Revidering av Barnepsykiatrisk Pedagogisk Observasjon i BUP-klinikk. Intern skriftserie

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Revidering av Barnepsykiatrisk Pedagogisk Observasjon i BUP-klinikk. Intern skriftserie 3-2011"

Transkript

1 Intern skriftserie Revidering av Barnepsykiatrisk Pedagogisk Observasjon i BUP-klinikk Unni Dahl, Torild Lauvås og Hilde Overvik ST.OLAVS HOSPITAL UNIVERSITETSSYKEHUSET I TRONDHEIM Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk

2 INNHOLD Forord 1 BARNEPSYKIATRISK PEDAGOGISK OBSERVASJON BARNEPSYKIATRISK PEDAGOGISK OBSERVASJON ANNO Barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon slik vi tenker den gjennomført i MENNESKETEGNING I BARNEPSYKIATRISK UTREDNING BENDER-GESTALT TEST II Litteratur Vedlegg Noteringark 1.klasse - Pedagogisk observasjon 1. klasse - Pedagogisk observasjon klasse - Pedagogisk observasjon klasse - Pedagogisk observasjon ungdom f.o.m. 8. klasse - Engelskoppgaver - KTI (kontrollert tegneiakttagelse) - Sentence Completion Test - BUP-datamal Foto forside: Colourbox

3 Forord Den kliniske pedagogens rolle i det barne- og ungdomspsykiatriske fagfeltet i Norge har gjennomgått store forandringer fra Anne Marit Sletten Duve startet sitt virke ved Nic. Waals institutt rundt Den klinisk pedagogiske observasjonsmetoden (ped.obs.) ble utarbeidet av henne. Nic Waals institutt var på den tiden en pioner i norsk barne- og ungdomspsykiatri. Der la man vekt på tverrfaglighet i utredning og behandling: Kliniske sosionomer, kliniske psykologer, barnepsykiatere og kliniske pedagoger bidro med sine forskjellige perspektiver inn i forståelse og behandling av barnet og familien. For den kliniske pedagogen har det vesentlige arbeidet vært å få kartlagt barnets forhold til skole, både når det gjelder læring med alt det innebærer, og ikke minst barnets forhold til lærere og medelever. Utenom familien er skolen den viktigste arenaen for barn, og for barn som strever kan forholdet til skolen være en stor belastning. Noen ganger kan det også være i forhold i skolen at hovedbelastningen ligger. Etter utredningsfasen vil det å hjelpe barnet til å få gode rammevilkår i skolen bl.a. i form av økt kompetanse om barnet hos de voksne som skal ivareta barnet på skolen, samarbeid med andre instanser som er/bør være inne, være viktig. Dette vil ofte være den kliniske pedagogens oppgave. Erfaring viser at det, etter som barnepsykiatrien har økt i omfang, har blitt stor variasjon mellom de ulike klinikkene med hensyn til hvilke oppgaver kliniske pedagoger utfører, og i hvilken grad barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon brukes. I BUP Sør-Trøndelag er den klinisk pedagogiske observasjonsmetoden som Anne Marit Sletten Duve utarbeidet, høyt verdsatt både av pedagoger og andre faggrupper. På grunn av sin bredde når det gjelder vurdering av barnets kontaktevne, prestasjoner på en rekke områder, også spesifikt visuomotoriske, samt barnets toleranse for krav og korrigeringer, barnets egen vurdering av skoleforhold, for å nevne noe vurderes den til å være et godt utredningsverktøy til hjelp i den diagnostiske vurderinga. I tillegg opplever vi den som et svært viktig utgangspunkt for samtaler med barnet og foreldrene om skoleforhold. Vi vet at barn som strever, ofte kan ha et udifferensiert syn på seg sjøl som mislykket over hele linja. En grundig tilbakemelding av vår forståelse kan bli en hjelp til å differensiere, se på hva som faktisk fungerer godt, og få tenkt høyt sammen om hvordan en kan jobbe for å komme videre med det som er vanskelig. Den ferdigskrevne ped.obs. en egner seg også for drøftinger med lærere, foreldre, og PPT for å øke forståelsen av barnet mtp gode tilrettelegginger sosialt, emosjonelt, faglig. Noen ganger brukes ped.obs. en også som utgangspunkt for faste samtaler mellom barnet, kontaktlærer og klinisk pedagog, der hensikten er å bedre kommunikasjon og forståelse mellom barn og lærer noe flere av oss har opplevd som virksomt for barn med stor mistrivsel i skolen (herunder barn med Aspergers Syndrom, som kan være ekstra vanskelige å forstå i en skolesetting). Vår hensikt med å utarbeide en revidert utgave av pedagogisk observasjon har vært å lage et samlet utredningsverktøy basert på erfaringene fra bruk av pedagogisk observasjon i Sør- Trøndelag fram til i dag. I hovedsak har vi fortsatt basis i Sletten Duves observasjonsmetode, men noe er utdatert og uaktuelt etter som tida har gått. Det gjelder både Bender Gestalt Test og Draw-A-Man, i tillegg til fagoppgaver. Noe har også kommet til i løpet av årene etter som vi 2

4 har sett det hensiktsmessig. Flyhistorien er et eksempel på dette. Sånn sett er den modellen vi presenterer her, et resultat av bearbeidinger gjort av kliniske pedagoger (og in spe) tilsatt ved poliklinikkene i Sør-Trøndelag over mange år. Bender Gestalt Test II har pedagoggruppa i Sør-Trøndelag Bup tatt i bruk siden det kom ny utgave i Vi har, i faggruppa og i denne prosjektgruppa, oversatt en kortversjon av denne til norsk. Da dette ikke er en formalisert oversettelse, skal denne ikke brukes ut over Bupklinikk i Sør-Trøndelag. Vi ber om at dette blir respektert. Den engelske versjonen er da også lett tilgjengelig og lett å bruke. Bender II har, i motsetning til den forrige, egne protokoller/noteringsark som letter arbeidet underveis. Likeså finnes tilleggsoppgaver for motorikk og persepsjon som kan brukes ved behov. Samme restriksjon som over gjelder for tolkning av mennesketegning. Her har vi laget oppsett for skåring samt oversettelse. Det viste seg å være gjort mye forskningsarbeid på dette noe kompliserte området, som dertil var samlet mellom to permer, Oster og Crone (2004): Using Drawings in Assessment and Therapy. Denne anbefales studert i sin helhet. Initiativet til dette prosjektarbeidet kommer fra pedagogfaggruppa i Sør-Trøndelag. Da Fagenheten ved klinikken ga mulighet for å søke støtte til utviklingsarbeid innefor fagfeltet, var vi tre som tok på oss oppgaven. På grunn av sykdom, avslutning av arbeidsforhold og arbeidsbelastning, har vi strevd med å komme i mål med prosjektet, både tidsmessig og i forhold til opprinnelig målsetting. Blant annet hadde vi tenkt å gå grundigere inn på teorier for projektiv bruk av fortellinger, og på noen av de teorier som er grunnlag for den opprinnelige pedagogiske observasjonsmodellen, sett i lys av relasjonsteorier. Vi har slått oss til ro med at dette relasjonsteorier og projektiv bruk av fortellinger - er områder som er godt kjent for de som skal bruke ped.obs. en. Videre må nevnes at dette en ped.obs. for skolebarn. Vi har imidlertid godt håp om at en ped.obs. for yngre barn vil bli utarbeida/revidert med det første. Vi håper med dette å presentere en mer samlet og ryddig ped.obs., som er oppdatert på de vesentlige områdene Bender Gestalt Test, Mennesketegning og oppgaver for screening av fag, og noe justert også når det gjelder forståelsesramme. Trondheim 2011 Unni Dahl Toril Lauvås Hilde Kathrine Overvik 3

