Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri"

Transkript

1 Stedsanalyse for Granavollen - St. Petri Civitas, Landskapsfabrikken, Geo Mars 2007

2 Innhold 1. Innledning 3 2. Geologi og landskapsform 4 3. Områdets kulturhistorie - eldre tid 6 4. Områdets kulturhistorie tallet 8 5. Områdets kulturhistorie tallet til idag Landskapsrom Landskapsrom delområde Granavollen Landskapsrom delområde Pildalen Landskapsrom delområde St. Petri Landskapsbilde Natur og kulturlandskap Veger og gutuer Bebyggelse Bygningstyper Oppsummering og anbefaling 30 Kilder 32 Forord Stedsanalysen er utarbeidet for Gran kommune, med Kjersti Andresen som prosjektansvarlig i kommunen. Det er Gran kommune, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen og Riksantikvaren som har finansiert analysen. Analysen er utført av et team sammensatt fra Civitas, Landskapsfabrikken og Geo. Sivilingeniør Asbjørg Næss, Civitas, har vært prosjektleder. Hun har også hatt ansvar for analyse av vegstruktur og deltatt i arbeidet med beskrivelse av historisk utvikling. Sivilarkitekt Ellen Haug, Civitas, har hatt ansvar for kvalitetssikring og metodikk for stedsanalysen som helhet, analyse av bebyggelse, samt sammenstilling og layout for stedsanalysen. Landskapsarkitekt Ellen Husaas i Landskapsfabrikken har stått for landskapsanalysen og analysemetode for denne. Naturgeograf (cand. scient. i naturgeografi og mellomfag arkeologi) Kari Møyner i Geo har hatt ansvar for beskrivelse av kulturhistorie/historisk utvikling. Oppsummering og anbefalinger er gjort av teamet i felleskap. Der annet ikke er oppgitt står konsulentteamet for foto og illustrasjoner. Det store fotoet på forsiden er tatt av B. Jacobsen. Oslo, mars 2007 Asbjørg Næss Civitas AS

3 1. Innledning Bakgrunn Gran kommune ønsker å ta vare på og utvikle det unike kulturlandskapet i området Granavollen St.Petri/Hadeland Folkemuseum, slik at det kan fremstå som et nasjonalt mønsterområde for hvordan bruk og vern kan kombineres og være en ressurs for trivsel, kulturliv og verdiskapning. Kommunen har satt i gang et større prosjekt rettet mot langsiktig og bærekraftig utvikling av området. Prosjektet består av flere deloppgaver, herunder denne stedsanalysen. Analysen er ment å danne en felles plattform for innbyggere, næringsliv og kommunen i arbeidet med å se framover og planlegge videre utvikling av Granavollen og det omkringliggende kulturlandskapet. Avgrensning Analysen er avgrenset til området fra søsterkirkene i sør til Gamle Tingelstad kirke, også benevnt som St. Petri, og ned mot gården Dvergsten i nord. Dette er i analysen omtalt som kjerneområdet. Kjerneområdet inngår i kulturlandskapsområdet som fikk status som nasjonalt verdifullt i Resten av kulturlandskapsområdet, som er deler av Røykenvik, inngår ikke i stedsanalysen. Analysens hovedvekt Stedsanalysen er utarbeidet med hovedvekt på landskap, da det er jobbet lite med dette temaet fra før. De andre elementene som inngår er beskrivelse av områdets historisk utvikling, bebyggelse og vegstruktur, men uten samme tyngde som landskap. Kommunen har allerede mye kunnskap om disse temaene. Her er arbeidet derfor rettet mot å sammenstille kunnskapen med en hensiktsmessig detaljeringsgrad. Metode Hensikten med analysen er å kartlegge og sammenstille ressurser og kvaliteter i området på en måte som får frem de essensielle sidene ved området, og identiteten som knytter seg til dette. Det er lagt spesiell vekt på områdets karakter og sårbarhet for inngrep. Analysen skal fungere som et mest mulig objektivt plangrunnlag som kan være relevant over lang tid, for de ulike problemstillinger. Den angir derfor ikke løsninger, men peker på områdets viktige karaktertrekk. Fordi stedsanalysen vil rettes mot å favne de essensielle sidene ved områdets karakter, er det lagt vekt på å bruke utvalgte deler av de analysemetodene som er best egnet til å beskrive stedet. De enkelte metodene er derfor ikke gjennomført i sin helhet. Flere ulike analysemetoder er tatt i bruk, blant annet natur- og landskapsanalyse supplert med metode i håndbok 140; Konsekvensanalyser; Statens vegvesen; Ikke prissatte konsekvenser, realistisk stedsanalyse og andre kvalitative analysemetoder. Stedsanalysens kjerneområde

4 2. Geologi og landskapsform Geologi Granavollen-Tingelstadområdet er en del av Oslofeltet som er geologisk enestående i Norge. Bergartene har opprinnelse i tidligere hav og er kalkrike. Landskapet framstår i dag som foldet og brutt på meget karakteristiske måter. Bergartene i området møter det gamle, norske grunnfjellet nord og vest for Brandbukampen. Vi forestiller oss at utviklingen gikk i denne rekkefølgen: - Grunnfjellet ble dannet av fjellkjeder i den prekambriske tid for 2,5 millarder år siden. - Kambrium ( mill. år før nåtid): Norge er tilnærmet flatt og havet trenger inn over landet. Det dannes bl.a. alunskifer. Mye fossiler (forsteininger av dyr og planter) fra denne tiden, bl.a. krepsdyret trilobitt. - Ordovicium ( mill. år før nåtid): Nesten hele Norge er dekket er hav og det dannes ordovicisk skifer (skjælfjell), kalkstein og kalkboller i veksling. Muslinger, blekkspruter og sjøliljer er viktige fossiler. - Silur ( mill. år før nåtid): Havbunnen og landet stiger og havet trekker seg tilbake. Mye kalkstein med armfotinger (skjell), sjøliljer og koraller, samt sandstein. Det meste av silur-bergartene ligger sør i Lunner og Jevnaker. - Devon ( mill. år før nåtid): Grønland og Norge forenes til ett kontinent ved at havbunnen presses sammen. De flere tusen meter tykke lagene skyves opp i fjellkjeder (den kaledonske fjellkjedefoldning). Presset fra denne forplanter seg sørover og folder også de kambro-silur bergarter over Hadeland, i øst-vestgående trau og sadler. Tingelstad og resten av Hadeland blir et foldeland, senere brutt ned og slettet i periodene devon og karbon ( mill. år før nåtid). - Perm ( mill. år før nåtid): Norge er flatt igjen og det er kraftige jordrystelser og vulkanisme. Brandbukampen, Sølvsberget og Buhammaren dannes som vulkaner. Lavabergartene er stort sett borte i dag, mens Brandbukampen og Sølvsberget står igjen som hver sin rest av et tilførselrør til vulkan. Hadeland er en del av Oslofeltet som strekker seg fra Mjøsa og sørover til ytre Oslofjord og Langesundfjorden. Dette området sank ned i permtiden med nesten 1000 m i forhold til grunnfjellet. På Hadeland ser en tydelig skillet mellom Oslofeltet og grunnfjellet på vestsiden av Randsfjorden. - Kvartær (1,5 mill. år før nåtid) er preget av gjentatte vekslinger mellom kaldt og mildere klima. Norges landskap formes av is og vann. Det siste av innenlandsisen smeltet vekk for 8500 år siden. Det tynne jordsmonnet vårt med morene og forvitringsjord dannes. Geologisk skisse 1. Grunnfjell 2. Sort skifer og mørk leirskifer 3. Knollet kalk 4. Kalksandstein og sandstein 5. Ortocerkalk 6. Pentamerulskalk 7. Permiske eruptiver 8. Permiske eruptivganger 9. Kvartære avleiringer St.Petri Kongeveien Søsterkirkene Sølvsberget

5 Landskapsform Karakteristiske trekk: Sølvsberget, Brandbukampen og Hvalebykampen er landemerker i det store landskapet Området Granavollen-Tingelstadhøgda har et bølgende landskap som folder seg mot nord Kalkrabber i landskapet er synlige som nordøst- og sydvestgående strukturer som i dag er dekket av vegetasjon og skog. Søsterkirkene og St. Petri er lokalisert på de høyeste punktene i landskapet langs Den bergenske hovedveg med en visuell akse mellom kirkestedene. Den bergenske hovedveg har en kraftig vertikalkurvatur med opptil 40 m høydeforskjell som er med på å beskrive landskapsformen i området. BRANDBUKAMPEN Siluettlinje eksponerte vegger i landskapet I det store landskapet fremstår Sølvsberget og Brandbukampen som markerte høyder som har sin opprinnelse som harde eruptive bergarter. I øst er Hvalebykampen en markant landskapsform. Granavollen-Tingelstadhøgda ligger, som navnet tilsier, på en høyde mellom Jarenvannet i øst og Randsfjorden i vest. I sør avgrenses området av Granåsen og Gammehaugen. Landskapet folder seg som et hav mot nord. Partier i landskapet fremstår som forholdsvis flate sletter. De nordøst/sørvestgående kalkrabbene er synlige i det bølgede åkerlandskapet. De er stort sett bevokst med skog eller annen vegetasjon. Landskapet flater ut ved kalksjøene i vest nord for Sølvsberget som alle ligger omtrent på kote 250. Sølvsberget rager 493 meter over havet, mens Gammehaugen er 480 meter høy. Den bergenske hovedveg følger høgda fra Søsterkirkene til St.Petri. Vegen beskriver landskapets vertikalkurver på en god måte med store interne høydeforskjeller. Søsterkirkene i sør ligger på kote 345 som er det høyeste punktet på strekningen. St.Petri ligger i nord på kote 339. Mellom disse kirkene bølger vegen seg kraftig mellom høyder og lavpunkter i terrenget med opptil 40 m i høydeforskjell, med Fv 34 (Korshagakrysset) og Pildalen på ca kote 300 som lavpunkter i landskapet. Andre høydepunkter langs Den bergenske hovedveg er Tuv og området Majors-Alm med Kakkelhaugene som høyeste punkt, begge på ca kote 330. Det er viktig å merke seg den visuelle aksen mellom Søsterkirkene i sør og St.Petri i nord. Kirkestedene er lagt på de høyeste punktene i landskapet. VIGGA RANDSFJORDEN SØLVSBERGET TINGELSTADHØGDA konveks form kalkrabber Tingelstad kirke St.Petri kalksjøene Kongeveien høyder lavbrekk Steinhuset Søsterkirkene eksponert vegg JARENVATNET HVALEBYKAMPEN Siluetten og veggen i vest er åssiden vest for Randsfjorden og Norefjell eksponert vegg i landskapet BUHAMMAREN /GRANÅSEN Et skjematisk snitt av landskapet langs Den bergenske hovedveg hvor høydemålestokken er 10 ganger større enn breddemålestokken. Denne overdrivelsen er gjort for å gi et inntrykk av den følelsen av kurvatur en får når en beveger seg langs Den bergenske hovedveg.

