1. Innledning. Landsstyret avgir med dette sin beretning for perioden for landsmøtet.

Transkript

1 Landsstyrets beretning

2 2

3 Innhold 1. Politisk innledning 2. Tiltaksplanen og landsstyrets arbeid 3. Politiske hovedsaker i perioden 4. Tariff 5. Bistand enkeltmedlemmer, klubber og lag 6. Medlemmer og organisasjonsbygging 7. Sentral drift og vederlagsforvaltning 8. NJ-representanter i eksterne utvalg/styrer

4 4

5 1. Innledning Landsstyret avgir med dette sin beretning for perioden for landsmøtet. Perioden har vært preget av store endringer i mediebransjen, der særlig følgende problemstilling står sentralt foran og under landsmøtet: Fra tidenes beste medieøkonomi til en bransje i krise I løpet av noen måneder er situasjonen i mediebransjen dramatisk forverret. Nå ved utgangen av mars 2009 er NJs arbeid konsentrert og spisset om å jobbe med konsekvensene av en bransjeøkonomi i krise. Politisk og juridisk bistand til klubber, konsernlag og enkeltmedlemmer er svært omfattende og økende. Det er behov for å spisse organisasjonens arbeid ytterligere, og vi legger derfor opp til at landsmøtets agenda er konsentrert om arbeidsplasser, betingelser og kvalitet under press. Situasjonen er svært alvorlig. I skrivende stund driver NJ omfattende rådgivning i over 30 redaksjoner innenfor aviser, ukepresse, nettmedier, fagpresse og etermedier. Rådgivningen er i all hovedsak konsentrert om nedleggelser, nedbemanning, varsler om oppsigelser og angrep på lønns- og arbeidsbetingelser. Utfordringene for NJ fremover er etter landsstyrets oppfatning konsentrert om dette: Kampen mot forringelse av redaksjonell kvalitet Vern om arbeidsplasser og arbeidsbetingelser 5

6 2. Tiltaksplanen og landsstyrets arbeid Tiltaksplanen 1. Journalistisk kvalitet NJ skal fremme journalistisk kvalitet på alle plattformer. NJ vil aktivt jobbe mot at døgnkontinuerlig produksjon og flermedial publisering svekker redaksjonenes krav til kvalitet og arbeid med kildekritikk og kildemangfold. Interaktiv journalistikk og publisering av brukernes informasjon, bilder og tekster under tidspress stiller strenge krav til kildekritikk, kildemangfold og etiske redaksjonelle vurderinger. Derfor skal NJ arbeide med å styrke etikken på alle plattformer gjennom revisjon av Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. NJ aksepterer ikke at virksomheter begrenser kilders mulighet til å uttale seg til media. NJ skal arbeide for at mediene selv får velge ut og intervjue kildene direkte. NJ skal styrke journalistenes arbeidsvilkår ved å fremme faglig debatt om forholdet mellom journalister og informasjonsmedarbeidere, og i samarbeid med presseorganisasjonene skolere og bevisstgjøre redaksjonelle medarbeidere i møtet med stadig mer profesjonelle kilder. Hva er gjort? NJ har vært sentrale i arbeidet med å revidere både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten i perioden. Begge de presseetiske plakatene ble revidert og vedtatt av NP-styret, med virkning fra januar 08. Revisjonen av Vær Varsom-plakaten handlet i stor grad om bestemmelser rundt såkalt betalingsjournalistikk. Her ble det tatt inn en hovedregel om at pressen ikke skal betale kilder og intervjuobjekter for informasjon, krav til moderasjon ved honorering av nyhetstips, samt økte krav til kildekritikk ved behandling av betalt informasjon. Videre er det tatt inn en bestemmelse om at avtaler om eksklusiv nyhetsformidling av arrangementer ikke skal være til hinder for fri nyhetsformidling. Denne kom inn etter debatten rundt fotballavtalen og andre avtaler som legger begrensninger på andre mediers arbeid. Revisjonen av Tekstreklameplakaten: Norsk Presseforbund satte ned en teksreklamekomité etter forslag fra et eget utvalg i NJ. NPs komité ble ledet av Egil Sundvor fra NRK. Fra NJ deltok Audun Solberg (VG) og Hege Lyngved Odinsen (VG Nett). NJutvalget hadde i forkant av arbeidet lansert en rekke forslag. Spørsmål knyttet til kontekstuell annonsering og påbud om å 6

7 opplyse om at redaksjonen hadde mottatt ekstern finansiering av en sak, for eksempel en reise, ble viet mest oppmerksomhet. NPs tekstreklamekomité kom med forslag til blant annet innstramming av tekstreklame-reglene knyttet til betalte reiser. Samtlige forslag fra komiteen ble vedtatt av styret i Norsk Presseforbund. Plakaten ble derfor endret med ikrafttreden fra januar NJ er også invitert med i prosess rundt ny statlig kommunikasjonspolitikk, der mediers tilgang til informasjon, eksklusivitet mv er sentrale tema. I skrivende stund er forslag fra Fornyingsdepartementet forsinket og det er uvisst når de legges frem. Oslo Journalistklubb har i perioden arbeidet videre med forholdet mellom journalister og informasjons/kommunikasjonsbransjen det såkalte Vær Hjelpsom-prosjektet. 2. Flermedialitet og kontinuerlig publisering NJ vil forbedre arbeidsvilkårene for flermediale journalister ved å styrke de sentrale tariffavtalene på punkter som berører flermedial produksjon. For flermediale journalister skal NJ styrke det lokale avtaleverket for å bedre lønns- og arbeidsforhold, opplæring og tilretteleggelse av arbeidsverktøy. NJ skal gjennomføre en grundig kartlegging av arbeidsmiljøet for alle journalister som deltar i kontinuerlig nyhetsproduksjon og flermedial publisering. NJ skal også ta initiativ til en undersøkelse av hvordan multimedialt arbeid påvirker journalistikken. Hva er gjort? En omfattende arbeidsmiljø- og kvalitetsundersøkelse ble gjennomført høsten Målgruppene var journalister som jobber flermedialt og/eller med kontinuerlig deadline. Hovedfunnene fra denne kan oppsummeres i følgende punkt: Journalistene er entusiastiske for nye måter å jobbe på Journalistene er bekymret for kvaliteten. Her er sentrale stikkord økt krav til produksjon, tidspress, mindre tid til kildekritikk og fordypning Journalistene har særlige arbeidsmiljø-utfordringer Undersøkelsen ble presentert og debattert i ulike medier, og på tillitsråd landet rundt i forkant av hovedoppgjørene i Regionale undersøkelser har i perioden blitt finansiert av NJ og debattert på henholdsvis Sommerkonferansen og Hauststormen. I tillegg har NJ sammen med HiO avholdt et vellykket seminar om nettjournalistikk. Et forskerteam ledet fra HiO har lagt frem en større forskningsrapport/bok, der NJ-undersøkelsen brukes aktivt for å beskrive virkeligheten. 3. Eierskap NJ skal nedsette et eierskapsutvalg som skal kartlegge og analysere eierskap i norske mediebedrifter. NJ skal arbeide for en medielovgivning som inkluderer digitale medier, og som begrenser vertikal eierkonsentrasjon. NJ vil undersøke om distribusjonsselskapers eierskap i innholdsproduserende virksomheter legger hindringer for åpen konkurranse og fri informasjonsspredning. NJ skal arbeide for å sikre redaksjonell uavhengighet i alle journalistiske medier. Hva er gjort? NJs eierskapsutvalg har spesielt arbeidet med NJs eierskapspolitikk, og kommet med en rekke endringsforslag til NJs program på området. Eierskapsutvalget har i tillegg hatt ansvaret for et forskningsprosjekt om medieeierskap i regi av professor Helge Østbye, med spesiell fokus på aviser, konsern, medieøkonomi og redaksjonell satsing. Konklusjonene blir lagt frem på LM NJ har i tillegg støttet et prosjekt som skal drive kontinuerlig kartlegging av eierskap i norske medier. NJ har hatt møter med kultur- og kirkedepartementet og argumentert for en medielovgivning som inkluderer digitale medier. NJ har foreslått Trond Idås som NJs representant i utvalget som skal gjennomgå dagens eierskapslovgivning. NJ har også hatt dialog med departementet og Medietilsynet om tildelingskriterier for lokalradiokonsesjoner. 1. januar 2009 ble Mediefridomslova vedtatt, som er en lov om redaksjonell frihet. NJ har i prosessen støttet lovens hovedintensjon, nemlig å sikre redaksjonell frihet overfor eierne. NJ og andre medieorganisasjoner har samtidig arbeidet for å sikre medienøytralitet, gjennom at loven også skal gjelde periodiske publikasjoner, noe som lå utenfor i Kulturdepartementets første forslag. NJ har i perioden også vært tett inne i prosessen i Fagbladet/ Fagforbundet og i andre publikasjoner, for å bevare redaksjonell frihet og uavhengighet fra eieren. 4. Tariffpolitikk NJ skal utarbeide en felles overordnet tariffpolitikk for alle avtaleområder. Det tariffpolitiske måldokumentet skal dekke hovedspørsmål som opphavsrett, lønnspolitikk, ferie/fridager, pensjon, midlertidige og etter- og videreutdanning. NJs mål er å øke det generelle lønnsnivået for journalister med særlig fokus på de med lavere lønn. NJ skal prøve ut særlige tiltak for å øke forhandlingsstyrken til klubber i bedrifter med dårlig lønnsvilje. NJ skal arbeide målrettet for å etablere tariffavtaler i nye områder, og stille økte ressurser til rådighet for å dyktiggjøre mindre klubber foran lokale forhandlinger. NJ skal arbeide for å fjerne doble standarder i lønns- og arbeidsbetingelser i mor-/datterselskap. NJ skal i perioden arbeide for at klubbene skal få flere og bedre verktøy i lokale forhandlinger slik at forhandlingene blir mer reelle. NJ vil arbeide mot konsern-samordning av lokale lønnsoppgjør, og vil i perioden kartlegge i hvilken grad det er samsvar mellom bedriftenes lønnsevne og de faktiske lønnsoppgjørene. Hva er gjort? Landsstyret vedtok overordnet tariffpolitikk i september 07. Denne legges nå til grunn for arbeidet med alle NJs tariffområder. NJ har i dag 18 sentrale tariffavtaler, som til sammen omfatter cirka 6500 medlemmer i 250 bedrifter. Totalt er cirka 85 prosent av NJs yrkesaktive medlemmer omfattet av tariffavtale. 7

