UDF nytt. Utdanningsforbundet tar avstand fra at elevgrupper skal settes sammen basert på økonomi. Vi mener i tråd med opplæringsloven

Transkript

1 UDF nytt Utdanningsforbundet Oppland Fokus Fylkeskommune Er lovlig drift gjennomførbart? Stortingsmelding 20 På rett vei I løpet av de neste årene skal budsjettet for videregående opplæring reduseres med 24 millioner. Utdanningsforbundet mener fylkespolitikerne tar sjansen på at driften kan opprettholdes innenfor lov og avtaleverk. Vi vet at gruppestørrelsene allerede nå bestemmes ut fra økonomi, forsvarlighet og faglig kvalitet kommer i andre rekke. Elevenes undervisningstimer blir salderingspost for å få budsjetter til å gå opp, og dette fører igjen til at man for eksempel kan stille spørsmål ved om elevenes vitnemål skrives ut på riktig grunnlag. Klasser fylles opp ut fra antall elever tilgjengelig, ikke faglige og pedagogiske hensyn. Dette følger av finansieringsmodellen. Stykkprisen medfører at dersom man har elever tilgjengelig fylles klasserom og verksted med så mange som det lar seg gjøre. Dette er jo det mest kostnadseffektive. KOSTRA tallene viser også at antall elever pr lærer er høyere i Oppland enn landsgjennomsnittet. Det mest alvorlige ved denne metoden er allikevel at faglige hensyn ikke er hovedgrunnlaget for gruppestørrelse. I tillegg er det uklart om antall elever i klasserom og verksteder er risikovurdert med tanke på helse, miljø og sikkerhet. Elevenes rett på undervisningstimer blir salderingspost. Utdanningsforbundet har kjempet i mot dette i en årrekke. Vestfolddommen slo fast at lærerne ikke har krav på alle timer som ligger til ett fag, men denne dommen slo også fast at det er et faktisk forhold mellom lærernes undervisningstimer og elevenes rett til undervisningstimer. Vi spurte våre klubber i 2011 og -12 om man satte inn vikar ved lærerfravær, og om timer tatt fra en lærer ble gitt til andre. Svaret på første spørsmål var at det ofte ikke ble satt inn vikar, årsaken var økonomi og tilgjengelighet på fagpersonale. Timer tatt fra enkeltlærere på grunn av bortelling ble ikke gitt andre lærere. Vi har ikke mottatt signaler på at dette har endret seg. Fagene legges ut med fullt timetall på elevenes timeplaner. Dette er ulovlig i tilknytning til elevenes rettigheter. Det følger et etisk dilemma her. Vitnemål skrives ut basert på at elevene har fått alle undervisningstimene de har krav på. Kan vi være sikre på at elevene har fått det? Utdanningsforbundet tar avstand fra at elevgrupper skal settes sammen basert på økonomi. Vi mener i tråd med opplæringsloven at det er det faglige og pedagogiske som skal legges til grunn. Videre mener vi at det er god grunn til å risikovurdere klassestørrelsene ut fra arbeidsmiljølovens krav. Praksisen med å bruke elevenes timer som salderingspost for å få budsjettet til å gå opp, mener vi er ulovlig. Den eneste måten å rette opp dette på er å øke den økonomiske rammen for skolene. Vi slutter oss til innstillingen arbeidsgruppen som utredet finansieringsordningen for Fylkestinget i 2010 avga: Arbeidsgruppen har i sitt arbeid fått fremlagt dokumentasjon på at utgiftsøkningen de siste årene er vesentlig større enn økningen i budsjettene. Arbeidsgruppen understreker derfor behovet for økte rammer for videregående opplæring. Stortingsmeldingen bygger på evalueringen av Kunnskapsløftet. Meldingen inneholder mange forslag til forbedringer. Vi velger her å fokusere på forslagt til tiltak som særlig angår videregående opplæring. Hva som blir konkrete vedtak gjenstår også å se. Teksten i kursiv er våre kommentarer, resten er hentet fra Stortingsmeldingen. Kapittel 6 styrke kvaliteten på og relevansen av fag- og yrkesopplæringen ved å gjennomgå tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Hensikten er her i følge utredningen å bidra til mer relevante opplæringstilbud. Partene skal inn for å sikre at kompetansebehov