6 3. Områdets kulturhistorie - eldre tid Områdets naturressurser har vært utnyttet av mennesker i flere tusen år. Helt siden siste istid for år siden, har det skjedd endringer i flora og fauna og i landskapsbildet. Ved å tolke funn fra fortiden kan vi si noe om tidsdybden i landskapet. Går vi langt tilbake i tid er sporene færre og vi har vanskeligere for å tolke dem. Mange spor viser at mennesker har utnyttet jord og skog på best mulig måte i flere tusen år, helt opp til våre dager. Som en følge av endringer i klima, dyrkingsmetoder, teknologi, befolkningsmengde, maktstruktur og eiendomsforhold har landskapet stadig vært i forandring. Steinalder ( f. Kr) og bronsealder ( f. Kr) De eldste sporene etter mennesker i Norge er fra tiden etter siste istid. I 7000 år var jakt og fangst eneste næringsgrunnlag for mennesker i Øst-Norge. Først fra 4000 f. Kr tok folk til å dyrke matplanter og holde tamdyr, men i lang tid var det gjerne en kombinasjon av jakt/ fangst og jordbruk. Fram mot 2300 f. Kr ble jordbruket hovednæring og en begynnende fast bosetning ble etablert. Funn av flere skafthulløkser indikerer jordbruksdrift allerede i yngre steinalder. Alle de flotte bronsefunnene på Hadeland som Vestbyfunnet med bronsebukkene, sverdet fra Sørum og bronselurene fra Raassum samt store gravrøyser på Olimb, viser en velstående, fast bosatt befolkning. Selv om det ikke er gjort spesifikke funn fra denne perioden i vårt område, er det grunn til å tro at det også her var fast bosetning i bronsealderen. Flere skålgropfelt i området kan ha vært brukt i kult- og fruktbarhetssammenheng helt siden bronsealderen. Jernalder (500 f. Kr e. Kr) Innenfor området ligger en rekke gravminner fra jernalderen. Det er gjerne en sammenheng mellom graver og bosetning, men det er ikke funnet rester etter jernalderhusene som må ha stått i området. Gravhauger ble ofte lagt i nærheten av gårdens innmark. Gårdsnavn kan si noe om alder av gården. Gårdene Gran, Helgåker, Tuv, Alm og Dvergsten antas å være fra eldre jernalder. Gårdene med stad-navn likestilles gjerne med vikingtid. I området ligger Tingelstad, Molstad, Stastad og Stufstad og ikke langt unna Melbostad og Jorstad. Funn som er eldre enn vikingtid er gjort på Tingelstad og Stufstad. Dette tyder på en eldre bosetning her mens gårdsnavnene er fra 9. århundre. Flere funn fra vikingtid (800 e.kr e.kr) gir indikasjoner på at det på den tiden skjedde en ekspansjon. Gamle gårder ble delt og nye ble grunnlagt. Gårdene Helgaker som ligger nord for Søsterkirkene og Helgum som ligger rett sør for kirkene, kan ha det gammelnorske heilagr i første ledd. Begge navnene kan ha oppstått i eldre jernalder. Gårdene kan tyde på at det lå et sentralt hellig sted på Granavollen allerede i førkristen tid. Middelalder ( e. Kr) I århundrene etter at kristendommen ble innført i Norge ble det stor aktivitet med kirkebygging. Kirken var da den største jordeieren på Hadeland. Hadelands mange steinkirker forteller om områdets viktige posisjon i middelalderen, og Granavollen var fra første stund hovedsete for det kirkelige liv. Innenfor området ligger tre steinkirker og et steinhus, alle bygd i middelalderen. Kirken var bygdas viktigste møtested. Her ble Guds ord forkynt, tanker og ideer ble spredt og man fikk lokalsamfunnets nyheter. Granavollens posisjon som viktig religiøst maktsenter har holdt seg fra middelalderen og fram mot vår tid. Søsterkirkene bindes sammen med den tredje middelalderkirken St. Petri gjennom vegfaret. Vegen mellom Granavollen og Tingelstad har vært en mye brukt gjennomfartsveg på den tiden. Vi må anta at også pilegrimer på veg til Nidaros vandret på dette vegfaret i middelalderen. Med Svartedauden og andre pester og uår fulgte dramatisk befolkningsnedgang. Svartedauden kom til Hadeland i Enkelte avsides grender ble lagt øde. Da området Granavollen Tingelstad er et godt jordbruksområde, kom det sannsynligvis raskt nye folk inn der pesten hadde rammet. Jernaldermennesket hadde mange måter å gravlegge de døde på og en av dem er gravhaugene. Kakkelhaugene ved Tingelstad nedre, er et gravfelt hvor syv av i alt 16 gravhauger er bevart. Funn viser at gravfeltet har vært brukt over flere hundre år, Noen av haugene er utgravd og funn viser at dette gravfeltet har vært brukt i flere hundre år, fra Kristi fødsel til ca 600 e.kr. Blant annet er en bronsespenne, en jernkniv og flintspisser funnet. Øst for haugene skal det også ha vært et rettersted og henrettede forbrytere skal være begravet. Nord for Søsterkirkene ved enkesetet Sjo ligger det et skålgropfelt. Skålgroper er en enkel form for ristninger og har vært i bruk gjennom flere tusen år. Denne type ristninger finnes også i andre steder av verden gjennom et langt tidsrom. Den enkle formen, den vide utbredelsen og den lange brukstiden gjør gropene til de mest gåtefulle av alle ristningsmotiver. I Skandinavia har det lenge vært vanlig å knytte skålgropene til idéverden og den religiøse praksisen i bronsealderen, men skålgroper er kjent fra tidsepoker både før og etter dette. Mange har satt ristningene i sammenheng med en fruktbarhetskult. Ved å ofre blod i dem kunne man oppnå god fruktbarhet og god grøde. Enkle steinøkser med hull til skaftet er funnet både på Gran Prestegård, Tingelstad, Helgaker, Jorstad og Dvergsten. Øksene har sannsynligvis vært brukt som jordhakker og forteller oss om aktivitet i området og muligens en fast bosetning allerede i yngre steinalder. Bildet viser en øks som er utstilt på Hadeland Folkemuseum, ukjent funnsted. Søsterkirkene på Granavollen er blant de mest kjente bygdekirkene i Norge. Kirkene ble bygget på tallet og utvidet i andre halvdel av 1200-tallet. Nicolaikirken er viet St. Nicolaus, barnas og de reisendes beskytter, mens Mariakirken har fått navnet sitt etter Maria, Jesus mor. Utenfor koret på Nicolaikirken står en runestein fra ca 1050 som et vitnesbyrd over en tidlig kristen tro. På hjørnet av kirkegården ved Søsterkirkene står det et lite steintårn som nå er klokketårn. Det er et kastell, - et hjørnetårn i en tre og en halv meter høy ringmur som omsluttet begge kirkene. Man kan i dag se rester etter muren som ble tatt ned på 1700-tallet.