8 NJ har økt fokus på rådgivning og bistand til lokale forhandlinger innen MBL-området. Et rekordstort antall klubber har fått omfattende bistand eller direkte forhandlingshjelp i perioden. Det er også testet ut ulike former for bistand til medlemmer med særlig lav lønn, og en lavtlønnsaksjon skal gjennomføres i løpet av 2009, i samarbeid med lokallagene. I NRK har sentrale temaer i perioden vært økt lønn, endring av lønnssystem og lønnsfastsetting, samt mer fritid. NJ har videreutviklet vår lønnsstatistikk slik at det er mulig å gjøre sammenstillinger mellom bedriftenes lønnsevne, målt etter lønnsomhet, og de faktiske lønnsoppgjørene. Dette vil gi vesentlig informasjon til bruk for tillitsvalgte og forhandlere i både lokale og sentrale lønnsforhandlinger fremover. 5. Organisasjonsbygging For å møte stadig økende eierkonsentrasjoner skal NJ styrke og videreutvikle konsernlagene. Lokallagene er et viktig bindeledd i organisasjonen, uavhengig av konsern og publiseringsplattform. Lokallagslederne skal møtes jevnlig, fortrinnsvis i forbindelse med landsråd og/eller landsstyremøte. NJ skal aktivt rekruttere medlemmer og drive organisasjonsbygging i/for digitale medier, mellomledere, fagpresse, ukepresse, småredaksjoner, frilansere og studenter ved journalistutdanningene. NJ skal ta initiativ til at det gjennomføres en arbeidsmiljøundersøkelse i mindre redaksjoner. Den skal være en del av grunnlaget for det videre arbeidet overfor disse redaksjonene. Hva er gjort? Konsernlag Konsernlagene har vært høyt prioritert i perioden. Alle konsernlagene preges av høy aktivitet. Høsten 2008 ble det opprettet et fjerde konsernlag i NJ, NJ i Schibsted. I løpet av 2009 planlegges etablering av lag i Polaris Media. Lokallag Lokallagslederne møtes jevnlig i forbindelse med landsrådene. Studentlaget Ble formelt etablert i februar 2008, med Mari Hauge Åsland (Høgskolen i Oslo) som leder. Første året ble det etablert studentklubber ved nesten alle studiestedene. Laget første årsmøte i februar 2009 fokuserte på ekstern praksis i redaksjonene, verving og organisasjonsbygging, samt forberedelser til landsmøtet Rekruttering NJ har særlig arbeidet med å spre kunnskap om ulike medlemsgruppers spesielle utfordringer, gjennom å utvikle NJs nye nettsider og gjennom nye og oppdaterte brosjyrer. Det er etablert egne nettsider for alle nevnte grupper (unntatt ukepressen), med ofte spurte spørsmål. Det er også laget mye nytt informasjonsmateriale, som Slik danner du klubb, Hvorfor være NJ-medlem og liknende til hjelp for klubbledere som skal verve i egen redaksjon og for journalister som vil danne klubb. Test-kampanjen for journalister i nettmedier er ment å skulle bevisstgjøre journalister i rettigheter og på bedre lønns- og arbeidsbetingelser. Digitale medier: Et eget rekrutteringsprosjekt har resultert i en nettbasert test og en planlagt møterekke med tillitsvalgte/ potensielle medlemmer og tillitsvalgte i nettmedier. Målsettingen er todelt der det er klubber fra før, skal de tillitsvalgte motiveres og gis materiell for å verve medlemmer lokalt, og de skal hjelpe NJ med å komme i kontakt med nettmedier der vi ikke er representert med medlemmer, slik at vi igjen kan verve i disse redaksjonene. Mellomledere: I perioden er det opprettet mellomlederklubb i NRKJ, og avholdt mellomlederkonferanse for mellomledere fra alle medier. Det er budsjettert et eget mellomlederseminar i Fagpresse: Oslo Journalistklubb har hatt et langvarig prosjekt for informasjon og rekruttering i fagpressen. Det er også utarbeidet nye nettsider og nye brosjyrer for verving og informasjon. Brosjyrene skal distribueres til potensielle medlemmer i fagpressen. Ukepresse: Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for ukepressen i henhold til rekruttering/organisasjonsbygging i perioden. Småredaksjoner: Det er gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i mindre redaksjoner. Denne er presentert på tariffkonferanser og andre tillitsvalgtmøter gjennom hele året. Egne nettsider er viet småredaksjoners problemstillinger. I tillegg driver flere lokallag gode prosjekter i forhold til disse redaksjonsklubbene. Frilansere: Et rekrutteringsprosjekt gjennomført i Haugesund ga mange nye medlemmer og økt bevissthet rundt frilansere og NJmedlemskap. Et prosjekt i Oslo er planlagt, men ikke gjennomført. Studenter: Arbeidet med rekruttering og informasjon blant studentene er videreført. 6. Opphavsrett NJ skal vektlegge medlemmenes opphavsrett i drøftinger og forhandlinger med NJs avtalemotparter. NJ skal bistå klubber og konsernlag i opphavsrettsspørsmål knyttet til selskapsendringer, omorganisering og stoffutveksling. NJ skal sikre videre nordisk samarbeid om journalisters opphavsrett i organisasjonens presidentperiode i Nordisk Journalistforbund Hva er gjort? NJ har gjennomført forhandlinger i A-pressen og Edda om avtaler om fri flyt. I A-pressen er avtalen inngått, mens forhandlingene ikke førte frem i Edda Media. NJ har også bistått i arbeidet med stoffutvekslingsavtale i Kysten Rundt-avisene. NJ har mobilisert frilanserne i Hjemmet Mortensen rundt vern av opphavsretten og hatt kurs i opphavsrett og avtaleinngåelse for frilansere som leverer til Hjemmet Mortensen. NJ har også hatt drøftelser og forhandlinger med HM og med Kysten Rundt, med tanke på å få til fri flyt-avtaler. Så langt har forhandlingene ikke ført fram. NJ har gjennom arbeidet i Kopinor og i samarbeid med andre organisasjoner arbeidet for å styrke og verne opphavsretten. NJ har også satt opphavsrettspørsmål i fokus på nordiske fellesmøter, og fra 2009 har rådgiver August Ringvold overtatt som nordisk representant for AREG (Authors Rights Expert Group) i det europeiske journalistforbundet EFJ. 8