5 1 BARNEPSYKIATRISK PEDAGOGISK OBSERVASJON Anne Marit Sletten Duves observasjonsmodell Den pedagogiske observasjonsmetoden som har vært brukt fram til i dag, den såkalte AMS en, ble utarbeidet av Anne Marit Sletten Duve ved Nic Waals Institutt i 1950-årene. Metoden hadde som hensikt å undersøke hvordan barns personlighetsstruktur og -dynamikk gir seg til kjenne i en tilnærmet entydig pedagogisk definert situasjon. Metoden hadde fokus på læring, lærevansker, skoletilpasning og -funksjon sett i et barnepsykiatrisk perspektiv. Den hadde referanseramme innen en psykoanalytisk personlighetsmodell med id, ego og superego som sentrale begreper. Sletten Duve har gitt en fullstendig beskrivelse av metoden i heftet: AMS-testen; En barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon. Barn og unge med psykiske problemer har ofte skole- og læringsproblemer. Det kan dreie seg om atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker, vansker med persepsjon og hukommelse eller spesifikke vansker knyttet til tall, lesing og skriving. Sletten Duve mente derfor det var viktig at den barnepsykiatriske pedagogen forstår de intrapsykiske fenomenene som predisponerer for lærevansker. Barnet/ungdommen med sine vansker danner en helhet som er skjæringspunktet mellom pedagogikk, psykologi, somatikk m.m. Hvert fag klassifiserer, beskriver og vurderer ut fra sitt spesiale, både når det gjelder årsaksforhold og terapeutisk tilnærming. Til tross for forskjellig utgangspunkt og kompetanse, utgjør fagområdene en syntese i forhold til barnet/ungdommen. Barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon ble utviklet for å passe inn i en slik felles referanseramme. Sletten Duve var opptatt av at pedagogens forutsetninger er knyttet til oppdragelse, undervisning og vurdering av svikt i barnets evne til å nyttiggjøre seg undervisning. Hun påpekte at selv om undervisning ikke er behandling i medisinsk forstand, kan det ha behandlingsmessig potensial. Teoretiske betraktninger Sletten Duve støttet seg bl.a. på Rapaports definisjon av projektiv testing som en metode for å avdekke eller kartlegge de intrapsykiske organisasjonsprinsipper. De intrapsykiske organisasjonsprinsipper fungerer i følge Rapaport i hvert individ når det utsettes for stimuli som gir reaksjoner i form av handling, mimiske svar, persepsjon, tale, prestasjon etc. Sletten Duve viste også til Lewin som introduserte begrepet Lifespace. Ved å vurdere hvordan barnet anvender materialet får man innblikk i barnets indre evne til organisering. Om barnet forholder seg til materialet på en logisk eller forvirret måte, stereotypt eller dynamisk, sammenhengende eller kaotisk, avspeiler helt vesentlig indre strukturering og angir kvaliteten i den indre organiseringen. Dette gjelder kanskje særlig kontrollforhold, der kaos i ytre atferd viser kaos i strukturbildet eller mangel på kontroll og stabil struktur. Stereotypi og fattigdom ved anvendelse av ytre ting, kan bety en indre rigiditet og overkontroll, mens dynamisk og frodig aktivitet gir til kjenne den sunne og ledige indre struktur, status og funksjonsform. Hovedtanken er at de indre organiserende prinsipper aktiveres i barnet selv i overensstemmelse med det "lifespace" som er utformet i barnets indre. Lewin hevder videre at "Lifespace" er barnets subjektive verden og at det har individuelle dimensjoner. Alt er skapt av barnets egne opplevelser og forestillinger, styrke og selvrepresentasjon og er bestemt av personlige erfaringer, ressurser, modning og utvikling. "Lifespace anvendes derved som en indre referanseramme for det som til enhver tid forekommer av samspill, persepsjon, læring etc. og representerer barnets egoeksponering og ubevissthet slik det utformes i konflikter, impulser, symboler, kompenseringer, fortrengninger, kontroll- og avvergeformer. Gjennom holdninger, språk, fantasi, samspill og form sier individet til enhver tid noe om evnen 4

6 til å artikulere, mestre og manipulere med denne indre verden. Barnet har sin indre referanseramme og spesielle eller generelle sider av personligheten utfordres innenfor denne rammen alt etter utvalg av stimuli, ytre situasjon eller andre forhold. Når det gjelder å utfordre skolebarnet, mener Sletten Duve at stimuli som benyttes må gi personligheten mulighet for en aktiv organisering og eksponering i relasjon til utvetydige pedagogiske karakteristika, et pedagogisk "Lifespace". Anne Marit Sletten Duves kriterier for pedagogisk "Lifespace": 1 Et pedagogisk utstyrt rom, et skolerom 2 Pedagog/ lærerrolle 3 Skolebarn/ elevrolle 4 Instruks/ pedagogisk atmosfære 5 Krav til prestasjon 6 Krav til konsentrasjon 7 Krav til oppfatning av instruks og oppgave 8 Krav til utholdenhet 9 Krav til tidligere læring 10 Krav til planlegging 11 Krav til gjennomføring av en oppgave 12 Krav til avslutning og ansvar for resultatet Dette er Sletten Duves kriterier for hva som særpreger den situasjonen hvert skolebarn utfordres av. Den aktive indre organiseringen i forhold til disse kriteriene, er barnets svar på den pedagogisk strukturerte verdenen. Den barnepsykiatriske pedagogiske observasjonen skal særlig utfordre og avdekke konstruktive, dynamiske egofunksjoner, dynamiske angstavverger og karakterholdninger samtidig som de mer konfliktfrie egofunksjonene får anledning til å manifestere seg som intakte og egotjenende. Observasjonen vil også avdekke eventuelle funksjoner rammet av psykopatologi som vil bidra til å reduserer generell utvikling og læringsevne. Sletten Duves pedagogiske kriterier som organisasjonsstadier Sletten Duve bygde opp den pedagogiske observasjonsmetoden av 6 testplansjer som alle er inndelt i klare organisasjonsstadier. Barnet tilbys klare og systematiske stimuli å reagere på og aktivt å organisere seg i forhold til. I - Pedagogisk Lifespace Den første testplansjen tar for seg hvordan barnet organiserer seg i forhold til skolerommet. I følge Harmann og Rapaport (i Sletten Duve, årstall ukjent) sier den klinisk observerbare atferden vesentlige ting om den indre tilstanden, særlig i forhold til kontroll, mobiliserbarhet, egokapasitet, konfliktfrie egofunksjoner, egoautonomi, karakterholdninger og kontaktform. Det pedagogiske rom kan virke provoserende, dempende eller kontrolløkende. Den pedagogiske strukturen har en stimuluskvalitet som kan utløse vesentlige sider ved kontroll eller svikt i kontroll av relevant impulsaktivitet. Barnets ytre reaksjoner vil via sin kaotiske eller eventuelt rigide form, vise aspekter av impulskontrollen. Manglende kontroll kan være motorisk uro, tendens til panikk, fjernhet eller forvirring. Eksempel på overkontroll er når barnet virker hemmet, passivt eller stivt og viser tendens til selvutslettende reaksjonsform. II - Pedagogisk superego Lærerrollen består i å lede, organisere, tillate, forby, akseptere, stille krav, vurdere, etc. I skolesituasjonen må barnet til enhver tid tilpasse seg dette "superegoet". Elevrollen innebærer blant annet aktivt å organisere sitt eget superego, id og ego til dette ytre pedagogiske overjeg. III - Pedagogisk realitet For alle skolebarn finnes det en pedagogisk realitet representert ved konkrete fakta omkring 5

7 skolesituasjonen, dvs. klassetrinn, lærer og skole. Det vil også inkludere forhold til fag, interesse og mestring. Barnets bilde av egen situasjon kan være realistisk eller urealistisk. Selvoppfatning og ytre realitet vil møtes og vil måtte plasseres i barnets eget system og bevissthet. Realitet og egne og andres aspirasjoner vil lett komme i konflikt med hverandre. Den pedagogiske realiteten kan for mange barn være identisk med total katastrofe og avvergemekanismer kan bli aktivert. Barnet kan avvise realitetene totalt eller kan resignere og virke utslukket. Barnet kan oppfatte fortrengning, idyllisering, fornekting m.m. som hensiktsmessige avvergere. Et godt tilpasset barn derimot, har adekvat selvoppfatning og den pedagogiske realiteten vil da være i overensstemmelse med barnets utsagn om sin egen situasjon. IV - Prestasjonskrav I skolesituasjonen vil barnet hele tiden være stilt overfor prestasjonskrav. Testsituasjonen skal innebære realistiske og omfattende krav til prestasjoner fordi den skal gi innblikk i barnets reelle funksjonsnivå i forhold til alder og klassetrinn, og fordi en vil kartlegge hvordan barnet fungerer og hvordan personlighetskonfliktene viser seg overfor kravet om prestasjon. Prestasjonskravet vil være relativt konstant over tid under testen. Man observerer konsentrasjon over tid, oppfatningsevne, utholdenhet, gjennomføring og prestasjonens kvalitet. Sletten Duve har i denne plansjen satt opp punkter til observasjon, for eksempel om barnet griper an oppgaven på en forsiktig, nølende, nitid, motstrebende eller annen måte. V - Aktiv organisering i forhold til korrigering og økte krav Denne plansjen innholder punkter for iakttakelse av barnets væremåte mht. blikk, stemme, kroppsholdning, pust og eventuelle nervøse bevegelser. VI -Aktiv organisering i forhold til angstdemping og egostøtte. Denne plansjen er en skala for observasjon av barnets reaksjoner på angstdemping og egostøtte. VII - Aktiv organisering i forhold til sekvens Her registreres atferden på en skala som går fra kaotisk atferd via naturlig ressursatferd til rigid atferd. Sletten Duve har satt opp skjema for alle disse organisasjonsstadiene med kort beskrivelse av reaksjonsmønstre fra kaotisk atferd via naturlig atferd, eller fra ressursskåre til rigid atferd. Derved får man fram en profil som viser hvor på skalaen barnets problemer ligger og den får fram ressurssidene hos det enkelte barn. 6

