjør at Modum må, som andre kommuner, satse mer på helsefremmende arbeid, og tilby flere tjenester på lavere omsorgsnivå. Hverdagsmestring og velferdsteknologi er tiltak som skal bidra til at flere kan få bo lenger i eget hjem. Kapasitet Kommunestyret vedtok i sak 59/15 Anbudsinnstilling og finansiering av nytt sykehjem Modumheimen, at det skal bygges 96 sykehjemsplasser innenfor en kostnadsramme på 261 mill. kr. Anbudet gjelder første byggetrinn. Kostnadene er budsjettert i perioden Når sykehjemmet er ferdigstilt og tatt i bruk er det tilsagn på tilskudd fra Husbanken med 152 mill. kr og tilskudd fra Enova på kr. I kommunestyresak 93/13 er det skissert at byggetrinn 2 med ytterligere 48 plasser vil ha en kostnad på 107 mill. kr. Også her kan vi regne med tilskudd fra Husbanken. Modum hadde i plasser ved Modumheimen og 18 plasser ved Frydenberg. Med den planlagte utbyggingen av sykehjemsplasser vil vi ha følgende dekningsgrad Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over: Antall Antall innbyggere Dekningsgrad plasser over 80 år ,5 % ,8 % ,6 % Det forventes en fortsatt høy vekst i antall innbyggere over 80 år etter

8 Det må også vurderes om økt behov skal dekkes ved nybygg, eller om eksisterende bygninger kan omdisponeres til denne brukergruppen. Investeringsplan (mill kr inkl mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,0 127,5 33,8 140,0 160,0 3.4 Bolig Kommunestyret vedtok i sak 115/13 boligsosial handlingsplan. Fra 2015 er det det nyopprettede kommunale foretaket Modum boligeiendom KF som har ansvar for investeringer i boliger i tråd med planen. I 2014 ble det vedtatt en investeringsramme på 3 mill. kr knyttet til 4 boliger for unge rusmisbrukere. Kommunestyret har i K-sak 57/15 godkjent låneopptak på 3 mill. kr til prosjektet. I sak 109/15 vedtok kommunestyret investeringsbudsjett for boligforetaket Omsorgsboliger og aktivitetssenter innen psykisk helse på Geithusberga overføres Modum Boligeiendom KF når prosjektet er ferdigstilt. Kjøpesummen er netto investeringsramme budsjettert til 11,3 mill. kr. På bakgrunn av økt bosetting av flyktninger er Modum Boligeiendom KF bedt om å starte arbeidet med å etablere flere flyktningeboliger. Det er spesielt boliger for enslige flyktninger som etterspørres. Kommunestyret vedtok investeringsramme på 47,9 mill. kr til flyktningeboliger. I tillegg er det budsjettert med 3,7 mill. kr til ombygging av Tomtebo 5 (Heddybo). 3.5 Andre formålsbygg Helsestasjon Åmot helsesenter ble tatt i bruk i 1989 og inneholder helsestasjon, legesenter og tannhelsetjeneste. Virksomheten har etter hvert blitt utvidet. Det har i mange år vært behov for større lokaler. Kommunestyret vedtok i sak 61/09 at «Byggekomiteen får i oppdrag å starte planleggingen av ombyggingsarbeider ved Åmot helsesenter». I budsjettet for 2011 ble det satt av 3 mill. kr til ombygging av eksisterende lokaler. Arbeidet har blitt stoppet i påvente av avklaring rundt framtidig lokalisering av tannhelsetjeneste og legesenter. Det bygges nå nytt legesenter i privat regi. Legene flytter ut av sine lokaler tidlig

9 3.5.2 Gammel del Modumheimen 1957-delen av Modumheimen skal ikke lenger brukes som sykehjem. I ombyggingen av Modumheimen inngår imidlertid utbedring av denne bygningsdelen med blant annet sprinkling som gjør at den kan brukes til andre formål. I tilleggsnotat til kommunestyresak 93/13 er det skissert mulig etterbruk av 1957-bygget ved Modumheimen: - korttidsplasser - dagsenter - ekstern virksomhet som vil gi en synergieffekt til sykehjemmet. Lokaler for lag og foreninger - tannklinikk og legekontor Det bør vurderes om Frivilligsentralen/ lag og foreninger kan bruke lokalene som møterom eller øvingsrom. Det har også kommet opp forslag om å bruke lokalene til barnehage. Det må vurderes om gamle Modumheimen kan benyttes til de andre formålene som omtales i dette kapitlet Familiens hus Kommunestyret vedtok i sak 99/14 at «det etableres et «Familiens hus» i Modum. Her samles tilbud og tjenester til barne- og ungdomsfamilier. Endelig innhold og tidspunkt foreslås av Hovedutvalg for helse og sosial og vedtas av kommunestyret» Nav-kontor Leieavtalen for dagens Nav-kontor i Åmot løper i 10 år fra oktober Det må tas stilling til om kommunen ønsker å forlenge kontrakten Tomtebo Tomtebo er et område med flere kommunale bygninger. Tun funksjonshemmede har administrasjon og boliger med heldøgns bistand på Tomtebo. Noen boliger er tilpasset spesielt ressurskrevende brukere. Det er også etablert en akuttbolig på området. Fram til høsten 2014 hadde kulturskolen sine lokaler i bygningen Storebo. Framtidig bruk av Tomtebo må avklares Voksenopplæring Ved voksenopplæringa er kapasiteten på undervisningsarealer i Vektergården utnyttet tilnærmet fullt ut. Fra høsten 2016 får ungdom fra mottaket på Sevalstunet undervisning i lokaler ved Rosthaug, og elever bosatt i Sigdal får undervisning der. 9