9 7. Internasjonalt arbeid NJ oppretter et internasjonalt utvalg. Utvalget skal særlig arbeide med: - Journalisters arbeidsbetingelser og visumadgang, spesielt i Nordområdene og Kina (OL). - Prosjekt for journalistsikkerhet på Filippinene. - Hørings- og lobbyarbeid med aktuelle EU- og EFTA-saker. - Lage en plan for å aktivisere lokallag, klubber og enkeltmedlemmer i det internasjonale arbeidet. Hva er gjort? NJ har i perioden hatt en lang rekke internasjonale prosjekter, delvis i egen regi, delvis i samarbeid med andre organisasjoner. NJs internasjonale utvalg har vært mindre involvert ettersom arbeidet i stor grad har blitt utført av underutvalg. a) Russland UD gav høsten 2007 NJ midler til et forprosjekt med formål å foreslå samarbeidsprosjekter med det russiske journalistforbundet RUJ. Forbundet ønsket å gå fra å være en interesseorganisasjon for journalister med en sterk sentral styring til en ekte fagforening med aktive lokallag, kollektive avtaler og samfunnsinnflytelse. I slutten av januar 2009 ble det første prosjektåret avsluttet med et såkalt Train the trainer-kurs utenfor Moskva. Da hadde NJ gjennomført til sammen åtte kurs i tre (av Russlands over 80) regioner for tillitsvalgte og journalister. Våre nære naboer i Murmansk, den store Moskva-regionen og urolige Nord-Kaukasus med del-republikkene Dagestan, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord- Ossetia hadde alle etablerte lokallag. De fikk tilbud om kurs og seminarer i fagforeningsbygging, i medie-etikk og mangfold, diskriminering og ansvarlig journalistikk. Ved siden av internasjonale eksperter har norske journalister representert NJ på alle seminarene for å dele erfaringer og diskutere med russiske kolleger. Train the trainer-kursene har som mål å sette deltakerne i stand til selv å holde profesjonelle kurs i nær sagt hvilket som helst emne for andre journalister. I Nord-Kaukasus holdt i tillegg INSI, International News Safety Institute, sikkerhetskurs for journalister som en del av prosjektet. Dessuten har tre journalister fra Oslo i aviser i Moskva, og tre kolleger fra de samme russiske mediene har vært en uke i Oslo på gjenbesøk i mediene der. En russisk delegasjon møtte på NJs landsråd høsten 08, og NJs nestleder Kjetil Haanes har representert NJ på RUJs fagfestival høsten 2007 og på RUJs kongress. Prosjektet har også finansiert en halv prosjektlederstilling i NJ, som Eva Stabell styrer sammen med en deltids prosjektassistent i Moskva, som tar seg av feltarbeidet på russisk side. UD har på bakgrunn av rapport fra første år, forlenget det i ett år til. I tillegg til å utvide til nye regioner, satses det i år også på kurs i gravejournalistikk for sportsjournalister i forbindelse med Sotsji-OL 2014 og kurs for oljejournalister knyttet til Sjtokman-utbyggingen. Det blir ny utveksling, denne gangen mellom journalister i Nord- Norge og Nord-Russland. Og de russiske gjestene på NJs landsmøte er en del av samarbeidsprosjektet. Visum: NJ har hatt møter med norsk UD om visumproblematikken med Russland. Det lykkes å innføre et samarbeid med den norske ambassaden i Moskva om at de henter og videresender akkreditering for norske journalister. En ny visumavtale mellom Russland og Norge ble ratifisert 1. januar 2009, og gjør det lettere for journalister fra begge land å få visum. Men fortsatt er det slik at journalistene må ha akkreditering, etter krav fra Russland. Dette har NJ tatt opp med UD. b) Kina I forbindelse med sommer-ol i Beijing har NJ hatt et særlig fokus på situasjonen for presse- og ytringsfrihet i Kina. NJ opprettet høsten 2007 en egen Kina-gruppe med Philip Lote, NRK, som leder, Kristoffer Rønneberg, Aftenposten, Ulf Andre Andersen, Dagbladet, Hong Phom, Dagsavisen, Hanne Marie Brevik, NRK og Kjetil Haanes. Kina-utvalget har holdt en lang rekke møter og konferanser om temaet. NJ gjennomførte kurs for de fleste norske journalister som dekket de olympiske lekene, fikk satt Kina og menneskerettigheter i fokus på norsk SKUP, internasjonalt SKUP, frie Medier på IJ og på dialogkonferansen på Bali. NJ bidro også til at kinesiske journalister deltok på flere av samlingene. I tillegg ble et eget temahefte sendt NJs medlemmer, det ble gjennomført informasjonskampanjer, og NJ hadde kontakt med både Norges Idrettsforbund og IOC for å legge press på kinesiske myndigheter for å sikre at utenlandske journalister fikk rapportere fritt fra Kina. I tillegg ble det tatt kontakt med den kinesiske ambassaden i Oslo for å sette søkelyset på sensur av og overgrep mot kinesiske journalister. I samarbeid med den internasjonale korrespondentklubben i Beijing ble det med støtte fra norsk UD gjennomført en kartlegging av arbeidsforholdene for utenlandske journalister i forkant, under og etter OL. Undersøkelsen ble lagt fram på internasjonalt SKUP på Lillehammer. Kina-utvalget engasjerte seg også i situasjonen for den norskfinansierte radiostasjonen Voice of Tibet, en radiostasjon som sender daglige nyhetssendinger til Tibet, men som i lang tid har blitt utsatt for støysendinger fra Kina. NJ tok opp problemet med den kinesiske ambassadøren i Oslo, hadde møter med norsk UD og gjennomførte en reise til hovedredaksjonen i indiske Dharamsala. Undersøkelsen ble gjennomført av Ulf Andre Andersen, og konkluderte med at NJ blant annet burde engasjere seg i kursing av journalistene. Denne delen har hittil ikke blitt fulgt opp. c) Filippinene Filippinene-prosjektet er nå i sitt tredje år. Sikkerhetssenteret som ble finansiert av midler fra NJ-medlemmene er nå solid etablert i Manila. NJ finansierer også sikkerhetskurs over det vidstrakte landet, og arbeidet med å forfølge tidligere drapssaker og presse myndighetene til å reagere mot angrep og drap på journalister. Arbeidet har gjort at det filippinske forbundet nå er en av landets fremste ytringsfrihets- og menneskerettsorganisasjoner, med gjennomslag i nasjonale medier, hos regjeringen og hærledelsen. Dette har igjen ført til at drapsforsøk og drapsplaner med involverte lokale militære og/eller politifolk er stanset fra sentralt hold. Sikkerhetssenteret skaper så mye blest rundt angrep på journalister at de er blitt mer risikofylt å utføre. Stadig flere av drapene kommer opp i domstolene. Det betyr dessverre ikke at drapene har opphørt. Etter en klar nedgang i drapene i sikkerhetssenterets første hele arbeidsår i 2007, var Filippinene igjen på topp 5 blant verdens farligste land for journalister i 2008, med 10 drepte. Den omfattende prosjektplanen NJ og NUJP ble enige om for tre år siden, har tatt lengre tid enn beregnet å gjennomføre. En viktig grunn til det er at selve forbundet ikke har noen som arbeider fast. Derfor har NJ inngått avtale med NUJP om å bruke av de innsamlede midlene og av Solidaritetsfondet til å betale en heltidsansatt i det filippinske journalistforbundet i ett år fra 1. januar

10 En undersøkelse viser et stort potensial til å øke medlemstallet og dermed medlemskontingenten. Vi håper derfor at investeringen i en prosjektstilling vil gjøre forbundet i stand til å ansette en heltidstillitsvalgt fra neste år. Ved siden av å holde kurs for tillitsvalgte, skal den prosjektansatte jobbe med vervekampanjer gjennom året. Prosjektet skal evalueres høsten d) Arbeidet mot EU/EFTA Knut Skaslien har fulgt opp dette gjennom styreplass i LAREG, som er EFJs Labour Rights Expert Group. I siste del av perioden er August Ringvold utpekt til nordisk representant i AREG som er EFJs ekspertgruppe på opphavsrett. Arbeidet med EU-lovgivning følges også gjennom samarbeidet i det nordiske journalistforbundet NJF, som NJ leder fra 2007 til september Fotojournalistikk NJ vil styrke fotojournalistikken som profesjon og fagområde og motarbeide ytterligere kutt i antall fotografstillinger i redaksjonene. I dette arbeidet vil NJ samarbeid med Pressefotografenes Klubb. NJ skal i perioden utarbeide informasjonsmateriale om opphavsrett, vederlag og kontraktsvilkår særlig rettet mot fotofrilanserne. Hva er gjort? NJ har prioritert samarbeidet med Pressefotografenes Klubb og spesielt om de store fotokonferansen Dok 08 og Dok 09, med faglige debatter for et rekordhøyt antall fotografer og andre interesserte. Dok 10 er under planlegging. NJ har i perioden fått observatør-plass i PKs styre. Våren 2009 utarbeider fotoutvalget en video som skal presentere norsk pressefoto og pressefotografer. Videoen vil blant annet bli tilbudt journalistfaglige konferanser. Infomateriell for fotofrilansere er utsatt, grunnet arbeidet med nye frilanssatser, samt prosessene med frilansavtaler i flere konsern. Landsstyret i perioden Elin Floberghagen, leder Kjetil Haanes, nestleder Eva Stabell, NRK Audun Solberg, Verdens Gang Morten Øverbye, Dagbladet (gikk ut høst 07) Åsne Haugli, Dagens Næringsliv Cecilie Klem, Morgenbladet Hege Iren Frantzen, NRK Finn Våga, Stavanger Aftenblad Terje Eidsvåg, Adresseavisen Trondar Lien, Bladet Tromsø Espen Kragh, Bergensavisen Jørn Wad, Frilansjournalistene/NJ Pål Hansen, NRK (gikk ut jan.09) Kjetil Frugård, TV2 1. vara: Hege Lyngved Odinsen, VG Multimedia (fast plass fra høst 07) 2. vara: Lars Løkkebø, Telemarksavisa (fast plass fra jan.09) 3. vara: Renate Nedregård, TV2 4. vara: Stein Sneve, Avisa Nordland 5. vara: Ingeborg Volan, Institutt for Journalistikk 6. vara: Håkon Okkenhaug, Trønderavisa 7. vara: Gunnhild Sindre, Frilansjournalistene/NJ 8. vara: Hilde Fergem, Sandefjords Blad (gikk ut høst 07) 9. vara: Jan Børge Leirvik, NRK 10. vara: Else Gro Ommundsen, Dagsavisen 11. vara: Svein Bjørnerem, Romsdals Budstikke Arbeidsutvalget Elin Floberghagen, leder Kjetil Haanes, nestleder Terje Eidsvåg Pål Hansen 1. vara: Åsne Haugli 2. vara: Jørn Wad (Åsne Haugli ble fast medlem av AU etter at Pål Hansen gikk ut av NJ). 10