7 På Moldstad og på Jorstad er det funnet sigder av flint. Sigdene som var et vanlig redskap i yngre steinalder og bronsealder, er tolket som et redskap for å sanke dyrefôr, dvs som løvkniv. Sigder har også vært brukt til skjæring av korn. Sigdene kan følgelig tyde på dyrehold og/eller korndyrking allerede i yngre steinalder/ bronsealder. På Dvergsten er det en tuft etter St. Karins kapell. Kapellet er nevnt av biskop Jens Nilssøn i 1594 og har trolig vært en privatkirke. Kapellet stod fortsatt i Halvdan Svarte druknet etter å ha gått gjennom isen i Røykenvika i år 860. I følge litterære tolkninger skal en del av legemet hans være gravlagt i Halvdanshaugen ved Hadeland folkemuseum. St Petri, eller Gamle Tingelstad kirke som den også kalles, ble bygget i første halvdel av tallet. Kirken har originalt renessanse interiør. Bygdeborgen på Sølvsberget som sannsynligvis er fra e. Kr, kan ha fungert som et tilfluktssted for folk som bodde i området. Det kan også ha vært en fast hird eller vernepliktige krigere som voktet grensene i et høvdingdømme her. Før en norsk stat vokste fram i vikingtid og tidlig middelalder, var det en rekke mindre enheter som var styrt av høvdinger. Borgen forteller oss om en urolig tid. Ved boplasser fra jernalderen er det vanlig å finne kokegroper, som kan ha vært brukt til steking av kjøtt. Det har vært registrert kokegroper ved Hotell Hadeland. Gran prestegård har vært en meget stor gård med mye dyrket mark og skog, jf. matrikkelkart fra 1600-tallet. Et sjeldent stort våningshus ble revet i 1902 og et viktig landemerke ble borte. Gran prestegårdshage er antatt anlagt på siste halvdel av 1700-tallet. Hagen som tidligere bare ble benyttet av presten og hans familie er nå i Gran kommunes eie og vakkert restaurert og tilrettelagt for allmennheten. Steinhuset, som står på Gran prestegård, er den eneste ikke-kirkelige steinbygningen fra middelalderen som er bevart på landsbygda i Norge. Den ble oppført i siste halvdel av tallet. Da det ble gjort bygningsarkeologiske undersøkelser av huset i 1972, ble det registrert ommurte partier i nordvestre og sørøstre hjørne (Rosborn 1991). Disse er tolket til å være to hjørner i en ringmur. Det er ikke funnet spor etter muren forøvrig, men en teori er at prestegården var befestet og kunne forsvares. Muren som var ca 3 m høy og en knapp meter bred, skal være revet på 1500-tallet (Øystein Ekroll 2000 og 2006).

8 4. Områdets kulturhistorie tallet År e. Kr På begynnelsen av 1500-tallet hadde den økonomiske nedgangen etter Svartedauen nådd bunnen og en økonomisk oppgang startet, med påfølgende befolkningsvekst. På 1600-tallet var det bare ca 20 % selveiere på gårdene i Gran, mens 80 % var leilendinger under godseiere og kronen. Eiendommene var svært store sammenlignet med dagens eiendomsgrenser. Granavollens betydning som kommunikasjonsknutepunkt i tidligere tider, illustreres ved at der Granvolden Gjæstgiveri står i dag, var det skysstasjon fra 1600-tallet. Gjestgiveriet har vært i drift i mer enn 300 år. Gregerstua og hovedbygningen ble fredet i tallet Nye eierstrukturer kombinert med husbygging, nydyrking og innføring av nye vekster bidro til å endre jordbrukslandskapet på 1700-tallet. Kongen solgte på 1720-tallet unna det konfiskerte kirkegodset og godseierne begynte å selge gårder til leilendinger. Bøndene ble derfor i stor grad selveiere. Dette førte til oppdeling av de store matrikkelgårdene fra 1600-tallet. Ved fradeling av jordeiendom var det vanlig å sørge for at kjøperen fikk tildelt jorder som passet til forskjellige vekster. På denne måten kunne hver bonde være selvhjulpen, og det ble etter hvert også vanlig at bøndene produserte mat til byene. Dette førte til at eiendomsstrukturen etter hvert lignet et lappeteppe. Ved overgangen til selveie fikk bøndene hånd om skogen og et økonomisk grunnlag for nybygging av hus. Kornoverskudd forsterket økonomien. Områder som før var dekket av skog ble dyrket og nye bygninger kom til. Skikken med å bygge et hus til hver funksjon førte til at det ble svært mange hus på én gård. Størst var husmengden på 1700-tallet. Midtkammersbygningen ble en vanlig hustype på Hadeland fra midten av 1700-tallet. Jordbruksrevolusjonen begynte i Europa på 1700-tallet kom til å få store følger også for bøndene i Gran. Nye kulturvekster som poteter ble innført og nye bruksmåter som gjødselbehandling, grøfting og vanning ble tatt i bruk. Midt på 1700-tallet ble treplog og ard byttet ut med kraftigere ploger som gikk dypere. Med den nye jordbearbeidingen kan mange gravminner og andre fornminner ha blitt slettet. Et telthus ble reist på Granavollen på 1700-tallet. Dette var et militært beredskapslager. Huset står i dag på Hadeland Folkemuseum. Ringmuren som omsluttet Søsterkirkene og klokketårnet ble revet på 1700-tallet. Dette førte til at Granavollen fikk en mer åpen karakter. Presteenkesete i Sjo ble oppført av prost A. Chr Krogh i Dikteren Aasmund Olavsson Vinje døde på Sjo i 1870 under et besøk hos presten A. C. Bang. En minnestøtte over Vinje er reist ved Søsterkirkene tallet Den store befolkningsøkningen på 1800-tallet førte med seg kraftig ekspansjon med nyrydding og gårddeling. Husmannsvesenet hadde en sterk økning i første halvdel av 1800-tallet. En særstilling var Gran prestegård med 17 husmannsplasser. Mange husmenn ble selveiere utover på 1800-tallet. På midten av 1800-tallet kom en utskiftingslov som fikk stor betydning for landskapet. Tradisjonen fra forrige århundre med teigblanding, hvor jorder og havnehager lå om hverandre, ble endret med jordskifter. Jorden ble samlet i færre men større skifter. Disse omfattende utskiftingene førte til et nytt landskapsbilde. Et stort antall mindre hus ble ofte erstattet av et mindre antall større hus. Dette førte til at mye gammel bebyggelse forsvant. Det er i forbindelse med dette første hamskifte at vi får den store, kombinerte driftsbygningen, den såkalte enhetslåven. Granavollen som sentrumsområde ble ytterligere forsterket ved byggingen av kommunehuset i Etter et lynnedslag i tårnet brant Mariakirken i 1813, og i de vanskelige tidene var det ikke mulig å bygge den opp igjen. Den ble derfor stående som ruin. Men da Nicolaikirken skulle bygges om i 1860-årene var det bruk for en midlertidig kirke, og Mariakirken ble satt i stand med tak og vinduer. Det reddet den for ettertiden. Gran prestegård og Steinhuset Til venstre matrikkelgårdene i Gran ca Til høyre eiendomsgrensene i Gran ca 1950, som viser en langt mer finmasket eiendomsstruktur. Området grovt angitt.

9 Den bergenske hovedveg Granavollen med Søsterkirkene bindes sammen med den tredje middelalderkirken St. Petri gjennom vegfaret. Vegen følger terrenget i kurver og bakker og mang en fot og hestehov har fulgt dette faret gjennom århundrene. Den Bergenske Kongeveg gikk gjennom området alt på 1600-tallet. Vegen som etter vegloven i 1824 skiftet navn til Den bergenske hovedveg, fortsatte som den viktigste vegen til Bergen utover hele 1800-tallet. Det gamle vegfaret er vanskelig å aldersbestemme nøyaktig, men skriftlig kildemateriale som går tilbake til middelalderen gjør at vi kan slå fast at vegen over Granavollen og Tingelstad har vært en mye brukt gjennomfartsveg. I 1594 reiste Oslobispen Jens Nilssøn på visitasreise her. Han beskriver hvordan vegen lå i forhold til kirker og garder. Ut i fra disse beskrivelsene kan vi slå fast at vegen har gått i eller nær dagens vegtrasé. Pilegrimene som skulle nordover til Nidaros har etter all sannsynlighet vandret på dette vegfaret i middelalderen. St. Petri Fram på 1700-tallet var vegene brukt som rideveger og kan ha forandret trasé noe. Hulvegspor langs dagens veg, rett sør for krysset Korshagan, vest for vegen, forteller om tidligere tiders rideveg. I andre halvdel av 1700-tallet ble det opparbeidet kjøreveger og vegen ble liggende i en fast trasé i terrenget. Fram til 1818 var det vegen gjennom Hakadal og Lunner over til Granavollen som var hoved- og postveg. I 1818 ble postvegen flyttet til vegen om Ringerike og Jevnaker og ble dermed hovedveg ut fra Oslo. Søsterkirkene Kart fra 1827 med Den bergenske hovedveg markert med gult Kart fra D.3. Löytn. Lund. Kart fra D.7 Löytn. Heyerdal. Den bergenske hovedveg fulgte samme vegtrasé på 1800-tallet som i dag.

