DETALJREGULERING FOR BØHAGEN Felt BB5 og BB6 i områdeplan for Bjorhaug, plan

Transkript

1 DETALJREGULERING FOR BØHAGEN Felt BB5 og BB6 i områdeplan for Bjorhaug, plan Godkjent PLANBESKRIVELSE 1

2 1. SAKEN GJELDER SAKSBEHANDLING PLANAVGRENSING OG FORMÅL OVERORDNEDE PLANER FORHÅNDSKUNNGJØRING OPPSUMMERING AV MERKNADER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET EKSISTERENDE SITUASJON LANDSKAP, BEBYGGELSE LOKALKLIMA OG SOLFORHOLD KULTURMINNER OFFENTLIG OG PRIVAT SERVICETILBUD TRAFIKKFORHOLD OG ADKOMST 9 7. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET BOLIGOMRÅDET BÆRENDE IDE PLANGREP OG UTNYTTINGSGRAD UTFORMING AV FELLES AREALER GRØNNSTRUKTUR, GÅRDSTUN OG LEKEPLASS UTFORMING AV BEBYGGELSEN TRAFIKKAREALER PARKERING UNIVERSELL UTFORMING SOLFORHOLD RENOVASJON STØY OG MILJØ OVERVANNSHÅNDTERING KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER FOR MILJØ OG HELSE LOKALKLIMA, SOL- OG SKYGGEFORHOLD SERVICE FRIOMRÅDER OG BARN OG UNGES FORHOLD

3 1. SAKEN GJELDER Sjo Fasting Arkitekter fremmer på vegne av Sagabo AS forslag til detaljregulering for plan Bøhagen. Området er regulert til boligbebyggelse i områdeplan for Bjorhaug, Nærbø øst plan Planforslaget legger til rette for 71 boenheter. 2. SAKSBEHANDLING Planområdet har tidligere vært foreslått regulert som en del av plan 1103, Reguleringsplan for Bøhagen, Nærbø. Denne ble fremmet av Sjo Fasting på vegne av bl. a Sagabo AS, og ble førstegangsbehandlet i utvalg for tekniske saker og næring Større deler av området som da ble foreslått regulert til boligformål er nå omdisponert til offentlig formål i ny områdeplan. Planprosessen for gjeldende plan ble startet i mai juni 2012 i samråd med Hå kommune. Det ble ikke avholdt formelt oppstartsmøte, men redegjort for endrede premisser pr epost Brev med melding om igangsetting av reguleringsarbeid sendt ut til berørte parter Kunngjøring av planoppstart i Stavanger Aftenblad, samt på Hå kommunes hjemmesider. 3. PLANAVGRENSNING OG FORMÅL Planområdet omfatter delfelt BB5 og BB6 i områdeplan for Bjorhaug, Nærbø øst. Det er i områdeplanen stilt krav om detaljregulering. Planområdet er avgrenset av FV 168 Vålandsvegen mot sørøst og av gårdsveg til gnr 26 bnr 7 mot nordøst. Mot sørvest grenser planen til regulert offentlig grønnstruktur, og delfelt mot nordvest er regulert til offentlig skole. Planområdet har et totalt areal på 17,83 daa, og det samlede areal er disponert som følger: Boligbebyggelse ,00 daa Garasjeanlegg.... 0,61 daa Lekeplass.... 0,38 daa Gårdsplass... 1,46 daa Offentlig veg... 1,84 daa Privat veg.. 0,37 daa Fortau... 0,50 daa Annen veggrunn... 0,72 daa Parkering... 0,31 daa Grønnstruktur... 1,83 daa Renovasjon... 0,04 daa Landbruksformål... 0,13 daa 3

