UDF nytt. lærerprofesjonens kjerneoppgaver og som gir dem et profesjonelt handlingsrom

Transkript

1 UDF nytt Utdanningsforbundet Oppland Fokus Fylkeskommune Arbeidstidsavtale? Dersom KS siste forslag til ny arbeidstidsavtale blir stående betyr det etter vår mening slutten for enhetsskolen. Økonomien på den enkelte skole og i den enkelte fylkeskommune/kommune vil da avgjøre hvor gode rammer man får for undervisning. Reforhandling pågår i disse dager. Hvis man ikke blir enig kan forhandlingene ende i tariffoppgjøret. Her er Utdanningsforbundets krav: Reduksjon i årsrammene for undervisning og en tydeliggjøring av hva som er å regne som undervisning. Avsetting av tid til faglig og pedagogisk veiledning som bringer nyutdannede inn i lærerrollen og reduserer risikoen for tidlig frafall fra yrket. En arbeidstidsavtale som gir lærerne mulighet til å konsentrere seg om lærerprofesjonens kjerneoppgaver og som gir dem et profesjonelt handlingsrom til å prioritere de oppgavene som de mener er viktigst for utvikling av elevenes faglige og sosiale kompetanser. En arbeidstidsavtale som tydeliggjør kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre ledelsen nok ressurser og handlingsrom til å prioritere pedagogisk ledelse av skolen. Kravene kan bli endret undervegs. KS på sin side krever, eller tilbyr som de kaller det: Undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver utføres innenfor årsverket på 1687,5 timer fordelt på inntil 45 uker. Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver m.m. Undervisningspersonalet skal gis tilstrekkelig tid til for og etterarbeid og faglig ajourføring. Etter vår mening innebærer dette siste tilbudet fra KS en rasering av vår nåværende arbeidstidsavtale. Forhandlingsretten på kommunenivå er erstattet med drøfting på skolene, og alle sikringsbestemmelser er borte. Den viktigste sikringsbestemmelsen er selvsagt årsrammer for undervisning. Den gir oss en felles ramme for hvor mye alle skal undervise i ulike fag, og dermed hvor mye tid vi får til for og etterarbeid. Andre eksempler på sikringsbestemmelser er: senioressurs, kontaktlærerressurs, rådgiver, tidsressurspott(byrdefull) osv. Dette er hos KS inkludert i det andre kulepunktet. KS ønsker også å bruke hele arbeidsåret fritt, det vil si at komprimering av arbeidsåret slik vi har det nå skal avgjøres på den enkelte skole. Dersom partene ikke kommer til enighet i slutten av januar går dette inn i tariffoppgjøret. Fagkurs i Oppland Fylkeskommune Utdanningsforbundet Oppland har gjennom mange år samarbeidet med Oppland fylkeskommune om å arrangere fagkurs. Kursene holdes hver høst over to dager. De siste årene har vi holdt til på Radisson Blu, Lillehammer hotell. De faglige nettverkene ute på skolene melder opp til sine koordinatorer hva de ønsker seg kurs i. Dette fører til et bredt spekter av kurs innen de fleste fagområder. Vi snakker om alt fra Blanke Ark med Håvard Tjora til endeavslutninger og fiber innen Elektro. I år avholdt vi 20 kurs i løpet av 13. og 14. november. Utdanningsforbundet har jobben med å sy sammen arrangementet og holde orden på logistikken. Utdanningsforbundet Oppland har et veldig godt samarbeid med fagenhet videregående opplæring rundt dette. Så vidt vi kjenner til er også Oppland fylkeskommune den eneste fylkeskommunen som organiserer det faglige påfyllet på denne måten. I tillegg til fagkursene på høsten, har de faglige nettverkene anledning til å arrangere ca. to egne kursdager i løpet av året. Samtidig er det viktig at fagmiljøene gjennom denne ordningen selv kan peke på områder, temaer de trenger kurs i. Med andre ord lønner det seg å være aktiv i eget faglig nettverk. Faglige nettverk og fagkurs er en ressurs for lærerne. Oppland Hovedtillitsvalgt: Marit Juvem, marit.juvem@oppland.org, Hovedtillitsvalgt 2: Dagfrid L. Skreprud, dagfrid.skreprud@oppland.org, Nestleder, htv 3: Terje Lerberg, terler@udf.no, Utvalg fylkeskommune: Jarle Østrem, OFK. Tor Sæther, Dokka og de hovedtlllitsvalgte. Besøksadresse: Storgt 10, Gjøvik. Post: UDF Oppland, postboks 1234, 2806 Gjøvik U 1 Utdanningsforbundet Oppland