10 3.5.7 Furumo svømmehall Ved svømmehallen er det behov for oppgradering og utvidelse for å fortsatt være et attraktivt fritidstilbud Administrasjonslokaler Behovet for kontorlokaler framover må vurderes. Eksempelvis vil omorganiseringer kunne utløse behov for andre lokaler enn i dag. Rådhuset Kommunestyret vedtok i sak 48/14 å rehabilitere fasadene i rådhuset rehabiliteres Anslått kostnad er innarbeidet i økonomiplanen i Investeringsplan (mill kr inkl mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,0 30,0 120,0 3.6 Tomtefelt Melumenga Det er i økonomiplanen avsatt 25 mill. kr til sammen til videre utbygging i Mælumenga Vikersund Sentrum Nord Formannskapet vedtok i sak 21/16 anbud for planlegging av torg og infrastruktur i Vikersund sentrum Nord. Sommeren 2018 skal infrastruktur, torg, bussholdeplass m.v. være ferdigstilt. Investeringen er innarbeidet i økonomiplanen med 38 mill. kr Andre boligfelt I økonomiplanen er det avsatt 10 mill. kr til andre tomtefelt i I gjeldende kommuneplan er følgende kommunalt eide arealer avsatt til framtidige boligformål: Gnr./bnr. Benevnelse Areal (daa) 97/20 Fellesløkka (Olslund) 11 21/57 Hvalskrullen/Frydenberg 4 25/7 Vikerøya 45 43/110,290 Skredsvikmoen 62 Sum 122 Skredsvikmoen: I kommunestyresak 73/13 ble det vedtatt at «Modum kommune som grunneier skal samarbeide med eiere av naboeiendommer bak Stalsberg skole om regulering av området». Dette arbeidet ble imidlertid avsluttet begrunnet med at det finnes flere regulerte boligtomter i Geithusområdet som kan bygges ut og selges før et helt nytt område reguleres. Noen tomter kan utvikles i forbindelse med etablering av ny barnehage. 10

11 Investeringsplan (mill kr inkl mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Melumenga Vikersund N Andre 18,9 6,0 12,0 21,1 4,8 18,6 12,0 24,9 33,1 23,4 12,0 Ca 3 mill. kr pr år 7,5 mill. kr pr år 3.7 Næringsområder Infrastruktur på Nedmarken industriområde er ferdigstilt i I gjeldende kommuneplan er følgende kommunalt eide arealer avsatt til framtidige næringsformål. 45/90, 43/290 Skredsvikmoen /316 Katfoss 13 91/131 Løkkeveien 7 74/165 Hole/Sysle 21 Sum 321 Investeringsplan (mill kr): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,0 3.8 Reservevannforsyning og høydebasseng For å oppfylle godkjenning av hovedvannverket må det etableres en ny reservevannløsning. Det budsjetteres med dette i 2018 Det vil også være behov for å investere i brannvannsløsninger. Investeringsplan (mill. kr): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy , Veianlegg I 2016 er det budsjettert med bygging av bru i Bokfinkveien Badeveien med ny avkjøring til Rv 35 Vegvesenet arbeider med kryssløsning på RV 35. Budsjettert kostnad på 10 mill. kr er fordelt på 2017 og

12 3.9.2 Geithus Bru I K-sak 6/15 og sak 62/16 er det bevilget midler til å gjennomføre et skisseprosjekt og en reguleringsplan for ny bru over Drammenselva. Kommunestyrets vedtok i gjeldende økonomiplan at finansiering og byggestart avklares når prosjekteringen er ferdigstilt. Ny bru er innarbeidet med 50 mill. kr i Konsept for ny bru ble vedtatt i kommunestyresak 17/16. Rådgivingsgruppe er engasjert for detaljering og kostnadsberegning av ny bru. Investeringsplan (mill. kr inkl. mva): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,8 6,0 6,0 60,0 10,0 50, Faste årlige investeringer Kirke Kirkelig fellesråd har meldt et investeringsbehov på 20 mill. kr til rehabilitering av Heggen kirke. I tråd med framdriftsplanen i tilstandsrapporten er det satt opp en årlig bevilgning på 2 mill. kr fram til I tillegg er det innarbeidet kr årlig til øvrige kirker IKT og velferdsteknologi Deler av forvaltningen til kommunen vil digitaliseres i løpet av de neste år. I tillegg vil teknologistøtte endre utførelsen av kommunale tjenester. Blant annet vil velferdsteknologi i større grad tas i bruk i helse- og sosialetaten. For å følge opp IKT-satsing i tråd med vedtatt strategiplan er det i gjeldende økonomiplan satt av 1,4 mill. kr årlig. Det er i tillegg avsatt en pott på kr hvert år i økonomiplanperioden for å ta i bruk velferdsteknologi innen helse- og sosialetaten Egenkapital KLP Det betales egenkapitalinnskudd til Kommunal Landspensjonskasse i størrelsesorden 2 mill. kr pr år Biler Innen pleie og omsorg gikk kommunen i 2014 bort fra ordningen med å lease biler. I stedet anskaffes kommunale biler for om lag kr pr år Anleggslista Midler til kommunaltekniske områder budsjetteres samlet under «anleggslista». Større nyetableringer budsjetteres som egne prosjekter i tillegg. I kommunestyresak om anleggslista blir tilskuddsmidler og gjenstående midler fra tidligere år hentet inn. 12