4 4. OVERORDNEDE PLANER I Fylkesdelplanen for langsiktig utvikling på Jæren er området avsatt til utbyggingsområde. I gjeldende kommuneplan er området disponert som framtidig boligutbygging. Grense for langsiktig jordbruk mot øst er ikke fastsatt. Områdene øst for planområdet er pr i dag jordbruksområder, det vurderes imidlertid disponert til boligutbygging. Kommuneplanen er under revidering i Figur 1: Overordnet reguleringsplan, plan 1119 Bjorhaug, Nærbø Øst. 5. INNKOMNE MERKNADER Forslagsstillers kommentarer i kursiv 5.1 STATENS VEGVESEN Før det gis brukstillatelse til boligområdene BB5 og BB6, skal omlegging av fv 168 med nye avkjørsler være opparbeidet. Dette må framgå i reguleringsbestemmelsene. - Før det gis brukstillatelse til boligområdene BB5 og BB6, skal planskilt kryssing av fv 168 være opparbeidet. Dette må framgå i reguleringsbestemmelsene. - Detaljplaner / Byggeplaner, inkl. skilt-og belysningsplaner og tiltak som berører fylkesveger, skal godkjennes av Statens Vegvesen. Dette må fremgå i reguleringsbestemmelser. - I frisiktsonene skal det være fri sikt i høyde av 0,5 2,5 m over vegbanenivå. Busker, trær og annet som kna hindre sikten, er ikke tillatt. - Støy må vurderes iht. T Kravene vil ivaretas i reguleringsbestemmelser. 5.2 NVE, Håndtering av overvann er en sentral utfordring i området. Kommunen har stor fokus på problemstillingen og de løsninger / tiltak som kan være aktuelle må avklares mellom partene. Eventuelle områder som er utsatt for flom vises med hensynssone flomfare, med tilhørende bestemmelser for å ivareta sikkerhet ihht TEK

5 - Det er utarbeidet plan for håndtering av overvann, vedlagt i planforslaget. 5.3 JÆREN EVERK, Planer for fjernvarme i området er under utarbeiding og vi regner med at det innen et par år vil være etablert et fjernvarme-nett fram til nye Bø skule. (Vedlagt kart viser Jæren Everks infrastruktur) - Det er ikke laget konkrete planer for energikilder i nåværende planforslag, men det ansees som naturlig å videreføre fjernvarmeanlegget. Dette vil tas opp i forbindelse med tekniske planer. 5.4 STAVANGER BISPEDØMMERÅD, Under forutsetning av at planområdet ikke berører eller kommer i konflikt med nedlagt kirkegård i umiddelbar nærhet, har Stavanger bispedømmeråd ingen innvendinger til de foreliggende planer. - Planforslaget er etter forslagsstillers vurdering ikke i konflikt med nevnte kirkegård. 5.5 FYLKESRÅDMANNEN, Områdereguleringen er ikke endelig vedtatt, men det forutsettes at detaljreguleringen forholder seg denne. - Private og felles uterom skal ha gode sol- og støyforhold. - det forutsettes at det legges opp til gode forhold for gående og syklende. Det stilles krav om gode, tildekkede sykkelparkeringsplasser i minst samme omfang som for bilparkering. - Fylkesrådmannen minner om områdereguleringens rekkefølgekrav i forhold til vei som gjelder for planområdet. - Det bør etableres en overvannshåndtering med fordrøyningsmagasin for å hindre økende flomproblem i Håelva. - Vi minner om at det i forbindelse med reguleringsarbeid skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsundersøkelse. Nivået på denne må fastsettes etter skjønnsmessig vurdering, men ved offentlig ettersyn må det som et minimum fremgå hvordan temaet er vurdert. - Fylkesrådmannen minner også om kravet i PBL om planbeskrivelse. Planbeskrivelsen skal være en del av planforslaget når dette sendes på høring. Fylkesrådmannen forutsetter at man greier ut om hvordan planforslaget ivaretar de premissene som er satt til reguleringsarbeidet. - Kulturminner: Innenfor størstedelen av det varslete planområdet er det registrert automatisk fredete kulturminner i form av bosettingsspor (Askeladden Id150736).I forbindelse med offentlig ettersyn av områderegulering for Bjorhaug, Nærbø Øst har Hå kommune søkt, og fått innvilget, dispensasjon fra den automatiske fredningen av fornminnet Askeladden-Id Dispensasjonen er imidlertid innvilget på vilkår av at det før noen form for iverksetting av tiltak i henhold til planen foretas en arkeologisk utgravning av de aktuelle fornminner. Det er derfor en forutsetning for dispensasjonen fra Riksantikvaren at følgende tekst tas med i reguleringsbestemmelsene for områdereguleringen for Bjorhaug, Nærbø Øst: «Før iverksetting av tiltak i henhold til plan skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner id og i planområdet. Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes» Områdereguleringen er ennå ikke vedtatt og de aktuelle utgravningene er heller ikke foretatt. Rogaland fylkeskommune må derfor med dette be om at det også i bestemmelsene til Detaljregulering for Bøhagen BB5 og BB6 i Bjorhaug, Nærbø Øst tas inn følgende tekst: «Før iverksetting av tiltak i henhold til plan skal det foretas arkeologisk utgraving av de berørte automatisk fredete kulturminner id i planområdet. Det skal tas kontakt med Rogaland fylkeskommune i god tid før tiltaket skal gjennomføres slik at omfanget av den arkeologiske utgravingen kan fastsettes» - Planforslaget er i henhold til områdeplan, som nå er vedtatt. - Planforslaget legger til rette for gode solforhold. 5