8 2 BARNEPSYKIATRISK PEDAGOGISK OBSERVASJON ANNO 2010 Det har skjedd mye på det barne- og ungdomspsykiatriske fagfeltet siden Anne Marit Sletten Duve utviklet den pedagogiske observasjonsmetoden. Nye teorier har kommet til og begrepene id, ego og superego brukes sjelden. Det samme gjelder flere andre begreper som Sletten Duve brukte i beskrivelsen av sin metode. Sletten Duves skjemaer/plansjer brukes i liten grad i dag. Innholdsmessig gir beskrivelsene likevel mening ved at kliniske pedagoger gjennom sin utdanning trenes systematisk i å observere og tolke barns atferd, reaksjoner og kontaktfunksjon i observasjonssituasjonen. Dette skjer med veiledning, over tid. Vi er nok mer oppmerksomme på relasjonens betydning i dag enn hva som er beskrevet fra 50- tallet. Dette ved at vi hele tida er svært våkne for vårt eget bidrag i møtet med barnet. Barnet svarer på andres atferd og på det barnet opplever som forventninger, og er atskillig mer fleksibelt og sårbart for omgivelsene - enn tidligere antatt. Dette må vi ha med oss i bruken av ped.obs. anno De kravene barnet utsettes for i en ped.obs. er stort sett de samme som Sletten Duve beskriver: Møte med en lærer, som stiller krav, øker krav, gir korrigering, gir støtte, i en skolelignende setting. I tillegg må en være svært oppmerksom på seg sjøl som aktiv deltaker i det som skjer går du lei, ønsker å komme ut av situasjonen, eller blir du blir ekstra frampå, imøtekommende, ekstra støttende, en smule avvisende, annet og barnets mulige reaksjon på dette. Vi ser for eksempel at en, i møte med en svært umoden 7-åring, kan bedre kontakten mellom barnet og seg, og øke prestasjon og utholdenhet, ved å forholde seg som man ville til et yngre barn. Hvilke følelser som settes i gang hos deg er også viktig å ha med i vurderinga en forvirring eller et ubehag du ikke greier å tilskrive den ytre situasjonen, kan gi oss vesentlig informasjon om barnet og bør tas med videre til veiledning/tverrfaglig drøfting. Årvåkenhet som en trenger for å gjøre en best mulig observasjon, må omfatte absolutt hele settingen; barnet, deg, alt som skjer. Det er derfor, åpenbart, svært viktig at opplæring i denne metoden er grundig, og foregår i en barnepsykiatrisk opplæringssammenheng for kliniske pedagoger med veiledning, over tid. Det vi som kliniske pedagoger får ut av en ped.obs., er vårt bidrag (ev. ett av våre bidrag) i en barnepsykiatrisk tverrfaglig utredning. Den må ses sammen med andre faggruppers bidrag og være utgangspunkt for drøfting på team, der målsettinga er å komme til en best mulig forståelse av barnet, dets muligheter og problemområder som igjen er utgangspunkt for utarbeiding av gode tiltak. Vi vil også understreke at vi opplever å ha nytte av ped.obs. en også etter DV (diagnosesettingsmøte). Som beskrevet i innledningen, kan den være et nyttig redskap for å hjelpe barnet videre i sin utvikling: Som utgangspunkt for samtaler med barnet, med barnet og foreldrene, og ikke minst med barn og lærer. 7

9 2.1 Barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon slik vi tenker den gjennomført i Følgende punkter gjennomføres i løpet av ca 1 ½ time (kan variere, noen ganger trengs lengre tid, noen ganger må en ta det over to møter). Noter underveis på eget noteringsark laget til formålet. Sett av tid umiddelbart etter observasjonen for å skrive inn på egen mal på Bup-data, som ser slik ut: Pedagogisk observasjon med (navn på barn) dato: Testleder. Begrunnelse for observasjonen: Førsteinntrykk: Forhold til pedagogisk rom: Intervju/samtale om skoleforhold: Vurdering: Oppgaver: Norsk: Høytlesning; avkoding, leseflyt og innholdsoppfatning: Ord/setningsdiktat: Håndskrift og blyantgrep: Gjengi opplest historie: Fortsettelseshistorie: Vurdering: Matematikk: Oppgaver tilrettelag for trinn. Arbeidsform: Vurdering: Tidsbegrep: Mennesketegning: Score: Norm: 5 Arbeidsform: Emosjonelt kan mennesketegninga (i følge Oster og Crone 2004) indikere: Vurdering: Bender Gestalt Test II: Arbeidsform: Kopiering: Gjenkalling: Tidsbruk: Råskåre: SS: T-skåre: Evt. Perception Test: Evt. Motor Test: Vurdering: Forhold til prestasjonskrav, støtte og korrigering: Forhold til pedagog: Oppsummering/vurdering: Evt. tilleggsoppgaver: Engelskoppgaver: Kontrollert tegneiakttakelse (KTI): Sentence Completion Test: 8

10 Om de enkelte punktene i ped.obs. en. Forberedelser: Du har lagt fram et blankt ark, en blyant og viskelær på pulten til barnet før vedk. kommer. Begrunnelse for observasjonen: Innledningsvis i rapporten; gi en kort beskrivelse av barnets problematikk/henvisningsgrunn. Førsteinntrykk: Det inntrykket du får på venterommet og på vei til klasserommet. Noter kort beskrivelse av barnet. Observer selvrepresentering. Håndtrykk, øyekontakt, stemme, opplevelse av kontakt, reaksjon på separasjon fra foreldre. Ev. egen reaksjon i møte med b. Annet. Forhold til ped.rom: Observer hvordan barnet forholder seg i rommet; virker anspent, avslappet, setter seg, går rundt omkring, plukker på ting, spør. Din reaksjon; får lyst til å begrense, hjelpe, annet. Når barnet har satt seg ved pulten, sier du: - Du vet jeg er lærer? Jeg bruker å snakke med barna som kommer her (evt. Ungdommene) om hvordan de har det på skolen. Jeg vil også at du gjør noen skoleoppgaver, så jeg får se hva som er greit og ikke så greit for deg på skolen. Vi starter med et intervju (Ordbruken tilpasses alder m.m.) Intervju/samtale om skoleforhold: Hvordan beskriver barnet konkrete forhold på skolen? Gir hun/han adekvate svar, holder seg til tema, hva med oppmerksomhet, avledbarhet, spontanitet? Barnets vurdering av egen skolesituasjon og fungering, inkludert friminuttene (obs mobbing): sterke/svake sider, hvor ligger barnets motivasjon og ressurser, og ikke minst tilknytning til lærere/ medelever. Viktig er også å finne ut om barnet føler at det har noen å snakke med når ting blir vanskelige på skolen. Erfaring med dette intervjuet er at barnet sjøl har gode ideer om hva som skal til for å bedre sin egen og andres skolesituasjon. Oppgaver: Fagoppgavene er tilpasset alder og klassetrinn i norsk og matematikk. I tillegg til å gi nyttig informasjon om barnets reaksjoner i den pedagogiske situasjonen, vil vi også få et bilde av hva som bør utredes mer i skole/ppt. Dessverre er det ikke sjelden vi finner lese-, skrive- og matematikkvansker av alvorlig grad som ikke er blitt oppdaget i skolen, - med de følger dette har for barnets sjølbilde, motivasjon m.m. Vi legger også stor vekt på å finne og formidle til barn, lærere, foreldre barnets styrkesider, som må være basis for å bygge opp en god læringsarena for barnet. Vurder barnets reaksjon på oppgaver, økt press, korrigering, motivasjon, engasjement, arbeidsmåte, kroppsholdning m.m. Norsk: Høytlesning: Flyt, leseteknikk, intonasjon, oppfatning av innhold. Ord/setningsdiktat: Indikasjoner på spesifikke vansker, hensiktsmessig skriftutforming? Medbevegelser? 9

