Pilotundersøkelse: Kartlegging av energibrukende apparater i husholdningene. Trondheim

Transkript

1 Pilotundersøkelse: Kartlegging av energibrukende apparater i husholdningene Trondheim Februar

2 Innhold 1. Innledning.. 6 Oppbygging av rapporten Evaluering av spørreskjema... 8 Fokusgruppe.. 8 Gjennomføring... 8 Gruppesammensetning... 9 Skjemaet... 9 Førsteinntrykk... 9 Oppsummert Data og metode for gjennomføring av survey Datainnsamling spørreskjema Bakgrunnsspørsmål Vurdering av spørsmålene Resultater Apparater til matlaging 17 Vurdering av spørsmålene Resultater Elektriske apparater til vasking og tørking av klær Vurdering av spørsmålene Resultater Oppvaskmaskin.. 23 Vurdering av spørsmålene Resultater Apparater til kjøling og frysing Vurdering av spørsmålene Resultater TV, Video, DVD og stereoanlegg Vurdering av spørsmålene Resultater Datamaskin, skriver, skanner Vurdering av spørsmålene Resultater Belysning

3 Vurdering av spørsmålene Resultater Oppvarming av bolig 38 Vurdering av spørsmålene Resultater Oppvarming av tappevann 41 Vurdering av spørsmålene Resultater Øvrige elektriske apparater i husstanden Vurdering av spørsmålene Resultater Boligens energistandard Vurdering av spørsmålene Resultater Boligens energiforbruk Konklusjon VEDLEGG 1: Oversikt over energiberegninger VEDLEGG 2: Spørreskjema VEDLEGG 3: Intervjuguide 3

4 Figurliste Figur 3.1 Oversikt over feilmarginer for ulike utvalgsstørrelser Tabell 3.1 Utvalgets fordeling på boligtype sammenlignet med reell fordeling. 12 Tabell 4.1 Undersøkelsens husstander fordelt på boligtype, prosent Tabell 4.2 Undersøkelsens husstander fordelt på familietype, prosent Tabell 4.3 Undersøkelsens husstander fordelt på boligstørrelse, prosent Tabell 4.4 Undersøkelsens husstander etter byggeår, eller år for totalrehabilitering, prosent Figur 4.1 Andel som kjenner husstandens samlede energiforbruk. 15 Figur 4.2 Oppgitt elektrisitetsforbruk totalt og etter boligtype, gjennomsnitt kwh per år Figur 4.3 Oppgitt elektrisitetsforbruk totalt og boligens størrelse, gjennomsnitt kwh per år Tabell 5.1. Forekomst av ulike apparater til matlaging totalt og gjennomsnittlig brukstid i timer per uke etter hustype.. 17 Figur 5.1. Beregnet energibruk for ulike apparater til matlaging, gjennomsnitt kwh/år Figur 6.1 Andel husstander som har vaskemaskin i hjemmet Tabell 6.1 Vaskemaskinens bruksfrekvens per uke fordelt på ulike vasketemperaturprogram Tabell 6.2 Vaskemaskinens bruksfrekvens av hyppigst brukte program (30-40 C og 60 C ) etter familiestørrelse, prosent.. 20 Figur 6.2 Andel husstander som har tørketrommel i hjemmet Tabell 6.3 Bruksfrekvens per uke for tørketrommel etter familiestørrelse, prosent Figur 6.3 Husstandenes energibruk fordelt på ulike vaskeprogrammer, gjennomsnitt kwh/år Figur 6.4 Energibruk vaskemaskin totalt etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Figur 6.5 Energibruk tørketrommel etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Figur 7.1 Andel som har oppvaskmaskin. 23 Tabell 7.1 Oppvaskmaskinens bruksfrekvens per uke fordelt på ulike vasketemperaturprogram Tabell 7.2 Oppvaskmaskinens bruksfrekvens av hyppigst brukte program (50-59 C ) etter familiestørrelse, prosent.. 24 Figur 7.2 Husstandenes energibruk for oppvaskmaskin fordelt på ulike vaskeprogrammer, gjennomsnitt kwh/år Figur 7.3 Husstandenes energibruk for oppvaskmaskin etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Figur 8.1 Andel husstander som har ett eller flere kombiskap Tabell 8.1 Størrelse på kombiskapets kjøle- og frysedel, prosent Figur 8.2 Andel husstander som har kjølerom/hjørne 26 Figur 8.3 Andel husstander som har ett eller flere kjøleskap Tabell 8.2 Størrelse på kjøleskap, prosent Figur 8.4 Andel husstander som har en eller flere frysebokser Tabell 8.3 Størrelse på fryseboks, prosent Figur 8.5 Andel husstander som har en eller flere fryseskap 28 Tabell 8.4 Størrelse på fryseskap, prosent

5 Figur 8.6 Beregnet energibruk for ulike typer kjøle- og fryseapparater, gjennomsnitt kwh/år Tabell 9.1 Husstandens første og andre tv-apparat fordelt på type og størrelse, prosent Tabell 9.2 Gjennomsnittlig brukstid per dag for husstandens tv-apparater etter boligtype, prosent Tabell 9.3 Andel som har ulike mediespillere, gjennomsnittlig aktiv og passiv bruk per uke. 30 Figur 9.1 Energiforbruk for husstandens tv-apparater og annet tv-tilknyttet utstyr, gjennomsnitt kwh per år.. 31 Figur 10.1 Andel som oppgir at de en eller flere stasjonære pc-er i hjemmet Tabell 10.1 Skjermstørrelse for stasjonære pc-er i husstanden Tabell 10.2 Gjennomsnittlig brukstid per dag for stasjonære pc-er i husstanden Tabell 10.3 Hvor ofte stasjonære pc-er i husstanden blir avslått, prosent Figur 10.2 Andel som oppgir at de en eller flere bærbare pc-er i hjemmet Tabell 10.4 Skjermstørrelse for bærbare pc-er i husstanden 34 Tabell 10.5 Gjennomsnittlig brukstid per dag for bærbare pc-er i husstanden.. 34 Tabell 10.6 Hvor ofte bærbare pc-er i husstanden blir avslått, prosent Tabell 10.7 Andel som har annet datautstyr, gjennomsnittlig aktiv og passiv bruk per uke.. 35 Figur 10.3 Beregnet energiforbruk for stasjonære og bærbare pc-er samt annet datautstyr, gjennomsnitt kwh/år.. 35 Tabell 12.1 Fordeling av hvilken temperatur som brukes i boligens oppholdsrom, prosent.. 38 Tabell 12.2 Andel som benytter temperatursenking, andel av alle 39 Tabell 12.3 Oppvarmingskilder som benyttes til oppvarming av hele eller deler av boligen, andel av alle Tabell 12.4 Vannbårne sentralvarmeanlegg som benyttes til oppvarming av hele eller deler av boligen, andel av alle Tabell 12.5 Andel varmepumpeeiere der varmepumpen har kommet som erstatning eller i tillegg til annen oppvarming, prosent, N= Figur 13.1 Andel som har oppvarming av tappevann fra elektrisk varmtvannsbereder Figur 13.2 Gjennomsnittsstørrelse på elektrisk varmtvannsbereder i husstanden, liter Tabell 13.1 Andel husstander som har håndkletørker, ventilator og avfukter og gjennomsnittsforbruk per dag for disse. 42 Figur 13.3 Andel husstander som har boblebad, prosent Figur 13.4 Energiforbruk for varmtvannsbereder etter hustype, gjennomsnitt kwh per år.. 43 Figur 13.5 Energiforbruk for varmtvannsbereder etter hustype, gjennomsnitt kwh per år.. 43 Tabell 14.1 Oversikt over antall øvrige elektriske apparater i husstanden, prosent Tabell 15.1 Kjennskap til boligens energimerke, antall og prosent 46 Tabell 15.2 Boligens isoleringstilstand konstruksjonstykkelse i cm, gjennomsnitt og antall.. 46 Tabell 15.3 Areal for ulike vindustyper, gjennomsnitt og antall Figur 16.1 Energiforbruk husstandens elektriske apparater etter hustype, gjennomsnitt kwh per år Tabell 16.1 Energiforbruk husstandens elektriske apparater etter hustype, gjennomsnitt kwh per år

6 1. Innledning Denne rapporten presenterer resultater fra pilotundersøkelsen kartlegging av energibrukende apparater i husholdningen for NVE. Pilotundersøkelsen er gjennomført som en survey basert på en tilsvarende dansk undersøkelse, Elmodel-bolig 2006, som er gjennomført i en større skala i Danmark. I tillegg til surveyen er det også gjennomført en fokusgruppe for å gi dybdeinformasjon knyttet til evalueringen av det benyttede spørreskjemaet. Skjemaet som benyttet i denne studien bygger på en lettere omarbeidet utgave den danske malen for spørreskjema. Data vil derfor i stor grad være sammenlignbare med den danske undersøkelsen. En målsetning med pilotprosjektet om kartlegging av energibrukende apparater i husholdningene er å gi erfaringer, data og analyseresultater som kan benyttes for å vurdere gjennomføring av et større prosjekt. Denne rapporten vil derfor i hovedsak ha fokus på vurdering av spørreskjema og benyttet metode. Det undersøkes om det utarbeidede spørreskjemaet er egnet for datainnsamling og hvordan skjemaet kan innvirke på datamaterialets kvalitet, ved å kjøre ulike tester på analyse av data. Når det gjelder omfanget av spørreskjemaet så er det et mål å kartlegge et bredt spekter av produkter og produktgrupper med tanke på representasjon per husholdning og nasjonalt. Dette medfører at skjemaet har fått et relativt stort omfang og detaljrikdom. Informasjonen fra fokusgruppen har derfor vært viktig for å observere hvorvidt skjemaet er egnet og håndterbart for utfylling for vanlige husstander. Rapporten har som mål å gi analyser og beskrivelser av apparater og forbruk som skiller mellom ulike husholdningstyper. Videre vil beregninger av husstandenes el-forbruk fordelt på ulike apparattyper testes ut i denne rapporten. Det er gjort beregninger på apparatgrupper der vi har hatt tilgjengelige forbrukstall og tilstrekkelige bakgrunnsdata. NVE har levert forbrukstall for disse beregningene. 6

7 Oppbygging av rapporten Første del av rapporten tar for seg den kvalitative evalueringen av spørreskjemaet. Her beskrives først gjennomføring og metode for fokusgruppeundersøkelsen. Videre presenteres hovedresultater fra fokusgruppegjennomføringen. Den påfølgende delen tar for seg en beskrivelse av metodevalg og datagrunnlaget for den gjennomførte surveyen. Gitt omfanget på spørreskjemaet og de innsamlede data, vil denne rapporten kun presentere hovedfunn for de enkelte tema som undersøkelsen omfatter. I hovedsak vil rekkefølgen i spørreskjemaet bli benyttet som struktur, der spørsmålsgrupper utgjør kapitlene i rapporten. I hvert kapittel vil vi gi en beskrivelse av innholdet i hver spørsmålsgruppe med henvisning til spørsmålsnummeret i spørreskjemaet (spørsmål X). I vurderingen av den aktuelle spørsmålsbolken vil den kvalitative vurderingen av detaljer fra fokusgruppen bli presentert. Deretter vil tilhørende resultater og eventuelle energiberegninger bli presentert. Beregningsgrunnlag og beskrivelse av de enkelte energiberegningene vil bli lagt i vedlegg 1. Generelt er alle energiberegninger i denne rapporten presentert som kwh per år. Beregningene tar utgangspunktet et gjennomsnitt for husholdningene der annet ikke er oppgitt. Alle beregninger er detaljert beskrevet i vedlegg 1. Avslutningsvis vil vi presentere undersøkelsens hovedfunn samt forslag konkrete forslag til endringer av spørreskjema. 7