13 Vei I sak 76/10 behandlet kommunestyret «Status for kommunale veier i Modum og strategier for kvalitetsheving». Rapporten viste at drifts- og investeringsbudsjettet burde økes med til sammen 2,5 mill. kr årlig. I forholdet til nivået som lå til grunn for rapporten er investeringsbudsjettet for 2016 økt med 1 mill. kr og driftsbudsjettet med 1 mill. kr. Det bør foretas oppdatert vurdering av investeringsbehovet. Felles maskinpark Teknisk etat disponerer et stort antall biler og maskiner. Disse skiftes ut etter intervaller fastsatt i en utskiftingsplan som revideres hvert år. Kommunestyret vedtok i sak 53/16 plan for utskifting av biler og maskiner. Planen viser planlagte utskiftinger i perioden Det ble der forutsatt avsatt 2 mill. kroner eks. mva årlig til utskifting av biler og maskiner i perioden Gang- og sykkelvei Det budsjetteres årlig med 4 mill. kr. For 2016 er det i tillegg hentet inn gjenstående midler fra tidligere år. Fortau langs Badeveien fra Hovde til Modum Bad er estimert til 16 mill. kr. I forbindelse med gangveien må kjørebanen samtidig rehabiliteres. Reguleringsplan for Badeveien øvre del (K-sak 54/16) er lagt ut til offentlig ettersyn Formålsbygg I sak 77/10 fikk kommunestyret en oversikt over vedlikeholdsbehovet for den kommunale bygningsmassen i perioden Både på drift- og investeringssiden var det innmeldt et vedlikehold- og oppgraderingsbehov utover det som kunne gjennomføres innen gjeldende rammer. Det bør utarbeides ny langsiktig vedlikeholdsplan som grunnlag for fordeling av årlig blir pott til formålsbygg. Kommunen har tatt i bruk støtteprogrammet Facilit som gir oversikt over innmeldte behov. Det utarbeides konkurransegrunnlag for inngåelse av energisparekontrakt i kommunale formålsbygg, såkalte EPC-kontrakter. Målet er å redusere samlet energiforbruk i kommunale formålsbygg med minimum 30 %. Energisparetiltak vil medføre høyere investeringer, og disse bør ha en bedriftsøkonomisk inntjeningstid på maksimalt 10 år Annet Vannmiljø Kommunestyret behandlet i sak 106/14 regional plan for vannforvaltning og tiltaksplan for vannområdene Tyrifjorden, Simoa og Drammenselva. Miljømålene i vanndirektivet forutsetter tiltaksgjennomføring i en størrelsesorden som det ikke kan forventes at kommunene klarer på egenhånd. Selv om kommunene eventuelt blir tilført ressurser, må det påregnes økte kommunale investeringsutgifter. 13

14 Beredskap ROS-analyse, øvelser og reelle hendelser viser at det er behov for forebyggende tiltak og utstyr for å håndtere krisesituasjoner. Egen tiltaksplan utarbeides. Investeringsplan (mill. kr): Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Kirke IKT/tekn. KLP 2,5 2,3 2,8 2,5 2,3 2,0 2,5 2,3 2,0 2,5 2,3 2,0 35 mill. kr pr år 50 mill. kr pr år Biler Anlegg Gangvei Bygg 0,6 24,0 14,6 18,9 11,0 4,8 9,8 0,3 11,0 4,8 9,8 0,3 11,0 4,8 9,8 65,7 32,4 32,7 32, Oppsummering investeringsbehov Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Barnehage 36,1 53, Skole Sykehjem ,5 33, Andre bygg Tomtefelt 24,9 33,1 23, Næringsområde Reservevann Vei 9, Faste inv. 65,7 32,4 32,7 32, ,5 252,8 131,9 104, Pr år Som en illustrasjon av framtidig investeringsbehov ser vi at alternativ 1 med moderat investeringsnivå innebærer årlige investeringer på 75 mill. kr. Alternativ 2 viser et høyere investeringsnivå på 150 mill. kr årlig. Beløp vil variere mellom år, men rådmannen ønsker av styrings-, gjennomførings- og finansieringshensyn ikke å ha for store årlige variasjoner i investeringsnivået. 14

15 4 Finansiering 4.1 Mva-kompensasjon Fra 2014 føres momskompensasjon for investeringer i investeringsregnskapet. Investeringene skal nå budsjetteres inkl. mva., mens kompensasjonen føres som finansiering. Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy ,0 47,0 19,1 16,2 12,5 mill. kr årlig 25 mill. kr årlig Ved beregning av momskompensasjon må det tas hensyn til at det ikke er kompensasjon på egeninnsats, på anskaffelser til eiendom for salg eller utleie (unntatt helseformål eller sosiale formål) og når det foreligger rett til fradrag for inngående merverdiavgift. 4.2 Salgsinntekter Investeringer i tomtefelt og næringsområder forventes å gi en salgsinntekt som minimum dekker investeringskostnadene. I strategisk næringsplan for kommunen er det vedtatt at Modum kommune skal legge markedspris til grunn for salg av egne boligtomter, næringstomter og lokaler Salgsinntekter for boligtomter er i vedtatt økonomiplan budsjettert til 28 mill. kr i perioden. I 2016 er anslaget økt med 11 mill. kr. I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med inntekter fra Vikersund sentrum nord med 8,5 mill. kr i planperioden. Formannskapet vedtok i sak 10/16 at næringsarealer på Nedmarken industriområde lyses ut for salg med salgspris kr 690 pr kvadratmeter. I gjeldende økonomiplan er det forutsatt salg av tomtene over fire år, 6 mill. kr hvert år. I kommunestyresak 2/11 om kommunens eiendommer ble det vedtatt at «eiendommer som ikke har strategisk verdi for samfunnsutvikling eller makeskifte bør selges» og konkret hvilke eiendommer og tomter som skulle selges. Av disse gjenstår salg av to tomter i Kroka 1 og halltomta på Sysle. Følgende salgsinntekter legges til grunn: Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Boligtomter Mælumenga Andre tomtefelt Vs sentrum nord 3 2 3,5 Næringstomter Øvrig eiendom , Pr år 7,

