NORSK JOURNALISTLAG NORSK JOURNALISTLAG

Transkript

1 NORSK JOURNALISTLAG NORSK JOURNALISTLAG LANDSMØTET

2 Kolofon 2

3 Innhold NJs landsstyre Lederen har ordet 5 1 Politiske hovedsaker i perioden 7 Tiltaksplanens punkt 1: Bemanning og arbeidsbetingelser 8-9 Tiltaksplanens punkt 3: Tariff Tiltaksplanens punkt 2: Vern om journalistikken 12 Tiltaksplanens punkt 4: Organisasjonen 13 Tiltaksplanens punkt 5: Medierett og rammebetingelser Tiltaksplanens punkt 6: Internasjonalt arbeid Tariffoppgjørene i perioden 19 3 NJs aktivitet landet rundt 23 4 NJs medlemmer 33 5 Råd og bistand 37 6 NJs vederlagsforvaltning 41 3

4 NJs landssstyret Elin Floberghagen, leder 2. Thomas Spence, nestleder 3. Hege Iren Frantzen, NRKJ 4. Finn Våga, Stavanger Aftenblad 5. Eva Stabell, NRK 6. Audun Solberg, VG 7. Åsne Haugli, Dagens Næringsliv 8. Hege Lyngved Odinsen, VG Multimedia 9. Jørn Wad, Frilansjournalistene 10. Lars Løkkebø, Telemarksavisa 11. Stein Sneve, Avisa Nordland 12. Håkon Okkenhaug, Trønder-Avisa 13. Carine Johansen, Østlandets Blad 14. Lena Kleveland, TV2 15. Hilde Østmoe, Adresseavisen Vara: 16. Cecilie Klem, Arkitektnytt 17. Lars Døvle Larssen, Tønsbergs Blad 18. Julia Teresa Olsen, Stavanger Aftenblad Multimedia 19. Jan Børge Leirvik, NRK Hordaland 20. Ellen Ingunn Nordli, Aller 21. Anne Berit Larsen, NRK Sørlandet 22. Inger Præsteng Thuen, itromsø 23. Kjell Ove Holsbøvåg, Tidens Krav 24. Gunnar Kagge, Aftenposten 25. Lars Johnsen, Drammens Tidende 26. Toril Alfsvåg, Rana Blad

5 5 Leder

6 Adresseavisen i Trondheim er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer. Avisen ble utgitt første gang 3. juli 1767 under navnet Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger. Ovenstående utgave er fra utgaven er fra 25.mai (Kilde: Nasjonalbibliiotekets digitale samlinger) 6

7 1Politiske hovedsaker i perioden Press, press og press. Press på opphavsrettigheter. Press på tariffavtalene. Press på midlertidige. Press på nedbemanninger. Press internasjonalt. Press på den journalistiske kvaliteten. Det har vært en periode der NJs politiske arbeid har dreid seg om å finne veien gjennom økonomisk krise - uten å gi slipp på kravene til at de journalistiske produktene skal holde god kvalitet. 7

8 Tiltaksplanen punkt 1. Bemanning og arbeidsbetingelser NJ skal si nei til oppsigelser. NJ skal politisk og juridisk jobbe imot svekkelser av lønns- og arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø. Rådgivning til medlemmer og tillitsvalgte som arbeider med disse spørsmålene skal prioriteres. NJ skal jobbe for at permanent behov for arbeidskraft fylles med fast ansatte. NJ skal arbeide med å rydde opp i ulovlige arbeidsforhold, med særlig fokus på tilknytning og kontrakter for midlertidig ansatte og frilansere. NJ skal i perioden utarbeide en offensiv seniorpolitikk for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Frivillighet og midlertidighet 1 Kampen for å bevare arbeidsplasser og trygge avtaler og rettigheter har hatt høyeste prioritet i perioden. NJs arbeid for midlertidige har blant annet handlet om å kartlegge bruken av midlertidige i de ulike redaksjonene, jobbe for å sikre riktige kontrakter og kontraktslengder for de som er midlertidige, samt å jobbe for at redaksjonene har riktig nivå på bemanningen. Dette har vært gjort både ved at NJ har gitt bistand i konkrete saker og gjennom arbeid og oppfølging av midlertidige i redaksjonsklubbene og lagene i NJ. Flere klubber har også jobbet for at redaksjonene utarbeider rutiner for å sikre god tilbakemelding til de midlertidige før kontraktene avsluttes, og at midlertidige sikres en så forutsigbar arbeidshverdag som mulig. Flere lag har holdt egne kurs for tillitsvalgte for å oppdatere disse i regler og lovverk for midlertidige. NJ har vært involvert i rundt 100 mediebedrifter, spredt over hele landet og alle medietyper. Eiere og ledelse krevde tøffe kostnadskutt gjennom blant annet store nedskjæringer i redaksjonene, trusler om oppsigelser, krav om kutt i pensjon, lønn og andre goder. Fra TV 2 og store aviser som VG og Aftenposten til forlag, lokalaviser og lokalfjernsynsstasjoner kom krav om kutt og endringer i lokalavtalene. NJ bistod også medlemmer i forbindelse med nedleggelser av både lokalaviser og lokal-tv. NJs holdning til bedriftenes spareplaner var et absolutt nei til oppsigelser. NJ var villig til å bidra til løsninger som bygget på frivillighet, midlertidighet og rettferdighet. Det innebar at: NJs medlemmer og tillitsvalgte skulle ha innflytelse på hvilke kutt som ble iverksatt. Sparetiltakene som ble iverksatt som følge av økonomisk nedgang skulle være av midlertidig karakter, og reverseres når økonomien styrket seg igjen. Alle tiltak skulle være rettferdige i den forstand at ledelsen skulle gå foran, og sparetiltakene og kos t nadene skulle fordeles blant alle ansatte i bedriften, organiserte og uorganiserte. I hele 2009 og frem til påsken 2010 jobbet fagstab, politisk ledelse og tillitsvalgte i hele NJ med å mobilisere medlemmer, forhandle og finne løsninger etter ovennevnte prinsipper. I de største bedriftene, eller bedrifter der viktige faglig-politiske prinsipper sto på spill, etablerte NJ team med en representant fra den politiske ledelsen og en rådgiver, som bistod medlemmene. Arbeidet besto i all hovedsak i å samle inn og analysere bedriftens økonomiske situasjon, mobilisere medlemmene og utmeisle en alternativ vei ut av de økonomiske problemene, som ivaretok både de ansatte og bedriftens behov. NJ lyktes i å avverge varslede oppsigelser, og bidro i tett samarbeid med lokale tillitsvalgte til frivillige løsninger etter formelle forhandlinger. I perioden innebar det at NJ mistet 500 fullt betalende medlemmer. Det ble utvist stor kreativitet for å redusere kostnadene. Mange klubber aksepterte fri uten lønn, nulloppgjør og reduksjon i ytelser. NJ advarte sterkt mot å akseptere kutt i lokalavtaler. Sluttpakker var hele tiden det viktigste virkemidlet, som førte til at mange frivillig forlot arbeidsplassene sine. Samarbeidet og solidariteten mellom medlemmer og tillitsvalgte, lokalt og sentralt, var en avgjørende faktor for å avverge at journalister ufrivillig mistet jobben under krisen. Det brede engasjementet og viljen blant NJs medlemmer til å ta på seg en begrenset, midlertidig kostnad for å hindre at et fåtall kolleger ble sparket ut fra arbeidsplassen, vil i ettertid stå som et av de fineste øyeblikk i Norsk Journalistlags historie. Mange seniorer opplevde press fra ledelsen om å ta avtalefestet pensjon (AFP) for å hindre at yngre kolleger skulle bli oppsagt. NJs tillitsvalgte har bistått både medlemmer som ble invitert til samtaler med ledelsen om AFP, og yngre kolleger som følte arbeidsplassen utrygg. NJ har hele tiden krevd at slike samtaler skal ta menneskelige hensyn, ut fra det grunnleggende kravet om at ingen skal presses ut av arbeidslivet, og at regningen for finanskrisen og overinvesteringer ikke skal betales av dem som lojalt har tjent bedriften i en årrekke. NJ har arbeidet med å utarbeide en offensiv seniorpolitikk. Høsten 2010 arrangerte landsstyret et seminar, der tre NJ-veteraner informerte om hvordan de opplevde bedriftens håndtering og tilbud om gradert AFP, gavepensjon med mere. Pensjonsreformen, arbeidslinjen og generelt bedre helse i befolkningen gjør at seniorpolitikken fremover vil kreve både mere fleksible løsninger og større valgfrihet for den enkelte journalist. 8