8 2. Evaluering av spørreskjema I forhold til testing og utprøving av spørreskjemaet ble det valgt å benytte en kvalitativ tilnærming til problemstillingen. Det vil si at vi har valgt å fokusere på dybdeinformasjon, helhet og innsikt fremfor generaliserbarhet. Vi kan altså ikke generalisere resultatene til populasjonen (alle husholdninger) på bakgrunn av denne delen av undersøkelsen, men vi kan si noe om tendenser. Undersøkelsen går altså i dybden og peker på tendenser og detaljer som eventuelt kan testes statistisk i etterkant. Fokusgruppe Den kvalitative delen av undersøkelsen ble gjennomført i form av en fokusgruppe som ble gjennomført i Trondheim En fokusgruppe vil si en gruppe personer med ett eller flere felles kjennetegn som under ledelse av en moderator diskuterer et bestemt fenomen eller tema. Hensikten med å bruke slike grupper er å skape et bilde av hvilke oppfatninger som finnes blant deltakerne, og hvordan disse oppfatningene begrunnes. Ideen bak metoden er forståelsen om at meningskonstruksjon er sosial. Hensikten er derfor å skape en kontekst for gruppesamhandling hvor deltakerne spiller ball til hverandre. Innspill fra andre vekker nemlig assosiasjoner og tanker, og stimulerer til kreativitet og tolkninger. Metoden er altså relasjonell og dynamisk. Fokusgrupper brukes gjerne når en ønsker mye informasjon på kort tid. Metoden er spesielt godt egnet til å gi dybdeinformasjon knyttet til ulike former for evaluering av produkter, kartlegging av målgrupper og ved undersøkelser hvor man ønsker respons og ideer for å gjøre et produkt best mulig. Dette tilsier at metoden er svært godt egnet med tanke på målsetningen med prosjektet. Gjennomføring Sentio stilte med tre moderatorer ved gjennomføringen av fokusgruppen for å kvalitetssikre gjennomføringen. En var hovedmoderator og hadde ansvar for å styre samtalen. De andre fokuserte i større grad på oppfølging og å gjøre notater underveis, samt hadde ansvar for praktiske sider ved gjennomføringen. Moderatorenes rolle er å sørge for at alle tema og spørsmål blir dekket på en grundig måte. I slike grupper er det gjerne enkelte som tar en mer dominerende rolle enn andre, mens andre er mer beskjedne med sine synspunkt. Moderatorene skal sørge for at alle i gruppen bidrar ved å legge til rette for en åpen samtale og diskusjon. Moderatorene har også ansvar for å styre samtalen slik at det holdes fokus på tema og problemstillingene som skal dekkes. Samtalen struktureres etter en semistrukturert intervjuguide 1. Dette gjør samtalen åpen og fleksibel slik at en kan følge opp tråder og opplysninger som dukker opp underveis. Ved bruk av fokusgrupper har vi også en fordel ved at vi kan iaktta deltakernes reaksjoner og studere de diskusjoner som oppstår mellom de ulike deltakerne. Dette kan gi en ekstra dimensjon i forståelsen av samtalene og tematikken. Fokusgruppen ble filmet, etter godkjenning fra deltakerne. Dette ble først og fremst gjort med tanke på rapportering. Ofte fanger man opp nye sider ved en samtale når man har mulighet til å se den mer distansert fremfor når man deltar i den. Gruppen tok ca 3 timer og det ble derfor opp til enkel servering ved gjennomføringen av fokusgruppene. Dette er også med å legge til rette for god og uformell stemning i gruppen. 1 Intervjuguiden er vedlagt rapporten 8

9 Gruppesammensetning Fokusgruppen besto av 7 deltakere. Disse ble valgt ut med tanke på å ha en spredning i alder, kjønn, husholdningstype og boligtype. Gruppen besto av 4 kvinner og 3 menn, spredt fra ca 25 år til 60 år. Både enslige, småbarnsforeldre, tenåringsforeldre, eldre med fraflyttede barn var representert. Tre av deltakerne bor i leilighet, en bor i rekkehus og tre bor i enebolig. Fokusgruppen fungerte godt. Temaet interesserte og engasjerte deltakerne. Samtlige bidro aktivt, men enkelte kom med mer innspill og tilbakemeldinger enn andre. Det var en god tone og avslappende atmosfære i gruppen og alle var komfortable med å si sin mening. Skjemaet Spørreskjemaet ble sendt ut til deltakerne i forkant av undersøkelsen, og i tillegg ble det satt av tid innledningsvis slik at deltakerne i fokusgruppene fikk god tid til å gjøre seg kjent med skjemaet og forberede seg til evalueringen i fokusgruppen. Førsteinntrykk På spørsmål om førsteinntrykk ble det sagt rotete, omfattende, detaljert og tidkrevende. Man blir lett litt motløs når man ser skjemaet, men etter hvert går det bedre når man skjønner at man ikke skal fylle ut alt. Det ble stilt spørsmål ved om det virkelig er nødvendig med så mange detaljer og nyanser i skjemaet. Alle detaljene gjør at skjemaet oppleves som tungvindt og et par av deltakerne spør om det hensiktsmessig å spørre etter noe som gjelder marginalt få. Det spørres jo nesten etter merke på TV, men man må jo klare å beregne energibruk uten slike detaljer. Det kommer også tilbakemelding på at formuleringene i skjemaet godt kunne vært litt mer rund for at skjemaet ikke skal fremstå som skremmende. Det kunne for eksempel stått at man skal fylle ut etter beste evne, og lever selv om man ikke klarer å svare på alle spørsmål. Det kommer også tilbakemelding på at skjemaet virket å være overdrevent sammenklemt. Enkelte mener at skjemaet bør deles opp med en hovedoverskrift per side, men på den andre siden blir det understreket at det er viktig at skjemaet ikke blir for langt heller. En kommer med innspill om at man kanskje kan ha litt mer luft i starten av skjemaet, så kan det heller bli litt tettere etter hvert. Når man først har investert litt tid i begynnelsen av skjemaet er det større sjanse for at man fullfører. Gruppen er ellers enig om at skriftstørrelse og nummerering bør bli tydeligere. Flere kommenterer at overskriftsnivåene burde vært mer skilt, enten med fetere skrift, større skrift og/eller grånyanser i overskriftsfeltene. Det blir sagt at det er viktig å holde kapitlene mer delt og det må være lett å skille hovedspørsmål fra underspørsmål. Da ser du også raskt at du ikke trenger å svare på alt. Når det ellers gjelder layout sier en eldre mann at man kan bli lett forvirret av at spørsmålssystemet varierer ved at det veksler mellom hva som er rader og kolonner. En av de yngre jentene hadde ikke samme oppfatning. Hun syntes ikke det var vanskelig i det hele tatt, og fant tråden fra første spørsmål. Gruppen samlet sett var derimot enig i at det nok ville være mest effektivt for utfyllingen å holde spørsmålene mest mulig likt satt opp gjennom hele skjema, selv om det fører til et noe lengre skjema. Det blir derimot påpekt at dette ikke er et problem når man svarer på skjemaet på nett. Her er det oversiktlig og lett å fylle ut spørsmålene. 9

10 Et annet innspill som kom for å gjøre førsteinntrykket av skjemaet bedre er å bruke farger. Det blir sagt at det på en måte blir mer lystbetont med farger og at skjemaet fremstår som nitrist og veldig grått nå. Farger og luft hadde gjort seg. Ellers blir det påpekt at det er bra med ulike forklaringer underveis i skjemaet, for eksempel når det gjelder TV- skjermer. De forklaringene som er i skjemaet passet inn, men det kunne kanskje vært enda flere. Det er blant annet flere som ikke visste forskjell på ulike lyspærer så det kunne vært behov for mer forklaringer på dette. Oppsummert Fokusgruppen ble avslutningsvis bedt om å summere opp hva de mente var konklusjonen etter gjennomgangen. Samtlige var enige i at det er viktig at skjemaet blir mer ryddig og oversiktlig. Dette kan gjøres ved å fjerne flest mulig rubrikker, justere opp skriftstørrelsen på spørsmålene og tydeliggjør hva som er hoved- og underoverskrift/spørsmål. Videre er det viktig at en del spørsmål klargjøres for at man skal unngå misforståelser. Spørsmål 35_1 blir spesielt trukket frem her. Videre mener gruppen at det er viktig å tenke gjennom spørsmålene med tanke på nytte. Man må behold de spørsmålene som gir mye utslag på energiforbruk, men man kan med fordel kutte ut en del nyanser som ikke er så viktig og som vil ha minimalt å si i forhold til målsetningen om å kartlegge energibrukende apparater i husholdningene. Gruppen er videre enig i at det skal mye til for at de frivillig ville deltatt i en slik undersøkelse. Kartleggingen er svært omfattende og tidkrevende og man må få et utbytte selv av å delta for å investere tid i å fylle ut skjemaet. Enkelte mener man må betale folk for å være med. Større og flere premier må til, samt mer informasjon om undersøkelsen og viktigheten av å delta. Gruppen mener at informasjonsbrevet som var med undersøkelsen var alt for passivt og byråkratisk og at man heller må appellere til følelser ved å fokusere på blant annet samfunnsansvar og følelser. Det blir også sagt at man bør ha en litt fengende tittel, strømprisene er jo i vinden nå så hva med for eksempe;l fyll ut dette skjemaet og vær med på å redusere strømprisene. Gruppen mener også det blir mer inspirerende å fylle ut skjemaet dersom man får tilbakemelding om resultatene. En spør om det kanskje kan være mulig å inngå et samarbeid med Enova med en slik tilbakemelding. Dersom man får en undersøkelse i posten hvor det står; Fyll ut dette skjemaet og få tilbakemelding om hva du kan gjøre for å redusere energibruken, blir det straks mer aktuelt å bruke tid på det. Denne gjennomgangen av skjemaet gir en vurdering av hva som fungerte og hva som ikke fungerte fra pilotundersøkelsen. Undersøkelsen gir et godt grunnlag til å gjøre endringer og forenklinger av skjemaet som vil gjøre det bedre med tanke på å få innhentet den informasjonen man søker på en god møte. Slik undersøkelsen fremstår i dag er den alt for omfattende og vanskelig med tanke på en vanlig gjennomføring. Med tanke på gjennomføring av et større prosjekt for å kartlegge energibrukende apparater i husholdningene bør det derfor vurderes endringer og forenklinger av skjema, men det bør også vurderes spesielle tiltak for å få folk til å delta på undersøkelsen. 10

11 3. Data og metode for gjennomføring av survey I denne delen skal vi se nærmere på metodevalg og vurdering av datagrunnlaget for surveydelen av undersøkelsen. Datainnsamling spørreskjema I stedet for å trekke et utvalg blindt, ble det foreslått å rekruttere respondenter til denne pilotundersøkelsen. Rekrutteringen ble gjennomført som et vervespørsmål i Sentios faste månedlige omnibusundersøkelser. For å sikre bredde på gjennomføringen, ble rekrutteringen gjort parallelt på to ulike landsrepresentative utvalg og med ulike metoder, det vil si via telefon og webpanel. Tekst til verving for å motta et skjema i posten om energibruk i husholdningen: NVE skal gjennomføre en viktig pilotstudie om elektrisitetsbruk i norske husholdninger. Kun 600 personer skal være med i studien og de som svarer på skjemaet blir med i treningen av 3 gavekort på 5000 kroner. Kan du tenke deg å svare på dette skjemaet og være med på å samle inn viktig informasjon om energibruk i norske husholdninger? Skjemaet vil ta mellom minutter å svare på, litt avhengig av hvilke elektriske artikler dere har i husholdningen. Rekrutteringen ble gjennomført med god respons fra begge vervekanalene. Rekrutteringen via webpanelet ga 46 prosent positivt svar, mens i telefonbussen sa 40 prosent seg villig til å delta i undersøkelsen. I sum satt vi igjen med et rekruttert utvalg med et tilnærmet landsrepresentativt tilsnitt, med et endelig utvalg som besto av 675 husstander som fikk spørreskjemaet tilsendt i posten. Datainnsamlingen ble gjennomført som en postal undersøkelse, men med muligheter for innlogging og svarmulighet på et webbasert skjema. Det ble gjennomført en purrerunde med skjemamateriell. I skrivende stund har 345 respondenter levert gyldig skjema. Dette gir en svarinngang på 51 prosent, noe vi skal si oss fornøyd med. 32 prosent av disse har svart via webskjemaet. Et utvalg på 345 respondenter gir oss muligheter til å kunne antyde tendenser og retning knyttet til undersøkelsens resultater. I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger. Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, og av resultatet i utvalget. Jo mer prosenten som har en bestemt egenskap nærmer seg 50, dvs. jo mer heterogent utvalget er, desto større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 345 personer, vil feilmarginene variere fra 5,3 prosentpoeng ved en 10/90-fordeling til 3,2 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling. Figuren under viser hvordan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser og fordelinger. 11

12 Figur 3.1 Oversikt over feilmarginer for ulike utvalgsstørrelser Det er imidlertid begrenset hva vi kan si om resultatene utover relativt grove subgrupper. For denne pilotundersøkelsen vil hovedenheten være boligtype, etter mønster fra den danske studien. I tabellen under ser vi at fordeling av boligtype i vårt materiale samsvarer godt med den faktiske fordelingen. Vi må imidlertid ta høyde for at spørreskjemaets definisjoner ikke har samme presisjonsnivå som SSBs definsjoner. Tabell 3.1 Utvalgets fordeling på boligtype sammenlignet med reell fordeling Fra SSB: Boliger, etter bygningstype Bosatte og bosatte per bolig, Absolutte tall (Rettet 17. oktober 2005) SSB Utvalg pilot Absolutte tall % Antall % Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift % % Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer % 29 8 % Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig % % Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer % % Uoppgitt 11 3 % Totalt % % Etter vår vurdering tjener det innsamlede materialet hensikten med denne pilotundersøkelsen. Datamaterialet gir grunnlag for å kunne si noe om husstandenes energibruk og besittelse av ulike elektriske apparater både totalt og for relevante subgrupper. Behovet for vekting av materialet er ikke tilstede i denne sammenheng, da materialet gir god nok representasjon for hovedenheten boligtype. 12

