Skolegården som nærmiljøpark - fra kommuneplan til virkelighet

Transkript

1 Skolegården som nærmiljøpark - fra kommuneplan til virkelighet Konferanse, Oslo Innlegg ved Helmer Espeland og Terje Askildsen, Kristiansand kommune

2 slik vil vi ikke ha det!

3 Vi har tvert i mot satsa på å utvikle skolegårdene til nærmiljøparker -Det starta i 1996 med mulighetsplaner for skolenes uteareal, og blei fulgt opp med penger til realisering

4 Formalisering av nærmiljøpark i kommunens planverk

5 Nærmiljøpark inn i kommunedelplan for idrett og friluftsliv og videre

6 Normalene våre, vedtatt i Bystyret 2008, definerte de ulike lekeplasskategoriene.

7 I 2008 starta vi arbeidet med å revidere kommunens planbestemmelser for arealer til lek, rekreasjon og idrett.

8 En lang prosess å lage og formalisere bestemmelser Tverrsektoriell arbeidsgruppe fra 2008 Eksterne drøftinger med fylkesmann/fylkeskommune/dep; lovhjemler/tolkninger Prinsippsak til alle hovedutvalg og formannskapet 2010 Utforming av konkrete bestemmelser samkjøring med andre bestemmelser Nye drøftinger eksternt og internt. Kommuneplanen vedtatt 2011.

9 Hjemmel i ny planlov: 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om Punkt 5: byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6, Lovkommentar: Det kan gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav herunder om universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. Videre kan det stilles parkeringskrav i form av f.eks. maksimumskrav og minimumskrav, og gis normer for utearealer og lekearealer mht. størrelse, beliggenhet/avstand, sol og lys, beskaffenhet, kvalitet osv. Bestemmelsen erstatter muligheten kommunene hadde i 69 nr. 3 i PBL 1985 til å fastsette dette i vedtekt.

10 Utdrag: Et raskt «bakteppe»: tidligere premisser for lekearealer var hjemla i vedtekter til pbl. 69.3: Sentralt lekefelt, 6-7 daa, / pr. 600 boenheter / maks avst. 400m Sentralt ballfelt, inntil 6 daa, /pr. 600 boenheter./ maks avst. 400m. Kvartalslekeplass, 1-2 daa / pr. 200 boenheter / maks avst. 200m. Sandlekeplass, min 100 m2 / pr 25. boenheter / ikke avstandskrav. Krav til opparbeidelse av anlegg («Normer» som ikke var hjemla) Vedtektene hadde ikke bestemmelser om idrettsanlegg eller annen grønnstruktur.

11 De gamle vedtektene ga svært mange lekeplasser, her fra bydel Hånes: Hånes skole Helheten manglet: Nærmiljøparken på skolen områdets største lekeplass - var ikke formelt en del av lekeplasstrukturen i utbyggingssammenheng. Føringer for lokalisering av idrettsanlegg mangla også.

12 Samle og styrke tilrettelagte anlegg i alle utbyggingsområder; bedre kvalitet, sambruk av areal og bedre areal- og driftsøkonomi Kunne håndtere urbanisering, fortetting og bruksendring på en bedre måte. Få med helheten i behovet for utendørs arealer og anlegg: lekeplasser, nærmiljøparker, idrettsanlegg, institusjoner

13 Nye bestemmelser for leke- og aktivitetsarealer hjemla i kommuneplanens bestemmelser, 9, ser slik ut i kortform: Det skal være/etableres: Nærmiljøparker på/ved nye skoler, min 15 daa (av tomt ca. 25 daa) Nærmiljøparker i «bymessig bebyggelse», min 4,25 daa (2 daa park, 2 daa kvartalslek, 0,25 daa sandlek) Kvartalslekeplasser, min 2 daa, maks 400 meter fra bolig Sandlekeplasser; min 250 m2, maks 100 m fra bolig Fotballanlegg nye utbygginger; 7 er bane pr. 400 b.e., osv Prinsipp om mest mulig samlokalisering av arealer til lek, rekreasjon og idrett (retningslinje kap ).