10 5. Områdets kulturhistorie tallet til idag 1900-tallet Endringene i jordbruket fortsatte utover 1900-tallet gjennom omfattende nydyrking. Alt tilgjengelig areal ble slått og høstet og landskapet var derfor mer åpent enn i dag. Etter annen verdenskrig kom den store mekaniseringsbølgen. Driften ble forenklet med traktor og andre maskiner. Områder ble planert og det ble en økning i det produktive arealet. Resultatet er større jorder med færre åkerkanter og følgelig en endring i landskapsbildet. Mange sluttet også med ku og melkeproduksjon. Antall gårdsbruk har generelt vært synkende i etterkrigstiden, samtidig som størrelsen på gjenværende bruk har økt. Opprettelsen av jernbanestrekningen Oslo - Røykenvik i 1900 betydde store endringer for Granavollens betydning i kommunikasjonssammenheng og som sentrumsområde. Gradvis ble sentrumsfunksjonene flyttet til stasjonsstedene nede i Vigga-dalen og med dette fulgte utviklingen av nye tettsteder og nytt hovedvegsystem gjennom dalen. Disse endringene førte til at området som før hadde vært sentrumsnært nå ble liggende i utkanten av bygda. Det bidro også til at Den bergenske hovedveg over Tingelstadhøgda fikk beholde sin bredde og kurvatur siden den nå var nedgradert til lokalveg. Utover på 1900-tallet er det flere i området som begynte å ta imot gjester i ferier og høytider. Noen utviklet dette videre til omfattende pensjonat- og hotelldrift. Sanner Hotell og Hotell Hadeland er i dag moderne kurs- og konferansehoteller. Disse sammen med Granavollen Gjæstgiveri, som har en enda lengre historie bak seg, trekker mange gjester til området årlig. Hadeland Folkemuseum ble stiftet i 1913 og har i dag et 30-talls bygninger i friluftsmuseet. Museet har et dokumentasjonssenter for Hadeland med samlinger av arkiv, foto og gjenstander. Sanner Pensjonat ble startet sommeren 1930 og bestod den gang av en liten villa en låve og et våningshus med tre sengeplasser. Hyggelig atmosfære, personlig service og hjemmelaget mat medvirket til at stadig flere turister fra Oslo-området kom til Sanner. Etter en rekke oppgraderinger, spesialiserte Sanner Turisthotell seg på kurs- og konferanser i Sanner Hotell fremstår i dag som et moderne og særegent konferansehotell, som har tatt vare på sine røtter fra den tid de hadde 3 gjester ad gangen. I dag og tendenser framover Det er særlig tre forhold som preger området i dag: Et frodig jordbrukslandskap og velholdte gårder med dyrehold og produksjon korn og poteter. Den bergenske hovedveg samt middelalderens tre kirker og Steinhuset. Kirken har en aktiv rolle også utover de ordinære kirkelige funksjoner. Den er en sentral formidler av stedet og står for en rekke arrangementer og aktiviteter. I tillegg fyller Sanne skole, museet, hotellene og gjestgiveriet hver på sin måte fortsatt viktige funksjoner i lokalsamfunnet. Kulturlandskapet, middelalderkirkene og Steinhuset er samtidig trekkplastre regionalt og nasjonalt. Pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim følger i dag Den bergenske hovedveg i området. Forskjellige utviklingstendenser med ulike konsekvenser preger i dag jordbruket og utviklingen av kulturlandskapet. Tendensen går i retning av stadig mer intensiv drift av de gode jordbruksarealene mens beiter og andre marginale produksjonsarealer går ut av drift. Effektiviseringen i landbruket skjer også gjennom forpaktning av jord og ervervelse av tilleggsarealer for å få større enheter. De senere årene har det blitt stadig vanskeligere å opprettholde et tilfredsstillende økonomisk inntekstnivå på gårdsbruk generelt, så også i dette området. Mange hus mister sin opprinnelige funksjon, de forfaller eller får ny funksjon. Samtidig kommer nye driftsbygninger til som skal romme større enheter av dyr enn det som tidligere har vært vanlig. Dyrehold med gris, sau og høner i liten skala er redusert betraktelig. Området Granavollen Tingelstadhøgda er likevel i en særstilling fordi det på relativt mange gårder fortsatt er dyrehold, sammenlignet med andre områder på Hadeland og Østlandet forøvrig. Granavolden Gjæstgiveri har mer enn 300 års tradisjoner som gjestgiveri. På Granavollen ligger kirkestallene fra 1930-årene som forteller om en tid hesten var viktig som transportmiddel. I dag rommer stallene bl.a. et Stallkapell og lager for utleiesykler. Kommunehuset, den grå bygningen bakenfor, ble bygget i Huset skulle romme skole, kommunestyret og andre møter. I dag fungerer huset som et møtested for lag, foreninger, og kirken. Granavolden gjæstgiveri som skimtes i bakgrunnen, har en vel 300-års tradisjon med å huse og bespise reisende og besøkende. Hadeland Folkemuseum 10

11 Flyfoto Den bergenske hovedveg avmerket med gult 11

12 6. Landskapsrom Strekningen Granavollen -Tingelstadhøgda er et kjerneområde i et større kulturlandskapsområde av nasjonal verdi. Den bergenske hovedveg ligger midt inne i dette området. Ved å følge vegen oppstår det ulike landskapsrom som perler på en snor. De har ulike opplevelseskvaliteter og store individuelle variasjoner når det gjelder skala, utsyn, utsikt til landemerker og opplevelsen av åpenhet og lukkede rom og andre spesielle elementer. Landskapet er summen av mange lag med bl.a historie, natur og kultur. Det er viktig å være bevisst de unike landskapskvalitetene og de karakteristiske landskapsbildene i området for å ivareta, pleie og forbedre dem. Hensikten med å registrere landskapsrom som forholder seg til Den bergenske hovedveg er derfor å utforme et grunnlag som planmyndigheter, grunneiere og andre kan bruke som underlag for ulike vurderinger. Innenfor de definerte landskapsrommene og i overgangssonene som berører rommet, er det viktig å vurdere konsekvenser av alle nye tiltak sett i forhold de kvaliteter landskapsrommet har samlet sett, slik at en uønsket utvikling kan unngås. Definisjon Landskapsrom defineres i denne sammenhengen som rom som henvender seg til vegen og som åpenbarer seg når man beveger seg langs Den bergenske hovedveg. 14 landskapsrom er definert langs strekningen. Avgrensninger av landskapsrommene er gjort skjønnsmessig ut i fra fremtredende linjer, skiller og overganger i landskapet. Det store landskapsrommet Høyden som strekker seg fra Granavollen til Dvergsten er en konveks landskapsform som ligger i et stort overordnet landskapsrom. Det store landskapsrommet defineres av siluettene i landskapet. Åssidene opptrer som viktige vegger i landskapsrommet og fremtrer som mer eller mindre eksponert avhengig av avstand og ståsted. Det store landskapsrommet oppleves i særlig grad fra de høyeste punktene i landskapet langs Den bergenske hovedveg som er Granavollen, Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri ( se illustrasjon s 5). Siluetter og vegger: Vest: Åssiden vest for Randsfjorden og Ådalsfjellene Nord: Brandbukampen Øst: Hvalebykampen og åssiden Sør: Granåsen, Buhammaren og Gammehaugen Mindre landskapsrom De mindre landskapsrommene på strekningen er definert ut fra hvilke rom som åpenbarer seg når en vandrer langs vegens akse. Bølgeformen gir landskapet linjer i øst-vestlig retning. Kalkrabber opptrer som tydelige linjer og gir små brudd i landskapet i nordøst-/sørvestlig retning. Flere av disse opptrer som romavgrensende elementer med sin terrengform og vegetasjon og er med på å gi rommene ulik skala. Rom kan ha klare avgrensninger i form av vertikale skiller som skog, skrent, bebyggelse og lignende. Disse er markert med gule heltrukne linjer på kartene. Innenfor de 14 landskapsrommene på strekningen, det igjen små korridorer og rom som oppstår i forbindelse med gårdstun og alleer, skogholt og andre randsoner eller der vegen skjærer seg igjennom lokale terrengformasjoner. Disse linjene er markert med blå strek. Mellomrommene Mellomrommene oppstår når rom åpner seg visuelt mot det store landskapsrommet, og det oppstår en overgangssone der landskapssiluettene avløser hverandre i ulike lag. Disse sonene er vist som gule stiplede linjer. Utsikt Det er blant annet vekslingen i landskapsrommenes skala, vegens vertikalkurvatur og utsikt til ulike landemerkene som sammen skaper de unike opplevelseskvalitetene som er knyttet til landskapet på strekningen. Søsterkirkene, Steinhuset, Tuv, Kakkelhaugene og St.Petri ligger på de høyeste punktene i landskapet. Her er det viktig å merke seg siktlinjene til og mellom landemerker i landskapet. Fra St.Petri og Kakkelhaugene er det også utsikt til Randsfjorden. Landemerker Landemerker er objekter eller formasjoner som er eksponert i landskapet Naturlige landemerker: Sølvsberget Brandbukampen Hvalebykampen Bygde landemerker Søsterkirkene Steinhuset St. Petri Tingelstad kirke Siktlinjer Søsterkirkene - Steinhuset Søsterkirkene - St. Petri. St. Petri - Steinhuset St. Petri - Tingelstad kirke Spesielle landskapselementer Det er flere elementer i landskapet som er med på å gi stedet karakter og særpreg: 1. Den bergenske hovedveg som grusveg med rik kantvegetasjon og karakteristisk berg- og dalbaneforløp 2. Alleene ved Majors- Alm 3. Kakkelhaugene og andre synlige gravhauger 4. Steingjerdene, gjerder og innhegninger. 5. Gutuene; Pilgutua og Den bergenske hovedveg nord for Molstad. 6. Karakteristiske naturtyper som hagemark og naturbeitemark med beitende dyr. Disse er hovedsakelig lokalisert til kalkrabbene i landskapet. 7. Jorstadtjern 8. Halvdanshaugen, inne på Hadeland Folkemuseum. De 14 landskapsrommene beskrives ut fra følgende kriterier: topografi og landskapsform delvis beskrevet av vegens vertikalkurvatur romstruktur retninger og linjer vertikale skiller skala enhetlige steder overgangssoner landemerker knutepunkt åpenhet / tetthet spesielle elementer karakteristiske trekk Strekningen karaktertrekk: Beskrivelsen har tatt utgangspunkt i Den bergenske hovedveg fra Granavollen i sør, forbi St.Petri til Stufstad/Dvergsten. Strekningen er ca 5 km lang. Den bergenske hovedvegs kuperte vertikalkurvatur er karakteristisk for strekningen. Vegen beskriver derfor landskapsformen fra start til endepunkt. Det som karakteriserer romopplevelsene langs strekningen, er vekslingen mellom: åpne rom med vidt utsyn på høydepunktene i landskapet små lukkede rom som skjærer seg gjennom den varmekjære vegetasjonen langs kalkryggene som også er viktige vertikale romdelere langs vegen mellomstore rom som delvis har en klar romavgrensning på deler av rommet og som delvis har vidt og åpent utyn til det store landskapsrommet i en eller flere retninger. Mange av rommene åpner seg ut mot et mosaikklandskap som fremstår med landskapskulisser i ulike lag i landskapsbildet. Et annet karakteristisk trekk i det bølgede landskapet er at jordekanten flere steder møter horisonten og forsterker opplevelsen av vid horisont og høy himmel. Vinkelen i det bølgede landskapet gjør at landskapsbilder oppleves ut i fra et skråperspektiv. Et fremtredende eksempel på dette er landskapsbildet av Pildalen sett mot nord. 12