13 4. Bakgrunnsspørsmål Spørreskjemaet innledes med innsamling av respondentoppgitte bakgrunnsopplysninger. Det spørres her om ulike opplysninger om boligen som areal, uoppvarmet areal, boligens byggeår og årstall for eventuell totalrehabilitering av boligen. Videre spørres det om antall personer i ulike aldersgrupper og arbeidsstatus for personene i husstanden. Spørreskjemaet dekker også om respondenten har hjemmekontor og antall timer per uke dette benyttes. Til slutt i denne bolken spørres det om kjennskap til husstandens energiforbruk. Her kan respondenten velge å fylle inn mengde kilowattimer per år eller i kroner per år. Det spørres også tilsvarende om årlig forbruk av andre energikilder som ved, fjernvarme, naturgass, olje og pellets. Vurdering av spørsmålene Gruppen mente at spørsmål 1 må bli mer tydelig. Hva er egentlig uoppvarmet areal? Hva med p-rom som man ikke varmer opp? Skal dette føres på P-rom eller uoppvarmet areal? Definisjonen av P- Rom/BOA er grei, men definisjon av uoppvarmet areal er noe uklar. Det ble også stilt spørsmål ved om dette er nødvendig informasjon. På spørsmål 2 kom det innspill på at man kanskje kan definere enda klarer hva som er avgrensningene ved hvilken bolig husstanden er. Det ble blant annet stilt spørsmål om hva forskjellen er mellom leilighet (blokk/bygård) og bygning for bofellesskap. Det blir påpekt at en husstand i blokker og leilighetshus kan ha felles løsninger. Når det gjaldt spørsmål 3 kom det innspill på at layouten bør være i samsvar med oppsettet i spørsmål 1. Feltet for Oppført bør flyttes slik at det er i samme kolonne som P-Rom i spm 1. På spørsmål 4 og 5 ble det spurt om nødvendigheten av å spesifisere såpass mye. Er arbeidsstatus viktig? Det blir også påpekt at små barn som ikke går i barnehage ikke fanges opp av noen av svarkategoriene i spørsmål 5. Når det gjelder spørsmål 6 så er det enighet i gruppen av dette spørsmålet heller burde komme etter spørsmål 8. Altså at spørsmål 7 og 8 burde bytte rekkefølge med spørsmål 6. I tillegg til å flytte spørsmål 8 ble det stilt spørsmål ved om dette spørsmålet om alder egentlig er nødvendig. Hvilken betydning har egentlig alderen på den som fyller ut skjemaet, er det ikke å kartlegge husstandens samlede bruk som er hensikten? Det kom tilbakemelding på at man kan slå sammen spørsmål 9 og 9.1, eventuelt legge inn en vet ikke-kategori. Ellers ble det påpekt at det i spørsmål 9.2 bør det være mulig å kunne skrive inn mer enn bare heltall, spesielt når det gjelder ved (m 3 ). Det ble også stilt spørsmål ved om m 3 er den mest hensiktsmessige måten å oppgi årlig forbruk på. De fleste handler vel ved i liter så det er kanskje lettere å oppgi dette i stedet for m 3. Det var ellers enkelte som lurte på hvorfor må man oppgi kostnader per år på spørsmål 9. Disse mente det var lettere å oppgi mengde. Andre mente derimot det er lettere å oppgi kostnader og sier de har bedre oversikt over dette enn over forbruk. 13

14 Resultater Resultatene som presenteres her vil utgjøre bakgrunnsvariable i den videre analysen. Det er lagt vekt på å forenkle kategoriene slik at vi i den videre analysen får mer robuste tall. I framstillingen ser vi fire ulike bakgrunnstall for husstanden som vi mener vil synliggjøre forskjeller i energibruk. Tabellene viser fordelinger på boligtype, husstandsstørrelse, boligens størrelse og boligens bygge- eller rehabiliteringsår. I figur 4.1 ser vi ser vi at 65 prosent kjenner husstandens samlede energiforbruk. I den påfølgende figuren finner vi en oversikt over oppgitt og beregnet energiforbruk per boligtype. Som angitt ser vi at boligtype har betydning for forbruk. Generelt ser vi at de beregnede verdiene ligger klart over det faktisk oppgitte forbruk. Dette illustreres i figur 4.2 og 4.3. Beregningen tar utgangspunkt i gjennomsnitt for P-rom/BOA. Forskjellen i gjennomsnittsforbruk er på nesten 4900 kwh per år for denne beregningsmetoden. Se vedlegg 1 for mer om denne beregningen. Når det gjelder faktisk oppgitt forbruk, ser vi at eneboliger som utgjør 60 prosent av undersøkelsen, har et gjennomsnittsforbruk på drøyt kwh per år, mens de som bor i leilighet bruker i overkant av kwh per år. Tabell 4.1 Undersøkelsens husstander fordelt på boligtype, prosent Enebolig/våningshus 59 % Tomannsbolig 8 % Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 10 % Leilighet (blokk/bygård) 20 % Uoppgitt 3 % Antall 345 Tabell 4.2 Undersøkelsens husstander fordelt på familietype, prosent Enslige 20 % Voksne uten hjemmeboende barn 46 % Familier med inntil 2 barn 17 % Familier med flere enn 2 barn 18 % Total 343 Tabell 4.3 Undersøkelsens husstander fordelt på boligstørrelse, prosent Inntil 60 m 2 10 % m 2 22 % m 2 40 % m 2 20 % Over 200 m 2 8 % Total

15 Tabell 4.4 Undersøkelsens husstander etter byggeår, eller år for totalrehabilitering, prosent Før % % % % 2000 eller nyere 21 % Total 336 Figur 4.1 Andel som kjenner husstandens samlede energiforbruk. Nei 35 Ja 65 Figur 4.2 Oppgitt elektrisitetsforbruk totalt og etter boligtype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/våningshus Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig Leilighet (blokk/bygård) 9152 Total

16 Figur 4.3 Oppgitt elektrisitetsforbruk totalt og boligens størrelse, gjennomsnitt kwh per år Inntil 60 m m m m Over 200m Total

17 5. Apparater til matlaging Den første gruppen husholdningsapparater som skjemaet tar opp (spørsmålsgruppe 10), er forekomst og brukstid per uke for ulike apparater som benyttes til matlaging. Dette dreier seg om apparater som kokeplater, stekeovn, mikrobølgeovn, vannkoker, kaffetrakter og avtrekksvifte. Vurdering av spørsmålene Ved spørsmål 10 var det enkelte i gruppen som mente dette var vanskelig å regne ut/ anslå. Det kom innspill på at det hadde vært bedre å ha svaralternativene ganger per uke eller minutter. Det er vanskelig å anslå antall timer en vannkoker eller mikrobølgeovn er på i uken. Det blir også påpekt at mange apparater har standard brukstid og at det kanskje vil være mer hensiktsmessig å spørre etter antall ganger i stedet for timer på en del apparater. Resultater I tabell 5.1 ser vi at gjennomsnittlig brukstid for ulike typer kokeplater varierer mellom 7-8 timer i uken. Avtrekksvifter har høybrukstid per uke. Vi skiller mellom avtrekk med kullfilter som er i bruk 7 timer per uke og avtrekk mor friluft der vi får et oppgitt bruk på 9,7 timer per uke. Rundt 90 prosent av husstandene har elektrisk stekeovn, mikrobølgeovn og vannkoker. Brukstid per uke for disse varierer fra 2,5 timer for stekeovn til noe under 1,5 timer for mikrobølgeovn og vannkoker. Beregnet energibruk for denne typen apparater ser vi i figur 5.1. For kokeplater ser vi et forbruk på 207 kwh per år. Tabell 5.1. Forekomst av ulike apparater til matlaging totalt og gjennomsnittlig brukstid i timer per uke etter hustype Totalt Brukstid timer per uke etter hustype Andel som har apparatet Brukstid timer per uke Enebolig/ våningshus Tomannsbolig Rekkehus/ Kjedehus/ Flermannsbolig Leilighet (blokk/ bygård) Glasskeramiske kokeplater (ikke induksjon) 79 % 7,8 8,4 9,5 7,2 5,8 Kokeplater (tradisjonelle) 49 % 7,5 8,3 6,3 5,9 6,6 Induksjonskokeplater 28 % 6,7 7,2 12,0 6,6 4,3 Gassbluss 5 % 4,0 4,0... Elektrisk stekeovn 90 % 2,5 2,6 2,5 2,4 2,0 Mikrobølgeovn/-kombiovn 87 % 1,3 1,3 1,7 1,1 1,2 Vannkoker 89 % 1,4 1,3 1,8 1,2 1,4 Kaffetrakter 81 % 2,8 3,0 3,4 2,2 2,0 Espresso-/cappucinomaskin 26 % 1,2 1,4 1,0 1,1 1,1 Avtrekksvifte med kullfilte 33 % 7,0 3,9 1,0 5,2 11,6 Avtrekksvifte mot friluft 86 % 9,7 7,8 11,0 11,3 17,5 17

18 Figur 5.1. Beregnet energibruk for ulike apparater til matlaging, gjennomsnitt kwh/år Sum Energi Kokeplater kwh/år 207 Sum Energi Komfyr kwh/år 121 Sum Energi Mikro kwh/år 50 Sum Energi Vannkoker kwh/år Sum Energi Kaffetrakter kwh/år Sum Energi Kaffemaskin kwh/år Sum Energi Avtrekk kull kwh/år Sum Energi Avtrekk mot friluft kwh/år

19 6. Elektriske apparater til vasking og tørking av klær I det følgende kapittelet skal vi se nærmere på elektriske apparater til vasking og tørking av klær. Spørreskjemaet dekker en rekke opplysninger om dette temaet, både når det gjelder forbrukshyppighet, antall omdreininger maskinen sentrifugerer og alder på vaskemaskin (spørsmålsgruppe 11). I tillegg er det noen spørsmål som dekker tørketrommel spesielt (spørsmålsgruppe 12). Vurdering av spørsmålene Når det gjelder spørsmål 11 om apparater til vasking og tørking av klær, var det flere som savnet tørkerom. De yngre i gruppa syntes også det var uklart hvordan man skulle svare dersom man brukte vaskemaskiner/apparater i felles vaskerom/vaskekjeller i bofelleskap/blokker/borettslag. Det kan ellers nevnes at de yngre deltakerne i gruppen syntes det var for mange alternativer for vasking i spørsmål 11.1, mens deltakerne med barn/tenåringer mente dette var helt nødvendig. Det var generelt lite tilbakemeldinger på side 3, men det ble påpekt at men burde spørre etter omtrentlig/ca antall år/alder ved spørsmål 11.5 (og tilsvarende spørsmål). Flere mener dette kan være vanskelig å svare på og at det blir mer avskrekkende med en mer omtrentlig formulering. Resultater Nesten alle husstander har vaskemaskin i hjemmet. Kun 1,5 prosent svarer de ikke har vaskemaskin hjemme. De hyppigst benyttede vakeprogrammene er C og 60 C. I tabell 6.2 ser vi at familiestørrelse har en klar påvirkning på brukshyppighet. Drøyt 50 prosent har tørketrommel. Bruksfrekvensen for tørketrommel er som for vaskemaskin påvirket av familiestørrelse. I figur 6.3 viser energiberegningen for vaskemaskiner et forbruk på 299 kwh per år og 356 kwh per år for tørketrommel. Videre ser vi et relativt stort sprang i forbruk mellom C og 60 C vaskeprogram. I figurene 6.4 og 6.5 ser vi at forbruket øker med familiestørrelse. Figur 6.1 Andel husstander som har vaskemaskin i hjemmet Nei 1,5 Ja 98,5 19

20 Tabell 6.1 Vaskemaskinens bruksfrekvens per uke fordelt på ulike vasketemperaturprogram Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6 eller flere ganger Total Antall Vask 90 C 46 % 47 % 6 % 1 % 1 % 100 % 264 Vask 60 C 3 % 52 % 35 % 7 % 4 % 100 % 310 Vask C 1 % 29 % 46 % 16 % 8 % 100 % 311 Kaldvask 79 % 19 % 2 % 100 % 183 Tabell 6.2 Vaskemaskinens bruksfrekvens av hyppigst brukte program (30-40 C og 60 C ) etter familiestørrelse, prosent Vask 60 C Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6 eller flere ganger Total Antall Enslige 12 % 77 % 11 % 100 % 57 Voksne uten barn 1 % 61 % 34 % 2 % 1 % 100 % 140 Barnefamilier med inntil 2 barn 2 % 39 % 50 % 8 % 2 % 100 % 52 Barnefamilier med flere enn 2 barn 17 % 46 % 24 % 14 % 100 % 59 Vask C Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6 eller flere ganger Total Antall Enslige 4 % 57 % 36 % 2 % 2 % 100 % 56 Voksne uten barn 1 % 33 % 51 % 13 % 2 % 100 % 141 Barnefamilier med inntil 2 barn 2 % 13 % 50 % 26 % 9 % 100 % 54 Barnefamilier med flere enn 2 barn 5 % 40 % 29 % 26 % 100 % 58 Figur 6.2 Andel husstander som har tørketrommel i hjemmet Nei 49,7 Ja 50,3 20

21 Tabell 6.3 Bruksfrekvens per uke for tørketrommel etter familiestørrelse, prosent Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6-7 ganger 8 eller flere ganger Total Total Enslige 10 % 57 % 33 % 100 % 21 Voksne uten barn 14 % 55 % 14 % 13 % 5 % 100 % 80 Barnefamilier med inntil 2 barn 19 % 22 % 41 % 15 % 4 % 100 % 27 Barnefamilier med flere enn 2 barn 2 % 19 % 19 % 33 % 10 % 17 % 100 % 48 Totalt 11 % 40 % 22 % 17 % 6 % 5 % 100 % 176 Figur 6.3 Husstandenes energibruk fordelt på ulike vaskeprogrammer, gjennomsnitt kwh/år Vaskemaskin kwh/år Vask 90 C 7 Vaskemaskin kwh/år Vask 60 C 236 Vaskemaskin kwh/år Vask C 88 Vaskemaskin kwh/år Kaldvask 29 Vaskemaskin kwh/år totalt 299 Tørketrommel kwh/år totalt Figur 6.4 Energibruk vaskemaskin totalt etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Enslige 121 Voksne uten barn 248 Familier med inntil 2 barn 345 Familier med flere enn 2 barn 565 Totalt

