Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Detaljregulering for ny E39 Søgne, Plan ID

Transkript

1 Søgne kommune Arkiv: L13 Saksmappe: 2015/ /2016 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: Saksframlegg Førstegangsbehandling - Detaljregulering for ny E39 Søgne, Plan ID Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/17 Plan- og miljøutvalget Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10,12-11 legges forslag til detaljregulering for ny E39 Søgne (Plan ID ) ut på offentlig ettersyn og høring. Før utleggelse skal det foretas endringer som ivaretar det som fremkommer i kap. 6 i saksutredningen. Saksprotokoll i Plan- og miljøutvalget Behandling: Til behandling forelå rådmannens forslag til vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10,12-11 legges forslag til detaljregulering for ny E39 Søgne (Plan ID ) ut på offentlig ettersyn og høring. Før utleggelse skal det foretas endringer som ivaretar det som fremkommer i kap. 6 i saksutredningen. Det ble reist habilitetsspørsmål for leder Lunde (AP) pga eierskap og styreverv i forhold til berørte arealer. Under behandling av habilitetsspørsmålet tiltrådte nestleder Monstad (MDG) som møteleder. Leder Lunde (AP) ble erklært inhabil. Repr. Erik Lindås (V) tiltrådte møtet. Nestleder Monstad (MDG) var møteleder under behandling av PS 4/17. Det ble reist habilitetsspørsmål for repr. Stubstad (FRP). Representanten har en nevø som er berørt av planen. Representanten ble erklært habil. Det ble reist habilitetsspørsmål for nestleder Monstad (MDG) pga tidligere oversendt henstilling i saken. Representanten ble erklært habil.

2 Kommunalsjef Tofte er inhabil da han er part i saken. Enhetsleder Austegard tiltrådte møtet. Jon Terje Ekeland i Nye Veier AS orienterte om E39 Søgne Øst Mandal Øst. Plan- og miljøutvalget reiser følgende spørsmål som de ønsker belyst under høringsprosessen: Ber om å få støyberegninger på tre scenarioer ved krysningen av Tverråna for å ivareta bebyggelsen i Vedderheia og friluftsområdene både nord og syd for veitraseen: o støyskjerm på sydsiden o støyskjerm på nordsiden o støyskjerm på begge sider Ber om å få en utredning på muligheten for å senke veien gjennom Lohneskogen, eventuelt la den gå i tunnel. Ber om å få svar på om broa over Trysfjorden kan trekkes noe lengre nordover for å spare A- lokasjonene på begge sider av fjorden, eventuelt om det kan gjøres andre tiltak for å minimere miljøpåvirkningen Ber om at det vurderes å innløse flere boliger som blir svært negativt berørt av veien ved Volleberg Før planen sluttbehandles skal det gjøres nærmere vurderinger i forhold til berørt naturmangfold jf 5.3. Her nevnes spesielt kulvert Knollebekken/Dåsana. Veibelysning ønskes vurdert Votering: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Tilleggsforslaget fra utvalget enstemmig vedtatt. Vedtak: I medhold av plan- og bygningsloven 12-10,12-11 legges forslag til detaljregulering for ny E39 Søgne (Plan ID ) ut på offentlig ettersyn og høring. Før utleggelse skal det foretas endringer som ivaretar det som fremkommer i kap. 6 i saksutredningen. Plan- og miljøutvalget ber i tillegg om følgende: Ber om å få støyberegninger på tre scenarioer ved krysningen av Tverråna for å ivareta bebyggelsen i Vedderheia og friluftsområdene både nord og syd for veitraseen: o støyskjerm på sydsiden o støyskjerm på nordsiden o støyskjerm på begge sider Ber om å få en utredning på muligheten for å senke veien gjennom Lohneskogen, eventuelt la den gå i tunnel. Ber om å få svar på om broa over Trysfjorden kan trekkes noe lengre nordover for å spare A-lokasjonene på begge sider av fjorden, eventuelt om det kan gjøres andre tiltak for å minimere miljøpåvirkningen

3 Ber om at det vurderes å innløse flere boliger som blir svært negativt berørt av veien ved Volleberg Før planen sluttbehandles skal det gjøres nærmere vurderinger i forhold til berørt naturmangfold jf 5.3. Her nevnes spesielt kulvert Knollebekken/Dåsana. Veibelysning ønskes vurdert 1. Bakgrunn for saken: Konsulentfirmaet Sweco Norge As har på vegne av Nye Veier AS (heretter benevnt som Nye veier eller forslagsstiller) utarbeidet forslag til detaljregulering for nye E39 gjennom Søgne kommune og fram til Mjåvatn/Døle bru i Mandal kommune. Tilsvarende har Rambøll utarbeidet forslag til detaljregulering for ny E39 fra Volleberg i Songdalen kommune til Breimyr i Kristiansand kommune. Nye veier vurderer strekningen Breimyr-Døle bru som én potensiell byggeparsell i prosjektet Kristiansand Vest-Vigeland. Det har resultert i at det fremmes detaljreguleringer til parallell behandling i kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Mandal. I saksutredningen under vil man kun komme inn på detaljreguleringen som omfatter Søgne kommune. Det kan likevel nevnes at kommunen er høringsinstans på planer som berører kommunens interesser utover kommunegrensen. 2. Planprosess: Statens vegvesen startet detaljreguleringsprosessen som senere ble tatt over av Nye veier. Det er avholdt oppstartsmøte med mellom kommunen v/ administrasjonen og Statens vegvesen den Det ble konkludert med at planen ikke utløste konsekvensutredningsplikt ettersom tiltaket tidligere var tilfredsstillende konsekvensutredet som en del av den vedtatte kommunedelplanen (KDP) for ny E39 og at reguleringsplanarbeidet skal følge opp overordnet plan. I brev av varslet Statens vegvesen formelt oppstart av reguleringsplanarbeid samtidig som det ble det kunngjort i lokalaviser og gjennom elektroniske medier (nettsider). I forbindelse med oppstart ble det avholdt offentlig informasjonsmøte den på Søgne rådhus hvor Statens vegvesen og kommuneadministrasjonen deltok. Administrasjonen har i prosessen deltatt i ulike arbeidsgrupper bestående av konsulenter, rådgivere i Nye veier og representanter fra andre kommuner og offentlige instanser. Nye veier har avholdt 3 informasjonsmøter på Volleberg i oktober og november 2016 etter ønske fra velforeningen og beboerne i området. Det er besluttet at det skal avholdes et åpent møte under offentlig ettersyn av reguleringsplanen, og at høring og offentlig ettersyn skal forsøkes samordnet med de andre kommunene. 3. Gjeldende plangrunnlag - kommunedelplan:

4 KDP for E39 Volleberg Døle bru vedtatt av Søgne kommunestyre og hadde flere ulike alternative traseer oppe til vurdering. Den vedtatte traseen alternativ fremkommer av kartutsnitt under. Kartutsnitt: Viser (rød) båndleggingssone i gjeldende KDP fra Trysfjorden og østover. I det vedtatte plankartet fremkommer inntegnede juridiske linjesymboler som hovedveg framtidig, hovedveg tunnel, hovedveg bro og krysspunkter. Over linjesymbolene er det lagt en båndleggingssone som strekker seg i snitt ca. 100 meter ut på hver side av linjene, med unntak av områdene rundt Monan og Lohnelier industriområde hvor det er planlagt krysspunkter og arealet er vesentlig større. Det er knyttet planbestemmelser til plankartet. For fullstendig oversikt over bestemmelser vises det til vedlegg. Spesielt relevante bestemmelser som kan nevnes er følgende: «3.2 Detaljreguleringsplanen skal inkludere ny E39, kryss, tunneler, broer, arealer for kollektivtiltak og øvrige vegrelaterte servicefunksjoner, arealer for midlertidige anlegg- og riggområder, deponiområder og nødvendige tilførselsveger som må etableres eller justeres som følge av ny I arbeidet med detaljreguleringsplanen skal anbefalinger og forslag til avbøtende tiltak i konsekvensutredningen tas opp til vurdering..4.1 Røde linjer i plankartet viser mulig senterlinje for vegtrase og tunneler, røde firkanter viser mulige kryssplasseringer. Vedtatt senterlinjer og kryss kan justeres i reguleringsplanen innenfor båndleggingsonen. 5.3 Områdene innenfor båndleggingsonen skal i nødvendig grad reguleres til trase for E39, inkludert kryss, areal for døgnhvileplass, kollektivtiltak og øvrige vegrelaterte servicefunksjoner, tunneler, broer, massedeponi og nødvendige lokalveger.» Som det fremkommer av 4.1 andre punktum kan veien justeres i reguleringsplanen innenfor angitt båndleggingssone i plankartet. Etter bestemmelsen 5.3 er det også adgang til å etablere en rekke andre nødvendige tiltak innenfor båndleggingssonen. 4. Planforslaget: 4.1 Prinsipper for planens utforming Nye veier har hatt en målsetning om å få planene mer fleksibel for å kunne gjøre endringer underveis i bygg- og anleggsfasen. Tradisjonelt har veiplaner i vegdirektoratet blitt utformet svært detaljerte, typisk med kun én konkret løsning, der veibane, anlegg og konstruksjoner er direkte plassert og juridisk bindende. Det gir lite handlingsrom for justeringer i bygge- og

5 anleggsfasen, eksempel i form av å kunne forskyve veilinje både horisontalt og vertikalt eller justere inn-/utslaget på tunneler m.m. Fordelen med detaljerte planer er at kommunen som myndighet og andre berørte har mer kontroll over tiltaket som skal gjennomføres. Skal det foretas endringer må du tilbake til den samme myndighet for å få vedtatt endringer eller få tillatelse til å avvike det opprinnelige vedtaket. Det er derfor et spørsmål om hvilke grad av frihet byggherre og entreprenør skal ha i gjennomføringen av prosjektet. Stortinget vedtok 6. desember 2016 lovendringer i vegloven og plan- og bygningsloven som gjør at departementet kan vedta forskrifter som gir Nye veier samme myndighet til gjennomføring av offentlige veitiltak som Vegdirektoratet har i dag. Tiltak vil da ikke behøve byggesaksbehandling om vilkårene i byggesaksforskriften 4-3 er oppfylt. Administrasjonen vil presisere at det er noe skjønn- og tolkningsrom rundt unntaksreglene for byggesaksbehandling. Det klare utgangspunktet er likevel at når planen er vedtatt er kommunen ferdig å behandle saken som plan- og bygningsmyndighet i forhold tiltak som omhandler offentlig vei og anlegg. Det bare i tilfeller der planen skal avvikes, kommunen som plan- og bygningsmyndighet vil bli involvert. Kommunestyret som planmyndighet må derfor være komfortabel med at det som anses som viktig er ivaretatt når planen vedtas. Hovedgrepet for å få planen mer fleksibel for framtidige endringer, er bruk av to arealbruksformål for vise arealet for hvor ny E39 kan etableres (ytre rammer). I planen vises det vanlige arealbruksformålet «veg» ensfarget grå. Rundt dette formålet er det opprettet et kombinert formål for «samferdselsanlegg og/eller teknisk infrastrukturtraseer» som vises med grå/hvit skravur. Av bestemmelsene til planen fremkommer at veien kan flyttes og justeres innenfor begge formålene. Det er videre opprettet bestemmelsessoner for inn-/utslag for tunneler, bruer, kulverter og viltoverganger i plankartet (videre i saken benevnes de bare som soner). Innenfor disse sonene kan anleggene justeres fritt. Tunnelsonene har lengder på ca. 90 til 130 meter som gjør at man kan plassere tunnelportalene innenfor forholdvis lange strekninger sett opp i mot størrelsen på tiltakene. I plankartet er det sporadisk satt høydekoter på veien som er juridisk bindende. Veihøyden kan likevel justeres med +/- 2 meter jf. bestemmelsene. Planen har i liten grad noe spesifikke krav utledet av hensyn som estetikk og landskapsutforming. Nye veier har derimot utarbeidet en designveileder (Designvei) som skal være retningsgivende for utforming av anlegg. Det er en målsetning om standardisering da det gir mer kostnadseffektive løsninger. 4.1 Planens innhold/løsninger For å få fullstendig oversikt vises det til innsendt planmateriale som består av plankart i ulike vertikalnivåer, bestemmelser, planbeskrivelse, ytre miljø plan (YM-plan), støyrapport, luftforurensningsrapport, designvei, ulike tekniske tegninger (A, B, D,F, K, O som baserer seg på vegdirektoratets tegningshefte), ROS-analyse, fagrapport kulturminner, illustrasjoner/3d og Nye veiers oppsummering av merknader.

6 Volleberg Planen starter i nordøst med tunnelutslaget rett sør for Volleberg boligfelt som ligger i Songdalen kommune. Kartutsnitt 1: Volleberg. Tunnelutslaget vil på det nærmeste komme 50 meter fra eksisterende boliger på Volleberg (målt i fra nærmest vegformål i plankartet). Veien er ment å komme betydelig lavere i terrenget enn boligene. Det er avsatt bestemmelsesområde for støyskjerming (#2_S) mellom veien og boligfeltet. Arealet strekker ca. 500 meter i retning Monan på nordsiden av veien. Innenfor området skal det iverksettes støyreduserende tiltak i form av en støyvoll. Støyrapporten viser at det ikke er behov for noe støytiltak for å oppfylle nasjonale retningslinjer for støy i arealplanlegging, T1442. Den planlagte støyvollen er derfor å betrakte som et ekstra tiltak som Nye veier har iverksatt etter påtrykk fra beboerne. Det vil være ca. 100 meter i mellom den planlagte tunnelportalen og bakenforliggende fjellskrent som sikrer beboerne tilgang til marka østover. Den ytterste delen av tunnelen vil være en løsemassetunnel. I anleggsfasen vil man derfor komme noe nærmere boligene. Det vil ikke være noe anleggstrafikk gjennom Volleberg.