etc ivaretas. Departementet bemerker at det er utfordrende å finne balansen mellom å imøtekommeelevenes valg, samtidig som utdanningene skal være robuste nok til å dekke fremtidige samfunns- og arbeidslivsbehov. omgjøre utdanningsprogram for medier og kommunikasjon fra et yrkesfaglig til et studieforberedende program ivareta yrkesfagene i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon innenfor strukturen for yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I utredningen her vises det til Stortingsmeldingen Kultur For Læring forut for kunnskapsløftet, der var MK foreslått som stud spes tilbud, samt at de yrkesfaglige tilbudene skulle tilbys for seg. Nå gjentas dette forslaget, begrunnelsen ligger blant annet i at mange av disse elevene skal videre på høyskole og relativt få går ut i lære. Når det gjelder å ivareta lærefagene blir det spennende å se hvordan dette løses. I debatten rundt MK Oppland Hovedtillitsvalgt: Elisabeth Dokken, elisabeth.dokken@oppland.org, Hovedtillitsvalgt 2: Dagfrid L. Skreprud, dagfrid.skreprud@oppland.org, Nestleder, htv 3: Terje Lerberg, terler@udf.no, Arbeidsutvalg for htv: Jarle Østrem, OFK. Gyrid K. Sander, Vargstad. Tor Sæther, Dokka Besøksadresse: Storgt 10, Gjøvik. Post: UDF Oppland, postboks 1234, 2806 Gjøvik U 1 Utdanningsforbundet Oppland

2 Stortingsmelding 20 På rett vei forts: på Vinstra var, slik vi oppfatter det, det at få søker læreplass et vektig argument for nedleggelse. Det argumentet bortfaller i alle fall hvis retningen blir studieforberedende. En studiespesialiserende retning gir mindre rom for programfag fordi eleven må ha mer studiespesialiserende fellesfag. Utdanningsforbundet poengeterer at ved en flytting må det praktiske i programfaga ivaretas og gruppestørrelsene må ikke bli større enn det de er i dag i praktiske fag. gi elever med relevante fag- og svennebrev mulighet til å søke opptak gjennom Samordna opptak til ingeniørutdanninger, yrkesfaglærerutdanninger og utdanninger innenfor naturbruk (for eksempel landbruk, havbruk og maritime fag) ved høyskoler og universiteter. Søkerne skal konkurrere med elever fra studieforberedende, grunnlaget for yrkesfagelevene vil være snittet av samtlige karakterer fra vg1 og 2. Slik vi forstår det er dette for å forenkle søkeprosedyren til høyere utdanning innen relevante fag og for å stimulere til økt søkning innenfor enkelte høyere utdanninger og fagutdanninger. stimulere til etablering av y-veier fra flere fagområder med lokalt opptak og tilrettelegging ved høyskoler og universiteter, særlig innenfor helse- og oppvekstfag opprettholde kravet til generell studiekompetanse, og samtidig forbedre karriere- og utdanningsmulighetene fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer. LO mener at alle elever skal være studieforberedt etter fullført og bestått videregående utdanning. UDF mener at det er innholdet i de ulike utdanningsprogrammene som skal avgjøre hvorvidt elevene er studieforberedt. Departementet følger vel den siste linjen, de problematiserer blant annet at hvis alle skal være studieforberedt bør timetallet til teorifag på yrkesfag økes, noe som ikke er ønskelig. etablerere formgivning som eget studieforberedende utdanningsprogram. Formgiving ligger i dag under Studiespesialisering, ved å omdanne dette til eget studieprogram håper man at tilbudet igjen skal bli mer synlig og attraktivt. Studieprogrammet skal organiseres etter samme timeplanmal som for eksempel idrett. at fag- og timefordelingen i videregående opplæring blir veiledende på trinn innenfor rammen av totaltimetallet. Dette handler om muligheten til å flytte hele fag fra ett årstrinn til et annet for å skape fleksibilitet i opplæringsløpet. Dette skal gi skoleeeier handlingsrom til å utvikle opplæringsløp mer tilpasset lokale forhold. ta sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Dette er en rett de med fag-/svennebrev