22 Figur 6.5 Energibruk tørketrommel etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Enslige 185 Voksne uten barn 255 Familier med inntil 2 barn 343 Familier med flere enn 2 barn 575 Total

23 7. Oppvaskmaskin I dette kapittelet skal vi ta for oss innehav og bruk av oppvaskmaskin i husstandene. I spørreskjemaet er det stilt spørsmål om størrelse på maskin, brukshyppighet for ulike vasketemperaturer, om maskinen er full ved bruk, og maskinens alder. Vurdering av spørsmålene Dette er en av spørsmålsbolkene vi ikke fikk noen spesielle kommentarer fra fokusgruppen. Det kan imidlertid diskuteres hvorvidt detaljnivået på temperaturer ved bruk burde vært forenklet. Resultater I figuren 7.1 under, ser vi at hele 87 prosent av husstandene har oppvaskmaskin. De aller fleste av disse, 95 prosent, har en standard maskin (60 cm bred). Av tabell 8.1 ser vi at temperaturintervallet C er hyppigst benyttede vaskeprogrammet. Over 70 prosent har benyttet dette 1 eller flere ganger i uken. Kun 15 prosent har benyttet vaskeprogram med temperatur under 40 C. De beregnede tallene i figur 7.2 viser et forbruk på 220 kwh for oppvaskmaskin beregnet etter programtype, størrelse og frekvens. Videre ser vi av figur 7.3 at forbruket har en klar sammenheng med familiestørrelse. Figur 7.1 Andel som har oppvaskmaskin Nei 12,8 Ja 87,2 Tabell 7.1 Oppvaskmaskinens bruksfrekvens per uke fordelt på ulike vasketemperaturprogram Frekvens per uke Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6-7 ganger 8 eller flere ganger Total Antall Mindre enn 40 C 85 % 4 % 6 % 2 % 3 % 100 % C 81 % 8 % 6 % 3 % 1 % 1 % 100 % C 29 % 18 % 29 % 14 % 6 % 4 % 100 % C 35 % 20 % 22 % 10 % 11 % 3 % 100 % C eller mer 75 % 11 % 6 % 4 % 3 % 1 % 100 %

24 Tabell 7.2 Oppvaskmaskinens bruksfrekvens av hyppigst brukte program (50-59 C ) etter familiestørrelse, prosent Frekvens per uke ved C Aldri 0-1 gang 2-3 ganger 4-5 ganger 6-7 ganger 8 eller flere ganger Total Antall Enslige 30 % 43 % 23 % 3 % 100 % 30 Voksne uten barn 33 % 18 % 31 % 14 % 4 % 100 % 91 Familier med inntil 2 barn 18 % 10 % 48 % 18 % 5 % 3 % 100 % 40 Familier med flere enn 2 barn 32 % 9 % 14 % 16 % 11 % 18 % 100 % 44 Figur 7.2 Husstandenes energibruk for oppvaskmaskin fordelt på ulike vaskeprogrammer, gjennomsnitt kwh/år Energi Mindre enn 40 C Oppvaskmaskin kwh 164 Energi C Oppvaskmaskin kwh 134 Energi C Oppvaskmaskin kwh 167 Energi C Oppvaskmaskin kwh 215 Energi 70 C eller mer Oppvaskmaskin kwh 181 Total kwh/år Oppvaskmaskin Figur 7.3 Husstandenes energibruk for oppvaskmaskin etter familiestørrelse, gjennomsnitt kwh/år Enslige 95 Voksne uten barn 185 Familier med inntil 2 barn 239 Familier med flere enn 2 barn 369 Total

25 8. Apparater til kjøling og frysing I det følgende skal vi se nærmere på husstandenes apparater for kjøling og frysing. I spørreskjemaet spør vi etter forekomst av ulike varianter som kjøleskap, kombiskap og kjølerom/hjørne samt frysebokser og fryseskap. I denne bolken ble det også spurt om størrelse og alder for det enkelte apparat, da dette har større betydning enn brukshyppighet. Videre måtte skjemaet ta hensyn til om husstanden har flere apparater av hver type. Det ble derfor åpnet for å oppgi data for inntil 4 apparater av hver type i spørsmålsgruppe Vurdering av spørsmålene Fokusgruppen gir tilbakemelding på at man må konsentrere seg litt på spørsmål 14 for å finne ut hvordan man skal starte. En sier at jeg synes oppsettet er litt frustrerende, men det er ikke noe problem. Et generelt problem med spørsmål 14 er at man lett kan fylle ut feil hvis man ikke først blir bevisst på hvilke apparater man har. Det kommer derfor forslag om å ha med et oppklarende spørsmål først om hvilke apparater man har, altså et spørsmål som gir oversikt over tilgjengelige muligheter for kjøle- og fryseapparater før en begynte med spesifiseringen. Slik oppsettet er nå er i alle fall rekkefølgen av de ulike apparatene svært viktig for her er det lett å fylle ut feil. Det blir også sagt at det gjerne kan være med en liten informasjonsbit og avklaring av enkelte apparater. En av de unge jentene forsto blant annet ikke forskjellen på kombiskap og kjøleskap med frysedel. Det var også spørsmål om det virkelig var viktig å skille mellom fryseboks og fryseskap. Det kan ellers nevnes at det for flere virket litt unødvendig med så mange muligheter for de ulike typene apparat. Det blir sagt er det virkelig noen som har 4 kjøleskap? Resultater Av husstandene i denne undersøkelsen finner vi at 65 prosent har kombiskap, 53 prosent har kjøleskap og 9 prosent har kjølerom/hjørne installert. Videre finner vi en andel på 65 prosent som har fryseboks og 24 prosent som har fryseskap i hjemmet. Det antas at apparatstørrelse og type har betydning for energiforbruket og ikke husstandens bruk, når det gjelder denne type apparater. De beregnede resultatene i figur 8.6 viser at kjølerom/hjørne har et årsforbruk på 731 kwh. Dette er over dobbelt så mye som kjøleskap med et forbruk på 305 kwh per år. Når det gjelder kombiskap som de fleste har, kommer ut med et årsforbruk på 443 kwh i denne beregningen. Vi finner også relativt store forskjeller på frysebokser og fryseskap når det gjelder energiforbruk. 25

26 Figur 8.1 Andel husstander som har ett eller flere kombiskap Nei 34,9 Ja 65,1 Tabell 8.1 Størrelse på kombiskapets kjøle- og frysedel, prosent Størrelse KJØLEDEL Størrelse FRYSEDEL 150>= l /80>= cm 25 % l/ cm 57 % l/ cm 15 % 300< l/180< cm 3 % Antall >= l /95>= cm 78 % l/ cm 17 % 125< l/125< cm 5 % Antall 202 Figur 8.2 Andel husstander som har kjølerom/hjørne Ja 9,1 Nei 90,9 26

27 Figur 8.3 Andel husstander som har ett eller flere kjøleskap Ja 52,6 Nei 47,4 Tabell 8.2 Størrelse på kjøleskap, prosent Størrelse kjøleskap 100>= l /80>= cm 13 % l/ cm 15 % l/ cm 27 % l/ cm 40 % 300< l/180< cm 5 % Antall 180 Figur 8.4 Andel husstander som har en eller flere frysebokser Nei 35,2 Ja 64,8 27

28 Tabell 8.3 Størrelse på fryseboks, prosent Størrelse fryseboks 100>= l /h84>= cm/b55>=cm 17 % l/ h85-87 cm/ b55-80 cm 21 % l/ h85-87 cm/ b cm 34 % 300< l/ h85-87 cm/ b110< cm 28 % Antall 212 Figur 8.5 Andel husstander som har en eller flere fryseskap Ja 24,3 Nei 75,7 Tabell 8.4 Størrelse på fryseskap, prosent Størrelse fryseskap 100>= l /h84>= cm/b55>=cm 6 % l/ h85-87 cm/ b55-80 cm 11 % l/ h85-87 cm/ b cm 12 % 300< l/ h85-87 cm/ b110< cm 70 % Antall 81 Figur 8.6 Beregnet energibruk for ulike typer kjøle- og fryseapparater, gjennomsnitt kwh/år kwh/år Sum kombiskap 443 kwh/år SUM KJØLEROM 731 kwh/år Sum Kjøleskap 305 kwh/år Sum Fryseboks 594 kwh/år Sum Fryseskap

29 9. TV, Video, DVD og stereoanlegg I dette kapitlet skal vi vise noen resultater om husstandenes TV, video og stereoutstyr. Skjemaet dekker en rekke opplysninger om TV-apparatets type, størrelse, alder og forventet levetid. Det er også spurt om hvor mange timer apparatene er påslått per dag. Videre i denne bolken kartlegges forekomst, aktiv og passiv brukstid for andre medieapparater som video- og DVD-spillere, dekodere, stereoanlegg og spillkonsoller. Vurdering av spørsmålene Alle forstod side 5, etter å ha lest litt på den. Flere stilte derimot spørsmålstegn ved spørsmålet om forventet levetid. Er det et poeng å vite antall måneder for levetid? Trenger man i det hele tatt forventet levetid? Dette blir jo vil gjetting. Hva hvis denne tiden er på minus? Ellers ble det påpekt at det var bra med informasjon om ulike skjermtyper ved spørsmål 19, men enkelte etterlyste projektor. På spørsmål 20 var tilbakemeldingen er dette en matematikktest? Hvorfor trenger man å spørre om helt avslått, det er vel nok med passiv og aktiv tid? Viker meningsløst å spørre om helt avslått. Det ble sagt at man nesten ble mer opptatt av at totalen skulle stemme, enn hva som faktisk var passiv og aktiv tid. Det er også enkelte som har vanskelig for å forstå forskjellen mellom passiv tid og helt avslått. Hva er standby kontra avslått. Er avslått ut med kontakt? Dette er enkelt å forstå i forhold til PC, men ikke i forhold til alternativer i spørsmål 20. En definisjon av passiv, aktiv og avslått hadde derfor vært hensiktsmessig. Resultater Resultatene i denne bolken viser utbredelse av tv-er og tv-utstyr. I tabell 9.1 ser vi at 162 husstander oppgir data for 2 eller flere tv-apparater. Flatskjermer utgjør nesten 80 prosent av det vi kan betegne som hovedtv-apparatet i husstanden. For tv nr 2 utgjør flatskjermtv-er drøyt 50 prosent av apparatene. Når det gjelder skjermstørrelse, ser vi at det er mest vanlig med skjermer over 30 tommer. Husstandenes tv-apparater blir hyppig brukt hver dag, som tabell 9.2 viser. 27 prosent oppgir en brukstid på over 6 timer i døgnet. Når det gjelder andre tv- tilknyttede apparater ser vi av tabell 9.3 at 72 prosent har dekoder(e) i husstanden. Videre viser tabellen at 63 prosent har DVD/ annen medieavspiller. Dekodere har høyest aktiv og passiv bruk per uke og er sjelden helt avslått, mens det er motsatt for videospillere og nevnte DVD/andre medieavspillere. Av energiberegningen i figur 9.1, ser vi at tv-forbruk ligger på 246 kwh per år. Dekodere som sjelden er avslått, har et forbruk på 72 kwh per år. 29

30 Tabell 9.1 Husstandens første og andre tv-apparat fordelt på type og størrelse, prosent TV nr 1 TV nr 2 Type TV Tradisjonell TV (CRT ) 21 % 47 % Flatskjerm Plasma 17 % 9 % Flatskjerm LCD 54 % 40 % Størrelse TV Flatskjerm LED 9 % 4 % Antall <19" 4 % 13 % 20" -24" 6 % 21 % 25"-29" 16 % 21 % 30"-39" 38 % 29 % 40"-49" 33 % 15 % >50" 3 % 1 % Antall Tabell 9.2 Gjennomsnittlig brukstid per dag for husstandens tv-apparater etter boligtype, prosent Mindre enn 1 time 1-2 timer 2-4 timer 4-6 timer 6-8 timer 8-10 timer Mer enn 10 timer Antall Enebolig/våningshus 3 % 9 % 22 % 38 % 20 % 7 % 1 % 193 Tomannsbolig 4 % 23 % 31 % 12 % 15 % 15 % 26 Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 6 % 6 % 21 % 33 % 24 % 9 % 33 Leilighet (blokk/bygård) 5 % 40 % 39 % 10 % 5 % 2 % 62 Totalt bruk av TV 2 % 8 % 25 % 37 % 18 % 7 % 2 % 323 Tabell 9.3 Andel som har ulike mediespillere, gjennomsnittlig aktiv og passiv bruk per uke Gjennomsnitt per uke Andel Aktiv bruk Passiv bruk Helt avslått Videospiller 41 % 1,1 35,5 132,5 DVD/BluRay/HDD-spiller/-opptaker 63 % 6,4 68,9 124,6 Dekoder (kabel/parabol) 72 % 51,7 111,9 61,0 Surround-/stereoanlegg 48 % 15,2 76,5 122,9 Spillkonsoll 26 % 8,7 61,7 130,5 Mediasenter (PC) 4 % 32,2 89,0 107,0 30

31 Figur 9.1 Energiforbruk for husstandens tv-apparater og annet tv-tilknyttet utstyr, gjennomsnitt kwh per år TV Totalt kwh/år 246 Energi Videospiller Energi DVD/Blue-Rayspiller 9 16 Energi Dekoder 72 Energi Surround-/stereoanlegg 93 Energi Spillkonsoll