16 Det forutsettes at investeringsutgifter til utvikling av utbyggingsområder dekkes inn gjennom salgsinntekter, men at det er noe forskyving i tid. 4.3 Tilskudd Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Geithusberga 11,1 Modumheimen 155, Diverse 1,8 12,9 155,0 I gjeldende økonomiplan er det budsjettert med tilskudd på 11,1 mill. kr til Geithusberga i 2016 og tilskudd til nytt sykehjem med 155 mill. kr i Tilskuddssatser til sykehjemsplasser er i 2016 maksimalt kr per plass. For ytterligere 48 nye plasser blir samlet tilskudd om lag 80 mill. kr. 4.4 Overføring fra drift (andel av netto driftsresultat) Netto driftsresultat kan disponeres ved avsetning til fond eller å overføre midlene til investeringsregnskapet. Overføringen inngår som del av egenfinansieringen av investeringer. (mill. kr) Regnskap Økonomiplan Netto driftsresultat 11,0 31,1 9,7-1,8 10,1 15,4 9,8 1,6 2,1 Disponert slik: Fondsavsetning 7,1 28,6-2,4-1,8 9,1 15,4 9,8 1,6 2,1 Overført til investering 3,9 2,5 12,0 1,0 I Modum er det innført praksis med at netto driftsresultat i sin helhet settes av til fond. En andel av fond benyttes til finansiering av investeringer. På den måten blir finansieringen av investeringer uavhengig av årsresultat og dermed mer forutsigbar. I gjeldende økonomiplan er det vedtatt mål om netto driftsresultat på minimum 10 mill. kr. Vedtatt driftsbudsjett for planperioden viser imidlertid langt svakere resultater. 4.5 Fond Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Regnskapsmessig mindreforbruk For 2016 var det opprinnelig budsjettert med finansiering fra avsetninger med 14 mill. kr. I løpet av året er det i tillegg budsjettert med 11,3 mill. kr fra disposisjonsfond (9,8) og ubundne investeringsfond (1,6). 16

17 (mill. kr) Regnskap Økonomiplan Avsetninger i inv regnsk 9,051 53,2 Bruk av avsetninger i inv regnsk 19,8 25, Videre i perioden forutsettes det at 10 mill. kr av investeringene finansieres av avsetninger. 4.6 Lånefinansiering Lånebehovet er den delen av investeringsbeløpet som ikke dekkes av egenfinansiering. Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Investeringer 256,5 252,8 131,9 104, Finansiering: Momsrefusjon ,1 16,2 12,5 25 Salgsinntekter ,5 7,5 15 Tilskudd 12, Overført fra drift 0 0 Fond 25, , Sum egenfin. 115, ,9 78, Lånefinansiering 141,3 176, Ubrukte lånemidl 17,5 Lånopptak 123,9 176, Gjeldsutvikling gjeld økonomiplan inv.plan 1 inv.plan

18 5 Langsiktig driftsanalyse Det er stor usikkerhet knyttet til framtidige driftsforutsetninger. I dette kapitlet omtales overordnede forhold som vil ha innvirkning på inntekts- og utgiftssiden. Pris- og lønnsvekst vil ha innvirkning på både utgifter og inntekter. På inntektssiden blir inntektsrammer deflatorjustert og gebyrsatser justeres i tråd med kostnadsutviklingen. I driftsanalysen omtales kun realendringer, dvs det benyttes faste 2016-priser. 5.1 Inntekter En del av kommunens inntekter vil øke i tråd med prisutvikling, eller være refusjoner for tiltak som medfører tilsvarende utgifter. Realendringer av betydning for kommunens handlingsrom vil i hovedsak være endringer innen skatt og rammetilskudd. Skatt og rammetilskudd utgjør nesten 70 % av kommunens inntekter. Rammene for kommunene besluttes av Stortinget og påvirkes av utviklingen i norsk økonomi. Det er usikkerhet knyttet til framtidige inntekter, både fordi andelen yrkesaktive reduseres og fordi svakere vekst i norsk økonomi må forventes å gi lavere skatteinntekter til både stat og kommune. Inntektssystemet Fordeling av skatt og rammetilskudd mellom kommuner bestemmes av inntektssystemet. Deler av inntektssystemet blir endret fra Kostnadsnøkler er gjennomgått og oppdatert. Basistilskudd, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd blir endret. Disse endringene gir samlet en positiv virkning for Modum på 2,5 mill. kr. Skatteandel og grad av skatteutjevning ble videreført på dages nivå. Eventuelle framtidige endringer som innebærer høyere skatteandel og mindre utjevning vil slå negativt ut for Modum. Det var i høringsrunden foreslått å tilbakeføre av deler av selskapsskatten. Dette ble midlertid utsatt på grunn av usikkerhet rundt konsekvensene for kommuner med konjunkturutsatt næringsliv. Demografi Inntekter fra skatt og rammetilskudd har sammenheng med befolkningstall. En relativt stor del av den årlige veksten i inntektsrammene skal dekke demografikostnader, dvs kostnadsvekst som følge av at flere innbyggere skal ha kommunale tjenester. Dersom Modum har høyere befolkningsvekst enn landet for øvrig, vil vi også få større andel av inntektsramma. I gjennomsnitt vil én ny innbygger gi økt inntekt for Modum kommune på rundt kr. Dette vil variere med alder og livssituasjon. Inntektsvekst: For 2017 er det varsla en realvekst i frie inntekter for kommunene på 3 ¾-4 mrd. kr, hvorav 300 mill. kr er knyttet til konkrete oppgaver. For Modum er det beregnet en vekst på 6,3 mill. kr. Forutsatt en årlig realvekst i inntektsrammene for kommunene på 3-4 mrd. kr i perioden, vil Modums andel (2,65 ) utgjøre en årlig vekst på 8-10 mill. kr. 18

