Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune

Transkript

1 Fra kommuneplan til virkelighet -premisser for arealer til lek, rekreasjon og idrett i Kristiansand kommune Helmer Espeland Rådgiver Kristiansand kommune Parkvesenet

2 Vi starter med hjemmelsgrunnlag i dagens planlov: 11-9.Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om Punkt 5: byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6, Lovkommentar: Det kan gis grunnleggende bestemmelser om funksjonskrav herunder om universell utforming og tilgjengelighet til bygninger og arealer. Videre kan det stilles parkeringskrav i form av f.eks. maksimumskrav og minimumskrav, og gis normer for utearealer og lekearealer mht. størrelse, beliggenhet/avstand, sol og lys, beskaffenhet, kvalitet osv. Bestemmelsen erstatter muligheten kommunene hadde i 69 nr. 3 i PBL 1985 til å fastsette dette i vedtekt.

3 Vi har laget et sett premisser for offentlige utearealer til lek, rekreasjon og utendørs idrett: 1. Generelle krav til utearealer; arealstørrelser, lokalisering, kvalitet og rekkefølgekrav er gitt i bestemmelser til kommuneplanens arealdel ( 4, 6, 9, 13 og 14, vedtatt i Bystyret Detaljkrav til funksjoner og fysisk utforming for utomhusarealer er vist i Normaler for utomhusanlegg. Vedtatt i Bystyret 2008 og hjemla i kommuneplanen, jf. pbl Kravene ligger til grunn for reguleringsplaner og aktuelle byggesaker.

4 1. Utbyggingsvolum og lokalisering

5 Utdrag: Et raskt «bakteppe»: tidligere premisser for lekearealer var hjemla i vedtekter til pbl. 69.3: Sentralt lekefelt, 6-7 daa, / pr. 600 boenheter / maks avst. 400m Sentralt ballfelt, inntil 6 daa, /pr. 600 boenheter./ maks avst. 400m. Kvartalslekeplass, 1-2 daa / pr. 200 boenheter / maks avst. 200m. Sandlekeplass, min 100 m2 / pr 25. boenheter / ikke avstandskrav. Krav til opparbeidelse av anlegg («Normer» som ikke var hjemla) Vedtektene hadde ikke bestemmelser om idrettsanlegg eller annen grønnstruktur.

6 De gamle vedtektene ga svært mange lekeplasser, her fra bydel Hånes: Hånes skole Helheten manglet likevel: Nærmiljøparken ved skolen områdets største lekeplass - var ikke formelt en del av lekeplasstrukturen. Føringer for lokalisering av idrettsanlegg mangla også.

7 Enda verre i urban utbygging: Forutsatt 800 boenheter utløste Tangenutbygginga etter vedtekten i prinsippet: 32 sandlekeplasser, 4 kvartalslek, 1 sentralt lekefelt 6 daa, samt 1 ballfelt (6-7 daa)

8 Sandlek; små frimerker uten særlig stedskvalitet.. For mange og for kjedelige lekeplasser gir mange anlegg uten bruk

9 Viktige premisser for de nye bestemmelsene for utearealer; Prinsippsak vedtatt i formannskapet 2010: Samle og styrke tilrettelagte anlegg i alle utbyggingsområder; bedre kvalitet, sambruk av areal og bedre areal- og driftsøkonomi Kunne håndtere urbanisering, fortetting og bruksendring på en bedre måte. Få med helheten i behovet for utendørs arealer og anlegg: lekeplasser, nærmiljøparker, idrettsanlegg, institusjoner

10 Nye bestemmelser for leke- og aktivitetsarealer, - hjemla i kommuneplanens bestemmelser, 9 og planlovens 11-9, nr. 5 og 6. Det skal være: Nærmiljøparker på/ved nye skoler, min 15 daa (av tomt ca. 25 daa) Nærmiljøparker i «bymessig bebyggelse», min 4,25 daa (2 daa park, 2 daa kvartalslek, 0,25 daa sandlek) Kvartalslekeplasser, min 2 daa, maks 400 meter fra bolig Sandlekeplasser; min 250 m2, maks 100 m fra bolig Fotballanlegg nye utbygginger; 7 er bane pr. 400 b.e., osv + Krav til uteoppholdsareal ved barnehager og institusjoner. Prinsipp om mest mulig samlokalisering av arealer til lek, rekreasjon og idrett (retningslinje kap ). Overordna grønnstruktur/friluftsområder vises i kommuneplan og områdereguleringer. Foreløpig ingen «regelmessige» føringer.