32 10. Datamaskin, skriver, skanner I dette kapittelet vil vi gå igjennom husstandenes datautstyr. I spørreskjemaet bes husstanden oppgi skjermstørrelse, antall timer pc og skjerm er i bruk per dag, samt om hvor ofte utstyret blir helt avslått. Videre ble det spurt om alder og forventet levetid på pc-utstyret. Det er et skille mellom stasjonære (spørsmålsgruppe 21) og bærbare pc-er (spørsmålsgruppe 22) i skjemaet. Husstanden hadde anledning til å fylle inn for inntil 4 pc-er av hver type. Til slutt i denne bolken kartlegger skjemaet øvrig utstyr knyttet til pc-er som skrivere, skanner og routere med mer (Spørsmålsgruppe 23). For disse apparatene spørres det om antall i husstanden, timer aktiv og passiv brukstid per uke samt timer per uke helt avslått. Vurdering av spørsmålene På spørsmål 21 var det noen som lurte på om det ikke var mer hensiktsmessig å slå sammen noen kategorier. Er det viktig å skille mellom bærbar og stasjonær pc? Det stilles også spørsmål ved om spørsmålet om type skjerm er nødvendig. Dette kunne kanskje heller vært kontrollert ved bruk av et ekstraspørsmål under: Slås skjermen vanligvis av samtidig som PC? Det blir ellers sagt at det er bra det er med en forklaring på CRT og Flatskjerm. På spørsmål 21.1 fikk vi samme tilbakemelding som ved tidligere spørsmål om forventet levetid. Er dette virkelig nødvendig, forventet total levetid blir jo vill gjetting. Det etterlyses også en definering av Bruk. Hva menes med etter bruk? PCn står på hele dagen, og jeg bruker den flere ganger i løpet av dagen. Jeg slår den ikke av mellom hver gang den brukes i løpet av dagen, men jeg slår den av når jeg legger meg. Hva skal jeg svare da? Resultater 54 prosent har en eller flere stasjonære pc-er i husstanden, mens vi finner at 78 prosent har en eller flere bærbare pc-er. Av tabellene ser vi at det er mest vanlig med en skjermstørrelse på over 19 tommer. Brukstiden ligger omkring 7 timer per dag. Når det gjelder bærbare pc-er, så har disse en lavere brukstid enn stasjonære. Over halvparten slår av sin bærbare pc hver gang etter bruk. I tabell 10.7 gis en oversikt over annet datautstyr som fins i husstanden. 57 prosent har trådløs router i huset denne har e aktiv brukstid på 108 timer per uke, som er klart mest i denne apparatkategorien. Energiforbruket for pc- er og annet datautstyr er presentert i figur Vi ser en svært stor forskjell på forbruket på en bærbar og en stasjonær pc. Den stasjonære har et årsforbruk på 347 kwh, mens den bærbare bruker kun 26 kwh. Videre ser vi at filservere (NAS) og frittstående brannmurer har et årsforbruk på henholdsvis 143 og 131 kwh per år i gjennomsnitt. 32

33 Figur 10.1 Andel som oppgir at de en eller flere stasjonære pc-er i hjemmet Ja 53,8 Nei 46,3 Tabell 10.1 Skjermstørrelse for stasjonære pc-er i husstanden PC 1 PC 2 PC 3 PC " CRT 20 % 33 % 45 % 50 % 19"< CRT 10 % 4 % 0 % 0 % 14-17" Flatskjerm 22 % 27 % 27 % 25 % 19"< Flatskjerm 48 % 36 % 27 % 25 % Antall Tabell 10.2 Gjennomsnittlig brukstid per dag for stasjonære pc-er i husstanden PC 1 PC 2 PC 3 PC 4 Antall timer bruk PC pr. dag gjennomsnitt 7,0 10,8 3,0 3,0 Antall Antall timer bruk Skjerm pr dag gjennomsnitt 7,2 9,6 3,3 3,0 Antall Tabell 10.3 Hvor ofte stasjonære pc-er i husstanden blir avslått, prosent PC 1 PC 2 PC 3 PC 4 Aldri 10 % 17 % 9 % 0 % Av og til 18 % 10 % 9 % 0 % Ofte 15 % 10 % 9 % 33 % Hver gang 57 % 64 % 73 % 67 % Antall

34 Figur 10.2 Andel som oppgir at de en eller flere bærbare pc-er i hjemmet Nei 22 Ja 78 Tabell 10.4 Skjermstørrelse for bærbare pc-er i husstanden PC 1 PC 2 PC 3 PC 4 <12" 11 % 16 % 27 % 17 % 12,1"-15" 41 % 36 % 36 % 33 % 15,1"-17" 39 % 46 % 36 % 42 % 17,1"< 9 % 3 % 0 % 8 % Total Tabell 10.5 Gjennomsnittlig brukstid per dag for bærbare pc-er i husstanden PC 1 PC 2 PC 3 PC 4 Timer Bruk/Påslått pr dag gjennomsnitt 4,4 3,2 2,5 2,4 Antall Timer Hvilemodus pr dag gjennomsnitt 7,9 5,4 3,5 2,8 Antall Tabell 10.6 Hvor ofte bærbare pc-er i husstanden blir avslått, prosent PC 1 PC 2 PC 3 PC 4 Aldri 6 % 5 % 9 % 0 % Av og til 17 % 20 % 13 % 30 % Ofte 22 % 25 % 19 % 10 % Hver gang 55 % 49 % 59 % 60 % Total

35 Tabell 10.7 Andel som har annet datautstyr, gjennomsnittlig aktiv og passiv bruk per uke Andel Gjennomsnitt brukstid per uke Passiv Aktiv brukstid brukstid Helt avslått Blekkskriver 38 % 1, ,01 Laserskriver 13 % 1, Multifunksjonsskriver 34 % 3,25 60,1 124,71 Kopimaskin 5 % Skanner 9 % 0, ,9 Ekstern harddisk 28 % 9, ,2 NAS 4 % Trådløs router 57 % 108, ,64 Frittstående brannmur 6 % Annet 2 % Figur 10.3 Beregnet energiforbruk for stasjonære og bærbare pc-er samt annet datautstyr, gjennomsnitt kwh/år Sum Stasjonær PC-er med skjerm (MNK) Sum BÆRBAR PC (MNK) Energi Blekkskriver (MNK) Energi Laserskriver (MNK) Energi Multifunksjonsskriver (MNK) Energi Kopimaskin (MNK) Energi Skanner (MNK) Energi Ekstern harddisk (MNK) Energi NAS (MNK) Energi Trådløs router (MNK) Energi Frittstående brannmur (MNK) Sum Energi PC-utstyr

36 11. Belysning Skjemaet opplyser om at det er et spesielt fokus på belysning i undersøkelsen. Det stilles derfor svært detaljerte spørsmål om husstandens lyspærer. Spørsmålene ble organisert slik at husstandene ble bedt om å oppgi antall lyspærer innenfor ulike effektområder og lyspæretyper for henholdsvis primærrom, sekundærrom og utendørs. I tillegg ble respondentene bedt om å oppgi sum av lyspærers tente timer per døgn i henholdsvis sommer- og vinterhalvåret. I sum utgjorde dette hele 3 sider av spørreskjemaet som ble sendt ut. Vurdering av spørsmålene Spørsmålene fra side 9 til 11 dreier seg om belysning, nærmere bestemt ulike typer lyspærer og hvor disse er. Det kom tilbakemelding på at dette med lyspærer var det som skremte mest med skjemaet. Enkelte forsto ikke forskjellen på de ulike typene lyspærer og etterlyste mer forklaring. Hvor fyller man for eksempel inn for spot? Bilder av ulike pærer under navnene hadde vært smart. Videre ble det stilt spørsmål ved om hvorfor det ble skilt mellom primærrom, sekundærrom og utendørs. Dette bør i så fall tydeliggjøres, ellers så blir det lett at man fyller ut alt på primærrom. Det kom også tilbakemelding på at med og uten lyssensor bør bytte plass i oppsettet i skjemaet. Det er lett å krysse feil når med lyssensor kommer først. Det ble også spurt om hvorfor det var viktig å skille mellom med og uten lyssensor. Ellers kom det tilbakemelding på at det var enkelte lyspærer som manglet i oppsettet. Hva med for eksempel glødepærer i steikeovn? Det er mange som er under 40 watt så kategorien 40 watt eller mindre dekker veldig mye. På spørsmål 26 kom det tilbakemelding på at ordet dimming burde stå sammen med lysdemping. Gruppen var mer kjent med å bruke dimming enn lysdemping. Det var en av deltakerne som mente spørsmålet var uklart; hva hvis man bruker dimming på noen glødepærer, mens de aller fleste er uten dimming. Hva svarer man da? Resultater Når det gjelder resultatene for beregning av energiforbruk til belysning, har vi delt disse inn i tre kategorier som i skjemaet. Vi skiller mellom primærrom, sekundærrom og utendørs belysning. Vi ser av figurene at type rom har stor betydning. I primærrom har vi et beregnet forbruk på 660 kwh per år, mens tilsvarende forbruk i sekundærrom er på 84 kwh. For utendørs belysning er det beregnet et forbruk på 103 kwh per år. Det at eneboliger har et lavere forbruk enn tomannsboliger kan tilskrives den store forskjellen på forbruk når det gjelder primærrom og sekundærrom. 36

37 Figur 11.1 Beregnet energiforbruk belysning i primærrom etter boligtype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/våningshus 730 Tomannsbolig 993 Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig Leilighet (blokk/bygård) Totalt Figur 11.2 Beregnet energiforbruk belysning i sekundærrom etter boligtype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/våningshus Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 37 Leilighet (blokk/bygård) 42 Totalt Figur 11.1 Beregnet energiforbruk belysning utendørs etter boligtype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/våningshus 119 Tomannsbolig 77 Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 53 Leilighet (blokk/bygård) 62 Totalt

38 12. Oppvarming av bolig I det følgende skal vi se nærmere på hvordan denne undersøkelsen dekker spørsmål som omhandler oppvarming av boligen. Denne bolken innledes med spørsmål om hvilken temperatur som brukes i boligens oppholdsrom. Videre ble det spurt om temperatursenking, før husstanden ble bedt om å oppgi hvilke oppvarmingskilder som benyttes og hvilket areal hver enkelt kilde dekker. I denne bolken spørres det ganske detaljert om ulike vannbårne sentralvarmeanlegg og hvilke oppvarmingsbehov disse eventuelt dekker (spørsmålsgruppe 29.1). Til slutt i denne bolken spørres det om husstanden har installert varmepumpe og om denne har erstattet eller kommet i tillegg til andre oppvarmingsformer. Vurdering av spørsmålene Fra fokusgruppen kom det tilbakemelding på at spørsmål 28 om bruk av temperatursenking, er for grovt inndelt. Her bør det spesifiseres andelen rom med ulik temperatursenkning, man kan jo ha det på noen rom og ikke alle. Gruppen opplevde spørsmål 29 om sentralvarmeanlegg, som vanskelig og man lurte på hvordan man fyller ut hvis et bestemt areal har tre ulike oppvarmingskilder, med forskjellig bruk til forskjellige deler av året. Hva hvis en har både peis, panelovn i samme rom osv, hva svarer man da? Er det hovedoppvarmingskilde det skal krysses for? Dette varierer også veldig etter om det er dag/natt, eller årstid. Kanskje kan man heller snakke om primærkilder og sekundærkilder? Av og til varmere ovnen opp alt, og av og til varmer den opp deler, hvordan beregner man arealet da? Det ble også spurt om hva som menes med sommerdrift. Det var ellers også enkelte som hadde merket seg litt rotete filterhenvisninger på spørsmål 29. Dette er sider ved layout som det er lett å gjøre noe med. Resultater Resultatene for oppvarming av boligen viser at 47 prosent bruker en romtemperatur mellom C i oppholdsrom. 37 prosent benytter nattsenking på oppvarming av boligen. I tabell 12.3 kan vi lese at 62 prosent av husstandene benytter panelovner til oppvarming av hele eller deler av boligen. Videre ser vi at 59 prosent har elektrisk gulvvarme i ett eller flere rom. 25 prosent har installert luft til luft varmepumpe. Av varmepumpeeierne hevder 45 prosent at denne har erstattet panelovner i husstanden. Det er ikke laget beregnede verdier for boligoppvarming i denne studien. Tabell 12.1 Fordeling av hvilken temperatur som brukes i boligens oppholdsrom, prosent Under 20 C 7 % C 47 % C 40 % Over 23 C 7 % Antall

39 Tabell 12.2 Andel som benytter temperatursenking, andel av alle Nei 48 % Dag 6 % Natt 37 % Ferie 30 % Tabell 12.3 Oppvarmingskilder som benyttes til oppvarming av hele eller deler av boligen, andel av alle Antall prosent Panelovner % Elektrisk vifteovn 32 9 % Elektrisk oljeradiator % Elektrisk gulvvarme (varmekabler) % Varmepumpe (luft til luft) % Solfanger 0 % Pelletsovn 3 1 % Vedovn/Peisinnsats % Åpen peis 27 8 % Solceller (elektrisitetsproduksjon) 1 0 % Annet 16 5 % Tabell 12.4 Vannbårne sentralvarmeanlegg som benyttes til oppvarming av hele eller deler av boligen, andel av alle Antall prosent VB fjernvarmeanlegg 17 5 % VB olje, parafin 18 5 % VB gass/lpg 0 % VB varmepumpe (fra berg, jord, vann) 4 1 % VB varmepumpe (luft til vann) 5 1 % VB pellets, ved, briketter 1 0 % VB termisk solfanger 0 % 39