19 5.2 Utgifter Lånekostnader Finansiering av investeringer, både i form av egenkapital og årlige rente- og avdragskostnader, vil båndlegge en stadig større del av kommunens årlige inntekter. Rentenivået er historisk lavt, og bidrar til å holde finansutgiftene nede. Regnskap Økonomiplan Alt 1: Moderat Alt 2: Høy Renter Avdrag Lånekostnader Drift nye investeringer Investeringer i nybygg innebærer også utgifter til drift og tjenesteproduksjon i bygget. Sykehjem Kostra-tall viser at i 2015 var korrigerte brutto driftsutgifter for en kommunal institusjonsplass kr i Modum, mens gjennomsnittet for landet var kr. I disse tallene er avskrivingskostnader inkludert og egenbetaling ikke trukket fra. Regnskapstall for Modumheimen i 2015 viser følgende netto driftsutgifter (1000 kr): 253 Helse og omsorgstjenester Botilbud Vedlikehold og byggetj Gartnerarbeider Fordelt på 78 plasser blir dette kr pr plass. Dersom vi forutsetter samme enhetskostnad vil nye plasser gi følgende økning i årlig netto driftsutgift (i tillegg til lånekostnader): Nye plasser Økt årlig utgift Byggetrinn 1: mill. kr Byggetrinn 2: mill. kr mill. kr Barnehage Driftstilskudd pr privat barnehageplass er i underkant av kr. Dette gir også en pekepinn på driftskostnader for en ny barnehage (jf K-sak 60/16). 19

20 5.2.3 Kostnadsøkning andre tjenester Demografi Selv om det ikke etableres nye tilbud eller bygges nye bygg, vil befolkningsøkning medføre økt behov for kommunale tjenester. Dette kan gjelde: Skole Det forventes en økning i gruppa 6-15 år på 125 innbyggere fram til Kostnadene innen skole øker gjerne trinnvis ettersom elevtall på enkelte skoler/trinn utløser behov for å øke bemanning. For enkelhets skyld ser vi her på gjennomsnittlig kostnad pr elev. Kostra-tall for 2015 viser følgende netto driftsutgift pr innbygger 6-15 år: Modum Landet Grunnskole SFO (pr innb 6-9 år) Skolelokaler Skoleskyss Grunnskolesektor pr 6-15 år Justert for avskriving Dette innebærer en årlig økning av kostnader i størrelsesorden 1 mill. kr. Pleie og omsorg Antallet eldre er den befolkningsgruppen som øker mest. Kommuneplanprognosen viser at det i 2027 vil være 380 flere over 80 år i Modum. De med størst pleiebehov blir ivaretatt på sykehjem, men det må forventes at en større andel får annen bistand. Vekst i kostnadstunge tjenester Som figurene fra KS viser er kostnadsveksten innen noen områder høyere enn det befolkningsveksten skulle tilsi. 20

21 5.2.4 Pensjon Utvikling i pensjonskostnader avhenger av flere faktorer: lønnsutvikling, rentenivå, levealder osv. Premieveksten har de siste årene vært betydelig. Dette skyldes ekstraordinært lavt rentenivå (som gir liten avkastning på pensjonsmidler), høy lønnsvekst og økt levealder. Samtidig har premiene ligget på høyere nivå enn de beregnede kostnadene. For å unngå store variasjoner i regnskapsført pensjon fra år til år, er det en beregnet pensjonskostnad som regnskapsføres. Differansen mellom betalt pensjonspremie og denne beregnede pensjonskostnaden er premieavvik. Premieavviket skal så regnskapsføres fordelt over flere år. I flere år har betalt premie vært større enn beregnet pensjonskostnad, og det har dermed blitt et stort akkumulert premieavvik. De oppsamlede kostnadene som ikke er regnskapsført (det akkumulerte avviket) for Modum kommune beløper seg til 70 mill. kr ved utgangen av Det er fra sentralt hold gjort grep som skal bidra til å redusere premieavviket. Premieavvik vil i langtidsperioden gå fra å gi et positivt bidrag til driften til å belaste driften siden mindre del føres mot premieavvik og fordi allerede opparbeidet premieavvik skal utgiftsføres. 5.3 Illustrasjon av økonomiske konsekvenser I tabellen under er de omtalte inntekts- og utgiftselementene beløpsfestet. Beløpene er kun grove anslag som kan illustrere situasjonen i 2027 gitt disse endringene. inv 1 inv 2 Årlig vekst Inntektsvekst Lånekostnader Drift nybygg Kostnadsøkning andre tjenester Pensjon Utgiftsvekst Økt resultatkrav 5 5 Innsparingsbehov Tabellen viser at både med høy og moderat investeringstakt, vil det være et behov for å gjøre betydelige grep for å holde et driftsnivå innenfor kommunens inntektsrammer. I neste kapittel er det skissert mulige tiltak for å sikre bærekraftig økonomi. 21