9 Press på honorar og opphavsrettigheter 1 Finanskrisen førte til at frilansernes oppdragsgivere reduserte honorarene og krevde mer eller mindre full overtakelse av bruksrettighetene. I 2009 presenterte Hjemmet Mortensen den første nye kontrakten, og siden fulgte Aller Media og Bonnier opp. NJ og Frilansjournalistene, i samråd med de ansattes tillitsvalgte, tok kontakt med konsernene for å levere en bekymringsmelding. Budskapet var alvorlig: Frilansere står i fare for å bli presset ut av yrket, og kvaliteten på leveransene vil forringes av de nye vilkårene. NJ ønsker en avtale som sikrer oppdragsgiverne stabile kvalitetsprodukter, og som sikrer frilanserne anstendige lønn, het det i meldingen. NJ mente at de store ukepressekonsernene grovt utnyttet sin dominerende stilling til å tilegne seg bruksrettigheter til journalistisk stoff på en utilbørlig måte. I mange tilfeller rapporterte medlemmer om en tøffere tone og press mot den enkelte frilanser, blant annet trusler om utestengelse for dem som ikke undertegnet. Striden sto om: honorar for bruk av stoff innenfor bedriftens ulike publikasjoner. honorar for gjenbruk av foto i en annen enn den opprinnelige sammenhengen. avgrensning av hvilke publikasjoner og plattformer som inngår i bedriften. honorar for videresalg av tekst og/eller bilder til bedrifter oppdragsgiver samarbeider med, eller til fremtidige samarbeidspartnere. OPPHAVSRETTSKAMP: Facebookgruppen «Ikke rør opphavsretten min» har over 4000 medlemmer. Ikke godt nok En rekke møter med HM førte til at konsernet tok inn følgende formulering i kontrakten: «Hvis høy grad av gjenbruk gir lønnsomhet for HM, vil HM ta initiativ til at honorarsatsene reforhandles for fremtidige leveranser.» Frilanskontrakten imøtekom fortsatt ikke NJs krav, ettersom HM krevde at alt stoff skulle kunne brukes i alle HMs publikasjoner, på alle plattformer og i alle kanaler i all fremtid, og at HM skulle kunne utnytte stoffet ubegrenset hos enhver tredjepart HM samarbeider med. HM forbeholdt seg dessuten retten til å avgjøre om, og i hvilket omfang, fortjenesten av gjenbruk skulle deles. NJ konkluderte deretter med at organisasjonen ikke kunne anbefale medlemmer å undertegne kontrakten. Dialog i Aller Høsten 2010 presenterte Aller Media frilanserne for en lignende kontrakt. NJ gikk straks i dialog med ledelsen og la frem en rekke forslag til forbedringer. Begge ukepressekonsernene viste til sviktende opplag og annonseinntekter og at inntektene fra digitale medier er lave og usikre, og nektet derfor å betale ekstra for gjenbruk/videresalg. NJ lyktes likevel i å få avgrenset og presisert Aller-avtalen på flere punkter, blant annet ved klarere skille mellom bestilt materiale og annet materiale. Aller aksepterte også å spesifisere og splitte honoraret i postene «honorar» og «gjenbruk». Samler kreftene I perioden har Frilansjournalistene/ NJ arrangert flere stormøter for frilanserne, og Frilansjournalistenes nestleder har vært frikjøpt for å koordinere arbeidet. Under årsmøtet til Frilansjournalistene/NJ og «Journalistikkens Dag» i november 2010 demonstrerte NJ utenfor Hjemmet Mortensen. 9

10 Tiltaksplanen punkt 3. Tariff NJ skal gi økt bistand til klubber i lokale forhandlinger. NJ skal i perioden jobbe med strategier for å sikre at de lokale lønnsoppgjørene blir mer reelle, blant annet i form av mulige krav i forbindelse med hovedoppgjøret. NJ skal i perioden vurdere tariffsystemet i MBL-området. NJ skal før hovedoppgjøret i 2010 kartlegge de siste års avkastning og utvikling av innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger. Videre skal NJ kartlegge status i forhold til pensjonsbestemmelsene i MBL-området. Lønnskamp på alle fronter 3 Journalister har hatt dårligere lønnsutvikling enn andre yrkesgrupper. Lønn var derfor hovedkrav i alle oppgjørene i perioden. Våren 2010 gikk vi til hovedoppgjør i MBL under parolen Krever mer fordi vi fikk mindre. Medlemmenes krav om økt lønnsøkning har gitt klare føringer for tariffarbeidet i perioden. Før hovedoppgjørene i 2010, ble det gjort et omfattende arbeid for å kartlegge journalisters lønnsutvikling, sammenlignet med en rekke andre yrkesgrupper. Resultatet var nedslående, men klart: journalister har hatt en markert dårligere lønnsutvikling enn nær sagt alle andre grupper i samfunnet de siste ti årene. kommet til uttrykk gjennom at klubbene kan be om bistand dersom det ikke er ført reelle forhandlinger eller ikke er vist forhandlingsvilje. Mange klubber har i perioden bedt om slik bistand. Tariffoppgjøret i MBL-områdene i 2010 handlet dermed i all hovedsak om å snu trenden, og NJ la til grunn at oppgjøret skulle være starten på en bedre lønnsutvikling. Samtidig ble det klart at også medieøkonomien snudde. Etter to år med dårlige resultater i bransjen ble det nå rapportert om økte inntekter og lavere kostnader. NJ brukte betydelige midler på gode analyser av bransjeøkonomien i forkant av oppgjøret, og ikke minst under forberedelsene til mekling. Natt til 21. mai kom NJ og MBL gjennom mekling frem til enighet om et akseptabelt lønnsoppgjør. Fasiten - om vi har lykkes i å snu utviklingen - kommer når vi får oversikt over den faktiske lønnsutviklingen for 2010, som inkluderer sentrale og lokale forhandlinger og lønnsglidning i perioden. Oversikten foreligger først til mellomoppgjørene på våren. Lønnssystemet Tiltaksplanen påla NJ å vurdere tariffsystemet i MBL-området. Landsstyret har vurdert styrker og svakheter med dagens system, samt sett på mulige andre systemer for lønnsregulering. NJ og MBL har satt et partssammensatt utvalg for å se på lønnssystemet før neste hovedoppgjør i Arbeidet skal i gang høsten 2011, og utvalget skal: Vurdere om dagens lønnssystem har vært til hinder for en rimelig lokal lønnsutvikling, eller for bedriftenes rekrutteringsbehov, MBL Årsakene til den dårlige utviklingen kan være flere, men det er naturlig å peke på svikt i de lokale forhandlingene innen MBL-området som en hovedfaktor. Tillitsvalgte og medlemmer i MBL-bedrifter har i mange år uttrykt frustrasjon over ulike sider ved lokale forhandlinger, som: Manglende lønnsvilje selv i bedrifter med god lønnsevne Utidig bruk av lønnsdiktat Opplevelse av ikke å forhandle med de som fatter beslutninger NJ har gjennom tariffrevisjonene ønsket å styrke medlemmene i de lokale forhandlingene, noe som særlig er Sammenligning lønnsutvikling i prosent fra 1999 til % 90% 80% 70% 60% 56,6 52,7 51,4 50% 46,1 38,5 38,9 40% 34,9 30% 20% 10% Norge Industri Staten MBL Avis MBL ukepresse NRK TV 2 DÅRLIG UTVIKLING: Statistikk som ble til lønnspolitikk. Kilde: SSB og MBL 10