13 Visuelle akser Stedsanalyse Granavollen - St-Petri Tegnforklaring Den bergenske hovedveg Siktakser Landemerker, bygde Spesielle landskapselementer Utsiktspunkter Eksponerte vegger i rommet N Civitas - Landskapsfabrikken - Geo Oktober

14 7. Landskapsrom delområde Granavollen Landskapsrom 1. Granavollen Landskapsrommet inkluderer Søsterkirkene, Steinhuset og Sjo og strekningen fram til Hotell Hadeland og har en stor skala. Søsterkirkene ligger på det høyeste punktet i landskapsrommet. Kjørkjevangen er et veldefinert veg- og plassrom avgrenset av Søsterkirkene, Kommunehuset og Granavollen Gjæstgiveri. Bebyggelsen fremstår som en samlet enhet. En bakke kalt Skosålebakken leder ned til Pilgutua som forbinder Søsterkirkene og Steinhuset / Prestegården. Pilgutua er innrammet av en lønneallé og gatebelysning og fremstår som et spesielt element i landskapsrommet. Prestegårdshagen er opprinnelig en barokkhage som er skilt ut fra prestegården. Den eies av Gran kommune og er tilgjengelig for allmennheten. Hagen er et klart definert hagerom med utsyn utover det åpne kulturlandskapet. Sentrale og iøyenfallende elementer i landskapsrommet er landemerkene Søsterkirkene og Steinhuset fra middelalderen. Jordene innenfor området er forholdsvis flate og er med på å skape en rolig forgrunn for den visuelle opplevelsen av middelalderbygningene i fjernvirkning. Flere av jordene er beitemark. Vegger i rommet er Sølvsberget som fremstår som en markant kolle mot vest. Granåsen i sør er en særdeles visuelt eksponert vegg i landskapsrommet sett fra Kjørkjevangen. Den er i dag delvis preget av snauhogst og noe spredt bebyggelse. Tiltak i denne skråningen vil få store konsekvenser for den visuelle opplevelsen av Kjørkjevangen. Fra inngangspartiet til Nicolai-kirken er det en siktakse mot St. Petri i nord. Siktaksen er ikke tilgjengelig pga et stort bjørketre på kirkegården. Treet bør stammes opp eller felles. Rommet åpner seg mot landskapkulisser i flere lag Landskapsrom nr 2. Korshagan Landskapsrommet har en middels skala. Det er avgrenset av vegetasjonskledde kalkrabber i nord og sør som fremstår som vertikale skiller og høyder i terrenget. Den bergenske hovedveg faller bratt mot nord, flater noe ut før den går over i en mindre bratt bakke, før den igjen faller bratt ned til Jorstadlinna (Fv34). Fylkesvegen ligger i rommets lavpunkt. Krysningspunktet mellom Den bergenske hovedveg og Jordstadlinna er uoversiktlig og farlig i forhold til trafikksikkerheten på stedet. Inne i skogsbrynet på vestsiden av vegen ligger det en historisk hulveg. Visuelt åpner utsynet seg mot øst. På nordsiden av Jordstalinna danner jordet en rolig forgrunn og rammer inn og fokuserer utsikten mot øst. Jordet i nordøst møter horisonten og trekker opplevelsen av himmel ned i rommet. I bakken opp mot Tuv nedre er det en viktig siktakse mot Steinhuset som er et landemerke i landskapet. Landskapsrommet åpner seg mot vest og går over i lagvise landskapskulisser. Landskapsrom 3. Tuv Den bergenske hovedveg stiger hele vegen fram til høydepunktet i landskapet rett før den karakteristiske låven ved Tuv før den faller igjen. Gården ligger på høydepunktet i landskapet og landskapsrommet er åpent og har en stor skala. Det visuelle rommet strekker seg fram til det overordnede landskapsrommet. Fra Tuv er det siktakser til landemerkene Steinhuset og Søsterkirkene. Nedre Tuv ligger sør i landskapsrommet. Gården har beitedyr, og mange gjerder er satt opp til innhegninger, ledegjerder med mer. Gjerdene utgjør karakteristiske linjer i landskapet. Langs vegen opp mot Tuv, er det et overgrodd steingjerde på østsiden av vegen. Rommene er avgrenset av kalkrabber som vertikale skiller i sør og nord, samt midt i rommet mot øst som har preg av hagemark og rik edelløvskog. Fra Tuv fremstår disse jordene som et bølgende kulturlandskap i flere lag. I vest kan Jorstadtjernet skimtes gjennom et skogsbryn som omslutter vannet. I landskapsbildet er mosaikklandskapet fremtredende, med innslag av karakteristiske partier med naturbeitemark. Langs vegen er det en riktblomstrende kantvegetasjon om sommeren. Skogbevokst kalkrabb Landskapsrom Stedsanalyse Granavollen - St. Petri Tegnforklaring Den bergenske hovedveg Landskapsrom 4. Nord for Tuv Vegen faller kraftig fra låven på Tuv og gjør en sving gjennom et trangt landskapsrom. Vegen følger videre en slak kurve i terrenget ut i et landskapsrom av mindre skala som åpner seg mot vest. Vegen utgjør en viktig linje i rommet. Kalkrabber utgjør vertikale skiller i nord og sør. Mot øst møter jordet horisonten og trekker himmelen ned i rommet. I vest renner rommet ut i flere lag med landskapskulisser og mosaikklandskapet rammes inn av Sølvsberget som fremstår som en romlig avgrensning og et naturlig landemerke i vest. 2 Landskapsrom, med nr Små landskapsrom Mellomrom, flytende overganger Markerte bakker langs vegen Landemerker Horisont Spesielle landskapselementer Steingjerder N Civitas - Landskapsfabrikken - Geo Oktober

15 4 horisont kalkrabb kalkrabb Tuv 3 kalkrabb kalkrabb Jorstadtjern horisont 2 Jorstadlinna Korshagan hulveg bakketopp kalkrabb Steinhuset 1 Sjo Den bergenske hovedveg Prestegårdshagen Pilgutua Søsterkirkene Kjørkjevangen 15

16 8. Landskapsrom delområde Pildalen Landskapsrom 5. Sør for Pildalen Vegen går videre inn i en kalkrabb preget av beitemark som et lokalt høydepunkt, før den faller igjen inn i et rom i mindre skala. Rommet er avgrenset av en skogskledd kolle i sørvest og et bratt jorde mot øst. Jordene på begge sider av vegen beites. I øst møter det bratte jordet horisonten, og mellom kollen og kalkrabben i vest åpner det seg et også et utsyn der åker møter horisonten og trekker himmelen med i rommet. I overgangssonen i nord mellom dette rommet og neste rom som er Pildalen, oppleves som et utsiktspunkt der det særpreget landskapsbildet av Pildalen kan beundres. Landskapsrom 6. Pildalen Den bergenske hovedveg går over i en kraftig bakke ned til bunnen av Pildalen. Vegen flates ut et kort parti og stiger igjen bratt opp mot gården Majors-Alm. Vegen utgjør en viktig linje i landskapsrommet, og er forsterket av gjerder og alleer. Den sørligste alleen er av hegg og alleen ved gården er en blandingsalle. Gårdsbebyggelsen ligger på en høyde i landskapet, omgitt av store åpne jorder. Nedenfor gården inntil alleen er det innhegning med hester. Landskapsrommet har stor skala men rommer også opplevelsen av å krype inn i alleens lukkede rom samtidig som det er utsyn til vest og øst. Opplevelsen av å se dette skjeldent vakre landskapsbildet i skråperspektiv gjør den visuelle opplevelsen unik. Bølgende jorder med beitebyr møter horisonten og forsterker kontakten med himmelen i vest. Her åpner det seg også flere lag med landskapskulisser og visuell kontakt med Sølvsberget i vest. I sørøst går landskapsrommet også over i flere mellomrom og lag med landskapskulisser. Heggealléen i Pildalen Landskapsrom 7. Kakkelhaugene Nord for vegens høydepunkt ved Majors Alm er det en liten bratt bakke ned til krysset med Røysumlinna (Fv 38) som ligger i et lavpunkt i terrenget. Møtet mellom de to vegene utgjør et knutepunkt i landskapsrommet. Den bergenske hovedveg stiger svakt igjen opp mot neste høydepunkt der kakkelhaugene ligger på et høydepunkt i terrenget med sine gravhauger fra forhistorisk tid. Kalkrabber som delvis er dekket med skog danner vertikale skiller i nord og sør. Landskapsrommet har en mellomstor skala men visuelt åpner rommet seg både mot øst og vest. I øst møter jordet horisonten og forsterker kontakten med himmelrommet. Mot vest er det utsikt til Sølvsberget. I rommets høydepunkt ligger et område med gravhauger ; de karakteristiske Kakkelhaugene. Herfra er det et vidt utsyn til det store landskapsrommet, blant annet mot Randsfjorden og åslinjen på vestsiden av fjorden. Landskapsrom 8. Tingelstad gård Vegen faller fra Kakkelhaugene og gjennom en skogskledd kalkrabb. Landskapsrommet har en liten skala og er avgrenset av to skogkledde kalkrabber som vertikale skiller i nord og sør. Låven og en tverrgående allé mot øst er også med på å danne avgrensningen av rommet i nord. Gården som ligger høyere enn vegen, er fremtredende i rommet i øst med beitedyr (kuer) på et jorde mellom bebyggelsen og vegen. Mot vest åpner utsikten seg mot Sølvsberget og mosaikklandskapet i Tingelstad. Landskapsrom 9. Sør for St. Petri Vegen faller svakt og flater ut mot gårdsbebyggelsen sør for St. Petri. Landskapsrommet har en liten skala og er avgrenset av skogbevokst kalkrabb i sør og av gårdsbygningene sør for St. Petri i nord. En terrenglinje langs et forholdsvis bratt jorde avgrenser landskapsrommet i øst. Rommet åpner seg mot mosaikklandskapet og Sølvsberget i vest. Rommet har visuell kontakt med landemerket St. Petri. Kakkelhaugene Landskapsrom Stedsanalyse Granavollen - St. Petri Tegnforklaring 2 Den bergenske hovedveg Landskapsrom, med nr Små landskapsrom Mellomrom, flytende overganger Markerte bakker langs vegen Landemerker Horisont Spesielle landskapselementer Steingjerder N Civitas - Landskapsfabrikken - Geo Oktober