22 6 Løsninger for bærekraftig økonomi - Mulige tiltak Som illustrert i kapittel 5.3. vil det være behov for grep for å sikre at Modum kommune har solid og bærekraftig økonomi framover. Det er flere forhold som bør vurderes i valg av langsiktig økonomisk strategi: 6.1 Investeringsnivå Høyt investeringsnivå øker driftsutgifter både gjennom økt tjenesteproduksjon og gjennom økte lånekostnader. Det vil derfor være nødvendig å holde investeringsutgiftene på et forsvarlig nivå. Ikke alle investeringer medfører økte kostnader til drift. Investeringer kan også bidra til å redusere driftskostnader, eller å gi flere og bedre tjenestetilbud på en mer ressurseffektiv måte. Noen investeringer medfører økte inntekter gjennom eksempelvis salg av tomter eller gebyrinntekter. I vurdering av investeringsnivå må det tas hensyn til i hvor stor grad investeringen er selvfinansierende. I kapittel 7 er måltall knyttet opp mot lånefinansierte investeringer. I vurdering av framtidige investeringer bør standard på bygg drøftes. Om kommunen skal eie eller leie er også en problemstilling. Investeringskostnader holdes på et moderat nivå. 6.2 Finansiering investeringer Større andel egenfinansiering av investeringer, vil redusere lånopptak og dermed lånekostnader. Et godt driftsresultat er et viktig bidrag til egenfinansiering av investeringer. Økt driftsresultat vil imidlertid gå ut over omfanget av kommunens tjenesteproduksjon, og det må gjøres en avveining mellom hensynet til egenfinansiering og kommunenes tjenesteproduksjon. Store nedskjæringer fra ett år til neste oppleves som uheldig. Kommunens drift bør over tid legges på et forsvarlig nivå, og det foreslås en gradvis opptrapping av budsjettert driftsresultat. Bruk av fond kan være et virkemiddel. Kommunens disposisjonsfond ligger imidlertid allerede lavt i forhold til anbefalt nivå, og bør bygges opp. Bundne fond kan benyttes til bestemte formål. Avdragstid har betydning for lånekostnaden. Lengre avdragstid på nye lån og forlengelse av avdragstiden på eksisterende lån ville på kort sikt redusert den årlige driftsutgiften. Kommunelovens 50 nr. 7 gir regler for beregning av minimumsavdrag. For 2015 var minste tillatte avdrag 19,6 mill. kr, mens faktisk utgiftsførte avdrag utgjorde 34,3 mill. kr. Lengre avdragstid vil samlet medføre høyere renteutgifter. Kommunestyret har tidligere vedtatt at Modum kommune som hovedregel skal ta opp lån med 20 års avdragstid. For noen investeringer med lang avskrivingstid er dette prinsippet fraveket. 22

23 Netto driftsresultat trappes opp for å sikre egenfinansiering av investeringer. Avdragstid på lån skal som hovedregel være 20 år. 6.3 Tjenesteproduksjon Det må arbeides videre med omstilling av tjenestene med tanke på økt effektivitet for å imøtekomme de behov økt befolkningsvekst- og sammensetning vil medføre Tjenesteutvikling Det vil kontinuerlig være behov og mulighet for å utvikle de kommunale tjenestene. Innovasjonstankegang har vært tema på lederutviklingsprogram som er gjennomført i Gjennom brukerorienterte utviklingsprosesser vil ressursene kunne brukes på en bedre måte for å dekke brukernes behov. Nylig gjennomført prosess innen Nav Modum er et eksempel på det. Andre kommuner har oppnådd gode resultater med LEAN-basert tilnærming. Innbyggerorientering, fokus på innbyggerdialog og medvirkning, vil være viktig i videreutvikling av tjenestene. Det er også økte krav og forventninger til digitalisering og selvbetjente løsninger fra nasjonale myndigheter og kommunens innbyggere. Det utarbeides egen digitaliseringsstrategi som gir retning for det videre arbeidet innen dette området. Blant annet forventes velferdsteknologiske løsninger i større grad å prege hverdagen for brukere og ansatte. Kommunen videreutvikler kultur for nytenking og innovasjon. Innbyggere og brukere involveres i utviklingsprosesser Tjenestestruktur Det er gjort flere grep for å differensiere tjenestetilbud etter brukernes behov. På den måten sikres kvaliteten for den enkelte bruker samtidig som vi unngår for ressurskrevende løsninger. Etterhvert som nye tiltak tas i bruk, må det vurderes om andre kan utfases. Pleie og omsorg I årene som kommer blir det flere eldre og flere som vil trenge ulike former for bistand. Demografiske endringer øker behovet for klarere avgrensning av hva som skal være kommunale oppgaver, bedre styring og ressursutnyttelse i kommunale omsorgstjenester. Samtidig er det grunn til å forvente at en ny generasjon eldre vil stille andre krav til omsorgstjenesten. 23