11 DET FORHANDLES: MBL-direktør Arvid Sand og NJ-leder Elin Floberghagen. (Foto: Hilde Tretterud) 2. OPPGJØRSVAFLER: NRKJ Tyholt spanderte oppgjørsvafler med ØKT LØNNesirup. Heidi Gjestad og Jørgen Aune Hagen serverer vafler til Christine Svendsen. (Foto: Grethe G. Johnsen) 3. RESTEN LOKALT: NJs forhandlingsleder Bente Sabel gjør rede for forhandlingsresultatet for OJs MBL-klubbledere. (Foto: Aslaug Watten) 4. MEKLINGSVAKE: NJ-lag over hele landet arrangerte meklingsvake. Foreslå endringer/forenklinger som kan føre til at lønnssystemet blir best mulig tilpasset dagens virkelighet i mediebransjen. Kort om pensjon Før hovedoppgjørene i 2010 kartla NJ status i MBL-bedriftene for tjenestepensjonsordninger, og oppfølgingen av pensjonsbestemmelsene som ble fremforhandlet i 2004 og formulert i et vedlegg til MBL-avtalen. Ved tariffoppgjøret ble det fremmet krav om å få inn pensjonsbestemmelsene i selve Journalistavtalene, uten gjennomslag. MBL har istedet sendt nytt brev til alle sine medlemmer, der det gjøres klart at bedriftene er forpliktet til å følge disse bestemmelsene. NRK I NRK har tariffarbeidet i hovedsak handlet om å forbedre lønnsnivået for journalistene, for å tette igjen avstanden til andre journalister. Det har også vært viktig å justere ulempesatsene, som før oppgjøret i 2009 hadde stått stille i åtte år. NJ har vært opptatt av å heve minstelønnsstigen i NRK. I lønnssystemet i NRK er det ikke automatisk opprykk på lønnstrinn og minstelønnsstigen skal fungere som et sikkerhetsnett, for å sikre at alle har en lønnsutvikling. Derfor er det ekstra viktig at minstelønnssatsene ikke er for lave, og de må justeres i takt med resultatet av oppgjørene. TV2 I 2009 valgte medlemmene, på grunn av økonomien i bedriften, å avstå fra å kreve lønnstillegg. Etter tøffe runder med kostnadskutt og nedbemanning, la TV 2 fram et godt resultat for Eierne vedtok å ta ut utbytte på 140 millioner kroner, et beløp i samme størrelsesorden som de kostnadsreduksjoner bedriften hadde gjennomført. Dette skapte store reaksjoner blant de ansatte. Frustrasjonen la tyngde til forhandlingene og medvirket til at tariffoppgjøret i 2010 endte med et akseptabelt resultat. Den største tariffsaken i TV2 har vært at bedriften sommeren 2010 valgte å melde seg inn i MBL. Dette skapte konflikt om hvilken tariffavtale NJs medlemmer skulle innunder, og rundt tarifforhandlingene. MBL/NHO hevder at MBL Eter-avtalen bør gjøres gjeldende, mens NJ mener det bør være en selvstendig tariffavtale for TV2. Saken skal behandles av den faste tvistenemnda i slutten av februar. På side finner du mer om de enkelte oppgjørene, resultater og statistikk" 11