11 Håndskrift, blyantgrep: Høyre/venstre hånd. Tempo i skriving, utforming av bokstaver. Medbevegelser i munn/kropp? Hardt/slapt/uvanlig blyantgrep? Slitenhet? En kan også her få grunnlag til å vurdere om en skal gi tilleggsoppgavene i Bender (motorikk, persepsjon). Gjengi opplest historie: Dette er en beskrivelse av en flytur, ganske detaljrik, billedrik, som handler om en mann, hans kamerat og en hund som reiser med ballong. Hunden blir redd oppe i lufta, klorer og biter osv. Testleder leser hele historien etter å ha forklart barnet hva som skal skje. Barnet blir bedt om å gjenfortelle det han/hun husker. Deretter stiller en de spørsmålene som barnet ikke har svart på. Observer; Hvordan forholder barnet seg til instruksjonen. Hvilke detaljer husker barnet/husker det ikke? Hva forteller han/hun først? Hva greier barnet å gjengi når hun/han får støtte i form av konkrete spørsmål? Denne oppgaven gir oss et godt bilde på hvordan barnet forholder seg til å skulle konsentrere seg over tid om å lytte til opplesing og deretter gjengi detaljer i en historie. En kan ofte, ut ifra andre deler av utredningen, gjøre seg hypoteser om hvorfor konsentrasjon/hukommelse eventuelt er svak/spesielt god: I tillegg til å være symptomer for nevropsykologiske tilstander som add, adhd, er det viktig å huske på at vansker med oppmerksomhet/hukommelse kan være symptomer på vansker av mer affektiv karakter angst, depresjon, annet. Fortsettelseshistorie: I tidligere oppsett av pedagogisk observasjon har denne oppgaven stått oppført som en deloppgave under norskoppgavene. Ettersom hensikten med historien ikke er å vurdere lese- og skriveferdigheter, men å få et inntrykk av hvilke erfaringer og forventninger barnet har til å få støtte og hjelp i en vanskelig situasjon, dvs. en projektiv vinkling, har vi valgt å endre overskriften fra Kanohistorien til Fortsettelseshistorie. Ved å tolke hvordan barnet følger opp starten og formulerer historien videre, kan man danne seg et bilde av barnets forhold til håp/håpløshet, egen styrke/hjelpeløshet og til forventet støtte, hjelp og omsorg fra mulige omsorgsgivere; Hvordan løses problemet, og av hvem? Ber hovedpersonen i historien om hjelp, må han/hun greie seg sjøl, eventuelt hvem får han/hun hjelp av? Beskriver barnet opplevelser og følelser, relasjoner og moral? Ofte kan en også få utdypet bildet ved å stille spørsmål til barnet om hva foreldrene sa da hovedpersonen kom hjem, ev. når vedkommende ble funnet. Vurder gjerne også omfang, sammenheng i historien, detaljer vesentlige? Erfaringer med denne oppgaven, er at unger med Aspergers Syndrom ofte strever med å skille vesentlig detaljer fra uvesentlige (for leser..), noe som blir synlig her. Dette kan også gjelde barn med andre diagnoser. Likeså kan manglende beregning av at leser har et annet ståsted enn forfatter komme tydelig fram i denne oppgaven. Første del av historien leses høyt, barnet bes om å lage en fortsettelse skriftlig eller muntlig (med testleder som sekretær). Velg Eva når barnet er jente, Arne når gutt. I stedet for foreldrene kan en bruke mor eller far dersom en trenger å vite mer om denne relasjonen: Eva/Arne hadde fått en kano. Foreldrene advarte han/henne mot å dra for langt bort fra stranda før han/hun hadde lært seg å bruke den nye båten. Eva/Arne glemte å være forsiktig, og styrte stadig lenger vekk fra stranda. Plutselig kom et kraftig vindkast. (Be nå barnet om å skrive slutten av historien selv, ev. tilby deg å være skrivehjelp) 10

12 Matematikk Grunnleggende tall- og mengdeforståelse? Tekststykker lettere når oppgavene er mer konkrete og virkelighetsnære? Organisering. Tidsorientering: Består av en rekke konkrete spørsmål som har med tid og tidsbegrep å gjøre. Resultatene sees i forhold til ev. matematikkproblemer, vansker med organisering, med hukommelse. Mange av barna med add adhd-problematikk strever med tidsbegrep. Barn som er vant til å ta vare på seg sjøl (og andre), dvs. av en eller annen grunn (kan også være relatert til traume) trenger å ha kontroll over situasjonen, kan noen ganger ha ekstremt god oversikt når det gjelder tid. Bender Visual Motor Gestalt test Bruk egen protokoll for testen: Bender Visual Motor Gestalt Test, andre utgave (Bender Gestalt Test II) måler visuomotoriske ferdigheter hos barn, ungdom og voksne i alderen 4 år til 85+. Utviklingen av Bender Gestalt II bygger på 60 års forskning på Visual Motor Gestalt Test, (Bender Gestalt Test 1938), moderne metoder for testkonstruksjon og allmenne standarder for pedagogiske og psykologiske tester. I tillegg til de ni originale figurene fra 1938, er det i Bender Gestalt II tilført sju nye figurer. Fire av dem er beregnet spesielt for barn i alderen 4 år til 7 år og 11 måneder, og tre er beregnet for alderen 8 år til 85+. For å øke testens kliniske verdi, er det også tilført en gjenkallelses- /hukommelsesdel og to supplementære tester (Motor Test og Perception Test). Administrering av Bender Gestalt Test II involverer to faser; kopieringsfasen og gjenkallelsesfasen. Barnet blir vist stimuluskort som har forskjellige design. I kopieringsfasen skal barnet kopiere hver eneste figur over på et ark. I gjenkallelsesfasen blir barnet bedt om å tegne så mange som mulig av figurene ut fra hukommelsen. Testen har ingen tidsbegrensninger, men undersøkeren noterer likevel hvor lang tid barnet bruker på å kopiere figurene. Start- og sluttfigurer for spesifiserte aldersgrupper fra 4 år til voksen Alder Startfigur Sluttfigur 4 år til 7 år 11 mnd år og eldre 5 16 Materiell tilhørende Bender-Gestalt II: Håndboka Examiner`s Manual 16 figurkort Observasjonsskjema Motortest Persepsjonstest I tillegg trenger man blyant, viskelær, tegneark og stoppeklokke. 11