40 Tabell 12.5 Andel varmepumpeeiere der varmepumpen har kommet som erstatning eller i tillegg til annen oppvarming, prosent, N=91. Erstattet Kommet i tillegg Tradisjonelle panelovner 45 % 29 % Elektrisk vifteovn 18 % 4 % Sentralvarme (fjernvarmeanlegg) 1 % Sentralvarme (olje) 5 % 7 % Sentralvarme (ved) 1 % 2 % Sentralvarme (pellets, briketter, ved) 1 % 1 % Sentralvarme (Gass/LPG) 1 % Vedovn/ Innsats i peis 8 % 48 % Åpen Peis 4 % 4 % Elektrisk gulvvarme (varmekabler) 3 % 16 % Vannbåren gulvvarme 2 % Elektrisk oljeradiator 12 % 5 % Solfanger 1 % Annet 5 % 1 % 40

41 13. Oppvarming av tappevann Dette kapittelet tar for seg spørsmål som omhandler husstandens oppvarming av tappevann. Husstanden blir bedt om å oppgi størrelse og alder på varmtvannsbereder. Det ble gitt anledning til å oppgi data for inntil 3 beredere. Videre i denne bolken ble det spurt om apparater i tilknytning til baderom samt om husstanden har boblebad og brukshyppighet av dette. Det ble også spurt om husstanden har svømmebasseng. Vurdering av spørsmålene Spørsmål 30 opplevdes som tungt formulert og gruppen var enig om at spørsmålet med fordel kunne klargjøres. Hva er forresten forskjellen på Nei og Annet i spørsmål 30? Det kom også innspill på at spørsmål 30 kan kuttes og at man heller kan gjøre om spørsmålet til "Hvordan varmes vannet opp?". En av de unge jentene var ikke helt sikker på type varmtvannstank hun hadde, men klarte å resonnere seg frem til det. Man må jo ha tekniske kunnskaper for å svare på dette og det ble etterlyst en vet ikke-kategori når det skal spesifiseres oppvarmingsområde. Det kom en del tilbakemeldinger på spørsmålene side 14 med tanke på de apparatene man ble bedt om å vurdere. Hvis basseng og boblebad er med, så burde kanskje badestamp og badstue være med. Hvorfor spørres det ikke om hvor ofte man dusjer? Det må jo være mer relevant å spørre om dette enn å spørre om basseng? Det ble også påpekt at luftfukter burde vært med. Luftfukter er kanskje mer vanlig i Norge enn avfukter? Resultater 86 prosent har oppvarming tappevann fra en eller flere elektriske varmtvannsberedere. I figur 13.2 ser vi at gjennomsnittsstørrelsen på berederen varierer etter hustype fra 211 liter i eneboliger, til 137 liter i leiligheter. Av figur 13.4 ser vi det beregnede energiforbruket til oppvarming av vann etter hustype. Eneboliger har et forbruk på 2454 kwh per år, mens tilsvarende for leiligheter er 1528 kwh. Familiestørrelse gir også store utslag på energiforbruk til oppvarming av vann. I figur 13.5 ser vi at forbruket ligger på 1367 kwh per år for enslige, mens familier med over 2 barn bruker 3268 kwh i gjennomsnitt per år til vannoppvarming. 41

42 Figur 13.1 Andel som har oppvarming av tappevann fra elektrisk varmtvannsbereder Annet 2,2 Nei 12,3 Ja 85,5 Figur 13.2 Gjennomsnittsstørrelse på elektrisk varmtvannsbereder i husstanden, liter Enebolig/våningshus Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 170 Leilighet (blokk/bygård) 137 Total Tabell 13.1 Andel husstander som har håndkletørker, ventilator og avfukter og gjennomsnittsforbruk per dag for disse Timer påslått per dag Andel som har apparatet Aldri 1> time 1-2 timer 2-4 timer 6-8 timer 8-10 timer 10=< timer El. Håndkletørker 17 % 51 % 40 % 4 % 5 % Baderomsventilator 48 % 11 % 48 % 22 % 4 % 1 % 1 % 14 % Avfukter 10 % 69 % 14 % 9 % 6 % 3 % 42

43 Figur 13.3 Andel husstander som har boblebad, prosent Ja 7,8 Nei 92,2 Figur 13.4 Energiforbruk for varmtvannsbereder etter hustype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/våningshus Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig 2055 Leilighet (blokk/bygård) 1528 Total Figur 13.5 Energiforbruk for varmtvannsbereder etter hustype, gjennomsnitt kwh per år Enslige 1367 Voksne uten barn 2096 Familier med inntil 2 barn 2460 Familier med flere enn 2 barn 3268 Total

44 14. Øvrige elektriske apparater i husstanden I dette kapittelet skal vi ta for oss den delen av spørreskjemaet som dekker samlekategorien øvrige elektriske apparater i husstanden. Husstandene blir her bedt om å oppgi forekomst av ulike små og store elektriske artikler. Det ble gitt rom for å skrive inn apparater som listen ikke dekket. Vurdering av spørsmålene Her ble krølltang, rettetang, barbermaskin, motorvarmer, el-verktøy, samt ladere for mobiltelefoner, kamera etc. etterlyst. Utvalget av apparater i denne gruppen er imidlertid enormt. Det er derfor en god løsning å ta med noen innskrivingsbokser. Resultater Resultatene i denne kategorien viser en opplisting av hva som ellers fins av elektriske apparater i husstanden. Tabellen under viser at de fleste hjem har ett eller flere strykjern, de aller fleste har støvsuger og vaffeljern, varmeplater og lignende. Tabell 14.1 Oversikt over antall øvrige elektriske apparater i husstanden, prosent Ingen Vaffeljern, raclette, varmeplate og lignende 7 % 73 % 16 % 4 % 0 % 1 % 100 % Iskremmaskin 97 % 3 % 100 % Isterningmaskin 96 % 4 % 100 % Strykjern 2 % 88 % 10 % 0 % 100 % Støvsuger 6 % 72 % 18 % 4 % 0 % 100 % Sentralstøvsuger 80 % 20 % 0 % 100 % Vinskap med kjøling 97 % 3 % 100 % Klimaanlegg/aircondition 89 % 11 % 0 % 100 % Lite akvarium (med lys, pumpe og varmelegeme) (<60 liter) 97 % 3 % 0 % 100 % Stort akvarium (med lys, pumpe og varmelegeme) (60+ liter) 97 % 3 % 0 % 100 % Elektrisk varmeteppe 86 % 11 % 2 % 1 % 100 % Solarium 99 % 1 % 100 % Brødbakemaskin 86 % 14 % 100 % Kjøkkenmaskin 18 % 70 % 11 % 2 % 100 % Elektrisk kaffekvern 88 % 13 % 100 % Bærbar CD-spiller, Mp3-spiller 42 % 32 % 16 % 5 % 2 % 2 % 100 % Frittstående telefonsvarer 93 % 6 % 1 % 0 % 100 % Trådløs telefon 32 % 52 % 13 % 3 % 1 % 100 % Tyverialarm i hjemmet 71 % 29 % 100 % Digital fotoramme 77 % 22 % 1 % 100 % Tablet (ipad, Galaxy Tab el. lignende) 92 % 7 % 0 % 100 % Liten radio/klokkeradio, DAB eller FM 16 % 46 % 23 % 11 % 2 % 2 % 100 % Projektor 96 % 4 % 100 % Elektrisk seng 96 % 3 % 1 % 100 % Elektrisk terrassevarmer 85 % 10 % 5 % 1 % 100 % 5 eller flere Total 44

45 15. Boligens energistandard Dette kapittelet dekker den siste bolken av spørreskjemaet som omhandler boligens energistandard. Her spørres det først om hvilket energimerke boligen har. Deretter blir respondenten bedt om å oppgi en del data om boligens isoleringsstandard. I dette inngår byggemateriale, konstruksjonstykkelse og årstall for eventuell etterisolering av grunnmur tak og vegger (spørsmålsgruppe 35). Videre spørres det om hvilke vindustyper husstanden har. Her bes det om å oppgi antall og omtrentlig areal av de ulike vinduer (spørsmålsgruppe 36). Vurdering av spørsmålene Spørsmål 35 opplevdes som vanskelig av samtlige i gruppen. Her er det altså et stort forbedringspotensial med tanke på å få dekket informasjonen man ønsker å få på en god måte. Denne delen må klargjøres mer, kan være veldig utslagsgivende i beregninger. På spørsmålet om hvilket energimerke boligen har ble det etterlyst en forklaring om energimerking. Det kom også innspill om at man kanskje kan henvise til en nettside med mer informasjon om dette. Ellers ble det sagt at det er mye ved spørsmålet som oppleves som uklart og at det er en del begrep som bør avklares. Hva er Kneloft? Det ble sagt at det er vanskelig å svare på spørsmål om kneloft atskilt fra loft, kan man ikke slå dette sammen? Hva menes med tak? Himling/tak mot kaldloft eller yttertaket? Hvis man bor i en blokk for eksempla etasjen 3 av 6, hva er da tak og loft? Går det an å ha tre i yttermur? Grunnmur av tre, finnes det? Hva er mur og hva er betong? Leca? Det ble ellers sagt at spesifiseringen av vegg og loft i nivå ikke er nødvendig i oppsettet i skjemaet. Vegger og loft kan egentlig bare slettes, det er bare forvirrende slik oppsettet er nå. Også punktet om etasjeskiller krypkjeller ble opplevd som forvirrende og det ble spurt om dette virkelig er et viktig punkt. Ellers ble det påpekt at bruken av ordet konstruksjonstykkelse er lite hensiktsmessig når det er snakk om isolasjon. Det ble også sagt at det burde stå at man skal skrive inn et omtrentlig anslag, dette for å gjøre spørsmålet mindre skremmende. Ellers blir det sagt at det er unødvendig å ha med punktet om rør for varmt tappevann. Dette kan man vel anslå ut fra alderen til huset i stedet. Siden spørsmålet opplevdes som vanskelig kom det blant annet innspill på at det kunne vært nyttig med en skjematisk tegning av hus og leilighet. Enkelte mente også at det kunne vært naturlig å ha dette spørsmålet sammen med spørsmål 2, om hvilken type bolig man bor i. På spørsmål 36 om vindustyper ble det etterlyst en informasjonstekst. Det hadde vært greit med en beskrivelse av hvordan man sjekker hvilken type vindu man har. Det etterlyses også et spørsmål om alderen på vinduer, alderen har jo mye å si. 45

46 Resultater Svært få kjenner til boligens energimerke. Kun 5 prosent har kjennskap til egen boligs energimerke. Videre ser vi av tabell 15.2 at kjennskap til isoleringsstandard og isoleringstykkelse varierer. Flest kjenner isolasjonstykkelsen i yttervegger. Når det gjelder etasjeskillere, tak og grunnmur, har kun en mindre andel svart på spørsmålet. Spørsmål om vindustyper og areal for disse er langt mer komplett utfylt som tabell 15.3 viser. Gjennomsnittsareal for tolags glass i boligene er på 18,8 m 2. Tabell 15.1 Kjennskap til boligens energimerke, antall og prosent Antall % A 7 2 % B 1 0 % C 1 0 % D 5 1 % E 2 1 % F 1 0 % G 3 1 % Vet ikke % Ubesvart 20 6 % Totalt % Tabell 15.2 Boligens isoleringstilstand konstruksjonstykkelse i cm, gjennomsnitt og antall Gjennomsnitt cm Antall Grunnmur Tykkelse isolering 27, Yttervegger (over grunnmur) Tykkelse isolering 18, Tak Tykkelse isolering 20, Kneloft Tykkelse isolering 18,45 69 Etasjeskillere Tykkelse isolering 18,91 43 Rør tappevann Tykkelse isolering 3,15 37 Sirkulasjonsrør VB sek Tykkelse isolering 4 8 Tabell 15.3 Areal for ulike vindustyper, gjennomsnitt og antall Gjennomsnitt Antall Ettlags glass Areal (m 2 ) 15,6 43 Tolags Areal (m 2 ) 18,8 237 Trelags glass Areal (m 2 )

47 16. Boligens energiforbruk I dette kapitelet vil vi vise alle beregnede verdier samlet for ulike boligtyper. Figur 16.1 viser en grafisk framstilling av alle apparater som er beregnet i denne rapporten. Vi ser at varmtvannsberedere er utgjør den største andelen av årlig forbruk, deretter følger belysning av primærrom. Ser vi på hva respondentene oppgitt som sitt årlige el-forbruk i tabell 16.1, har vi våre beregninger klart å gjøre rede for 42 prosent av husstandenes totale forbruk i gjennomsnitt. Dette varierer imidlertid mellom ulike hustyper. Tilsvarende for eneboliger er 39 prosent, mens for leiligheter utgjør beregningen 70 prosent. Hovedforklaringen kan være at vi ikke har beregnet elforbruk til oppvarming i denne undersøkelsen. Figur 16.1 Energiforbruk husstandens elektriske apparater etter hustype, gjennomsnitt kwh per år Varmtvannsberedere Belysning utendørs Belysning sekundærron Belysning primærrom PC-utstyr Bærbar PC PC-er med skjerm 7000 Mediasenter Spillkonsoll Surround-/stereoanlegg Dekoder DVD/Blue-Rayspiller Videospiller TV Totalt Fryseskap Fryseboks Kjøleskap Kjølerom Kombiskap Oppvaskmaskin Tørketrommel Vaskemaskin Avtrekk frifuft 0 Avtrekk kull Kaffemaskin Kaffetrakter Vannkoker Mikro Komfyr Kokeplater 47