14 Case ; delområde, Benestad: -gamle vedtekter vs nye bestemmelser skole Ca 1000 boenheter, 1 skole Tidligere vedtekter 1 Skolegård (uteareal,praksis) ca 15 daa 1 sentralt lekefelt, ca 6 daa 1 sentralt ballfelt, ca 6 daa 5 kvartalslek/1daa, ca 5 daa 40 sandlek/100 m2, ca 4 daa Totalt ca 47 anlegg ca 36 daa Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg Nye bestemmelser: 1 Nærmiljøpark ved skole, ca 15 daa 1 7 er fotballbane i tillegg ca 4 daa 3 (ca*) Kvartalslek/2 daa ca 6 daa 15 (ca*) sandlek/250 m2 ca 4 daa Totalt ca 18 anlegg ca 29 daa (*teoretisk, detaljregulering avgjør) Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg

15 Nærmiljøpark på skoler Fagerholt skole Det skal etableres nærmiljøpark i tilknytning til grunnskoler i alle nye utbyggingsområder (Eksisterende skoler er definert som nærmiljøpark) Skal være min 15 daa (tomt i reg.plan; 25 daa) Gjelder som kvartalslek innen 400 m radius. 7-er bane skal integreres i anlegget. Krav til funksjoner og fysisk utforming følger «Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune» Reguleres til «tjenesteyting».

16 Nærmiljøpark dekker også kvartalsleketilbud for nærområdet: > S1 = Barriere! R=400 m Nærmiljøpark Innenfor radius: Ikke behov for eget kvartalsleketilbud i tillegg til nærmiljøpark; nærmiljøets barn fra 6-12 år er jo på skolen

17 Legger vi kommuneplanens 400 meters radius rundt kvartalslekeplasser og nærmiljøparker i bydel Hånes, ser bildet slik ut: kostbar overkapasitet

18 Krav til funksjoner og fysisk utforming

19 Kommuneplanens bestemmelser 9 a: Alle utearealer som skal forvaltes/eies av kommunen, skal utformes og anlegges i samsvar med «Normaler for utomhusanlegg»

20 Normalene skal sikre god kvalitet, men ikke være til hinder for utvikling og kreativitet Normalene er derfor i stor grad utforma som funksjonskrav og bærende prinsipper. Men vi slipper ikke unna å være konkret på en del detaljer, eks for lekeplasser og universell utforming. Utfordringa ikke minst for lekeplasser - er å finne en god balanse mellom funksjonskrav og mer spesifikke krav

21 Fra normalene: Funksjonskravene tar utgangspunkt i skolens behov: Nærmiljøparker (utdrag fra normalene) Funksjonskrav, generelt: Nærmiljøparker skal være et trivelig og inspirerende aktivitets- og møtested for hele nærmiljøet. Anleggenes utforming og innholdsprofil kan variere med antatt brukergruppe, og områdets totale rekreasjonstilbud. a. Skolegårder som nærmiljøparker. Krav til utforming og innhold baseres i hovedsak på anbefalte funksjonskrav gitt i Sosial og helsedirektoratets rapport IS 1130, og oppsettet er beregna på normalskole 450 elever, klasse. For ungdomsskoler tilpasses løsningene den aktuelle aldersgruppa.

22 Fra normalene: Mest funksjonskrav i nærmiljøparkene. Innholdsnormal er tilpassa ca. 15 daa

23 Hvordan håndterer vi kravene i detaljreguleringer?

24 Skolegård som nærmiljøpark krever godt samarbeid mellom grønn etat, idrettsetat og skoleetat i reguleringer: Alle reguleringsplaner drøftes i faste samarbeidsgrupper, fra oppstart av plan. Plan og bygningsetaten, Parkvesenet og Ingeniørvesenet er faste medlemmer. Oppvekst og Idrett deltar i aktuelle saker Vi holder på å utvikle en hensiktsmessig samarbeidsmodell. Dette er spesielt viktig ved oppgradering av eksisterende anlegg.