allerede har i Oppland. Dette blir nå formalisert for hele landet, og det står at det skal finansieres. gi skoleeierne mulighet til å etablere yrkesfaglige veier til generell studiekompetanse gjennom videregående opplæring. Det fremgår av meldingen at regjeringen ikke ønsker å hindre elever som planlegger å gå to års yrkesfag for siden å hoppe over til påbygging. De vil heller at skoleeier kan få legge til rette for praktiske og teroetiske løp fra starten av. Her kan forrige punkt om veiledende timetall komme til nytte ved å flytte fag mellom årstrinn. Forskningen viser at påbygg er et bevisst valg fra elevenes side, de skriver at 92 % hadde påbygg som førsteønske. Forestillingen om at påbygg som velges fordi elevene ikke få læreplass blir avvist. De skriver også at 95 % av elevene regnet med å fullføre og bestå påbyggingsåret, mens bare 56 % klarte det. Det viser seg også at mange flere stryker til eksamen enn til standpunkt. To modeller for et mer integrert påbyggingsår foreslås: Departementet foreslår enten at prosjekt til fordyping brukes til å ta fellesfag fra vg3 påbygg, dermed kan disse elevene velge programfag fra det yrkesfaglige utdanningsprogrammet eller stud spes på vg 3 påbygg. Eller skoleeier kan bruke modellen med å flytte hele fag mellom årstrinn. samle erfaringer med overganger fra studieforberedende til yrkesfaglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge denne muligheten inn i tilbudsstrukturen Strukturen skal være fleksibel nok til at elever fra stud spes skal kunne søke seg over til yrkesfag. Slik det er i dag er det ikke tilrettelagt for dette. styrke fag- og yrkesopplæringen gjennom å legge til rette for tidligere og hyppigere veksling mellom opplæring i skole og arbeidsliv, vekslingsmodell prøves ut videre. bidra til bedre sammenheng i opplæringen ved å videreføre utviklingsarbeidet med relevans og yrkesretting av fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, Fellesfag Yrkesretting Relevans. Gjøvik vgs er knutepunktskole for dette prosjektet i Oppland. gi elevene tidligere innføring i yrkene ved å åpne for at felles programfag på Vg2 kan splittes, og at valgfrie programfag knyttes mer til det enkelte eller grupper av lærefag. Beslutning om hvilke programfag som splittes, skjer etter dialog med partene i arbeidslivet. Departementet vil åpne for at felles programfag på vg 2 skal kunne splittes i flere valgbare programfag. Hensikten er at elevene skal kunne fordype seg i ett av lærefagene på vg 2 i stedet for alle potensielle lærefag tilbudet fører til. Bygg og anleggsteknikk er brukt som eksempel hvor programfaget splittes i lærefagene (tømrer, murer, rørlegger, blikkenslager). endre forskrift til opplæringsloven slik at det legges opp til at mer av opplæringen i prosjekt til fordypning bør foregå i bedrift. Det er poengtert at prosjekt til fordyping er ett fag som skal vurderes og følges opp av lærer, se vår kommentar om prosjekt til fordyping. arbeide aktivt for flere læreplasser i samarbeid med partene i arbeidslivet gjennom oppfølging av samfunnskontrakten for flere læreplasser kartlegge utstyrssituasjonen i videregående opplæring, for å sikre kvalitet i opplæringen U Utdanningsforbundet Oppland 2

3 Borttelling av timer i Prosjekt til fordyping Utdanningsforbundet tar avstand fra at man kniper inn på lærernes timer til undervisning i alle fag. Prosjekt til fordyping er særlig utsatt. I stortingsmelding 20 skrives det at «prosjekt til fordyping er den faktoren i Kunnskapsløftet som har den tydeligste effekten på på elevenes avklaring av yrkesvalg, elevenes motivasjon for utdanning, mulighet for læreplass og forståelsen av sammenhengen mellom teori og praksis.» prosjekt til fordyping er tildelt 7 og 9 timer på henholdsvis vg 1og 2 yrkesfag. Departementet slår fast i stortingsmeldingen at elevene fortsatt skal ha status som elever selv om opplæringen skal foregå i