2 Fra bakerste benk på fylkestinget i desember Dette var skoletinget fremfor noe annet. Store viktige saker som vil ha betydning og prege den videregående skolen i Oppland i mange år fremover. Tor og undertegnede sjekket inn på Lillehammer Radisson hotell tirsdag ettermiddag. Vi lurte på hva vi ville vite når vi skulle gå ut av hotellet om to dager, etter all behandling i gruppemøter og i behandling av saker i plenum. Gruppemøtene pågikk for fullt da vi kom ned til Weidemannssalen og det virket til å være stor aktivitet. Fylkestinget startet på ettermiddagen tirsdag den 10. desember med Urbane Totninger. Det var kanskje en myk start på et fylkesting som kom til å bli krevende for politikerne. Latteren satt løst da Urbane Totninger startet fylkestinget. Med sin utrolige humor og slående replikker kan de få den mest hardbarkede politiker til å glemme både Dombås og fylkesveier for en stund, så det var nok et godt trekk å starte de mer krevende verbale øvelsene med å åpne latterdøra i forkant. Og ikke nok med det, de urbane totningene underholdt også under middagen senere på kvelden, der ingrediensene var julemat Så startet behandlingen av politiske saker neste morgen. Fylkesordfører Gro Lundby, AP, holdt fylkesordførerens tale. Hun tok opp en rekke tema omkring grunnlovsjubileet, oljeskyggelandet og innlandssatsingen. Når det gjelder videregående skole var hun innom lærerløftet, satsing på lærlinger, etter- og videreutdanning og klasseledelse. Hun påpekte at strategiplanen viser vei. Kompetanseutvikling vil følge, det skal være yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag, flere bransjer etterspør lærlinger og det skal være større valgfrihet. Videre nevnte hun regional oppfølging av folkehelse, ønsket om et løft innen samferdsel, 20 mill mer til oppretting av vei i Oppland, kulturelle aktiviteter, sykehusdebatten og nasjonal helseplan. Ordførerens tale er en statusrapport for Oppland, samtidig som det et politisk budskap om den videre politiske veien slik posisjonen først og fremst, ser den for seg innenfor de rammer som er gitt. Opposisjonen kommenterte talen, og kastet frem nye innspill og tanker. Nytt hovedsykeus for innlandet pluss klimautfordringer fikk mye oppmerksomhet. Oppland fylkes råd for funksjonshemmede ble presentert. De ønsker å besøke de videregående skolene for å se nærmere på utformingen av skolebygg og innholdet i skolen i forhold til de funksjonshemmede. Venstre hadde et konkret forslag i spørretimen som fulgte etterpå om å utlyse en premie til den dyktigste eleven i Oppland. Forslaget ble satt på vent til en senere anledning. Leder av ungdommens fylkesting var opptatt av at ungdommen skulle bli i Oppland eller vende tilbake til Oppland. Så kom alle skolesakene: Avstemming i Dombåssaken, foto fra Oppland.no Først ut var strategiplanen som ble presentert av komiteleder og saksordfører Sigmund Hagen (SV). Han skrøt av planen, arbeidet og høringssvarene. Utdanningsforbundet ble nevnt som en viktig høringspartner. Imidlertid kunne ikke vi se at noen av våre innspill var tatt inn noe sted. Posisjonens forslag ble vedtatt mot opposisjonens endringsforslag. Strategiplanen er et viktig overordnet dokument, i følge politikerne. Utdanningsforbundet har brukt mye tid på høringssvaret, uten å ha fått gjennom noen ting. Vi stiller spørsmål nå om hvor det ble av høringssvarene. Betimelig spørsmål? Arbeiderpartiet ved Even Aleksander Hagen løftet frem spørsmålet