17 St.Petri kalkrabb 9 kalkrabb 8 kalkrabb Kakkelhaugene 7 horisont Røysumlinna kalkrabb Majors-Alm Pildalen horisont 6 kalkrabb kalkrabb 5 horisont kalkrabb Den bergenske hovedveg Tuv 17

18 9. Landskapsrom delområde St. Petri Landskapsrom 10. St. Petri Landskapsrommet er avgrenset av gårdsbebyggelsen rundt St. Petri og terrenglinjer i kulturlandskapet i øst. Det er flere gårder som er lokalisert rundt St. Petri. Stedet oppfattes som en klynge av forskjellinge gårdstun med St. Petri som sentrum. Den bergenske hovedveg og en gårdsveg møtes i et kryss som utgjør et knutepunkt i den sørlige delen av landskapsrommet som har en liten skala. Bygningene mot vest står på en overgangssone i landskapet med himmelrommet som bakgrunn i vest og med mosaikklandskapet og Sølvsberget i sørvest. Middelalderkirken St. Petri ligger på et høydepunkt i landskapet. Fra St. Petri åpner det seg et storskalalandskap og et vidstrakt utsyn i 270 grader mot Brandbukampen i nord, Tingelstad med bl.a Tingelstad kirke og mindre kalksjøer, Randsfjorden og Ådalsfjellene i vest, Sølvsberget i sørvest og Gammehaugen / Buhammaren i sør med siktlinjer mot landemerkene Steinhuset og Søsterkirkene. Landskapsrom 11. Hadeland Folkemuseum Vegen går inn i et smalt og tett landskapsrom i liten skala. En kalkrabb i sør og nord og en kolle i vest fremstår som de vertikale skillene i rommet. Vegen flater ut ved inngangen til Hadeland Folkemuseum og følger en skrent i landskapet mot vest der noen av museets bygninger er synlige gjennom vegetasjonen. I øst er rommet avgrenset av jordenes terrenglinjer og vegetasjon i flytende overganger. Fra adkomstområdet inne på museet er det visuell kontakt med St. Petri. Inne på området ligger Halvdanshaugen som har et høydepunkt som er 5 meter høyere enn terrenget rundt St. Petri. Det er ikke visuell kontakt mot Halvdanshaugen fra vegen på grunn av en brem med vegetasjon. St. Petri Landskapsrom 12. Nord for Hadeland folkemuseum En skogbevokst kalkrygg i sør utgjør et vertikalt skille i rommet. Vegen går inn i et større og åpent landskapsrom og faller forholdsvis bratt ned mot et lavpunkt der Dvergstenlinna svinger ned mot øst og Den bergenske hovedveg fortsetter rett nordover. I den sørlige delen av rommet er det visuell kontakt med Tingelstad kirke. I nordvest er rommet avgrenset av en haug med en markant terrengform, med naturbeitemark og gravhauger som fremstår som et karakteristisk naturelement i rommet. Mot øst og sørøst åpner rommet seg mot Dvergsten med landskapskulisser i ulike lag. Nordøst for Dvergstenlinna møter jordet horisonten på et parti og kontakten med himmelen er til stede. Landskapsrom 13. Molstad Den bergenske hovedveg går over fra å være en grusveg til en smal gutu i et landskapsrom med middels skala. Gutua faller forholdsvis bratt ned før den igjen stiger og går over i et flatere parti. Øst for gutua ligger det en markant gravhaug som er et spesielt landskapselement i rommet. Langs gutua er det fine steingjerder og i sommersesongen rikt blomstrende kantvegetasjon. På høyden sørvest i landskapsrommet ligger husene på gården Molstad. Det er to vertikale skiller i rommet. Den ene er skrenten nedenfor gården, som sannsynligvis er en kalkrabb-formasjon ryddet for vegetasjon. Den andre er mot nord. I vest åpner det seg et mosaikklandskap med lag på lag av jorder og vegetasjonsbryn. Det er visuell kontakt med landemerkene Tingelstad kirke og St. Petri. Mot øst bølger jordene seg ned mot Dvergsten gård der terrengformasjonene møter hverandre i ulike lag. Den bergenske hovedveg gjennom Dvergstenhavna Landskapsrom Stedsanalyse Granavollen - St. Petri Tegnforklaring Landskapsrom 14. Dvergsten - Stufstad Gutua passerer den skogkledte kalkrabben og går over i et smalt og langstrakt landskapsrom i øst-vestlig retning. Vertikale skiller i rommet er også her skogkledde kalkrabber i sør og nord. Gutua heller svakt mot nord. Rommet åpner seg i vest mot jorder som avgrenses av gården Stufstad. Øst for gutua er det et jorde som strekker seg fram til en av bygningene på gården Dvergsten, som danner den visuelle avgrensningen av rommet mot øst. Steingjerder rammer inn gutua. Gutua går videre inn i en skogkledt kalkrabb og følger hellingen ned til vegen som er endepunktet for prosjektområdet. Herfra er det utsikt til et åpent beitelandskap med utsyn mot Brandbu sentrum og Brandbukampen i nord. 2 Den bergenske hovedveg Landskapsrom, med nr Små landskapsrom Mellomrom, flytende overganger Markerte bakker langs vegen Landemerker Horisont Spesielle landskapselementer Steingjerder N Civitas - Landskapsfabrikken - Geo Oktober

19 endepunkt kalkrabb 14 Dvergsten kalkrabb gravhaug gutu 13 Molstad gravhaug horisont 12 kalkrabb Hadeland folkemuseum Halvdanshaugen 11 kalkrabb St.Petri 10 19

20 10. Landskapsbilde Definisjon Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en betegnelse på de visuelle og estetiske kvalitetene i landskapet. Landskapsbildet dannes av de ulike mønstrene i landskapet, med terrengformen som ramme. Innholdet i bildet dannes av de ulike landskapselementene som vegetasjon, bebyggelse, infrastruktur og vann. Til sammen danner disse elementene visuelle kvaliteter som synliggjøres i form av vertikale skiller, landemerker, knutepunkter, områder, skala, åpenhet, tetthet og retninger. Disse egenskapene ved hvert rom er beskrevet under kapittelet som omhandler landskapsrom. Men det er kombinasjoner og samspill mellom mønster og enkeltelementer som avgjør den landskapsestetiske kvaliteten i området og som gir de totale inntrykkene i landskapsbildene. Karakteristiske landskapsbilder Det som er karakteristisk for landskapsopplevelsen langs Den bergenske hovedveg, er at det er mange landskapsbilder av svært høy visuell og estetisk kvalitet. Det er vanskelig å verdivurdere disse ut i fra en skala, men noen bilder fra spesielle ståsteder peker seg ut som verdifulle, karakteristiske og sjeldne. Landskapsbildet viser et bølgende jorde som møter horisonten og himmelren. Sårbarhet Landskapsbildene er svært sårbare for inngrep og endringer. For eksempel kan en bygning som blir uheldig plassert, ha store konsekvenser for oppfattelsen av det totale landskapsbildet. For å ivareta de verdifulle landskapsbildene over tid er det viktig å ha en bevisst holdning til hvordan landskapet skal ivaretas gjennom forvaltning og skjøtsel. Alle nye tiltak som har konsekvenser for endringer i landskapsbildet må vurderes, herunder og også mangel på tiltak, for eksempel gjengroing. Granavollen sett fra Steinhuset. Steinhuset og Pilgutua sett fra Skosålebakken. Prosteboligen kan skimtes bak trærne. Mosaikklandskapet med Søsterkirkene og Steinhuset sett fra Tuv. 20

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK

REGULERINGSPLAN SAKSNUMMER xxx, PLANNUMMER:xsxxx BERGEN KOMMUNE, G NR 50 B NR10 MED FLERE, NEDRE KIRKEBIRKELAND AKTIVITETS- OG FAMILIEPARK INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 2. Bakgrunn 3. Mål og metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1 Områdebeskrivelse 4.2 Områdeavgrensing