bedrift. Det betyr at skoleeier og lærere har ansvaret for lokale læreplaner, vurdering og oppfølging, og ikke minst samarbeid med bedriftene. Departementet påpeker at det må legges til rette slik at lærerne får et godt grunnlag for å vurdere elevene. Det bekymrer oss at får melding om skoler som kutter timer for lærere i prosjekt til fordyping. Prosjekt til fordyping krever ikke mindre undervisningstimer enn fag som avholdes på skolen. Viktige datoer høsten 2013 Arbeidsplasstillitsvalgte møter politikere fredag 30. august. Se ellers kursplan for tillitsvalgte Fagkurs: november Grunnopplæring HMS-arbeid: 10. og og Samling HVO og verneledere: Arbeidsmiljøkonferansen på Hafjell den 18. og 19. september, Oppmerksomhet og nærvær. Påmelding innen 20. august 2013 Stykkpris og fritt skolevalg, -en helsefare? Hver vår står lærere og ledere under et stort press når de første søkertallene foreligger. Søkertallene er avgjørende for om hvorvidt det blir overtallighet blant ansatte. Hvilke tilbud som settes i gang eller hvor store klassene blir avgjør om lærere blir overtallige. Denne årlige prosessen gjør at enkelte læreres tilsetting i fylkeskommunen får preg av sesongarbeid. Dette er en belastning for den enkeltes arbeidssituasjon. Det usikre arbeidsforholdet som enkelte lærere har i fylkeskommunen er særegent. Dette gjelder kun på skolestedene. Den nærmeste lederen pålegges også en stor og tung oppgave når midlene forvaltes på denne måten. Lederen er ofte den som får det konkrete ansvaret for å si hvor mange klasser som kan settes i gang ut fra tildelt budsjett. Dernest er det den samme lederen som først må snakke med de som står i fare for å bli overtallige. Rektor blir selvsagt også involvert når prosessen har kommet så langt. Utdanningsforbundet ikke vært med på en risikovurdering tilknyttet stykkpris og fritt skolevalg de senere år. Arbeidsgiver har ansvaret for at riskikovurdering foretas i tråd med arbeidsmiljøloven. Det krever ikke mye for å se at jojo budsjetter som stykkpris og fritt skolevalg gir enkelte skoler, medfører fare for psykiske belastninger for ansatte. Utdanningsforbundet vil bringe dette inn i hovedarbeidsmiljøutvalget. Udir om oppfølging av kritiske områder Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Skoleeier bør gjennomføre en risikovurdering for å kartlegge og analysere kritiske områder som kan ha konsekvens for evnen til å oppfylle regelverket. Risikovurderingen danner grunnlaget for hvilke tiltak skoleeier velger å iverksette for å begrense risikoen. Eksempler på risikoområder kan være ressurser, uriktige data rapportert i de nasjonale kvalitetsvurderingssystemene, personalets kunnskap om regelverket, personalets kompetanse til å foreta riktige analyser, arbeidsmiljøet, endring av nasjonale regelverk, manglende informasjon osv. Skoleeierne bør også gjøre en vurdering i forhold til hvilke deler av regelverket hvor risikoen for svikt anses størst. Denne vurderingen bør innebære en kartlegging basert på blant annet erfaringer/rapportering fra ulike nivå hos skoleeier. Risikoområder kan variere, også fra skole til skole innen samme kommune. Eksempelvis kan elevenes psykososiale skolemiljø innebære et større risikoområde for én skole enn for en annen. ( Sitatet ovenfor er hentet fra Utdanninsgdirektoratets nettside og er aktuell for mye av det vi til daglig arbeider med. Fylkeskommunen har ett kvalitetssystem på sine nettsider. Men fungerer det? En rutine fungerer ikke før den er gjrot kjent og tatt i bruk. Dersom arbeidsstedene følger kvalitetssystemet UDIR foreskriver må jo dette drøftes og informeres om. Vi kjenner som sagt ikke til utførte rirsikovurderinger på for eksempel ressursområdet. U 3 Utdanningsforbundet Oppland