11 3. Hovedsaker i perioden 3.1 Medieøkonomi og nedbemanning Mediebransjen har de siste årene hatt svært høy vekst, med 2007 som et absolutt toppår. Veksten synes tydelig gjennom NJs medlemsstatistikk, med over 1200 flere medlemmer i perioden Annet halvår 2008 snudde medieøkonomien dramatisk. Finanskrisen traff bransjen og bunnen falt ut av annonsemarkedet. Utover høsten og de to første månedene av 2009 ser vi en ytterligere negativ utvikling. En lang rekke norske medier er hardt rammet av inntektssvikt. Den treffer bredt; både store aviser og mediehus, nettmedier, ukepresse, fagpresse, etermedier og lokalaviser er gjennom eller skal gjennom store kostnadskutt. I november 2008 var det varslet kutt for over 1 milliard kroner i norske medier, noe som da overgikk alle tidligere nedgangsperioder i mediene. Tallet har økt ytterligere de første månedene inn i Nedbemanning, kostnadskutt, økonomianalyse og vern av journalistisk kvalitet har derfor vært hovedprioritet for NJ i perioden, både i den enkelte klubb og lag, og i NJs stab og politiske ledelse. Sentralt har NJ konsentrert seg om å yte best mulig juridisk og politisk bistand til medlemmer og tillitsvalgte i de vanskelige prosessene de står oppe i. Behovet for bistand, både politisk og juridisk, har økt dramatisk og fortsetter å øke. Vi har videre stilt i en lang rekke mediedebatter, drevet kurs og kompetanseheving for tillitsvalgte, bistått tillitsvalgte og enkeltmedlemmer og diskutert strategi med klubbene. Politisk har NJ fokusert på at: NJ ikke aksepterer oppsigelser. Bruk av tvang er uakseptabelt. Redaksjonen bør være det siste sted det kuttes. Vern om opparbeidede lønns- og arbeidsbetingelser. Eiere, redaktører og journalister må skjerme om redaksjonen og den redaksjonelle kvaliteten. Behov for økt kompetanse for journalistene. Behov for grundig økonomisk analyse i den enkelte bedrift. Behov for redaksjonell prioritering og sterke redaktører. Nei til utbytte der det nedbemannes journalister. 11

12 I tillegg er det sendt ut en liste på åtte punkt til alle NJs tillitsvalgte, som gir konkrete råd til hvordan de bør stå imot angrep på opparbeidede rettigheter. Listen ser i korthet slik ut under overskriften Kriseråd til klubbene: 1. Vern om redaksjonell kvalitet 2. Si nei til oppsigelser 3. Ikke godta lønnfrys 4. Gå mot lønnskutt 5. Avvis å svekke lokale avtaler 6. Forsvar gode pensjonsordninger 7. Vær oppmerksom på ringvirkninger 8. Kutt i betingelser skjermer ikke mot oppsigelser! Frivillig nedbemanning, gjennom bruk av sluttpakker og gavepensjon mv. har til den siste tiden vært måten mediene nedbemanner på. Etter nyttår er det imidlertid gitt og varslet oppsigelser i flere mediebedrifter. NJ må ha dette området som høyeste prioritet gjennom krisen, noe som gjenspeiles i forslag til tiltaksplan Internasjonalt arbeid utover tiltaksplanen Hviterussland NJ har i perioden hatt et tett samarbeid med det hviterussiske journalistforbundet BAJ, og blant annet støttet flere prosjekter i BAJ-regi. NJ (Kjetil Haanes og Eva Stabell) har sammen med andre ytringsfrihetsorganisasjoner gjennomført rundreise i Hviterussland og satt fokus på situasjonen for presse- og ytringsfrihet. NJ har også i samarbeid med Helsingforskomitéen gjennomført kurs for hviterussiske journalister. Kursene har vært holdt i Vilnius, og hatt fokus på menneskerettigheter, etikk og journalistisk kvalitet. På hvert av kursene har det deltatt hviterussiske journalister. NJ har også skrevet brev til den hviterussiske presidenten Lukasjenko og tatt opp forholdene for presse- og ytringsfrihet i Hviterussland. Afghanistan 14. januar 2008 ble Dagblad-journalisten Carsten Thomassen drept etter et angrep mot Serena Hotel i Kabul. Thomassen dekket en reise der utenriksminister Jonas Gahr Støre deltok. Drapet førte til et stort fokus på journalistsikkerhet, og NJ deltok på en rekke debatter om temaet, og har deltatt aktivt i et NP-utvalg som har jobbet med ansvarsforhold og sikkerhet for norske journalister. Trond Idås utviklet og arrangerte høsten 2008 det første norske sikkerhetskurset for journalister, i regi av Stup. I samarbeid med Ellen Hofsvang, Carsten Thomassens samboer, tok NJ initiativet til opprettelse av Carsten Thomassens minnefond. Det ble samlet inn over kroner, og fondet skal støtte enkeltjournalister og prosjekter i krigs- og konfliktområder. Den første utdelingen i 2008 gikk til afghansk PENs arbeid for forfulgte journalister i Afghanistan. Den andre tildelingen skjedde under SKUP 2009 og gikk til IFJs Safety Funds arbeid for journalister i Gaza. Fondet er overført til Dagbladet, men Kjetil Haanes representerer NJ i fondsstyret. Omtrent samtidig med drapet på Carsten Thomassen, ble den afghanske journalisten Sayed Parwez Kambaksh dømt til døden av en lokal afghansk domstol. Kambaksh ble dømt for blasfemi og for å ha spottet profeten ved å ha lastet ned materiale som kritiserte koranens kvinnesyn. NJ har vært sterkt engasjert i denne saken, blant annet for å koordinere hjelpeinnsatsen. NJ har også brukt midler av solidaritetsfondet til advokat og sikkerhetsspørsmål for Kambaksh og familien. NJ har skrevet til utenriksminister Støre og til den afghanske presidenten Hamid Karzai, samt vært medarrangør på en rekke debattmøter om Afghanistan og denne saken. I desember 2008 ble dødsstraffen omgjort til 20 års fengsel. Straffeutmålingen ble anket til Høyesterett, som i februar 2009 avviste anken. Gazastripen NJ engasjerte seg for å sikre journalister innreise til Gaza under den israelske offensiven i årsskiftet 08/09. Israel stengte ute internasjonale medier med begrunnelsen at det var utrygt for journalister å reise inn i Gaza. NJ skrev brev til den israelske ambassaden med krav om at journalistene måtte få gjøre jobben sin, og ikke bli hindret av en krigførende part. I brev til den israelske ambassaden og FN kritiserte NJ israelske angrep på mediemål inne i Gaza. NJ krever at FN gransker angrepene og mener at de er brudd på FNresolusjon 1738 fra 2006 om at journalister og medier har krav på spesiell beskyttelse i krig og konflikter. NJ har tatt opp problemstillingen med UD og utenriksminister Jonas Gahr Støre, som har lovet å følge opp. I januar 2009 var NJs nestleder med på en internasjonal delegasjonsreise til Gaza i regi av IFJ. Dialogmøte Bali NJ deltok våren 2008 i det tredje internasjonale mediedialogmøtet i regi av norske og indonesiske myndigheter. Møtet ble holdt på Bali over tre dager, med journalister, redaktører og forskere fra hele verden. Dialogmøtene har sin bakgrunn i striden rundt Muhammed-karikaturene, der Indonesia som verdens største muslimske land har spilt en moderator-rolle for å bidra til dialog over geografiske og religiøse skillelinjer. Hensikten med møtene er å skape en reell åpen dialog om ytringsfrihet, menneskerettigheter og journalistikk. Samarbeidsparter NJ har et godt og utstrakt samarbeid med en rekke organisasjoner, blant annet: Norsk PEN: støtte til enkeltjournalister og konkrete prosjekt Amnesty: generelle bidrag til Amnesty-kampanjer + samarbeid rundt Beijing-OL Helsingforskomiteen: samarbeid om prosjekter i Hviterussland/Russland Menneskerettshuset: konferanser, debatter og samarbeid om enkeltprosjekter Utenriksdepartementet: NJ er fast dialog- og samarbeidspartner med UD i saker som angår demokratiutvikling og støtte til medie- og ytringsfrihetstiltak. 12