48 Tabell 16.1 Energiforbruk husstandens elektriske apparater etter hustype, gjennomsnitt kwh per år Enebolig/ våningshus Tomannsbolig Rekkehus/ kjedehus/ flermannsbolig Leilighet (blokk/bygård) Kokeplater Komfyr Mikro Vannkoker Kaffetrakter Kaffemaskin Avtrekk kull Avtrekk frifuft Vaskemaskin Tørketrommel Oppvaskmaskin Kombiskap Kjølerom Kjøleskap Fryseboks Fryseskap TV Totalt Videospiller DVD/Blue-Rayspiller Dekoder Surround-/stereoanlegg Spillkonsoll Mediasenter PC-er med skjerm Bærbar PC PC-utstyr Belysning primærrom Belysning sekundærron Belysning utendørs Varmtvannsberedere Sum apparater Oppgitt energiforbruk kwh Totalt 48

49 17. Konklusjon Gjennomføringen av pilotundersøkelsen som er presentert her, har gitt nyttig kunnskap om potensialet for en større gjennomføring. Vi vil her presentere de viktigste funnene fra vårt arbeid med denne pilotundersøkelsen. Når det gjelder metodevalg, mener vi at selv med forenklinger av spørreskjemaet, at det vil være mest hensiktsmessig å benytte et papirbasert spørreskjema med svaralternativer på web som i denne piloten. Spørreskjema har et fortrinn framfor telefonsurvey når respondenten har behov for å finne fram opplysninger, gå rundt i husstanden å telle osv. Dette er et fortrinn undersøkelsen har i forhold til en ren elektronisk undersøkelse også selv om 1 av 3 besvarte webskjemaet i piloten. Utvalget i piloten er basert på et vervet utvalg. Dette er en forholdsvis kostbar metode når en skal gjennomføre undersøkelser mot større utvalg. En ønsker derfor at slike undersøkelser rettes mot større landsrepresentative utvalg basert på tilfeldig uttrekk i befolkningen. En må da legge til rette for representativitet i svarinngangen gjennom en del generelle tiltak. I første omgang dreier dette seg om slike ting som at undersøkelsen må fatte interesse og angå respondentene. Noe som bør være greit i forhold til denne undersøkelsen. Videre må undersøkelsen være lett å forstå og i tillegg være lett å fylle ut. Dette gjøres gjennom forenklinger av spørreskjemaet og gjennom valgfri utfylling på papir eller web. Med tanke på gjennomføring av et større prosjekt for å kartlegge energibrukende apparater i husholdningene bør det også vurderes mer spesielle tiltak for å få folk til å delta på undersøkelsen. Et forslag kan være å tilby en tilbakemelding til den enkelte i form av en f. eks. en minirapport med en oversikt over forbruk og eventuelt kostnader ved bruk av ulike apparater i egen husstand. Slike løsninger tilbys i dag ved enkelte undersøkelser og er ikke teknisk og kostnadsmessig krevende. Spørreskjemaet slik det fremstår i dag mener vi den er for omfattende og vanskelig med tanke på en vanlig gjennomføring med utsending til et større utvalg av befolkningen. Undersøkelsen gir imidlertid et godt grunnlag til å gjøre endringer og forenklinger av spørreskjemaet. Eksempler på dette er om det er nødvendig med alle detaljer for inntil fire kombiskap, kjøleskap frysebokser osv. Tilsvarende type, størrelse, alder og forventet levetid på inntil fire tv- apparat, stasjonære og bærbare pc-er osv. Størst utfordringer i forenklingen av spørreskjemaet ligger i belysningsdelen. Denne delen utgjør den største og mest detaljerte av spørreskjemaet. Her var det mange som brukte mye tid og ble irriterte under utfylling. Det er viktig å tenke gjennom spørsmålene med tanke på nytte. Man må beholde de spørsmålene som gir mye utslag på energiforbruk, men man kan med fordel kutte ut en del nyanser som ikke er så viktig og som vil ha minimalt å si i forhold til målsetningen om å kartlegge energibrukende apparater i husholdningene. Dette gjelder også med tanke på å få valide energiberegninger bør det gjøres en større kartleggingsjobb på forhånd for å se hvilke typer energidata som er tilgjengelig. Mye av jobben i dette prosjektet ble å tilpasse terrenget til kartet. Der vi hadde data om energi per bruk hadde det blitt spurt om brukstid og visa versa. Dette gjorde beregningsarbeidet omstendelig, og for noen apparater ble energiberegningene usikre. 49

50 Vi har i rapporten vist energiforbruk for en rekke apparater i husstanden. I det videre arbeidet kan disse danne et utgangspunkt for å komplettere de områder som vi ikke har tilstrekkelig opplysninger for å lage beregninger. Utgangspunktet for det norske spørreskjemaet var det danske skjemaet fra Tilpasninger av skjemaet ble i for liten grad gjort med hensyn til hva som eksisterte av beregningsgrunnlag, og i for stor grad av forenkling i forhold til det danske skjemaet. Ved en ny undersøkelse bør det i forkant kartlegges hvilket beregningsgrunnlag man har, for deretter å prioritere hva som er de viktigste forbruksdriverne, for til sist å utarbeide et skjema. Utgangspunktet ligger i datagrunnlaget som er skaffet til veie i denne undersøkelsen. Til slutt har vi noen konkrete innspill til spørreskjemaet. Forenkle belysning. Forenkle oppvarming. Fjerne spørsmål om forventet levealder på alle spørsmål dette er stilt. Fjerne spørsmål om svømmebasseng og tilhørende spørsmål. For alle apparater til matlaging, spørre om brukshyppighet framfor timer pr. uke, alternativt begge deler. Lage ferdige kategorier på boligens isoleringsstandard der en kan krysse av for predefinerte alternativer. Legge til skjematisk illustrasjon av et hus som hjelp til å forklare terminologi Fjerne alternativet solfanger i boligens oppvarmingskilder Pass på at innskrivingsfelt, benevning og hva som etterspørres er logisk. Eksemplifisert ved spørsmål 9.2, hvor mange kunne tenkt 4,8 kubikkm=2 favn ved, eller spm 10 hvor mange kunne tenkt seg å skrive desimaltall eller oppgitt antall minutter for mikrobølgeovn i bruk. Reduser antall mulige apparat til to eller tre, spesielt når det gjelder kjøl/frys. Dette vil gjøre det mer oversiktig. Be respondenten å spesifisere totalt antall som kontroll. Legge til elektrisk badstue 50

51 Oversikt over energiberegninger Alle henvisninger og nummereringer følger nummerering i spørreskjema og datasett. Det henvises til ulike dokumenter og filer: Organisert beregninsgrunnlag.xlsx: Dette er oversikten over de verdiene og tabellene som er valgt som utgangspunkt i energiberegningene. Nummer som er gitt på de ulike arkene brukes i referansene i en av overskriftstitlene i området ELBEREGN i Excel-versjonen av datasettet (se punkt under). NVE Energi.xlsx Det opprinnelige datasettet med alle rådata fra spørreskjemaundersøkelsen som definert i datasettet i SPSS-versjon, med utregninger for energiverdier. Det viktigste arbeidsdokumentet for energiberegningene. Innheolder 4 regneark; DATASETT: Datasettet med alle verdier og formler. Beregninger er markert med rosa, samt lyslilla der det er brukt beregninger versjon 2. ELBEREGN: Et regneark som brukes som NAVN[-EOMRÅDE] (Et definert oppslagsområde). I dette NAVNEOMRÅDET ligger oppslagsverdier for energi med tidsutvikling (siden 1960) NAVNETABELLER: Dette regnearket inneholder alle spesifikke NAVNEOMRÅDER som det refereres til i formler i energiberegningen i DATASETT NAVN BELYSNING: Et eget regneark for NAVNEOMRÅDET Belysning. Her er alle effektmålene for de ulike pærekategoriene. Alle energiberegninger blir tilslutt oppgitt som energiforbruk som kilowattimer per år (kwh per år).

52 Tilført energi etter husstørrelse og boligtype For variabelen Energiberegning det gjort en beregning av tilført energi (kwh/år) per kvadratmeter etter hustype. De fire målepunktene som utgjør utgangspunktet for tidsserien som er brukt for i regnearket ELBEREGN i NVE Energi.xlsx er basert på tall fra SSB 1. Under (og senere) skrives først formlene i tekst og så som de er brukt i beregningene i NVE Energi.xlsx. Store bokstaver angir NAVNEOMRÅDER i regnearket NAVNETABELLER i NVE Energi.xlsx. FORMEL: Energiforbruk (kwh) per år for hustype * Størrelse VLOOKUP(Boligtype;SNITTENERGIPERKVM;6;FALSE)*Størrelse P-rom) 2 Apparater til matlagning KOKEPLATER (INDUKSJON, TRADISJONELLE OG GLASSKERAMISKE) Når det gjelder kokeplater er det kontrollert for om respondenten har kokeplater, hvilken type og hvordan gjennomsnittlig brukstid i timer per uke er. Hvis respondenten har sagt at husstanden har kokeplater, men ikke har definert brukstid, er brukstiden estimert til medianverdien av generell bruk av alle typer kokeplater for alle respondenter som har angitt brukstid. Brukstid er deretter ganget med effekt (W->kW) 3 for å få forbruk. Alt standardiseres tilslutt til kw/år. FORMEL: Brukstid i timer*effekt i watt=forbruk per time->forbruk per år IF(Har apparat=1;vlookup(spørsmålsetikett;matapparatverdi;6;false)*if(len(brukstid apparat)=0;median($ax$5:$az$348);ax5)*uker*w->kw;"") Tilslutt summeres energiforbruket for de ulike kokeplatene for hver respondent. I tillegg ble det utarbeidet beregning av energiforbruk normert etter hustype basert på resultatene fra tilsvarende dansk undersøkelse. ELEKTRISK STEKEOVN/ KOMFYR Her er det brukt anslag om energiforbruk i kwh/år brukt på komfyr etter boligtype basert på danske tall. FORMEL: Normert energiforbruk per hustype (kwh/år) IF(OR(Brukstid>0;Har stekeovn=1);vlookup(boligtype;komfyrsnittenergi;6;false);"") MIKROBØLGEOVN, VANNKOKER, KAFFETRAKTER, KAFFEMASKIN, AVTREKK MOT KULL OG FRILUFT For alle er det kontrollert for om det er enten svart at man har apparat eller angitt brukstid. Deretter er effekt ganget med brukstid i timer for å finne forbruk, for til slutt å bli standardisert per år. FORMEL Brukstid i timer*effekt i watt=energiforbruk per time->forbruk per år (kwh/år). =IF(Har apparat=1;vlookup(spørsmålsetikett;matapparatverdi;6;false)*if(len(brukstid)=0 ;AVERAGE(Brukstid alle respondenter);brukstid)*uker*w->kw;"") Det er konsekvent brukt engelsk i alle formler i Excel. 3 W->kW viser bare at watt regnes om til kw.

53 Elektriske apparater til vasking og tørking av klær VASKEMASKIN (SPM 11) Det er beregnet energiforbruk per type vask ganget med klassesnittet for frekvens ganget med uker, kontrollert for modellår. Forbruket er tilslutt standardisert til kwh/år. kwh/vask er hentet fra dansk undersøkelse som har forbruk per modellår tilbake til FORMEL Summen av alle programtyper(bruksfrekvens per uke*energiforbruk per bruksomgang per programtype) =IF(AND(Har apparat=1;len(bruksfrekvens)>0);vlookup(modellår;elberegn;oppslagskolonne i Elberegn;FALSE)*(IF(VLOOKUP(Bruksfrekvens;VASKKATVERDI;3;FALSE)=0;0;VLOOKUP(Bruksfrekvens; VASKKATVERDI;3;TRUE)*Uker));"") TØRKETROMMEL (SPM 12) For energiberegningen for tørketromler er det beregnet energiforbruk i kwh per tromling ganget med klassesnittet for frekvens per uke ganget med uker, kontrollert for årsmodell. Energiforbruk per bruksomgang er hentet fra den danske undersøkelsen. FORMEL Bruksfrekvens per uke * Energibruk per gang=energiforbruk per uke->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(AND(Har apparat=1;len(bruksfrekvens)>0);vlookup(modellår;elberegn;oppslagskolonne i Elberegn;FALSE)*(IF(VLOOKUP(Bruksfrekvens;VASKKATVERDI;3;FALSE)=0;0;VLOOKUP(Bruksfrekvens; VASKKATVERDI;3;TRUE)*Uker));"") Oppvaskmaskin (Spm 13) Her er det beregnet energiforbruk per type vask for hver type maskin ganget med klassesnittet for frekvens per uke ganget med uker, kontrollert for modellår. Satt sammen av flere energiverdier fra den danske undersøkelsen. FORMEL Bruksfrekvens per uke * Energibruk per gang=energibruk per uke->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(Har apparat=1;vlookup(modellår;elberegn;vlookup(type maskin;oppvaskstrl[øk/norm];5;false);false)*vlookup(if(bruksfrekvens="";1;bruksfrekvens); OPPVASKFREKVENS;3;FALSE)*Uker;"") Elektriske apparater til kjøling og frysing KOMBISKAP (SPM 14) I regnearket DATASETT er det kun brukt variabler som er benevnt ny. Her er det beregnet årsforbruk av energi etter størrelse på kjøle- og frysedel (regnet om til klassesnitt) for hvert kombiskap. Dette er igjen kontrollert for modellår basert på tallene fra den danske undersøkelsen. Der det ikke er angitt størrelser for hhv kjøle- og frysedel for kombiskapet er det antatt medianstørrelser basert på resten av utvalget. All energiforbruk er angitt med kwh/år. FORMEL Sum av alle(energiforbruk per år for kjøledel + energiforbruk per år for frysedel)

