Depresjon. Friederike Fritze, overlege alderspsykiatrisk poliklinikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Depresjon. Friederike Fritze, overlege alderspsykiatrisk poliklinikk 04.10.12"

Transkript

1 Depresjon Friederike Fritze, overlege alderspsykiatrisk poliklinikk

2 After the seventy all is troublesome and worry. Richard Barton. The Anatomy of melancholia. 1624

3 Folkemengd i Rogaland 1. januar Forekomst av depresjon? Alder Antall Menn Kvinner Alder Prosent Rogaland ,3 8,7 80-3,6 4,4 10,8 13,1 Prosent Norge HUNT (norsk befolkningsundersøkelse, n=62 344, respons 68 %), depresjon målt med Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS-D) grenseverdi (!8). Mens om lag 14 % av åringene har symptomer på depresjon, økte forekomsten til 17 % for åringer, og til henholdsvis 23 % for menn og 18 % for kvinner i aldersgruppen år. Eldre i Norge: Forekomst av psykiske plager og lidelser.2011:http://www.fhi.no/dokumenter/ea715a617c.pdf 2012 Statistisk sentralbyrå

4 HADS Hamilton Anxiety and depression scale 2. Jeg gleder meg fortsatt over tingene slik jeg pleide før (0-3) 4. Jeg kan le og se det morsomme i situasjoner (0-3) 6. Jeg er i godt humør (0-3) 8. Jeg føler meg som om alt går langsommere (0-3) 10. Jeg bryr meg ikke lenger om hvordan jeg ser ut (0-3) 12. Jeg ser med glede frem til hendelser og ting (0-3) 14. Jeg kan glede meg over gode bøker, radio og TV (0-3)

5 Hvem behandler depresjon hos eldre? 2012 Statistisk sentralbyrå

6 Hvem behandler depresjon hos eldre? Fastlege: Undersøkelse av ett-års-insidens foreskriving av antidepressiva fra reseptreg. i 2008 (Kjosavik et al. 2011) Total % Menn% Kvinner% Insidens Allmennlege Psykiater Annen spesialist Overlege APP SUS: 25/108 pas. har depresjon som hoveddiagnose Uten spesialitet

7 Definisjoner etter ICD-10 Depresjon En Depresjon? F 0x.x3 Demens med tilleggssymptomer hovedsakelig depresjon F Organisk depressiv lidelse F Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode depresjon F 32.xx Depressiv episode ( mild, moderat, alvorlig) F 33.x Tilbakevendende depressiv lidelse F 34.1 Dystymi F 41.2 Blandet angstlidelse og depressiv lidelse F Tilpasningsforstyrrelse depressiv reaksjon Kilde:

8 Definisjoner etter ICD-10 Depressiv episode Hovedkriterier: Depressivt stemningsleiet og/eller Energitap Andre vanlige symptomer: Interesse -og gledesløshet og/eller Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert selvfølelse og selvtillit Skyld- og mindreverdighetsfølelse Triste og pessimistiske tanker om fremtiden Planer om eller utføring av selvskade eller selvmord Søvnforstyrrelser Redusert appetitt Symptomer i minst 2 uker hver dag, minst 2 hovedkriterier og 2 vanlige symptomer, påvirker funksjonsevne, skyldes ikke sorg etc.

9 Provisional diagnostic criteria for depression of Alzheimer disease (PDC- AD) Minst tre symptomer de siste 2 uker : Depressivt stemningsleiet og/eller manglende positiv affekt i sosiale setninger ( obligatorisk) Søvnforstyrrelser Redusert appetitt Agitasjon/retardasjon Nedsatt energi/trettbarhet Skyldfølelse/Håpløshet/ Mindreverdighet Redusert konsentrasjon Selvmordstanker Irritabilitet Sosial isolasjon Kilde: Olin JT, Am J Geriatr Psychiatry. 2002;10: Verkaik Int J Ger Psychiatry 2009 Jul;17(7):565-73

10 Kartlegging Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet: MADRS BDI ( Becks depresjonsinventarium) GDS (geriatric depression scale) WHO-5 (www.who-5.org/) MINI Ved demens: Cornell ( pårørende intervju) NPI ( Nevropsychiatric Inventory)