13 NJ i IFJ Hovedfokuset for IFJ de siste to årene har vært en Impunity campaign, en internasjonal kampanje for å få slutt på at drap på journalister får foregå ustraffet i en rekke land, og et Ethical Journalism Initiative, en kampanje for å øke kvaliteten på journalistikken der den er under press, og sette etiske og kvalitetsmessige standarder for journalistikken. Tallet på drepte journalister, som økte dramatisk i første halvdel av 2000-tallet, gikk i 2008 ned for første gang siden århundreskiftet. 109 drepte mediefolk er 109 for mange, men likevel en gledelig nedgang fra 172 i det svarte rekordåret Årsaken er at drapene på mediefolk i Irak gikk ned fra hele 65 i 2007 til 16 i Det er ingen grunn til å bremse arbeidet for å stanse drapene. I Sri Lanka og Mexico, Pakistan og Somalia, India og Russland, øker tallet på bortførte, overfalte eller drepte journalister for hvert år. Eva Stabell sitter i styret på vegne av NJ og de nordiske journalistforbundene, mens Bente Skjerven har representert NJ i IFJs likestillingsutvalg, Gender Council. 13

14 4. Tariff Avtalesituasjonen Et overordnet mål for NJs tariffarbeid er å sikre best mulige tariffavtaler for flest mulig av NJs medlemmer. I landsmøteperioden er det inngått tariffavtaler for flere nye områder: Sommeren 2007 ble det inngått tariffavtaler med imedium og NA 24. Vinter/vår 2008/2009 blir det forhandlet om ny tariffavtale med SBS for medarbeiderne i Radio Norge (tidligere Kanal 24) som gikk ut av MBL i forbindelse med salget til SBS. Avtaledekningen er fremdeles svakest innen områdene fagpresse og nettredaksjoner. På disse områdene arbeides det videre med inngåelse av tilslutningsavtaler. NJ har 18 sentrale tariffområder (per februar 09): Avtaleområder Antall medlemmer MBL avis MBL digitale medier 205 MBL ukepresse 504 MBL etermedier 110 NRK/Spekter TV Mediehuset Nettavisen 45 P4 41 SBS Radio (Radio 1) 15 SBS Radio (Radio Norge) 23 TVNorge 19 imedium 3 NA 24 9 Fagbladet Utdanning 11 Filmtekst Norge AS 6 Storm Weather Center 7 DN Nye Medier 18 Grenda 1 14

15 NJ har også tilslutningsavtaler som omfatter 140 medlemmer i 17 bedrifter. Totalt er ca medlemmer i ca. 250 bedrifter omfattet av NJ-overenskomster i en eller annen form. I tillegg er en del medlemmer innen fagpresse og diverse organisasjoner omfattet av andre forbunds tariffavtaler, i form av tilslutningsavtaler eller husavtaler. Ved inngangen til 2009 var ca 85 % av NJs yrkesaktive medlemmer omfattet av tariffavtaler, inngått av NJ. Hvis vi ser bort fra frilansere og servicemedlemmer som er organisert i andre tarifforganisasjoner er dekningsprosenten over 95. Tariffoppgjørene MBL NJ har fire selvstendige tariffavtaler med MBL; for avis, ukepresse, etermedier og digitale medier. Avtalene er stort sett identiske, men etermedieavtalen skiller seg fra de øvrige på noen viktige punkter. NJ og MBL har i perioden hatt samtaler for å vurdere mulighetene for å samordne disse til én avtale. Dette arbeidet har ikke ført fram, og i hovedoppgjøret 2008 ble det igjen inngått fire separate tariffavtaler. Ved mellomårsoppgjøret i 2007 ble det gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg fikk alle med 8 års ansiennitet eller mer et tillegg på 3000 kroner, til sammen kroner, og alle med 30 års ansiennitet eller mer ytterligere kroner, til sammen kroner. Minstelønnssatsene ble også økt med kroner gjennom en overføring fra personlig tillegg. Ulempetilleggene ble økt med 4,5 prosent. Partene ble enige om en ramme for årslønnsvekst på 4,5 prosent, som også inneholdt en forventet lønnsglidning (lokal lønnsvekst) på 1,7 prosent. Foran hovedoppgjøret 2008 var signalene fra medlemsmassen et entydig krav om å prioritere lønn og kompensasjon for ulempe. Forhandlingene ble som vanlig gjennomført for alle fire avtaleområdene samlet, og oppgjøret ble løst uten brudd og mekling. Det ble enighet om et generelt tillegg på kroner. De med mellom 10 og 15 års ansiennitet fikk et ekstratillegg på kroner. De med 16 til 17 års ansiennitet tikk et ekstratillegg på 3000 kroner, de med ansiennitet mellom 18 og 29 år fikk et ekstratillegg på kroner, mens de med over 30 år fikk kroner ekstra. Det ble også foretatt en økning av minstelønnssatsene på kroner med motregning i personlig tillegg. Ulempetilleggene ble økt med 6 %, med unntak av helgetillegget som ble økt med 100 kr, det tilsvarer en økning på 17,4 prosent. Partene ble enige om en ramme for årslønnsvekst på 5,6 %, som også inneholdt en forventet lønnsglidning (lokal lønnsvekst) på 2,2 %. Det ble bare foretatt mindre tekstendringer. NRK I NRK har det i perioden vært ført diskusjoner om endringer og omlegging av lønnssystemet, både internt i organisasjonen og i møter med arbeidsgiver. I tariffoppgjøret 2008 ble det enighet om å beholde det tidligere lønnssystemet, med noen forbedringer. Forbedringer av lønnsnivået og mer fritid har vært viktigste krav i perioden. I mellomårsoppgjøret 2007 ble det enighet om et generelt tillegg på kroner, det ble også gitt et lavlønnstillegg på kroner, pluss et tillegg på 2,5 % av individuell årslønn til alle. Fra 2007 fikk også alle journalistene en ekstra fridag. Oppgjøret hadde en samlet ramme på kroner, som tilsvarer 5 prosent. Tariffoppgjøret 2008 ble i kroner det beste NJ noen gang har oppnådd i NRK. Det ble gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg fikk alle et tillegg på 1,6 prosent av personlig lønn. Dette innebar at ingen fikk under kroner. Det ble også gitt et tillegg på kroner til alle som tjente under ca kroner, og alle fikk en ekstra fridag i tillegg til den som ble innført året før. Ulempetilleggene for helg og ettermiddag ble også økt, samt økning av tillegget for prosjektledere. Det ble avsatt penger til individuell fordeling blant redaksjonelle ledere, med et minimum på kroner til hver leder. Det ble også avsatt penger til lønnsregulering for medarbeidere over 60 år som hadde en individuell lønn på mindre enn kroner. I tillegg ble det enighet om enkelte avtaleforbedringer. Oppgjøret hadde en samlet ramme på kroner, tilsvarende 5,95 prosent. TV 2 I mellomårsoppgjøret 2007 ble det gitt et generelt tillegg på kroner, i tillegg ble det gitt til sammen kroner i særskilt lønnstillegg til 18 personer. Oppgjøret hadde en samlet ramme på kroner, som tilsvarer en økning på 3,9 prosent. Også i hovedoppgjøret i 2008 ble lønnstillegg prioritert. Det ble gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg fikk alle økt sine personlige tillegg med 0,82 % av den enkeltes faste lønn. Fem personer fikk et særskilt lønnstillegg som til sammen beløp seg til kroner. Lokalkontortilleggene, ulempetilleggene og risikotillegget ble også økt. Oppgjøret hadde en samlet ramme på kroner, det vil si 4,2 prosent. P4 I mellomårsoppgjøret 2007 ble det gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg ble det satt av en pott på kroner til fordeling etter drøfting med redaksjonsklubben. Helgetillegget ble også økt. Oppgjøret hadde en samlet ramme på kroner, som innebærer en lønnsøkning på 4,6 prosent. Hovedoppgjøret 2008 endte med en samlet ramme på kroner, som innebærer en lønnsøkning på 4,66 prosent. Det generelle tillegget var på kroner. I tillegg fikk alle et engangsbeløp på kroner. Både morgentillegget og helgetillegget ble økt, og innslagspunktet for nattillegg ble flyttet fra kl 22 til kl 21. Det ble også enighet om et nytt vaktsjeftillegg, i tillegg til enkelte mindre avtaleendringer. Partene ble enige om at mellomårsforhandlingene i 2009 skal føres lokalt, og at NJ skal tiltre dersom partene ikke kommer til enighet. TV Norge I mellomårsoppgjøret ble det gitt en lønnsøkning på 5 prosent ble lagt på minstelønnssatsene, mens det overskytende beløpet for den enkelte ble lagt på personlig tillegg. Det ble også foretatt justeringer av enkeltpersoners lønninger, slik at ingen skulle ha under kroner i personlig tillegg. 15

