Depresjon hos eldre. Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

Transkript

1 Depresjon hos eldre Guro Hanevold Bjørkløf Spesialist gerontopsykologi Utredningsenhet for alderspsykiatri Sykehuset Buskerud

2 Utbredelse Forekomst av depresjon blant personer over 65 år og eldre i befolkningen er 12-19% på symptomnivå, 2-4% har alvorlig depresjon (Rosenvinge & Rosenvinge, 2003) * Kartleggingstudier i norsk alderspsykiatri viser at mellom 40-50% av henvisningene for innleggelser og 25 % til poliklinikkene er for alvorlig depresjon (Engedal et al., 1997).

3 Depresjon er svært vanlig ved demens, prevalensen er oppgitt å være 40-50% på symptomnivå og 20% på klinisk diagnosenivå. Prevalens er enda høyere hos yngre pasienter og for pasienter med vaskulær demens (Lyketsos & Olin, 2002; Ballard et al, 2000; Rosenvinge& Rosenvinge, 2003; Bergdahl et al, 2005; Selbaek et al, 2007; Verkaik, 2007; Barca et al, 2009a).

4 Longitudinelle studier viser at depresjon hos eldre tenderer å være vedvarende, særlig hos personer med demens og etter slag. Etter 12 måneder hadde 40-50% fortsatt depresjon (Benazzi, 2000; Ballard et al, 2000; Garre-Olmo et al, 2002; Lyketsos & Olin, 2002; Verdelho et al, 2004; Barca et al, 2009a).

5 Riskfaktorer for depresjon hos eldre Tidligere depresjon Psykososiale faktorer som tap av familie medlemmer og venner. Eldre kvinner, ugifte og med liten sosial støtte, lav utdanning og liten inntekt viser størst risk for å utvikle depresjon (Blazer, 2003). Alvorlige fysiske lidelser, demens og slag (Norris & Murell, 1990; Ames, 1993; Rozzini et al, 1996; Phifer et al, 1998; Schoevers et al, 2000; Jones et al, 2003; Watson et al, 2003; Jongenelis et al, 2004; Eisses et al, 2004; Kaup et al, 2007; Helvik et al, 2009)

6 Kardiovaskulære og cerebrovaskulære lidelser øker risiko for depresjon hos eldre. (Hackett et al, 2005; Almeira et al, 2007). Depresjon sent i livet er assosiert med vaskulære lidelser. Ledet til begrepet vaskulær depresjon karakterisert ved kognitiv svikt og tendens til å bli kronisk (O`Brien, 1996; Alexopoulos et al, 1997; Benazzi, 2000; Ballard et al, 2000; Hackett et al, 2005).

7 Alder og depresjon Alder i seg selv som en risiko for depresjon er ikke bekreftet, men med høyere alder ses en betydelig økning i mengde riskfaktorer, som øker risiko for depresjon sent i livet (Blazer, 2003).

8 Utredning av depresjon hos eldre - Status somatisk helse: sykdom, legemidler, BMI - Demografiske data: alder, utdanning, sivilstand, yrke, deltagelse i sosialt liv, psykiske traumer, taps- opplevelser - Komparentopplysninger - Tidligere psykisk helse:

9 Er det førstegangs depresjon, eller tilbakevendende symptomer? Har pasienten symptomer på oppstemthet eller mani, eller har hatt dette før? Er det tegn til hallusinasjoner eller vrangforestillinger nå eller tidligere? Alkohol kan utløse eller forsterke depresjon Rus?

10 Sekundær depresjon Depresjon kan hos eldre utvikle seg som en følge tilstand til en somatisk lidelse Eldre med Mb. Parkinson, hjerneslag eller Alzheimers sykdom er i særlig risiko for utvikle depresjon. Ses som debutsymptomer også. Depresjon kan utvikle seg ved endokrine forstyrrelser som Hyperkalsemi og lavt stoffskifte.

11 Screening MADRS Intervju av pasienten Cornell observasjon skjema med pårørende eller personalet. - Diagnostisk vurdering: ICD-10

12 Vanlig depressive symptomer Tristhet Mimikkfattig ansikt Svarer tregt på spørsmål Ser fortvilt ut Mistet gleden Nedsatt aktivitet Dårlig konsentrasjon Tanker om skyld og verdiløshet Ser pessimistisk på fremtiden Tanker om å skade seg selv eller ta eget liv Søvnvansker nedsatt matlyst Lav selvtillit

13 Tilpasningslidelse Tilpasningslidelse med depressiv reaksjon brukes når depresjon symptomene er under terskelen for å diagnostisere en depressiv episode som starter innen en måned etter en alvorlig trussel eller tap. Symptomene bedrer seg vanligvis innen 6 måneder.

14 Dystymi En langvarig depresjon med varighet på minst to år og et antall symptomer. Lidelsen ses ofte i sammenheng med kronisk fysisk sykdom.

15 Agitert depresjon Pasienten er svært rastløs. klamrende og krevende. Urolig og vandrende. Irritabel. OBS: Selvmordsfare fordi pasienten er aktiv, handlekraftig og lite hemmet.