4 Fellesfag Her er Udirs tilråding basert på høringene om endringer i læreplaner i fellesfag. Dette ble publisert i april. Endelige læreplaner vedtas av kunnskapsdepartementet i løpet av våren. Norsk Vi foreslår å fjerne hovedområdet Sammensatte tekster. Endre navn på hovedområdene Muntlige tekster og Skriftlige tekster til Muntlig kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon. Endre navn på hovedområdet Språk og kultur til Språk, litteratur og kultur Tydeliggjøre norskfagets særskilte ansvar for å utvikle grunnleggende ferdigheter i skriving og lesing Spesifisere hvilke typer tekster elevene skal skrive på hovedmål og sidemål. Endre kompetansemål for å tydeliggjøre progresjonen i kompetansemålene som handler om lytting, muntlig kommunikasjon, skrivekompetanse, ordtilfang og formelle språkferdigheter. Tydeliggjøre målene for grammatikk og tekstkunnskap. Redusere bredde og omfang i læreplanen, særlig på videregående nivå, ved å fjerne kompetansemål som for eksempel som grenser opp mot andre fagdisipliner som mediekunnskap og samfunnsfag, og mål som krever omfattende kunnskaper om språk eller litteratur. Sluttvurdering Norsk Her finner du en oversikt over våre forslag til endringer i ordningene for standpunkt og eksamen: Vg2 yrkesfag Vi foreslår å slå sammen karakterene i hovedmål skriftlig og muntlig til en felles karakter i norsk. For eksamen foreslår vi å videreføre dagens ordning med eksamen i hovedmål som trekkfag og muntlig eksamen som trekkfag. Vg2 studieforberedende Vi foreslår å innføre en standpunktkarakter i norsk skriftlig, og en obligatorisk eksamen i norsk skriftlig sidemål etter Vg2 studieforberedende. Vg3 studieforberedende Vi foreslår å slå sammen standpunktkarakterene i skriftlig hovedmål og sidemål til en felles karakter i norsk skriftlig, i tillegg til en muntlig karakter. For eksamen har vi foreslått å videreføre dagens ordning med obligatorisk skriftlig eksamen i hovedmål, men å fjerne sidemål som trekkfag. Elevene kan også trekkes ut til lokal eksamen i norsk muntlig. Samfunnsfag og samfunnsfag samisk i kompetansemål. Legge til et nytt hovedområde i faget, Utforskaren, der samfunnsvitenskapelige metoder står sentralt. Endre formålet for å tydeliggjøre viktige aspekter ved faget. Innarbeide elementer som dreier seg om demokratisk deltakelse fra læreplanen i det tidligere faget elevrådsarbeid. Tydeliggjøre kompetansemål i læreplanene for å fremme elevenes holdninger mot vold knyttet til seksualitet og vold i nære relasjoner. Kompetansemålene knyttet til vold i nære relasjoner var et tilleggsoppdrag fra Kunnskapsdepartementet i forbindelse med oppfølging av Handlingsplan mot vold i nære relasjoner I tillegg har vi gjort noen språklige forbedringer i læreplanene, både i formålet, i beskrivelsen av hovedområder og av grunnleggende ferdigheter, og i kompetansemålene. Matematikk Endringene omfatter læreplanene for fellesfaget matematikk og fellesfaget 2P/2T. i kompetansemål legge inn nye kompetansemål om algebra etter 2. trinn, 4. trinn og etter 7. trinn. Tydeliggjøre algebra i kompetansemålene. Legge inn et nytt hovedområde i matematikk 2P, Funksjonar i praksis. Naturfag og naturfag samisk i kompetansemål. Ta ut Verdensrommet som eget hovedområde, men ivareta kompetansen i andre hovedområder. Endre kompetansemål for å tydeliggjøre emnet bærekraftig utvikling. Engelsk og engelsk for døve og sterkt tunghørte i kompetansemål. Dele hovedområdet Kommunikasjon i Muntlig/direkte kommunikasjon og Skriftlig kommunikasjon Justere formålet Alle detaljer er tilgjengelig her: U Utdanningsforbundet Oppland 4