11 Risikofaktorer for depresjon hos eldre Kvinne (men mann over 80 år ) Tap av familie, posisjon, økonomi etc.. Dårlig sosialt nettverk Somatisk sykdom Indirekte lårhalsbrudd, kompliserte operasjoner, KOLS Mer direkte Stoffskifteuballanse, Kortison-, (betablokkerterapi) hjernesykdommer spesielt demens, hjerneslag og Parkinsons sykdom Funksjonssvikt og avhengighet Tidligere depresjon

12 Depresjon hos eldre og somatisk sykdom Deprimert Ikke deprimert Antall som. sykdommer 8 3 Mer enn 5 legemidler 65% 36% - Friske eldre uten større risiko å utvikle depresjon - Somatiske problemer: sirkulatorisk 69%, GIT 61%, endokrinologisk 45%, genitoural 24% CIMA studien - Luber et al. 1996

13 Diagnostikk av depresjon hos eldre Yngre nedstemthet er hovedsymptom mindre somatiske klager kognitiv svikt sjeldent agitasjon mindre tilstede vrangforestillinger sjeldent selvmordstanker er hyppigere uttrykt, men selvmord sjeldnere Eldre uttrykk for nedstemthet mindre mens redusert glede er mer ofte somatiske klager kognitiv svikt hyppigere agitasjon er hyppigere vrangforestillinger er hyppigere selvmordstanker mindre uttrykt, men selvmord er hyppigere etter Engedal,K Depresjon og angst i høy alder

14 Atypisk presentasjon Agitert depresjon Hypokondrisk depresjon Maskert (somatisk) depresjon Demenslignende depresjon ( pseudodementia ) Vag depresjon Genuin atypisk depresjon (søvnbehov, vektøkning) Etter Engedal, K. Depresjon og angst i høy alder

15 Depresjon hos eldre selvmord og selvmordsatferd Risiko for selvmord hos eldre med depresjon: Sen debut av depresjon Alkoholmisbruk i kombinasjon Lav 5 HIIA i spinalvæske Håpløshet (også etter vellykket behandling) Eldste men Draper B, 1996

16 Depresjon eller demens? Hyppig pasienter med både affektive og kognitive symptomer Differensialdiagnostikk viktig for å kunne tilby adekvat terapi 1883 A Mairet De la demence melancholique 1896 E Kraepelin Involutional melancholia 1952 J Madden Pseudodementia 1993 G Alexopoulus Økende kognitiv svikt hos AD pasienter med depresjon

17 Demens og depresjon - komorbiditet Murphy og McDonald (1992) 6 typiske symptomkonstellasjoner hvor depresjon og demens forekommer samtidig 1. Parallel komorbiditet a) komorbiditet av 2 uavhengige psykiskiatriske lidelser med uavhengig etiologi, teoretisk konstruksjon, ikke mulig å skille fra 2. b) Somatisk forårsaket depresjon (beta-blokker, stoffskifteubalanse, kortisonterapi, smerter) 2. Depresjon som psykologisk reaksjon på den opplevde svikten som demens medfører

18 Demens og depresjon - komorbiditet 3. Depresjon som følge av de samme hjernestrukturelle forandringer som forårsaker demens Hjerneinfakter (venstresidige frontale infarkter), WML (white matter lesions) Lewy bodies: PD, DLB Tap av hjerneceller ( nedsatt nivå av Serotonin, Noradrenalin) 4. Depresjon kan forårsake hjerneforandringer som fører til demens (hippocampusatrofi, inflammasjon) -LLD dobler risiko for Alzheimer, MLD med tilbakevendende episoder tredobler for VaD

19 Demens og depresjon - komorbiditet 5. Ekte pseudodemens Her kan man klinisk ikke skille mellom demens og depresjon Retesting etter bedring av depresjon 6. Depresjon som følge av omsorgssvikt Sykehjem og hjemme I tillegg genetiske årsak? ApoEε4 allel, BDNF ValMet allel

20 Behandling av mild til moderat depresjon Psykoedukasjon : Assistert selvhjelp: BluePages (www.bluepages.no) gir informasjon om depresjon og behandling. MoodGYM (www.moodgym.no) gir råd basert på kognitiv atferdsterapi, med ulike moduler for stresshåndtering, kognitiv restrukturering, trening i problemløsning og atferdsaktivering kombinert med avspenningsøvelser. Hjelpemidler fra kognitiv.no. Svarte veikart: depressiv tenkning. Kontroll over vedvarende grubling Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten : IS Helsedirektoratet.2009