12 Tiltaksplanen punkt 2. Vern om journalistikken NJ skal forsvare og styrke kvaliteten i alle deler av journalistikken og på alle plattformer. NJ skal jobbe imot at eiere tar utbytte i bedrifter som kutter redaksjonelle stillinger på grunn av inntektssvikt. NJ skal arbeide imot kutt som svekker medienes evne til å utøve sitt samfunnsoppdrag. NJ skal styrke medlemmenes og de tillitsvalgtes evne til å kjempe imot arbeidsforhold som svekker muligheten, plikten og retten til å overholde kravene til god journalistikk i Vær Varsom-plakaten og tekstreklameplakaten. NJ skal styrke medlemmenes mulighet til å utvikle sin journalistiske kompetanse i regi av blant annet IJ og Stup. NJ skal jobbe for at IJ i større grad benytter seg av kompetansen som finnes i norske mediebedrifter og utdanningsinstitusjoner. NJ skal arbeide for at innsendt stoff og bilder som publiseres tilfredsstiller redaksjonens krav til kvalitet, med særlig vekt på presseetikk og redaktøransvar. NJ skal på alle plan i organisasjonen diskutere hvordan vi kan forbedre den journalistiske kvaliteten. Midlertidig krise alltid kvalitet 2 Kombinasjonen av sviktende inntekter og eiere med økte krav til avkastning har satt journalistikken under et voldsomt press. Det har NJ møtt med tydelige krav til kvalitet i journalistikken. Landsmøtet 2009 ønsket å mobilisere redaksjonen til forsvar for medienes samfunnsoppdrag og viktige rolle i et moderne åpent samfunn. Det er gjort gjennom et vedvarende fokus på redaksjonell kvalitet, og at NJ skal forsvare kvaliteten på alle plattformer og i alle journalistiske genre, etter bestemmelsene i Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. Hva er kvalitet? Kvalitet er et vanskelig begrep å definere, og rommer både subjektive faktorer, som verdier og interesser, og objektive, målbare faktorer som antall kilder. Men kvalitetsdiskusjonen - og bekymringen blant medlemmene - handler også om fravær av journalistisk granskning og reportasjer og andre unnlatelsessynder. Kjørt debatt Plakater og debattopplegget Midlertidig krise- alltid kvalitet ble sendt ut høsten 2009 med tilbud om innled ning Hvor avhengig er samfunnet av denne redaksjonen? Jeg hater altså ikke journalister på samme måte som Odd Børretzen hater måker. Jeg hater journa lister som ikke oppfyller det viktige mandatet de forvalter. Jeg hater dem fordi de er viktige, fordi jeg og resten av samfunnet er avhengig av at de setter oss i stand til å delta i et opplyst demokrati. Anja Sletteland, Geelmuyden.Kiese, Dagbladet 25. juni 2009 Alltid kvalitet: til debatt. Det førte til debattmøter om redaksjonell kvalitet i flere titalls klubber, lag, årsmøter, IJ, Nordiske Mediedager, SKUP, Dansk Journalistforbund - og flere. Utgangspunktet var to spørsmål: Hva betyr journalistisk kvalitet for deg og din bedrift? Hvordan kan du bidra til å styrke den journalistiske kvaliteten? Kvalitet krever I samarbeid med Norsk Redaktørforening laget NJ Kvalitetsundersøkelsen som ble sendt medlemmene i januar Den kartla alle faser av det journalistiske arbeidet fra idé, innsamling av data, kildekritikk og presentasjon til evaluering, og identifiserte hvor medlemmene opplever at presset mot kvaliteten ligger. Mangel på tid, bemanning og ressurser pekte seg ut som de viktigste funnene. Mange medlemmer opplever at arbeidsdagen preges av økt krav om å levere stadig mer materiale til flere plattformer flere timer og dager i året. Det gir mindre tid til idéutvikling, press for å produsere enklere og sikre saker, økt stoffutveksling, mindre reising, mindre tid og ressurser til å skrape under overflaten. Frykten stiger for at gravende, maktkritisk og ressurskrevende journalistikk er på vikende front. Landsstyret har vedtatt at undersøkelsen skal følges opp annet hvert år. Kompetanse er kvalitet Landsstyret har igangsatt et arbeid for å øke journalisters mulighet til å benytte seg av kompetansehevende tiltak gjennom IJ og Stup. Arbeidet har startet gjennom kartlegging av dagens situasjon, og gjennom vurderinger av tilbudene fra de to bransjeordningene. NJ har tatt initiativ til samarbeid med MBL og NR om hva som trengs av ny kompetanse, og hvordan journalister skal kunne tilegne seg denne. I september 2011 holder vi et felles kompetanseseminar som skal jobbe med denne problematikken. I etterkant av dette blir det også igangsatt en tariffmessig gjennomgang av Stup-ordningen. 12

13 Tiltaksplanen punkt 4. Organisasjonen NJ skal vurdere etablering av egne organisatoriske fellesskap for mellomledere og fotojournalister i NJ. NJ skal prioritere iverksetting av NJskolen, for å bygge sterke tillitsvalgtstrukturer på alle nivåer. NJ skal opprette forum for medlemmer som er ansattes representanter i bedriftsstyrene, for utveksling av erfaring, argumenter og metoder. Et sterkere NJ 4 Landsstyret har prioritert å sette organisasjonsutvikling på dagsorden, og forslag til endringer vil bli en av hovedsakene på årets landsmøte. Organisasjonsutvalget ble nedsatt i 2010, med oppdrag å legge frem forslag til endringer på kommende landsmøte. Rapporten «Nye tider Ny organisering» blir en av hovedsakene på landsmøtet Tiltaksplanens andre punkter om organisasjon er fulgt opp slik: NJ-skolen Landsmøtet i 2009 satte skolering av tillitsvalgte høyt på dagsorden for Det er gjort et betydelig arbeid i perioden, og kursbevilgningene er prioritert opp også for I perioden ble NJ-skolen sjøsatt, med det mål å gjøre tillitsvalgte best mulig rustet i møtet med stadig mer profesjonelle arbeidsgivere. Tillitsvalgte kalles inn til sentralt faglig grunnkurs og kurs i forhandlinger, arbeidsmiljø, økonomi og offentlighet. En ny satsing i perioden har vært den betydelige styrkingen av bestillingskursene, som holdes lokalt. Erfaringene med disse fleksible og tilpassede løsningene er svært gode. Skolering som en del av faglige samlinger er god bruk av tid for de fleste tillitsvalgte og medlemmer. I perioden har NJ dessuten holdt 16 sentrale kurs med til sammen over 250 deltakere. Vi tilbyr alle tillitsvalgte disse kursene: Faglig grunnkurs Grunnkurs for frilans-tillitsvalgte nytt fra 2011 Forhandlingskurs Arbeidsmiljøkurs Økonomikurs Offentlighetskurs Politikk og organisasjonskurs nytt fra 2011 NRKJ- og frilanskurs NRKJ har en svært vellykket konsernintern opplæring av tillitsvalgte, og organiserer denne på egenhånd. Også frilanserne organiserer egne kurs, de såkalte proffkursene (profesjonaliseringskurs), og kurs med hovedfokus på individuell dyktiggjøring av frilanserne i lønns- og avtaleforhandlinger. Fotojournalister Landsstyret har konkludert med at det ikke er nødvendig med et eget organisatorisk fellesskap for fotojournalister i NJ, da det kunne ha undergravet arbeidet til Pressefotografenes Klubb. NJ har i stedet styrket samarbeidet med Pressefotografenes Klubb. NJ har fått observatørplass i styret, og har gjennom dette bidratt til å reise flere debatter som angår alle NJ-medlemmer, enten de er utøvende fotografer eller opptatt av fotojournalistikk. NJ er også medarrangør av Dok, som har vokst til å bli en av Europas største og viktigste fotofestivaler. Mellomledere Mellomlederseminaret våren 2011 tar for seg mellomledernes rolle i klubbene, og diskusjonene der skal gi innspill til diskusjoner om mellomledernes rolle i landsmøtet. Det er ikke opprettet nye mellomlederklubber i perioden, og landsstyret har ikke vurdert det som hensiktsmessig å opprette et fast mellomlederforum. Redaksjonsklubben i TV2 (Klubb2) har gjennomført en prosess der målet var å danne en mellomlederklubb etter modell fra NRKJ. Klubb2 er imidlertid mye mindre enn NRKJ, og det har vist seg vanskelig å finne noen til å drifte et slikt fellesskap. Prosessen har ført til ekstra oppmerksomhet om mellomleder-problemstillinger i klubben, og Klubb2 har bestemt seg for å lage et mer eller mindre formalisert forum for mellomlederne, som klubbstyret organiserer. Ansatte styrerepresentanter Landsstyret har vurdert hvordan vi kan følge opp tiltaksplanens punkt om å etablere forum for ansattes styrerepresentanter i mediebedriftene, uten å ha funnet én fast modell vi har tro på. NJ har lagt vekt på skolering av styrerepresentantene, både i enkeltbedrifter og konsern. Etter initiativ fra NJ i Edda er det også gjennomført en felles samling for konsernlagsledere, konserntillitsvalgte og styrerepresentanter i konsernene. En viktig erfaring er at det er stort behov for kontakt både mellom styrerepresentantene, og også mellom disse og tillitsvalgte for øvrig. Kontakten mellom ansattes styrerepresentanter for øvrig styres av sakene som kommer til styrene. 13