om finansieringsmodellen i Oppland. Han sa også at fritt skolevalg i realiteten bare gjelder for de som har gode karakterer. H og opposisjonen vil ha fritt skolevalg og vil at karakterene skal ha større betydning i skolehverdagen. Sarra Sarroma (V) mener det er et problem at alle skal gjennom videregående skole og at det hindrer kvaliteten. Deretter fulgte byggesakene og Dombås. Posisjonen stilte onsdag morgen nytt forslag om tre VG 1- tilbud ved Dombås. Samtidig fyltes salen opp med tilreisende politikere, elever og flere fra kommunene Lesja og Dovre. Det var mildt sagt spenning i luften og høy temperatur under ordskiftet. Det endte med at posisjonens forslag ble vedtatt med stemmene fra AP og Krf og en fra SV. Opposisjonens forslag om 3-årig studiespesialiserende falt. Vinstra fikk mer penger, og får bygge ny TIP-avdeling. Lillehammerskolen blir bygget, Vargstad grønt lys og Lillehammer vgs utredes med tanke på kostnader ved en eventuell renovering av hele bygningsmassen. Valle fikk delt løsning slik skolen ønsket. Siste skolesak var Melding om kvalitet og aktivitet, som ble lagt frem av fylkesopplæringssjef Inge Myklebust. Dessverre har gjennomføringstallene gått ned. FOS fremhevet gode resultater fra en del skoler. Han fremhevet også sommerskolen som et positivt tiltak. Det kom også frem at det offentlige ikke er flinke nok til å ta i mot lærlinger. Det ble en bred og god debatt. Det var en lang og spennende møtedag, U Utdanningsforbundet Oppland 2

3 Bakerste benk forts. hvert fall for politikerne, men også for oss. Nå gleder vi oss til å få politikerne til oss på Hafjell den 17. februar. Endelig kan vi også få snakke! Torsdag var det ingen skolesaker, men vi fulgte høflig debatten. På lunsjen før vi skulle dra kom en politiker forbi og ønsket oss god jul og la til: dekk har juleferie snart, dekk nå Det var Var det noen som trodde at myten om lærernes arbeidstid var lagt helt død? Og vedkommende som sa det, sa det i beste mening. Det lå ikke noe vondt i det. Da ses vi på Hafjell den Gled dere til å møte våre morsomme og alltid interesserte politikere! Marit Juvem og Tor Sæther NB: Så godt som alle partier har sagt fra at de stiller på kurset den 17. Til de arbeidsplasstillitsvalgte: Meld dere på! Er dere for sent ute, ta kontakt! terler@udf.no Oppdater min side For å oppdatere dine opplysninger, gå til utdanningsforbundet.no, trykk i ruta på høyre side (bildet). Du kommer da til innloggingssiden. Passord er fullt fødselsnummer ved første pålogging, brukernavn er medlemsnummeret ditt. Dette står bak på utdanning sammen med ditt navn. Når dette er tastet inn, mottar du en pinkode for pålogging på mobil. Vel inne, velger du endre informasjon under dine personalia. Se etter om arbeidssted stemmer, legg inn riktg mobiltelefon osv. Legg også inn alternativ hvis du har det, denne må brukes ved streik. Har dere ikke medlemsnummer eller andre problemer, ta kontakt med tillistvalgte på arbedsplassen. Vi kan finne dette. Viktige datoer for arbeidsplasstillitsvalgte våren 2013: 17.2: Kurs og møte med politikere på ettermiddagen, Hafjell : Kurs samme sted : Opplandsforum, Radisson Blu, Lillehammer. Husk innmelding av saker til lokallag innen : Dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte. 22.5: Dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte. NB. Forslag og endringer kan komme. IUP og undervegsvurdering Fylkesopplæringssjefen sendte ut et rundskriv om undervegsvurdering i Vi får mange spørsmål tilknytta undervegsvurdering og IUP. Faglærer gir undervegsvurdering både med og uten karakter, og halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen, jf forskrift til opplæringsloven kap. 3. Halvårsvurdering uten karakter i januar og juni kan være både muntlig og skriftlig. Rektor på den