7 Illustrasjon: Viser at veien vil komme betydelig lavere enn boligfeltet. Til venstre vises med grønt den planlagte støyvollen. Løsemassetunnelen fremkommer under fjellet hvor det vil være mulig å gå over for å komme seg ut i marka. I randsonen av planen er det avsatt et «midlertidig anlegg- og riggområde» som vises med skravur over LNFR formålet (betegnelse #91). Skravuren er gjennomgående for hele reguleringsplanen og går over flere formål i ulike deler av planen. Alle disse midlertidige bestemmelsesområdene skal istandsettes og revegeteres innen 1 år etter at veien er tatt i bruk iht. bestemmelsene. Volleberg til Monan Rambøll som har planleggingsansvaret for parsellen i Songdalen og Kristiansand kommune har vurdert en justert/alternativ veilinje fra Volleberg og ned mot Monankrysset. Dersom det skal det bygges etter Rambølls alternativ vil det medføre mindre forskyvninger nordover fra der veien nå er inntegnet i plankartet. Nye veier vil ikke utelukke dette alternativet, derfor har planen et ekstra bredt kombinerte formål på dette strekket (bredden er ca. 70 meter på nordsiden) hvor veilinjen kan justeres fritt jf. bestemmelsene. Det er planlagt ei lang bru over Toftelandsveien og Søgneelva på ca. 500 meter (vertikalnivå 3). Der traseen skal krysse Toftelandsveien er det tatt med brusoner som viser hvor overgangen mellom brua og veien vil komme. Det samme gjelder på vestsiden av Søgneelva, men der går brua lenger inn på land for å gjøre plass til et større ruterkryss med påkjøringsramper i planet under brua (vertikalnivå 2). I kryssplanet er det planlagt rundkjøring på hver side av ny E39 som skal koble trafikken fra den fremtidige fylkesveien (nåværende E39) inn på den nye veien. Det er også lagt til rette for et innfartsparkeringsanlegg (o_spp1) i dette planet. Fra rundkjøringene er det regulert av og påkjøringsramper opp til ny E39. Det er lagt til rette for kollektivholdeplasser og fortau på hver side i tilknytning til avkjøringsrampene. Etter påtrykk fra administrasjonen er det tatt med areal til fremtidig ny bru over Søgneelva fra den sydligste rundkjøringa. Intensjonen er å sikre en mulig fremtidig atkomst til Bringeheia/Toftelandslier som er avsatt til utbyggingsformål i regionplanen.

8 I følge Sweco sine beregninger vil en full utbygging av Bringeheia/Toftelandslier kunne gi en ÅDT på opp under Rundkjøringa vil etter de utførte beregningene ikke tåle mer enn ca i ÅDT før det vil oppstå kødannelser på den fremtidige fylkesveien fra Tangvall. For å løse dette problemet på lengere sikt er det på vertikalnivå 3 (over bakken), tatt med et ekstra trafikkareal omtalt som 3B rampe. Forslaget er ment som en mulig løsning når man kommer over en ÅDT på 6000 i fra Bringeheia. Løsningen går ut på at det skal kunne bygges en direkteført påkjøringsrampe over kryssområdet fra den fremtidige fylkesveien til ny E39. Med påkjøringsrampe vil det være mulig å slippe betydelig mer trafikk ut på den sydligste rundkjøringa uten at det medføre problemer med kødannelser. Løsningen har tidligere blitt vist som et alternativ ved behandling av KDP. Alternativet 3B-rampe er pr. i dag kun et større avsatt formål i reguleringsplanen. Det foreligger ingen tekniske tegninger eller annet konkret materiale som viser hvordan det teknisk skal løses. Kartutsnitt 2: Viser vertikalnivå 2 på Monan (kryssplanet). Blå linjer viser vertikalnivå 3Brampe uten flatfyll (formål) over kryssområdet. I tillegg til rampe alternativet er det utformet ytterligere et alternativ til kryssutforming. Det alternative krysset vises og omtales (noe sparsomt) i planbeskrivelsen side 68. Løsningen som tidligere er forelagt administrasjonen, går ut på at all trafikk mates gjennom én stor rundkjøring istedenfor to mindre rundkjøringer på hver side som plankartet nå viser. Rundkjøringen vil da bli liggende på sydsiden av ny E39. Den alternative kryssløsningen er innenfor områdene som nå er avsatt til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (veg og det kombinerte formålet) det innebærer at krysset er innenfor planens ytre rammer og kan bygges med mindre justeringer i plankartet. Administrasjonen

9 forutsetter at Nye veier fremmer en mindre reguleringsendring dersom det alternative krysset skal bygges, slik at kommunen sikres et minimum av medbestemmelsesrett i den konkrete utformingen. Planen medfører at 6 boliger må rives langs Toftelandsveien. På Monan vil 9 boliger måtte rives (det vil si all bebyggelse). Planen medfører dessuten at 6 boliger lenger syd langs Toftelandsveien blir liggende i gul støysone til ny E39. Det må derfor iverksettes lokale støyskjermingstiltak for disse boligene (normalt støyskjerm på eiendommene). Administrasjonen finner grunn til å bemerke at de berørte boligene allerede er i gul støysone fra dagens E39. Monan til Kleppland Veien vil komme nord for bebyggelsen på Kleppland før den går inn i fjellet som tunnel fram til Tverråna vest for Vedderheia (Søgnetunnelen). Nord for veien mellom Monan og Kleppland er det avsatt et større område til permanent massedeponi (ca. 32 dekar). Over tunnelportalen er det regulert landbruksvei opp mot Stemtjønn (en mindre omlegging av en etablert vei). Det legges opp til at Klepplandsbekken som renner ned i dette området skal legges over tunnelen. Den etablerte klatreveggen (Tangowall) over tunnelportalen er forsøkt bevart, men vil bli mer utsatt for luftforurensning og støy. På Kleppland er deler av atkomstveien regulert som midlertidig anleggsvei (fra dagens E39). På sydsiden av veien rett før tunnelinnslaget planlegges etablert støyvoll eller skjerm (avmerket #2_S). Støyvollen er ment å beskytte én enkelt bolig på Kleppland som akkurat kommer innenfor grenseverdiene for støy og luftforurensning om det ikke iverksettes tiltak. Planen medfører at et lagerbygg som ligger langs dagens vei mellom Monan og Kleppland vil måtte rives (bygget ligger innenfor område regulert til massedeponi #91_1). Dallen og Fidjan Nye veier er usikker på om det er behov for et tverrslag ved Fidjan sør for Hellersdalen i forbindelse med driving av tunnelen fra Kleppland til Tverråna. Det kan derfor bli aktuelt med et midlertidig massedeponi på Fidjan med tilhørende anleggsveier. På Fidjan åpner planen i tillegg opp for at det kan opprettes en permanent drift/inspeksjonsvei til tunnelen, samt et teknisk anlegg (pumpesump). I plankartet vises arealet mellom E39 v/ Dallen og opp til Fidjan som et midlertidig anlegg og riggområde, og bestemmelsesområde «vilkår for bruk av arealer». Det er knyttet rekkefølgekrav om at det skal om det skal lages plan for områdene før anleggsarbeid kan igangsettes. Bekken gjennom området er avsatt med hensynssone naturmiljø hvor kantvegetasjon skal bevares. Administrasjonen har i planprosessen stilt følgende krav til Nye veier dersom Fidjan og Dallen skal tas i bruk: All anleggstrafikk til og fra Fidjan skal gå rett ut på E39 (ikke via Tangvallveien). Primært ønsker administrasjonen at det lages ei rundkjøring i tråd med KDP for Tangvall.

