Depresjon og angst hos eldre. Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Depresjon og angst hos eldre Forskningsleder Sverre Bergh, Alderspsykiatrisk forskningssenter Sykehuset Innlandet HF

2 Depresjon hos eldre er ikke normalt! (Dagfinn Green, alderspsykiater Trondheim) Odd Roar Sørbøe (100) lar ikke alderen stoppe ham. BT sept. 2014

3 Depresjon (ICD-10) Hovedsymptomer: Vedvarende tristhet eller senket stemningsleie Interesse eller gledesløshet Energitap og redusert aktivitet Minst to symp, de fleste dager, mesteparten av tiden for minst to uker Andre symptomer: Søvnforstyrrelser Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert selvfølelse og selvtillit Redusert appetitt Selvmordstanker eller planer Agitasjon eller motorisk treghet Skyldfølelse eller selvtillit

4 Late onset depression Early onset depression (EOD) < 60 år Late onset depression (LOD) > 60 år (McMahon et al. 1994) Definisjon: Depresjon > 60 år i personer som tidligere ikke har hatt en klinisk depresjon Knyttet til comorbiditet, sosiale- og biologiske endringer hos eldre

5 Forekomst av depresjon (HADS-D 8) i personer som bor hjemme Alder (år) Menn (%) Kvinner (%) ,1 4, ,9 7, ,5 9, ,1 12, ,4 14, ,2 17, ,4 18,3 HUNT-study, Stordal et al. 2001

6 Utvalg Totalbefolkningen - unntatt sykehjem Hvor mange eldre i samfunnet har depresjon? Antall studier Depresjon totalt, % Alvorlig depresjon, % (2-39) 2 (0-6) Allmennpraksis 6 18 (8-36) 12 (1-22) Sykehjem 8 32 (5-62) 5 (1-10) Sykehus (5-58) 14 (4-26) Totalt (2-62) 6 (0-26) Rosenvinge, Tidsskr Nor Legeforen 7, 2003; 123:

7 Risiko faktorer for depresjon hos eldre Ensomhet Somatisk comorbiditet Tidligere depresjons episoder Taps opplevelser Søvnproblemer Sorg Funksjonell svikt Lav sosioøkonomisk status Crown et al, 2002 Cole and Dendukuri, 2003

8 Forekomst av depresjon hos somatisk syke noen eksempler Pasienter i dialyse: % depresjon Kimmel PL et al, Kidney Int 2001 Etter hjerneslag: 54 % hadde en episode av minst mild depressiv karakter ila 18 mnd. Depresjonen var en kronisk tilstand. Berg et al, Stroke 2003 Norske tall: Omtrent hver tredje pasient med somatisk sykdom har depresjon, angst eller begge. Stordal E et al, Scand J of Primary Health Care 2003

9 The temporal relation between pain and depression: results from the longitudinal aging study Amsterdam. Resultat: Smerter predikerte depresjon senere i livet Depresjon predikerte ikke smerte senere i livet Konklusjon: God smertebehandling er viktig for å unngå depresjoner senere i livet Hilderink PH et al, Psychosom Med. 2012

10 The association between depressive symptoms and non-psychiatric hospitalisation in older adults Resultater (etter 12 måneder): 14 % av pasientene med depresjon ble lagt inn på somatiske sykehusavdelinger, mot 10 % av pasientene uten depresjon Dobbelt så mange dødsfall hos pas med depresjon (0.8% vs 0.4%) Lengre liggetid på sykehus for pas med depresjon (2,6 vs 1,4 dager) Forskjellen i liggetid var også tilstede etter justering for kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser (Generalised Estimating Equation, OR = 1.33, 95% CI: ) Konklusjon: Depresjon hos eldre og middelaldrende øker risikoen for sykehusinnleggelse, gir lengre liggetid og høyere mortalitet Prina AM et al, PLoS One, 2012

11 Diagnostisering av depresjon ved demens. Kan være vanskelig. Nedsatt kognitiv funksjon kan være en følge av depresjonen. Apati, passivitet og tristhet kan være symptomer på demens sykdommen. I hvilken rekkefølge oppstår symptomene? Gjelder andre diagnostiske kriterier for depresjon hos pasienter med demens?

12 Depresjon eller demens? Demens Tidligere depresjonsepisoder - ++ Rask utvikling - ++ Bekymring for egen situasjon -/+ ++ Søvnproblemer -/+ ++ Språkvansker ++ - Apraksi/ viseo-konstruktive problemer ++ - Depresjon

13 Depresjon hos eldre Utredning: Anamnese, observasjoner, samtale med pårørende GDS Geriatrisk Depresjons Skala 30 Ja/Nei spørsmål, Ja på >11 indikerer depresjon Intervju av pasienten Eks.: Synes De at Deres egen situasjon er håpløs? Cornell s skala for depresjon Bygger på observasjoner fra personalet Kan brukes ved alvorlig demens Cut off på 13 for alvorlig depresjon? Norsk studie til Maria Barca: Cut Off på 7/8 poeng for depresjon

14 GDS-5 NEI på spørsmål 1 gir 1 poeng, mens JA på spørsmålene 2-5 gir 1 poeng

15 Depresjon - behandling Medikamentell behandling: Antidepressiva (SSRI, SNRI, TCA) Stemningsstabiliserende medisiner ECT Elektrokonvulsiv Behandling God effekt, få bivirkninger, tolereres godt Psykologisk behandling Samtaleterapi av støttende karakter Miljøterapi og aktivering Dessverre dårlig undersøkt (Cochrane 2008)