16 I hovedoppgjøret 2008 ble man enige om en ramme på 5,75 prosent, som innebærer en gjennomsnittlig lønnsøkning på kroner. Ingen fikk mindre enn kroner. Det er også enighet om å flytte skjæringspunktet for avtalen fra 1. oktober til 1. august. Mediehuset Nettavisen Nettavisen (tidligere TV 2 Nettavisen) har vært igjennom store nedskjæringer i perioden. I 2007 omfattet oppgjøret ca 50 medlemmer, men tallet var redusert til 34 i I 2007 var det hovedoppgjør i Nettavisen. Da ble det gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg ble det gitt justeringstillegg på eller kroner til åtte personer med lave personlige tillegg. Alle ulempetillegg ble økt med 4-5 prosent. Risikotillegget ble økt med 30 prosent, og det ble enighet om en studiepermisjonsordning med en avgift på kroner per medarbeider per år. I tillegg ble det enighet om en del mindre tekstendringer. Resultatet av oppgjøret ble en ramme på kroner, 4,8 prosent. I mellomårsoppgjøret 2008 ble det enighet om et generelt tillegg på kroner. I tillegg fikk fire personer et justeringstillegg på til sammen kroner. Det ga en totalramme på kroner, eller 4,9 prosent. SBS Radio NJ har tariffavtale med SBS Radio for medlemmene i Radio 1 og The Voice. Etter at SBS kjøpte Kanal 24 og etablerte Radio Norge i 2007, ble MBL-avtalen for etermedier videreført for medlemmene, i påvente av nye forhandlinger. I skrivende stund er ikke disse forhandlingene sluttført. I påvente av disse forhandlingene er heller ikke hovedoppgjøret 2008 gjennomført for NJs 15 medlemmer som er omfattet av Radio 1-avtalen. Mellomårsoppgjøret 2007 ga et tillegg på minst kroner, eller 2,5 prosent. Der hvor 2,5 prosent oversteg kroner, ble dette gitt som personlig tillegg. I tillegg ble det gitt ekstratillegg til åtte personer. Bladet Utdanning NJ har 11 medlemmer i Utdanningsforbundets fagblad. I mellomoppgjøret 2007 ble det gitt et generelt tillegg på 3,6 prosent minimum kroner fra 1. mai. I tillegg ble det satt av 0,3 prosent til justeringer, som ga ekstratillegg til fire personer. Rammen for oppgjøret var 4,7 prosent. I hovedoppgjøret i 2008 fikk NJ-medlemmene i gjennomsnitt kroner, 6,6 prosent. Det generelle tillegget var på kroner, 5,02 prosent. I tillegg ble det gitt en justeringspott på 1,4 prosent. Opphavsrettillegget ble økt med 25 prosent. DN Nye Medier I DN Nye Medier føres mellomårsoppgjørene lokalt. NJ bistår bare dersom enighet ikke oppnås. I hovedoppgjøret 2008, som hadde virkning fra 1. januar, ble også NJ-medlemmene i DN TV omfattet av samme avtale. Det ble gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg ble det satt av en pott til fordeling på kroner. Ulempetilleggene ble økt, og overtidssatsen økt fra 70 til 80 prosent. Det ble også gitt et engangsbeløp på kroner. NA 24 I 2007 ble det inngått tariffavtale mellom NJ og NA 24. Avtalen er bygget opp etter modell fra avtalen med Mediehuset Nettavisen og omfattet 10 personer ved avtaleinngåelsen. Avtalen har skjæringsdato 1. juni. I mellomårsoppgjøret 2008 ble det gitt et generelt tillegg på , hvorav ble lagt på minstelønnssatsene. I tillegg fikk tre personer sine personlige tillegg økt med ytterligere kroner. Dette gir en ramme på kroner, 6,6 prosent. imedium er NJs minste tariffområde, og teller ved inngangen til 2009 bare tre medlemmer etter en nedbemanningsrunde. Dette er en liten nettavis som publiserer under navnene ibergen.no og ioslo.no sammen med Nettavisen. Avtalen ble etablert i 2007 etter mal fra Nettavisen. Ved mellomårsoppgjøret 2008 ble det gitt kroner i generelt tillegg, mens ett av medlemmene fikk et justeringstillegg på kroner. Totalt gir dette en ramme for oppgjøret på kroner, 7,6 prosent. Lønnsutvikling i perioden Med lønn menes samlet lønn minus overtid og bonus. Alle journalister År Lønn Endring Endring % Antall personer ,6 % Lønnsutvikling for MBL Avis År Lønn Endring Endring % Antall personer ,2 % Lønnsutvikling for NRK År Lønn Endring Endring % Antall personer ,5 % Lønnsutvikling for TV 2 År Lønn Endring Endring % Antall personer %

17 Resultat fra tariffoppgjørene (ikke MBL) 2007 Område Generelt tillegg Samlet ramme Prosentramme NRK ,0 % TV ,9 % Mediehuset Nettavisen ,8 % P4 Radio ,6 % TV Norge ,9 % SBS Radio ,5 % 2008 Område Generelt tillegg Samlet ramme Prosentramme NRK ,95 % TV ,20 % Mediehuset Nettavisen ,88 % P4 Radio ,66 % TV Norge ,75 % SBS Radio 1 Ikke sluttført NA ,57 % imedium ,62 % 17

18 5. Bistand enkeltmedlemmer, klubber og lag I 2007 og 2008 er det til sammen registrert 1112 saker til behandling i NJ. Det er en økning på 215 saker sammenlignet med forrige landsmøteperiode. Fra siste del av 2008 har et klart flertall av sakene dreie seg om kostnadskutt og nedbemanning i redaksjonene. Enkeltsaker utgjør en vesentlig del av saksbehandlingen. I hovedsak er det vurderinger av lovligheten i bruk av midlertidige stillinger, opphør av arbeidsforhold/nedbemanning, arbeidstid, opphavsrett, honorartvister, pensjon og sosialrettslige spørsmål. Det kan også i denne perioden fremheves at omfanget på bruk av midlertidige stillinger er stort, og at mengden saker ikke ser ut til å gå ned. Fagstaben driver i utstrakt grad rådgivning av tillitsvalgte i forbindelse med lokale forhandlinger. Siden tariffoppgjøret 2004 har Journalistavtalene mellom NJ og MBL hatt bestemmelser om at de sentrale organisasjonene kan bistå i lokale forhandlinger dersom en av partene mener at det ikke har vært vist forhandlingsvilje. I perioden har ca 15 redaksjonsklubber benyttet denne retten, og NJ og MBL har bistått i forhandlingene. Fagstaben bistår imidlertid langt flere klubber med kravutforming, kostnadsberegning, statistikk og strategi, og de fleste av disse kommer i mål i forhandlinger uten bistand fra sentralt hold. NJ mottar også et økende antall spørsmål fra tillitsvalgte om endringer i arbeidstidsordningene. Dette er trolig direkte foranlediget av bemanningsreduksjonene i mediene (se hovedsak over). I fagstaben er én person utpekt som ansvarlig for konsernlagene. NJ har i dag fire konsernlag, hvorav NJ i Schibsted (NJS) ble opprettet høsten I tillegg ventes at det opprettes et konsernlag i Polaris Media i løpet av våren Fagstaben bidrar med kompetanseheving i konsernlagene gjennom kursvirksomhet og rådgiving. I perioden omfatter det blant annet kurs i takling av nedbemanningsprosesser, opphavsrett og rollen som ansatterepresentant i bedriftsstyrene. Fagstaben har også bistått de tillitsvalgte i NJE og NJA i opphavsrettsforhandlinger om stoffutvekslingsavtaler mellom mediene i disse konsernene. Høsten 2007 tok A-pressen initiativ til etablering av en stoffutvekslingsavtale i A-pressen og dets samarbeidspartnere. Et felles forhandlingsutvalg for alle 18

