Kulturminnefaglig vurdering - reguleringsplan datasenter Sundland, Sandefjord kommune

Transkript

1 Til: Fra: Heidi Handeland Dato Kulturminnefaglig vurdering reguleringsplan datasenter Sundland, Sandefjord kommune 1 Bakgrunn Statkraft utarbeider reguleringsplan for datasenter på Sundland i Sandefjord kommune. Planområdet utgjør ca 600 dekar. På bakgrunn av tiltakets planlagte høyder og volum er påvirkning av sikt mellom middelalderkirkene Skjee og Stokke vurdert. Vurderingen er basert på informasjon om kjente kulturminner, samt foto, illustrasjonsplan og visualiseringer av tiltaket. Figur 1 Illustrasjonsplan datert Siktakse mellom kirkene markert med turkis linje Side 1 av 9

2 2 Tiltaksbeskrivelse Planen gir muligheter for utbygging av ca m2 i flere etapper over flere år. I første etappe anlegges det en administrasjons, logistikk og servicebygning, høyspenningsstasjon (alternativt utvidelse av Sundland trafostasjon), flytting av høyspentlinje, etablering av system for overvannshåndtering samt bygging av første datahall. I senere etapper oppføres ytterligere datahaller. Datahallene vil få en lengde opp til 400 m, bredde opptil 120 m og maksimal mønehøyde på 20 m. Det må påregnes tekniske oppstikk på taket på opptil 4 m. 3 Kort kulturhistorisk bakgrunn Sundland ligger like nord for Stokke sentrum, øst for Raet. Raene representerer endemorener fra ulike faser i nedsmeltingen etter siste istid. Hovedtrinnet kalles Ratrinnet og er avsatt for ca år siden, dette kan følges fra Finland til NordNorge. Raavsetningene på land gir svært gode jordbruksforhold, og det markerte hovedtrinnet i Vestfold og Østfold har vært brukt som ferdselsveg langt tilbake i tid. De eldste og beste gårdene og en rekke gravminner fra jernalder ligger ved Raet, og Stokkeområdet er rikt på kulturminner fra en rekke forhistoriske perioder. 4 Dagens situasjon 4.1 Kulturminner i planens omgivelser Det er ikke registrert førreformatoriske eller nyere tids kulturminner i planområdet, eller i direkte tilstøtende areal. Dette kan forklares med at planområdet ligger i myr, som i forhistorien har vært et vann eller tjern. I omgivelsene rundt, hvor grunnforholdene er tørrere, kjennes flere gravminner fra jernalder, hulveger og enkelte bosetningslokaliteter. De nærmeste automatisk freda kulturminnene er et gravfelt nord i Stokke sentrum, ca m SSØ for planområdets avgrensning. Gravfeltet består av 4 rundhauger fra jernalder (Askeladdenid 32073). Lokaliteten er i dag omgitt av nyere boligbebyggelse. Mellom Sundland og Akersvannet ligger Kjetilstuåsen med en rekke automatisk freda kulturminner. På Holtan, ca 500 m Ø for planområdet, ligger et gravfelt med 8 rundhauger og en langhaug fra jernalder (Askeladdenid 32059). Tilstanden på denne lokaliteten beskrives i Askeladden som noe redusert. På dyrka marka nordvest for planområdet er det gjort løsfunn av to flintøkser og et pilskaft i tre, disse har uavklart vernestatus og omtales ikke nærmere her. Kirkestedene på Skjee og Stokke er automatisk freda, og ligger henholdsvis ca 600 m NNV for, og 1000 m SØ for planområdet (målt på kart) Side 2 av 9

3 Figur 2 Oversiktskart over Sundland med omgivelser. Automatisk freda kulturminner vises med runer, kulturmiljø med rosa transparent polygon. Kart fra Vestfold fylkeskommunes digitale kartløsning Side 3 av 9

4 Figur 3 Oversiktskart med Skjee kirke i NV, Stokke kirke og prestegård kulturmiljø i SØ. Kart fra Vestfold fylkeskommunes digitale kartløsning. 4.2 Skjee kirkested Skjee kirkested (Askeladdenid 85458) ligger like ved Stokke Ravei, ca 600 m NNV for planområdets avgrensning i NV. Raveien (fv 256) går like øst for kirken. Nordover fra kirkestedet ligger flere førreformatoriske lokaliteter langs Raet, blant annet flere gravminner fra jernalder, samt flere eldre bygninger og enkelte gårdstun oppført i SEFRAKregisteret. Kirkestedet består av stående kirke og kirkegård, og er automatisk freda. Kirken var viet St. Peter og St. Paul. Kirkebygget er en romansk steinkirke med tilnærmet kvadratisk skip og kor. Hoveddelen av skipet er fra middelalder (1100tallet), tårn og sakristi er bygget i 1846, dåpssakristi i Innerste del av kirkegården på Raveiens vestside er fra middelalder. Lokalitetens utstrekning er ca 50x60 m inkludert sikringssone. Basert på vernestatus og god tilstand vurderes Skjee kirkested som kulturmiljø å ha stor verdi Side 4 av 9