11 Case ; delområde, Benestad: -gamle vedtekter vs nye bestemmelser skole Ca 1000 boenheter, 1 skole Tidligere vedtekter 1 Skolegård (uteareal,praksis) ca 15 daa 1 sentralt lekefelt, ca 6 daa 1 sentralt ballfelt, ca 6 daa 5 kvartalslek/1daa, ca 5 daa 40 sandlek/100 m2, ca 4 daa Totalt ca 47 anlegg ca 36 daa Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg Nye bestemmelser: 1 Nærmiljøpark ved skole, ca 15 daa 1 7 er fotballbane i tillegg ca 4 daa 3 (ca*) Kvartalslek/2 daa ca 6 daa 15 (ca*) sandlek/250 m2 ca 4 daa Totalt ca 18 anlegg ca 29 daa (*teoretisk, detaljregulering avgjør) Øvrig grønnstruktur kommer i tillegg

12 «Nærmiljøpark» - oftest ved skoler erstatter «sentrale lekefelt» og «sentrale ballfelt» Kommuneplanens 9: Fagerholt skole Det skal etableres nærmiljøpark i tilknytning til grunnskoler i alle nye utbyggingsområder Skal være min 15 daa (tomt i reg.plan; 25 daa) Gjelder som kvartalslek innen 400 m radius jo for de samme barna ) 7-er bane skal integreres i anlegget (kvartalslek er Lokaliseres i tilknytning til øvrig grønnstruktur (retningslinje) Reguleringsformål «tjenesteyting» for å sikre skolen myndighet over arealet i skoletida.

13 Ulike løsninger for nærmiljøpark fra sted til sted; Her med park som del av nærmiljøparken plassert slik at en unngår brukskonflikt på dagtid Utbyggingsområde Vågsbygd skole Sandlekeplass Skolens aktivitetsområde Park for alle

14 Oppgradering av eksisterende grønnstruktur som nærmiljøpark til ny bydel Nærmiljøpark

15 Ny måte å beregne dekningsområde for lekeplass; her «sandlekeplass»: R=100 m sandlekeplass > a1 = barriere Denne innfallsvinkelen gjør det «lønnsomt» å plassere lekearealer sentralt i nye boligområder.

16 Dekningsområde for kvartalsleketilbud her i nærmiljøpark på skole R=400 m Nærmiljøpark > S1 = Barriere! Ikke behov for eget kvartalsleketilbud når vi har lekeplass på skolen

17 2. Krav til utomhusplan

18 Krav til utomhusplan er forankra i kommuneplanen: 4. Forhold som skal avklares og belyses i reguleringsplanene (pbl 11-9 nr. 8), bl.a: Avsnitt om «Temaplaner» (utdrag): Utomhusplan med beskrivelse skal utarbeides for alle allment tilgjengelige arealer til rekreasjon, lek, idrett samt andre grøntområder.. For arealer som skal overskjøtes til eller forvaltes av kommunen, skal planen utformes i samsvar med Normaler for utomhusanlegg i Kristiansand kommune.

19 Utomhusplan og teknisk plan vises på samme plankart der det er behov for å vise helheten. Her ved Aquarama

20 3. Rekkefølgekrav

21 Kommuneplanen gir rekkefølgekrav til både reguleringer og byggesaker 6. Rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice, teknisk infrastruktur med mer før området tas i bruk (pbl 11-9 nr. 4) Teknisk plan og utomhusplan skal være godkjent før det gis rammetillatelse for et gitt antall bygg fastsatt i reguleringsplan. Utearealer til allmenn lek, rekreasjon og idrett skal opparbeides i samsvar med godkjent utomhusplan før det gis byggetillatelse for nye boenheter eller annet tiltak angitt i reguleringsplan. Dersom et utbygd område ikke har arealer til lek og rekreasjon i tråd med krav angitt i bestemmelsenes 9, skal dette innfris før det gis tillatelse til etablering av nye boenheter. (retningslinjer utfyller denne)

22 Vanlig modell i fortettingsprosjekter : Nærmeste kvartalslekeplass Nærmeste sandlekeplass 10 nye b.e. Rekkefølgebestemmelse (Standardtekst, tilpasses hver situasjon): «Før det gis igangsettingstillatelse til bebyggelse i felt (NN), skal følgende ( sett inn tiltak) på sandlekeplass /kvartalslekeplass gjennomføres.»

23 Tiltak gjennomført av utbygger på eksisterende kvartalslek, etter godkjent utomhusplan En nedslitt kvartalslekeplass oppgradert gjennom rekkefølgekrav til ny utbygging i nærområdet: Et nedslitt område kan bli både trivelig og bruksvennlig uten at det koster kommunen noe!