enkelte skole avgjør dette. (s 2 i skrivet fra 2010) Vår vurdering Det er ikke noe krav til at det skal brukes IUP i oktober og mars for å tilfredsstille elevenes rett til undervegsvurdering etter forskrift til Opplæringsloven 3-11, blant annet står det i merknadene at dialog også kan brukes. Tilbakemeldinger på prøver og innleveringer er gode underveisvurderinger. Det samme gjelder den daglige dialogen i klasserom og verksted. Underveissamtalene kan gjennomføres i samband med halvårsvurdering uten karakter. Her anbefaler FOS bruk av IUP, men krever det ikke. Dersom rektor mener det er nødvendig med IUP høst og vår for å tilfredsstille kravet om undervegsvurdering, må han etter vår vurdering frigjøre undervisningtid. På noen skoler brukes OD dag på høsten (ingen lærer blir da trukket undervisning denne dagen) til dette. I tillegg permiterer rektor elevene en dag i mars med samme formål(ingen trekk i undervisning for lærerne). Vi mener at IUP bruk på vår og høst er unødvendig i tillegg til det daglige vurderingsarbeidet. Halvårsvurdering er omtalt i forskriftens 3-13 og erstatter terminkarakterer. Når det gjelder halvårsvurdering uten karakter har FOS i skriv fra 2010 ikke pålagt skriftlighet, men sagt at rektor kan avgjøre dette(det må selvsagt drøftes med tillitsvalgte først). Forskriftens hovedpoeng i 3-16 er at det skal kunne dokumenteres at undervegsvurdering er gitt, det kan gjøres ved bruk av navnelister og signaturer. Innholdet kreves ikke gjengitt. IUP er etter vårt syn en byråkratisering av vurderingsarbeidet. Den beste underveisvurderingen skjer i den daglige dialogen i klasserom og verksteder. Rundskrivet: rundskriv_11_elevplan_individuell_ oppfoelging_i_videregaaende_skole.pdf U 3 Utdanningsforbundet Oppland

4 Melding om kvalitet og aktivitet 2013 Utdanningsforbundet sendte alle fylkestingspolitikerne denne meldingen forut for desembertinget: Utdanningsforbundet Oppland ser med bekymring på gjennomføringstallene fra SSB i «Melding om kvalitet og aktivitet 2013». Tabell tre på side 21 i meldingen viser en nedgang på gjennomføringsgraden fra 69 % i fjor til 67 % i år. Når dette er brutt ned viser det en nedgang på gjennomføringsgrad fra 56 % til 52 % på yrkesfag i samme periode. Det er også andre indikatorer som peker gal vei. Utdanningsforbundet Oppland mener at skolene ikke kan løse disse problemene på egenhånd innen dagens-, eller enda snevrere økonomiske rammer. Hva vet vi om frafall? For å si det enkelt er det de med dårligst karakterer fra grunnskolen som mest sannsynlig blir å finne blant de som ikke fullfører utdanningen sin innen fem år. For å hjelpe disse elevene tror vi det må konkrete og direkte hjelpemidler til. Et tiltak kan for eksempel være at skolene har råd til å sette inn Strategiplan for videregående opplæring Utdanningsforbundet, Lektorlaget og SL har levert samlet høringsuttalelse til planen. Planen ble vedtatt i fylkestinget i desember. Fagforeningenes innspill ble nevnt i fylkestinget, men innspillene ble etter det vi kjenner til ikke vektlagt mye. Vi var til stede i komitemøtet når høringene ble gjennomgått. Ingen høringssvar ble særlig vektlagt eller debattert der. Dersom dette gjenspeiler hvordan høringer generelt behandles politisk, stiller vi spørsmål ved om høringer i det hele tatt har noen hensikt. Her er våre generelle betraktninger fra vårt høringssvar: Strategiplanen skisserer dette som fremtidige hovedutfordringer: -Sikre at ungdom fullfører videregående opplæring. -Sikre at resultatene bedres og viser en konstant stigende kurve over tid. -Styrke den formelle kompetansen i befolkningen i Oppland. -Bidra til å etablere og utvikle to lærere ved behov, eller undervise i mindre grupper. For å motvirke frafall skal også fellesfag i yrkesfag yrkesrettes. Våre