16 Men er e så farli da? Depresjon kan behandles, også hos eldre Depresjon hos eldre er ikke normalt Depresjon er risikofaktor for andre sykdommer

17

18 Sentrale trekk ved angst Affektive symptomer Følelse av å være redd eller urolig Kognitive symptomer Tanker/bekymringer som er vanskelig å kontrollere Somatiske symptomer Kroppslige fornemmelser Atferdssymptomer Tendensen til å flykte eller bli handlingslammet Utfordring når vi måler angst Å få et så nyansert bilde som mulig Annen sykdom/medikamenter kan tilsløre bildet

19 Forekomst populasjonsbaserte studier (65+) Fobisk lidelse % Generell angstlidelse % Panikk lidelse < 1% Tvangslidelse < 1% PTSD < 1% Angst v/ somatisk sykdom 12-50% Angst v/ demens 20-71%

20 Risiko ved angst i eldre år Funksjonssvikt, også hos velfungerende eldre (Seeman et al.,1995) Uten behandling blir angsten kronisk (Larkin, 1992) Nedsatt ADL og livskvalitet (van Zelst, 2006) Å utvikle depresjon (Beekman et al., 2000) Dødelighet Suicid (Allgulander & Lavori, 1993) Somatiske sykdommer, spesielt kardiovaskulære sykdommer (van Hout et al., 2004; Brenes, 2007)

21 Risiko ved angst i eldre år Mindre risiko for: Angstlidelser sammenlignet med yngre voksne Angst og depresjon opptrer noe ulikt over livsløpet Angst opptrer oftere i unge år Depresjon oftere i eldre år

22 Alderspsykiatri i Norge 2001 (upublisert materiale, arbeidsutvalget for norsk alderspsykiatri) Hoveddiagnoser Sengeavdeling Poliklinikk % % Demens/ kognitiv svikt Depresjon Delirium 6 4 Schizofreni 4 4 Andre psykoser 7 4 Annet 10 4

23 Underdiagnostisering årsaker 1. Komorbiditet, spesielt med depresjon 2. Diagnosekriteriene passer ikke hierarkiske regler (DSM-IV) og tidsakse 3. Demens og depresjon mer kjente lidelser blant fagfolk - mindre interesse for angst. 4. Underrapportering av angst blant eldre 5. Krever avansert klinisk kompetanse hvor empati, sanseskarphet og sensitivitet er godt utviklet (få med slik utdanning)

24 Nøkkelproblemstillinger Er angst hos eldre forskjellig fra angst hos yngre voksne? Er angst og depresjon to sider av samme sak? Hvordan framtrer angst i lys av somatiske lidelser - herunder demens?

25 Medikamenter ved angst hos eldre SSRI (selective serotinin reuptake inhibitators): Effekt på panikkangst, tvangslidelser og generalisert også hos eldre Har også effekt på depresjon (jfr. Blandet angst-depresjon) Aurorix Som SSRI Buspar Som SSRI Lyrica Effekt ved generalisert angstlidelse og panikkangst Benzodiazepiner Har vært brukt i flere ti-år mot angstlidelser og da helst i akutte situasjoner (for eksempel ved akutte kriser) og av kortvarig bruk.

26 Benzodiazepiner negative sider Noen bivirkninger hos eldre Forvirring, psykomotorisk uro, overheng langvarig virkning Paradoksal effekt 50% av eldre med lårhalsbrudd brukte benzodiazepiner Overforbruk ved sykehjem, og i befolkningen ellers spesielt eldre damer

27 Forbruk av beroligende medisiner i 2015 % Alle aldre 11, , , , , , ,9

28 Halveringstid beroligende medisiner Generisk navn Absorpsjonshastighet Preparat Plasmahalveringstid, timer Alprazolam Middels rask Buspiron Rask 2 11 ca. 9 Diazepam Middels rask Flunitrazepam Relativ rask Klonazepam Middels rask Nitrazepam Relativ rask Oksazepam Relativ langsom 5 15 Zaleplon Rask 1 Zopiklon Rask 3,5 6 Zolpidem Rask 1 4 Biologisk aktiv(e) metabolitt(er)

29

30 Ikke-medikamentell beh. av angst CBT (cognitive behavioral therapy) CT (cognitive therapy) BEST DOKUMENTERT! IPT (interpersonal psychotherapy) Avspenningstrening Informasjon utdanningsprogram (kan gi negativ effekt) Pasientskoler psykoedukativ tilnærming; mestringsstrategier

31 Ikke-medikamentell beh. av angst II Aromaterapi Terapeutisk berøring Massasje Musikkterapi Frisk luft (sjøluft) Kosthold (red. av kaffe, røyk) Ritualer for god søvn; fotbad, varm drikke Den lindrende samtalen Fysisk aktivitet muligens kortvarig effekt

32 Oppsummering angst Angst er vanlig hos eldre, men mindre vanlig enn hos yngre Angst debuterer sjelden i eldre år Angst og depresjon er komorbide sykdommer hos eldre Angst er komorbid med somatisk sykdom Assosiasjon mellom angst og nedsatt kognisjon Både medisiner og kognitiv terapi har effekt ved angst hos eldre