25 Nye reguleringer: Vi har landa på prinsippet om bruke hovedformålet som er «tjenesteyting». Dette formålet er ikke til hinder for at vi kan stille krav til areal, funksjon og fysisk utforming

26 Tomt regulert til tjenesteyting, bl.a. skole, med gode koplinger til friområder

27 Ulike løsninger for nærmiljøpark fra sted til sted; Her med park som del av nærmiljøparken plassert slik at en unngår brukskonflikt på dagtid Utbyggingsområde Vågsbygd skole Skolens aktivitetsområde Sandlek Park for alle

28 Detaljregulering; plankartet:

29 Det skal lages utomhusplan: Kommuneplanen, 4 utdrag: Utomhusplan med beskrivelse skal utarbeides for alle allment tilgjengelige arealer til rekreasjon, lek, idrett samt andre grøntområder. Utomhusplanen skal vise innhold, utforming og materialbruk. For arealer som skal overskjøtes til eller forvaltes av kommunen, skal planen utformes i samsvar med Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune. For nærmiljøparkene: Oppvekst og Parkvesenet legger i samarbeid premissene for utomhusplanen.

30 Rekkefølgekrav i kommuneplanen sikrer også nødvendig oppgradering i eksisterende anlegg: 6. Rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur med mer før området tas i bruk (pbl 11-9 nr. 4) Utdrag: Dersom et utbygd område ikke har arealer til lek og rekreasjon i tråd med krav angitt i bestemmelsenes 9, skal dette innfris før det gis tillatelse til etablering av nye boenheter. (retningslinjer utfyller denne)

31 Siden nærmiljøparkene også fungerer som kvartalsleketilbud, kan en oppgradere anleggene (forholdsmessig) som rekkefølgekrav ved ny utbygging. Løsning for kvartalslek i mindre fortettingsprosjekt; Rekkefølgekrav om universelt utforma atkomst til eksisterende nærmiljøpark, Fiskå skole

32 Eksisterende uteareal ved Vågsbygd skole System for medvirkning brukes ved rekkefølgekrav (og til kommunale prosjekter) Utvikling av nye arealer i nærmiljøparken som rekkefølgekrav til nærliggende utbygging

33 Medvirkning og eksempler

34 STARTEN,- PLAN OG MEDVIRKNING FORANLEDNING 1996: Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr 1998: Norsk Standard / Europeisk Norm NS-EN Bystyret vedtar privat drift av sandlekeplassene. Parkvesenet: Skolegården bør være nærmiljøpark og møteplass i bydelen

35 : MULIGHETSPLAN FOR SKOLEGÅRDEN INTENSJON: UTVIKLE SKOLEGÅRDEN TIL ET GODT STED Å VÆRE ET GODT STED Å LÆRE GJENNOM MEDVIRKNING OG DELTAKELSE

36 OPPLEGG: Medvirkningsprosesser med elever/klasser/trinn, FAU/foreldre, lærere/inspektør/rektor, velforening/naboer METODE: flyfoto/ store kart tegne/ «gule lapper» brosjyrer/ bilder befaringer/ innearbeid jeg har sett/prøvd. tenk om vi kunne Ta på alvor, ingenting er dumt!