54 =IF(OR(Har apparat=2;len(do5)>0);sum(vlookup(modellår;elberegn;vlookup(if(len(størrelse kjøledel)=0;median(størrelse kjøledel alle respondenter);størrelse kjøledel);kombiskapkjøl; 5;FALSE);FALSE);VLOOKUP(Modellår;ELBEREGN;VLOOKUP(IF(LEN(Størrelse frysedel)=0;median(størrelse frysedel alle respodenter); Størrelse frysedel);kombiskapfrys;5;false);false));"") KJØLEROM/-HJØRNE (SPM 15) Her er det beregnet energiforbruk per år etter størrelse volum for hvert kjølerom basert på antakelse om at snitt energimerke er C. Der det er angitt at husstanden har kjølerom, men ikke har angitt størrelse, er det antatt en medianstørrelse på kjølerommet. FORMEL Energiforbruk per år for kjølerom. =IF(OR(Har apparat=2;størrelse>0);if(størrelse="";vlookup(median(størrelse alle);kjølerom;6;false);vlookup(størrelse;kjølerom;6;false));"") KJØLESKAP (SPM 16) Beregnet årsforbruk av energi etter størrelse volum for hvert kjøleskap, kontrollert for modellår og om det er innbygd fryseboks. Der det mangler informasjon om størrelse er det angitt medianstørrelse for resten av utvalget. Angitt i kwh/år. FORMEL Sum alle(energiforbruk per år etter størrelse og innbygd fryseboks) =IF(AND(Har apparat=2;len(modellår)>0);vlookup(modellår;elberegn; VLOOKUP(IF(LEN(Størrelse)=0;MEDIAN(Størrelse alle);størrelse);kjlskapperår;5;false);false)+ IF(Har innbygde frysebokser=1;70;0);"") FRYSEBOKS (SPM 17) Beregnet årsforbruk etter størrelse på fryseboks, kontrollert for modellår. Angitt i kwh/år. FORMEL Sum alle(energiforbruk per år etter størrelse) =IF(OR(Har apparat=2;len(modellår)>0);if(len(størrelse)>0;vlookup(modellår;elberegn;vlookup(størrelse; FRYSBOKSSTRKATVERDI;5;FALSE);FALSE);VLOOKUP(Modellår;ELBEREGN;VLOOKUP(MEDIAN(Størrelse alle);frysboksstrkatverdi;5;false);false));"") FRYSESKAP (SPM 18) Beregnet årsforbruk etter størrelse på fryseskap, kontrollert for modellår. Energiforbruk angitt som kwh/år. FORMEL Sum alle(energiforbruk per år etter størrelse)->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(LEN(Modellår)>0;IF(LEN(Har apparat)>0;vlookup(modellår;elberegn; VLOOKUP(Størrelse;FRYSSKAPSTRKATVERDI;5;FALSE);FALSE);VLOOKUP(Modellår;ELBEREGN;VLOOKU P(MEDIAN(Størrelse alle);frysskapstrkatverdi;5;false);false));"")

55 TV, video, DVD eller stereoanlegg TV-ER (SPM 19) Effekt per type TV etter nyeste ganget med forbruk. Her hadde vi kun respons om samlet samlet brukstid for alle TV-er, så vi måtte derfor anta brukstid var på nyeste TV og basere energiforbruket per år på denne. Energiforbruk angitt i kwh/år. FORMEL Sum av alle(energiforbruk per dag per TV etter type) ->Energiforbruk per år (kwh/år) =IF(SUM(Alle variable)>0;vlookup(if(len(type TV 1)>0;Type TV;IF(LEN(Type TV 2)>0;Type TV 2;IF(LEN(Type TV 3)>0;Type TV 3;IF(LEN(Type TV 4)>0;Type TV 4;MEDIAN(Type TV 1 alle)))));tveffekt;6;false)*vlookup(if(len(total bruk TV)>0; Total bruk TV;MEDIAN(Total bruk TV alle));tvbruk;3;false)*365*w->kw;"") MEDIEAPPARATER (SPM 20) Det er to versjoner av energiberegning for noen av disse apparatene. For begge versjonene er det brukt gjennomsnittseffekt for hvert av apparatene for aktiv bruk og standby ganget med tid for til slutt å få energiforbruk i kwh/år. FORMEL versjon 1 Sum av apparat(energiforbruk per time aktiv bruk+energiforbruk per time standby)->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(Antall apparat>0;((vlookup(spørsmålsetikett;medieenhetertv;6;false)*antall timer aktiv)+(vlookup(spørsmålsetikett;medieenhetertv;7;false)*antall timer standby))*uker*w- >kw;"") FORMEL versjon 2 Sum av apparat(energiforbruk per time aktiv bruk+energiforbruk per time standby)->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(Antall apparat>0;((vlookup(spørsmålsetikett;divutstyr;6;false)*antall timer aktiv)+(vlookup(spørsmålsetikett;divutstyr;7;false)*antall timer standby))*uker*w->kw;"") Datamaskin, skriver, skanner mv STASJONÆRE PC-ER (SPØRSMÅL 21) Også her er det to versjoner av energiforbruket. Versjon 1 (markert med rosa i aktuelle kolonner DATASETT i NVE Energi.xlsx) er gjennomsnittlig energibruk per husstand per år hentet fra danske undersøkelser, kontrollert for alder på PC. FORMEL versjon 1 Sum av energiforbruk per år (kwh/år)*antall PCer =IF(LEN(Markert for enten å ha skjerm eller PC eller markert for bruk)>0;vlookup(if(len(alder)>0;2010-round(alder;0);2010-median(alder alle));elberegn;tidsutvikling bruk);false);"") Versjon 2 av beregning av energiforbruket er basert på effekt ganget med tid for både PC og skjermer. Energiforbruket er til slutt angitt med kwh/år.

56 FORMEL versjon 2 Sum av(effekt stasjonær PC*tid og effekt skjermer*tid)=energiforbruk per dag)->energiforbruk per år (kwh/år) =IF(OR(Har apparat=2;len(bruk PC og skjerm)>0);vlookup(spørsmålsetikett PC;DIVUTSTYR;6;FALSE)*Antall timer i bruk PC*Dager i året*w->kw+vlookup(type skjerm;pcskjerm;6)*antall timer påslått*dager i året*w->kw+vlookup(type skjerm 2;PCSKJERM;6)*Antall timer påslått*antall dager i året*w->kw;"") BÆRBARE PC-ER (SPØRSMÅL 22) Også for energiberegningen for bærbare er det to versjoner. Versjon 1 kontrollerer om respondenten har svart på om man har bærbar datamaskin, for deretter å sjekke gjennomsnittlig energibruk per husstand per år. FORMEL versjon 1 =IF(OR(Har bærbar=2;len(har svart på spørsmål)>0);vlookup(if(len(modellår)>0;2010- ROUND(Modellår;0);2010-MEDIAN(Modellår alle));elberegn;kolonnenr i ELBEREGN;FALSE);"") Som for stasjonær PC er versjon 2 effekt ganger med tid etter type bærbar, definert av størrelse på skjermen. FORMEL versjon 2 Sum alle(brukstid i timer per dag*effekt)->energiforbruk per år kw =IFERROR(IF(OR(Har apparat=2;len(timer i bruk)>0);vlookup(type skjerm;bærbarskjerm;6;false)*antall timer i bruk*dager*w->kw+vlookup(type skjerm;bærbarskjerm;7;false)*antall timer i hvilemodus*antall dager*w->kw;"");"") APPARATER TILKNYTTET PC (SPM 23) Her er det to versjoner av beregninger i DATASETT. Den første er energiforbruk normert etter hustype basert på den danske forbruksundersøkelsen, mens den andre er basert på kartlegginger av effekt for hvert apparat gjort av NVE. Her brukes kun den siste versjonen av energiberegningen det blir referert til. Her er formelen lik for alle apparatene, energiforbruk for aktiv brukstid pluss energiforbruk for passiv brukstid. FORMEL Sum av((effekt (W) * aktiv brukstid i timer per uke) + (Effekt (W)*standbytid i timer per uke)- >Energiforbruk per år (kwh/år) =IF(OR(Antall apparater>0;len(timer i bruk og hvilemodus)>0);vlookup(spørsmålsetikett;divutstyr;6;false)*antall timer i bruk*uker i året*w- >kw+vlookup(spørsmålsetikett;divutstyr;7;false)* Timer i hvilemodus *Uker i året*w->kw;"")

57 Belysning PRIMÆRROM, SEKUNDÆRROM OG UTE (SPM 24,25 OG 26) I beregninger av energiforbruk for belysning er det beregnet effekt i form av klassesnitt for hver type pære. Energiforbruket er deretter beregnet for både sommer og vinter ved å gange tente timer per døgn per pære ganget med effekten. Eget oppslag i NAVNEOMRÅDET BELYSNING i arket NAVN BELYSNING. FORMEL (Effekt (W) * tente timer per døgn vinter og sommer)->energiforbruk per år (kwh/år)/per type pære Oppvarming av tappevann Beregner energiforbruk varmtvannsbereder etter danske tall. Her er det før 1996 normert energiforbruk kontrollert for type hus, mens det etter 1996 er beregnet per person i husstanden. Der det er flere beredere er det kontrollert for andel av det totale beredervolum. FORMEL Før 1996: Normert energiforbruk til varmtvannsbereder etter hustype (kwh/år) 1996 og senere: Normert energiforbruk per medlem av husstanden*antall i husstanden =IF(AND(Oppvarmes av selvstendig bereder=2;len(modellår>0);if(modellår<1996;vlookup(modellår;elberegn;vlookup(boligtype;b EREDERBOLIGTYPE95;5;FALSE);FALSE)*(Størrelse bereder/sum(størrelse alle beredere));vlookup(modellår;elberegn;vlookup(boligtype;berederboligtype95;5;false);fals E)*SUM(Antall personer i husstanden)*(størrelse bereder/sum(størrelse alle beredere)));"")

58 SPØRRESKJEMA Nordmenns energibruk og besittelse av elektriske apparater i hjemmet Om skjemautfylling. Skjemaet skal leses av maskin. Lever ikke kopi av skjemaet. Bare originalt skjema kan leses maskinelt Bruk svart eller blå kulepenn. Skriv så tydelig du kan. Ikke skriv utenfor feltene. Bare feltene blir lest. I bokser må du krysse av slik. Krysser du feil, fyller du hele feltet med farge slik. Så lenge ikke annet er spesifisert, sett ett kryss per spørsmål Svar kun for elektriske apparater husstanden har. Hvis husstanden ikke har et aktuelt apparat, hopp over spørsmålet og gå videre til neste spørsmål Når det står 'Skriv inn' inn i forbindelse med for eksempel Alder, Antall eller Timer, så skal det kun skrives inn hele tall. Det vil ta mellom 30 og 60 minutter å fylle ut all informasjon om din husstands energibruk. For å få gyldige og troverdige resultater, er vi avhengig av at så mange som mulig svarer. Når skjemaet er ferdig utfylt, ber vi deg om å levere skjemaet i vedlagt svarkonvolutt. Alle som leverer svar er med i trekningen av tre gavekort á kr 5000,-. Vinnere vil bli kontaktet. Bakgrunnsspørsmål vedrørende boligen 1 Hvor stor er husstandens primærrom (P-rom) 1 eller boareal (BOA) 2, samt uoppvarmet areal (kjeller, bod som ikke har oppvarmingskilder)? Skriv inn areal i kvadratmeter P-Rom/BOA Uoppvarmet areal m 2 m 2 3 Når ble boligen oppført og/eller totalrehabilitert? Skriv inn årstall Oppført Totalrehabilitert 2 Hvilken type bolig er husstanden? Enebolig Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus/flermannsbolig Leilighet (blokk/bygård) Landbrukseiendom Bygning for bofellesskap Annen type bolig (Spesifiser ) Bakgrunnsspørsmål vedrørende husstanden 4 Antall personer i husstanden innen aldersgrupper 5 Arbeidsstatus: Hvor mange i husstanden er Skriv inn antall for hver av aldersgruppene Skriv inn antall for hver 9 år eller yngre. Arbeidstaker (i arbeid). 10 til og med 19 år... Arbeidsledig til og med 64 år... Student år eller eldre Lærling/elev/barnehagebarn Pensjonist/trygdet... 6 Har du hjemmekontor/arbeidsplass hjemme? 6.1 Hvor mange timer i uken brukes hjemmekontoret/ arbeidsplassen hjemme? Ja Gå til spørsmål 6.1 Nei Gå til spørsmål 7 Skriv inn omtrentlig antall timer 1 Primærrom (P-ROM) er alt som kan defineres som oppholdsrom i boligen din. P-ROM må være tilgjengelig via dør eller trapp. Garasje, uinnredet kjellerom/loft, kott, garderobe, tekniske rom, boder og andre oppbevaringsrom samt gang inklusive trapp mellom rom som nevnt (uansett innredning og hvor mye det er påkostet) regnes ikke som P-ROM. Skatteetaten har nylig spurt om samme informasjon, og du finner også arealet i takstdokument. 2 Boareal (BOA) er det samme som P-rom når man melder inn til Skatteetaten. 1