24 Modell varierer: her holder kommunen areal og står for bygging. Nærliggende utbygginger bidrar til kvartalslek gjennom utbyggingsavtale

25 Løsning i mindre fortettingsprosjekt; rekkefølgekrav om «godt tilgjengelig» atkomst til eksisterende nærmiljøpark på skole

26 Skole Aktivitetsanlegg i nærmiljøpark ved skole, etableres av kommunen med midler fra nærliggende utbygging + spillemidler Viktig med system for medvirkning med elever og oppvekst/skoleetat

27 -her får flere reguleringer samme rekkefølgekrav og må samarbeide om å etablere kvartalslekeplass

28 Krav til funksjoner og fysisk utforming

29 Kommuneplanens bestemmelser 9 a: Alle utearealer som skal forvaltes/eies av kommunen, skal utformes og anlegges i samsvar med «Normaler for utomhusanlegg»

30 Hvorfor kommunale normaler? Vi har mange konkrete funksjonskrav og løsninger for utearealer som ikke omfattes av forskrifter eller nasjonale standarder. Vi vil ha et samla sett med kortfatta premisser. Mange anlegg bygges av utbyggere som rekkefølgekrav; behov for lett tilgjengelig og samla informasjon på nett om hvilke krav vi stiller. («tydeligere/enklere» kommune) Har vært viktig å drøfte og samordne internt hvilke krav vi skal sette til ulike typer anlegg og detaljløsninger. Nasjonale standarder og veiledere er svært omfattende. Normalene skal være enkle kortversjoner!

31 Normalene skal sikre god kvalitet, men ikke være til hinder for utvikling og kreativitet Normalene er derfor i stor grad utforma som funksjonskrav og bærende prinsipper. Men vi slipper ikke unna å være konkret på en del detaljer, eks for lekeplasser og universell utforming. Utfordringa ikke minst for lekeplasser - er å finne en god balanse mellom funsjonskrav og mer spesifikke krav

32 Balansen mellom funksjonskrav og eksakte krav: Kvartalslekeplasser (utdrag) Krav til lekeområdet: Område for lek skal ha minimum 8 ulike typer utstyr eller elementer som ivaretar funksjoner vist i kap /funksjonskrav for leke- og aktivitetsanlegg. Min. 2 av elementene skal være større, komplekse anlegg. Krav til ballfelt: Enkle kvartalslekeplasser skal ha fotballøkke, enkel, 20 x 28 meter. Alternativt: flerbruksbane, universelt utforma enkeltmodul 16 x 28 m

33 Krav til tilgjengelighet er integrert i normalene her lekeplasser: Prinsipp: deltakelse og likeverd; derfor gummidekke Noe utstyr skal passe for alle, og det skal være utfordringer for alle! Dimensjonerende atkomst: tvillingbarnevogn

34 Tilgjengelighet på turveier: : Elektrisk rullestol er dimensjonerende grunnlag for turveier i friområder, stigning maks 1:12 (korresponderer med normal for GS-veier)

35 I sentrumsområder og ved offentlige institusjoner er det «universell utforming» som gjelder 1:20, 2% tverrfall +++!

36 Vi utvikler stadig nye løsninger: Eks: Vi trenger ikke kantstein der vi ikke skal hindre biler å kjøre inn Og da kan alle trille lett inn på plenen Her trenger vi ingen sluk i gata, og grasklipperen kommer lett til. Dette blir ny standard i normalene våre!

37 Eksempel på detalj: Nye løsning som skal implementeres i normalene:

38 Utviklingsprosjekt «Godt og trygt lys der du går og sykler», - grunnlag for ny belysningsnormal Viktige kriterier: Ansiktsgjenkjenning Belysning av sideterreng

39 Til slutt: God planprosess og god posisjon for grønn etat -viktig for å lykkes. Vi har organisert planarbeidet slik: Alle reguleringsplaner behandles i faste, bydelsvise samarbeidsgrupper. Ukentlige møter Plan og bygningsetaten, Parkvesenet og Ingeniørvesenet er faste medlemmer. Andre etater/sektorer deltar ved behov. Samarbeidsgruppa befarer planområdet før oppstartsmøte. Oppstartsmøte i samarbeidsgruppa: tidlige innspill og premisser fra kommunen. Evt. drøftinger underveis i ulike fora Mottak av plan igjen i samarbeidsgruppa. Utbygger kan møte.

40 Hvor finner du krav og øvrig informasjon? /planer og prosjekter/kommuneplanen /Bolig og eiendom/detaljregulering: krav til utomhusplaner/maler, mm. /søkeord «universell utforming», for belysningsrapport Takk for oppmerksomheten