37

38 OPPSUMERING OG PRIORITERING

39

40 Elevrådene er blitt viktigste medspiller og bidragsyter!

41 ERFARINGER MEDVIRKNING FØR La lista høyt Involverte enslige, eldre/besteforeldre, innvandrergrupper/- kvinner, barn under/i skolealder, ungdom, fritidsklubb, vel/ borettslag. Mange får et eierforhold til nærmiljøparken! For mange involvert! Tid- og arbeidskrevende! Mange kveldsmøter Dårlig håndterbart! NÅ -Elevrådet viktigste medspillersammen med sosiallærer/inspektør, FAU-leder og styret i ev. velforening. Lar elevrådet få mer ansvar, og får gå dypere i detaljer og valg Kjappere prosess like godt resultat! Lettere å enes om et begrenset antall anlegg/aktiviteter/tiltak som lar seg gjennomføre økonomisk, arealmessig og i h.t. normaler og standarder. Prosjektledelsen fulgte hele saken til ferdig bygd, inkl. søknader om tilskudd, anbud og byggeledelse. Prosjektledelsen følger prosjektet til ferdig bygd, inkl. søknader om tilskudd, anbud og byggeledelse.

42 EKSEMPLER FRA PROSJEKTER: WILDS MINNE SKOLE 2010 Utvidet areal! 2x «anlegg for bevegelse» (400 ) Sandvolleybane (40 ) Trafikktrening «Skog» m/ gapahuk, bålplass, hytter Flere leketilbud rustet opp Bingen rehabilitert

43 Øvre Slettheia skole og bomiljøprosjektet «Mellom Blokkene» nærmiljøanlegg = BMX-bane = 40 + kommunale bevilgninger/husbanken Ut fra tilgjengelig økonomi, valgte vi fra toppen av den prioriterte ønskelista. Det ble bygd en BMX sykkelbane, et skateanlegg, ei asfaltert flerbruksløkke for islegging, sandvolleybane, tennisbaner og akebakke, og ei grusløkke og en lekeplass ble rustet opp. Alle disse tiltakene ligger i friområdene tett rundt skolen og mellom de 14 boligblokkene på øvre Slettheia.

44 ØVRE SLETTHEIA TIL OG MED ORDFØRER OG RÅDMANN LOT SEG SKREMME UT AV KONTORENE FOR Å DELTA I PROSESSEN SAMMEN MED ELEVER, LÆRERE OG NABOER RESULTAT: Større samhold, mindre «bråk» Skolebygningene og skolegården brukes i langt større grad ut over skoletid, helger, ferier! Generell opprydding i friområdene «Mellom Blokkene» og rundt skolen og garasjeanleggene. Gangveier ble utbedret og fikk nytt lys og skilting. Hogst og tynning langs gangveiene og i friområdene for å øke trygghetsfølelse og fremkommelighet, osv

45 SJØSTRAND SKOLE x «Anlegg for allsidig bevegelse» (400 ) + «Bevegelsesanlegg med tau» (40 ) Bingen rehabilitert (100 ) + Bordtennisanlegg (23 ) Klatretau-anlegg i skogen, og flerbruksområde for ballspill og rustet opp

46 SJØSTRAND SKOLE

47 SJØSTRAND SKOLE, anlegget åpnes mai 2012

48 DIVERSE SKOLEANLEGG ETTER MEDVIRKNING Fra Hellemyr skole sept. 2011

49 KROSSEN SKOLE med 7 nærmiljøanlegg++

50 TORDENSJOLDSGATE SKOLE får sin «taujungel» okt. 2011

51 Nå har våre «anlegg for bevegelse» spredt seg helt til Afrika Her fra et barnehjem i Tanzania i sommer- brakt dit av norsk kvinne som jobber der

52 Sitat fra en medvirkningsprosess: «Veien har vært belastet med flere heldige episoder de siste årene, og dette har medført frykt og usikkerhet blant de som bor her. Aktivitetslaget ønsker å legge til rette for barn. Lekeplassen blir en samlingsplasser. Dermed kommer de voksne også, når det blir litt flere apparater for barna. Det har ikke vært invitert i nye apparater på veldig veldig lenge! Vi ønsker også ei sittegruppe for dem som ønsker å være sosiale når de måtte ønske det.» TAKK FOR OSS!