24 Det har over flere år litt gjennomført omorganiseringer av tjenestetilbudet innen pleie og omsorg. Etablering av rehabiliteringstilbud på Frydenberg og mestringsenheten er eksempler på det. Tunmodellen innebærer at brukere som har samme omsorgsnivå får tilpasset og likt tilbud. Det vil også framover være viktig med fokus på forebyggende tiltak og differensiering av tjenestetilbud ut fra omsorgsbehov. Skole Innen skole er det en utfordring at andelen elever med spesialundervisning ligger på et relativt høyt nivå, rundt 8 %. Politisk nivå i Modum har lenge vært opptatt av denne problemstillingen, og i sak 8/11 la skoleutvalget fram sin rapport. Kommunestyret vedtok blant annet at «Innenfor opplæringslovens regler Rett til spesialundervisning 5-1 og dens merknader, jobber skoleledelsen på alle nivåer og PP-tjenesten aktivt med å få ned antall timer til spesialundervisning. Og samtidig settes det i gang, på alle nivåer, et langsiktig og målrettet arbeide for å styrke kompetansen på tilpasset opplæring.» Kultur Kulturplan for Modum vil definere videre satsingsområder for kulturetaten. Tjenesteproduksjonen er muligens i dag på et for høyt nivå i forhold til ressurser. Vi må i neste planperiode gjennomgå organisering og se på hvilke muligheter etaten har for å tilrettelegge tilbudet på måte som gjør at man følger opp kulturplanens intensjoner. Barn og unge I kommunestyresak 82/14 ble det lagt fram en samlet oversikt over kommunale tiltak for barn og unge. Det arbeides videre med en evaluering og samordning av tiltakene for å sikre gode tilbud og god ressursutnyttelse. Kommunen skal ha et differensiert tjenestetilbud som sikrer gode, ressurseffektive løsninger Nivå/omfang Det kommunale tjenestetilbudet er et resultat av politiske prioriteringer. Noen områder har vært satsingsområder, og det har vært politisk bevisst strategi å tilføre mer ressurser. Dette gjelder for eksempel forebyggende arbeid/folkehelse. Kommunestyret har for øvrig vedtatt at vi skal ha et tjenestetilbud på linje med sammenlignbare kommuner. Eventuelle tilpasninger i retning av lavere ressursbruk bør dermed primært gjøres innenfor tjenester der vi ser at vi ligger høyere enn sammenlignbare kommuner. Selv for lovpålagte oppgaver må omfanget av tjenesten vurderes. Det bør blant annet sees nærmere på dekningsgrader og tildelingspraksis. 24

25 Modums tjenestetilbud skal være på nivå med sammenlignbare kommuner med mindre det er vedtatt andre særskilte mål Organisering av tjenestetilbud Gruppestørrelse Individuelle løsninger til enkeltbrukere er en ressurskrevende måte å organisere tjenestetilbud på, og dette medfører mindre ressurser til øvrige brukere. Både innen undervisning og helse og sosial bør det derfor vurderes om slike tilbud kan organiseres i grupper. Dette vil også i mange tilfeller oppleves som en fordel for brukerne. Et eksempel på det er støttekontaktordningen som nå organiseres på en ny måte gjennom prosjektet Fritid Utforming og utnyttelse av bygg Standard og struktur på nye bygg være et viktig tema for å sikre en fleksibilitet tilpasset endringer i behov. Bygg kan også brukes til ulike brukergrupper for å nyttiggjøre seg av ansattes kapasitet og kompetanse hele døgnet. Større anlegg som gir stordriftsfordeler bør også vurderes. Ved en eventuell skoleutbygging kan kombinasjonsbruk med idrett og andre fritidsaktiviteter vurderes slik det ble gjort ved utbyggingen av Søndre Modum ungdomsskole. Barnehage Det er store variasjoner i kostnadsnivået mellom ulike kommunale barnehager. I kommunestyresak 77/11 om barnehagestrategi ble ulike organiseringsløsninger drøftet. Små barnehageenheter er de minst kostnadseffektive barnehagene. Barnehagedrift kan effektiviseres ved å omorganisere barnehagene og avvikle små barnehager der det er mulig. Nye barnehager bør planlegges slik at det tilrettelegges for fleksible sammensetninger av barnegrupper. Det er politisk vedtatt å etablere en stor barnehager på Skredsvikmoen, som blant annet skal erstatte to-avdelingsbarnehagen i Løkkeveien. I kommunestyresak 68/16 skisseres et konsept for den nye barnehagen med samarbeidsavdelinger for å utnytte de fordelene en stor enhet gir. Denne løsningen gir mer fleksibel bruk av bemanning. Brukerne bør som hovedregel få sitt tilbud organisert som grupper. Bygg utformes for fleksibel bruk av personalressurser. 25

26 6.3.5 Kommuneorganisasjonen Kommunen må ha en organisasjonsstruktur og organisasjonskultur som understøtter fremtidige utfordringer. Organisering I kommunestyresak 82/15 ble det presentert endringer i organiseringen av kommunens administrative oppgaver. Blant annet ble administrative funksjoner som krever spesialkompetanse eller der det kan tas ut stordriftsfordeler ble sentralisert. Dette gir både kvalitetsforbedring og effektivisering. Interkommunale løsninger Etter en prosess om kommunereform vedtok kommunestyret i juni 2016 at Modum kommune fortsetter som selvstendig kommune. Det vil imidlertid være aktuelt å se på behovet og mulighetene for mer interkommunalt samarbeid. I sak 45/16 ble det vedtatt at kommunene i Midt-Buskerud skal styrke samarbeidet om tjenesteproduksjon og at vurdering om mulige samarbeid legges fram til politisk behandling. Kompetanseheving Riktig kompetanse er viktig for å møte endret behov og endrede arbeidsmåter. Ved innføring av nye teknologiske løsninger er det nødvendig med rask opplæring for å fullt ut kunne nyttiggjøre seg dette. Tilgang til arbeidskraft Befolkningsprognoser viser at det vil bli færre i yrkesaktiv alder relativt til antall tjenestemottakere. Konkurransen om arbeidskraft vil derfor øke, og det vil være viktig å være en attraktiv arbeidsgiver. Tiltak for å redusere sykefravær vil også kunne bidra til at større del av arbeidsstokken er på jobb. Dette gir også mindre kostnader til vikarbruk. Organisering av ulike tjenester vurderes ut fra god kvalitet for brukerne og bedre ressursutnyttelse. 6.4 Inntekter Gebyr/egenbetaling I 2015 hadde vi følgende salg-/gebyrinntekter: 2015 Bud 2016 Sentraladministrasjon 2,7 2,7 Undervisning 17,4 18,9 Helse og sosial 25,0 25,5 Kultur 9,2 10,5 26