6 - Det er lagt opp til gode, sammenhengende grønnstrukturer og bilfrie arealer som gir gode forhold for gående og syklende. - Rekkefølgekrav for vei i områdeplan er videreført i detaljregulering - Plan for overvannshåndtering følger planforslaget - Det er lagt ved risiko og sårbarhetsanalyse. - Kommunens administrasjon sørger for at planbeskrivelse følger høringen. - Kulturminner: Områdeplanen er nå vedtatt, og arkeologisk utgravning på østsiden av Gudmestadvegen er nå ferdigstilt. 5.6 HÅKON FUGLESTAD, VÅLANDSVEGEN 51, MOTTATT Ønsker at det blir lagt til rette for ulike typer boenheter, med maks to tre etasjer. - 5 husstander langs Vålandsvegen er ikke tilkoblet offentlig kloakk. Det bes om at vann og kloakk blir dimensjonert slik at disse boenhetene kan kobles til i forbindelse med utbygging av veien. - Planforslaget legger til rette for både eneboliger, rekkehus og leiligheter med forskjellige størrelser. Dette ansees som viktig for å oppnå et variert sosialt miljø. Bebyggelsen er planlagt i 2 3 etasjer. - Tilkobling til avløp i forbindelse med omlegging av Vålandsvegen vil tas opp med kommunen i forbindelse med tekniske planer. 5.7 KURT FUGLESTAD, EIER AV GNR 26 / BNR 7, REPRESENTERT AV ELISABETH NYGÅRD, HAVER ADVOKATFIRMA, Det påpekes at Fuglestad ikke har mottatt varsel for oppstart selv om han stod på listen over adressater. Det legges til grunn at dette beror på en feiltakelse, og at Fuglestad ved neste anledning mottar informasjon som sendes ut. - Det bes om at man i planarbeidet tar hensyn til landbruksdriften som drives på Fuglestads eiendom. Det forutsettes at man i detaljreguleringen tar tilstrekkelig hensyn til interessekonflikten som kan oppstå mellom landbruksvirksomheten som drives ( ) og utbyggingsområdet. - Fuglestad er ikke interessert i å avstå fulldyrka jord til veiformål / utbyggingsformål. En parsell av Fuglestads eiendom berøres helt sør i planområdet. - At Fuglestad ikke har mottatt varsel av oppstart beklages, det har vært en feiltakelse. Dersom det blir sendt ut mer informasjon vil han motta den. - Det er satt høye krav til utnyttelse på området, og med en tett lav bebyggelsesstruktur er det vanskelig å legge inn større avstander opp mot landbruksareal. Det er imidlertid lagt opp til lav tetthet i form av eneboliger mot Fuglestads gårdsvei. Adkomstvei til skolen som går mellom BB5 og BB6 vil også sørge for en større avstand og en grense mellom formålene. - Omlegging av Vålandsvegen som berører Fuglestads tomt er ferdig regulert i områdeplanen. En evt. interessekonflikt mht opparbeiding av veien over tomta er ikke anliggende i denne planfasen. 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 6

7 Planområdet med omkringliggende bebyggelse 6.1 EKSISTERENDE SITUASJON LANDSKAP OG BEBYGGELSE Planområdet er 17,83 daa og ligger nordøst i forhold til Nærbø sentrum, langs Vålandsvegen som går østover fra sentrum. I dag er området en del av jordbrukslandskapet som omkranser Nærbø. Det er relativt flatt, med en svak helning mot sørvest. Det er ingen umiddelbar tilgrensende bebyggelse, da feltet pr i dag grenser til vei, jordbrukslandskap og grøntdrag. I nær fremtid vil nye Nærbø skole bli bygd nord for planområdet. 7