10 Veien opp til Fidjan skal være offentlig og overdras kommunen etter endt bruk. På Fidjan skal det planeres en offentlig parkeringsplass som kan benyttes av allmennheten etter endt bruk. I anleggsfasen skal allmennheten kunne passere området. Det skal lages anleggsplan som detaljert viser midlertidig bruk av området og hvordan det vil se ut etter endt bruk. Herunder kryssutforming på E39 og hvordan allmennheten kommer seg gjennom området i anleggsfasen. Planen skal godkjennes av Søgne kommune og eventuelt Statens vegvesen (krysset) før det kan igangsettes tiltak. Tverråna/Stemmen (vest for Vedderheia) til Lohnelier Tunnelutslaget er planlagt rett øst for vassdraget Tverråna. Etter samme prinsipp som Kleppland og Volleberg er det avsatt tunnelsone som er ca. 100 meter langt hvor tunnelportalen skal plasseres innenfor. På det nærmeste er det underkant av 300 meter fra tunnelsonen til boligene på Vedderheia. Til nærmeste bolig som ligger øst for Repstadvannet er ca. 150 meter, og til Tinntjønn skole er det i underkant av 400 meter. Ingen boliger vil komme i gul sone (støyutsatt sone) iht. i de nasjonale retningslinjene, men badeplassen med Stemmen vil havne i gul støysone. Kartutsnitt 3: Viser reguleringsplanen med bru og tunnelsone. Vedderheia vises oppe til høyre. Mellom Tverråna og Repstadveien er det avsatt et større område til midlertidig anlegg og riggområde. Det vil derfor kunne startes tunneldrivning fra både Tverråna og Kleppland. Fra tunnelutslaget går veien rett over Tverråna i bru. Det er avsatt brusone med en lengde på 85 meter hvor brua skal plasseres innenfor. Videre vestover fra Tverråna stiger veien i retning Havåsen og Lohnelier industriområde. Veien er planlagt i bru over dagens atkomst til Tag. Sonen hvor brua skal plasseres har en lengde på ca. 90 meter. Veien til Tag fra Lohneveien er inntegnet som midlertidig anleggsområde. Det muliggjør at man kan komme seg inn i traseen fra dette punktet, i tillegg til Lohnelier industriområde.

11 Ved Tag er det inntegnet en ny landbruksvei som er omlegging av en etablert landbruksvei. I dette området medfører planen også at én enebolig vil måtte rives. Ingen boliger langs Lohnelier kommer i gul støysone. Lohnelier industriområde: For Lohnelier industriområde er hele gjeldende reguleringsplan tatt inn i den nye reguleringsplanen med en del justeringer. Veien går rett gjennom industriområde som medfører justeringer i tomtestrukturen og arronderingen av formål. Reguleringsplanen medfører dessuten at deler av Mur i sør sitt bygg helt øst i industriområde vil måtte rives. Ettersom det er et seksjonsdelt bygg lar det seg teknisk løse. Nye veier vil bruke de regulerte industriområdene nord for E39 som hovedbase for anlegg og riggvirksomhet på parsellen. Det er derfor knyttet å bestemmelsesområde for anlegg- og riggområde over hele den nordlige delen av industriområdet. Det kan også bli aktuelt å bruke arealet til midlertidig massedeponi. Foruten justeringer som kommer som følge av ny E39 har administrasjonen redusert omfanget av dagens bestemmelser i industriområdet. Den største endringen er at man fjerner plankravet på industrifeltene I-7 og I-8 i gjeldende reguleringsplan. Det er ikke adgang til å knytte plankrav på områder i en detaljregulering. Det betyr at man må ta stilling til arealbruken eller unnlate å ta de med. Nye veier vil bruke arealene som riggområde, og det har derfor vært nødvendig å ha de med. Områdene hvor plankravet fjernes er i størrelsesorden 73 mål og ligger nord for ny E39. Atkomsten til arealene som blir liggende på nordsiden av E39 skjer etter samme prinsipp som i dag. Forskjellen fra gjeldende plan er at veien vil gå i bru over ny E39. Det er avsatt en bru sone med lengderetning (langs E39) på ca. 50 meter hvor brua skal plasseres innenfor. Kartutsnitt 4: Viser veien gjennom industriområde med tomtearronderinger og sone for plassering av bru i senter av utsnittet. Byggegrensen mot ubebygde industritomter varierer. Målt fra formålet veg er den ca. 23 meter for bebyggelsen på sydsiden. På nordsiden er den ca. 34 meter.

12 Vassdraget Dåsåna vil bli lagt i kulvert under ny E39. Det er vist i plankartet med en kulvertsone som strekker seg på tvers av E39 med en lengde på ca. 220 meter. Vest for Dåsåna kommer selve krysset som kobler Lohneveien, Eigestølveien og fremtidig fylkesvei (nåværende E39) sammen med den nye veien. Kryssløsningen som foreslås er et halvt kløverkryss, men har i likhet med Monan krysset en bru mellom rundkjøringene på syd og nordsiden av veien. På sydsiden er det en ekstra rundkjøring som håndterer sammenkobling mellom Lohneveien, eksisterende E39 og en del foreslåtte utbyggingsområder i tilknytning til kryssområdet. Med den nye løsningen vil Lohneveien kobles rett på rundkjøringa. I dag går den under E39 i en kulvert med dårlig kurvatur. Kartutsnitt 5: Viser kryssområdet med Lohnelier industriområde. Den avsatte brusonen har en lengde på 100 meter. Veien vil i dette området bli liggende på svært stor fylling som muliggjør at det kan bygges bru. Rundt krysset er det foreslått en rekke byggeområder som er nødvendig med etablering av vei i denne størrelsesorden. Det er avsatt kombinerte formål BAA1-3 hvor det tillates etablert kontrollplass og døgnhvileplass. Områdene BV1-2 er bensinstasjon og eller veg serviceanlegg. Planen medfører her at 7 eneboliger og 1 fritidsbolig vil måtte rives langs Eigestølveien. Som på Toftelandsveien vil det måtte iverksettes lokale støyskjermingstiltak på 6 boliger langs Eigestølveien. Boligene langs Eigestølveien er de som vil bli hardest rammet av støy i Søgne.