19 redaksjonsklubbene ble nedsatt med bistand fra NJ-sekretariatet. Høsten 2008 ble det inngått en stoffutvekslingsavtale i A-pressen. Kun to-tre aviser er ikke med. Avtalen sikrer alle kr pr år. De som bidrar i stor grad kan få ytterligere kr pr år. Tidligere lokale stoffutvekslingsavtaler erstattes av den nye avtalen. Bortfall av disse vederlagene kompenseres fullt ut ved konvertering til de personlige tilleggene. Parallelt med forhandlingene i A-pressen ble det forhandlet i Edda Media. Disse forhandlingene førte ikke frem til enighet. Hovedårsaken til det var uenighet om konvertering av eksisterende stoffutvekslingsavtaler. Heller ikke forhandlingene om å etablere en rammeavtale om levering av frilansstoff til Hjemmet Mortensen og Kysten Rundt-avisene førte frem med sikte på å begrense det voldsomme angrepet på opphavsretten som våre frilansmedlemmer i disse mediene opplevde i

20 6. Medlemmer og organisasjonsbygging 9739 NJ-medlemmer NJ har fått 533 nye medlemmer i 2007 og 2008 og er økt til 9793 medlemmer. Kvinneandelen har steget til nær 43 prosent. All medlemsstatistikk under er per Antall medlemmer i NJ År Kvinner Menn Totalt Kvinneandel ,0 % ,2 % ,0 % ,2 % ,8 % ,0 % År Kvinner Menn Totalt Kvinneandel ,4 % ,9 % ,2 % ,1 % ,0 % ,2 % ,1 % ,1 % ,4% ,8% ,0% ,8% ,7% ,4 % ,98 % 20

21 NJs største klubber Arbeidsgiver/Kubber TV Aftenposten VG Hjemmet/Mortensen-konsernet Bergens Tidende Allers-konsernet med Se og Hør NRK Tyholt 153 NRK Dagsrevyen 140 Adresseavisen Dagbladet Stavanger Aftenblad Dagens Næringsliv NRK Dagsnytt 108 Fædrelandsvennen NRK Mellomleder 88 NRK Fakta 85 NTB NRK Kultur 64 NRK Barne og Ungdom 63 NRK Underholdning 62 Tønsbergs Blad VG Multimedia 54 Budstikka Media 53 Drammens Tidende NRK Kringkaster 53 NRK Østlandssendingen 53 NRK Troms 51 Medlemmer på tariffområder Tariffområde MBL Avis MBL Ukepresse MBL Digital MBL Eter TV TV2 Nettavisen Fagpresse P TVNorge Radio1, Oslo NRK

22 Utviklingen i lokallag fra 1990 Lokallag Agder Akershus Bergen Buskerud Finnmark Frilansjournalistene Haugesund Hedmark Helgeland og Salten Hålogaland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Oppland Oslo Sogn og Fjordane Stavanger Telemark Troms Trondhjems Vestfold Østfold Utlandet Totalt I tabellene fra og med 1993 er pensjonistene tatt med i alle lokallag mens tabellene for årene før 1993 ikke inneholdt pensjonistene. Utvikling i konsernlagene Medl. Medl. Medl. Medl. Medl. NRK Schibsted A-pressen Edda Media Orkla Media Medlemmer under utdanning Medlemmer på etterutdanning Studenter med 1 års medlemskap Grunnutdanning Totalt

23 Medlemmer i spesiell situasjon År Arbeidsledige Midlertidige ute av yrket Pensjonister * Midlertidig ansatte * inklusive 61 som er uføretrydet NJ-kurs NJ har i perioden 2007 og 2008 holdt følgende kurs: 5 faglige grunnkurs trinn 1 4 faglige grunnkurs trinn 2 (forhandlingskurs) til sammen 193 tillitsvalgte 2 kurs for ansatte styrerepresentanter 43 deltakere 2 arbeidsmiljøkurs 42 deltakere 3 proffkurs for frilansere 60 deltakere 2 kurs/seminarer for mellomledere 57 deltakere 2 kurs for lokallagskasserere NRKJ har holdt følgende kurs: 3 grunnkurs 54 deltakere 2 videregående kurs 39 deltakere 1 kurs for styrerepresentanter 6 deltakere 1 kurs for vikaransvarlige 15 deltakere NJ har også holdt en rekke kortere kurs i regi av lokallag og konsernlag, i tillegg til at frilansjournalistene har holdt kortkurs for sine medlemmer. NJ-skolen NJ arrangerte sommeren 2008 en kurskonferanse der sentrale tillitsvalgte og stab drøftet ønsker og behov for videreutvikling av NJs kursvirksomhet. På bakgrunn av denne er det laget en rapport med forslag til økt fokus på kompetanseheving, ansettelse av en organisasjonssekretær med særlig ansvar for kurs, og iverksettelse av nye tilbud fra Organisasjonssekretæren er ansatt og skal drifte og iverksette NJ-skolen fra Seniorklubbene At gavne og fornøie pensjonerte journalister og redaktører er medlemmer i ni seniorklubber, som ledes av et styre kalt Samarbeidsorganet. Seniorklubbene har møter med foredrag og aktuelle og medierelaterte spørsmål. Det arrangeres også teaterkvelder, besøk i bedrifter, museer, organisasjoner og offentlige institusjoner. Seniorklubbenes formål er å gi medlemmene faglig påfyll sammen med hyggelige sosiale samvær. Flere klubber er engasjerte i pressehistorisk arbeid. Mange av seniorene har medvirket med bakgrunnsstoff og avisbiografier til det store verket om norsk presse som utgis i Seniorklubbenes samarbeidsorgan holder kontakten med moderorganisasjonene, Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening. Disse organisasjonene yter årlige økonomiske bidrag til virksomheten. Samarbeidsorganets viktigste oppgave er eller å arrangere det årlige landsstevnet, der det avvikles årsmøte i tillegg til faglig seminar og kulturelle og sosiale arrangement. Samarbeidsorganet har også ansvaret for arrangement av spesielle seminarer og konferanser og tar opp aktuelle saker med moderorganisasjonene. Samarbeidsorganet har kontakt og informasjonsutveksling med seniorklubbene i Sverige og Danmark og har også hatt nordiske gjester på landsstevner. Siste år er det også gjort en formell henvendelse til de nordiske journalistforbund om et nærmere samarbeid om felles drøfting av problemer som er aktuelle i alle de nordiske land. Initiativet er foreløpig møtt med talende taushet. Samarbeidsorganet gir noen ganger i året ut informasjonsbladet Presseveteranen som orienterer om aktuelle saker og om arbeidet i klubbene. Samarbeidsorganet har også egen hjemmeside på internett, under NJs nettsted. 23

24 7. Sentral drift og vederlagsforvaltning NJs sekretariat NJs sekretariat har 23 ansatte fordelt på 21,5 årsverk. I denne landsmøteperioden har landsstyret vedtatt å øke staben med to medarbeidere, begge heltidsstillinger. Samtidig har NJ overtatt arbeidsgiveransvaret for Oslo Journalistklubbs organisasjonssekretær. De samlede personalkostnadene knyttet til drift av NJs sekretariat, utgjør vel 35 prosent av lagets driftsbudsjett. Staben er meget stabil. En medarbeider gikk av med avtalefestet pensjon 1. mars Ny medarbeider er ansatt. Det har vært flere tilfeller av langtidssykemeldinger i denne landsmøteperioden. Dette fraværet kan ikke knyttes opp mot forhold på arbeidsplassen. Kortidsfraværet er lavt. Ved årsskiftet 2008/2009 ble det gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse i sekretariatet i regi av Arbeidsforskningsinstituttet. Det er igangsatt en prosess i staben for å følge opp de viktigste funnene. Ansatte 1. januar 2009 Generalsekretær: Jahn-Arne Olsen Rådgivere: Ketil Heyerdahl, jurist Trond Idås Stein Larsen, jurist Ina Lindahl, jurist August Ringvold, jurist, leder juridisk team Bente Sabel, tariffansvarlig Tore Sjølie, stedfortredende generalsekretær Knut Skaslien, jurist Stein Svendsen Hilde Tretterud, kommunikasjonsrådgiver Mona Askerød (vikar). Organisasjonssekretærer: Aslaug Watten (Oslo Journalistklubb) Gunhild L. Mohn Stillingen som organisasjonssekretær for Frilansjournalistene/NJ er ledig Administrativt team: Anne Hilde Thue, økonomisjef og teamleder Kristin Akselsen, nestleder May K. Andersen Kirsten Berg Nina Børjesson Helle Fredheim (fra 15. januar 2009) Berit Frøberg (fram til 1. mars 2009) Trine Frydenlund Sissel Haugan Leonard Nesdal 24