8 6.2 LOKALKLIMA OG SOLFORHOLD Planområdet ligger i et åpent landskap og er ikke påvirket av omkringliggende bebyggelse. Den sørvestvendte helningen og orienteringen gir optimale solforhold. Området er eksponert for vind, som hovedsakelig kommer fra nordvest og sørøst. Det er ellers ingen kjente lokalklimatiske forhold. 6.3 KULTURMINNER Det er ikke registrert kulturminner innen planområdet. Den nærmeste nabobebyggelsen består imidlertid av et vernet tun med et jærhus og en driftsbygning. Tunet ligger vest for planområdet, med offentlig grønnstruktur mellom. 6.4 OFFENTLIG OG PRIVAT SERVICETILBUD Fasiliteter og infrastruktur i og rundt planområdet Området ligger i gang og sykkelavstand til Nærbø sentrum og togstasjon. Avstanden fra planområdet til togstasjonen i Nærbø sentrum er ca 1200m. Dette gir området et godt service- og kollektivtilbud, med togavganger store deler av døgnet. I tillegg kan man benytte bussforbindelser langs Gudmestadvegen, som kan nås til fots eller med sykkel via intern gang- og sykkelveg. Holdeplassen ligger 0,7km fra planområdet, og har pr. i dag avganger 4 ganger daglig på ukedager. Områdeplanen ivaretar gang og sykkelforbindelser til disse målpunktene. Offentlig og privat service i nærområdet: 8

9 Skoler: Barnehager: Bø skule (1. 7. kl.) Høyland skule (1. 7. kl.) Motland skule (1. 7. Kl) Nærbø ungdomsskule ( Kl.) Vigre skule og barnehage Tryggheim videregåande skule Høyland skule og barnehage Urhei Barnehage Vibereiret barnehage Breidablikk barnehage Tryggheim barnehage Skjeraberget barnehage Noas ark open barnehage 6.5 TRAFIKKFORHOLD OG ADKOMST Planområdet har kjøreadkomst via fv 168 Vålandsvegen. Via Gudmestadvegen 181 nås Nærbø sentrum. Det er bussforbindelser langs Gudmestadvegen som nås til fots eller med sykkel via intern gang og sykkelvei. Videre gjennom en planlagt planskilt krysning kommer man til togstasjonen. 7. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Prosjektets konsept og plangrep er presentert i hefte vedlagt planforslaget. 7.1 BOLIGOMRÅDET BÆRENDE IDÉ Det åpne, bølgende kulturlandskapet og planområdets løsrevne plassering har inspirert til en bebyggelse formet etter linjer i landskapet. Planen er strukturert med formål om å oppnå en variasjon av uterom, fra gjennomgående grønne drag til mer intime og skjermede plasser, og en dynamisk boligstruktur. Den karakteristiske oppbrutte strukturen er planlagt for å skape alternativer til leplasser og solvegger i det værharde klimaet. 9

10 Plangrep 7.2 PLANGREP OG UTNYTTINGSGRAD Reguleringsplanen legger til rette for utbygging av 71 boliger. Planområdet totalt er 17,83 daa. Offentlig veiareal gjennom planområdet måler ca 1,47 daa. Offentlig lekeplass måler ca 0,38 daa. Planens areal ekskludert offentlig areal er ca 15,6 daa, som gir en tetthet på 4,5 boliger / daa. Totalt angitt BYA for boligbebyggelse og garasjeanlegg er 5525 m2, eller 36 % BYA av planarealet eks offentlig areal. Overordnede planer legger føringer for en relativt høy tetthet på 4 5 boliger pr daa. Planområdet har en irregulær og oppbrutt form som legger relativt sterke føringer for plangrepet. Sammen med det høye tetthetskravet er planen utfordrende å få til med en konvensjonell og regulær boligstruktur. Utnyttelsesgraden tilsier også en struktur med noe blokkbebyggelse. Det har imidlertid vært et mål å unngå dette på grunn av områdets karakter og kontekst. Den foreslåtte planstrukturen er basert på en intensjon om en tett lav struktur på 2 3 etasjer. Det avgjørende grepet i planen er de to sentrale parkeringshusene som er felles for leilighetene og størsteparten av rekkehusene. Et halvautomatisk plattformsystem (multiparksystem) komprimerer både parkeringsareal og kjøreareal i feltet, og gir romslige og sammenhengende steder til opphold og rekreasjon, som grøntdrag, lekeplass og gårdstun mellom boligene. 10