21 Behandling av mild til moderat depresjon KiD ( Kurs i mestring av depresjon, 8 ukentlige samlinger, 2 follwup) for eldre vår og høst ved SESAM, henvisning fra fastlegen Psykologisk behandling: CBT og reminiscence ( Pinquart, 2007). IPT( Interpersonell terapi)? Medikamentell behandling

22 Behandling av moderat til alvorlig depresjon Strukturert psykologisk behandling bør alltid tilbys. 2 samtaler i uken ved alvorlig depresjon i startfasen. Ta hensyn til pas. valg Ved alvorlig depresjon: Kombiner psykoterapi med medikamentell behandling Pårørendesamtale Ved psykose: ECT, kombinasjon med antipsykotika Ved terapiresistens på 2 AD: Vurder ECT

23 Tilbakevendende depressiv lidelse Antidepressiva og strukturert psykologisk behandling Etter 2 episoder fortsette med antidepressiver i minst 2 år som standard, hos eldre høy risiko for relaps: livslang behandling?, dårligere effekt ved senere reoppstart? U trede på og behandle komorbiditet Kombinasjon med Litium etter flere episoder, men ikke som eneste medikasjon mot tilbakefall Strukturert psykologisk behandling Livstilsendringer, pårørendesamtale Grupper:

24 Kronifisering og tilbakefall Død av nær pårørende siste 6 mnd før u.s. OR 4.6 Ensomhet OR 12.8 Utilfreds med livet OR Green et al 1994

25 Faktorer som tilsier henvisning til spesialisthelsetjenesten Dårlig effekt av behandling Tilbakefall innen ett år Selvmordsrisiko Pas. uttrykkelige ønske om henvisning Nedsatt evne til egenomsorg Hastehenvisning: selvmordsplaner, psykose, sterk uro, alvorlig nedsatt egenomsorg

26 Medikamentell behandling: SSRI Citalopram og Escitalopram: EKG: QTc tid, KI i kombinasjon med medisiner som som er kjent for å forlenge QT-intervallet = alle antipsykotika Hyppigst interaksjoner ved fluoxetin, paroxetin Paroxetin hemmer sin egen nedbryting (obs høye doser) Metoprolol : interaksjon med alle SSRI untatt Zoloft Marevan: minst risiko for Sertraline og Citalopram Osteoporose: OR 1.39., økt risiko for diabetes Nedsatt libido: kombiner med Tolvon, Wellbutrin

27 Medikamentell behandling: andre Venlafaxin, Bupropion: Blodtrykk Bupropion: Anfall Mirtazapin/Mianserin: Lever, Restless legs syndrom, Mareritt MAO Hemmer: Obs tyraminfattig kost, avstand til SSRI TZA: kolinerge bivirkninger men:

28 Medikamentell behandling: Coupland et al. 2011: Populasjonsbasert kohortstudie i GB pas. mellom 65 og 100 år med ny depresjon mellom 1996 og % fikk antidepressiva ( 55 % SSRI, 32% TZA, 13% other) SSRI highest HR for fall ( 1.66), hyponatriemi( 1.52) Other highest HR for mortality, suicidforsøk ( 5.16), fraktur (1.6), anfall ( 2.2), stroke (1.3) TZA did not have the highest ratio for any outcomes All cause mortality absolut risk: 7 % uten AD, 8.1% for TZA, 10.6 % for SSRI og 11.4 for other

29 Depresjon ved demens - behandling Bare svakt bevis for at bruk av antidepressiver er effektiv ved depresjon hos personer med lett/moderat grad av demens (Cochrane review). Anbefalt førstevalg er et SSRI i 4 uker. Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 måneder. Dersom ingen effekt prøv et annet antidepressiva (NaSSa (Remeron), SNRI (Efexor), Wellbutrin?) Banerje 2011: Ingen bedre effekt enn placebo av Sertraline eller Remeron Bergh 2012: Forverring av depressive symptomer ved seponering av Antidepressiva i norske sykehjem Ved alvorlig depresjon (med suicidalitet) eller terapiresistent depresjon bør pasienten henvises spesialisthelsetjenesten ECT Kombinasjonsbehandling av to antidepressiver Tilleggsbehandling med litium, thyroxin, antipsykotika?