Detaljer

VALDRESFLYA VANDRERHJEM

VALDRESFLYA VANDRERHJEM VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig

Detaljer

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps

Enkel stedsanalyse SANDØYA. foto:google Maps Enkel stedsanalyse SANDØYA foto:google Maps Plantiltakshaver: Mørekrysset AS 30.08.2015 SANDØYA I DAG Sandøya er en øy i Sandøy kommune, ytterst i Møre og Romsdal. Øya er ca 1.03 km2 og ligger lengst nord

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO

KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS

MARNARDAL KOMMUNE VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ. GRØNN_STREK AS september 2007 AROS AS AROS AS GRØNN_STREK AS september 2007 MULIGHETSSTUDIE FOR ØYSLEBØ VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE MARNARDAL KOMMUNE 1 Mulighetsstudie for Øyslebø sentrum Innholdsfortegnelse 1 FORORD... 3 2 SAMMENDRAG... 4 3

Detaljer

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE 1 Landskapsanalyse for Reguleringsplanens konsekvenser for landskapsbildet Dette dokumentet er et vedlegg til planbeskrivelse til reguleringsplanforslag

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN VEDLEGG KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning LANDSKAPSANALYSE NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert juli 2010 1 LANDSKAPSANALYSE VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER JULI

Detaljer

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet

REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16. Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet REGULERINGSPLAN SJETNE SKOLE, Parallellen 16 Vurdering av s er og vegetasjon i friområdet Kart 1: Klassifisering av stier Sjetne skole Vurdering av stier og tråkk. Sjetne skole Gjennom befaring 14.november

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I VINJE KOMMUNE TROVASSTJØNN / ØYFJELL GNR. 80, BNR. 2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Vinje Gardsnavn: Trovsstjønn,

Detaljer

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE Oppdragsgiver: Arnegård & Tryti Fossgard Oppdrag: 529210 Detaljregulering for F2 & F3 Kikut Nord - Geilo Del: Landskapsvurdering Dato: 2012-10-03 Skrevet av: Kjersti Dølplass Kvalitetskontroll: Eirik Øen

Detaljer

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan

Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 2014-05-21 Dokument nr.: 03 Ådland gnr 112 bnr 1 m.fl - detaljreguleringsplan Kulturminnedokumentasjon 00 Rev. 00 Dato: 21/5-14

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen

Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Porsgrunn kommune Stridsklev Ring/Malmvegen GNR. 52, BNR. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Porsgrunn Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro

Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Reguleringsplan for eiendom 108 /478 m.fl., Vinterbro Landskapsanalyse Figur 1 Skråfoto av planområdet, sett fra sør (1881/kart 2014), 29.08.2014 Revidert: 15.03.15 Forord Denne landskapsanalysen er laget

Detaljer

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak

Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Hegna skifer- og muresteinuttak GNR. 13, BNR. 5 En av gropene rundt kullmila. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø

Detaljer

Siljan kommune Grorud

Siljan kommune Grorud TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Siljan kommune Grorud GNR. 5, BNR. 2, 8, 9 M.FL. Kapellet i skogen, Grorud kapell anno 1944. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA

Detaljer

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse

E18 Elvestad - Holstad. Landskapsanalyse E18 Elvestad - Holstad LAA305 HØST 2006 12.desember Prosjektoppgave Gruppe 2 Kristin Andersen Anders J. Birkenes Amund Hareland Morten A. Kirkemo Tina E. Madsen Oppgaven Prosjektoppgaven går ut på å planlegge

Detaljer

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord

RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Linnestad Næringsområde nord RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Linnestad Næringsområde nord Gbnr 212/2 Kommune Re Saksnr 2007/03102 Rapport v/ Unn Yilmaz Rapportdato 26.10.2007 http://www.vfk.no/ Bakgrunn for undersøkelsen Hensikten

Detaljer

Drangedal kommune Dale sør

Drangedal kommune Dale sør TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Drangedal kommune Dale sør GNR. 64, BNR. 1 Bildet viser deler av innmarka på Dale sør sett mot øst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park

KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE. Fantoft Park KULTURMINNE- OG KULTURMILJØDOKUMENTASJON FOR GNR 12 BNR 269 M.FL. FANA BYDEL, BERGEN KOMMUNE Bergen mai 2010 Kulturminne og Kulturmiljø 1. SAMMENDRAG... 2 2. BAKGRUNN... 3 3. MÅL, METODER... 4 3.2 METODER

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

Skien kommune Griniveien

Skien kommune Griniveien TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Griniveien GNR. 57, BNR. 21 Fra planområdet. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Skien Gardsnavn: Søndre Grini Gardsnummer:

Detaljer

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Sør-Varanger kommune og Norterminal AS Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune Konsekvensvurdering landskaps- og terrengforming 2014-09-22 Oppdragsnr.:5123076 - Områderegulering Norterminal

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12)

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder 2013-2017. Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Bokn kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr. 10.12.12) Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget

Kulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin

Detaljer

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato]

Forsand Sandkompani AS. KU_landskap. Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap Utgave: 1 Dato: [Revisjonsdato] KU_landskap 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Konsekvensutredning landskapsbilde... 2 Tema landskapsbilde generelt... 2 Plan- og influensområder... 2 Planprogram... 2 Datagrunnlag...

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London

Vakkert gedigent krystallsølv med hvite krystaller av kalkspat fra Kongsberg. Stuffen er ca 9 cm. Bilde: Natural History Museum, London Forfatterens forhold til Hardangervidda ligger i de sommerlige og vinterlige oppholdene fra barnsben av. Slektsgården, som ligger i Uvdal, har nær tilknytning til Hardangervidda. Flaatagården bygde mye

Detaljer

Skien kommune Skotfossmyra

Skien kommune Skotfossmyra TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Skotfossmyra GNR. 283, BNR. 37 Bildet er tatt mot nord og viser ei trafikkøy som ligger innenfor planområdet RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer...

INNHOLD 1 Innledning Asal som trerekke Bartrær av ulik art i skråning Løvtrær Grøntkorridor og ferdselsårer... Oppdragsgiver: Oppdrag: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole Dato: 22.12.2015 Skrevet av: Helle Lind Storvik Kvalitetskontroll: Tone B. Bjørnhaug FJELL VEGETASJONSANALYSE OG FORSLAG TIL TILTAK INNHOLD

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

Skien kommune Fjellet kraftstasjon TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Fjellet kraftstasjon GNR. 23, BNR. 1 Økteren sett fra veien nord for Bestulåsen. Bildet er tatt mot sørøst. RAPPORT FRA KULTURHISTORISK

Detaljer

Notodden kommune Høymyr

Notodden kommune Høymyr TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune Høymyr GNR. 90, BNR. 1 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Høymyr Gardsnummer: 90 Bruksnummer:

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport s. n r 1 5 / 2 9 2 0 2. m a r s 2 0 1 6 Registreringsrapport Funn av nyere tids kulturminne. R e g u l e r i n g s p l a n f o r g b n r. 6 8 / 4 5 1 m f l. - B j e r k å s h o l m e n Asker kommune K

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND

ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING STOKKELAND SONGDALEN KOMMUNE GNR 88 BNR 2 Rapport ved: Rune A.

Detaljer

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI

MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY G/S-VEI ADRESSE COWI AS Torget 6 3256 Larvik TLF +47 02694 WWW cowi.no MAI 2014 NØTTERØY KOMMUNE SNIPETORP - TENVIK TRASÉRAPPORT FOR NY

Detaljer

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune

Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar

Detaljer

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark

Hva skjuler seg i. JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hva skjuler seg i JORDA? Spor etter forhistoriske hus og graver i dyrka mark Hus fra gårdens tre faser: ca.100-250 e.kr. ca.250-400 e.kr. ca.400-550 e.kr. kokegroper Jernaldergård i tre faser Ved første

Detaljer

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien)

Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag. Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) Kjønstadmarka Kjønstad gnr/bnr 7/1 Levanger Kommune Nord-Trøndelag Figur 1: Oversiktsbilde før avdekking. (Ruth Iren Øien) 1 Figurliste... 2 Sammendrag... 3 Praktiske opplysninger.... 4 Bakgrunn for undersøkelsen:...