13 Beregningene viser støynivå på Lden db (grensen i retningslinjene før det må iverksettes tiltak er 55). Lohnelier industriområde til Trysfjorden øst: Fra Lohnelier industriområde går veien videre vestover ca. 500 meter før den går inn i Linnelia tunnelen. Rett før tunnelen medfører planen en utfylling i de nordligste deler av Linnelitjønna. Tunnelen som vil gå gjennom Rinneheia vil bli mellom ca meter målt fra tunnelsonene i kartet. Det er avsatt tunnelsoner på 100 og 130 meter på hver side. Ved utløpet av tunnelen medfører planen at én enebolig må rives. Kartutsnitt 6: Viser tunnelutløpet og fremtidig fylkesvei som går over tunnelen. De store avsatte kombinerte formålene ned mot Trysfjorden er områder som vil bli fylt igjen. Skravur/hensynsone i nord og øst er trasé for omlegging av Vestlandske hovedveg. Veien går videre i en rett trasé ned mot Trysfjorden hvor det planlegges ei omfattende fylling der brua skal fundamenteres mot land. Det er avsatt brusoner med lengder på 40 meter hvor det tillates justering av overgang mellom bru og vei på begge sider av Trysfjorden. Planen medfører at én fritidsbolig rett nord for brua vil måtte rives. Brua vil få et spenn på ca. 500 meter og skal etableres med støyskjerm for sikre bebyggelsen på Holmen mot støy. Uten støyskjermingen vil 10 boliger og 3 fritidsboliger komme rett over grenseverdiene på Lden 55 db. Med støyskjermen vil boligene komme under grenseverdiene for støy iht. støyretningslinjene. Trysfjorden vest til kommunegrensen i Dyredalen: Der hvor brua fundamenteres til land (på vestsiden) av Trysfjorden medfører planen at to fritidsboliger må rives. På østsiden av Trysfjorden løses anleggsveien til brufundamentene innenfor arealet avsatt kombinert veiformålet. På vestsiden av fjorden vil det ikke være mulig pga. topografien. Derfor er det innregulert en egen anleggsvei som starter 500 meter lenger vest for brua. Anleggsveien på vestsiden vil bli permanent.

14 E39 går videre innover Ospedalsmyra og Dyredalen. Veien går tvers gjennom Holbekstjønn og et annet mindre tjern som er forutsatt fylt igjen (det er ikke registrert noen spesielle naturverdier i tjerna). Ved Holbekktjønn er det planlagt en kulvert til landbruk og frilufts formål (en kobling mellom syd og nordsiden av veien). Kulverten er koblet sammen med anleggsveien til brua. På kommunegrensa til Mandal er det inntegnet en bestemmelsessone hvor det skal etableres viltovergang. Vestlandske hovedveg skal også krysse på E39 på denne viltovergangen. En fritidsbolig rett nord for Holbekktjønn vil komme i gulstøysone. Kartutsnitt 7: Nede til høyre vises den planlagte anleggsveien til brua. I Senter av planen vises kulvertsone og de to tjerna som skal gjenfylles. Til Venstre vises viltovergangen med skravert felt. 5. Administrasjonens vurdering Vurderingene knytter seg hovedsakelig til ytre miljøfaktorer. 5.1 Støy og lokal luftforurensing: Innledningsvis vil administrasjonen bemerke at støy er følsomt tema som engasjerer mange i større utbygginger som vei. Administrasjonen har stor forståelse for at en del berørte føler en frykt og uro for at veien vil gi redusert bo- og livskvalitet i form av støyplager. Miljøverndepartementet og Miljødirektoratet har utarbeidet retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og luftforurensing (T-1520). Støyretningslinjen fastsetter rammer for hva slags støynivå som er akseptabelt eksempelvis ved en veiutbygging. Fokuset er rettet mot utendørs støynivå, og teknisk forskrift regulerer innendørs støynivå. Grenseverdiene er satt med bakgrunn i mange års erfaring både i Norge og utlandet, og forskning. Retningslinjen blir i dag nærmest praktisert som en forskrift. På mange måter kan man si at retningslinjen er en målbar standard/norm for når lydnivået blir så høyt at det er nødvendig å iverksette tiltak. 10 % av befolkningen vil fortsatt kunne være sterkt plaget av støy selv om kravene overholdes. Retningslinjen blir konsekvent lagt til grunn i fra små til store prosjekter i planlegging. Ettersom det per definisjon er å betrakte som en retningslinje kan kommunen avvike den. Kommunen kan stille strengere kravere, men tvilsomt lavere krav da den må betraktes som en minste standard. Fylkesmannen fremmer innsigelser til planer som ikke oppfyller kravene.