30 Depresjon ved demens: NO TEARS Centre of Excellence for Alzheimer's Disease Research and Care (Australia): Most people with dementia generally say no when asked if they are depressed. They generally say yes to feeling lonely, bored, useless. Nutrition One to one contact Technological intervention Environment intervention Activity, Animal assisted Therapy, Aromatherapy Reminiscence Spirituality Kilde:

31 Personalized Antidepressant therapy Biomarker: Antidepressiva non- responder har høyere mrna level av IL- 1b, MIF, TNF α. Effektiv behandling gir redusert IL-6, FKBP5 og økning i BDNFog VGF Pro-inflammatory cytokines as predictors of antidepressant effects of exercise in major depressive disorder. Higher baseline levels of TNF-α were associated with greater decrease in depression symptoms over the 12- week exercise period (P<0.0001). Highest inflammation levels were found in depressed men with an older age of depression onset (CRP, TNF-α). Celecoxib/sertralin group experienced more response (95%) and remission (35%) in depression than the placebo group (50% and 5%), reduce IL 6. OBS COX-2 inhibitors may induce neuroinflammation, exacerbate Th1 driven responses, increase lipid peroxidation, decrease the levels of key antioxidants, damage mitochondria and aggravate neuroprogression

32 Konklusjon depresjon hos eldre og ved demens Depresjon er hyppig forekommende hos eldre og pasienter med demens: Kartlegg symptomer. Vurder alvorligheten. Følg opp effekt og spørr etter medisininntak. Depresjon kan ha mange forskjellige årsaker og dermed kreve forskjellig behandling: Utred og behandle somatiske årsak. Ved andre tiltak: Helst en intervensjon om gangen, evaluer effekt. Depresjon hos eldre er ofte vedvarende, har høy risiko for residiv og kan føre til demensutvikling Depresjon som risikofaktor for suicid: Kartlegg suicidaltanker, -planer, og tidligere forsøk. Lag kriseplan. God effekt av psykologisk og medikamentell behandling, pas. preferens påvirker utfallet For demens ved depresjon lite evidens for effektiv behandling så vel medikamentell enn og miljøterapeutisk men evidens kan ha lite betydning for effekt hos den enkelte pasienten

33 Lykke til videre!

Depresjon ved demens: Forekomst og betydning. Friederike Fritze, phd stipendiat ved UiB og overlege alderspsykiatrisk poliklinikk ved SUS 04.06.

Depresjon ved demens: Forekomst og betydning. Friederike Fritze, phd stipendiat ved UiB og overlege alderspsykiatrisk poliklinikk ved SUS 04.06. Depresjon ved demens: Forekomst og betydning Friederike Fritze, phd stipendiat ved UiB og overlege alderspsykiatrisk poliklinikk ved SUS 04.06.13 After seventy years «all is trouble and sorrow» Robert

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014

Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens

Detaljer

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15

Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Depresjon hos unge Geilokurset Mandag 11. mars 2011 Kl 8 45 til 09 15 Jon Johnsen overlege dr. med., Klinikk for rus og psykiatri, Blakstad jon.johnsen@vestreviken.no Agenda Diagnostisere depresjoner Behandling

Detaljer

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no

Alderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe

Detaljer

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens?

Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Antidepressiva Virker de mot depresjon hos pasienter med demens? Sverre Bergh Forsker/post doc Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva skal dere få vite

Detaljer

Depresjon hos eldre. Knut Engedal NKAH, Oslo universitetssykehus

Depresjon hos eldre. Knut Engedal NKAH, Oslo universitetssykehus Depresjon hos eldre Knut Engedal NKAH, Oslo universitetssykehus Etter 70 års blir alt vanskelig og bekymringsfullt Richard Barton, Anatomiens melankoli, 1621 Late life depression Depresjon som debuterer

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK

PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK PSYKISKE LIDELSER HOS ELDRE. EN OVERSIKT OG SPESIELLE TREKK Line Tegner Stelander, overlege, spesialist i psykiatri, alderspsykiatrisk avdeling, UNN. ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, UNN Alderspsykiatrisk Døgnbehandling

Detaljer

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon

Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Atferdsforandringer ved demens med hovedvekt på depresjon Anne-Brita Knapskog Overlege Hukommelsesklinikken OUS PhD student UIO Klinisk emnekurs i geriatri, 17. okt. 2013 Atferdsforstyrrelser og psykiske

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre

Angst og søvnforstyrrelser hos eldre Angst og søvnforstyrrelser hos eldre -gjenkjenne, vurdere og behandle fra allmennlegens ståsted Raman Dhawan spes i allmennmed., samfunnsmed., psykiatri Overlege Alderspsykiatrisk seksjon, SuS 04.10.12

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme

Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?