14 Tiltaksplanen punkt 5. Medierett og rammebetingelser NJ skal arbeide for at statlige støtteordninger for mediene økes og utvides, og at støtten brukes til å opprettholde mangfold og høy redaksjonell kvalitet. NJ skal arbeide for et medienøytralt redaktøransvar og en medienøytral medieansvarslov som inkluderer bestemmelser for brukergenerert innhold. NJ skal arbeide for en ny, medienøytral eierskapslovgivning. Nye rammebetingelser Mediestøtte og medieansvar 5 Ny og utvidet mediestøtte er en hovedsak for NJ. Ordningene skal styrke journalistikken og mediemangfoldet. Mediestøtte og store medierettslige prosesser har preget perioden. Mediestøtte i endring Mediestøtteutvalget la i desember 2010 frem NOU 2010:14 «Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt en moderne mediestøtte». Utvalget la frem to motstridende alternativer til fremtidig støtte (de såkalte flermedialitets- eller omfordelingsalternativene). NJs klare innstilling er at støtteordningene må bidra til å styrke journalistikken og mediemangfoldet. NJ har arbeidet aktivt med mediestøttespørsmålene, i tett samarbeid med de andre bransjeorganisasjonene. Leder Elin Floberghagen var medlem i utvalget og det har foregått omfattende debatt på alle nivå i NJs organisasjon. Styrke redaksjonene NJ støtter flermedialitetsalternativet, fordi det bidrar til å opprettholde sterke redaksjonelle miljøer i alle kanaler. Vi advarer sterkt mot å inn føre moms, fordi momsfritaket er en målrettet, indirekte og forutsigbar støtteordning. Vi er svært skeptiske til å etablere støtteordninger som skaper usikkerhet. Vi mener det er viktig å holde myndighetene og mediene på en armlengdes avstand fra hverandre, og mener at omfordelingsalternativet truer med å fjerne avstanden. NJ argumenterer prinsipielt for nullmoms på all journalistikk, og sekundært for lavest mulig moms for digitale medier og ukepresse. Vi understreker betydningen av å innføre plattformuavhengige kriterier for direktestøtte, der brukerbetaling, redaksjonell bemanning og nettodekning er de nye kriteriene som erstatter opplagskriteriet. I tillegg argumenterer NJ for å opprettholde utbytteforbudet som er knyttet til direktestøtten, fordi vi mener dette er viktig for å opprettholde støtteordningens legitimitet. Bygger allianser NJ jobber i tillegg med påvirkning og alliansebygging, både overfor myndigheter, politikere og andre arbeidstakerorganisasjoner. Vi legger vekt på de overordnede målene med mediestøtte: ytringsfrihet, mangfold og kvalitet. Hovedmålet med statlig støtte er å opprettholde et medie- og kulturmangfold som kan sikre befolkningen bred tilgang til nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet og redaksjonell standard. Mediestøtte kan dermed ikke sees på som næringsstøtte til verken journalister eller utgivere, men derimot som bidrag til at det kommer ut profesjonelle medier over hele landet og Kort om alternativene til fremtidig mediestøtte Skillelinjene mellom de to alternativene handler i all hovedsak om moms, redaksjonenes uavhengighet og behovet for forutsigbar støtte. Flermedialitetsalternativet bygger på følgende hovedtrekk: Fortsatt 0-moms for aviser og fagpresse, fordi dette er avgjørende for å opprettholde sterke journalistiske miljøer på alle plattformer. Lavest mulig moms for digitalt redaksjonelt innhold. Ønske om at myndighetene utreder lavmoms for ukepresse. Økt direktestøtte, som også gjøres plattformuavhengig (støttes av begge alternativer). Økt utviklingsstøtte til lyd- og bildeproduksjoner, og til samarbeids prosjekter i bransjen. Økt støtte til forskning og etter- og videreutdanning (støttes av begge alternativer). Omfordelingsalternativet har disse kjennetegnene: Innfører moms på aviser og fagpresse. Lavmoms på digitalt redaksjonelt innhold. Bruker inndratt moms på ny direkte støtte til de samme redaksjonene, men der de største mediene taper. Økt støtte til prosjekter, både journalistiske prosjekt, nyetablerte medier og utvikling 14

15 ALLIANSE: Mediestøttearbeidet har også bestått av alliansebygging. LO-leder Roar Flåthen OG NJ-leder Elin Floberghagen er enige om viktigheten av en fri presse. (Foto: Thomas Spence) 2. VANSKELIG SAK: Mediestøtte har vært diskutert over hele landet, også på landsråd. På bildet ser vi nærmest Lene Mari Prøven, daværende leder i Nord-Trøndelag Journalistlag, Dag Robert Jerijervi, journalist i Kampanje og Mari T. Hauge, leder for studentlaget. innenfor alle saksfelt, og bidrag til en bred offentlig debatt. Mediestøtte vil bli en hovedsak for NJ også fremover, gjennom påvirkning og debatt om de ordninger regjeringen går inn for. Medierett Det har i perioden vært omfattende bevegelse på det medierettslige området. NJ har intensivert arbeidet med medierett, og samarbeider også tettere med de andre presseorganisasjonene om viktige saker innen feltet. NJ har uttalt seg i 19 høringer i perioden, blant annet om Personvernkommisjonen, Metodekontrollutvalget, statens informasjonspolitikk, offentlige undersøkelseskommisjoner, lyd- og bildeopptak i domstolene, produktplassering og nyhetsretten, og EUs datalagringsdirektiv. NJ har deltatt i følgende stortingshøringer: Ny straffelov, med bestemmelser om redaktøransvaret på nett og vern om trusler mot journalister Endringer av valg og politisk reklame Offentlige skattelister, og forslag om begrensninger for medienes videreutnyttelse Datalagringsdirektivet - om alvorlige konsekvenser for kildevernet Medienes rolle i bekjempelse av organisert kriminalitet Medieansvarslovutvalget skal utrede ansvarssystemet for mediene, og leverer sin innstilling våren NJ har, sammen med NR, vært en aktiv pådriver i arbeidet. NJ har argumentert for mest mulig medienøytrale regler, slik at alle journalister kan jobbe under de samme journalistiske rammevilkårene. Etter NJs oppfatning bør omfangsbestemmelsen for mediefridomslova også definere medieansvarslovens anvendelsesområde. Redaktøransvar NJ mener det bør være samsvar mellom reglene som gir redaktørene redaksjonell frihet og reglene som gir redaktørene ansvar, og at redaktørens strafferettslige kontrollansvar derfor bør gjøres medienøytralt. Vi støtter en ordning med eneansvar for redaktøren, uten at dette skal endre forholdet mellom redaktør og journalist, eller svekke den enkelte journalists forpliktelse til å ivareta sin integritet og etikk. Av hensyn til pressens troverdighet har NJ også fremmet forslag om at det objektive redaktøransvaret bør gjelde også for brukergenerert innhold i nettavisene. I forlengelsen av innføringen av eneansvaret, og for å styrke kildevernet, mener NJ at en fremtidig medieansvarslov bør inneholde en ordning som i Sverige, der journalister og redaktører har taushetsplikt (ikke bare -rett) om anonyme kilders identitet og det er forbudt for myndighetene å etterforske anonyme kilder for å finne identiteten. 15