15 Administrasjonen mener retningslinjen som utgangspunkt må legges til grunn når kommunen skal avgjøre om støy er et problem eller ikke i plansaker. Det er helt nødvendig å ha fastsatte målbare tallverdier når man skal vurdere støy, det er et fagområde som er lite egnet for skjønnsbasert og subjektiv tilnærming. Nye veier med konsulenter har lagt retningslinjen til grunn i planarbeidet. De fleste støyutsatte boligene blir løst direkte i planen i form av støyvoll som på Kleppland og skjerm på Trysfjordbrua. De resterende (Toftelandsveien 6 stk, Eikestølveien 6 stk. og 1 fritidsbolig i Ospedalen) vil måtte løses med lokale støyskjermingstiltak. Foruten støy mot bebyggelse kan det nevnes at planen vil gi betydelig støy mot tilgrensende frilufts og rekreasjonsområder. Eksempel på slike områder er rundt Lohne, Tag, Stemmen som ligger forholdsvis tett på de mest befolkede områdene i Søgne. Stemmen badeplass vil antagelig ikke vil være like attraktiv. Det er ikke foreslått noen støytiltak for friluftsområder i Søgne. Anbefalte krav for «stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted er Lden 40 db iht. retningslinjen. Det er lagt grunn at ingen av områdene har en så høy verdi at det nødvendig med skjerming. Luftforurensning vil i følge rapporten være et problem i umiddelbar nærhet til tunneler (70 meter), og 5-10 meter fra veibanen. En bolig på Kleppland var opprinnelig innenfor verdiene for luftforurensning, men har blitt tatt ut da man mener den planlagte støyskjermen vil få ned luftforurensingsverdiene. Kartutsnitt: Fra Volleberg som viser at boligene er langt under grenseverdiene på Lden 55 med støyvoll etablert. Administrasjonen vil avslutningsvis poengtere at svært mange vil få en forbedret støysituasjon av at ny E39 bygges. Ved å flytte veien vil man flytte støykilden (trafikken) på eksisterende E39. Det gir positivt utslag for de som er berørt av støy fra dagens E39. Det gjelder spesielt deler av Volleberg, Lohnedalen, Try, Lunde og Tangvall. 5.2 Barriereeffekt, frilufts og nærmiljø En vei av slik størrelsesorden vil kunne ha omfattende barriereeffekt. Det gjelder både i forhold til dagens bruk (eksempel friluftsliv, landbruk, skogbruk, vilt osv.), men også i forhold til utvikling nye utbyggingsområder o.l. Arealer som blir liggende på feil side av E39 vil utvilsomt bli mindre tilgjengelig på enkelte strekninger.

16 Totalt sett mener administrasjonen at kommunen kommer godt ut. Det skyldes at store deler av veien vil komme i form av tunneler. Fra kommunedelplanen til reguleringsplanen har man dessuten kommet med ytterligere en tunnel mellom Lohnelier industriområde til Trysfjorden gjennom Rinneheia (omtalt som Lindelia tunnelen). Med utgangspunkt i tur og friluftsliv er det mellom Lohnelier og Tverråna barriereeffekten antas å være størst. Skal du inn disse områdene må det enten skje fra Tag, Lohnelier industriområde eventuelt ved Tverråna under brua. I følge planbeskrivelsen skal det være mulig å ferdes under brua. Et annet eksempel er på vestsiden av Trysfjorden hvor det blir én kulvert og én viltovergang fra Mandal. På vestsiden av Søgneelva vil man få en barriereeffekt i retning Songdalen. Fra Monan går det i dag turvei/sti mot Oasen skole. Med utbyggingen vil man måtte bevege seg etter den fremtidige fylkesveien dersom man skal gå eller sykle på denne siden av elva i retning Songdalen. Fylkesveien vil være stamveien inn til Søgne med høy ÅDT som gjør veien lite egnet for myke trafikanter. Administrasjonen mener det likevel ikke er stort problem da man vil kunne bevege seg på østsiden av elva langs Toftelandsveien mot Songdalen. 5.3 Naturmiljø Registrerte verdifulle lokaliteter: Det er ikke foretatt noen kartlegginger eller undersøkelser i selve reguleringsplanfasen. Man har valgt å støtte seg på materialet fra KDP. I traseutredningene på KDP ble det gjort kartlegginger av naturtyper for store områder (hele planområdet til KDP planprosessen). Hensynet bak disse kartleggingene og verdivurderingene var å få et grunnlag til å velge riktig trasealternativ i den overordnende prosessen. Til sitt formål var utredningene dekkende. Reguleringsplanen berører flere viktige naturlokaliteter. Noen er også kategorisert som svært viktig og er av nasjonal verdi. Hva som skal skje med disse berørte lokalitetene tok ikke KDP konkret stilling til. Det er overlatt til reguleringsplanen å avklare. Administrasjonen bemerker at det er besluttet at veien skal gjennom området jf. vedtatt KDP. Det først og fremst løsninger for å få fram veien reguleringsplanen skal avklare. I praksis vil det være vurderingene etter naturmangfoldlovens prinsipper 8-12 som vil avgjør hvilke løsninger som kan tillates. Av den grunn er disse vurderingene svært sentrale for eksistensen til store deler av planen. I planbeskrivelsen (side ) fremkommer at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig med henvisning til rapportene fra KDP. Under punktet «Økosystemtilnærming og samla belastning» fremkommer noe mer konkret informasjon, men fortsatt sparsomt ut fra verdien på lokalitetene. Lokalitetene Ospedalen S på vestsiden og Holmen SØ på østsiden av Trysfjorden nevnes kort.

17 Kartutsnitt: Områdene rundt Trysfjorden er tyngst berørt. Kartet viser veien over miljødirektoratets prioriterte naturtyper. De som ligger nærmest Trysfjorden er A-lokaliteter som er lokaliteter av nasjonal interesse iht. Miljødirektoratets klassifisering. Administrasjonen er tvilende til om tematikken er tilfredsstillende utredet ut fra det som fremkommer av planbeskrivelse og dokumenter fra KDP prosessen. Eksempel har Ospedal lokaliteten rødelistearter som kun eksisterer på 6 andre lokaliteter i landet (planbeskrivelsen side 123). Det fremkommer eksempelvis ikke noe nærmere vurdering hva det konkret har å si for artens eksistensgrunnlag. Det er vanskelig å se om det foreligger tilstrekkelig kunnskap om lokaliteten for å ta stilling hva slags løsning som er forsvarlig eller ikke. Da særlig med tanke på hvor viktige er denne konkrete lokaliteten er opp mot de andre 6 kjente lokalitetene i landet (prinsippet om samlet belastning). Er hele lokaliteten like viktig for arten og naturtypen, eller er det spesielle områder innenfor som skiller seg ut (lokal differensiering)? Administrasjonen registrerer at det fremkommer av planbeskrivelsen at naturtypene rik edelløvskog (Ospedalen) og gammel fattig edelløvskog (Holmen SØ) er relativt sjeldne i nasjonalt perspektiv da de stort sett bare finnes i lavereliggende kyststrøk i den sørlige delen av landet. Vurderingene tilsier isolert sett at man da burde ha valgt løsninger som unngår berøring av lokalitetene ut fra det lovverket som foreligger. Siden KDP legger opp til en kryssing av lokalitetene er det hvordan disse krysses som vil ha betydning. Det fremkommer ingen vurderinger rundt hvorfor man har valgt de løsningene som foreligger som er sentralt når sterke miljøinteresser blir berørt. Miljøinteresser av betydning har som utgangspunkt forrang opp mot andre hensyn (i dette tilfellet behovet for ny vei), og må derfor vurderes særskilt. Oppsummert finner administrasjonen vurderingene mangelfulle og til dels lite konkrete. Alle registrerte naturtyper i miljødirektoratets base må vurderes konkret hver for seg. Det er ikke tilstrekkelig med generelle/sjablongmessige vurderinger. I den grad kunnskapsgrunnlaget er for dårlig, eksempel at det står i tidligere rapporter at det er potensiale for funn av rødlistearter må det som utgangspunkt foretas nærmere undersøkelser. Alternativt må det fremkomme gode forklaringer på hvorfor man mener det ikke er nødvendig (for å unngå at føre-var-prinsippet kommer til anvendelse).