Detaljer

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra 1997. Oslo, mai 2005. Statens vegvesen Statens vegvesen Forord Statens vegvesen planlegger ny E16 som smal firefelts motorveg fra Sandvika i Bærum til Skaret i Hole kommune. Vegen skal framstå med et gjenkjennelig formspråk selv om utbygging

Detaljer

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv. 551. Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Kvitsøy kommune Saksbehandler/innvalgsnr: Bjørn Åmdal - 51911460 Vår dato: 19.10.2011 Vår referanse: 2011/032186-031 E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden

Vandring i en sann historie... - Olavsvegene til Trondheim. Pilegrimsleden RIMS PI G N Vandring i en sann historie... LEDE - Olavsvegene til Trondheim LE Pilegrimsleden Pilegrimsleden i Hedmark Pilegrimenes gjeninntreden, på gjengrodde stier, var ikke et resultat av en bevisst

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY

ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING PÅ LANGØY, LANDØY OG UDØY MANDAL KOMMUNE GNR. 19 OG 20 Rapport

Detaljer

Registreringsrapport

Registreringsrapport S.nr. 13/6079 4. februar 201 4 Registreringsrapport Uten funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner. Borgen vest Ullensaker kommune Ida Wankel Arkeologisk feltenhet, Akershus fylkeskommune Innhold

Detaljer

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren

Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatoren SAKSNR. 2014/3707 LILLEBAUG NÆRINGSOMRÅDE RYGGE KOMMUNE Restene etter gartneriet med sørenden av kollen i bakgrunnen. Mot øst. MORTEN BERTHEUSSEN 2015 1 2 R APPORT

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr

Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Ein tydeleg medspelar Arkeologisk rapport nr: Kristiantunet II Godøy Gnr, b.nr Heidi A Haugene Forord Eit kulturminne er eit spor etter menneskeleg liv og virke i vårt fysiske miljø, som til dømes ein

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Inger Synnøve Kolsrud Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes LANDSKAPSVURDERING AV

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE

SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Riktig svar er markert med tykk skrift. SYKKELTURORIENTERING 2011 POST 1 - LUNDE Herfra kan du se mange sau på beite. De spiser mye gress og skjøtter dermed det flotte landskapet på Lundsneset. Menneskene

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Overskrift Forprosjekt linje to Filtvet - Tårnhuset Fv 281

Overskrift Forprosjekt linje to Filtvet - Tårnhuset Fv 281 Overskrift Forprosjekt linje to Filtvet - Tårnhuset Fv Enkel Forklarende landskapsanalyse tittel eller undertittel linje to RAPPORT R A P P O R T Ressursavdelingen Ve g - o g t r a f i k k a v d e l i

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Tjørve. Gnr 33 Bnr 563 og 564. Farsund kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tjørve Gnr 33 Bnr 563 og 564 Farsund kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K E O

Detaljer

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen

Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Notodden kommune GS Ylikrysset - Flyplassen GNR. 63, BNR. 6, 8, 35 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Notodden Gardsnavn: Gardsnummer:

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Landskapsovervåkning nå og framover Hvordan kan vi bruke overvåkingsdata om gjengroing og hvordan kan vi bli enda bedre? Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen Lillestrøm,

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Hæåk Gnr 105 Bnr 1,2 Lyngdal Kommune Rapport ved Hege Andreassen 1 R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde Utgave: 3 Dato: 2015-10 - 05 Landskapsbilde 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Landskapsbilde Utgave/dato: 3 / 5. okt. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 529643 Regulering

Detaljer

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse

Bebyggelsesplan for Fagerhauglia hytteområde. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Reguleringsbestemmelser...2 1. Byggeområde...2 1.1 Fritidsbebyggelse...2 a) Grad av utnytting...2 b) Terrengtilpassing/vegetasjon...2 c) Estetikk...2 d) Avløp...2 2. Landbruksområder...3

Detaljer

Konsekvensutredning av enkeltområder

Konsekvensutredning av enkeltområder Konsekvensutredning av enkeltområder For hvert område blir hvert enkelte tema vurdert og plassert etter en fargeskala på fem trinn. Bruk av farger, og ikke tegn, gjør det lettere å lese de ulike vurderingene.

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30

Tyrifjorden Brygge AS. Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40. Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 Utgave: 1 Dato: 2014-05-30 Skredfarevurdering Utstranda 153, Gnr/Bnr 233/40 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Skredfarevurdering Utstranda

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1.

Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr 231 bnr.1. R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Tuftenes gnr. 76 bnr. 2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,17,20,39 og 42, gnr. 77 bnr. 3, gnr. 203, bnr 5 og gnr

Detaljer

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner

Funn: Det ble registrert to automatisk fredete kulturminner og to nyere tids kulturminner Vår ref.: 10/8505 Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering av Rykkinveien 100 gbnr 94/23, Bærum kommune, Akershus fylkeskommune. ØK-kart Gårdsnr. /-navn.

Detaljer

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg

Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Kulturminneforvaltningen og store nye landbruksbygg Østfold fylkeskommune Ragnhild Hoel, Riksantikvaren, 19.09.2006 Februar 2005: Nationen 1 Historisk tilbakeblikk på jordbrukslandskapet Jordbruk i Norge

Detaljer

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune.

RAUD DEN RAMES RIKE. Gravhaug i Raud den Rames rike. Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. RAUD DEN RAMES RIKE Gravhaug i Raud den Rames rike Et opplegg fra stiftelsen Ragnhilds drøm til Den kulturelle skolesekken i Bodø kommune. Produsent: Stiftelsen Ragnhilds drøm Forfatter og instruktør:

Detaljer

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje).

Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Figur 1: Kirkegården er nesten kvadratisk og er avgrenset med en grunn grøft. Kun deler av den er framrenset (heltrukket linje). Innenfor de registrerte stolpehullene og svillsteinene midt på kilrkegården

Detaljer

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker.

Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Spørreskjema for registrering pa ga rdsniva i Stange, Hamar og Ringsaker. Drift av gården Eiendomsforhold Er det vegretter og bruksretter i tilknytning til eiendommen? Både tinglyste og som følge av hevd?

Detaljer

Bø kommune Torstveit Lia skogen

Bø kommune Torstveit Lia skogen TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bø kommune Torstveit Lia skogen GNR., BNR. Rydningsrøys RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Bø Gardsnavn: Diverse Gardsnummer:

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982

Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 Detaljregulering for Lekeplass og vegareal på Nedre Storhamar. 08 / 3982 PLANBESKRIVELSE Planens formål: Hensikten med planen er å etablere sentrallekefelt for bydelen Nedre Storhamar, og legge til rette

Detaljer

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element

Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element Dokumentasjon av kulturmiljø Midtun Leir 1 Historikk og andre historiefortellende element 1.1 Kort historikk Midtun var en av gårdene som hadde mest opplendt jord, og var trolig eldste bostedet i området.

Detaljer

EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4

EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Vedlegg 6 Fagrapport 07.05.2013 EN KEL LAN DSKAP SAN AL YSE GRAS MOGREN DA NÆRI N GSPAR K, FELT N4 GRASM OGRENDA NÆRIN GSPARK, FELT N4 2 ( 12 ) EN KEL LAN

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

KULTURHISTORISK REGISTRERING

KULTURHISTORISK REGISTRERING TELEMARK FYLKESKOMMUNE REGIONALETATEN KULTURHISTORISK REGISTRERING I NOME KOMMUNE SØVE VIDEREGÅENDE SKOLE GNR. 24, BNR. 1 Figur 1. Bilde av gravhaug. - 1 - RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING

Detaljer

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema.

Produktspesifikasjon. Naturområde (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.05-743 Sist endret: 2015-06-11 Definisjon: Kommentar: Alle Naturområde (ID=300) Naturlike områder som det skal tas hensyn til

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand

Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Reguleringsplan for Strand GNR. 70, BNR. 27 Figur 1 Utsikt mot øst RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Kragerø

Detaljer

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2).

Planområdets beliggenhet er vist i vedlagte oversiktskart og flyfoto (Vedlegg 6.1 og 6.2). Oppdal kommune Teknisk etat OPPDAL Trondheim, den 3. desember 2010 STØLTRØA, OPPDAL FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN MED BESTEMMELSER PLANBESKRIVELSE Bakgrunn Planforslaget er innsendt 12.03.2010 av Grimstad

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Varsel - endring av Reguleringsplan for Hovin kirke.

Varsel - endring av Reguleringsplan for Hovin kirke. Berørte offentlige instanser, grunneiere, naboer lag og foreninger Saksbehandler: Øystein Ellingsen Telefon: 97 69 12 77 E-post: oel@p1.no Dato: 11.03.2015 Varsel - endring av Reguleringsplan for Hovin

Detaljer

fase 3 : stedsforståelse

fase 3 : stedsforståelse brygge 1 km 1,5 km 1 km attraksjon adkomst båt buss p-plass topologi framkommelighet på området type perle eksponert / lunt land / vann svaberg / sand bratt / flatt fase 3 : stedsforståelse Mærrapanna

Detaljer

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer.

Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Maridalen øst, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Andre utgave: 12 september 2013, ajourført 9. des 2013. OBS: alle

Detaljer

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal

Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Kragerø kommune Rv 38 Eklund - Sannidal Dette bildet, som ble fremskaffet av Sigmund Heldal fra Sannidal Historielag, viser området rundt Sannidal stasjon

Detaljer

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL

ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING, ÅMLAND, LYNGDAL LYNGDAL KOMMUNE Åmland, gnr 22, bnr 7,8,13 Utsikt

Detaljer

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Utviklingsavdelingen ARKEOLOGI. Helleristningene i Skogerveien - Drammen ARKEOLOGI HVA ER ARKEOLOGI? Arkeologi er læren om det gamle. Arkeologen er interessert i mennesker, samfunn, og de tingene de hadde i fortida. Fortiden regner vi fra 10 000 år før Kristus fram til 1536

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Ytre Åros. Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune. Rapport ved Morten Olsen R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Ytre Åros Gnr 20 Bnr 1, 160 m. fl. Søgne kommune Rapport ved Morten Olsen R A P P O RT F R A A R K

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Turstier sør for Røverhilleren

Turstier sør for Røverhilleren 2013 Turstier sør for Røverhilleren 01.06.2013 Innledning I Flora kommune er ein så heldige at ein har svært lettilgjengelege friluftsområde med både turvegar og turstiar i nær tilknyting til der folk

Detaljer

Historie som lever hele året!

Historie som lever hele året! Historie som lever hele året! 2 0 1 5 Spor etter levd liv I flere tusen år har mennesker levd sine liv på Egge. Tallrike gravhauger og steinsettinger fra ulike tidsepoker ruver i terrenget og forteller

Detaljer