Detaljer

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB

Angst og depresjon. Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB Angst og depresjon Tor K Larsen professor dr med Regionalt senter for klinisk psykoseforskning SuS/UiB plan hva er symptomene på angst & depresjon? utbredning behandling oppsummering men først hva er den

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013

Depresjon og angst. Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 Depresjon og angst Elisabeth Brenne St. Olavs Hospital. NTNU Oktober 2013 1 Deprimo Å trykke ned Å ligge lavt http://www.ordbok.com/latin.html 2 ICD-10. Depresjon Et sett av symptomer Diagnosekriterier

Detaljer

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet

Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern hjelper det? Siv Kvernmo Overlege/professor UNN/UiT Norges arktiske universitet Tema for dagen Barnepsykiatrisk behandling Hva er barnepsykiatrisk

Detaljer

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus

Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Forekomst av emosjonelle vansker etter hjerneslag Bente Thommessen Seksjon for akutt slagbehandling Nevroklinikken, Ahus Emosjonelle utfall Depresjon Angst Krisereaksjoner Emosjonell labilitet Fatigue

Detaljer

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen

Detaljer

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus

Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Kognitiv svikt og/eller depresjon som årsak til akutt funksjonssvikt Kontaktmøte for leger 05.12.2013 Diakonhjemmet Sykehus Ved Torfinn Lødøen Gaarden seksjonsoverlege Alderspsykiatrisk avdeling 1 Innhold

Detaljer

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demens og depresjon. Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Geir Selbæk Fag og forskningssjef Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Demens og depresjon Gir depresjon reversibel demens? Ser depresjon ved demens ut som annen depresjon?

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

Depresjon BOKMÅL. Depression

Depresjon BOKMÅL. Depression Depresjon BOKMÅL Depression Depresjon Hva er depresjon? Alle vil fra tid til annen føle seg triste og ensomme. Vi sørger når vi mister noen vi er glade i. Livet går opp og ned og slike følelser er naturlige.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner

Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Nasjonale retningslinjer for behandling av depresjoner Ulrik Fredrik Malt Avdeling for Nevropsykiatri og Psykosomatisk medisin Klinikk for kirurgi og nevrofag Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet u.f.malt@medisin.uio.no

Detaljer

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom?

Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Kartlegging/diagnostisering og behandling av eldre personer med psykisk sykdom? Hvem har ansvaret? Birger Lillesveen Fagsjef Alderspsykiatri, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. HVEM ER DEN

Detaljer

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Depresjon hos sykehjemspasienter. Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Depresjon hos sykehjemspasienter Diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem. Fjeldberg Sykehjem Et prosjekt for å bedre diagnostikk og behandling av depresjon ved Fjeldberg sykehjem.

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? DESEP studien En placebokontrollert o o e t seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem? Sverre Bergh, Forsker og lege Alderspsykiatrisk Forskningssenter Sykehuset Innlandet HF Sanderud Bakgrunn Ca

Detaljer

Behandling av depresjon i sykehjem

Behandling av depresjon i sykehjem Behandling av depresjon i sykehjem Kristina Riis Iden Fastlege i Stavanger Sykehjemslege PhD stipendiat AFE, UNI Helse, Bergen Bodø,12. november 2013 Disposisjon Prevalens Diagnose Behandling Sykehjemspasienten

Detaljer

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling

Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Depresjon og angst hos eldre -Symptom, utredning og behandling Karin Persson, lege, PhD kandidat Kompetansetjeneste for aldring og helse og Hukommelsesklinikken, Geriatrisk avdeling, OUS-Ullevål Karin.persson@aldringoghelse.no

Detaljer

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE

MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS MONTGOMERY AND AASBERG DEPRESSION RATING SCALE MADRS Skåringsveiledning til MADRS (Montgomery and Åsberg Depression Rating Scale) MADRS er et godt instrument til å vurdere omfanget og intensiteten

Detaljer

Antidepressiva virker ikke på alt!