5 Figur 4 Skjee kirkested. Flyfoto fra Askeladden. Figur 5 Skjee kirke. Foto fra norgefoto.org Side 5 av 9

6 4.3 Stokke kirkested Stokke kirkested (Askeladdenid 85572) ligger ØSØ for Stokke sentrum, ca 1000 m SØ for planområdets avgrensning i SØ. Stokke prestegård og kirkested er blant Vestfolds 37 utvalgte kulturmiljøer med regional og nasjonal verneverdi, definert i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Formålet med RPBAområdene er å gi dem et spesielt godt vern nå og i fremtiden. Prestegården ligger like sør for kirken. Gårdens hovedbygning og en sidebygning er vedtaksfredet (Askeladdenid 86590). Hovedbygningen er laftet i to etasjer og har stående panel, sidefløyen har en etasje. Hovedbygningen ble oppført , alder på sidefløyen er ikke kjent. Sør for prestegården kjennes flere gravfelt fra jernalder. Den første kirken på Stokke kirkested var en romansk steinkirke oppført på 1100tallet, viet St. Peter. Steinkirken ble erstattet med ny kirke på samme tuft i Den stående kirken er bygget i tegl og er listeført. Steiner fra middelalderkirken ble benyttet i en forstøtningsmur langs kirkegårdens vestside. Lokalitetens utstrekning er ca 50x55 m inkludert sikringssone. Ut fra vernestatus, tilknyttede elementer som freda prestegård og gravminner i nærområdet, samt status i Regional plan, vurderes Stokke kirkested som kulturmiljø å ha stor verdi. Figur 6 Stokke kirkested og prestegård. Flyfoto fra Askeladden Side 6 av 9

7 Figur 7 Stokke kirke. Foto fra norgefoto.org 4.4 Dagens sikt mellom kirkene I middelalderen ble de første kirkene ofte anlagt på steder som hadde etablerte sentrumsfunksjoner i jernaldersamfunnet, som utøvelse av makt og religiøs praksis. Sentral plassering og synlighet var viktige momenter i lokaliseringen, og kirkene var sentrale landemerker i landskapet. I middelalder må sikten mellom Stokke og Skjee kirke ha vært langt mer fremtredende enn i dag. Utsynet er i dag noe redusert av vegetasjon, i hovedsak større trær. Stokke kirke er synlig fra Skjee kirke, mens Skjee kirke er mindre synlig fra Stokke. Figur 8 Dagens sikt fra Stokke kirke i retning Skjee kirke mot NV. Foto: Norconsult Side 7 av 9

8 Figur 9 Dagens sikt fra Skjee kirke mot Stokke kirke i SØ. Stokke kirke er synlig til venstre for treet lengst til høyre i bildet. Foto: Norconsult. Figur 10 Stokke kirke midt i bildet mot SSØ, sett fra ståsted N for planområdet. Foto: Norconsult. 5 Tiltakets påvirkning Nye datahaller vil være et nytt element med stort volum i kirkenes omgivelser. Hallene (mønehøyde 20 m) er planlagt øst for siktaksen mellom kirkene. Administrasjonsbygget (mønehøyde 13 m) vil ligge Side 8 av 9

9 forskjøvet øst for siktaksen. Det legges også inn et bestemmelsesområde i siktaksen som regulerer maks høyde i en sone rundt siktaksen. Nye tiltak i planen bryter dermed ikke sikten i rett linje mellom kirkene (se terrengsnitt). Hallene vil ikke konkurrere med kirkene i høyde, men volumet vil virke visuelt fremtredende i kirkenes omgivelser. Den fremtredende visuelle virkningen vil dempes av eksisterende vegetasjon og ny vegetasjonsbuffer. Tiltaket berører ikke kulturmiljøene direkte, men kulturmiljøenes sammenheng og lesbarhet blir noe forstyrret. Sammenhengen er allerede noe forstyrret i dagens situasjon, og tiltaket representerer ytterligere noe forringelse. Konsekvens vurderes til liten negativ. Vedlegg Terrengsnittegning (Norconsult, september 2017) Kilder Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase: Vestfold fylkeskommunes nettsider og digitale kartløsning: og Kulturminnefaglig vurdering Hehan Olnot AHU Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 9 av 9

10 Skjee kirke Oppriss datahaller 20 m høyde Drivhus Administrasjonsbygg/lager 13 m høyde med 4 m takoppstikk Planlagt nytt boligfelt (Block Watne) Eksisterende Stokke sentrum Jernbanelinje Stokke kirke A A' Terrengsnitt AA' Skjee kirke til Stokke kirke Målestokk 1:7000 Skjee kirke Datasenter Siktlinje B B' Terrengsnitt BB' Skjee kirke til planområdet Målestokk 1:4000 Stokkeveien Planlagt nytt boligfelt (Block Watne) Bokemoa "N:\517\17\ \BIM\Landskap\Modell\\Terreng_snitt_3D.dwg GLL Plottet: , 16:32:05 XREF = Illustrasjonsplan RASTER = KART MED SNITTLINJER FOR L002.TIFF" Datasenter C C' Terrengsnitt C'C Planområdet til Bokemoa Målestokk 1:4000 A Rev. Dato Terrengsnitt Beskrivelse GLL JEFHA AHU Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Målestokk (gjelder for A1 format) Som vist Detaljregulering Project Vestfold Terrengsnitt Flyfoto fra planområdet med snittlinjer Oppdragsnummer Tegningsnummer Område Gruppe Enhet Komponent Del Detalj Revisjon L002 Format A01 Journalnummer Rev. A01