16 Tiltaksplanen punkt 6. Internasjonalt arbeid NJ skal prioritere arbeidet med journalistsikkerhet og presse- og ytringsfrihet, og samarbeide med andre menneskeretts- og ytringsfrihetsorganisasjoner om dette. Av enkeltprosjekter skal NJ prioritere samarbeidsprosjekter med russiske RUJ om organisasjonsbygging, etikk, faglig kvalitet og journalistsikkerhet. Ytringsfrihet og sikkerhet 6 Forsvar av ytringsfriheten og sikkerhet for journalister har vært hovedtemaer for NJs internasjonale engasjement de siste to årene. Russland NJs samarbeidsprosjekt med det russiske journalistforbundet RUJ har stått sentralt i det internasjonale arbeidet. Prosjektet skal fremme ytringsfrihet, øke journalistisk kvalitet og utvikle journalistforbundet, og avsluttet sitt tredje år 1. april. UD har fått søknad om støtte til et nytt prosjektår. Russiske journalister merker at ytringsfriheten er presset, ikke minst i Nord-Kaukasus, der NJ-prosjektet har hatt flest underprosjekter. Gjennom det siste året har vi hatt samlinger for en gruppe unge ledere i fagforeningsarbeid og journalistikk. Vi har også fått midler fra UD til et sikkerhetskurs for journalister i Dagestan, Tsjetsjenia, Nord-Ossetia og Ingusjetia i Journalistene har behov for å øke troverdigheten overfor publikum. Bedre journalistisk kvalitet er ett tiltak for å bedre tilliten. Derfor er dette hovedinnholdet i seminarene vi holder i nye lokallag hvert år. Journalistene trener blant annet på å skrive for alle deler av befolkningen og velge andre kilder enn lokale og sentrale myndigheter. I prosjektets tre første år har over 350 journalister fra 10 regioner gått på kurs i organisasjonsbygging, kvalitet og trening i kurs-teknikk. Rundt 50 journalister fra Russland og Norge har deltatt i utvekslinger, studier rundt oljeindustrien og Sotsji-OL 2014 og i delegasjoner til blant annet NJs landsmøte og landsråd. Hviterussland I perioden har vi også fortsatt samarbeidet med Den Norske Helsingforskomite om å kurse hviterussiske kolleger i menneskerettigheter, praktisk journalistisk arbeid og etikk. Kurset holdes vår og høst i Vilnius for medlemmer i vår søsterorganisasjon Belarusian Association of Journalists. Filippinene Det NJ-finansierte sikkerhetssenteret i Manila ble i november 2009 viktigere enn noen hadde forutsett. På Mindanao ble 58 mennesker brutalt henrettet av en privat hær - 32 av dem var journalister. Massakren utgjør det verste anslaget mot journalister noen gang. Takket være sikkerhetssenteret og dyktige folk i det filippinske forbundet NUJP, var forbundet på plass for kolleger og pårørende umiddelbart. De tilbød krisehjelp, sikret bevis og presset på så de over 100 tiltalte ble stilt for retten. Flere internasjonale organisasjoner har etter massakren gått inn med T.v. RUSSLAND: Russiske journalister kurses i å kurse journalister. T.h. FILIPPINENE: På ettårsdagen for historiens verste journalistmassakre, demonstrerte filippinske journalister. I november 2009 ble 32 journalister drept i byen Ampatuan i regionen Mindanao, som omtales som «lovløs». NJ har vært med å støtte opprettelsen av et sikkerhetssenter for filippinske journalister. (Foto: Deborah Muir, IFJ) støtte, og et underkontor under senteret i Manila er etablert på Mindanao. NJ lover støtte til Manila-kontoret i fire nye år, og har de siste to årene betalt en stilling i NUJP som bl.a. har rekruttert mange nye medlemmer. Internasjonalt samarbeid NJ prioriterer fortsatt det internasjonale arbeidet gjennom Den internasjonale journalistføderasjonen IFJ. Eva Stabell er nå den eneste representanten fra Norden i IFJs styre. IFJ er preget av store indre konflikter etter siste kongress i Cadiz. NJ samarbeider også med IFJ om enkeltprosjekter, som norsk partner mot UD for å få støtte til 3.verden-prosjekter. F.eks. sikret vi nylig penger til en pan-afrikansk likestillingskonferanse som blir arrangert i Uganda i løpet av Journalister i eksil NJ merker økt pågang fra asylsøkende journalister som enten er i Norge eller ønsker seg hit. Vi engasjerer oss sjelden i enkeltsaker, men bidrar med uttalelser om forholdene for journalister i asylsøkeres hjemland på bakgrunn av informasjon fra IFJ og andre organisasjoner. 16

17 17

18 Kringkastingsselskapet A/S startet nasjoanle radiosendinger i I 1933 etableres NRK. I 1971 startet offisielle lokalradiosendinger. (Radio: Beolit 707, Bang & Olufsen 1975) 18

19 2Tariffoppgjørene i perioden Perioden har vært preget av stor turbulens i mediebransjen, noe som også har hatt betydning for NJs tariffoppgjør. De fleste av NJs tariffområder hadde mellomårsoppgjør i 2009, i en tid med finanskrise, omstillinger og nedbemanninger. Kriseforståelsen var stor blant NJs medlemmer, og i flere av NJs områder endte 2009-f orhandlingene med null-oppgjør. I MBL-området ble det et svært moderat sentralt oppgjør, og nulloppgjør med eller uten lønnsdiktat - lokalt. Bransjen kviknet imidlertid raskt til igjen. Foran tariffopp gjøret 2010 var det mange som mente at bedriftenes dramatiske kuttprosesser ikke sto i forhold til krisen. Derfor hadde mange høye forventninger til oppgjøret i Mobiliseringen var stor, særlig innen MBL-området. Der endte forhandlingene i brudd og mekling med et rimelig godt resultat til slutt. De lokale forhandlingene i etterkant forløp praktisk talt uten tvister. Bare tre klubber/ bedrifter ba om sentral bistand, det laveste tallet siden bestemmelsen kom inn i tariffavtalen i