18 Gjennom konkrete vurderingene etter nml vil man oppnå en vekting i forhold til berørte naturverdier opp mot andre interesser. Mangelfulle vurderinger etter naturmangfoldloven kan i verste fall føre til at planen blir kjent ugyldig. Vassdrag: Planen berører flere vassdrag, herunder Søgneelva som verna vassdrag. Administrasjonen oppfatter at det i planarbeidet har blitt rettet mye fokus på å unngå inngrep i Søgneelva. Eksempel er det bevisst sett på bruløsninger hvor man unngår fundamentering ned i selve elvestrengen. Det vil likevel være nødvendig å plastre (erosjonssikring) rundt brufundamentene som delvis blir liggende i kanten av elva. Det er en klar målsetning å bevare kantvegetasjon langs elva i forbindelse med bygging av både bru og kryssløsning under brua. Ytre miljøplan og ROS analysen vil være viktige redskap for videre miljøoppfølging i drift og anleggsfasen. Eksempel det å sikre avrenning fra rigg- og anleggsområder, samt rensning av prosessvann ved tunneldrift o.l. Det er også lagt opp til overvåkningsplaner for vannresipienter. Vannstrengen er for Søgneelva og Tverråna vist med naturområde som medfører at det ikke kan iverksettes inngrep i selve elva. Kantsonen er for Søgneelva foreslått bevart, men for Tverråna er ingen bestemmelser som betyr at det kan iverksettes inngrep helt ned til vannstrengen. På Kleppland vil bekken bli lagt om over tunnelportalen. På Monan vil bekken gå under E39 og fungere som utløp for tunnelvann (skal renses før utslipp). På Lohnelier industriområde vil Dåsåna bli lagt i kulvert. Det skal være mulig for anadrom fisk å passere med de løsninger som velges. Administrasjonen forstår planen slik at det også gjelder Kleppland som har anadrom fisk (gytebekker). Vilt: Området som vurderes å være mest verdifullt er vestsiden av Trysfjorden (Dyredalen). I Dyredalen er det lagt opp til viltovergang over en dobbel kulvert. Ellers vil det være over tunnelene vilt kan passere, eventuelt ved kulverter og under bruer (eksempel Tag). Størst barriereeffekt vil være mellom viltovergangen ved Dyredalen og Trysfjorden og Lohnelier industriområde til Tverråna (begge plassene har strekninger på i underkant av 2 km). Det legges opp til viltgjerder på hele traseen i følge planbeskrivelsen. 5.5 Landskap: Etablering av ny vei vil gi omfattende landsvirkninger i form av store fjellskjæringer, utfyllinger, deponiområder flere steder i planen. Fra Volleberg vil veien gå gjennom en tosidig skjæring før den kommer til kryssområdet hvor det vil bli en omfattende skjæring i nord. Det er nødvendig for å få plass til den nordligste rundkjøringa.

19 Kartutsnitt: Viser nordligste rundkjøringa med høydekoter (1m). Det ca. 55 meters høydeforskjell (nåværende terreng). Med kryssområde ved Lohnelier vil det bli foretatt oppfylling som vil gi store landskapsendringer. Terrenget skal heves så mye at det kan anlegges ei bru hvor det skal gå trafikk under. På østsiden av Trysfjorden vil et dalsøkk fra utgangen av tunnelen med Lindelia tunnelen bli fylt igjen. Det er lagt opp til ei massiv fylling i forkant av brua. Illustrasjon: Viser deler av igjenfylling av dalen til venstre. Der brua starter over Trysfjorden vil det bli en svært stor fylling. Administrasjonen gjør oppmerksom på at dagens krav og forventninger til teknisk standard på vei, gjør at det er vanskelig å bygge stamveier uten at det gir betydelig landskapsvirkninger. 5.6 Kulturmiljø: Planen berører 18 kulturminner hvorav 5 er automatisk fredet. Det er satt av ca. 10 mål rett syd for innfartsparkeringen på Monan til forminnepark. For øvrig kan det nevnes at Vestlandske hovedvei blir lagt om på vest og østsiden av Trysfjorden. Det vises til kulturminnerapporten som ligger med planen.

20 5.7 Boliger og byggverk som må saneres som følge av plan Det vises til gjennomgangen av strekningene. Administrasjonen har utarbeidet et kart som viser all bebyggelse som vil måtte rives ved gjennomføring av planen (se vedlegg). 5.8 Midlertidig anleggstrafikk og anleggsområder Det er planlagt flere angrepspunkter som muliggjør en reduksjon i byggetiden. De viktigste er Monan, Klepland, Fidjan, Tverråna/Repstadveien, Lohnelier, Trysfjorden øst- og vestsiden, samt Mjåvann i Mandal. Parsellen vurderes å kunne gjennomføres på 2,5-3 år med optimal drift. Hvor mye anleggstrafikk som tillates ut på eksisterende E39 er ikke endelig avklart. Støy, støv, rystelser og er forutsatt avklart i bygge- og anleggsfasen med tilhørende YM-plan. I følge planbeskrivelsen har parsellen Søgne øst Mandal øst et masseunderskudd på 1 mill. pam 3. Parsellen Kristiansand vest Søgne øst har er et overskudd på ca. 1 mill. pam 3. Det må påregnes at store deler av masseoverskuddet fra tunneldriving og terrengbearbeiding i vest (Volleberg/Monan/Kleppland), vil bli transportert østover i Søgne til Lohnelier industriområde. Mye av denne transporten vil måtte gå på eksisterende E Barn- og unges interesser Foruten de virkninger som er beskrevet ovenfor er det ikke påvist noen negative virkninger som berører barn spesielt. Det kan nevnes at trafikken forbi Tangvall vil bli redusert med 50 % som vil være positivt for barn og unge. 6. Forslag til endringer av plan før utleggelse til offentlig ettersyn: I planprosessen har det blitt rettet mye fokus på selve veiplanleggingen og forsøk på utforming av maler/standarder til det ny opprettet selskapet Nye veier. Det har medført at det har blitt mindre tid til å diskutere hvordan man konkret skal materialisere det som er planlagt i form av plankart og planbestemmelser. Det er viktig at de juridisk bindende dokumentene faktisk gjenspeiler det man har planlagt. Prosess på utforming bidrar dessuten til å avklare forhold som man ikke har tenkt på eller tatt konkret stilling til. Formell førstegangsinnsendelse av plan var 6. januar Det har derfor vært begrenset med tid til prosess på innhold i kart og bestemmelser. Administrasjonen vil foreslå en del endringer der de fleste er av en slik karakter at de ikke endrer planens intensjon. Det er mer å få riktig presisjonsnivå og få tydeliggjort uklarheter i planen. Volleberg tunnelutslag: I plankartet er det lik de andre tunnelene knyttet en bestemmelsessone som de facto medfører at tunnelutslaget og portalen kan flyttes fritt innenfor sonen (både horisontalt og vertikalt) jf. bestemmelsene