11 Figur 2: Tiltenkt parkeringsløsning Boligstrukturen er lagt i linjer på langs av feltets lengderetning. Langs adkomstveien fra Vålandsvegen er det planlagt eneboliger og rekkehus med egen adkomst. Vei inn til hoveddelen av planområdet (BB5 i områdeplan) er lagt omtrent midt på adkomstveien. Parkeringshusene er plassert sentralt for kortest mulig gangvei mellom boliger. To eneboliger i felt B2 har kjøreadkomst via gårdstun. Mellom boligrekkene er det planlagt felles gang og oppholdsarealer på langs av strukturen grønnstrukturer og gårdstun. I begge disse strukturene skal det etableres mindre lekearealer, oppholdssteder med benker og belysning og beplantning. En større lekeplass er lagt opp mot offentlig grøntdrag for å skape tilgjengelighet og åpenhet. 7.3 UTFORMING AV FELLES AREALER GRØNNSTRUKTUR, GÅRDSTUN OG LEKEPLASS Bebyggelsen er orientert rundt felles uteplasser som fungerer som samlingssteder og kommunikasjonsarealer. Det er regulert to slike felles arealer som går på langs av boligstrukturen - gårdstun og grønnstruktur, i tillegg til lekeplassen mot vest. Alle boligene har direkte kontakt med en eller to av fellesarealene. Lekeplassen på ca 380 m2 er plassert i forbindelse med den offentlige grønnstrukturen for å skape god forbindelse og tilgjengelighet mellom grønnstruktur og boligfelt. Den skaper også en åpen lomme i bebyggelsen for å gi jærtunet på motsett side av grøntdraget rom. Parkeringshus 2 utstyrer lekeplassen med en god solvegg som kan brukes til eksempelvis ballspill eller buldring. Grønnstruktur 1 og 2 skal fremstå som en sammenhengende, grønn struktur med samme karakter. Den skal opparbeides med beplantning og en gjennomgående gangsti mot skoletomten i nord. Det skal også tilrettelegges for opphold med sitteplasser og noen lekeapparater med tilhørende egnet underlag. Arealene regulert til Gårdstun skal opparbeides for å være et annet type rom enn grønnstrukturen, med et mer urbant gatepreg. Gårdstunet skal også tilrettelegges for opphold med sitteplasser og lekemuligheter. Dekket skal hovedsakelig være hardt, men skal differensieres i ulike soner og bør 11

12 også inneholde mindre plantefelt. Det skal også sikres en kjørbar trasé på min. 2,5 m gjennom hele gårdstunet, med egnede materialer. Det tillates ikke et fullt dekkende asfaltdekke, og asfalt kan også differensieres med eksempelvis ulikt tilslag. Gummi, tre, gressarmering og farget subbus er eksempler på dekker som kan brukes i mindre felt. Grønnstruktur 1 og 2 og arealene regulert til gårdstun skal fungere som beboernes sekundære utearealer. Det skal være rom for å opparbeide uterommene videre på felles initiativ, slik at aktiviteter og utstyr kan tilpasses beboernes livsfaser og ulike ønsker. 7.4 UTFORMING AV BEBYGGELSEN Bebyggelsen består av 12 flermannsboliger, 12 rekkehus, 8 eneboliger og 1 tomannsbolig. Vedlagte presentasjonshefte viser skisseprosjekt av rekkehus og flermannsboliger, samt modellbilder og illustrasjoner av feltet i helhet. 12