20 De enkelte tariffoppgjør MBL: Penger viktigst Ved hovedoppgjøret i 2010 var meldingen fra tillitsvalgte over hele landet at penger skulle prioriteres framfor noe annet. Avtalene er stort sett identiske, men etermedieavtalen skiller seg fra de øvrige på noen viktige punkter. Fra 1. januar 2011 er også medlemmene som går på etermedieavtalen omfattet av AFP-ordningen. TV 2? Ved mellomårsoppgjøret i 2009 ble det gitt et generelt tillegg på kroner. I tillegg ble ulempetilleggene gjenstand for en beskjeden økning. Partene ble enige om en ramme for årslønnsvekst på 3,42 prosent, som også inneholdt en forventet lønnsglidning (lokal lønnsvekst) på 1,5 prosent. Foran hovedoppgjøret 2010 viste statistikken at lønnsveksten hadde vært betydelig lavere enn forutsatt i rammene fra foregående år. Langtidsstatistikken viste dessuten at NJs medlemmer hadde en betydelig dårligere lønnsutvikling enn alle andre grupper i samfunnet vi kunne sammenligne oss med. Meldingene fra tillitsvalgte landet over var klare på at det skulle prioriteres lønnstillegg framfor tekstkrav, og det ble fremmet krav om etterslepstillegg og ekstraordinær økning av minstelønnssatsene i tillegg til et generelt tillegg på linje med det som ellers ble gitt i privat sektor. Forhandlingene endte i brudd, og det var stor mobilisering fram mot mekling. Meklingen førte fram, og i tillegg til det generelle tillegget på kroner og likelønnstillegg på 975 kr i gjennomsnitt, som alle tariffområder i privat sektor fikk, ble det også gitt et såkalt utjevningstillegg til alle, på kroner. Minstelønnssatsene ble økt med kroner på trinnene 0-4 og 4-8 år, kroner på 8-årstrinnet, kroner på 10-, 12- og 14-årstrinnet, mens trinnene fra 16 år og oppover ble økt med kroner. Ulempetilleggene ble ikke økt, og det ble bare foretatt mindre tekstendringer. Partene ble enige om en ramme for årslønnsvekst på 3 prosent, som også inneholdt en forventet lønnsglidning (lokal lønnsvekst) på 1 prosent. Hovedavtalen mellom NJ og MBL ble også revidert i Det var kun mindre endringer, stort sett i samsvar med det som ble foretatt i hovedavtalen mellom LO og NHO. NRK: Lønna må fortsatt opp I NRK har tariffarbeidet i hovedsak handlet om å forbedre lønnsnivået for journalistene, og å justere ulempesatsene. Både i 2009 og 2010 ble alle satsene, som hadde stått stille i åtte år, justert. NJ har også vært opptatt av å øke minstelønnssatsene. De ble justert både i 2009 og i I mellomårsoppgjøret 2009 ble det enighet om en ramme på 4,05 prosent ( kroner). I 2010 ble det enighet om en ramme på 3,52 prosent ( kroner). NJ og NRK har i begge oppgjør vært enig om at en del av lønnstillegget skal beregnes ut fra en prosent av egen lønn. I oppgjørene har NJ forhandlet fram et gulv og et tak i prosenttillegget. For 2010 ble det avtalt at alle som tjener kroner eller mindre, skal få prosenttillegget som om de hadde i årslønn, og tilsvarende er taket på kroner. De få som tjener mer enn , får et prosenttillegg som om de tjente kroner. Prosenttillegget var i ,1 prosent og i ,94. I perioden har NRKJ også forhandlet ny korrespondentavtale. Den nye avtalen gir bedre muligheter til å ta seg fri og hente seg inn igjen etter krevende arbeids perioder. Tidligere har ikke korrespondentene hatt rett til å samle opp fritid eller ta ut avspasering, mens det får de etter den nye særavtalen. I tillegg til bedre rettigheter til fri gir den nye korrespondentavtalen litt bedre økonomiske betingelser, etter at satsene nå er justert opp til å være de samme som UD har for ambassaderåd med nestlederfunksjon. TV 2: Penger og MBL-avtale TV2-forhandlingene har foregått i lyset av nedbemanningsprosesser og innmeldingen i MBL. I 2009 var TV 2 gjennom store kutt og nedbemanningsprosesser. Ledelsen ønsket å suspendere deler av tariffavtalen, noe NJ ikke gikk med på. NJ aksepterte imidlertid, i samråd med Klubb 2, å avstå fra lønnstillegg i mellomåret. I juni 2010 vedtok TV 2s styre å melde bedriften inn i MBL, og NHO krevde journalistavtalen for etermedier gjort gjeldende for de redaksjonelle medarbeiderne fra 1. juli. Dette motsatte NJ seg. Saken ble varslet for tvistenemd, og NJ krevde tariffoppgjør i TV 2 med virkningsdato 1. oktober, på vanlig måte. TV 2/MBL/NHO bestred at det var anledning til å gjennomføre ordinære forhandlinger før spørsmålet om tariffavtale var avgjort av tvistenemnda. Partene ble imidlertid enige om å gjennomføre forhandlinger uten å sette spørsmålet om konfliktrett på spissen før det eventuelt ble aktuelt. NJ fremmet kun lønnskrav, og partene kom til enighet i forhandlingene om et lønnstillegg på kroner, og en engangsutbetaling på kroner. Det generelle tillegget tilsvarte en lønnsøkning på 4,08 prosent. Spørsmålet om hvilken tariffavtale NJ-medlemmene skal være omfattet av i framtida er i skrivende stund ikke avklart. 20

21 ene i 2009 og 2010 P4 pensjonstrøbbel, men enige til slutt I 2009 var den økonomiske situasjonen preget av stor usikkerhet, også i P4, og redaksjonsklubben gikk med på at det ikke skulle fremmes lønnskrav fra NJs side. I 2010 var situasjonen en helt annen, og det lå an til enighet om generelt tillegg på nærmere kroner. Arbeidsgiver krevde imidlertid at tariffestingen av den eksisterende pensjonsordningen skulle bortfalle, og forhandlingene endte i brudd og varsel om plassoppsigelse. Klubben gikk imidlertid i lokale drøftelser før mekling og fant en lokal pensjonsløsning som medlemmene kunne akseptere. Plassoppsigelsene ble trukket og forhandlingene kom i gang igjen. Partene kunne enes om et generelt tillegg på kroner, en utjevningspott på kroner og økte ulempetillegg. Samlet ramme for oppgjøret var kroner 5 prosent. Hovedavtalen ble videreført for nye fire år, til utløp TV Norge I mellomårsoppgjøret 2009 ble det enighet om et generelt tillegg på kr. I tillegg fikk noen medarbeidere justert sine personlige tillegg. I hovedoppgjøret 2010 ble det gitt et tillegg på 2,5 prosent av personlig tillegg dog slik at ingen fikk under kroner. Det ble også satt av en pott på Totalt hadde oppgjøret en ramme på vel kroner 4,17 prosent. Mediehuset Nettavisen I Nettavisen var det nye runder med nedskjæringer og nedbemanning i 2009, og det ble enighet om å avstå fra lønnsoppgjøret. I 2010 så det ut til at man var i ferd med å få balanse i driften. Mellomårsoppgjøret endte med et generelt tillegg på kroner og 10 prosent økning av samtlige ulempesatser. Oppgjøret hadde en samlet ramme på ca kroner vel 3 prosent. Hovedavtalen ble revidert, stort sett i samsvar med endringene i avtalen mellom NJ og MBL. SBS Radio Etter langdryge forhandlinger ble det i 2010 omsider enighet om en tariffavtale for NJs medlemmer i Radio Norge, etter at de hadde stått på en prolongert etermedieavtale siden den tidligere Kanal 24 ble kjøpt av SBS i Avtalen har skjæringsdato 1. oktober. Det ble enighet om et generelt tillegg på kroner 3,65 prosent. DN Nye Medier I DN Nye Medier føres mellomårsoppgjørene lokalt. NJ bistår bare dersom enighet ikke oppnås. Hovedoppgjøret 2010, som hadde virkning fra 1. januar, hadde en samlet ramme på kroner, fordelt på minstelønnssatsene, personlige tillegg og opphavsrettstillegg. FORHANDLINGER: Penger har vært prioritert i de fleste oppgjørene. Illustrasjon: Arne Fosland Lønnsutvikling i perioden Med lønn menes samlet lønn minus overtid og bonus. År Lønn Endring Endring % Ant. pers. Alle journalister ,7 % ,0 % ,8 % MBL Avis ,7 % ,6 % ,3 % NRK ,4 % ,1 % ,6 % TV % % % 21