13 Observasjonsskjemaet er delt inn i 6 områder 1 Informasjon om barnet: Navn, kjønn, håndpreferanse og hvordan barnet orienterer arket. 2 Fysiske observasjoner: Alle observerbare faktorer som kan influere på prestasjonene. Disse faktorene relateres primært til sensoriske svekkelser eller bevegelseshindringer. 3 Testobservasjoner: Alle typer atferd som kan ha influert på testresultatet, for eksempel slurv, likegyldighet eller uoppmerksomhet. Observasjon i testsituasjonen gir informasjon som ikke kan oppnås ved å studere figurene etterpå. 4 Observasjon i kopieringsfasen: Her noteres nøye hvordan barnet utformer hver enkelt figur. Påpek alt som kan ha potensielt klinisk relevans. 5 Gjenkallelsesfasen: Noter all relevant atferd i kommentarfeltet. Noter i hvilken rekkefølge barnet gjenkaller figurene og hvor lang tid det tar. 6 Oppsummering: Her noteres barnets alder, tidsbruk under kopierings- og gjenkallelsesfasen, råskårer, standardskårer, persentiler og evt. andre skårer. Administreringsprosedyrer 1 Legg kortene i riktig rekkefølge med billedsiden ned og kortnummeret opp. Ikke vis kortene før de administreres. Administrer testen i et godt opplyst rom. Bordet må ha glatt overflate og være i rett høyde for barnet. Stolen bør være innstilt så barnets føtter når golvet. 2 Barnet bør sitte rett overfor undersøkeren. 3 Gi barnet kun blyant, viskelær og et ark. Legg arket vertikalt foran barnet. 4 Vis barnet figurkortene ett om gangen. Legg kortene med bildet opp like utenfor toppen av tegnearket. 5 Begynn testen med riktig kort. Bruk kortene 1 13 til barn under 8 år og 5 16 fra 8 år og eldre. 6 Administrer alltid kortene i tallenes rekkefølge. Det er tillatt for barnet å viske og å bruke mer enn ett ark. Det er ikke tillat for barnet å manipulere figurkortene på noen måte. Det er heller ikke tillatt å tegne på baksiden av arket, lage kruseduller eller tegne andre ting på arket. Mennesketegning Når det gjelder skåring ift. mental utvikling, er fortsatt Elizabeth. Koppitz skåringsmanual den gjeldende. Se eget skjema for skåring som er lagt ved som del av ped.obs. På de enkelte alderstrinn. Når det gjelder skåring ift emosjonelle vansker, har vi erstattet Koppitz med resultater av nyere forskningsarbeid se eget skriv om mennesketegning. Bruk kortversjonen av denne for skåring finnes vedlagt ped.obs.en for de enkelte alderstrinnene. Det er gjort mye forskningsarbeid på dette noe kompliserte området siden Koppitz tid. Dette er samlet mellom to permer, Oster og Crone: Using Drawings in Assessment and Therapy som anbefales lest av alle som skal tolke mennesketegninger. Tegningene skal tolkes med forsiktighet og ses sammen med øvrig utredningsmateriale. Tegninga skal ha minst tre av de beskrevne trekkene for at man beskriver det i ped.obs.notatet, og da fortrinnsvis på følgende måte: Gir indikasjoner på vansker i retning Observer og beskriv også; Arbeidsform, tidsbruk, motivasjon. Er en kroppsdel mer detaljert enn andre? Gi beskrivelse av tegninga, spesielle trekk m.m. Likedan kan det være greit å notere seg 12

14 hvilken kroppsdel barnet starter med. Vår erfaring med denne er at de barna som ansikt, mimikk og kontakt ikke er så viktig for, for eksempel barn med Aspergers Syndrom, kan starte med hvilken kroppsdel som helst mens det vanlige er ansiktet. Forhold til pedagog: Viktigst her er opplevelse av kontakt mellom barnet og deg: Skyhet, blir du forsøkt holdt på avstand, avvist, ignorert? Utvikling av kontakt i løpet av timen blir kontakten bedret i løpet av sekvensen? Ved trygging, eller ved at du holder avstand? Føler du deg utilstrekkelig, engstelig, sliten, uten at dette passer med din situasjon i øyeblikket? Vær obs på overføring motoverføring. Forhold til prestasjonskrav, støtte og korrigering. Forhold til mestring: Gjennom observasjonen stiller vi krav til barnet, vi øker kravet, vi legger inne minst én korrigering så nøytral som mulig ( der ble det feil, kan du rette opp det? ), og vi legger inn aktiv støtte. Observer barnets reaksjon på å mestre. Ser det ut til å bety noe? Driv, nysgjerrighet, appell om mer hjelp, stadig tilbakemelding fra deg etc. Vegring, ber om hjelp, jobber sjølstendig/ikke, reaksjon på korrigering, ros. Vitalitet, manglende sådan. Beskriv også egne reaksjoner (for eksempel at det kjennes ille ut å skulle korrigere/øke krav). Oppsummering/vurdering/hypoteser: Denne skrives slik at den kan sette rett inn i mal for diagnostisk vurderingsmøte (såkalt. DV), og brukes i forbindelse med drøfting på team, der en sammen med øvrige faggrupper forsøker å komme til en bredest mulig forståelse av barnet, finne diagnose, skissere tiltak. Tilleggsoppgaver: Engelskoppgaver for ungdomsskolen; lesing, innholdsforståelse, grammatikk. Kontrollert tegneiakttakelse (KTI). Et hjelpemiddel til å vurdere yngre skole/førskolebarns modenhet, språkforståelse, tallbegrep, finmotoriske kontroll i tillegg til auditiv oppfatningsevne, konsentrasjon, korttidshukommelse. Sentence Completion Test. Setningsutfylling. Hvis jeg var rik, ville jeg Utskrifter til bruk i ped.obs. for de enkelte klassetrinnene: 1.klasse, 2.-4.klasse, klasse, 8.klasse og eldre. Tilleggsoppgaver Se under vedlegg. Der finner en også tilleggsoppgaver og bupdata-mal for ped.obs. 13

15 3 MENNESKETEGNING I BARNEPSYKIATRISK UTREDNING I den interne versjonen av skriftserien er det gjort et sammendrag fra boka: USING DRAWINGS IN ASSESSMENT AND THERAPY av Gerald D. Oster og Patricia Gould Crone, Sammendraget er fra den delen av boka som omhandler bruk av mennesketegning i utredning. For å sikre en god grunnforståelse for bruk av mennesketegninger i barnepsykiatriske utredninger, anbefales å lese boka i sin helhet. Dette sammendraget er tenkt brukt av klinikere i BUP som har sin bakgrunn i å ha jobbet med skåring av mennesketegninger under veiledning. 14

16 4 BENDER-GESTALT TEST II Visual-Motor Gestalt Test (Bender-Gestalt Test) ble utviklet av Loretta Bender i Den har vært en del av norsk barnepsykiatrisk pedagogisk observasjonsmetode siden Anne Marit Sletten på 1950-tallet utviklet AMS-testen. I 2003 forelå den reviderte versjonen av testen; Bender Gestalt Test II. Vår interne skriftserie har en oversettelse av deler av håndboka, men den kan vi ikke distribuere utenom vårt interne bruk. For eksterne anbefales det å lese orginallitteraturen: Brannigan, G. G. og Decker, S.L.: Bender Gestalt II, Examiner`s Manual. Bender Gestalt Test II ( Nye Bender ) Visual-Motor Gestalt Test (Bender-Gestalt Test) ble utviklet av Loretta Bender i Den har vært en del av norsk barnepsykiatrisk pedagogisk observasjonsmetode helt siden Anne Marit Sletten på 1950-tallet utviklet AMS-testen. I 2003 forelå den reviderte versjonen av testen; Bender Gestalt Test II. Den Nye Bender er i all hovedsak en visuomotorisk test og i motsetning til utgaven fra 1938, gir den ikke klare kriterier for tolkning av emosjonelle faktorer. Den drevne kliniker vil likevel kunne observere om emosjonelle forhold virker inn på utføringen av testen og også i Bender II er det nødvendig å notere emosjonelle faktorer og andre forhold man mener kan ha betydning for prestasjonene. Bender II måler visuomotoriske ferdigheter hos barn, ungdom og voksne i alderen 4 år til 85+. I tillegg til de ni figurene fra 1938, er det i Bender II tilført sju nye figurer. Fire av dem er beregnet spesielt for barn i alderen 4 år til 7 år 11 måneder og tre er beregnet for alderen 8 år til 85+. Det er også tilført en gjenkallelses- /hukommelsesdel og to supplementære tester (Motor test og Perception Test). Nye momenter i Bender II Gjenkallelses/hukommelsesfasen Observasjonsskjemaet Motorikk- og persepsjonstestene Det globale skåringssystemet. Systemet rangerer utføringen av figurene fra 0 (tilfeldig rabling, designet ikke gjenkjennbart) til 5 (presis gjengivelse av designet). For å få innsikt i teori- og normeringsgrunnlaget og tolkning av Bender Gestalt II anbefales det å lese den tilhørende håndboka: Bender Gestalt II, Examiner`s Manual. 15

17 Litteratur Brannigan, G. G. og Decker, S.L.: Bender Gestalt II, Examiner`s Manual. Riverside publishing Anne Marit Sletten Duve: AMS-testen; En barnepsykiatrisk pedagogisk observasjon. Nic. Waals institutt, Årstall ca Oster, Gerhard. D og Crone, Patricia Gould : Using Drawings in Assessment and Therapy. Routledge

18 Vedlegg 1. Noteringark 1.klasse 2. Pedagogisk observasjon 1. klasse Mal for utskrift 3. Pedagogisk observasjon klasse Mal for utskrift 4. Pedagogisk observasjon klasse Mal for utskrift 5. Pedagogisk observasjon ungdom f.o.m. 8. klasse Mal for utskrift 6. Engelskoppgaver 7. KTI (kontrollert tegneiakttagelse) 8. Sentence Completion Test 9. BUP-data mal 17