13 Figur 3: Illustrasjonsplan av området Boligområdet er planlagt som en tett lav struktur. Det er lagt vekt på å kunne tilby boliger av ulik størrelse for å gi rom for en variert befolkning og ulike livssituasjoner. Feltet består hovedsakelig av flermannsboliger og rekkehus, men det er også 8 eneboligtomter. Boligstørrelser varierer fra ca 52 m2 leiligheter til 160m2 eneboliger. Bebyggelsen er planlagt med byggehøyder i opptil 3 etasjer. Leilighetene er planlagt i to etasjer, med mulighet for at den øverste leiligheten får hems eller 2 etasjer. På denne måten får man variasjon i størrelsene for boenheter i samme bygg. Hver enkelt bolig i huset er ulik, eksempelvis 13

14 har leiligheter i 2. Etasje mulighet for hems eller en annen boligetasje, og boligene har separate inngangssituasjoner. Bebyggelsen er skissert som en tolkning av jærhuset, med takene som et tydelig visuelt element i feltet. Takene er derfor trukket langt ned der det er mulig, mens takvinkelen er relativt bratt på flermannsboliger med større boenheter. Både flermannsboligene og rekkehusene er planlagt for å fremstå som ett samlet, større hus heller enn repetisjon av en enkelt bolig. Snitt og oppriss av bebyggelsen Modellfoto av området. 14

15 Perspektivskisser OVERSIKT OVER TOMTESTØRRELSER OG MAKS BYA DELFELT / TOMT TOMTEAREAL I M2 MAKS BYA UTNYTTELSE I HELE % BB % BB % BB % BB % BB % BB % BK % BK % BK % BK % B1 / TOMT NORD % B1 / TOMT SØR % B2 / TOMT NORD % B2 / TOMT SØR % B % B4 / TOMANNSBOLIG % B4 / TOMT NORD % B4 / TOMT MIDTEN % B4 / TOMT SØR % 15

16 7.5 TRAFIKKAREALER Veiene inn i området er lagt på tilnærmet flatt terreng. Stigningsforholdene er dermed uproblematiske i forhold til tilgjengelighet. Adkomstveien er offentlig og er regulert med innkjørsel til feltet som snuplass. Gårdstunet skal opparbeides med en kjørbar trasè på 3m mot nord for adkomst med bil til alle boliger. Denne er illustrert i illustrasjonsplan. Om nødvendig kan det tilrettelegges for snuplass mellom GA 1 og BB3. I Illustrasjonsplan er denne muligheten vist med en dybde på 15m. Mot sør skal eneboliger i felt B2 ha privat kjøreadkomst via gårdstun. Denne er regulert til 4 meters bredde. Presise planer for trafikkløsninger skal løses i teknisk plan. 16

17 7.6 PARKERING Krav til parkering i reguleringsplanen følger områdeplanens krav. Det stilles krav til 2 oppstillingsplasser for eneboliger og 1,5 plass for øvrige boliger. Eneboliger og tomannsbolig har mulighet for å etablere 2 plasser pr bolig, minst 1 i garasje. Øvrige boliger har 1,5 plass pr boenhet, fordelt på parkeringshus og mindre parkeringsplasser rundt på feltet. Rekkehus på BK4 har privat carport, og er medregnet med 0,5 plasser i felles parkeringsløsninger. For boliger med felles parkering er det 1,5 plass pr boenhet, tilsvarende 88 plasser. Planforslaget er tilrettelagt for 90 plasser. Minimumkrav i bestemmelser er 88 plasser, derav 15 utendørs og 74 i parkeringshus 1 og 2. Utendørs er det plass til opptil 17 biler avhengig av HC løsning. I parkeringshus er det plass til 74 plasser sammenlagt i to etasjer. Kapasiteten i parkeringshuset kan om nødvendig økes med en underetasje, men dette er kostnadsdrivende og ikke prioritert i planforslaget. 5% av plassene tilrettelegges for HC-parkering. Dette blir 4,35, og er rundet opp til krav om 5 plasser. Dette er i utgangspunktet planlagt på utendørs parkeringsplasser, men kan også tas i parkeringsanlegg om dette lar seg gjøre. 7.7 UNIVERSELL UTFORMING Planområdet er relativt flatt og er dermed godt egnet til å oppnå universell utforming på alle utomhusarealer. Felles arealer og lekeplasser vil tilrettelegges i henhold til krav i TEK. Tilgjengelighet i boliger vil også tilpasses etter TEK. Leiligheter uten hems på bakkeplan (24 stk) vil ha krav til tilgjengelig bolig, og sannsynligvis også eneboliger (8 stk). Dette gir ca 45 % tilgjengelige boliger i planforslaget. 17