tillitsvalgte sier at det nå er helt vanlig med sammenslåtte grupper med rundt 30 elever i fellesfag på yrkesfag. Det gjør yrkesretting vanskelig fordi disse elevene kan velge mange forskjellige fagbrev etter to år i videregående. Samtidig er det også mye vanskeligere å følge opp en stor-, kontra en liten gruppe med ulike faglige forutsetninger. Yrkesretting av fellesfag er pekt på som sentralt for å motvirke frafall. Prosjekt til fordyping er ett viktig fag innen yrkesfagopplæringen. Dette faget er en viktig rekrutteringsarena for elevene med tanke på læreplass etter endt opplæring i skole. Her er mange elever ute i praksis i forskjellige bedrifter i løpet av skoleåret. Vi ser nå at svært mange lærere ikke får tildelt alle timene i prosjekt til fordyping, det vil si at de må undervise i andre fag i stedet for hele prosjekt til fordyping. Samtidig har som nevnt ikke skolene råd til tolærersystem, det vil si at dersom halve klassen ikke er ute i praksis må læreren undervise disse elevene på skolen. Da får lærerne hverken fulgt opp elevene ute, eller bedriftene. Dette er kunnskapsintensive bedrifter i Oppland Tett oppfølging og gode relasjoner er nøkkelord for bedre gjennomføring. Våre tillitsvalgte melder tilbake at elevgruppene er så store som det lar seg gjøre, i fellesfag og studieforberedende fag. Det samme gjelder undervisning i verksteder. Sammenslåing av grupper på fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram har blitt hovedregelen snarere enn unntaket. Det er også vanlig at elever ikke får alle undervisningstimene de har krav på med lærer. Mindre tid med lærer i fag gir mindre tid til fordyping for elevene, resultatene blir ikke bedre av dette. Dette gjør også relasjonsbygging og oppfølging av elever, foreldre og bedrifter vanskelig. Vi ser i forslag til RHP at fagenhet videregående opplæring skal spare. Vi har ikke hørt de kostnadskrevende tiltakene i strategiplanen nevnt i forbindelse med RHP, derimot har vi hørt strategiplanen nevnt når det gjelder å ta ned virksomhet på skolene. Planen er altså i bruk som spareverktøy før den har blitt vedtatt. Vi stiller spørsmål ved om lovlig drift av videregående opplæring er gjennomførbart innenfor de økonomiske rammene skolene tildeles i dag. Vi kan ikke se at strategiplanen har satsingsområder som økonomisk begrunnet, og både elevene, lærerne og bedriftene taper på dette. Samarbeid med bedrifter og oppfølging av elever ute krever romsligere rammer enn det skolene har i dag. På grunnlag av utviklingen «Melding om kvalitet og aktivitet 2013» viser på sentrale områder, ber Utdanningsforbundet Oppland fylkestinget sikre at de økonomiske rammene som tildeles videregående skoler øker, slik at utfordringene kan håndteres. vil styrke skolene økonomi. Etter vårt syn er det en svakhet ved strategiplanen at de prioriterte politiske satsingsområdene i liten grad svarer på hovedutfordringene som skisseres innledningsvis. Derimot foreslås tiltak som kan føre til at færre får oppfylt sitt førsteønske innen valg av utdanning, sentralisering som fører til større avstander til skolene, eller flere hybelboere. Vi kjenner ikke til funn som tyder på at slike tiltak vil øke gjennomstrømmingen, eller bedre elevenes resultater. U Utdanningsforbundet Oppland 4