21 Kartutsnitt: Tunnelbestemmelsessonen vises med blått i kartet (påtegnet). Administrasjonen legger til grunn at det er en feil eller misforståelse når sonen strekker seg nordøstover mot bebyggelsen. Tunnelportalen kan følgelig ikke plasseres så nært bebyggelsen som i plangrensen. Dette må rettes opp i, eksempel ved at man har sonen i sørvestlig retning fra der formålet «veg» starter. Det er en forutsetning i støyrapporten at tunnelportalen plasseres minimum med en avstand som vist plan med arealbruksformålet veg. Administrasjonen mener det er nødvendig at det settes maks høyde på veien i dette området. Man kan ikke legge veien høyere enn det som er lagt til grunn i støyutredningen uten at det gjør negativt utslag i form av mer støy. Det samme gjelder antagelig i forhold til å justere veien vertikalt. Oppsummert så må plassering av tunnelportalen låses i forhold til hvor nært den kan komme bebyggelsen. Bestemmelsesområde midlertidig anlegg- og riggområde: Denne bestemmelsessonen benyttes i tilfeller der det vil kunne være behov for å ta i bruk arealer i forbindelse med bygge- og anleggsgjennomføringen. Sonen brukes for å gi hjemmel til å kunne ta i bruk et areal til midlertidig anlegg- og riggområde, herunder grunnlag for å ekspropriere. Både i bestemmelsene og fremkommer ordlyder om «frigivelse av arealer» til utbygging senest 1 år etter at vegen er åpen for trafikk. Administrasjonen mener det må fremkomme klarere i bestemmelsene at det underliggende regulerte formålet (eksempel industri) ikke kan tas i bruk før etter at området er ferdig benyttet som anleggsområde senest 1 år etter at veien er åpen for trafikk. I praksis vil bestemmelsesområdet fungere som et byggeforbud innenfor sonene som er inngripende i grunneiers råderett (spesielt industritomtene). Slik bestemmelsen nå er utformet vil den kunne oppfattes av grunneierne som en ren pliktbestemmelse for utbygger. Det vil si at Nye veier plikter å opphøre den midlertidige

22 bruken senest 1 år etter at det satt trafikk på veien ikke at det ligger noe forbud mot å ta i bruk arealene det de faktisk er regulert til. Det er derfor hensiktsmessig å skrive i klartekst at det underliggende formålet ikke kan tas i bruk før den midlertidige bruken opphører. Kryssområde Monan: I bestemmelsene sjette ledd fremkommer en ordlyd om valg av de to alternative kryssløsningene skal tas i anleggsfasen. Hele denne bestemmelsen må utgå. Som det fremkommer av planbeskrivelsen vil den alternative kryssløsningen måtte vurderes som en mindre endring av plan. Det kan da ikke stå at det skal besluttes i anleggsfasen. Rekkefølgekrav bestemmelsessområder Fidjan og Dallen: Av bestemmelsene fremkommer at det skal foreligge «godkjente planer» av midlertidig kryssområde og deponiområde på Fidjan. Det må fremkomme klart av bestemmelsen at det er kommunen, og eventuelt Statens vegvesen som skal godkjenne planene før igangsetting. Rekkefølgekrav støyskjerming: I bestemmelsene første ledd fremkommer før det kan settes trafikk på anlegget må «Støyskjermingstiltak langs E39, i henhold til bestemmelsene 2.2» være ferdigstilt. Som det fremkommer av gjennomgangen kan støytiltakene deles i to. Det er støyskjerming langs E39 og lokale støyskjermingstiltak. Administrasjonen foreslår at ordlyden «langs E39» utgår, da bestemmelsen 2.2 også omhandler lokale støyskjermingstiltak, ikke bare tiltakene langs E39. Byggegrenser mot vei: Av bestemmelsene fremkommer at byggegrenser i planen gjelder foran eldre reguleringsplaner. Bestemmelsen er meningsløs og bidrar kun til å skape forvirring da ny reguleringsplan alltid opphever underliggende reguleringsplan. Det vil si at det er byggegrensene som er vist i denne planen som blir gjeldende. Der det ikke er satt byggegrense gjelder veiloven. Frisiktsoner Lohnelier industriområde: Det mangler frisiktsoner på enkelte veier i industriområdet. Det må tegnes opp frisiktsoner på veier som er ny opprettet, eller flyttet som følge av planen. Tiltak i Søgneelva: Utformingen av plankart og bestemmelser gjør at tiltak i Søgneelva ikke er tillatt jf. bruk av formålet naturområde. I planbeskrivelsen fremkommer det derimot at det kan bli aktuelt med tiltak. Om det skal kunne iverksettes tiltak i elva må plankart og bestemmelser gi klar hjemmel for det. Oppsummert må plankart og bestemmelser endres i samsvar med planbeskrivelsen eller motsatt.

23 Behov for andre mindre justeringer: Det vil være behov får gjøre andre mindre justeringer før planen kan legges ut på offentlig ettersyn. Det gjelder justeringer som ikke rokker med planens intensjon som: skrivefeil, nummerering, mindre presisering av innholdet i planen, men da i tråd i med det som fremkommer av plandokumentene. De største endringene er listet opp ovenfor. 7. Manglende utredninger: Før planen skal sluttbehandles må det foreligge tekniske tegninger og illustrasjoner på hvordan rampe 3 alternativet i Monankrysset i praksis skal løses. Det også ønskelig med et kostnadsestimat. Før planen sluttbehandles skal det gjøres nærmere vurderinger i forhold til berørt naturmangfold jf Konklusjon Administrasjonen vil anbefale at forslaget legges ut på offentlig ettersyn og høring med de endringer som er foreslått. 9. Merknader fra rådmann Kommunalsjef Torkjell Tofte er grunneier innenfor arealet som er meldt planoppstart og er derfor vurdert inhabil i saken. Vedlegg 1 Plankart vertikalnivå Plankart vertikalnivå 1 3 Planbestemmelser 4 Planbeskrivelse 5 Fagrapport luft 6 Fagrapport støy 7 Fagrapport kulturminner 8 YM-plan 9 ROS-analyse 10 Design vei 11 Tegningshefte 12 Oppsummering av merknader nov Oppsummering av merknader mai Oppsummering av merknader november Kart over bebyggelse som må rives som følge av plan (merket som rødt i kartet)