Antidepressiva virker ikke på alt! Antidepressiva virker ikke på alt! Sverre Bergh, Forsker/stipendiat Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Bakgrunn Når er børen tung nok? Hva kan vi ta

Detaljer

Prosjekt Klinisk Helsepsykologi

Prosjekt Klinisk Helsepsykologi Sykdom i kroppen- plager i sjelen hjertesvikt og depresjon Hjertesviktforum 2013 Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Prosjekt klinisk helsepsykologi & Psykiatrisk konsultasjonsteam, Diakonhjemmet sykehus

Detaljer

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen

Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15. Pernille Hegre Sørensen Klinisk emnekurs alderspsykiatri 10.03.15 Pernille Hegre Sørensen Behandling av depresjon hos eldre Ikke- medikamentell behandling Medikamentell behandling av unipolar depresjon Medikamentell behandling

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Vedlegg I, Klinisk studie

Vedlegg I, Klinisk studie Vedlegg I, Klinisk studie I REGISTRERINGSSKJEMA- FORSKER PASIENTENS NR.: INN DATO TYPE AVDELING DEMOGRAFISKE DATA ALDER KJØNN SIVILSTATUS INNLAGT FRA HJEMMET SYKEHUS KORTTIDSAVD REHABILITERING Medisin

Detaljer

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak

Unge jenter spesielle problemer. Mental helse hos kvinner. Faktorer i tidlig ungdom. Depresjon vanlig sykemeldingsårsak Unge jenter spesielle problemer Mental helse hos kvinner Depresjoner, angst og andre tilstander. Et kjønnsperspektiv Johanne Sundby Mange unge jenter har depressive symptomer Selvusikkerhet knytta til

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter

Detaljer

hva virker og hva virker ikke?

hva virker og hva virker ikke? God kvalitet i en helhetlig demensomsorg hva virker og hva virker ikke? Knut Engedal Professor Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål universitetssykehus Demens i følge f ICD-10 Svekket

Detaljer

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens (TID) Bakgrunn for utvikling

Detaljer

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD

KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD MILJØTERAPI VED DEPRESJON KONSTITUERT AVDELINGSSYKEPLEIER HILDE KJØNIGSEN ALDERSPSYKIATRISK AVDELING, VARDÅSEN, POST B NORD Depresjon hos eldre Vanlig Underdiagnostisert Underbehandlet Varer lenger Stor

Detaljer

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF

Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF Klinisk nytt fra Psykiatrien Tore Buer Christensen SSHF T Skjer det egentlig noe nytt i psykiatrien? Status i dag kva har best evidens? Meta-review av 62 meta-analyser av tils. 693 studier Best effekt

Detaljer

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD

Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser. Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Høyt oppe og langt nede Bipolare lidelser Helle Schøyen Avdelingsoverlege, PhD Disposisjon Hva er bipolar lidelse Hva kjennetegner bipolar lidelse Forekomst Konsekvenser Årsaker Behandling Bipolar lidelse

Detaljer

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser?

Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Eldre i Norge: Hva vet vi om forekomsten av psykiske plager og lidelser? Ellinor F. Major divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Tema for dagen Hva var bakgrunnen for rapporten? Hvilke metodiske

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD Bjørn Lichtwarck spesialist i allmennmedisin/kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Forsker/spesiallege ved Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med

Kan demens forebygges. Knut Engedal, prof. em. dr.med Kan demens forebygges Knut Engedal, prof. em. dr.med Demens i følge ICD-10 Svekket hukommelse, i sær for nyere data Svikt av minst en annen kognitiv funksjon Den kognitive svikten må influere på evnen

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forslag om nasjonale faglig retningslinjer for utredning og behandling av personer med demens og deres pårørende Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens

Detaljer

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Syndrom og symptom - implikasjoner for behandling Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri Diagnosen er stilt - hva nå? Vi behandler individuelle personer med symptomkomplekser, mer enn spesiaikke diagnoser

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Farmakologisk behandling av depresjon

Farmakologisk behandling av depresjon Legemiddelgrupper Farmakologisk behandling av depresjon Jørgen G. Bramness Professor, dr.med. Senter for rus og avhengighetsforskning ved UiO Senter for psykofarmakologi ved Diakonhjemmets sykehus Avdeling