16 Blandet angst og depresjon Symptomer på angst og depresjon er tilstede, men under terskel for diagnosen Generalisert angstlidelse eller Depressiv episode

17 Depresjon med tilleggsymptomer som angst Depresjon forekommer OFTE samtidig med symptomer på angst. Pasienter med både angst og depresjon har ofte somatiske klager som magevondt, følelse av å være dårlig og brystsmerter. Disse pasientene har flere legebesøk og bruker flere anti-depressiva.

18 Deprimerte eldre med angstsymptomer får ofte Benzodiazepin preparater og behandling av depresjon overses. Regel er å primært behandle en slik tilstand med antidepressiver.

19 Demenslignende depresjon Tilstanden ligner demens pga konsentrasjonsvansker og stor psykomotorisk hemning. Ubehandlet vil dette kunne gjøre pasienten til en sykehjemspasient.

20 Psykotisk depresjon Når depresjon blir alvorlig nok kan eldre utvikle psykotiske symptomer Psykosens innhold er ofte i form av sterk overbevisning og katastrofetenkning rundt egen økonomisk ruin, alvorlig kroppslig sykdom, huset har skader og vil rase ned. Andre får vrangforestillinger av mer paranoid karakter, der de kan tro de er overvåket, svindlet eller forgiftet.

21 Diagnostisk vurdering ICD-10 - Depressiv episode, mild, moderat, alvorlig med/uten psykotiske symptomer - Tilbakevendende depressiv episode, aktuell episode mild, moderat, alvorlig med/ uten psykotiske symptomer - Bipolar affektiv lidelse, aktuell episode depresjon, hypomani, mani

22 Mestring som riskfaktor for depresjon Eldre deprimerte håndterer sin depressive lidelse ulikt.

23 Mestring og depresjon Forsøk på å rømme gjennom ønsketenkning og unngåelsesatferd er rapportert i studier å være assosiert med symptomer på depresjon og angst (Coyne, Aldwin & Lazarus, 1981; Folkman & Lazarus, 1986).

24 Locus of control of behavior (Craig, Franklin & Andrews, 1984) Begrepet Locus of control (Rotter, 1966) måler generelle forventninger til om hendelser er konsekvenser av egen atferd, og derved potensielt under ens egen personlige kontroll. Ex: Dersom en årsaksforklarer en aktuell hendelse til flaks eller betydningsfulle andre vurderes dette som forventning om ekstern kontroll. Ex: Årsaksforklares relasjonen til egen innsats vurderes dette som uttrykk for intern kontroll.

25 Locus Of Control og depresjon Studier på relasjon mellom personlig kontrollorientering og depresjon, viste en moderat sterk sammenheng mellom ekstern orientering og økt alvorlighetsgrad av depresjon (Benazzi, Dufour & Sweeney, 1988).

26 Selvmord Gjennom mange år har eldre menn over 80 år hatt høyest forekomst av selvmord i Norge. I 2004 tok totalt 529 mennesker sitt liv i Norge. 121 personer over 60 år (23% av selvmordene).

27 Eldre benytter alle metoder for å avslutte livet. Drukning er vanligst hos eldre kvinner. Skyting er vanligst blant menn. Eldre begår oftere passive selvmord, idet de mister livslyst og slutter å ta vare på seg selv. Slutter å ta medisiner og å spise.

28 Risikofaktorer for selvmord Å miste en nærstående person Personer med psykisk lidelse Personer med høy alder, kronisk sykdom, alkoholmisbruk, langvarig og sterke smerter er spesielt utsatt Dårlig sosial nettverk øker selvmordsfaren I Norge er selvmordsraten høyere i by enn på landet

29 I det øyeblikk en person snakker om sine selvmordstanker, øker risikoen 10 ganger. Et selvmordsforsøk øker risiko ytterligere 10 ganger. Depresjon og andre alvorlige psykiske lidelser øker risiko 20 ganger. Mer enn 8 av 10 eldre som tar sitt liv er deprimerte

30 Behandling av depresjon hos eldre Anbefalinger for behandling av depresjon hos eldre er ikke annerledes enn anbefalinger for yngre (National Institute of Health and Clinical Exellence, 2004). Evidens for effekt av antidepressiva hos deprimerte demente er mye svakere, enn for de uten demens ( Bains et al, 2002; Lyketsos & Olin, 2003; Thompson et al, 2007). NICE og Cochrane library anbefaler at eldre bør tilbys psykoterapi, men evidens for effekt av typen behandling er liten pga små studier av dårlig kvalitet (Bains et al, 2002; NICE, 2004)

31 Fra klinisk praksis vet vi at ECT (Electrokonvulsiv behandling) er nyttig i behandling av eldre med depresjon, særlig melankoli og psykotisk depresjon, men evidens er svak (Tew et al, 1999).

32 Prognose Korttids prognosen ved depresjon er god hvis behandling tilbys og blir fulgt opp. Langtids prognosen er dårlig for en tredjedel av de eldre pasientene pga økt risiko for død eller tilbakevendende depresjon (Bergdahl et al, 2005). Å klare å identifisere de pasientene som er i risiko for tilbakefall er derfor en viktig utfordring i alderspsykiatrien.

33 Risiko for tilbakefall Mange faktorer for risiko av tilbakefall ved sentdebuterende depresjon er studert: - Høy alder - Liten sosial støtte - Fysisk og psykisk lidelse - Mellommenneskelige vansker (Blazer, 2003).