5 Forskriftsendring for inntak av elever og formidling til læreplasser Forskriftsendring Det har blitt gjort endringer i forskriftene for inntak av elever og formidling til læreplasser. Her følger de mest aktuelle endringene for oss: Formidling til læreplass Det er et helt nytt kapittel 6A i forskriften som omhandler formidling av søkere til læreplass. Her er det særlig verdt å merke seg at søkere til læreplass med rett, skal ha et tilbud innen 1. september. Det er også hjemlet at søkere til læreplass som lærling må oppfylle vilkårene for inntak til neste trinn (se under), for å kunne bli formidlet til opplæring i bedrift. Inntak til Vg2 og Vg3 Vilkår for inntak til Vg2 og Vg3 (jf 6-28) er tydelig i ny forskrift. Vilkår for Tillitsmannsutvalget(TU) og arbeidsmiljøutvalget(amu) inntak til Vg2 er at søkeren har bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1. Likeens er vilkår for inntak til Vg3 at søkeren har bestått alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for programområdet på Vg2 og utdanningsprogrammet til Vg1. Fortrinnsrett Det er en forventning fra Udir at omfanget av søkere som ber om individuell behandling skal ned. Forskriften inneholder nye bestemmelser knyttet til innføring av fortrinnsrett. Det er særlig to paragrafer vi ønsker å presisere foreløpig, da det er hjemlet en ny frist for at kommunene skal melde søkere til fylkeskommunen, jf 6-15 og 6-17 (Kilde: Skriv datert fra inntaksleder Hovland OFK) sin myndighet og mulighet til å vurdere saker. Ute på skolene og for øvrig også i sentraladministrasjonen er det to viktige medbestemmelsesarenaer. Det ene er TU og det andre er AMU. I TU møtes arbeidsplasstillitsvalgte(atv) og rektor eller annen leder på enheter som ikke er skoler. Utdanningsforbundets arbeidsplasstillitsvalgte(atv) er også klubbledere. Den tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver og være bindeledd mellom klubben, eventuelt klubbstyret, og overordnede organisasjonsledd i Utdanningsforbundet. Klubben på arbeidsstedet er en viktig arena for å drøfte saker som medlemmer enten vil ha inn i TU, eller saker som ATV skal uttale seg om i TU. Medbestemmelse er regulert av hovedavtalen, og sakene skal drøftes tidlig slik at det er mulig å få medvirkning. Klubbmøtet, eller samtalene mellom medlemmene og de tillitsvalgte, er en del av bakgrunnsinformasjonen som tillitsvalgte har med seg inn i TU. Presenteres de tillitsvalgte for nye momenter i møtet skal de ha tid til å undersøke og vurdere dette. God medbestemmelse krever med andre ord tid, tid til å snakke med ansatte som kan bli berørt av nye tiltak, tid til møte med klubben for å drøfte og undersøke saker man skal si noe om. Arbeidsmiljøutvalget er hjemlet i arbeidsmiljøloven. Hovedverneombudet skal alltid sitte i dette utvalget. Øvrige representanter på arbeidstakersiden kan velges etter forholdstallsprinsippet. Det er med andre ord organisasjonene som velger sine representanter til AMU. Det skal være likt antall fra arbeidsgiverog arbeidstakersiden i utvalget. Utvalget ledes av henholdsvis arbeidsgiver- og arbeidstakersiden annethvert år. En viktig forskjell mellom AMU og TU er at AMU har vedtaksrett. I TU kan man bare drøfte. Det er viktig at AMU bruker For eksempel vet vi at mange grupper i skolene er mye større nå enn de var mens klassedelingstallene gjaldt. Da er det viktig at AMU ber om en risikovurdering av dette. Hvilke farer medfører økte gruppestørrelser? Husk at både psykososiale og fysiske farer skal vurderes. Hovedarbeidsmiljøutvalget ser også til at medbestemmelse har foregått i saker som fremmes for fylkestinget. Medbestemmelse er en viktig del av godt HMS arbeid. HMS arbeidet skal bidra til at alles arbeidshverdag blir oversiktlig, trygg og forutsigbar. Å bli hørt og sett er absolutt en del av dette. Det er viktig at klubbene medlemmene ute engasjerer seg for å holde medbestemmelsen ved like og utvalgene her levende. Det for eksempel ingen grunn til at endringer, eller praktisering av arbeidstidsavtalene ute på skolene ikke skal risikovurderes og diskuteres i arbeidsmiljøutvalgene. Tillitsvalgte og verneombud bør samarbeide om dette. U 5 Utdanningsforbundet Oppland