27 Teknisk 47,2 45,9 101,6 103,5 Husleieinntekter inngår i Modum Boligeiendom KF sitt budsjett. Gebyrsatser justeres normalt for generell pris- og lønnsvekst. Befolkningsvekst tilsier også at det blir flere brukere og dermed økt egenbetaling for kommunale tjenester. I driftsanalysen er det for sykehjem, barnehager, SFO m.v. lagt inn netto økning på utgiftssiden. Vann, avløp og renovasjon er selvkostområder, og investeringer vil påvirke gebyrsatsene. Et jevnt investeringsnivå vil medføre jevne gebyrsatser. For noen tjenester er maksimalsatser for egenbetaling regulert fra sentralt hold. Dette gjelder for eksempel barnehager. Inntektstap blir i slike tilfeller kompensert gjennom rammetilskuddet. Betalingssatser skal ligge på nivå med sammenlignbare kommuner Eiendomsskatt Modum er det i dag eiendomsskatt for «verk og bruk». Dette gir en inntekt i 2016 på 24 mill. kr. Av dette kommer 22,8 mill. kr fra kraftproduksjon og nett. Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatt, og det er kommunestyret som avgjør om det skal utskrives eiendomsskatt i kommunen. Det er flere alternativer for utskriving av eiendomsskatt. Antall kommuner som benytter de forskjellige utskrivingsalternativene i eiendomsskattelovens 3 fordeler seg slik: Kommuner med eiendomsskatt kun på verk og bruk på verk, bruk og områder utbygd på byvis kun på næringseiendommer både på næringseiendommer og områder utbygd på byvis kun i områder utbygd på byvis i hele kommunen i hele kommunen, unntatt på næringseiendom av 428 kommuner skrev ut eiendomsskatt i I kommunestyresak 86/11 ble det gjort økonomiske vurderinger av utvidet eiendomsskatt for Modum. Det er vanskelig å anslå hvor mye eiendomsskatt for andre næringseiendommer ville kunne 27

28 gi. For boliger ble det anslått et potensiale på 35 mill. kr. Differensierte skattesatser, bunnfradrag og fritak vil imidlertid redusere inntektene. 25 mill. kr er derfor kanskje et mer realistisk anslag. Innføring av generell eiendomsskatt utredes i løpet av planperioden Kraftinntekter Modum kommune eier Modum Kraftproduksjon KF og 66,6 % av Midtnett Buskerud AS. Modum kommune har gitt ansvarlige lån til Midtnett med 99,9 mill. kr og Modum Kraftproduksjon med 50 mill. kr. Lånene forrentes med inntil 1 mnd NIBOR-rente + 1%. Salg av konsesjonskraft (fra alle kraftverk i Modum) blir håndtert av Modum Kraftproduksjon og verdien av dette tilføres kommunen som del av det årlige utbyttet. Hvor mye som skal utbetales i utbytte ut over dette, vil være en avveining mellom eiers krav om avkastning/inntekter og selskapenes forpliktelse til å opprettholde forsvarlig drift. I kommunestyresak 17/15 ble det vedtatt i eierstrategi for Midtnett at «Kommunens samlede inntekter fra rente og utbytte i Modum Kraftproduksjon og MNB forventes å ligge på et jevnt nivå over år. Nivået vurderes årlig i forbindelse med kommunens økonomiplanarbeid.» I kommunestyresak 34/13 ble eget forbruk av konsesjonskraft faset ut. Utbyttet ble fra 2013 økt med 2,2 mill. kr årlig som følge av dette. Øvrig fortjeneste av endringen har blitt igjen i selskapet. Det budsjetteres etter dette med inntekter fra renter og utbytte på til sammen 20,2 mill. kr fra Modum Kraftproduksjon og Midtnett Buskerud AS. I kommunestyresak 18/15 om eierstrategi for Modum Kraftproduksjon KF «Noen år vil imidlertid kunne tære på selskapets egenkapital». Styret i Modum Kraftproduksjon har i 2016 drøftet nivå på utbytte. Analysen viser at med dagens utbyttemodell vil foretakets likviditet være brukt opp innen få år, mens foretakets egenkapitalsituasjon ikke vil bli kritisk på kort sikt. På noe lengre sikt (5-10 år) forventes kraftprisene å stige noe slik at dagens utbyttemodell igjen trolig kan forsvares ut fra resultat og likviditetstilgang. For kommunen er det viktig med stabil utbyttepolitikk, og selskapets likviditetsutfordringer kan løses ved at utbyttet ikke utbetales, men føres som en fordring på selskapet. Renter og utbytte fra kraftselskapene holdes jevnt på dagens nivå Skatteinntekter Flere innbyggere vil generelt øke inntektene fra skatt og rammetilskudd. I Modum har skatteinntekt pr innbygger hatt en negativ utvikling over flere år: 28