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008

Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 2 3 4 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Angst/tvang

Detaljer

depresjon A-senteret

depresjon A-senteret Kurs i mestring og forebygging av depresjon Andreas Rutlin, psykolog A-senteret Bakgrunn for kurset Kurspresentasjon Nettsidene Bakgrunn Utviklet av psykologene Cecilie Skule og Martin Ekelund i samarbeid

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15

Medikamentell behandling ved utfordrende atferd. Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Medikamentell behandling ved utfordrende atferd Sverre Bergh Forskningsleder AFS Hedmark legeforening 5.6.15 Ruths et al, IJGP 2012 Bruk av psykofarmaka i norske sykehjem (%) Bruk av psykofarmaka - CONSIC

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon Psykofarmaka og bivirkninger Betydning Metoder Psykofarmaka Forskrivning av psykofarmaka

Detaljer

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse

Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Hva vet vi om forekomst, årsaker og nytten av tidlig oppdagelse Kan schizofrenigåten løses? Foredrag Bodø januar 2007 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter Helse Førde

Detaljer

Eldre og psykofarmaka

Eldre og psykofarmaka Eldre og psykofarmaka Fylkesmannens høstkonferanse, Vrådal 1. oktober 2013 Ulrike Sagen Overlege, PhD Seksjon for alderspsykiatri Psykiatrisk klinikk, STHF Disposisjon Spesielle forhold hos eldre - farmakokinetikk

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det.

Seksualitet og medikamenter. Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi. Snakke om det. Seksualitet og medikamenter Overlege Haakon Aars Aker Universitetssykehus og Institutt for Klinisk Sexologi og Terapi Snakke om det. Seksualitet er et tabubelagt område. Å snakke om sex er vanskelig når

Detaljer

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015

Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 Gro Selås, overlege Alderspsykiatrisk team Indre Sogn Samling fagnettverk eldremedisin 16. april 2015 MÅLSETTING Lære noko om ulike grupper psykofarmaka Lære noko om god bruk av psykofarmaka PSYKOFARMAKA

Detaljer

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering

30.10.2014. Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Spiseforstyrrelser Samsykelighet og Medisinering Psykiatrisk samsykelighet Høna eller egget? Sett fra egget side er høna bare et mellomstadium mellom to egg. Samsykelighet Diagnostisk utfordring må evt

Detaljer

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse

Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse

Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Metabolske forstyrrelser ved behandling med selek5ve serotonin reopptakshemmere hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse Katrine Kveli Fjukstad Lege i spesialisering og PhD- kandidat MedforfaAere

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS

Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Jan Olav Johannessen, Forskningssjef SUS, Professor UiS 2 3 4 Mental illness and substance use disorders account for

Detaljer

Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr

Antidepressiva. Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Antidepressiva Bodø 28 og 29 sep 2006 Randi Nesje Myhr Depresjon hos barn Før 1976 trodde ikke at det fantes Epidemiologisk undersøkelse hvor en spurte barn, mange svarte at de følte seg miserable og at

Detaljer

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal

Forskning om demens i Norge. Knut Engedal Forskning om demens i Norge Knut Engedal Status Basalforskning Epidemiologi (forekomst og risikofaktorer) Diagnostikk Behandling (vid definisjon) Aggregert beta-amyloid amyloid Forekommer ikke bare ved

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007

Jubileumskonferanse 01.06.2007 Salten Psykiatriske Senter 2007 Hvem er de tvangsinnlagte? Resultater fra FINN-studien Tony Bakkejord Assistentlege, SPS FINN-studien Samarbeid mellom Nordlandssykehuset og UNN. Førstegangsinnlagte pasienter i psykiatrisk sykehusavdeling

Detaljer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer Bjørn Lichtwarck Spesiallege/forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling Sykehuset Innlandet Presentasjonen Kort om demens i sykehjem

Detaljer

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode

Bipolar lidelse Symptomer Manisk episode Hypoman episode Stemningslidelser Bipolar lidelse Er en alvorlig og kronisk lidelse som veksler mellom depresjon og mani/hypomani (bipolar = to- poler) Tidligere ble disse lidelsene omtalt som manisk- depressive lidelser.

Detaljer

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre

Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt

Detaljer