19 PEDAGOGISK OBSERVASJON 1. klasse Notatark Pedagogisk observasjon med dato..testleder. Begrunnelse for observasjonen: Førsteinntrykk: Forhold til ped.rom: Intervju/samtale om skoleforhold: Norskoppgaver: Kjenne igjen bokstaver: Skrive eget navn: Orddiktat: Leseoppgave: Lytte til opplesing: Håndskrift, blyantgrep: Fortsettelseshistorie: Matematikk, herunder mengder, former og størrelser: Tidsorientering: Bender Gestalt Test: Obs bruk egen protkoll. Lottospill: Mennesketegning: Kontrollert Tegneiakttakelse KTI: Forhold til pedagog: Forhold til prestasjonskrav, støtte og korrigering: Oppsummering/vurdering/hypoteser: Evt. tilleggsoppgaver:

20 PEDAGOGISK OBSERVASJON 1. KLASSE Intervju/ samtale i forhold til pedagogisk realitet: Hva heter du (for- og etternavn)? Hvor gammel er du? Når har du bursdag? Hvilken skole går du på? Hvilken klasse går du i? Har du gått på andre skoler? Hvilke? Hva heter læreren din? Hvilke lærere har du ellers hatt? Dersom flere skoler; hvilken skole likte du deg best på? Liker du deg på skolen nå? Hva synes du er morsomst på skolen? Er det noe annet på skolen du liker? Hva synes du at du er flink til? Er det noe på skolen du ikke synes er morsomt? Er det noe på skolen du synes er vanskelig? Hva synes du om læreren (snill, streng, urettferdig, kjedelig, gammel, ung, flink, etc.)? Hvis du kunne forandre en ting på skolen, hva var det? Hvis noe blir vanskelig på skolen, har du noen som kan hjelpe deg? Hvis du blir sint eller lei deg på skolen; hva kan utløse det? Har du noen bestevenn? Interesser: Hva gjør du på fritiden? Hvordan går det med leksene? 1

21 Oppgaver Norsk Kjenne igjen bokstaver: A U S T K O E G V Å M N R L I H B D F J P Y Æ Ø 2

22 a u s t k o e g v å m n r l i h b d f j p y æ ø 3

23 Kan du skrive navnet ditt? Orddiktat: is sol le kake hus bil fly mor far Leseoppgave: sett opp 3 setninger med gradvis økte krav Lytte til opplesning: Hanen og hunden ville en gang reise ut i verden for å se seg om. Om kvelden satte hanen seg opp på ei grein for å sove. Hunden la seg under treet. Om natta kom reven. Han fikk se hanen oppe i treet. Kom ned, du, sa reven, så skal vi leke sammen. Ja, sa hanen, men da må vi ha hunden med. Men da løp reven av sted så fort han kunne. Innholdsforståelse: Fortsettelseshistorie: Eva/Arne hadde fått en kano. Foreldrene advarte henne/han mot å dra for langt bort fra stranda før hun/han hadde lært seg å bruke den nye båten. Eva/Arne glemte å være forsiktig, og styrte stadig lenger vekk fra stranda. Plutselig kom et kraftig vindkast. ( Be barnet om å finne på/fortelle slutten av historien. Skriv det barnet forteller) 4

24 Matematikk Hvor mange blomster er dette? Lag mengder Bruk klosser/ pinner/blyanter Hva heter tallene?

25 Få/færre, flere/flest Sett X der det er flest: 1 2 Sett X der det er færrest: 1 2 6

26 Former og størrelser Sett X på den største firkanten: Sett X på den minste firkanten: Sett X på den nest største sirkelen: Tegn hva du vil i den største trekanten. Fargelegg den nest minste trekanten. Tegn en sirkel, en trekant og en firkant: 7

27 Tidsorientering Hvor mange dager er det i uka? Hva heter ukedagene? Hvilke ukedager er du ikke på skolen? Når (sånn ca) står du opp? Hvilken årstid er det nå? Hvilken årstid har du bursdag? Hva er forskjell på sommer og vinter? Bender - Kopiering (Visuomotoriske ferdigheter) - Gjenkalling (Visuell korttidshukommelse og visuomotoriske ferdigheter) - Evt. motor test - Evt. perception test Lottospill - Turtaking - Motivasjon/ Innsats - Reaksjon på vinn/tap - Kontaktfunksjon Mennesketegning 8

28 Age 6 Age 7 Age 8 Age 9 Age 10 Age11 and 12 Expected items Boys Girls Boys Girls Boys Girls Boys Girls Boys Girls Boys Girls Head Eyes Nose Mouth Body Legs Arms Feet Arms 2 dimensional Legs 2 dimensional Hair Neck Arms down 2 clothing items Arms at shoulder Exceptional items Knee Profile Elbow Two lips Nostrils Proportion Arms at shoulder Computation of HFD Score 4 clothing items Base score : 5 Feet 2 dimensional Minus number of Expected items missing : - 5 fingers Plus number of Exceptional Items present : + Pupils Total Developmental HFD score = 2

29 Kontrollert tegneiakttakelse Materiale: A4-ark og kraftig tusjpenn Instruksjonen er rent språklig og hver instruksjon gis bare en gang: 1. del: Midt på papiret tegner du en liten ball. Fra ballen tegner du en strek ut til et av hjørnene. Tegn også streker fra ballen til de andre hjørnene. Hvor mange rom har du nå på papiret? 2. del: Tegn en strek fra ballen ut til kanten av papiret. Tegn streker fra ballen ut til midten av de andre kantene. Hvor mange rom har du nå? 3. del: Nå skal du tegne noe i rommene. Du kan selv velge hvilket rom du vil begynne med, men vent med å tegne til du har fått høre alt som skal være med på tegningene. I et av rommene tegner du tre streker. De må ikke være like lange. I et annet rom tegner du tre trekanter. Den midterste skal være den minste. I et nytt rom tegner du 4 baller. To av ballene skal være like store. Nå tegner du fire firkanter på en rekke. Den siste i rekken skal være den største. (Liten pause) 4. del: Nå skal du få en litt lengre beskjed. Hør godt etter før du tegner. Tegn et tre i et av de tomme rommene. Det er et epletre. Oppe i treet henger det 3 epler. Nede på jorden ligger det 5 epler. Tegn et hus. Huset har 3 vinduer og en dør. Taket er skrått. Det er skorstein med røyk på taket. Ved siden av huset står en flaggstang med flagg. Solen skinner. Tegn et menneske. Tegn en katt. Noter ut fra følgende punkter: Barnet ber om å få instruksjonen gjentatt. Barnet søker å utnytte informasjon med å se på sidemannen. Barnet er generelt usikker. Barnet viser uutviklet grep om tegneredskapet. Motorisk usikker. Andre observasjoner, som for eksempel barnets spontane ytringer til oppgaven, lettelse over å være ferdig osv. 3

30 PEDAGOGISK OBSERVASJON for 2.-4.kl. v/ Dato: Navn på barn: Noteringsark. Begrunnelse for observasjonen. Kort beskrivelse av barnets problematikk: Førsteinntrykk. Beskrivelse av barnet. Selvrepresentering. Håndtrykk, øyekontakt. Annet. Forhold til ped.rom. Hvordan forholder b seg i rommet; anspent, avslappet, setter seg, spør. Intervju/samtale om skoleforhold: Norskoppgaver: Høytlesning. Flyt, leseteknikk, intonasjon, innholdsoppfatning. Ord/setningsdiktat. Indikasjoner på spesifikke vansker, hensiktsmessig skriftutforming? Fortsettelseshistorie. Testleder leser første del av historien, barnet lage fortsettelsen skriftlig eller muntlig. Gjengivelse av opplest historie. Testleder leser historien høyt, ber barnet gjenta. Stiller spørsmål om det barnet ikke gjenga. Atferd under opplesing, konsentrasjon. Hva gjengis først, strategier? Håndskrift, blyantgrep: Høyre/venstre hånd. Tempo i skriving, utforming av bokstaver. Medbevegelser i munn/kropp? Hardt/slapt/uvanlig blyantgrep. Sliten? Matematikk: Tidsorientering: Bender Gestalt test: Obs Bruk eget skjema. 1