25 Spesielle tiltak Landsstyret har forlenget generalsekretærens åremål fram til 1. juli Ved endt åremål går generalsekretæren over i en stilling som rådgiver. For å styrke NJs kommunikasjonsarbeid herunder intern og ekstern informasjon, politisk gjennomslag og omdømmebygging er det ansatt en egen kommunikasjonsrådgiver. NJs hjemmesider ble lagt om og fikk nytt design i Det er opprettet en ny stilling som organisasjonssekretær fra Styrking av NJs skoleringstilbud for de tillitsvalgte vil være en av de viktigste oppgavene. Støttefunksjonene i sekretariatet økonomi, medlemsarkiv, service er slått sammen i et administrativt team med en egen ledelse. Samtidig har teamet gått gjennom en betydelig omstillings- og opplæringsprosess, blant annet for å sikre at alle funksjoner ivaretas ved ferieavvikling og lengre sykefravær. Det er også igangsatt en prosess for å rendyrke stillingene som rådgivere (tidligere faglige sekretærer) som spesialiststillinger, mens organisasjonssekretærene skal ha en mer tilretteleggende og operasjonell funksjon. Kompetanseheving Forholdene er lagt godt til rette for kompetanseheving i NJs stab. Fem ansatte har gjennomført til dels omfattende individuelle kompetansetiltak i landsmøteperioden. I tillegg har de fleste ansatte deltatt på kortere kurs eller fått tilbud om individuell oppfølging av eksterne konsulenter. NJs lokaler Mesteparten av NJs lokaler ble pusset opp og modernisert i Prosjektet var vellykket og er blitt godt mottatt både av ansatte og besøkende. Landsstyret har vedtatt at de resterende kontorlokalene skal pusses opp i NJs vederlagsforvaltning NJ forvalter i dag fem vederlagsordninger på vegne av journalister. Mesteparten fordeles etter prinsipper vedtatt av NJs landsmøte, blant annet til Institutt for Journalistikk, journalistfaglig virksomhet og reisestipend. Det ble delt ut 85 reisestipend i 2007 og 2008, mens det ble tildelt 135 for Det er knyttet usikkerhet til framtidens vederlagsinntekter. Det er særlig tre forhold som bør framheves: Nedgang i papirkopiering i staten Den siste statistiske undersøkelsen i staten viser at den samlede kopieringen går betydelig ned. Samtidig synker andelen pressestoff som kopieres på papir som følge av overgang til digitale presseklipp. Det er ventet at NJs andel av vederlaget fra Kopinor vil synke som følge av denne utviklingen. På kort sikt kan dette kompenseres ved bruk av oppsparte fondsmidler, men inntektsfallet vil representere en strategisk utfordring. Fallet i vederlaget for papirklipp er helt eller delvis kompensert gjennom vederlag for digitale klipp som klareres av Mediebedriftenes Klareringstjeneste. Men til forskjell fra Kopinormidlene som utbetales til og forvaltes av NJ, betales midlene fra Klareringstjenesten ut individuelt til hver enkelt opphavsmann. Strid om digitale presseklipp Samtidig er det strid om klippbyråene plikter å betale vederlag til Mediebedriftenes Klareringstjeneste for digitale presseklipp. Meltwater News AS, som er en av de største aktørene innenfor elektroniske presseklipp, har stevnet Klareringstjenesten med påstand om at de ikke plikter å betale vederlag. Det er ventet at dom vil falle før landsmøtet. Dersom Meltwater News får gjennomslag, kan det innebære en betydelig reduksjon av Klareringstjenestens omsetning og dermed også utbetalingene til rettighetshaverne. Ekspertgruppe avgjør i Norwaco Norwaco har i mange år vært preget av stor avstand mellom rettighetshaverne når det gjelder prinsippene for fordeling av vederlaget. Høsten 2008 ble vi enige om å nedsette en ekspertgruppe av opphavsrettsjurister som får fullmakt å fastsette fordelingen. De ulike rettighetshaverne, herunder NJ, vil få anledning til å legge fram sine synspunkt for ekspertgruppen. Det er også enighet om at denne beslutningen skal gjelde for tre år. Kopivederlag Kopinor Dette er hovedsakelig vederlag for papirkopiering. Mediebedriftenes Landsforening ga i 2008 Kopinor rett til å klarere digitale presseklipp i skoleverket, men det er antatt at omfanget og dermed inntekten vil være relativt begrenset. Som følge av mindre papirkopiering i staten, er det sannsynlig at vederlaget fra Kopinor til NJ vil falle fra 2008 til Overført til NJ: 2007: 8,80 mill. kr 2008: 9,11 mill. kr Vederlag for videresending m.v. Norwaco Dette er hovedsakelig vederlag for videresending av fjernsyn og radio i kabelnett. NJs andel er i stor grad vederlag for frilansernes rettigheter. Overført til NJ: 2007: 1,80 mill. kr 2008: 1,93 mill. kr Vederlag for digital kopiering Mediebedriftenes klareringstjeneste Vederlaget er hjemlet i avtale mellom NJ og MBL, det deles likt mellom utgiverne og opphavsmennene, og det fordeles individuelt. NJ mottar og forvalter frilansernes andel av vederlaget. Fram til og med 2008 var frilansernes andel satt til 15 prosent av den samlede potten til opphavsmenn. I 2008 ble det iverksatt en grundig undersøkelse for å bestemme frilansernes faktiske andel av det kopierte stoffet. Med utgangspunkt i undersøkelsen fastsatte NJs landsstyre andelen til 3,85 prosent. Som følge av dette vil NJs andel av de samlede utbetalingene synke kraftig fra og med 2009 og med full virkning fra For øvrig vises det til omtalen av Klareringstjenesten ovenfor. Overført til NJ: 2007: 0,62 mill. kr 2008: 0,62 mill. kr 25

26 Bibliotekvederlaget Pressens Faglitteraturfond Dette er et statlig vederlag for pressens andel av bibliotekenes beholdning. Landsstyret har vedtatt at vederlaget skal gå uavkortet til Pressens Faglitteraturfond. Det er ventet at vederlaget vil ligge på omtrent samme nivå i de nærmeste årene. Overføringer til PFF: 2007: 2,55 mill. kr 2008: 2,77 mill. kr Privatkopieringsvederlaget I 2005 ble det over statsbudsjettet etablert et årlig vederlag for lovlig privat kopiering av lyd- og audiovisuelle produksjoner. Ordningen administreres av en egen sektor i Norwaco Privatkopieringssektoren der NJ er medlem. Vederlaget skal utbetales individuelt til rettighetshaverne. NJ har foreløpig ikke foretatt noen utbetalinger. Det blir igangsatt et arbeid for å fordele midlene våren Overført til NJ: 2005: 0,28 mill. kr 2006: 0,36 mill. kr 2007: 0,44 mill. kr 26

27 8. NJs representanter i eksterne utvalg/styrer per 1. mars 09 Journalisten Tore Tollersrud, NRK, styreleder Line Scheistrøen, LO Media Anne Flæte, Dagens Næringsliv Trond Idås, NJ 1. vara: Dag Hellesund, Bergensavisen 2. vara: Knut Andreas Nygaard, Aftenposten 3. vara: Bjørn Bore, Dagbladet Institutt for Journalistikk Elin Floberghagen, NJ Hege Iren Frantzen, NRK 1. vara: Espen Kragh, Bergensavisen 2. vara: Trondar Lien, Tromsø Norsk Presseforbund Kjetil Haanes, styreleder Elin Floberghagen Vara: Jahn-Arne Olsen Pressens Faglige Utvalg Odd Isungset (leder), TV2 Halldis Nergaard, Adresseavisen 1. vara: Marit Rein, Nordlys 2. vara: Hege Holm, NRK 3. vara: Hege Lyngved Odinsen, VG Multimedia NPs offentlighetsutvalg Hanne Wien, Budstikka Media (nestleder) Gunnar Bodahl-Johansen, IJ Hege Moe Eriksen, NRK Bjørn Eckblad, Dagens Næringsliv Vidar Ystad, Bergens Tidende Per Anders Johansen, Aftenposten Jane Irene Øien, Lokalavisa Sør-Østerdal Marianne Ruud, Utdanning Vegard Venli, Varingen Ingvild Jensen, TV2 Ina Lindahl, NJ 27