22 Avtalesituasjonen Perioden har vært preget av store endringer. De to nyetablerte avtaleområdene i forrige periode, NA 24 og imedium måtte innstille driften. TV 2s styre meldte bedriften inn i MBL fra 1. juli, og i skrivende stund er det ikke avklart om TV 2 fortsatt skal være et selvstendig tariffområde, eller omfattes av journalistavtalen for etermedier. Flere av bedriftene som tidligere hadde tilslutningsavtale til en av journalistavtalene har meldt seg inn i MBL, eller står uten NJ-medlemmer. De to største bedriftene med tilslutningsavtaler, Dagbladet Medialab og Klassekampen, har begge meldt seg inn i MBL. Tallet på bedrifter med tilslutningsavtale er nå nede i 12, og ca 60 medlemmer er omfattet av slike avtaler. Men det totale antallet medlemmer som er omfattet av tariffavtaler er økt. Et overordnet mål for NJs tariffarbeid er å sikre best mulig tariffavtaler for flest mulig av NJs medlemmer, og dette arbeidet fortsetter. Avtaledekningen er fremdeles svakest innen områdene fagpresse og nettredaksjoner. På disse områdene arbeides det videre med inngåelse av tilslutningsavtaler. Totalt er ca medlemmer i ca. 280 bedrifter omfattet av NJ-overenskomster i en eller annen form. I tillegg er en del medlemmer innen fagpresse, informasjon og diverse organisasjoner omfattet av andre forbunds tariffavtaler, i form av tilslutningsavtaler eller husavtaler. Ved inngangen til 2011 var ca 95 prosent av NJs yrkesaktive medlemmer omfattet av tariffavtaler, inngått av NJ, hvis vi ser bort fra frilansere og servicemedlemmer som er organisert i andre tarifforganisasjoner. Denne prosentandelen har holdt seg relativt stabil i mange år. NJ s medlemmer på sentrale tariffområder: Andre tilslutningsavtaler 60 DN Nye Medier 12 Storm Weather Center 5 Filmtekst Norge AS 6 Fagbladet Utdanning 10 TVNorge 20 SBS Radio (Radio Norge) 23 SBS Radio (Radio 1) 7 P4 40 Mediehuset Nettavisen 25 NRK/Spekter 1650 MBL avis 3262 MBL TV MBL etermedier 23 MBL ukepresse 435 MBL digitale medier 98 22

23 3NJs aktivitet landet rundt NJs aktivitet foregår i stor grad lokalt, særlig når det gjelder å holde oppe den viktige diskusjonen om jobben vi gjør. Også mye av skoleringen som tillitsvalgt foregår i regi av lagene. I perioden har NJ utvidet den skoleringen som foregår i mindre grupper, regionalt, konsernvis eller lokalt, og som tar for seg de temaene som trengs når de trengs. De fem regionale journalistfaglige konferansene er alle faglige og sosiale høydepunkt i hvert sitt område. Mellom konferansene har lokallagene brukt tida godt og arrangert mindre lokale konferanser og et vell av faglige debatter, med tema som oljeutvinning, Wikileaks og flere ulike tilnærminger til den vanskelige rollen som lokaljournalist. 23

24 Rapport fra lagene Agder Journalistlag AJs største satsing var Sommerkonferansen med 125 deltakere, hvorav 15 fra Stavanger og ca 25 studenter. Vi har hatt to journalistfaglige debatter i halvåret, besøkt av 40 til 70 personer. Vi har også hatt sosiale samlinger knyttet til årsmøte og sommeravslutning. Tillitsrådene har tatt opp tariff og aktuelle saker. Laget hadde kontakt med redaksjonene som forberedelse på mulig streik, og leder har hatt kontakt med flere små redaksjoner. Sørlandets pressepris ble delt ut, etter vurdering av over 100 forslag. Anne Berit Larsen, leder FOTOPRIS: Buskerud Journalistlag har lang tradisjon for å dele ut foto- og journalistpris. Fotoene fra konkurransen stilles ut over hele fylket. Vinner av Fotoprisen 2010 er Rune Folkedal (til venstre) og vinner Journalistprisen 2010 Knut Bråthen, begge Drammens Tidende. (Foto: Bente Elmung) Akershus Journalistlag 2010 har vært et flott år for Akershus Journalistlag! SNUS-konferansen, vår årlige og vårlige journalistfaglige konferanse, ble svært vellykket gjennomført på Skedsmo med nærmere 40 deltakere. Som streikeberedskap i 2010 hadde vi klar en gruppe fra styret som skulle rykke ut med bistand til klubbene men som det ikke ble bruk for. Høsten 2010 gjorde styret alvor av den tre år gamle planen om å ha felles styreseminar med et annet lag. Vi slo oss sammen med Østfold Journalistlag og valget falt på Dublin. AJs årsmøte ble avviklet med 30 deltakere. Marit Helland, leder Bergen Journalistlag BJ har fokus på fagleg debatt og sosialt fellesskap på tvers av redaksjonane. I perioden er det gjennomført fleire pubmøte med rundt 100 deltakarar, mellom anna om Wikileaks og politisk journalistikk. Våren 2011 har det vore slike møte kvar månad. Eit årleg sosialt høgdepunkt er prisutdelinga der BJ deler ut prisane Gullparaplyen og Fotoparaplyen for god journalistikk. BJ har også jobba med streikeførebuing i samband med tariffoppgjer, og arrangerer Hauststormen saman med nabolaga og Redaktørforeninga. Jan Børge Leirvik, leiar Buskerud Journalistlag Buskerud Journalistlag har de to siste årene opprettholdt sitt høye aktivitetsnivå. Spesielt vellykket er våre prisutdelinger, med tilhørende fest og ambulerende fotoutstilling på ni steder. Redaktørene er involvert og med på å betale for arrangementet. Vi har fortsatt vårt gode samarbeid med Vestfold og Telemark, både med forberedelser til landsmøte i NJ og felles styreseminar, de siste to år til Warszawa og Liverpool. Dessuten har vi prioritert arbeidet med Gull & Gråstein-konferansen. Lars Johnsen, leder 24