18 7.8 SOLFORHOLD Boligstrukturen er lagt i linjer på langs av feltets lengderetning. Dette gir sørvestvendte hovedfasader og gode solforhold. Som vist på skjemaene under, har uteområdene svært gode solforhold til nokså langt på dag om sommeren, som jo også er perioden hvor uteoppholdsområdene er mest i bruk. Også vår og høst er det gode solforhold på dagtid, mens man naturlig nok får noe mer slagskygger av den lave solen om ettermiddag og på kveldstid. De grønne feltene som er markert på sol/skyggediagrammene er lekearealer, og spesielt hovedlekeplassen mot sørvest har svært gode solforhold store deler av døgnet og året. 7.9 RENOVASJON 7.11 HÅNDTERING AV OVERVANN Avfallshåndtering er organisert med nedgravde avfallsbeholdere som er felles for hele feltet. Arealet regulert som Renovasjon har kapasitet til 6 beholdere. Det skal etableres 3 beholdere, papir, restavfall og våtorganisk avfall, som er i tråd med Hå kommunes renovasjonsordninger. Kapasiteten kan økes ved endrede ordninger. Ved en beregningsmodell der rekkehus og eneboliger (20 boliger) regnes med dimensjoneringsfaktor på 1,2 gir det 4500l restavfall, 3000l papir og 1500l våtorganisk avfall pr uke. Det er lagt ved renovasjonsplan som viser kjørerute for renovasjonsbil STØY OG MILJØ Støyrapport utført av Sinus viser at alle boligene ligger utenfor gul sone. Enkelte tiltak kan være aktuelle for boliger som vender mot fellesarealer, dette må vurderes i forhold til plan for fellesarealer og planløsninger for boligene. 18

19 Skisse til overvannsanlegg er utført av Prosjektil as. Vedlagt plankart for overvannshåndtering viser arealer som planlegges brukt til fordrøyningstiltak. 8. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 8.1 KONSEKVENSER FOR MILJØ OG HELSE Etter forslagsstillers vurdering vil ikke planforslaget ha negative konsekvenser for miljø, helse og trivsel utover at selve byggingen medfører tap av jordbruksmark og ubebygd landskap. Støyrapport utført av Sinus viser at støynivå innenfor planområdet er under grenseverdier. Planforslaget legger opp til romslige grøntarealer og andre utearealer, både til felles og offentlig bruk, og reguleringsplanen sikrer opparbeidelse av arealene. 8.2 LOKALKLIMA, SOL-OG SKYGGEFORHOLD Det er ingen kjente spesielle lokalklimatiske forhold i området. Generelle dominerende vindretninger er fra nordvest på sommerstid og fra sørøst på vinterstid. Bebyggelsen er organisert med vindretningen, i brutte linjer for å skape leplasser i ulike værforhold. Vedlagte soldiagrammer viser slagskygge vårjevndøgn kl , og og sommersolverv kl , og Disse viser at felles uteområder har gode solforhold. På våren og høsten når solen står lavt er det private utearealet for enkelte boliger noe undersolt om ettermiddagen. Til gjengjeld er solforholdene meget gode tidligere på dagen, vist i diagram for vårjevndøgn Lekeplasser som planlegges i forbindelse med utomhusplan er plassert på solrike områder. 8.3 SERVICE Planområdet vil med en gjennomsnittsbefolkning på 2,5 personer pr boenhet generere ca. 177 nye innbyggere. Det vil trolig bli økt etterspørsel etter både barnehage-og skoleplasser som følge av utbyggingen. 8.4 FRIOMRÅDER OG BARN OG UNGES FORHOLD Planområdet er i dag dyrka mark og har ingen betydelige kvaliteter for barn og unges forhold. Opparbeidelse av lekeplasser og grønnstrukturer vurderes som et positivt bidrag. Planforslaget legger opp til romslige felles utearealer og en lekeplass i tilknytning til overordnet offentlig grønnstruktur. Bebyggelsen er utformet for å unngå privatisering mot felles oppholdsareal. 19