5 Hilsen fra Hovedtillitsvalgt Jeg sitter i min siste måned som hovedtillitsvalgt, da passer det bra å mimre litt rundt årene i vervet. Jeg startet høsten 2006, og min første store oppgave var årets lokale lønnsforhandlinger. Det var storartet å bli kjent med tillitsvalgte fra seksten skoler, og oppleve samspillet mellom arbeids- og fylkesnivå underveis. Det var mange nye arenaer å bli kjent med, som eksempel fylkesstyremøte i Utdanningsforbundet, forskjellige møter med fylkesopplæringssjef, - rådmann og -personalsjef, hovedarbeidsmiljøutvalg, møter med politikerne med mer. Fylkestillitsvalgte blir hyppig innkalt til kursing i Utdanningsforbundet, og disse kursene er en viktig ballast vi har med inn i arbeidet vårt. Lønns- og arbeidsforhold, skoleutvikling, organisasjonsarbeid i Oppland fylkeskommune har vært viktige stikkord. I disse årene ble arbeidsgiverpolitikken videreutviklet og døpt om til fylkeskommunens organisasjonspolitikk med sine verdier og kulturtrekk. Medarbeiderskap har i dag like fremtredende plass som lederskap. Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform etterspørres og passer fint inn i OFK-s syn på åpenhet og etikk. Jeg sender en hilsen til alle klubbene vi har rundt omkring på arbeidsplassene! Dere er grunnpilaren i hva fylkestillitsvalgte tenker og gjør. Fagforeningsarbeid er solidaritet i praksis, vi tenker på hverandre, ikke bare på oss selv. Vi ønsker et godt samspill med arbeidsgiver, slik at vi får en god skole for elevene og gode arbeidsforhold for ansatte. Jeg skal tilbake til Hadeland vgs, og leverer stafettpinnen videre til Marit Juvem. Jeg ønsker henne lykke til med vervet, og jeg ønsker dere alle en riktig god sommer! Vennlig hilsen Elisabeth Dokken Utdanningsforbundet Oppland takker Elisabeth for den store og gode jobben hun har gjort som hovedtillitsvalgt. Vi ønsker henne lykke til som lærer på Hadeland vgs! Samtidig ønsker vi Marit Juvem velkommen i nytt verv! Flickr: Az1172 Nytt fra fylkeshovedverneombudet Arbeidstilsynet hadde tilsyn på bruk av kjemikalier ved seks videregående skoler pluss fagskolen nå i april. I fjor var det tilsyn ved to videregående skoler på bruk av verneutstyr for elever som jobber med farlige maskiner. Resultatet av tilsynene gir verdifulle tilbakemeldinger på status i HMS-arbeidet ved skolene. Der ting ikke er slik det skal være i henhold til Arbeidsmiljøloven og forskrifter, gis det varsel om pålegg med en datofrist. Det ligger mye lærdom i å skulle lukke et varsel om pålegg. Og det er en viktig påminning om at vi må arbeide systematisk og grundig hver dag med dette viktige arbeidsfeltet. I HAMU 15. mai. debatterte vi ny ledelsesstruktur i Lillehammer. Det var tre alternativer: To separate skoler, Vargstad og Lillehammer En skole med to fysiske skolesteder og en rektor To skoler med to rektorer, men en organisatorisk enhet Saken blir behandlet i fylkesutvalget som har sitt møte og fylkestinget i juni fatter endelig vedtak. Jeg håper den videre prosessen i Lillehammer blir ryddig og oversiktlig, slik den har vært så langt. Det er mange utfordringer og spørsmål før nye Lillehammer videregående er endelig på plass. Til slutt vil jeg si takk for meg som Fylkeshovedverneombud. Fra overtar jeg som HTV i Utdanningsforbundet. Det betyr at jeg fortsatt vil være mye på fylkeshuset og fortsatt dele kontor med Fagforbundet, DELTA og Fylkeshovedverneombudet. Min etterfølger heter Cath Mariana HAMU setter stor pris på at vi har fått bedre rutiner på å få tilsendt referater fra AMU slik at HAMU får bedre kunnskap om hva som opptar de ulike AMU. HAMU og AMU skal samhandle og informere hverandre slik at vi sammen kan bli bedre på HMS-arbeid, blant annet til å se hvor skoen trykker og hvor tiltak må settes inn. Det aller beste er når HAMU og AMU møtes. Derfor ser vi frem til møtet ved Valdres vgs. Det viktigste denne dagen, er etter min mening, å treffe AMU og diskutere saker AMU er opptatt av. Samtidig får HAMUmedlemmene omvisning på skolen og på OPUS og snakke med flere ansatte og ledere. Harstad, er lærer og jobber ved Lena vgs. Jeg ønsker henne lykke til med vervet, det viktige HMS-arbeidet og ikke minst det gode samarbeidet med de tillitsvalgte. Marit Juvem Vedtaket i HAMU er sendt ut til skolene. U Utdanningsforbundet Oppland 5

6 10 Gode grunner for å være med i Oppland 1 Utdanningsforbundet er på arbeidsplassen din. Vi har tillitsvalgte på arbeidsplassen din, og hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen. I tillegg har vi lokallag i kommunene, og fylkeslag som hjelper og gir råd til både tillitsvalgte og medlemmer. 2 Du får hjelp raskt når det trengs. Lurer du på noe om arbeidsforholdet ditt, eller trenger du råd og hjelp er det alltid en tillitsvalgt nær deg. Tillitsvalgte på arbeidsplassen er førstemann i rekken av de som kan bistå. Ønsker du å snakke med andre tillitsvalgte henvender du deg til hovedtillitsvalgte, lokallag eller fylkeslaget. 3 Det er kort vei til juridiske råd. Når du har henvendt deg til tillitsvalgte rådfører disse seg med hovedtillitsvalgte eller fylkeslaget. Spørsmålene du har kan vi sjekke raskt ut med våre jurister. Dersom fylkeslaget vurderer det slik at det trengs juridisk bistand i møte med arbeidsgiver, får du som regel det. 4 Våre tillitsvalgte er godt skolerte. Utdanningsforbundet skolerer sine tillitsvalgte i lov og avtaleverk jevnlig. Kurs er viktige for å sikre en lik forståelse av lov og avtaleverk i hele fylkeskommunen. 5 Godt skolerte tillitsvalgte sikrer reell medbestemmelse på arbeidsplassen og i fylkeskommunen. Kunnskap om lov og avtaleverk er avgjørende for å få til god medbestemmelse på arbeidsplassen. Dette jobber vi kontinuerlig med å sikre, utvikle og forbedre. Våre tillitsvalgte møter jevnlig rektor i medbestemmelsesmøter og de deltar i arbeidsmiljøutvalg for å nevne noe. De hovedtillitsvalgte møter fylkesopplæringsjef, rådmann og deltar i hovedarbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg. Her legges rammene for vår arbeidshverdag. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgte hvis dere mener noe skal tas opp på skolen, eller i fylkeskommunen. 6 Utdanningsforbundet jobber for sentral lønnsdannelse og kompetanselønnsstige. Utdanningsforbundet er den suverent største fagforeningen innen utdanningssektoren. Vi jobber for at hovedtyngden av lønnstilleggene kommer gjennom sentrale forhandlinger. Gjennom dette beholder og utvikler vi den sentrale minstelønnsstigen. I tillegg jobber vi for at lokale lønnstillegg skal gis på objektive og forståelige kriterier. (Mrk: Foreninger i Akademikerne, for eksempel Lektorlaget og Tekna, ønsker å overføre sine medlemmer til kapittel 5, det vil si kun individuelle, lokale lønnsforhandlinger. ) 7 Utdanningsforbundet forsvarer fagenes egenart og lærernes behov. Utdanningsforbundet representerer undervisningspersonale, rådgivere og ledere som kan fagene og kjenner skolehverdagen. Ulike fag og utdanningsprogram har ulike utfordringer og behov. Vi representerer yrkesfag og studiespesialisering. Denne kunnskapen bruker vi i møter med arbeidsgiver, forhandlinger og i arbeid med høringer. 8 Utdanningsforbundet tenker helhetlig. Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon som organiserer lærere, lærere i barnehage, ledere, rådgivere i PPT og administrasjon. Sammen tenker vi mer helhetlig. Vi har et stort sentralledd som jobber tett opp mot både statsråd, departement og direktorat. Det Utdanningsforbundet sier blir lyttet til. 9 Utdanningsforbundet er en kamporganisasjon. Utdanningsforbundet/Unio har streiket i de tre siste hovedoppgjørene. Det viser at vi har vilje til å kjempe hvis vi må. De som streiker får full lønn. Derfor må vi ha en stor streikekasse. Dette er en av grunnen til at vi har høyere kontigent enn andre organisasjoner. Vi mener at de som streiker ikke skal tape på å kjempe for alle. Husk at det som kan se ut som små resultater etter en streik gir store utslag når man ser hele organisasjonen under ett. 10 Utdanningsforbundet jobber for sentral arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet er forkjemper nummer en for sentral arbeidstidsavtale. For å opprettholde den er vi nødt til å ha bred støtte, støtten sikrer vi blant annet i UNIO. U Utdanningsforbundet Oppland 6