6 10 Gode grunner for å være med i Oppland 1 Utdanningsforbundet er på arbeidsplassen din. Vi har tillitsvalgte på arbeidsplassen din, og hovedtillitsvalgte i fylkeskommunen. I tillegg har vi lokallag i kommunene, og fylkeslag som hjelper og gir råd til både tillitsvalgte og medlemmer. 2 Du får hjelp raskt når det trengs. Lurer du på noe om arbeidsforholdet ditt, eller trenger du råd og hjelp er det alltid en tillitsvalgt nær deg. Tillitsvalgte på arbeidsplassen er førstemann i rekken av de som kan bistå. Ønsker du å snakke med andre tillitsvalgte henvender du deg til hovedtillitsvalgte, lokallag eller fylkeslaget. 3 Det er kort vei til juridiske råd. Når du har henvendt deg til tillitsvalgte rådfører disse seg med hovedtillitsvalgte eller fylkeslaget. Spørsmålene du har kan vi sjekke raskt ut med våre jurister. Dersom fylkeslaget vurderer det slik at det trengs juridisk bistand i møte med arbeidsgiver, får du som regel det. 4 Våre tillitsvalgte er godt skolerte. Utdanningsforbundet skolerer sine tillitsvalgte i lov og avtaleverk jevnlig. Kurs er viktige for å sikre en lik forståelse av lov og avtaleverk i hele fylkeskommunen. 5 Godt skolerte tillitsvalgte sikrer reell medbestemmelse på arbeidsplassen og i fylkeskommunen. Kunnskap om lov og avtaleverk er avgjørende for å få til god medbestemmelse på arbeidsplassen. Dette jobber vi kontinuerlig med å sikre, utvikle og forbedre. Våre tillitsvalgte møter jevnlig rektor i medbestemmelsesmøter og de deltar i arbeidsmiljøutvalg for å nevne noe. De hovedtillitsvalgte møter fylkesopplæringsjef, rådmann og deltar i hovedarbeidsmiljøutvalg og administrasjonsutvalg. Her legges rammene for vår arbeidshverdag. Ta gjerne kontakt med tillitsvalgte hvis dere mener noe skal tas opp på skolen, eller i fylkeskommunen. 6 Utdanningsforbundet jobber for sentral lønnsdannelse og kompetanselønnsstige. Utdanningsforbundet er den suverent største fagforeningen innen utdanningssektoren. Vi jobber for at hovedtyngden av lønnstilleggene kommer gjennom sentrale forhandlinger. Gjennom dette beholder og utvikler vi den sentrale minstelønnsstigen. I tillegg jobber vi for at lokale lønnstillegg skal gis på objektive og forståelige kriterier. (Mrk: Foreninger i Akademikerne, for eksempel Lektorlaget og Tekna, ønsker å overføre sine medlemmer til kapittel 5, det vil si kun individuelle, lokale lønnsforhandlinger. ) 7 Utdanningsforbundet forsvarer fagenes egenart og lærernes behov. Utdanningsforbundet representerer undervisningspersonale, rådgivere og ledere som kan fagene og kjenner skolehverdagen. Ulike fag og utdanningsprogram har ulike utfordringer og behov. Vi representerer yrkesfag og studiespesialisering. Denne kunnskapen bruker vi i møter med arbeidsgiver, forhandlinger og i arbeid med høringer. 8 Utdanningsforbundet tenker helhetlig. Utdanningsforbundet er en profesjonsorganisasjon som organiserer lærere, lærere i barnehage, ledere, rådgivere i PPT og administrasjon. Sammen tenker vi mer helhetlig. Vi har et stort sentralledd som jobber tett opp mot både statsråd, departement og direktorat. Det Utdanningsforbundet sier blir lyttet til. 9 Utdanningsforbundet er en kamporganisasjon. Utdanningsforbundet/Unio har streiket i de tre siste hovedoppgjørene. Det viser at vi har vilje til å kjempe hvis vi må. De som streiker får full lønn. Derfor må vi ha en stor streikekasse. Dette er en av grunnen til at vi har høyere kontigent enn andre organisasjoner. Vi mener at de som streiker ikke skal tape på å kjempe for alle. Husk at det som kan se ut som små resultater etter en streik gir store utslag når man ser hele organisasjonen under ett. 10 Utdanningsforbundet jobber for sentral arbeidstidsavtale. Utdanningsforbundet er forkjemper nummer en for sentral arbeidstidsavtale. For å opprettholde den er vi nødt til å ha bred støtte, støtten sikrer vi blant annet i UNIO. U Utdanningsforbundet Oppland 6