31 Mennesketegning: Instruksjon: Tegn et menneske, et helt menneske. Det skal ikke være et fyrstikkmenneske eller en tegneseriefigur. Testleder spør i etterkant hvem barnet har tegnet er det jente, gutt, voksen, barn, annet. Tidsbruk: Score: Norm: 5 Utviklingsskåre(se eget vedlegg): Arbeidsform, annet.. Forhold til pedagog (kontakt, utvikling i kontakt i løpet av timen, testleders egne reaksjoner ev. Annet): Forhold til prestasjonskrav, støtte og korrigering. Forhold til mestring: (vegrer, ber om hjelp, jobber sjølstendig/ikke, reaksjon på korrigering, ros) Oppsummering/vurdering/hypoteser: Noter gjerne hypoteser underveis. Tilleggsoppgaver: Engelskoppgaver. Kontrollert tegneiakttakelse(kti). Sentence Completion Test. Sally og Anne. Annet. 2

32 INTERVJU/SAMTALE Navn: Alder: Fødselsdato: Hva heter skolen din? Har du gått på andre skoler? Klasse: Hvilke? Hva heter læreren din? Hvilke lærere har du ellers hatt? Dersom flere skoler; hvilken skole likte du deg best på? Liker du deg på skolen nå? Hva synes du er morsomst på skolen? Er det noe annet på skolen du liker? Hva synes du at du er flink til? Er det noe på skolen du ikke synes er morsomt? Er det noe på skolen du synes er vanskelig? Hva synes du om læreren? (snill, streng, urettferdig, kjedelig, gammel, ung, flink, ect.) Hvis du kunnet forandre noe på skolen, hva var det? Har du noen bestevenn? Hva gjør du på fritiden? 3

33 BOKSTAVDIKTAT e t d f a s k l p m y b æ n å o r ø g h j v i u ORDDIKTAT (barnet trenger ikke å skrive alle ordene, gjøre et pent utvalg. Man kan begynne å øke kravene ved gjennomføring av denne oppgaven.) Lydrette ord: Lydavvikende ord: år fjell og skjønn vi andre sau sjarm var tordenskrall opp dokke mor barneværelse hvor klang fem verdensberømt jeg mange hus splintre komme tunge båt flaske hva slott pen spark ferdig oppspore buss strevde frost anstrenge fly forandret hvem skinn far advarte gjorde flott bare tidlig heldigvis så morgen skulle straks godt skyld størst hvilken SETNINGSDIKTAT: Det er min katt. Den kommer hit. Her vil jeg hoppe. Der står en gutt og ei jente. De har en sau med seg. Den ville leike i hagen hos oss. Hunden sprang etter den. 4

34 FORTSETTELSESHISTORIE: Kanohistorien (Benytt Eva når barnet er jente og Arne når barnet er gutt. Lærer leser høyt t.o.m. vindkast, eleven skriver fortsettelsen på historien) Eva/Arne hadde fått en kano. Foreldrene advarte henne/han mot å dra for langt bort fra stranda før hun/han hadde lært seg å bruke den nye båten. Eva/Arne glemte å være forsiktig, og styrte stadig lenger vekk fra stranda. Plutselig kom et kraftig vindkast 5

35 LESESTYKKE Per og Pål var ute en tur. Da så de et lam. Det vil jeg ha, sa Per. Nei, det vil jeg ha, sa Pål. Bæ-æ-æ, sa lammet, og så løp det. 6

36 Noteringsark for den som kartlegger LESESTYKKE Per og Pål var ute en tur. Da så de et lam. Det vil jeg ha, sa Per. Nei, det vil jeg ha, sa Pål. Bæ-æ-æ, sa lammet. Og så løp det. Barnet skal fortelle litt om det han/hun har lest. Man kan øke kravene ved gjennomføring av denne oppgaven. Notering av feil: 7

37 LYTTE TIL OPPLESING Den første flyturen ble gjennomført De var oppe i lufta i en halv time for 150 år siden En mann i Frankrike hadde bygget en stor ballong Under ballongen var det en kurv til å sitte i På det høyeste var de 200 meter over bakken Hunden ble redd og ville hoppe ut av kurven De måtte holde den fast selv om den både klorte og bet På turen hadde mannen med seg hunden sin og en god venn Til slutt landet de på en liten fjelltopp Da sprakk ballongen som var laget av papir Antall riktige momenter (av maks. 26) SPØRSMÅL:(Hvis barnet allerede ved spontan fortelling har besvart spørsmålene settes det kryss i rutene nedenfor.) 1. Hva slags tur leste vi om? 4. Hvor landet de? (Godkjente svar: Flytur, ballongtur o.l) (Godkjente svar: fjell, fjelltopp, ås, o.l) 2. De hadde et dyr med seg. 5. Hvordan gikk det med Hva for et dyr? ballongen? (Godkjente svar: Hund, bikkje, valp) (Godkjente svar: sprakk, gikk i stykker o.l) 3. Hva gjorde hunden da den ble redd? (Godkjente svar: Ville hoppe ut, klorte, bet) 8

38 MATEMATIKK KLASSE 1. Telleoppgave Hvor mange blomster er dette (3 7 9) (Dekk over de blomstene eleven ikke skal telle) 2. Les tallene: Sett rett tegn: (< = >) Hvor mye er klokka? 9

39 5. Regn ut: 5 + 2= 6 + 3= 7 + 3= 4 + 0= 8 + 4= 6 + 9= 2 1= 5 3= 8 2= 9 0= 15 3= 14 7= 6. Per har 3 blyanter og Nils har 4. Hvor mange blyanter har de til sammen? 7. Lise har 5 sukkertøy og Eva har 4. Hvor mange sukkertøy har de til sammen? 8. Kari har 5 kroner. Hun mister 3. Hvor mange kroner har hun igjen? = = = = = = = = 10. Regn ut: = = 11. Regn ut: 2 2= 3 4= 5 5= 7 8= 10

40 TIDSORIENTERING Du kan klokka. Ikke se på den. Hvor mange mener du den er? Korrekt: Oppgitt: Hvor mange timer er det i døgnet: Hvor mange dager er der i uka: Hvor mange dager er det i en måned: Hvor mange måneder er det i et år: Si navnet på månedene: Hvor mange årstider har vi: Vi er altså enige om at det er 4 årstider. Vinter, vår, sommer og høst. Hvilken årstid er det i mai: oktober: februar: juli: Hvor lenge er det siden vikingtiden: Hva er et skuddår: 11

41 MENNESKETEGNING HFD. Skåring ift Emosjonelle problemer jfr Oster and Crone. Se egen beskrivelse for framgangsmåte/forståelse. 1. Dårlig integrering av kroppsdeler - impulsivitet/lav frustrasjonstoleranse. 2. Skyggelegging - angst (jo mer skravering, jo større grad av angst) a. skyggelegging ansikt - alvorlig forstyrret, negativ selvoppfatning b. Skyggelegging armer - aggressive impulser 3. Strek kvalitet: a. Skraverte streker - utrygg, usikker b. Svak strek - lav selvfølelse c. Forsterkede streker - sinne, sårbart emosjonelt forsvar 4. Figur skrådd mer enn 15 grader - ustabilitet, mental ubalanse 5. Liten størrelse - utrygg, tilbaketrukket, deprimert, følelse av utilstrekkelighet 6. Stor størrelse - tøyelighet, åpenhjertighet, positivt humør 7. Gjennomskinnelighet - umodenhet 8. Overdrevne tenner - oralt aggressiv, sarkastisk 9. Korte armer - tendens til tilbaketrukkethet, innadvendthet, - hemming av impulser 10. Lange armer - ambisiøs, utstrekkende i forhold til andre 11. Store hender - indikator på utagerende atferd 12. Avkuttede hender - plaget, følelse av utilstrekkelighet 13. Profil - unnvikende, uttalt tilbaketrukket, muligens paranoid 14. Rotete hår - mulig seksuell bekymringer, underliggende forvirring 15. Motsatt kjønn tegnet først - forvirring mht seksuell identitet, sterk emosjonell binding til motsatt kjønn 16. Forseggjort belte, framhevet midjeområde - konflikter, skjult anspenthet De følgende emosjonelle indikatorer kan brukes sammen med disse: 1. Armer brukt til å endre eller kontrollere omgivelsene med a. Foldet over brystet fiendtlig eller mistenksom b. Holdt bak ryggen ønske om å kontrollere sinne, motstridende/tilbakeholden i relasjoner. c. Utelukket utilstrekkelighet, hjelpeløshet 2. Føtter grad av mellompersonlig mobilitet a. Lange strever etter trygghet eller virilitet b. Små avhengighet, endefram mht følelser 12

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring DROP-IN METODEN Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt

Språkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår

Detaljer

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET Tenk deg å komme i direkte kontakt med hva du opplever akkurat her og nå. Prøv ikke å ha noen forventninger om hvordan denne øvelsen burde føles, eller hva øvelsen burde

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter

Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Elevundersøkelsen oversikt over spørsmål og nyheter Nyheter høsten 2015 Fra og med høsten 2015 starter Elevundersøkelsen med en introduksjonstekst til elevene om formålet med og premissene for undersøkelsen,

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen

Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Pedagogisk rapport i forbindelse med henvisning fra barnehagen Utfylling av rapport gjøres av pedagogisk leder/styrer. Rapporten skal gi nøyaktige og relevante beskrivelser av barnet og dets fungering

Detaljer

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER.

HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. HVORDAN SKOLEN SKAL MØTE ELEVER MED ATFERDSVANSKER. ATFERDSPROBLEM I SKOLEN ANSVARSMODELL SAKSGANG PÅ SKOLEN OBSERVASJONSSKJEMA TILTAKSPLAN Odda ungdomsskole ATFERDSPROBLEM I SKOLEN DEFINISJON: Atferdsproblemer

Detaljer

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon

Detaljer

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne?

Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Tilknytning i hverdagen Tilknytningsmønstre sang Hva trenger barna på SFO fra oss voksne? Stå i det og stå i det! Avvis ALDRI tilbake! Rekk ut hånden Vis at du er til å stole på Vis barnet tillit og at

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4416 Anvendt og klinisk personlighetspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Truls Ryum Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: Utlevering 15.05.2015 kl. 14:00 Eksamenstid

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Kengurukonkurransen 2011

Kengurukonkurransen 2011 Kengurukonkurransen 2011 «Et sprang inn i matematikken» ECOLIER (4. 5. trinn) Hefte for læreren Kengurukonkurransen 2011 Velkommen til Kengurukonkurransen! I år arrangeres den for sjuende gang i Norge.

Detaljer

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE

SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs

Detaljer

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer

Detaljer

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole Novemberkonferansen 26. 27. november 2014 Kjersti Melhus Disposisjon for presentasjonen Litt om bakgrunnen

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE Legges ved henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste ( PPT). Ved henvisning skal det være opprettet stafettlogg. Barnets navn: Fødselsdato: Morsmål: Barnehage: Nb!

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no

Drop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling

Detaljer

NORSK 1.periode Ukene 34-40

NORSK 1.periode Ukene 34-40 NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte

Detaljer

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig?

Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Sykepleier Elin Engh Kommunikasjon med personer med demens hvorfor blir det så vanskelig? Mange skjær i sjøen 1 Hva er kommunikasjon? Sender og mottaker oppfatter hverandres signaler og forstår hva signalene

Detaljer

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter.

Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. Presentasjon: Erik Nordgreen Lillegården kompetansesenter. 1 EN OVERSIKT: Fra forskning til praksis. Innhold: Hva er LP-modellen? Hva sier forskning om læring, læringsmiljø og problematferd? Det teoretiske

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon)

MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) MMSE-NR (MMS - norsk revisjon) Mini-mental-status er en test på demens. Testen kartlegger pasientens orientering i forhold til tid, sted, hukommels og en rekke andre forhold. Den som utfører testen, bør

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no.

Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok. Cappelen Damm. www.ord.cappelendamm.no. Ord Lærerveiledning Del 3: Om Ord Tekstbok Lesemetoder Instruksjoner og utforming Samtalebilder Ord som inneholder bokstaven Lyttebilder Leseøving Vanskelige lyder Tekster Tekstboka til læreverket Ord

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET

KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 1 KOGNITIV TERAPI VED SØVNLØSHET 2 "Kognitiv" er et fremmedord for tankevirksomhet. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at våre følelser og vår atferd i stor grad er styrt av hvordan vi tenker om saker

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Prinsdalstoppen barnehageområde

Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde Prinsdalstoppen barnehageområde: * Elverhøy barnehage * Hauketo barnehage * Prinsdalsbråten barnehage * Prosjektstart 2012 * Opplæring * Utstyr * Skrivekroker * Raketten

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP)

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Unntatt offentlighet INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN (IOP) Personalia: Navn: Adresse: Født dato: Skole: Trinn: Individuell opplæringsplan utarbeides for elever som mottar spesialundervisning. De foresatte skal

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever?

Høsten 2014. Hva kan motivere for læring hos elever? Høsten 2014 Hva kan motivere for læring hos elever? Johansen, Bente Anita HSH, PPU Høsten 2014 Innledning I denne oppgaven skal jeg gjøre greie for hovedinnholdet i læringssynet/motivasjonssynet til B.

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015

Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det

Detaljer

Pedagogisk rapport for ungdomsskolen

Pedagogisk rapport for ungdomsskolen RINGERIKE KOMMUNE PPT Unntatt offentlighet jfr. Off.l. 13, jfr. Fvl. 13 første ledd nr 1 Pedagogisk rapport for ungdomsskolen Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven antall måneder/år Vedlagte resultater

Detaljer

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling.

Miljøterapi ved avd. Tidlig psykosebehandling. ved avd. Tidlig psykosebehandling. GAF og Gunderson Svein Johansen 1 Miljøterapi i døgnenhet er systematisk og gjennomtenkt tilretteleggelse av miljøet Rutiner og planer for hele døgnet som fremmer den

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære?

Hva er selvsikkerhet og hvordan kan det hjelpe ditt personlige velvære? Wellness Utviklings Aktivitet Å være selvsikker Hvordan denne teknikken kan forbedre ditt liv Positive fordeler Stor følelse av å være trygg på seg selv Større tro på egne evner Økt tillit til å si "Nei"

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

Observasjon og tilbakemelding

Observasjon og tilbakemelding Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere

Detaljer

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ ABC 12345678910 ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ Første gang vi hadde førskolegruppe var det viktig å få frem hva barna tenkte om det å være førskolebarn og hva barna tenker er viktig når vi har en slik gruppe.

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser

Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser Behandling av 12 år gammel jente med tvangslidelser av Børge Holden Anita Camilla Kvamsøe Tonje Husebø Historikk og barndom Oppdaget tidlig at hun ikke var som alle andre. Feildiagnostisert: Isabelle hadde

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

DEN LILLE NATURFORSKER

DEN LILLE NATURFORSKER DEN LILLE NATURFORSKER PROSJEKT I NESÅSEN BARNEHAGE 2010/2011 Hvordan lede barnegrupper i alderen 1-6 år når det gjelder natureksperimenter? 1 Presentasjon av barnehagen: Nesåsen barnehage BA er en foreldre-eid

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål med faget Faget grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal ivareta elever som begynner i norsk skole med få eller ingen norskspråklige

Detaljer

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING

Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Velvære i hvert øyeblikk PRAKTISK VEILEDNING Well-Being In Every Moment by Great Freedom Media is licensed under a Creative Commons Attribution-Noncommercial-No Derivative Works 3.0 United States License.

Detaljer

Pedagogisk rapport for skole

Pedagogisk rapport for skole Unntatt offentlighet, jf. Offl. 5a, jf. Fvl. 13 Pedagogisk rapport for skole Navn Fødselsdato Skole Trinn Kjent eleven i antall måneder/år Vedlagt kartlegging (sett kryss og dater) Carlsten leseprøve Kåre

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte

Det profesjonelle møtet med elever og foresatte Det profesjonelle møtet med elever og foresatte -de praktiske grepene LP-konferansen 2013 Inger Bergkastet Du trenger ikke å være dårlig for å bli bedre.. K.Halvorsen Mål for arbeid med læringsmiljøet

Detaljer

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010

Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk. Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Forståelsesvansker hos personer med autismespekterproblematikk Kjell Bjørgvin Nilsen psykologspesialist 2010 Kjernen i de aller fleste problemer og belastninger som personer med forstyrrelser i autismespekteret

Detaljer

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi Informasjonshefte Om Kognitiv Terapi Innføring i grunnleggende begreper Arne Repål 04.09.2003 Forhold mellom tanker og følelser. Kognitiv kommer av ordet kognisjon som betyr bearbeiding av informasjon.

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer