Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus

Transkript

1 Mulighetsanalyse oppgradering/ utvidelse av Drammen sykehus Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1 Samlet revisjon Dokumenttittel: Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon C.F. Møller Norge as P.b. 1347, Vika 0113 Oslo Telefon Rambøll as P.b. 427, Skøyen 0213 Oslo Telefon Skifte Eiendom Forsvarsbygg P.b. 405, Sentrum 0103 Oslo Telefon Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 1 av 4

3 Innholdsfortegnelse 0 Sammenfatning Innledning Bakgrunn Forutsetninger, målsetting, resultat Gjennomføring Dagens situasjon Dagens bygningsmasse Vurdering av dagens bygninger Dimensjonering Demografiske data Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå Arealbehov somatikk og psykiatri Trafikk Biler og varetransport Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister Kollektivtrafikk Parkering Helikopterplass Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige tillatelser Føringer i Helse Sør-øst og VVHF Drammen kommune Forholdet til området og omgivelsene Eiendomserverv, sanering Forholdet til bevaringsverdige bygg Nødvendig omlegging av veisystemet Infrastruktur Erstatningslokaler Alternative løsninger Metode Overordnede rammebetingelser Arealer Tekniske installasjoner Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 2 av 4

4 7.6 Oppsummering alternativer Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E Vurdering av høyblokka Beskrivelse av alternativet Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg Driftsmessige forhold under en byggeperiode Investeringsbehov alternativ 2E Rekkefølge bygging Nybygg, alternativ 1B Beskrivelse av alternativ Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg Driftsmessige forhold under en byggeperiode Investeringsbehov alternativ 1B Rekkefølge bygging Tidsplan Vedlegg Ikke trykte vedlegg Figurliste Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt illustrerer hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer hhv. akseptabel eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011)... 8 Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning Figur 3 Gatenettet ved sykehuset Figur 4 Sentrumsplanen Figur 5 Kart over ervervsområdet Figur 6 Bevaringsverdige bygg Figur 7 Rammebetingelser Figur 8 Alternativer for psykiatri Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte Figur 10 Tomtestørrelser Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter i lyseblått Figur 13 Alternativ 2E-2 Snitt sør nord fra øst Figur 14 Alternativ 2E-2 Fugleperspektiv fra sørøst Figur 15 Alternativ 2E-2 Etasje Figur 16 Alternativ 2E-2 etasje U Figur 17 Alternativ 2E-2 etasje Figur 18 Alternativ 2E-2 etasje U2 48 Figur 19 Alternativ 2E-2 Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13) Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK) Figur 21 Rekkefølge bygging Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter i lyseblått 60 Figur 23 Alternativ 1B-4 Snitt sør nord fra øst Figur 24 Alternativ 1B-4 Fugleperspektiv fra sørøst Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 3 av 4

5 Figur 25 Alternativ 1B-4 Etasje Figur 26 Alternativ 1B-4 etasje U Figur 27 Alternativ 1B-4 etasje Figur 28 Alternativ 1B-4 etasje Figur 29 Alternativ 1B-4 etasje 04 typisk sengeetasje Figur 30 Alternativ 1B-4 etasje U Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK) Figur 32 Rekkefølge bygging Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus Tabelliste Tabell 1 Arealer i nåværende sykehus... 7 Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet Tabell 6: Arealstandarder Tabell 7: Eksempel på birom Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut) Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka Tabell 17 Oppsummering alternativer Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging Tabell 19 Kostnadseffekt Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 4 av 4

6 0 Sammenfatning Dagens sykehus disponerer ca kvm brutto på et tomteareal på 53 mål. Bortsett fra høyblokka har dagens bygninger store tekniske mangler og er funksjonelt ikke egnet til å ombygges til moderne sykehusdrift. Utredningen forutsetter derfor at disse bygninger ikke benyttes til sykehusformål. Når det gjelder høyblokka, så er denne vurdert å ha mange egenskaper som kan gjøre den egnet til fremtidige sykehusformål dog ikke til psykiatri. Fortsatt bruk forutsetter full teknisk rehabilitering og ombygging av høyblokka. Vurdering av fremtidig arealbehov er basert på en framskrivning av befolkningstallene til 2025 og framskrivning av funksjoner og kapasiteter tilsvarende det som er gjort i andre sykehusprosjekter. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er funksjoner og kapasiteter omgjort til beregnet arealbehov. Arealbehovet er beregnet til kvm brutto fordelt med kvm brutto somatikk og kvm brutto psykiatri. I et langsiktig perspektiv bør det kunne bygges minimum kvm brutto på området. Når det gjelder trafikksituasjonen, kan det forventes en økning av virkedøgnstrafikken (VDT) fra ca i dag til ca Dette er en moderat økning. En oppgradering/ utvidelse av sykehuset vil ikke føre til omlegging av hovedveisystemet. Parkeringsbehovet er beregnet til parkeringsplasser. Med en forventet dobling av kollektivandelen er det behov for parkeringsplasser. Denne utredningen konkluderer med behov for parkeringsplasser fordelt på 950 plasser for ansatte og 250 korttids plasser for pasienter og besøkende nær en hovedinngang. Parkeringsbehovet for de ansatte må løses med parkeringshus og nærparkering under forplass. Beregnet kostnad 325 mill kr. Denne utredning viser at sykehuset har behov for en tomt som i store trekk er begrenset av Det engelske kvarter, Hauges gate, Heyerdalsgate og Bergstien. Dette området benevnes analyseområdet. En utbygging av sykehuset forutsetter erverv av en rekke eiendommer som må rives. Ervervskostnadene for disse eiendommer unntatt eiendommer tilhørende Drammen kommune er vurdert til 278 mill kr. Sanering av berørte eiendommer er beregnet til 31 mill kr. Det må foretas omregulering av en del av analyseområdet. Dette gjelder stengning av Konggata og Dronninggata samt etablering av en ny vei fra Hauges gate til Bergstien vest for analyseområdet. Innenfor analyseområdet ligger det noen bygg med høy og noen bygg med middels bevaringsverdi som må rives. I landsdelsplanen for bevaring av sykehusbygg er det et fredet og et bevaringsverdig bygg. Disse ligger i nordøstre del av området og berøres ikke av utbyggingsplanene. Det er to bygg som har sykehusfunksjoner, som må rives tidlig i byggeprosessen og som det må skaffes erstatningslokaler for. Det er ambulansesentralen Wergelandsgate 11 og Welhavens gate 1. Kostnader for å etablere erstatningslokaler er beregnet til 70 mill kr. Utbyggingsmuligheten er vurdert grovt i 25 alternativer hvorav noen med bruk av høyblokka, noen uten bruk av høyblokka. Noen alternativ forutsetter utvidelse av dagens tomt vestover frem til Heyerdals gate hvilket gir ca 100 mål tomt. Det er også belyst alternativ med mindre tomt utvidet frem til Konggata hvilket gir ca 75 mål tomt. Denne utredning konkluderer med at alternativ med mindre tomt vil ikke gi tilstrekkelig romslighet på kort og lang sikt og anbefales ikke. Denne utredningen er blitt stående ved to alternative løsninger. Alternativ 2E-2 forutsetter bruk av høyblokka med nybygg for somatikk inntil høyblokka og integrert med denne nybygg psykiatri vest for Konggata. Alternativ 1B-4 forutsetter nybygg for somatikk sør for høyblokka og nybygg for psykiatri vest for Konggata uten bruk av høyblokka. Det er kalkulert et forventet investeringsbehov på ca. 7 mrd. kr. for alternativ 2E-2 med bruk av høyblokka og ca. 7,5 mrd. kr. for alternativ bare nybygg (prisnivå august 2011). Differansen utgjør ca 500 mill. kr. I kalkylene er alle berørte kostnadselementer tatt med. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 1 av 72

7 Høyblokka er forutsatt å bli fullstendig rehabilitert og ombygget. I kalkylegrunnlaget for nybygg er det tatt høyde for vanskelige grunnforhold i området De to alternativene er funksjonelt ganske like. Et unntak er at sengepostene i høyblokka blir liggende lenger borte fra de kliniske funksjoner. Dette vil innebære lenger transportavstander og utelukker muligheten for å etablere kliniske sentra. Det er ikke mulig å kvantifisere hva dette kan bety i mulige økte driftskostnader. Når det gjelder FDV-kostnader, så er de to alternativene like med hensyn til bygningenes tekniske standard. De forventede FDV kostnader blir like bortsett fra at bruk av høyblokka gir kvm større areal hvilket gir høyere FDV kostnader. Ombygging av høyblokka tar lenger tid enn alternativet med bare nybygg. Ombygging i flere etapper er kostnadsdrivende. Plassering av funksjoner i midlertidige lokaler krever ekstra investeringer som det er tatt høyde for i investeringskalkylen. Full rehabilitering av et bygg der det foregår undersøkelse og behandling av pasienter, er krevende både for pasienter og personale. Det kan forventes redusert produktivitet i en slik periode. Et annet forhold som vil påvirke driftssituasjonen under ombygging, er at det i alternativ 2E-2 vil være noen sengeposter som flyttes inn i gamle lokaler bak høyblokka for å unngå reduksjon av sengetallet under ombygging. Det vil også være laboratorier som vil ligge igjen i de gamle bygningene bak høyblokka mens høyblokka bygges om. Dette vil føre til lange gangavstander for personalet. For øvrig er det mange likhetstrekk ved de to alternativene. De reguleringsmessige konsekvenser er de samme, omfanget av tomteerverv er likt, de samme bevaringsverdige bygninger må rives, de samme gater må stenges og nye veier og nytt parkeringshus etableres. Spørsmålet om hva som skal skje med de gamle sykehusbyggene når nybyggene står ferdige, har vært berørt. Når det gjelder alternativet med å beholde høyblokka, så vil byggene bak høyblokka bli ledige. Mange av disse byggene vil måtte rives 10 til 20 år etter at prosjektet er ferdigbygget for å gi plass til utvidelse av sykehuset. Hva angår alternativet nybygg, vil både høyblokka og byggene bak høyblokka bli disponible. Denne utredning har ikke tatt stilling til om disse bygningene som fraflyttes vil ha noen kommersiell verdi. Det er heller ikke tatt med rivekostnader for hele eller deler av bygningene. Denne utredning konkluderer med at det er mulig å oppgradere/utvide Drammen sykehus med nåværende lokalisering. Det er vist to alternativ for utbygging. Begge er fullt gjennomførbare. Den prosjektgruppe som har arbeidet med prosjektet finner det ikke riktig å ville anbefale det ene eller det andre alternativet. Hvis det skulle bli aktuelt å følge opp dette prosjektet i en mer detaljert fase, vil videre planlegging gi et bedre grunnlag for å treffe valg av alternativ for utbygging. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 2 av 72

8 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Planer for utbygging og modernisering av sykehuset i Drammen er vurdert i mange utredninger i de senere 20 år. I november 2007 ble det presentert en konseptrapport for et nytt sykehus på Gullaug. Det var forutsatt at somatiske funksjoner og sykehusfunksjoner innen psykiatri skulle samles i nybygg på Gullaug. Helse Sør-Øst RHF ble i forhandlingsmandatet av 17. desember 2007 bedt om å avklare ulike sider ved tomta i tilknytning til kjøp av tomt på Gullaug. På foretaksmøte i Helse Sør-Øst den 16. desember 2010 ble spørsmålet om kjøp av sykehustomt på Gullaug behandlet, sak Administrerende direktør la til grunn for sin innstilling at for å sikre maksimal sikkerhet i forhold til miljørensning og rassikring er samlede kostnader for å etablere byggeklar tomt mellom 568 og 735 MNOK, inklusive kostnader til ekstern infrastruktur og stipulert tomtekostnad på 250 MNOK. Foretaksmøtet vedtok: 1. Styret i Helse Sør Øst RHF anser at de foreliggende utredningene og konklusjoner indikerer at det er et vesentlig avvik i forhold til det grunnlaget som ligger i mandatet. 2. Styret i Helse Sør-Øst RHF ønsker på bakgrunn av de opplysninger som nå foreligger en nærmere presisering av mandatet fra Helse- og omsorgsdepartementet gitt i foretaksprotokollen av 17. desember På foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF den 6. januar 2011 ble spørsmålet om Nytt sykehus i Buskerud Vestre Viken HF behandlet. Foretaksmøtet vedtok: 1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. 3. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF sine rammer og eventuell tomteanskaffelse og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. Saken ble behandlet på foretaksmøtet for Vestre Viken HF den 4. februar 201. Foretaksmøtet vedtok: 1. Det er ikke aktuelt å kjøpe tomt på Gullaug i Lier kommune. 2. Muligheten for oppgradering/utvidelse av nåværende sykehusbygg i Drammen sentrum skal utredes raskt. Dersom dette ikke er et alternativ skal utredning av andre alternativer i Buskerud prioriteres, slik at tomtevalg blir raskt avklart. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. Det legges frem en fremdriftsplan for denne utredningen innen 4. mars Utviklingsplan som omfatter funksjonsmessige og kapasitetsmessige behov den nye bygningsmassen skal dekke for Vestre Viken, fullføres. 4. Utredning og avklaring av tomtevalg for sykehus i Buskerud, Vestre Viken HF gjennomføres innenfor Helse Sør-Øst RHF s rammer og i henhold til vedtatte og delegerte fullmakter i Helse Sør-Øst. Eventuell tomteanskaffelser og utbygging tilpasses regionens økonomiske bæreevne. Formannskapet i Drammen drøftet i møte 7. desember 2010 situasjonen som har oppstått rundt bygging av nytt sykehus i Buskerud. Formannskapet samlet seg om å rette følgende henvendelse til Helse Sør-Øst ved styret. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 3 av 72

9 Nytt sykehus i Buskerud Det har i mange år vært et stort behov for et nytt og moderne sykehus i Drammensregionen. Det politiske miljøet i Drammen har hele tiden vært utålmodige, og ønsket en snarlig løsning på sykehusets behov. De siste årene har nytt sykehus på Gullaug vært det mest aktuelle alternativet, men vi har også hele tiden pekt på nåværende lokalisering som et mulig og godt alternativ. Vi har registrert at beslutningsprosessen så langt ikke har resultert i nødvendige avklaringer. Nye opplysninger i saken, og ikke minst de siste dagers uttalelser fra sentrale politiske aktører, gjør at nytt sykehus på Gullaug framstår som en høyst usannsynlig løsning. Formannskapet ønsker derfor å presisere at nåværende lokalisering i Drammen fortsatt er et reelt alternativ. Drammen kommune vil aktivt medvirke til å få til så gode løsninger som mulig for dette alternativet, dersom eier skulle ønske dette. Det innebærer blant annet å legge til rette for tilstrekkelige arealer, rask og løsningsorientert reguleringsprosess og fleksible løsninger i byggeperioden. Drammen sykehus er lokalisert i et område med mulighet for god og miljøvennlig tilgjengelighet for ansatte, pasienter og pårørende. Drammen kommune disponerer betydelige arealer i umiddelbar nærhet til nåværende sykehus. Det ligger derfor godt til rette for å reise et moderne sykehusanlegg. Denne invitasjonen til samarbeid er et uttrykk for et ønske om en rask utbygging av et moderne sykehus med muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri og somatikk for befolkningen i hele Vestre Viken sykehusområde og med lokalsykehusfunksjoner for befolkningen i Drammensregionen. Styret ved Vestre Vike Helseforetak behandlet saken på sitt møte den 3. mars 2011 sak 021/2011. Foretaksmøtet vedtok: 1. Styret slutter seg til fremdriftsplanen. Planen fremlegges for HSØ RHF i henhold til den frist som fremgår av punkt 2 i vedtaket fra foretaksmøtet 4. februar Styret for Vestre Viken HF tar administrerende direktørs vurderinger og organiseringen av arbeidet til orientering. Med denne bakgrunnen satte administrerende direktør i gang en mulighetanalyse hvorvidt sykehuset i Drammen kan utbygges og utvides med nåværende lokalisering i Drammen by. 1.2 Forutsetninger, målsetting, resultat Forutsetninger Sykehuset må ha større tomt enn det som er regulert til sykehusformål i dag. Det forutsettes derfor at det fra Drammen kommunes side blir fattet vedtak som gjør det mulig å utvide tomten for å ivareta de forutsetninger som nevnt over og at Drammen kommune gir denne sak første prioritet for å bistå med reguleringsmessige avklaringer. Når det gjelder de funksjoner som Drammen sykehus skal ha som lokal- og områdesykehus, er dette ikke utredet ferdig. Det er i arbeid et strategiutvalg som også skal avlevere sin rapport til høsten, for deretter å sendes på en bred høringsrunde med sikte på endelig styrebehandling i mars Mulighetsanalysen må derfor basere seg på erfaringstall fra tilsvarende nyere prosjekter med hensyn til arealrammer for somatiske og psykiatriske funksjoner. Hva angår dagens bygninger, har tidligere utredninger vurdert at disse må påregnes revet med unntak av høyblokka som utgjør et stort bygningsvolum. Mulighetsanalysen må derfor spesielt vurdere høyblokka med hensyn til teknisk standard, vurderinger av alternativ bruk og hvor funksjonelle slike løsninger vil være i et fremtidsrettet sykehus. Det må vurderes hvilke kostnader oppgradering av høyblokka vil medføre. Resultat Det skal utarbeides en rapport som belyser muligheten for å oppgradere og utvide Drammen sykehus med nåværende lokalisering. En slik analyse må klarlegge: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 4 av 72

10 1. Størrelsen på sykehuset 2. Vurdering av dagens bygningsmasse, egnethet for fremtidig bruk 3. Vurdering av tilgjengelig tomt, størrelse 4. Vurdere adkomst og parkeringsplass 5. Etappevis utbygging Spørsmål som må utredes Oppgaven går ut på å vurdere muligheten for at områdesykehuset for Vestre Viken kan bygges ut med den lokalisering som Drammen sykehus har i dag. De hovedproblemstillinger som det er nødvendig å følge opp er: 1. Gjennomgang dagens sykehus 2. Vurderinger av tomt, fordeler/ulemper 3 Kostnad for kjøp av bygg/tomter 4. Funksjonell og teknisk gjennomgang av høyblokka 4.1. Innpassing av ulike funksjoner i etasje 4.2. Alternativ bare 1-sengsrom eller blanding 4.3. Teknisk vurdering 4.4. Kostnad for rehabilitering 4.5. Anbefaling rive eller beholde høyblokka 5. Utarbeide arealrammer for et nytt Drammen sykehus, somatikk og psykiatri 6. Landsvernplanen for helsebygg 6.1. Avklare vernestatus for eksisterende bygningsmassemulighet for rivning 6.2. Avklare vernestatus for øvrig aktuelle bygninger på forutsatt tomteområde 7. Vurdering av trafikkforhold 8. Parkeringsbehov (Mobilitetsplanlegging) 9. Utvikle etappevis plan for å bygge nytt og rive gammelt 10. Kostnad for hver etappe 11. Oppsummerende vurdering av planens egnethet 12. Anbefaling, sluttrapport Tid for gjennomføring, milepæler Oppstart utredningsarbeidet Primo mars 2011 Grovskisse Juni 2011 Informasjon/status for arbeidet Ultimo juni 2011 Konsulentrapport 1. oktober 2011 Utkast rapport Ultimo oktober 2011 Behandling i Drammen kommune Oktober/November Gjennomføring Det er opprettet en styringsgruppe bestående av: AD VVHF Nils Fr. Wisløff Klinikkdirektør Narve Furnes Direktør for økonomi og finans Runar Nygård Direktør for strategi og samfunnskontakt Finn Egil Holm Medisinsk fagsjef Harald Noddeland Foretakstillitsvalgt Hilde Kristin Arnesen Foretakshovedvernombud Anita Haugland Gomnæs Representant fra brukerutvalg Arne Moe Representant fra Helse Sør-Øst prosjektsjef Birger Stamsø Som prosjektleder for arbeidet er utnevnt sivilingeniør Nils B. Ebbesen, VVHF og som oppdragsansvarlig prosjektleder Bård Rasch Haugen, i VVHF Eiendomsforvaltning og Utvikling. Rådgivere ble engasjert etter en forenklet innkjøpsprosedyre blant konsulentfirma som har rammeavtale med Helse Sør-Øst RHF. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 5 av 72

11 Følgende rådgivere ble engasjert: Hospitalitet AS med Multiconsult som underleverandør med oppgaver for arealanalyser, tilstandsvurderinger, dimensjoneringsgrunnlag/programmering, kostnadsanalyser. C. F. Møller Norge AS, arkitektfaglig bistand Rambøll as, infrastruktur Fra Hospitalitet AS har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: Svein Petter Raknes, Gerty Lund Nils Hjorthol Anne Kathrine Larssen, Multiconsult Eskil Ulimoen, Multiconsult Wenche Fløhaug, Multiconsult Fra C. F. Møller har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: Kjell Ivar Bakkmoen Florian Wagnerberger Fra Rambøll har følgende personer deltatt i utredningsarbeidet: Bjørn Martens Magne A. Fjeld Senere i prosessen ble Skifte Eiendom engasjert for vurdering av kostnader knyttet til eiendomserverv og kostnader for sanering av eksisterende bygg. Prosjektleder i Skifte Eiendom har vært Bo Vegard Bording Grøtvedt. Sekretær Mary Kiil, Hospitalitet AS er engasjert for å sammenstille rapport med illustrasjoner. Det har vært avholdt 3 møter i styringsgruppen. Prosjektleder har hatt jevnlige møter med foretaksledelsen i VVHF. Oppstartmøte med de prosjekterende ble avholdt 31. mars Det har siden vært avholdt 13 prosjektmøter. I prosjektmøtene har rådgiverne og representanter for VVHF deltatt. Fra VVHF har medisinsk fagsjef Harald Noddeland og oppdragsansvarlig Bård Rasch Haugen deltatt. Oppdraget avsluttes med denne rapporten. Prosjektets organisering fremgår av nedenstående organisasjonsdiagram: VV HF Adm. Dir. Styringsgruppe Arbeidsgruppe Prosjektledelse Strategiutvalg funksjoner Drammen kommune Fagsjefer Oppdragsansvarlig C. F. Møller Norge AS Arkitektfaglig bistand Hospitalitet AS Arealanalyser Dimensjonering Kostnadsanalyser Rambøll Norge AS Infrastruktur Skifte Eiendom Eiendomsforhold og vernespørsmål Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 6 av 72

12 2 Dagens situasjon 2.1 Dagens bygningsmasse Sykehuset i Drammen består i dag av mange bygningskropper med i alt knapt kvm brutto. Tabellen nedenfor viser hvilke arealer i respektive bygg, somatiske funksjoner. Tabell Arealer 1 i Arealer nåværende i nåværende sykehus sykehus kvm bto Høyblokk Vestfløy Vestre nordfløy Østre nordfløy Midtfløy Kirurgisk poliklinikk Østfløy Østfløy tilfluktsrom 668 Tidligere mikrobiologi 668 Midtre nordfløy 140 Welhavensgatre Varmesentral Forsyningssentral Garasje 210 Brakkebygg 125 Patologibygg Svanevillaen 585 Tybringsgate Sum Bygningene er av varierende alder og kvalitet. Midtfløyen er det eldste bygget fra Dette er senere bygget på i Østfløyen ble bygget i 1963, kirurgisk poliklinikk i Høyblokka ble tatt i bruk i Til sykehuset er det i dag regulert en tomt på 53 mål. 2.2 Vurdering av dagens bygninger Generelt sett fremstår Drammen sykehus i dag som en kompleks bygningsstruktur der man har bygget på anlegget i mange omganger og tilpasset funksjoner etter hvert uten en overordnet helhetsplan slik man kan få når et sykehus bygges nytt. Avdelinger/funksjoner er tilpasset i gamle bygningsstrukturer som var bygget for andre formål. Bygningenes tekniske tilstand, fysiske struktur og funksjonelle egnethet ble kartlagt ved hjelp av Multiconsults metode Multimap i forbindelse med arbeidet med utforming av samlet utviklingsplan for Vestre Viken HF i 2010, se vedlegg 3, ikke trykket. Resultater fra dette arbeidet er lagt til grunn for vurderingene av eksisterende bygninger i denne rapporten. Høyblokka blir vurdert separat i en egen vurdering, se kapittel 8.1 Fløyene som omkranser Høyblokka Fløyene som omkranser Høyblokka (Østfløy, Østre Nordfløy, Vestre Nordfløy, Vestfløy, Midtblokka, Kirurgisk poliklinikk og Welhavensgate) har en vektet gjennomsnittlig tilstandsgrad i spennet 2,4-2,7, som vurderes som svært dårlig og innebærer akutte og omfattende behov for oppgradering. Yttertak er gitt en tilstandsgrad på 1, som er tilfredsstillende. Ellers er fløyene registrert med tilstandsgrad 3, som er dårligst, på en rekke bygningsdeler, blant annet for grunn, fundament og bæresystem. Dette indikerer omfattende svikt og krever nærmere utredning av konsekvens, omfang og tiltaksbehov om bygningene skal benyttes i fremtiden. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 7 av 72

13 Disse bygningene har begrenset tilpasningsdyktighet og en fysisk struktur som begrenser bruksmulighetene betydelig. Bruksmulighetene vurderes å begrense seg til enklere funksjoner som ikke krever store volum, etasjehøyder eller lastkapasiteter som eksempelvis dagområder, poliklinikker, administrative funksjoner og enkle støttefunksjoner. Bygningenes konstruksjon gir begrensninger for mulige romstørrelser og planløsninger, noe som kan være utfordrende i forhold til å oppnå god utnyttelse av arealene. Unntaket fra dette er de nedre etasjer i Østfløyen og Vestfløyen som har en noe bedre struktur (lastkapasitet), samt kirurgisk poliklinikkbygg som kan tenkes å huse andre funksjoner som eksempelvis ergo fysioterapi, lett radiologi og tyngre laboratorier. Bygningene vurderes ikke egnet til sengeområder. Funksjonell egnethet for de enheter som benytter disse fløyene, er i all hovedsak vurdert som relativt dårlig, men med noen få unntak. Figur 1 Vektet teknisk tilstand - Sykehuset Buskerud, Drammen. Oransje og rødt illustrerer hhv. dårlig og svært dårlig tilstand. Lys grønn og grønn farge indikerer hhv. akseptabel eller god tilstand. (ill.: Multiconsult, Multimap 2011) Kort oppsummert har fløyene som omkranser Høyblokka svært dårlig teknisk tilstand, begrenset tilpasningsdyktighet, og er i all hovedsak vurdert å være mindre egnet for den virksomhet som benytter byggene i dag, med noen unntak. Levedyktigheten vurderes på dette grunnlaget som svak for videre bruk til fremtidsrettet og moderne sykehusvirksomhet. Konklusjonen er at fløyer som omkranser høyblokka bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner i fremtiden og bør vurderes solgt eller revet. Patologibygget Patologibygget med kapellet er vurdert å være i relativt god stand, men har tilstandsgrad 2 på klimaskjermen (yttertak, fasade og vinduer) som innebærer behov for oppgradering på noe sikt. De tekniske anleggene er stort sett i akseptabel stand. Patologibygget har begrenset tilpasningsdyktighet og bruksmulighetene vurderes begrenset til enklere dagområdefunksjoner, administrasjon og enkle støttefunksjoner. Funksjonell egnethet er vurdert å være dårlig for dagens virksomhet, der spesielt romstørrelser, planløsning, kommunikasjonsveier og kapasitet er problemområder. I tillegg er det en stor ulempe at bygningen ikke har innendørs forbindelse til hovedanlegget. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 8 av 72

14 Konklusjonen er at patologibygget bør ikke benyttes til avanserte sykehusfunksjoner i fremtiden men kan vurderes brukt til kontorer, møterom etc. Forsyningsbygget Forsyningsbygget er i relativt god teknisk tilstand, med tilfredsstillende klimaskjerm. Noen av de tekniske anleggene er registrert med en tilstandsgrad på 2 og disse har behov for oppgradering på noe sikt. Forsyningsbygget har en fysisk struktur som tilsier gode ombyggingsmuligheter og med relativt robust konstruksjon. Bruksmulighetene hemmes imidlertid av den dype bygningsformen som medfører store arealer uten dagslys. Konklusjonen er at forsyningsbygget bør ikke benyttes til sykehusfunksjoner i fremtiden og bør rives i forbindelse med en utbygging av sykehuset med dagens lokalisering. Varmesentralen Varmesentralen er rimelig godt dimensjonert og vurderes å kunne beholdes som varmesentral for et utbygget sykehusanlegg på dagens område. Øvrige bygg Øvrige bygg på sykehusets område er av dårlig kvalitet og ligger spredt. Disse bygg bør rives eventuelt selges hvis de ligger utenfor tenkt fremtidig bebyggelse. Generell konklusjon Med unntak av høyblokka, patologibygget og kapellet er det ingen av dagens sykehusbygninger som egner seg til fremtidig bruk til sykehusformål. En del bygninger må rives for å gi plass til en utbygging på området, andre bygninger kan selges eller rives. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 9 av 72

15 3 Dimensjonering Vurdering av kapasitets- og arealbehov for Drammen sykehus i 2025 følger en metode utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Gangen i beregningen er vist i Figur 2 under. Figur 2: Metode for kapasitets og arealberegning For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2025, tar man utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner osv. Framskrivningen av aktivitet skjer ved bruk av framskrivning av befolkningsgrunnlaget som Drammen sykehus har ansvar for. Befolkningsframskrivningen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middelstall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Det resultatet som fremkommer av den demografiske framskrivningen sammen med de ulike omstillingsfaktorene legges til grunn for arbeidet. Ved demografisk fremskrivning forutsettes at hver befolkningskohort har samme forbruk av sykehustjenester i 2025 som i Dette korrigeres for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns- til dagbehandling, Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. beregnes ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger m.v. målt på ytterside av yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på ca. 2,1 for nybygg. Ved beregning av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. 1 Definisjon av kohort: Betegnelse innenfor demografi på en gruppe individer med visse felles kjennetegn, vanligvis benyttes felles fødselsår. En fødselskohort består da av personer født i samme kalenderår. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 10 av 72

16 3.1 Demografiske data Befolkningsutviklingen i Norge fram mot 2025 I dag bor det ca. 4,9 millioner mennesker i Norge. I 2009 var befolkningsøkningen på landsbasis Levealderen har økt nesten uavbrutt i omtrent 200 år. Økningen er særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn. I 2009 kunne nyfødte jenter forvente å leve i 83 år og nyfødte gutter vel 78,5 år. For tjue år siden var de tilsvarende tallene 79 og 73 år. Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 39 år, men det er store forskjeller mellom de ulike delene av landet. Av folkemengden i hele landet var 25,5 prosent under 20 år, 61,5 prosent var i aldersgruppen år, og 13 prosent var over 66 år. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge utgjorde 11,4 prosent av folkemengden per 1. januar 2010, i alt personer, og består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. Statistisk Sentralbyrås (SSB) framskrivninger viser at folketallet vil fortsette å stige de neste 50 årene, fra 4,9 millioner i 2010 til rundt 7 millioner i Hvor sterk befolkningsveksten vil bli i kommunene og fylkene, varierer med antakelsene om deres fruktbarhet, levealder og nettoinnvandring, samt med det innenlandske flyttemønsteret og dagens aldersstruktur i kommunene. De nærmeste årene vil folketallet vokse i alle landets fylker ifølge hovedalternativet MMMM 2. Fram til 2015 forventes veksten å være sterkest i Oslo, Rogaland og Akershus. Tabell 2. Befolkningsframskrivning Norge til 2025 Aldersgruppe Folketall % , , , , , , ,2 Sum ,7 2 MMMM: mellomnivået for fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 11 av 72

17 Befolkningsutvikling for Vestre Viken HF Tabell 3: Befolkningsframskrivning for Vestre Viken HF Aldersgruppe Folketall % , , , , , , ,7 Sum ,2 Det er forventet en befolkningsvekst på mer enn 16,2 % i området for Vestre Viken Helseforetak. Den største veksten er forventet i aldersgruppen år, med 64,5 %. Dette er en aldersgruppe med et betydelig høyere forbruk av spesialiserte somatiske helsetjenester enn de yngre aldersgrupper. Derfor bidrar den store økningen i denne aldersgruppen til å trekke opp etterspørselen etter sykehustjenester over det den samlede befolkningsveksten indikerer. Det forventes imidlertid at denne gruppen i fremtiden vil ha bedre helse enn det som har vært tilfelle hittil. Alle kommunene i Vestre Viken opptaksområde, utenom Nore og Uvdal, Nes, Flå og Rollag, har en vesentlig sterkere vekst enn landsgjennomsnittet (34,5 %) i antall eldre over 60 år. Befolkningsframskrivningene til 2025 fra SSB indikerer ulik befolknings- og aldersutvikling i kystnære områder i motsetning til innlandskommunene. De fleste innlandskommuner har lav vekst i perioden og flere kommuner vil ha større fraflytting enn tilvekst. De fleste kystnære kommuner har befolkningsvekst over 10 % i perioden 3.2 Sykehusets fremtidige aktivitetsnivå Parallelt med mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus foregår et strategisk utviklingsarbeid i Vestre Viken HF. Strategiutvalgets arbeid skal avsluttes samtidig som mulighetsanalysen skal foreligge. Derfor er det i mulighetsanalysen ikke innarbeidet noen konklusjoner fra arbeidet i Strategiutvalget. I dette ligger en usikkerhet med hensyn til arealanslagene i denne rapport. Det er imidlertid også andre usikkerheter som for eksempel: Vil virksomheten utvikle seg slik som det legges til grunn her, med bl.a. mer vekt på dagbehandling og poliklinikk? Vil befolkningsutviklingen bli slik som beregnet? Vil grensesnittet mot kommunen endres annerledes enn forutsatt? Vil teknologi og arbeidsmåter endre seg slik at arealet per funksjon vil endre seg? Vil andre forhold i samfunnet påvirke etterspørsel og tilbud av sykehustjenester i vesentlig grad? Vil prosessen som følge av samhandlingsreformen påvirke både kapasiteter og arealer? Vil arbeidsfordelingen mellom sykehus i VVHF bli annerledes enn forutsatt? Nedenfor beskrives samlet arealbehov for Drammen sykehus i Det er benyttet aktivitetsnivå ved Drammen sykehus i 2010, og deretter demografisk framskrivning, dvs. dagens behandlingspraksis med 2025 befolkning. Videre er det tatt hensyn til omstilling av funksjoner og kapasiteter tilsvarende det man har gjort i andre nye sykehusprosjekt, for eksempel nytt østfoldsykehus. Der er det gjort et grundig arbeid i brukergrupper mht be- Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 12 av 72

18 regning av effekt av omstilling. Med anerkjente utnyttelsesgrader og arealstandarder er funksjoner og kapasiteter i 2025 gjort om til beregnet arealbehov. En plan for oppgradering/utvidelse av et sykehus må ha et lenger tidsperspektiv enn Det er derfor lagt inn i planene mulighet for utvidelse av sykehusets arealbehov med %. Tabell 4: Beregnet aktivitetsnivå Drammen sykehus, somatikk Avdelingsopphold Liggedager Observasjonsopphold Dagbesøk Polikl.kons Tabell 5: Vurdert aktivitetsnivå Drammen sykehus, psykisk helse og avhengighet 2025 Funksjon Døgnplasser Akuttbehandling 75 Alderspsykiatri 40 Sikkerhetspsykiatri 12 Rettspsykiatrisk vurdering 3 Psykosebehandling 53 Regionalt senter for utviklingshemmede 5 SUM 188 Andre funksjoner som kan være aktuelle å lokalisere samme sted: Tverrfaglig spesialisert rusbehandling mulig enhet 30 Barne- og ungdomspsykiatri Arealbehov somatikk og psykiatri Dette er en arealoversikt som ikke omfatter funksjoner som for eksempel boliger, eventuelle barnehager, parkeringsarealer, legevakt m.v. Fokuset her er på kjernefunksjonene knyttet til sykehusvirksomheten. Det er ikke tatt hensyn til lokalisering i flere enheter, eller ulemper ved bruk av gamle bygg som kan føre til lavere arealutnyttelse. Arealstandarder Ved beregning av kapasitets- og arealbehov er det blitt lagt til grunn arealstandarder som vist i Tabell 6 under. I prosjektmøtene i forbindelse med Mulighetsanalyse oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus, ble det enighet om å legge arealstandard for normalsenger på 30 kvm men også vise hva en standard for normalseng på 35 kvm vil bety med hensyn til arealbehov. Til sammenlikning er normalseng standard ved nytt Østfoldsykehus 25,5 og Ahus 27,64 kvm. Bakgrunnen for at det er ønskelig med høyere arealstandard er erfaringer fra sykehusprosjekter i utlandet, hvor blant annet Danmark nå ligger på 35 kvm og Toronto, Canada er blitt oppgitt til 40 kvm. Videre har prosjektmøtet valgt å legge en brutto/netto faktor på 2,1, da det viser seg at 2,0 som har vært vanlig de senere årene i Norge er noe snaut. De oppgitte arealstandardene er inklusive birom. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 13 av 72

19 Tabell 7 under viser eksempler på birom for de ulike arealstandardene. Tabell 6: Arealstandarder kvm netto Nye Ahus Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 30,0 Se eksempel på somatisk sengepost 27,64 Senger medisinsk overvåking 30,0 31,24 Barn 39,0 37,94 Infeksjonsmedisin 37,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 41,5 Bemerkning Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Døgnplass ungdomspsykiatri 52,6 Se eksempel på ungdomspsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 15 Dagplass (psykiatri) 20,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 30 Spesialrom (somatikk) 40,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer 46 Spesialrom (psyk.) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Korttidsseng 22,0 Se eksempel på korttidspost 20 Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 42,5 40 Postoperativ Operasjon, inneliggende 110 Inkl. andel i birom - se kommentarer 110 Operasjon, dag Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon Billeddiagnostikk, UL 30 Inkl. andel i birom - se kommentarer 90 Billeddiagnostikk, øvrige Fødestue 60 Inkl. andel i birom - se kommentarer 70 Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 12 Ekskl. spesial laboratorier og birom 12 Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass 15 Ekskl. spesial laboratorier og birom 15 Donortapping 10 Inkl. andel i birom 10 Ikke-medisinske servicefunktioner Kontorarbeidsplass 8,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9,5 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett 10 Møterom 1,8 Pr. plass 1,7 Garderobeskap 0,8 Pr. skap 1 Overnattingsrom 15 Inkl toalett og bad samt andel i fellesom 15 Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass 2,1 9,5 Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 14 av 72

20 Tabell 7: Eksempel på birom Birom til dagplasser omfatter: Gjennomsnittlig arealstandard for kir, med, dialyse mv. Skap, opphold/hvileplasser, overvåking/vakt Toalett, depoter, skyllerom, tekjøkken Birom til spesialrom og u/b-rom i poliklinikker omfatter Støtterom til spesialrom, f.eks. Forberedelsesrom Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personaleopphold, toaletter) Birom til OP omfatter Forutsetter operasjon til inneliggende. Dagkirurgi har færre støtterom Operasjonsområde (forberedelsesrom, legevask, skiftestue) Ekspedisjon/venteområde (ekspedisjon, venteplass til pas./senger) Forsyningsområde (rom til leier (reng. & lager), rom til anestesiutstyr (reng. & lager), Rom til kjørende materiel (reng. & lager), mottak/forsendelse av sterilgods, steriliseringsenhet Præparatrom, rengøringsrom, lager rent+urent, lager sterilvarer (2-3 dages forbruk) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) Birom til billeddiagnostikk omfatter Forutsetter digital billeddiagnostikk Undersøkelsesområde (omkledningskabiner, støtterom) Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter, hvileplasser) Granskning (begrenset) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom, depot til utstyr, verksted) Personalområde (arbeidsplasser, møterom, personalopphold, toaletter) Birom til fødestue Undersøkelsesområde (forberedelsesrom) Pasientområde (venteplasser/rom, toaletter, bad) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Tabell 8: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger % Utnyttelse Senger Somatiske senger 85 % Voksenpsykiatri 90 % Ungdomspsykiatri 73 % Barn 70 % Korttidsposten (observasjon) 80 % Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 15 av 72

21 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom Tabell 9: Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; undersøkelses- og behandlingsrom Dager/år Timer/dag Minutter/undersø kelse-behandling Kommentarer Dagplass 240 Poliklinikk Pediatri Gynekologi og føde Anestesiologi (smerte) Kirurgi og ortopedi Medisin og hjerte-lunge Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Psykiatrisk helsevern mv Billeddiagnostikk Konv rtg % i dagtid Angiografi % i dagtid UL % i dagtid CT % i dagtid MR % i dagtid Brystdiag. Senter % i dagtid Operasjon Kirurgi % i dagtid Ortopedi % i dagtid Gyn/obs % i dagtid ØNH % i dagtid Øye % i dagtid Pediatri & medisin % i dagtid Dagkirurgi % i dagtid Samlet arealbehov Beregnet arealbehov for somatikk er vist i tabell 10 under. Sengestandard 30 kvm gir kvm brutto totalt. Sengestandard 35 kvm gir kvm brutto totalt Brutto/nettofaktor 2,1. Beregning med samhandlingseffekt reduserer kvm til kvm. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 16 av 72

22 Tabell 10: Arealbehov somatikk Drammen sykehus Sykehuset Buskerud - SB Arealbehov kvm Antall enheter netto Prehospitale tjenester/akuttmottak/korttidspost Akuttmottak Korttidspost Delsum Poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagområde Dagkirurgi Postoperativ, dag Kliniske støttefunksjoner 200 Lærings- og mestringssenter 140 Delsum Døgnbehandling Sengeområde Intensiv Operasjon, inneliggende Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 400 Pasientservice Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek Sterilsentral 700 Medisinsk teknikk 200 Smittevern 100 Delsum Intern service og administrasjon Administrasjon Kontorer og møterom Personaleservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Nettoareal i alt Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,1) Arealoversikt per funksjon, psykisk helse og avhengighet er vist i tabellen under. Brutto netto faktor for psykisk helse og avhengighet er satt til 1,8 (opprinnelig 1,7 men erfaringer tyder på at dette er knapt). Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 17 av 72

23 Antall enheter Arealstandard nto Nettoareal Bto/nto Bruttoareal Vestre Viken HF Tabell 11: Arealbehov psykisk helse og avhengighet Drammen sykehus Funksjoner Akuttbehandling , Akutt - skjermer , Ekstra areal mottak 250 1,8 450 Alderspsykiatri , Skjermer ,8 540 Sikkerhetspsykiatri ,8 605 Skjermer ,8 360 Rettspsykiatrisk vurdering ,8 227 Psykosebehandling , Skjermer ,8 720 Regionalt senter for utv.hemmede ,8 540 Alderspsykiatrisk poliklinikk , SUM Påslag kontorer, møterom 23% på de kliniske arealer Andre funksjoner 11% på de kliniske arealer ECT-behandling 200 1,8 360 SUM forventet areal Forskning ,8 360 Administrative funksjoner ,8 360 Ambulant virksomhet ,8 225 Møterom 33 1,8 59 1,8 105 Sum SUM FØR BUP OG RUS Barne- og ungdomsspykiatri , Påslag kontorer, møterom 23% på de kliniske arealer 397 Andre funksjoner 11% på de kliniske arealer 190 SUM forventet areal Rus-behandling , Påslag kontorer, møterom 23% på de kliniske arealer 522 Andre funksjoner 11% på de kliniske arealer 249 SUM forventet areal SUM TOTAL INKL BUP OG RUS Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus er vist i Tabell 12 under. Tabellen viser et spenn på +/- 10 % av det beregnede. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 18 av 72

24 Tabell 12: Beregnet samlet arealbehov Drammen sykehus Funksjon Kvm beregnet Lav - 10 % Høy + 10% Merknader Somatikk Før effekt av samhandlingsreformen (som kan trekke talla litt ned) Psykisk helse og rusbehandling Styresak des 2010, sykehuspsyk + avd barn/unge, rus avhh. SUM For å ha elastisitet for fremtidig utvikling, tillegges % de kvm som er beregnet. Dette gir kvm som et minimum som bør kunne bygges på det aktuelle området i et langsiktig perspektiv. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 19 av 72

25 4 Trafikk Generelt Trafikk til og fra et sykehus genereres av ulike grupper med ulike behov og fordeling over døgnet. Ansatte Pasienter Besøkende Varetransport Ambulanser Trafikk til/fra kapell Det er bemanning hele døgnet på sykehuset, med treskiftsordning på døgnkontinuerlige avdelinger (sengeposter, akutt, ambulansetjeneste). I tillegg kommer ulike behandlingsenheter (poliklinikker, laboratorier, røntgen etc.) med mer normal dagåpning. For pasienter må det skilles mellom innlagte pasienter (sengepostene) og dagpasienter. Trenden er å redusere antall senger og korte ned liggetiden, og øke dagbehandlingen. Besøkende er først og fremst knyttet til de innlagte pasientene, men mange av dagpasientene følges eller bringes/hentes av pårørende. Varetransport er en sammensatt trafikk og vurderes som oftest bare som et tillegg på ca 10 % av all annen trafikk. Ambulansetrafikken og trafikk til/fra kapellet utgjør kun en liten andel av totaltrafikken. Tidligere trafikkutredning av sentrumsalternativet Det vises til en rapport utarbeidet av Asplan Viak, Trafikkutredning Sentrumsalternativet, datert Den ble utarbeidet i forbindelse med tomtevalg for nytt sykehus, med et sykehusareal på ca kvm. Denne rapporten er et godt utgangspunkt for sammenligning av trafikkvurderinger og skalering i forhold til mulighetsanalysens premisser. Det tas utgangspunkt alternativ S1 (full samlokalisering mellom somatikk og psykiatri) i denne rapporten. Følgende nøkkeltall er hentet fra denne rapporten: ansatte Totalt antall daglige reiser er ca Disse fordeles slik: Ansattes arbeidsreiser 75 % Pasientreiser 12,5 % Visittreiser 12, 5 % Det ble gjennomført en reisevaneundersøkelse blant de ansatte i Reisemiddelfordelingen var: 72 % brukte bil (noe samkjøring, ca 1,2 personer per bil) 11 % brukte kollektivmidler, mest buss 17 % brukte sykkel eller gikk For pasient og visittreiser ble det antatt: 85 % bil, inklusiv drosje 7,5 % kollektiv 7,5 % gående Ut fra disse forutsetningene gir alternativ S1 (full samlokalisering) en samlet ÅDT på 3565 bilturer. ÅDT (årsdøgnstrafikk) er antall bilreiser (sum begge retninger) per år delt på 365 dager, dvs. gjennomsnittstrafikken per døgn. Tilsvarende virkedagstrafikk er ca 4000 kjøretøy. Skalering til forutsetningene for mulighetsanalysen Arealmessig øker sykehuset fra ca kvm til kvm, dvs. 44 %. Antall årsverk øker med ca 700, en økning på 29 %. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 20 av 72

26 Samtidig øker antall behandlede pasienter per dag (flere på døgnbehandling) og antall liggedøgn går ned (større turnover per seng). Begge deler øker antall pasient- og visittreiser per døgn, og flere reiser per kvm sykehus. Det antas at den pasientgruppen som får dagbehandling, øker med ca 60 %. Det betyr at antall reiser som lettest kan påvirkes til bruk av kollektivmidler relativt sett går ned (ansattes reiser), og behovet for parkeringsplasser øker, mest for korttidsplasser. Totaleffekten er at inklusiv varetransport blir det en virkedøgnstrafikk på ca 5.500, basert på samme reisemiddelfordeling som i Virkedøgnstrafikken (VDT) er gjennomsnittstrafikken i vanlige ukedager (eks lørdag/søndag), og ligger vanligvis en % høyere enn ÅDT. Det gir en økning av sykehustrafikken på ca VDT. Fordi det nye sykehuset også tar i bruk arealer som er bebygget i dag, må trafikken til og fra disse trekkes fra. Derfor blir den totale trafikkøkning på rundt VDT, som må betraktes som en moderat økning. En samlokalisering og overføring av ansatte fra andre sykehus (eksempelvis Lier og Blakstad) vil i en tilvenningsperiode på 8-12 år øke bilandelen for de ansattes arbeidsreiser. På den annen siden jobbes det med å forbedre kollektivtilbudet. En dobling av kollektivbruken sammenlignet med reisevaneundersøkelsen i 2004 vil redusere biltrafikken med biler per virkedøgn i forhold til beregningene ovenfor. 4.1 Biler og varetransport Ovenfor er det gjort noen betraktninger om biltrafikk på en vanlig hverdag. Med planlagt utbygging til kvm vil biltrafikken være mellom og bilturer avhengig av mulig kollektivandel. Ca 500 vil være knyttet til varetransport, mens bilturer er arbeidsreiser (ansatte). Kortere liggetid og flere polikliniske behandlinger vil øke den daglige trafikken noe, men dette er en langtidseffekt. Hvis en skal ta høyde for fremtidig fleksibilitet øker trafikken tilsvarende. 45 % ekstra utbygging vil øke trafikken til mellom og bilturer (på en vanlig virkedag). Figur 3 Gatenettet ved sykehuset. De viste alternativene for sykehusutbyggingen er basert på at Dronninggata fortsatt blir hovedforbindelsen mellom sykehuset og hovedveiene i området (Hauges gate og Strandgaten frem til rundkjøring ved Øvre sund bru). Disse gatene har god kapasitet etter etab- Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 21 av 72

27 lering av Bragernestunnelen. I sykehusområdene ender da Dronninggata i en forplass nær hovedinngang og mottaksområdet, både for somatikk og psykiatri. På hvert av utbyggingsalternativene er det vist adkomst for varetransport (se kap. 8 og 9). 4.2 Tilgjengelighet for fotgjengere og syklister Mange av de ansatte kommer til sykehuset til fots, eller på sykkel, selv om andelen hittil er lav (17 % i 2004). Også noen pasienter og besøkende vil kunne komme på denne måten. Det må her skilles på de som går/sykler hjemmefra, og de som kun går den siste strekningen fra kollektivt reisemiddel, eller som passasjer fra bil i nærliggende gatenett. Det tar ca 20 minutter å gå fra jernbanestasjonen langs den attraktive traséen oppover langs elven, kryssing på Ypsilon bru og gjennom parken til sykehuset (1,5-2 km). Fra papirbredden tar det 10 minutter, omtrent det samme som fra Bragernes torg. Syklister til Drammen sykehus må forventes å komme enten fra sentrum eller langs vegnettet fra Eikersiden. I begge tilfelle vil hovedsykkelnettet bringe syklistene fram langs eller til en kryssing av Hauges gate. Aktuelle gater videre inn mot hovedinngang vil bli som for biltrafikken. Gatene i området har i dag i hovedsak fortausløsninger. For de syklende til det framtidige sykehuset er det ønskelig med egne sykkelbaner i gata dersom det ikke kan etableres en egen gang- og sykkelveg i/langs den ene av disse gatene. Slike tiltak må vurderes nærmere i neste planfase. Fra busstoppestedet ved Waagaardsløkka bør det etableres en mest mulig direkte gangog sykkelveg mot sykehusets nye hovedinngang på samme måte som i dag. Denne kan også være den naturlige forbindelsen for mer regional gang- og sykkeltrafikk østfra, samtidig som den gir kontakt mellom parkeringsplassen og sykehuset. Inne på sykehusområdet antas det tilstrekkelig å etablere fortausløsninger. Her forventes biltrafikken å bli så vidt liten at sykling kan skje i kjørebanen. 4.3 Kollektivtrafikk En del av de besøkende, samt noen dagpasienter kommer kollektivt til sykehuset. Dette gjelder både langveisfarende, som i mange tilfelle må innom Strømsø eller Bragernes for å ta overgang tog/buss eller buss/buss, samt de som kommer med lokalbuss helt frem til sykehuset (med stopp i Hauges gt). Andelen ansatte som tar buss forventes å øke. Begrensning av antall tilgjengelige p- plasser og et godt busstilbud som skal forbedres ytterligere, underbygger dette. Dagens busstilbud og reisemiddelvalg I Asplans rapport fra 2006 beskrives busstilbudet som godt. Her påpekes det at tilbudet for de som bor i Lier eller på Konnerud er avhengig av bussbytte, noe som er en ulempe ved arbeidsreiser. Samme rapport viser kollektivandeler på 11 % for ansatte og 7,5 % for pasienter og pårørende. For ansatte er dette tallet forholdsvis lavt, sammenlignet med den gode kollektivdekningen. Dette henger sammen med at mange arbeider skift, der man i alle fall den ene vegen har et dårlig eller ikke-eksisterende kollektivtilbud. Framtidig busstilbud Med økt satsning på bedret busstilbud i årene framover gjennom Buskerudby-prosjektet vil kollektivtrafikken kunne få et stort løft. Ambisjonsnivået i Buskerudby-prosjektet er en nedgang i biltrafikken på 5 % i rush, og en stopp i biltrafikkveksten i årene framover. For å oppnå dette trengs både bilbegrensende tiltak (parkering og trafikantbetaling) og et vesentlig styrket kollektivtilbud. Foreløpige beregninger viser at kollektivtrafikktilbudet må minst fordobles for å ha kapasitet til denne veksten. I en slik sammenheng er det også muligheter for at deler av busstilbudet tilrettelegges i økende grad for sykehusets behov. Aktuelle stikkord i så måte kan være ringruter eller shuttlebuss-ruter fra for eksempel Drammen stasjon. Det økende antall bruer over Drammenselva gir muligheter for ringruter eller kjøring i 8-tall. En slik løsning kan binde sykehuset tettere sammen med høyskolemiljøet på sydsiden av elva og kollektivknutepunktet på Strømsø. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 22 av 72

28 Et shuttlebuss-opplegg kan også tenkes etablert eksklusivt for sykehusets behov, men da finansiert av sykehuset selv. Dette kan være et godt tiltak i intern markedsføring for å beholde ansatte som i økende grad vil kunne få parkeringsproblemer på sykehusområdet. Bussholdeplass Dagens stoppested (i Hauges gate mellom Dronninggata og Det engelske kvartal) synes å være det riktige stedet for rutebusstopp ved sykehuset. Det er lite trolig at gjennomgående bussruter med destinasjoner lengre unna vil ønske å svinge tettere innom en hovedinngang. Trenden for utvikling av ordinære bussruter går heller i motsatt retning: man tilstreber å kjøre oftere, raskere og rettere. Tanken er da at en eventuell økt gangtid oppveies av tettere frekvens og raskere framføringshastighet. Av hensyn til veksten i busstrafikk er det ønskelig at dagens stopp i Hauges gate utformes som lomme og har plass til minimum 2 busser (helst 3) samtidig. Det må legges spesielt til rette for stopp for Helseekspressen i nær tilnytning til hovedinngang. Denne plassen må adskilles fra korttidsparkering og taxi. Dette er ofte store busser (15 meter boggibusser) med rullestolheis, og der hensynet til universell utforming av stoppestedet må ivaretas. 4.4 Parkering Trendframskrivning av dagens forhold Dagens sykehus har 760 p-plasser, herav 550 til ansatte og 210 for besøkende. En ren skalering i henhold til økt sykehusareal og antall ansatte gir et parkeringsbehov på plasser. Man skal være forsiktig med å øke behovet for besøksparkering proporsjonalt med økningen av sykehusets størrelse. Dette skyldes at man i framtiden i større og større grad vil måtte fordele behandling av pasientene over et lengre driftsdøgn, og med mindre samtidig parkeringsbehov. Økt arealeffektivitet i nye sykehus og kortere liggetid vil sannsynligvis også medføre mindre besøksparkering, relativt sett. På den annen side vil reduksjon i antall liggedøgn, og flere polikliniske behandlinger føre til økt daglig reisebehov. Det er i forkant vanskelig å si hvilken utviklingstendens som er sterkest og om behovet minker eller øker. Beregning ut fra mulighetsanalysens premisser Som en kvalitetssikring av parkeringsbehov basert på sammenligninger og skaleringer med andre utredninger og sykehus, er det også gjort en beregning basert på mulighetsanalysens rammebetingelser. Ut fra disse er det gjort anslag på fordeling av ansatte og pasienter samt visitter på en vanlig virkedag. Det er regnet med at ansatte på jobb en vanlig virkedag tilsvarer 85 % av antall årsverk. Disse er angitt i tabellen nedenfor: Tabell 13 Forutsetninger for en vanlig virkedag, personer inn (og ut) Kategori Somatikk Psykiatri Ansatte Sum Natt Morgen Kveld Dagansatte Pasienter Sum ankommende Poliklinikk 650 Dagbehandling Seng, 1-2 netter 30 Seng, >2 netter 70 Langtidsbehandling 20 Besøkende 1000 Det er i tillegg gjort vurderinger på arbeidstider og reisemåte for hver av disse kategoriene. Det er tatt utgangspunkt i rapporten for sentrumsalternativet som er beskrevet ovenfor. Den ene beregningskolonnen i tabellen nedenfor er basert på reisevaneundersøkelsen og øvrige forutsetninger fra Det er også gjort en beregning basert på en dobling av kollektivandelen, samt litt økning av andel for gang- og sykkeltrafikk. Dette må anses som en svært optimistisk vurdering. Resultatene er vist i tabellen nedenfor: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 23 av 72

29 Tabell 14 Beregnet parkeringsbehov Reisevaner som i 2004 Doblet kollektivandel Natt Dagtid Visittid Natt Dagtid Visittid Ansatte Pasienter Visitter Sum Disse beregningene viser et sannsynlig parkeringsbehov på mellom ca plasser, avhengig av kollektivtrafikkens rutetilbud og attraktivitet. Ved fullt utvidet sykehus (innarbeidet fleksibilitet) øker behovet ca proporsjonalt. I beregningene ovenfor er det ikke innarbeidet trafikk eller parkeringsbehov for legevakt eller kontorfunksjoner for Vestre Viken Helseforetak ut over det som er knyttet direkte til drift av Drammen sykehus. Begge disse funksjonene er etablert i utbyggingsområdet i dag. Sammenligning med andre sykehusprosjekter Forprosjekt Drammen 1998 Her var sykehusets størrelse på kvm og med p-plasser. Dersom arealet skaleres ned til de sammenlignbare kvm tilsier dette 918 plasser. Men siden 1998 har antall liggedøgn blitt redusert og antall polikliniske plasser gått opp. Dette forsvarer et behov for noe flere p-plasser pr kvm i 2011 enn i Østfoldsykehuset Dette sykehuset var planlagt for kvm og p-plasser. Nedskalert sammenlignbart tall med Drammen blir på p-plasser. Sykehuset er nå planlagt for kvm og p-plasser. Oppskalert sammenlignbart tall blir på hele p-plasser. Men Østfoldsykehuset ligger på landet og må forventes å ha høyere bilandel enn Drammen. Kollektivtilbudet blir også dårligere. Rikshospitalet i Oslo Etter flyttingen til Gaustad gikk andelen gående og syklende ned, og andelen ansatte som kjører bil opp. Kollektivandelen blant ansatte var relativt konstant, rundt 50 %. Tallet er ikke direkte sammenlignbart med forholdene i Drammen, da rikshospitalet betjenes av en relativt høyfrekvent trikkelinje. Reisevaneundersøkelsen fra 2004 indikerte kun 11 % kollektivreiser blant de ansatte i Drammen. Gullaug Dette alternativet til Drammen sykehus ble skissert med kvm og p-plasser (+ 200 plasser til rekreasjonsformål). Oppskalert sammenlignbart tall blir på plasser. Men Gullaug ligger også på landet med høyere bilbruk og lavere kollektivandel enn det som kan oppnås i Drammen sentrum. Konklusjon p-plasser synes riktig som basis for vurderingene i mulighetsanalysen. Herav bør 250 gjøres avgiftsbelagte som korttidsplasser vesentlig for besøkende og pårørende. Den største usikkerheten ligger i hvor mye man reelt kan oppnå med styrket kollektivtilbud og et tilhørende potensial for økt kollektivandel. Med full utnyttelse av fleksibiliteten øker parkeringsbehovet til 1750 plasser. Parkeringsanlegg Ansatteparkering er foreslått i nytt parkeringshus i nordøstre hjørne av sykehustomten. I tillegg kan det være aktuelt å etablere noe kjellerparkering under enkelte bygg, samt noe markparkering (korttidsplasser). Parkering i fjell kan være et aktuelt alternativ (i tråd med gjeldende reguleringsplan). I hvert av alternativene må det innarbeides nødvendig antall plasser (1200 P-plasser). Etablering av parkeringsplasser vil være et av de første tiltakene, både fordi det er aktuelt Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 24 av 72

30 med utbygging på eksisterende plasser, og behov for riggområder for entreprenøren i andre områder. Korttidsplassene bør primært etableres i tilknytning til hovedinngang og akuttmottak. Disse bør holdes atskilt fra øvrig trafikk (ambulanser, taxi og Helseekspress). HC-plasser innarbeides i nødvendig grad. 4.5 Helikopterplass Ut fra et medisinsk ståsted er den ideelle plassering rett utenfor akuttmottaket, dvs. at pasienten kan legges på båre og trilles rett inn. Heis betraktes som en nødløsning og bør unngås. Ut fra redningstjenestens behov bør brann- og redningskjøretøy ha kjøremuligheter til landingsplassen, dvs. helst på bakkeplan, eller via kjørbar rampe frem til landingsplassen hvis den legges på tak. I tillegg er det flytekniske krav til innflygningsrute som ofte er styrende. Selv der omgivelsene er slik at ideelle krav ikke oppfylles, kan avbøtes ved merking av objekter som krever flyteknisk årvåkenhet, eventuelt kan det også stilles krav til spesielle innflygningsprosedyrer. Dagens landingsplass tilfredsstiller ikke det medisinske ønsket, men de to andre er akseptert (dispensasjon og med noe markering av objekter i innflygningstraseen). Nå transporteres pasienter i ambulanse fra landingsplassen til mottaket på akutten. For begge de viste utbyggingsalternativene er det angitt en anbefalt landingsplass. Begge er tilfredsstillende i forhold til nærhet til akuttmottak og tilgang for redningsetaten. I denne planfasen er det ikke sett på nødvendige tiltak i innflygingstraseene (merking, felling av store trær, dispensasjonsbehov), men det antas at med markering og eventuelle spesielle prosedyrer vil flytekniske krav kunne ivaretas. Støyforholdene er heller ikke vurdert i denne analysen, men de vil ikke skille seg vesentlig fra dagens situasjon. Enkelte boligområder vil fortsatt bli støybelastet. I anleggsperioden må det antas at dagens helikopterplass ikke kan benyttes. Arealet vil bli brukt til utbygging, riggplass eller parkering. I en slik periode må det etableres en midlertidig landingsplass utenfor området. Også i dag må pasienter som kommer med helikopter over i ambulanse, og en ekstra avstand på inntil 1-2 km er akseptabelt som en midlertidig løsning. Konkret plassering kan vente til en eventuell neste fase i planleggingen. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 25 av 72

31 5 Forhold til overordnede planer, vedtak, nødvendige tillatelser 5.1 Føringer i Helse Sør-øst og VVHF Strategiarbeidet Det pågår et strategiarbeid i VVHF med målsetting å utarbeide en første strategiplan for Vestre Viken HF. Planen skal synliggjøre behovsutviklingen for spesialisthelsetjenester. Strategiprosessen skal danne basis for utforming av framtidig sykehustilbud, plan for organisering av spesialisthelsetjenesten med fag- og funksjonsfordeling og framtidig sykehusstruktur i Vestre Viken. Strategiprosessen og mulighetsanalysen har pågått parallelt og vil være ferdige samtidig. Det har derfor ikke vært mulig å innpasse konklusjoner fra strategiarbeidet i mulighetsanalysen. Strategisk eiendomsplan Parallelt med mulighetsanalysen oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus pågår det et arbeid med å utvikle en strategisk eiendomsplan. Det overordnede formål for eiendomsvirksomheten i Helse Sør-Øst er at eiendommene skal støtte opp om strategiske mål og strategisk utvikling i Helse Sør-Øst. Eiendommene og eiendomsvirksomheten skal være et virkemiddel for å understøtte pasientbehandlingen, og derigjennom: Bidra til å oppnå gode og likeverdige helsetjenester Ivareta pasientenes behov og rettigheter Ivareta ansattes behov for godt arbeidsmiljø Mulighetsanalysen skal legge forholdene til rette for å nå de samme målsettingene. 5.2 Drammen kommune Regionale føringer Drammen kommune inngår i et samarbeid knyttet til Buskerudbyen. Buskerudbyen er et samarbeid mellom Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Fylkesmannen i Buskerud, Statens vegvesen region sør, jernbaneverket region øst og Kystverket Sørøst. Som en del av dette samarbeidet pågår arbeidet med en felles areal- og transportplan for Buskerudbyen. Planarbeidet baseres på et vedtatt planprogram med mål og rammer for planarbeidet. Ett av hovedmålene er et utbyggingsmønster basert på prinsipper om en flerkjernet utvikling i knutepunkter langs jernbanene og kollektivtransportsystemet. En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus er i tråd med slike føringer. Byutvikling Sykehusområdet ligger sentralt i forhold til kommunikasjoner, andre sykehusrelaterte funksjoner, sentrumsfunksjoner med offentlig og privat service, parker og friområder og byens boligområder. Sentrumsringen ligger i direkte tilknytning til sykehusområdet. Alle viktige bussforbindelser tangerer området. Det er 900 m i luftlinje til Drammen jernbanestasjon og det er 650 m i luftlinje til Bragernes torg. Fra sykehusområdet er det ny gangforbindelse over Drammenselva til Papirbredden med helsefaglig undervisning og medisinsk virksomhet. Drammen park og friområdene i Bragernesåsen ligger tett opp til sykehusområdet. Kommunale planer Kommunedelplan for Drammen sentrum (Sentrumsplanen) vedtatt Et utdrag av Sentrumsplanen er vist under. Som det fremgår er et område vest for Amtmand Bangsgate/Bragernes kirkegård, nord for Andreas Thunesgate, øst for Konggate og syd for Bergstien avsatt til byggeområde for offentlige bygninger (sykehus). Dette er i Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 26 av 72

32 grove trekk dagens sykehusområde. Waagaardsløkka, som ligger mellom Andreas Thunes gate og Hauges gate er friområde. Kommuneplan : Kommuneplanens arealdel vedtatt Arealdelen gir de samme føringer som Sentrumsplanen. Reguleringsplan for Buskerud Sentralsykehus, vedtatt Sentrumsplanen bygger på reguleringsplanen og gjelder foran tidligere stadfestede regulerings- og bebyggelsesplaner. Figur 4 Sentrumsplanen Vedtak og føringer Formannskapet i Drammen vedtok enstemmig i møte å sende en invitasjon til styret i Helse Sør-Øst om samarbeid om en rask utbygging av et moderne sykehus med muligheter for områdefunksjoner innenfor rus, psykiatri og somatikk. Nødvendige tillatelser En oppgradering/utvidelse av Drammen sykehus i tråd med arealbehovet vil kreve ny reguleringsplan i henhold til plan- og bygningsloven. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 27 av 72

33 6 Forholdet til området og omgivelsene 6.1 Eiendomserverv, sanering Bakgrunn Skifte Eiendom er engasjert for å utrede kostnader til erverv av grunneiendommer ved ombygging og utvidelse av Drammen sykehus. Foruten kostnader for erverv av eiendommer har Skifte Eiendom også vurdert kostnader forbundet med sanering av de samme eiendommer. Utredningen har ikke omfattet eiendommer som er hjemlet av oppdragsgiver eller eiendommer nordøst på området, se nedenstående kart over området. Figur 5 Kart over ervervsområdet Prosjektet har vært av stor offentlig interesse og informasjonen under utarbeidelsen av mulighetanalysen har vært unntatt offentlighet. Utover Vestre Viken HF, Drammen Eiendom KF og Entra Eiendom AS har det ikke vært direkte kontakt med grunneiere i området. Det har derfor heller ikke vært mulig å besiktige eiendommene. Det har i stor grad manglet informasjon om bygningsstørrelser og bygningenes beskaffenhet. Det har vært påkrevet å anslå eiendommenes verdi ut fra skjønnsmessige vurderinger basert på offentlig tilgjengelig materiale. Anslaget er svært grovt og kun retningsgivende for størrelsesorden på ervervskostnadene. Ervervskostnader er oppdelt i anslått verdi for eiendom og prosesskostnader for ervervet. Kostnadsanslag for sanering inkluderer kostnader for miljøkartlegging. Kilde til grunnlagsdata har vært Drammen kommune, eiendomsdatabase for sammenlignbare eiendommer, Finn.no, DnBNOR Eiendom, Google Maps, ekstern kvalitetsrevisjon av grunnervervet i Gardermoprosjektet og Norsk Eiendomsinformasjon. Informasjon om de enkelte eiendommer er innhentet fra kommunale registre, Norsk Eiendomsinformasjon og kartgrunnlag. Data er sammenholdt med adressene i området og systematisert i kalkylegrunnlaget. Det har ikke vært anledning til å få eiendommene taksert eller verdivurdert av megler. I kalkylen er verdianslagene antatt ved skjønn. Innenfor det aktuelle analyseområdet er det 94 berørte enheter fordelt på 46 grunneiere. Av disse er det 4 eiendommer (bortsett fra veier) som tilhører Drammen kommune. Tatt i betraktning Drammen kommunes spesielle engasjement i prosjektet, har det vært vanskelig å anslå et verdianslag for disse tomter. En verdisetting av disse eiendommene bør Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 28 av 72

34 fastlegges gjennom en direkte forhandling mellom Drammen kommune og Helse Sør-Øst RHF/VVHF. Av denne grunn er ervervskostnader for disse eiendommene ikke tatt med i kalkylen i denne utredning. Ervervskostnader Ervervskostnader er vurdert for hver eiendom med et verdianslag og prosesskostnader. Når det gjelder verdianslag, er eiendommene inndelt i 3 grupper: boliger, tomtegrunn (inkl. veigrunn), næringsbygg, og er kategorisert i forhold type, antatt standard og lokalisering. Boligene er inndelt i 5 kategorier A E varierende mellom kr ,- pr. kvm. og kr ,- pr. kvm. Vei-/tomtegrunn er anslått til kr 1 200,- og kr 1 500,- pr. kvm. Næringsbygg er anslått til størrelsesorden kr ,- til kr pr. kvm. Målsetting for verdianslaget har vært +/- 25 % av normal takstverdi. Hva angår prosesskostnader så vil et grunnerverv berøre mange grunneiere og dreie seg om et vesentlig velferdsspørsmål nemlig avståelse av egen bolig. Med bakgrunn i erfaringer fra tidligere sammenlignbare prosesser anslås at grunnervervet vil ta ca. 3 år. Omfanget av grunnervervet er betydelig. Det vil være behov for en prosjektgruppe på 4 5 personer i denne perioden til å forestå grunnervervet. Det anbefales at det gis dekning til juridisk bistand til de berørte grunneierne allerede ved oppstartsfasen. Prinsippet for ekspropriasjon er at grunneier skal ha full erstatning. Med dette forstås at alle kostnader i forbindelse med ervervet skal dekkes av ekspropriatøren. Grunnlaget er en omforent takst, dokumentavgift, utgifter til advokat, flyttekostnader, og andre dokumenterbare kostnader. Dette er skjønnsmessig anslått til 20 % på verdianslaget og er innarbeidet i kalkylen over prosesskostnader. Basert på erfaring fra større eksproprieringssaker anbefales at det tidlig utarbeides en kommunikasjonsplan. Etikk og likebehandling står sentralt. Det blir behov for flere prosessfullmektiger, fleksibel forhandlingsgruppe, åpen prosess, felles takstmann og kommunal servicetjeneste. Prosesskostnader omfatter dokumentavgift, advokathonorarer, prosjektteam, takseringer, erstatningslokaler/-bygg og flyttekostnader. Ervervskostnader for de berørte eiendommer unntatt nevnte kommunale eiendommer blir 278 mill kr fordelt på 235 mill kr verdianslag og 43 mill kr prosesskostnader. Det er lagt 10 % til de kalkulerte beløp. Sanering Saneringskostnaden omfatter kostnader knyttet til miljøkartlegging samt riving, kildesortering og behandling av miljøfarlig materiale. Når det gjelder miljøkartlegging, må det gjennomføres en egen gjennomgang av hver enhet som skal rives før riving kan gjennomføres. Omfanget av miljøkartlegging varierer. Basert på erfaringstall er kr ,- pr. enhet lagt til grunn for kostnadsanslaget. Grunnforurensningspåvisning er en del av byggeprosjektet og inngår i entreprisekostnaden og er ikke medtatt i denne kalkyle. Drammen kommune har gjennomført noen grunnundersøkelser i området og har kun påvist små mengder forurensning i grunnen. Når det gjelder riving av bygninger, settes det krav til at minst 60 % av avfallet skal kildesorteres. Dette kan medføre merkostnader ved funn av helse- og miljøskadelige stoffer. Eiendommene i området er av svært varierende standard og stammer fra ulike tidsepoker. Uten befaring i bygningene er det vanskelig å tallfeste omfanget av miljøgifter. Det er lagt til grunn en gjennomsnittspris pr. kvm. bygg basert på erfaringstall. Kostnadsanslaget skiller mellom trebygninger med og uten eternit og murbygninger. Kostnadsanslaget omfatter søknader, rivearbeider, gebyrer, sortering og bortkjøring, inkl. mva.. Det ligger en usikkerhet i forhold til hva rivemassene inneholder, men gjennomsnittsanslaget bør være en riktig indikasjon. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 29 av 72

35 Kostnaden er satt til fra kr 1 000,- til kr 1 500,- pr. kvm. for bygninger. For veigrunn er kostnaden satt til 500,- pr. kvm. Saneringskostnader for alle berørte eiendommer er 31 mill kr. Det er lagt 10 % til de kalkulerte beløp. 6.2 Forholdet til bevaringsverdige bygg Det området som i følge denne planen berøres av utviklingsplanen er begrenset av Heyerdalsgate i vest, Sebergløkken i øst, Hauges gate i sør og Bergstien i nord, se kart. I dette området ligger det bygninger som er bevaringsverdige i forskjellig grad og som gir føringer i forhold til bevaring. Se nedenstående kart. Figur 6 Bevaringsverdige bygg Innenfor dagens sykehusområde ligger to bygninger som i følge Landsvernplanen for sykehusbygg er fredet/bevaringsverdig. Det er Bergstien 24 Svanevillaen verneklasse 1 (fredning) eksteriør og interiør og Tybringsgt 6, verneklasse 2 (bevaring). Disse bygningene ligger i nordøstre hjørne av sykehustomta og vil ikke bli berørt av utbyggingsplanene. Sentrumsplanen utarbeidet av Drammen kommune har definert området umiddelbart øst for analyseområdet Seebergløkken (Det engelske kvarter) som bevaringsområde for kulturminner. Dette området ligger utenfor det område som berøres av utviklingsplanen. Sentrumsplanen omfatter hele analyseområdet og gir føringer i forhold til bevaringsverdige bygg: - Bygg med høy bevaringsverdi skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles plankrav/krav om reguleringsplan. - Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad om endring kan det stilles krav om vurdering. Innenfor området ligger ikke bebyggelse av svært høy bevaringsverdi. Deler av Wergelands gate 10 og Konggata 45 er registrert med høy bevaringsverdi som skal søkes bevart. Ved søknad om riving stilles plankrav/krav om reguleringsplan. Wergelands gate 10 eies av Drammen kommune og Konggata 45 er i privat eie. Begge disse bygningene ligger midt i det aktuelle utbyggingsområde og må rives før byggestart. Det må foretas en omregulering av bygningene. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 30 av 72

36 Haugesgate 62 som er en gammel søsterbolig, er registrert med høy bevaringsverdi. Denne bygningen forutsettes revet. For øvrig ligger det innenfor analyseområdet en del bygninger som har betegnelsen middels bevaringsverdi. Bygg med middels bevaringsverdi bør bevares. Ved riving eller søknad om endring kan det stilles krav om vurdering. Det forutsettes at disse eiendommene blir kjøpt og det må påregnes at alle eller de fleste vil bli revet. 6.3 Nødvendig omlegging av veisystemet Mye av trafikken fra vestre del av Bragernesåsen (Bergstien og Hans Hansens vei) kommer i dag ned gjennom planlagt sykehusområde i Dronninggata og Konggata. Utbyggingsplanene for sykehuset forutsetter at Konggata og Dronninggata stenges. På østsiden gjør Bergstien og kirkegården det uaktuelt å få til en ny hovedforbindelse ned til sentrum. Det vises til figur 3 Gatenettet ved sykehuset, s 21. En ny hovedforbindelse fra Hans Hansens vei til Rosenkrantzgata bør derfor etableres vest for utbyggingsområdet for nytt sykehus, og knyttes direkte til Vinjes gate og ned i rundkjøringen ved Øvre Sund bru. Dette er felles for de viste utbyggingsalternativene, 2E-2 og 1B-4, som beskrevet og vist i kapitlene 8 og 9. I tillegg etableres sekundær adkomstvei til parkeringshus for ansatte fra Hauges gate vest for Det engelske kvarter. Eksisterende fotgjengerundergang under Hauges gate fra Parken stenges, og i stedet etableres det sikrede brede fotgjengerfelt i gateplan ved disse kryssene. Det engelske kvarter bør fortrinnsvis få adkomst via adkomstveien til parkeringshus for ansatte, og dagens adkomstveier fra Hauges gate stenges. Dette vil skjerme dette kvartalet mot fremmedtrafikk. Bragernestunnelen og arm (tunnel) mot Rosenkrantzgaten er sterkt belastet og har liten reservekapasitet. Det er derfor ingen god ide ut fra trafikkavvikling å etablere en forbindelse fra Bragernestunnelen direkte til et parkeringsanlegg i fjell. Det kunne ha vært en aktuell fremtidig løsning hvis og når Bragernestunnelen bygges ut til 4 felt. Men fordi parkeringsproblematikken må løses tidlig i utbyggingen, bør tanken om adkomst via Bragernestunnelen, i kombinasjon med parkeringsanlegg i fjell, skrinlegges. Eksisterende hovedveisystem vil kunne betjene en oppgradering/utvidelse av sykehuset og vil ikke føre til behov for omlegging eller andre store tiltak av hovedveisystemet. 6.4 Infrastruktur Her vurderes eksisterende forhold for strømtilførsel og vann og avløp, samt behov for tiltak i forbindelse med utbyggingsalternativene. Konkrete løsninger og omlegginger må vurderes nærmere i en eventuell neste planfase. Strømtilførsel Sykehusets eksisterende elektriske infrastruktur er i hovedsak tilknyttet og forsynt via Bragernes transformatorstasjon, men det eksisterer flere reserveforbindelser med mulighet for innmating fra andre transformatorstasjoner via byenes distribusjonsnett. Med Bragernes transformatorstasjon som en av de nærmeste naboer til sykehusalternativene, ligger området godt til rette for en videre utvikling. Dagens hovedforsyning til Drammen har i perioder vært noe anstrengt og EB Nett jobber av den grunn mye for å bedre situasjonen. Målsetningen er primært å øke leveringssikkerheten og redusere konsekvenser ved feil. Arbeidet er godt i gang og beskrives enkelt som innsløyfing av transformatorstasjonene Bragernes, Grønland og Langum på Buskerudlinjen 132kV ved Bråtan. Når arbeidene er sluttført vil forsyningssituasjonen fremstå som meget god for Drammen. Bragernes transformatorstasjon er lokalisert vest for Heyerdalsgate og ligger utenfor de skisserte alternativene. Ved ikke å berøre selve transformatorstasjonen vil konflikter med eksisterende elektrisk infrastruktur begrense seg til i hovedsak 10kV distribusjonsnett samt noen regionale 50kV kabler. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 31 av 72

37 VA-anlegg Ledninger i området øst for Dronninggata er hovedsakelig bygget som separatsystem (egne spillvannsledninger og overvannsledninger), men området i vest består for det meste av fellesledninger. Spillvann fra området blir ført til Solumstrand Renseanlegg. Renseanlegget er nylig oppgradert og utvidet og en viss økt spillvannsmengde vil ikke være noe problem for anlegget. Om en utbygging av området vil medføre nødvendige tiltak på selve transportsystemet (ledninger, overløp og pumpestasjoner) frem til renseanlegget er ikke vurdert i denne omgang. Fellesvann blir også ført til Solumstrand, da via overløp. Det er et viktig mål å minimere mengde overvann til rensing. Ved utbygging av området må det påregnes at (eks) fellesledninger vil bli krevd separert for å fjerne overvann. Noe som igjen kan medføre anlegg utenfor området. Rene overvannsledninger er ført til elva. Vannforsyningen i området er tilfredsstillende med forsyningsledninger (ø150) stort sett etablert i ringsystem. Normaltrykket i området ligger på 6-7 bar. I Dronninggata er det en større hovedvannledning (ø355). Generelt vil det være teknisk greit å foreta nødvendige omlegginger av ledningene i området. En oppgradering/utvidelse av sykehuset vil føre til omlegging og utskiftning av eksisterende kommunale ledninger innenfor området. Omfanget av dette må avklares i en senere fase men har ingen avgjørende betydning for kalkulert investeringsbehov. 6.5 Erstatningslokaler Drammen sykehus benytter i dag lokaler i en del bygninger utenfor det sentrale bygningskomplekset som må rives som en følge av eventuell utbygging av sykehuset. Hvis noen av disse bygningene må rives før nybygg står ferdig, må det etableres erstatningslokaler annet sted. I så fall vil det kreve investeringer som må tas med i en samlet investeringskalkyle. Det er målsettingen med dette kapittelet å klarlegge behovet for erstatningslokaler. Følgende bygninger er vurdert om de må rives før nybygget er klart: Welhavensgate 1 Bygget har kvm BTA fordelt på en u- etasje og 5 etasjer. Det inneholder 11 leiligheter, pårørende rom og kontorer. I kjelleren er det garderober/lager. Bygget må for både alternativ 2E-2 og 1B-4 rives før nybygg står ferdig. Kostnad for erstatningslokaler er kalkulert til 55 mill kr. Nytt modulbygg Nytt modulbygg skal bygges mellom høyblokka, Welhavens gate og Amtmand Bangs gate. Byggets planlagte størrelse er kvm fordelt på 2 fulle etasjer samt en delvis u- etasje. Bygget skal inneholde 2 poliklinikker, en palliativ enhet samt produksjonsarealer for cytostatika. Bygget vil ligge meget nær eller overlappe noe det planlagte parkeringshuset som vil ligge på sykehustomtas nordøstre hjørne. Det regnes her at med en seksjon av parkeringshuset bygges senere slik at man unngår å måtte rive bygget før nybygget sykehus står klart. Ingen kostnad for erstatningslokaler. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 32 av 72

38 Dronninggata 28 Forsyningsbygningen Bygningen har kvm BTA fordelt på en u-etasje og 3 etasjer. Bygget inneholder i u- etasje, tøysentralen og logistikk. 1 etasje, skjelettlaboratorium, sentrallager, garderober. 2 etasje, diettkjøkken, brystdiagnostikk senter og merkantile funksjoner. Forsyningsbygningen vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær nybygg somatikk. Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget sykehus står klart. Ingen kostnad for erstatningslokaler. Konggata 51 Bygget leies av Entra Eiendom. Bygget har kvm BTA fordelt på u etasje og 2 etasjer. Bygget er under ombygging for habiliteringsavdeling med pasientarealer samt merkantile funksjoner. Konggata 51 vil for både alternativ 2E-2 og 1B-4 ligge meget nær psykiatribygget. Det regnes her med at man under detaljplanlegging kan unngå å måtte rive Konggata 51 før nybygg psykiatri står klart. Ingen kostnad for erstatningslokaler. Wergelandsgata11, ambulansestasjonen Sykehuset leier i dag Wergelandsgate 11 av Drammen Eiendom KF. Bygget har 720 kvm BTA for ambulansestasjon og har i 1. etasje garasjeanlegg og i 2. etasje kontorer, soverom, spiserom med mer. I tillegg til bygningen leies 20 parkeringsplasser. Wergelandsgate 11 må rives før bygging av psykiatri kan påbegynnes og det må skaffes erstatningslokaler. Det er en fordel at ambulansesentralen ligger nær sykehuset men må ikke ligge i direkte tilknytning til sykehuset. Kostnad for erstatningslokaler er anslått til 15 mill kr. Sum kostnad for erstatningslokaler blir 70 mill kr. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 33 av 72

39 7 Alternative løsninger 7.1 Metode Det er vurdert 25 forskjellige alternativer på et grovt overordnet nivå for å prøve ut forskjellige muligheter for plassering og utforming av de forskjellige funksjonene. Mange av disse er forkastet umiddelbart, resten er studert i varierende detaljeringsgrad. Det henvises til Vedlegg 1. I de mest interessante av disse er romprogrammet testet ut med forskjellige konsepter for funksjonsfordeling i 1:1000 og det er vurdert hvor funksjonelle disse er. 7.2 Overordnede rammebetingelser Vurderinger av den bymessige situasjonen har ført til følgende forutsetninger: Figur 7 Rammebetingelser 1 Unngå Det engelske kvarter, etablér en tydelig avgrensing mot øst. 2 Unngå boligblokkene i vest og nord 3 Unngå trafostasjon vest for Heyerdahls gate. 4 For å skape en ryddig bysituasjon avsluttes sykehustomta mot gatene, slik at man bruker hele kvartaler. 5 Prøve å skape avstand til nabo-bebyggelse/arbeidsrom 6 Adkomst med kollektivtransport fra Hauges gate 7 Hovedinngang/forplass mot Hauges gate Vurderinger av mer organisatorisk art har ført til følgende forutsetninger: 1 Psykiatri bør bygges tidlig (først) for å skaffe finansieringsgrunnlag for videre utbygging (salg av Lier og Blakstad) 2 Parkering for ansatte må i alternativer hvor psykiatri legges foran høyblokka, bygges først for å frigjøre arealer for nybygg. I disse alternativene må det også etableres en midlertidig helikopterlandingsplass. I andre alternativer, må den etableres før ny somatikkbygning skal bygges. 3 Det regnes med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygget før nybygget sykehus står klart. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 34 av 72

40 En del overordnede vurderinger, tilstandsvurderinger og analyser for tomteområdet og sykehuset har ført til følgende rammebetingelser: 1 Varmesentral kan beholdes gjennom byggesaken og etterpå. 2 De geotekniske forholdene tillater bygging inntil høyblokka. For øvrig vises det til dimensjonering i kapittel 3. Psykiatri bør være så lavt og romslig som mulig, med gode utearealer/gårdsrom med varierende grad av skjerming. 7.3 Arealer Ved beregning av arealbehov er det tatt utgangspunkt i netto arealer som er omregnet til brutto arealer med en brutto netto faktor på 2,1. Dette er omtrent på linje med det som oppnås i nye rasjonelle sykehusprosjekter. Høyblokka har en gunstig form som gjør at den også kan oppfylle dette, men hvis noe av den øvrige eksisterende bebyggelsen skulle beholdes, ville det være vanskelig å oppnå en slik brutto netto faktor. Høyblokkas form gjør at sengepostene i praksis vil ha noe mer støttearealer (nettoarealer) enn det man ville programmere inn i et nybygg. Det fører til at alternativene med bruk av høyblokka vil bli noe større enn alternativene med kun nybygg. Dette er vurdert til å utgjøre ca kvm brutto og vil i praksis bety at man har en noe høyere arealramme og i praksis bedre standard når høyblokka benyttes. 7.4 Tekniske installasjoner Bruttoarealene er fordelt mellom lokale tekniske arealer og kommunikasjonsarealer i avdelingene og sentrale arealer i hht. erfaring fra andre sykehusprosjekter. Det er ikke tatt stilling til løsninger for de tekniske installasjonene i de forskjellige alternativene, men det er plassert ut tekniske arealer med en erfaringsmessig fordeling mellom underetasjer, toppetasjer og i nærheten av spesielle funksjoner, som f.eks. over operasjonssaler. 7.5 Oppsummering av forskjellige tematiske vurderinger Somatikk Det er tre hovedalternativer: 1 Bygge all somatikk nytt, plasseres fritt i forhold til høyblokka. 2 Bygge ny behandlingsdel foran og inntil høyblokka og benytte høyblokka til i hovedsak sengeposter. 3 Bygge ny behandlingsdel ved siden av høyblokka - og litt lenger fra pga. fremdriftsproblematikk - for å frigjøre arealene foran høyblokka for psykiatri (for å oppnå en enkel oppstart). Det er sett på 5 forskjellige bebyggelsesformer for den nye somatikkdelen. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 35 av 72

41 Behandling Sengeposter B Bymessig Kvartalsformer, behandling i bunn Sengefløyer over behandling Vertikal kommunikasjon for hver sengefløy 6-8 etasjer H Horisontal Behandlingsbygning ved siden av sengepirer Sengepirer ved siden av behandling Vertikal kommunikasjon for hver sengepir ca. 5 etasjer K Kompakt Base under sengetårn Sengetårn, dobbel T eller kryss over base Ett vertikalt hovedkommunikasjonssenter. Høyt 9-12 etasjer L Lav base Lav base under sengefløyer Lave sengefløyer over lav base Flere vertikale kommunikasjonssenter 4-6 etasjer E Bruk av eksisterende bebyggelse dvs. høyblokka Ny behandlingsbygning knyttet til høyblokka I høyblokka Knytter horisontal kommunikasjon til vertikal kommunikasjon i høyblokka I alle er det satt av plass til ca. 300 senger fordelt over 9-12 sengeposter med sengetun, dvs senger pr. tun. 3-4 tun pr. post. Alle disse bebyggelsesformene har sine sterke og svake sider og alle blir belyst videre i oversikten over alternativer som presenteres i Vedlegg 1. Generelt gir alternativene med flere etasjer bedre avstand mellom bygningskropper og mindre innsynsproblematikk. Samtidig blir det vanskelig å finne nok plass til gårdsrom når tomtearealet blir for trangt. Alle de viste utbyggingsalternativene har trangere gårdsrom og kortere avstand mellom bygningskropper enn det som har blitt bygget de senere årene lenger fra bysentra. De beste alternativene har gårdsrom som er sammenlignbare med behandlingsdelen på Rikshospitalet som har gårdsrom på ca. 19x43 m. Behandlingsdelen på Nye Ahus har gårdsrom på ca. 28x40 m., Nytt Østfoldsykehus 23x33 m. I behandlingsdelene legges det opp til mange fløyer med dobbeltkorridorløsning. Sannsynligvis noe mer enn på Rikshospitalet og på Nye Ahus. Mellom sengefløyene er det forsøkt å få til minimum 24 meter som tilsvarer de trangeste på Rikshospitalet. På Nye Ahus er det ca. 35m., på Østfoldsykehuset ca. 42 og ned til 26x38 i gårdsrom mellom psykiatrifløyer. Psykiatri Det er vurdert 5 alternativer for psykiatri: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 36 av 72

42 1. I høyblokka og andre deler av eksisterende bebyggelse. 2. På parkeringsplassen mot Bragernes Kirkegård 3. På helikopterlandingsplassen foran høyblokka (og delvis på kvartalet/park-eringsplassen mellom Hauges gate og Andres Thunes gate) 4. Vest for Konggata 5. Mellom Dronninggata og Konggata. Figur 8 Alternativer for psykiatri Alternativ 1 ble forkastet uten å prøves ut i noe utbyggingsalternativ. Behovet for nærhet til skjermede utearealer kombinert med ønsket om at psykiatri skal være første byggetrinn, gjør at høyblokka ikke framstår som et aktuelt alternativ. Alternativene 2-5 er prøvet ut i forskjellige utbyggingsalternativer. Alternativ 2 ville være gunstig framdriftsmessig, ettersom utbygging av psykiatri ville kunne settes i gang raskt. Området er imidlertid trangt og selv om det fysisk er mulig å plassere det programmerte arealet innenfor området, har prosjektgruppen vurdert disse løsningene som for trange, med for liten mulighet for skjermede utearealer og for kort avstand mellom bygningskropper, med tilhørende innkikksproblematikk. Plassering ved siden av kirkegården er heller ikke gunstig. Både alternativ 3 og 4 gir mulighet for et større fotavtrykk med lavere bebyggelse og et utvalg av skjermede utearealer. Tomtestørrelsen og plassering gir mulighet til å bryte opp bebyggelsen og trekke den litt tilbake fra tomtegrensene på en måte som også formidler sykehusområdet mot den tilstøtende lavere boligbebyggelsen på en positiv måte. Alternativ 5 gir en trangere situasjon enn alternativ 3 og 4. Det må bygges høyere enn disse opp til 5 etasjer som ikke er gunstig. Alternativet vil gi mulighet til innpassing av lokalene men gir mindre utearealer og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. Dette alternativ følges derfor ikke opp. De videreførte utbyggingsalternativene baserer seg på alternativ 3 og 4. Parkering Det er forutsatt at det etableres ca parkeringsplasser for den programmerte bygningsmassen, fordelt på plasser for ansatte, som ikke behøver å ligge inntil hovedinngang, og plasser for pasienter og besøkende, som bør ligge lett tilgjengelig ved hovedinngang og akuttmottak. Det er vurdert 4 alternativer for parkering for ansatte: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 37 av 72

43 1. På parkeringsplassen mot Bragernes Kirkegård 2. I skråningen ovenfor dampsentralen 3. I fjell bak sykehuset 4. Foran høyblokka på helikopterlandingsplassen eller Waagaardsløkka. Figur 9 Alternativer for parkering for ansatte Alternativ 4 anses å være for attraktive arealer, som må benyttes til somatikk eller psykiatri, i stedet for å benyttes til parkering. Dette parkeringsalternativet er derfor ikke vurdert videre og ikke vist i noen alternativer. Kostnadene for alternativ 3 vil bl.a. være avhengig av kostnadsbildet for avsetning av steinmasser: Det kan være et aktuelt alternativ for parkering. Det gir noe lenger avstand enn parkeringshus inn på tomteområdet. Dette parkeringsalternativet vil kunne kombineres med alle alternativer/utbyggingsalternativer, men er ikke vist i noen av disse. Alternativ 2 vil legge begrensninger på hva man kan bruke de tilliggende arealene til, ettersom det vil gjøre det trangere i forhold til lys og utsikt. Det er derfor konkludert med at det ikke gir noen fordeler av betydning. Det er ikke tatt med i noen av utbyggingsalternativene. Alternativ 1 kan bygges på et tidlig tidspunkt for å frigjøre byggetomt andre steder og som en del av den avgrensning som man ønsker å gjøre mot Det engelske kvarter. Det gir plass til 950 biler på 4 etasjer (5 parkeringsdekk inkl. tak). Dette alternativet er vist i alle utbyggingsalternativene. Dette ville eventuelt kunne bygges ut i flere byggetrinn ettersom sykehuset utvikles. I vurderingen av utbyggingsalternativer er det tatt høyde for en mulig utvidelse av bygningsmassen på 40 %. Det må antas at parkeringsbehovet for ansatte øker omtrent like mye, dvs. ca. 400 parkeringsplasser. I alternativ 1 med 180 til 200 parkeringsplasser pr. etasje vil dette utgjøre ca. to etasjer mer på parkeringshuset. I alternativ 3, parkering i fjell, vil man selvsagt kunne tilpasse kapasiteten til behovet. Helikopterlandingsplass Å bygge helikopterlandingsplass på tak er en vesentlig ekstrautgift og medfører omfattende sikringstiltak. Det er derfor forsøkt å legge akuttmottaket slik at det er naturlig plass for helikopterlanding på terreng foran akuttmottaket. Pga. av krav til innflygingslinjer, støyforskrifter og sikkerhetsregler må man uansett anta at helikopterlandingsplassen må baseres på dispensasjoner i en trang bysituasjon. Gater gjennom området Mulighetanalysen ble begynt med at man så på kvartalene og mulighetene til å basere seg på eksisterende kvartaler og beholde dagens gatenett gjennom området. 1B alternativene er sprunget ut fra en slik tanke. Det er imidlertid meget ønskelig at det er innendørs forbindelse på alle plan mellom bygningene. I en struktur der det er biltrafikk gjennom området, er denne målsettingen ikke mulig å oppnå. Alle alternativene baseres derfor på at det etableres en sammenhengende tomt for sykehusområdet. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 38 av 72

44 Arealbruk - Tomtestørrelse Med tomtestørrelse menes her det som vil bli benyttet i en vanlig vurdering av utnyttelsesgrad. Dette kan avvike noe fra det arealet som eventuelt skal erverves. Andre nye sykehusprosjekter som for eksempel Nye Ahus og Østfoldsykehuset har vesentlig større tomter enn ved Drammen sykehus. I samsvar med de overordnede rammebetingelsene foran, har man sett bort fra områdene vest for Heyerdahlsgate og skråningen opp mot Bergstien vest for Konggata. Trekanten mellom Patologibygget/kapellet, Tybrings gate og Bergstien er holdt utenom, ettersom denne er mindre aktuell å benytte for de programkravene som foreligger. Dette kan imidlertid være en arealreserve på lengre sikt. Disse vurderingene har ført til at det er prøvet ut 3 alternativer for tomtestørrelse: 1. Det etableres en sykehustomt mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. 2. Det etableres en mindre sykehustomt øst for Konggata, mellom Hauges gate, Konggata, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. 3. Sykehustomta begrenses til arealer ovenfor Andreas Thunes gate og forlengelsen av denne, eventuelt med bibehold av Dronninggata og Konggata gjennom området. Figur 10 Tomtestørrelser Alternativ 1 gir en tydelig og god avgrensing mot naboene. Tomtearealet er mindre enn ved andre nye sykehusprosjekter, men antas å gi en akseptabel utbygningssituasjon med plass til rigging, kraner og lagring som må være helt inntil byggeplassen. Med en tomt på ca. 100 mål og et gulvareal på ca kvm for sykehuset, kvm for parkering, eventuelt kvm ekstra hvis høyblokka beholdes for andre formål og eventuelt ytterligere kvm hvis mesteparten av gammel sykehusbebyggelse beholdes for andre formål, vil utnyttelsesgraden ligge i området fra 1,5 til 2,5. Dette er en normal og naturlig tetthet i et sentrumsnært område. Alternativ 2 gir en vesentlig trangere situasjon. Det gir et meget kompakt sykehusanlegg. Med en tomt på ca. 75 mål viser de to utbyggingsalternativene som er utredet, en utnyttelsesgrad på fra 1,95 til 2,75. Dette er høye utnyttelsesgrader selv i et sentrumsnært område som dette. Særlig for innpassing av et psykiatribygg betyr dette mindre friarealer Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 39 av 72

45 og redusert mulighet for å etablere forskjellige skjermede utearealer. Bygningen vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativet vil medføre psykiatribygg i 5 etasjer eller mer og vil gi lokaler for psykisk helsevern som ikke er fremtidsrettet. Utprøvingen av alternativ 3 viser at dette blir svært trangt mot naboene og det gir dårlig plass for rigg, drift og lagring etc. i byggefasen. Det gir også en permanent trang og lite forløst situasjon rundt deler av sykehuset samtidig som det er så utstrakt at det ikke har de kompakte kvalitetene fra alternativ 2. Alternativ anses ikke å ha noen kvaliteter som gjør at det er verdt å vurdere nærmere. Tabell 15 Tomtestørrelse sammenlignet med andre sykehusprosjekter ca. tomtestørrelse ca. gulvflate U-grad Ahus, Lørenskog kvm kvm 1,0 Sykehuset i Vestfold, Tønsberg kvm kvm 1,2 Bodø kvm kvm 2,2 Bebyggelseshøyder Høyblokka og den eksisterende sykehusbebyggelsen har varierende etasjehøyder fra 3,5 til 4,9 meter. Dette betyr at etasjene i et nybygg ikke vil stemme overens med etasjene i høyblokka unntatt i høyblokkas første og annen etasje. I alternativene som benytter høyblokka er det derfor lagt opp til at kommunikasjon skal kunne foregå på disse etasjene. Øverste takflate på høyblokka er ca. cote 73,4 og gesims cote 74,4 moh. Alle de illustrerte alternativene i vedlegg 1 er vist med en gjennomsnittlig etasjehøyde på 4,2 meter. I praksis bør behandlingsetasjer ha noe mer og rene sengeetasjer noe mindre, men som et gjennomsnitt for å vurdere høyden av eventuell ny bebyggelse anses 4,2 meter å være hensiktsmessig. Tabellen under viser antall etasjer og ca. cotehøyder for alternativene. Tabell 16 Bebyggelseshøyder utenom høyblokka Alternativ Antall etasjer nybygg somatikk Antall etasjer psykiatri Høyeste cotehøyde (uten høyblokka) Antall etasjer utvidelse Cotehøyde for utvidelser (uten høyblokka) 2E ) B-4 6 2) Antall etasjer regnet fra inngangsnivå eksisterende høyblokk, cote 15,4. Cotehøyder rundet opp til nærmeste meter. 1. Lagt til 2 meter for å korrigere for at gjennomsnittsbetraktningen blir feil med så få etasjer. 2. Det er vist teknisk etasje over denne i illustrasjonen Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 40 av 72

46 Figur 11 Ca. høyde for de forskjellige alternativene Alle nybygg vil ha oppbygg over øverste etasje i form av heismaskinrom og noe tekniske areal, men illustrasjonene som er gjort, har tilstrekkelig volum til å dekke behovene for tekniske arealer, så det skal ikke være behov for fulle tekniske etasjer på toppen. Bygningsmassen ligger i en skråning med mer enn én etasje høydeforskjell nedover fra dagens hovedinngang. Dette gir både muligheter og utfordringer. Det kan være en fordel å legge f.eks. akuttmottak og noen økonomifunksjoner i en annen etasje enn hovedinngang for å unngå funksjonelle kollisjoner på planet og for å kunne utnytte etasjene best mulig. Samtidig er det en utfordring at flere av etasjene har dagslys på deler av fasadene og å få benyttet arealene der disse blir mørke. Det betyr også at psykiatribebyggelsen, som gjerne kan ha en lavere etasjehøyde enn 4,2, vil få dagslys på deler av fasaden i U2. Økonomifunksjoner Dagens forsyningsbygning som inneholder varemottak, matmottak og avfallshåndtering, har en plassering som gjør at den i noen alternativer vil kunne beholdes hvis man konkluderer med at det har en hensikt. I noen alternativer vil den kunne beholdes gjennom mesteparten av en byggesak, mens i noen alternativer må den rives tidlig i en byggesak og erstattes med midlertidige løsninger gjennom hele byggefasen. I en så vidt trang bysituasjon som her, må det forutsettes at noen av disse funksjonene vil ligge under en lokkløsning hvis de bygges nytt. De forskjellige alternativene viser forskjellige løsninger med innkjøring fra Heyerdals gate, Konggata og bak dagens høyblokk. Det ville også være mulig å legge noen av disse funksjonene mot den nye gata som avgrenser tomta mot Det engelske kvarter. Det ville ha liten hensikt å se på dette i detalj i de forskjellige alternativene. For å unngå at dette skal forstyrre en mer prinsipiell vurdering av de forskjellige alternativene, er det valgt å legge inn de samme arealene og kostnadene i alle alternativene. Med et tilgjengelig gatenett på alle sider av tomta gir det god robusthet i forhold til å legge forskjellige økonomifunksjoner fra hverandre på forskjellige sider av bebyggelsen. 7.6 Oppsummering alternativer Alle de 25 alternativene er kort presentert i en oversikt i vedlegg 1. Gjennom prosessen ble det valgt ut 6 prinsipielt forskjellige alternativer til nærmere utredning: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 41 av 72

47 Tabell 17 Oppsummering alternativer Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk 1B-4 Kun nybygg bymessig 100 mål 1H-5 Kun nybygg horisontal. 100 mål 1K-6 Kun nybygg kompakt 75 mål 1L-4 Kun nybygg - lav base 100 mål 2E-2 Bruk av høyblokk 100 mål 2E-3 Bruk av høyblokk 75 mål Alternativene viste at bebyggelsesformen for nybygg ikke er av avgjørende betydning for om det er mulig å innpasse bebyggelsen i området, med unntak for alternativet på en mindre tomt, som kun kan gjennomføres med den kompakte bebyggelsesformen. De to alternativene med den mindre tomten er for psykiatrien sin del vurdert som ikke akseptabel. Psykiatrien får en relativt trang situasjon med mindre gårdsrom og muligheter for skjermede uterom enn ønskelig. Det må også bygges høyere, med sengeposter for psykiatrien høyere opp i etasjene enn ønskelig. Bygningene vil ligge nær gateløp med innkikksproblematikk. Alternativene vil ikke gi lokaler for psykisk helsevern som er fremtidsrettet. For å unngå at fokus på bebyggelsesformen forstyrrer den mer prinsipielle vurderingen, presenteres bare et av alternativene for nybygg. Det er derfor to alternativer som benytter det største tomtearealet, et med bruk av høyblokka og et som løser hele romprogrammet i nybygg. Disse anbefales og presenteres i kapittel 8 og 9. Alternativ Bebyggelsesform Tomtebruk 1B-4 Kun nybygg bymessig 100 mål 2E-2 Bruk av høyblokk 100 mål Dette må imidlertid kun ses på som en illustrasjon av to mulige utviklingsretninger. Gjennomgangen av den store mengden alternativer viser at det er mange alternative løsninger for flere av de forholdene som er viktige for et nytt sykehus. Dette tilsier at det er en viss robusthet i konklusjonen om at det er mulig å etablere et nytt moderne sykehus i dette området. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 42 av 72

48 8 Oppgradering/utvidelse av sykehuset, alternativ 2E Vurdering av høyblokka For Høyblokka har Multiconsult vår/sommer 2011 foretatt supplerende vurderinger av funksjonell egnethet, bygningstekniske muligheter og begrensninger samt brannteknisk vurdering, ref. vedlegg 5 Ikke trykket: Høyblokka potensial for videre bruk, rapport Multiconsult, datert 12. juli Dette arbeidet har vist at høyblokka har både styrker og svakheter, men konkluderer med at høyblokka bør ha gode muligheter for fortsatt bruk til sykehusformål ut fra tekniske og funksjonelle vurderinger. Høyblokka benyttes i dag primært til operasjonsstuer og tilhørende funksjoner, sengeposter, poliklinikker og kontorer. Både sengeposter og operasjonsenheter har stor sett arealkapasitet i henhold til kjernevirksomhetens behov. Enhetene som er vurdert, mangler imidlertid noen rom og funksjoner for å kunne forbedre driftssituasjonen og tilbudet til pasienter og ansatte. Forbedring av dette vil kreve omdisponering av arealer og redusere pasientkapasiteten i sengeposter noe. Heiskapasiteten opplyses å være utilfredsstillende, spesielt i tider på døgnet med høy grad av samtidighet i forflytning av personell, varer, pasienter og pårørende. Bygningsteknisk anses bygget som velegnet for ombygginger og tilpasninger for fremtidig bruk. Dekkenes kapasitet er ikke vurdert utover at disse har tilstrekkelig kapasitet for dagens bruk. På grunn av at dekkene er av plasstøpt betong, anses hulltaking som mindre problematisk. Ved en videre bruk av bygget må tiltak gjøres på blant annet tak og fasader. Dagens branntekniske forhold i bygget er presentert i en tidligere rapport fra Rambøll. Ved videre bruk bør bygget fullsprinkles. Dette vil kunne kompensere for en del andre branntekniske svakheter. Bygget har ikke brannmannsheis, og slik heis kan det bli stilt krav om ved videre bruk. Eksisterende trapperom må beholdes, likeså eksisterende brannskille (seksjonering) midt i bygningen. For å sikre gode rømningsforhold må sluser/ korridorer utføres som brannceller. Grunnforholdene under bygget er kvikkleire. Bygget er fundamentert med peler til fjell. På grunn av stor dybdeforskjell til fjell, gir leir- og jordmasser en horisontal last på bygningen. Denne horisontallasten blir ivaretatt av en slissevegg som er innfestet med skråstag til fjell. Tilstanden til stagene er ukjent, men stagene antas å ha utlevd størsteparten av sin levetid. Stagene bør undersøkes når tilliggende bygg rives og slissevegg med stag avdekkes. Før videre arbeider gjøres i betydelig grad, bør flere forhold undersøkes nærmere, blant annet: Drift i bygget mens ombyggingsarbeider pågår. Blant annet gjelder dette arbeider med riving av fasadeelementer. Her bør prøveriving gjøres tidlig og støy innvendig måles under rivingen. Kan det gis dispensasjon fra myndighetskrav vedrørende jordskjelvsikring, dagens krav til dekkenes lastkapasitet og energieffektivitet Dersom det er ønskelig å åpne opp vertikalt mellom flere etasjer, er dette forhold som må vurderes spesielt. Det kreves dispensasjon. Vurderinger er ikke gjort av rådgivende ingeniører for henholdsvis VVS og elkraft. Konklusjonen er at høyblokka kan benyttes til sykehusformål. Dette kapittel beskriver hvilke funksjoner som høyblokka kan benyttes til. I kalkylene for investeringer i høyblokka er det tatt høyde for å oppgradere bygget til nærmest nybyggstandard. Det er imidlertid ikke lagt inn kostnader for jordskjelvssikring og eventuelt økte lastkapasiteter etter nye forskriftskrav. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 43 av 72

49 8.2 Beskrivelse av alternativet Alternativ 2E-2 benytter eksisterende høyblokk. Det fyller den sykehustomten som foreslås etablert mellom Hauges gate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggata/ Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. For somatikk bygges en ny behandlingsbygning foran og i direkte tilknytning til høyblokka. For psykiatri bygges et nytt bygningskompleks vest for Konggata. Høyblokka beholdes for sykehusfunksjoner og bygges om til nye sengeposter i 9 etasjer og andre sykehusfunksjoner i de resterende. Parkeringhus for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende og pasienter etableres på og under forplassen mot sør. Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet forutsettes benyttet. Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen kan beholdes i deler av byggeprosessen, men må rives før ferdigstilling. Eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av sykehuset. Den er imidlertid ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av sykehuset kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg. Dette vil legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene. Figur 12 Alternativ 2E-2 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter i lyseblått Forhold til omgivelsene Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning mot resten av byen. Nybyggene holdes så lave (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at høyblokka fortsatt vil framstå som en tydelig vertikal struktur. Høyblokkas fasader må utbedres, så det ligger til rette for at den kan tilpasses et felles uttrykk med den nye bebyggelsen. Dette medfører også at nybyggene er relativt lave mot alle naboer og det vil være en grønn sone på alle sider. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 44 av 72

50 Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten som programmet legger opp til, vil disse nye bygg for somatikk bli høyere (opptil 7 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og være slankere og lavere enn denne. Figur 13 Alternativ 2E-2 Snitt sør nord fra øst Figur 14 Alternativ 2E-2 Fugleperspektiv fra sørøst Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og om all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område som dette men er en høy utnyttelsesgrad for et sykehusområde Adkomst- og trafikkforhold Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider. Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende. Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk. Det ville være hensiktsmessig å bygge en kulvert mellom høyblokka og parkeringshuset, slik at det blir innendørs forbindelse til parkering og til kapell. Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra Heyerdahls gate, men kan tas inn fra flere av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt være avhengig av hvordan den interne logistikken løses og være et tema for mer detaljerte studier ved en eventuell videreføring av prosjektet. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 45 av 72

51 Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass med plass til drosjer og korte stopp for å sette av passasjerer. Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser for besøkende. Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen. Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne. Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen. Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket. Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner, for alle planer, se vedlegg 1). Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. Figur 15 Alternativ 2E-2 Etasje 01 Hovedinngangen i første etasje mellom psykiatri og somatikk gir enkle adkomstforhold som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning gjennom hele døgnet, uka og året. Alle poliklinikker ligger orientert mot en felles horisontal hovedkommunikasjon knyttet til resepsjonen, noe som gir korte avstander og god oversiktlighet. De øvrige funksjonene for dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under. Disse tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger i dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 46 av 72

52 Figur 16 Alternativ 2E-2 etasje U1 Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette. Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering. For øvrig benyttes U1 til forskjellige servicefunksjoner og forsyning i bakkant. Figur 17 Alternativ 2E-2 etasje 02 Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 47 av 72

53 På annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv, dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje rett over operasjon og dagkirurgi. Over hovedinngangen ligger kantine/kafe for personal og besøkende. Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til dagkirurgi og de kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde, som også må forventes å ha en høy besøksfrekvens. I høyblokka brukes 2. og 3. etasje til laboratorier og øvrige støttefunksjoner. Figur 18 Alternativ 2E-2 etasje U2 Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner ligger i U2 med dagslys fra gårdsrommene som føres ned til dette planet. Figur 19 Alternativ 2E-2 Typisk sengepost i høyblokka (etasje 05-13) Høyblokka bygges om til hovedsakelig sengeposter. Det er vist en løsning med én relativt stor sengepost pr. etasje (33 senger). Det er valgt en modell med 30 ensengsrom og ett 3-sengsrom for å ha en fleksibilitet i forhold til overvåkning mm. For å oppfylle programmet krever dette 9 etasjer. Akseavstand og vindusmoduler gir gode ensengsrom. Den romslige midtsonen gir mer areal til støttefunksjoner, lager mm. enn i andre nye sykehusprosjekter, og fører til en de facto høyere arealstandard enn det man har i rene nybyggingsprosjekter. Når det bygges en sengepost pr. etasje, blir det et restareal som er hensiktsmessig for legekontorer knyttet til sengepostene. Formen og bredden på høyblokka vanskeliggjør en tydelig fysisk oppdeling i sengetun, men det ligger godt til rette for en organisatorisk oppdeling i sengetun. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 48 av 72

54 Ombygging av sengepostene må skje i tre trinn etter at ny somatikkblokk er bygget for å unngå at sengetallet blir redusert under ombyggingsperioden. Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter, noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom også oversiktlighet. Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner I nybygget ligger det godt til rette for en rasjonell logistikk. I høyblokka benyttes dagens heiser. Logistikken gjøres i hovedsak som i dag med økonomitransport i det bakre heisbatteriet, den eksisterende sentrale heiskjernen benyttes som vertikal hovedkommunikasjon til sengepostene. Denne ligger litt utenfor den horisontale hovedkommunikasjonen og gir en litt dårligere oversiktlighet for besøkende til sengepostene enn ønskelig. Et alternativ med ny heiskjerne i sørenden av høyblokka ville sikre bedre vertikalkommunikasjon og fleksibilitet i forhold til bruk av U2 (og U1) i den nye behandlingsbygningen. En slik heiskjerne kunne også kombineres med et påbygg etter behov for å dekke en større andel av det totale arealbehovet. Sengepostene ligger for seg og det ligger ikke til rette for naturlige senterdannelser med nærhet mellom enkelte behandlingsområder og sengeposter. Med bruk av eksisterende vertikalkommunikasjon (heiskjerner) er det ikke direkte heiskontakt fra sengeposter til apotek, sterilsentral og personalområder i U2 i den nybygde delen. Dette betinger at distribusjon av medisin skjer med rørpost. Det er gjort en grov vurdering av heiskapasiteten i høyblokka. Ombygging av sengeposter til ensengsrom og flytting av poliklinikker vil føre til redusert antall ansatte og pasienter i bygningen. I dag betjener heisene i høyblokka også deler av den eldre eksisterende bebyggelsen. Det er derfor konkludert med at heiskapasiteten vil være tilstrekkelig. Pga. U2 ikke har forbindelse på samme plan til høyblokka, vil det være behov for horisontal forsyning på minst to nivåer, det er ikke én forsyningsetasje som kan betjene hele grunnflaten. Forskjellige nivåer fører til at det sannsynligvis vil være mer fordelaktig å ha et AGV system enn i en enklere løsning. Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybyggdelen som skiller den fra andre nybygg. Høyblokka har en større romslighet enn tilsvarende nye prosjekter og må forventes å ha tilstrekkelig fleksibilitet selv om bruksområdet for høyblokka er noe begrenset pga lavere lastkapasitet. Elastisitet i forhold til tilbygg er vanskeligere enn på en tomt på jomfruelig mark. Det er imidlertid vist en kombinasjon av tilbygg av en etasje og 3 skiver i bakkant av sykehustomta som oppfyller den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I og med at dette er fordelt på mange bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til å kunne gjøre trinnvise utvidelser for lokaler av forskjellig art. Tekniske installasjoner I høyblokka forutsettes det at eksisterende tekniske arealer kan benyttes og er tilfredsstillende, men at installasjonene fornyes. Ettersom høyblokka tynnes ut fra ca. 60 pasienter pr. etasje med sengeposter til 33, burde belastningen bli redusert og arealene være tilfredsstillende. I nybygget er det satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. Romstandard og dagslys Alle nybygde deler, dvs. somatisk behandlingsdel og psykiatri følger per definisjon normale romstandarder for alle romtyper. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 49 av 72

55 Sengepostene i høyblokka vil som beskrevet over, pga. sin form i praksis ha en noe høyere arealnorm enn vanlig ved nybygg. Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de som bygges ved Østfoldsykehuset. 8.3 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg Ved oppgradering, ombygging og/eller nybygging av sykehus, er det viktig å vurdere kostnadene knyttet til drift av kjernevirksomheten i nye lokaler. Det er flere faktorer som spiller inn: organisering av virksomheten hvilke driftsmessige endringer som følger av oppgradering/nybygg mulighet for bedre logistikk som gir mer effektiv drift De største driftskostnadene ved sykehus knytter seg til lønnsutgifter. Fremgangsmåte Med bakgrunn i forslaget til gjenbruk av høyblokka i forbindelse med oppgradering og utvidelse av Drammen sykehus, er det foretatt en grov vurdering av antall administrative enheter ved ombygget høyblokk sammenlignet med dagens høyblokk, og effekt av dette på brutto årsverk. Det understrekes at dette er en overordnet driftsøkonomisk analyse og det er stor usikkerhet knyttet til tallene. Etter forslag til ombygging/nybygg samt flytting av funksjoner, er det foretatt en grov vurdering av driftsøkonomiske konsekvenser for kjernevirksomheten. Det er sett på endringer av antall administrative enheter. I tabellene under er administrative enheter flyttet inn i høyblokk eller nybygg etter arkitektenes forslag. Deretter er det foretatt en vurdering av mulig reduksjon av antall årsverk og hva dette kan bety i innsparte driftskostnader. Dette er også vist i egen tabell nedenfor. Det er stor usikkerhet knyttet til den beregnete effekten på antall årsverk. Dette henger sammen med både usikkerheten knyttet til organisering av sengeposter og effekt på årsverk, samt nærhet/avstand til medisinsk service og hvordan man får til en god logistikk i bygningsmassen. Driftsmessige vurderinger Ved Drammen sykehus utgjør sengepostene i dag 11 administrative enheter. Noen av sengepostene har for tiden redusert sengetall ned mot 10 senger, noe som regnes som lite kostnadseffektiv størrelse hvis posten er døgnåpen 365 dager i året. I arkitektens forslag til videre bruk av høyblokka, viser illustrasjonene 9 sengeposter med 33 senger i hver post. Hver sengepost benytter en hel etasje, og kan eksempelvis organiseres i 4 sengetun. Endringen fra 11 til 9 sengeposter gir 2 færre administrative enheter enn i dag. Dette gir muligheter for mer effektiv drift, ved fleksibilitet i bruk både av senger og personell, innsparing av administrativt personell, samt mulig reduksjon i personell på kveld, natt og helger. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 50 av 72

56 Tabell 18 Administrative enheter i høyblokka i dag og etter ombygging Berørte Nåsituasjon Etter Endring Nåsituasjon Etter ombygging ombygging funksjoner Endring Adm. Enheter Adm. Enheter Årsverk Årsverk Sengeposter Hotellpost Medisinsk biokjemi, blodbank og patologi Fysioterapi SUM Tabellen viser en reduksjon med to sengeposter, og ut fra dette anslagsvis 26 årsverk. Tabell 19 Kostnadseffekt Berørte Endring Kostnad Samlet funksjoner ant årsv per årsv effekt Sengeposter SUM Tabellen viser en reduksjon tilsvarende mill kr per år basert på en årsverkskostnad på 0,6 mill. kr. Antall sengeposter reduseres med 2. Dette er det beregnet effekt av. Reduksjonen i antall laboratorieenheter er det ikke beregnet effekt av. Manglende mulighet for dialog med helseforetaket har begrenset muligheten til å kunne konkretisere dette ytterligere. Effekten av å redusere antall enheter med to sengeposter er i prinsippet regnet på følgende enkle måte: For hver enhet er det regnet at det er to stillinger knyttet til ledelse og administrative funksjoner som kan reduseres. Videre er det beregnet at ca 1/3 av bemanningen ved en gjennomsnittssengepost er knyttet til vaktordninger (kveld/natt/helg). Denne delen kan reduseres, mens de øvrige 2/3 av bemanningen ved de to enhetene som går ut, følger med over til å styrke bemanningen i de gjenværende enheter. Dette gir følgende logikk dersom 11 sengeposter blir til 9 sengeposter, og det er to gjennomsnittsposter som tas ut: Gjennomsnittsbemanning per post (dagens årsverk delt på 11 poster): 37. Det går ut: Administasjon og ledelse: 2 Rest bemanning: 35/3: 11 Sum per enhet: 13 (x 2 = 26) Sammenhengen mellom oppgaver, kompetanse og bemanning er ikke identifisert i denne kartleggingen. Anslag for effekt årsverk i analysen er således kun foretatt etter vurdering på et meget overordnet nivå, med utgangspunkt i effekt av nybygg, samt større og bedre utforming av sengeposter med bedre mulighet for effektiv drift. Ved reduksjon fra 11 til 9 sengeposter forutsettes en reduksjon i antall årsverk med rundt 26. FDV-kostnader Et økt areal med rundt kvm i alternativet der høyblokka beholdes kan utgjøre et potensial for økte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år sammenlignet med bare nybygg. Sammenlignet med i dag vil selvsagt FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette gjelder likt i begge alternativer. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 51 av 72

57 8.4 Driftsmessige forhold under en byggeperiode I perioden frem til høyblokka er ferdig ombygget vil situasjonen være krevende både for de som skal drive kjernevirksomheten, og for de som skal bygge om. Det vil pågå ombygging i noen etasjer samtidig med drift i andre etasjer. Det vil måtte være midlertidig lokalisering av enheter under veis i byggeprosessen. De konkrete kostnadsmessige konsekvensene av dette for driftskostnadene er det ikke grunnlag for å lage noe konkret estimat av, men det er åpenbart at det vil gi økte kostnader (eller alternativt redusert kapasitet). Økte kostnader til midlertidige lokaler er tatt med i kostnadskalkylen, mens merkostnadene for driften ikke er tatt med der. Eksempler på forhold som gir ulempe er: midlertidig plassering av enheter i byggeperioden lang avstand mellom sengeområder, og mellom sengeområder og andre funksjoner flyttinger støy og fysiske hindringer endringer av trafikkmønster uoversiktlig og krevende logistikk 8.5 Investeringsbehov alternativ 2E-2 Generelt Prosjektgruppen har utarbeidet investeringskalkyler for to av de analyserte scenariene, utbyggingsalternativ 2E-2 og 1B-4. Kalkylene omfatter prosjektkostnader jfr. spesifikasjonene i Norsk Standard 3451/3453 og er angitt i prisnivå august Kalkylene er inklusive: Nybygg Ombygging av høyblokka (alt 2E-2) Provisorier, rokkeringsarealer (alt 2E-2) Brukerutstyr Parkering, veier og plasser Ervervs- og rivekostnader, eksklusive kommunale bygninger Kostnader til erstatningslokaler (for bygg med sykehusfunksjoner) Kalkylen omfatter ikke finansieringskostnader. Kalkylene er basert på erfaringspriser fra andre sammenlignbare prosjekter. Detaljeringsnivået på kalkylene varierer. Noe av beregningene er oppdelt iht. hoveddelene i bygningsdelstabellen og kvm-basert, mens andre deler er gjort på mer overordnet nivå. Kalkylen for ombygging av høyblokka er gjennomført med relativt stor detaljering i stor grad på tosifret nivå iht. bygningsdeltabellen. Kalkyleforutsetninger for nybygg Kalkylene er delt i somatikk og psykiatri og delt opp etter hoveddelene i bygningsdeltabellen. Nybyggarealene for somatikk utgjør i alternativ 2E kvm (mot kvm. i alternativ 1B-4). Arealer til psykiatri er like i begge alternativer ( kvm).. Det er lagt inn kvm-priser basert på sammenlignbare prosjekter som Nytt østfoldsykehus, Molde sykehus, Ahus, St. Olavs Hospital og Kirkenes. For somatikk er lagt inn en gjennomsnittlig huskostnad (konto 1-6) på kr/kvm eks. mva. (sannsynlig kostnad). Kvm-pris for psykiatri er lagt inn med kr/kvm eks. mva. For utomhusarealer er lagt inn kr/kvm eks. mva. Veier og plasser kommer i tillegg. Det forutsettes at anlegget knytter seg til fjernvarmeanlegg. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 52 av 72

58 Det knytter seg usikkerhet til grunnforhold. Det er Ikke foretatt grunnundersøkelser i prosjektet. De usikkerhetsspenn som er bygget inn i kalkyleprisene, vurderes å ta tilstrekkelig høyde for at det kan være vanskelige grunnforhold. Drammen kommune har tidligere gjennomført noen grunnundersøkelser i området og har kun påvist små mengder forurensning i grunnen. Det er derfor forutsatt at det ikke er behov for spesielle tiltak som følge av eventuelle miljøgifter i grunnen. Generelle kostnader er lagt inn som en andel av entreprisekostnadene med 35 % av somatikk og 30 % for psykiatri. Dette gir prosjektkostnader som et gjennomsnitt av nevnte erfaringsprosjekter. F.eks. ligger somatikkdelen i nytt østfoldsykehus noe lavere i kostnad, men har f.eks. enklere riggforhold. Kalkyleforutsetninger for ombygging av høyblokka Det er forutsatt at høyblokka skal ha en levetid på 25 år etter ombygging. Det er foretatt en tilnærming ved å se på ombyggingsgrad som følge av arkitektens skisserte planer for arealdisponering, og kalkyle av bygningsdeler- og tekniske systemer på tosifret nivå. Kalkylen baserer seg videre på rapport fra Multiconsult den om teknisk og funksjonell tilstandsvurdering blant annet med basis i multimap-undersøkelser fra 2006 (oppdatert i 2010) samt befaring. På grunn av begrensede rammer for oppdraget, har det vært nødvendig å gjøre visse antagelser mht. kalkyleforutsetninger. Dette gjelder spesielt for de tekniske fagene og dels også grunnforhold. Dette innebærer en usikkerhet ved tallene som er gjenspeilet i kalkylen. Følgende arealdisponering ligger til grunn for kalkylen: Plan 5-13: Etablering av nye sengeposter med 33 ensengsrom. Nye bad til hvert rom. Kontorer og støtterom på hvert plan. Plan 3 og 4: Laboratoriearealer. Plan 1 og 2: Offentlig kommunikasjon, undervisning, fysioterapi og kontorer. Kjeller: Ett plan stort sett med teknikk. Plan 14: Ingen innvendige tiltak. Plan 15: Tekniske rom (redusert etasje) Det er videre forutsatt følgende: Yttervegger: Yttervegger og vinduer må skiftes. Yttertak: Etterisoleres og det etableres et antall overlys samt ny tekking med grus. Innervegger: 85 % av veggene rives og erstattes med ny planløsning. Bad: 316 nye bad. Tre nye HC-bad pr. etasje. Gulvbelegg: Alt belegg skiftes. Det er forutsatt noe avretting og trinnlydsdemping. Himling: All himling skiftes. Dører: Alle dører skiftes. Bæresystem: Det er tatt med noe grad av tilpasninger og utvekslinger. Stag: Det er forutsatt at stag i slissevegg byttes ut. Ventilasjon: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter. Kjøling: Kjøling er mangelfull og det er forutsatt oppgradering. Varme: Dagens system med varmluft erstattes med radiatorer. Elkraft: Det er forutsatt oppgradering etter nye forskrifter. Brannsikring: Det er forutsatt fullsprinkling, oppgraderinger, tettinger og trykksetting trapperom. Tele og aut.: Det er tatt med oppgradering av infrastruktur for IKT. Heiser: Det er medtatt nye heisstoler og heisstyring samt medtatt post for brannmannsheis. UPS, reservekraft: UPS er oppgradert i dag. Det er likevel tatt med oppgraderinger gjennom enhetsprisene for elkraft. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 53 av 72

59 Det er tatt høyde for økte kostnader som følge av oppdeling av byggevirksomheten over tid samt at byggearbeider vil pågå mens det pågår sykehusvirksomhet i bygget under ombygging. Brukerutstyr Det er lagt inn brukerutstyr basert på erfaring fra andre sykehus med kroner kr/kvm inkl. mva. for somatikk og kr/kvm inkl. mva. for psykiatri. Kvm-prisene bygger på antagelse om at verdi av medflyttbart utstyr utgjør opp mot 30 % av brutto utstyrskostnader. Kalkyleforutsetninger for parkering, veier, plasser og grønt Det er lagt inn kostnader til parkeringshus med 950 plasser bygget som et rasjonelt elementbygg i 4 etasjer og fem plan (med parkering på tak). Prosjektkostnad pr. plass er satt til kroner. I tillegg inngår 250 plasser ifm. parkering under en forplass. Disse plassene er satt til pr. plass. Omlegging av vei fra åsen er lagt inn med en løpemeterpris på kroner (prosjektkostnad). Adkomstvei til parkering er lagt inn med kroner pr lm. Veilengdene er forutsatt å være hhv. 350 meter og 200 meter. Det er i begge alternativene lagt inn et tomteareal på kvm som opparbeides til en prosjektkostnad på kr/kvm. Kalkyleforutsetninger for erstatningslokaler For virksomheten i Welhavensgate 1 er medregnet erstatningslokaler for sykehusrelaterte arealer unntatt hybler, dvs. et areal på kvm. I kalkylen er tatt med et investeringsbehov på kroner 54,5 mill. kroner som tilsvarer en prosjektkostnad på kr/kvm. Dette antas å kunne løses på en rimeligere måte, men er ikke studert nærmere ved denne analysen. Det er medregnet erstatningskostnader for ambulansestasjon med 15 mill. kroner tilsvarer en kostnad på ca /kvm. Kalkyleusikkerhet Kostnadselementene er lagt inn som sannsynlige sluttkostnader inkludert grunnkalkyletall, uspesifisert og forventede tillegg gjennom byggefase, jfr. definisjonene i finansdepartementets veileder nr. 2. Det er videre gjennomført en forenklet usikkerhetsanalyse for hvert av alternativene hvor det er tatt hensyn til estimatusikkerhet og hendelsesusikkerhet. Det er benyttet kalkylemetode basert på trinnvis kalkulasjon (Steen Lichtenbergs metode). Kostnadsposter og faktorer er lagt inn med tre skjønn (minimum, sannsynlig og maksimum verdi). Usikkerhetsanalysen er dog gjennomført med en begrenset ressursinnsats og må vurderes i lys av det. Analysen er et øyeblikksbilde. Med basis i usikkerhetsanalysen, presenteres investeringsbehovet som forventet prosjektkostnad (P50). I tillegg er angitt en tilhørende usikkerhetsmargin som angir et estimert kostnadsnivå for å inneha 85 % sikkerhet mot overskridelse (P85). Om detaljering av kalkyleunderlaget forskjeller i alternativene Mulighetsanalysen og tilhørende kalkylearbeid har vært gjennomført med en begrenset ressursramme. Siden studien er gjennomført i en skissemessig planfase og overordnet nivå, har det vært lagt vekt på å fokusere på hovedforskjellene mellom alternativene. Enkelte mindre ulikheter er sett bort fra siden planskissene på dette nivået ikke gir grunnlag for å differensiere kostnader. Investeringsbehov alternativ 2E-2 For alternativ 2E-2 med gjenbruk av høyblokka til sengeområder og laboratorier, gir med beskrevne forutsetninger følgende investeringsbehov (prisnivå august 2011 Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 54 av 72

60 Tabell 20 Investeringsbehov alt. 2E-2 POST Areal/lm 1000 NOK 1. Nybygg somatikk, eks. utstyr Nybygg psykiatri, eks. utstyr Ombygging høyblokka Provisorier (rokkeringsarealer) Sum prosjektspesifikke kostnader Kostnader som er like i begge alternativer: Kulvert til p-hus (ny) Varmesentral og eks. kulverter Grøntarealer Brukerutstyr: > Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) > Brukerutstyr psykiatri Parkering og plasser > Parkeringshus plasser (u/tak) > Parkering under forplass plasser > Forplass > Overdekket økonomigård Veier: > Adkomstvei fra åsen 350 lm > Adkomstvei til p-hus 200 lm Riving og erstatningslokaler: > Riving eksisterende bygg > Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med > Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer Erverv og riving: Ervervskostnader Sanering av ervervede eiendommer Forventet kostnad, eks. skjevhet pga. usikkerhet Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) Forventet kostnad - P50 verdi Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 19,7 % Kostnadsramme - P85 verdi Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 2. Usikkerhetsanalyse alt. 2E-2 Ved forenklet usikkerhetsanalyse er det lagt inn usikkerhetsspenn på kalkyleposter og - faktorer som forutsetter å angi ytterpunkter av kalkyleposter i ett av ti tilfeller. Estimatusikkerheter er lagt inn som følger: Kalkyleposter Begge alternativer Nybygging +/- 15 % Ombygging og riving +/- 25 % Parkering og veier +/- 15 % Grøntarealer +10 % /- 20 % Brukerutstyr +/- 10 % Erverv +/- 25 % Hendelsesusikkerhet er samlet i tre forhold på overordnet nivå og lagt inn med følgende faktorer: Kalkyleposter Alt. 2E-1 Alt. 1B-1 Markedsusikkerhet +/- 17 % +/- 15 % Dimensjoneringsgrunnlag +/- 10 % +/- 10 % Gjennomføringsmodell/ øvrige forhold -5 % / + 15 % -5 % / + 10 % Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 55 av 72

61 Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 2E-2, gir en forventet prosjektkostnad på 7 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør for dette alternativet ca. 1,4 mrd. kroner (ca. 20 %). % 85 8,34 ''' 50 6,96 ''' 4,16 ''' 4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 ''' kr Figur 20 Fordelingskurve investeringskostnader alternativ 2E-2 (Tall i mrd. NOK) 8.6 Rekkefølge bygging Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og tomteerverv. Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil videre. Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av Konggata 51/Wergelandsgate 12. Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård bygges. Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives. Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt det nye felles inngangspartiet. Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget, slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges. Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives. Til slutt bygges mellombygning med hovedinngang som binder sammen psykiatri og somatikk. Dette er koordineringsmessig den mest krevende delen av nybyggingsprosjektet og krever en meget streng styring. Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. For å gjennomføre ombyggingen av høyblokka til nye sengeposter med en-sengsrom, uten for stor reduksjon av antall senger i noen periode, må det gjennomføres en omfattende omrokkering av sengeposter før og etter at deler av høyblokka ombygges. I vedlegg 1 er det tatt inn en oversikt over hvordan sengetallene er gjennom alle delfaser i ombyggingsprosessen. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 56 av 72

62 Først flyttes sengeposter slik at 8-13 etasje blir tømt for ombygging. To sengeposter må etableres midlertidig i den utflyttede delen av eksisterende bygningsmasse. Laboratoriene vil fortsatt være i sine gamle lokaler. Så ombygges og 2. etasje (en etasje under ombygging må holdes ledig for å få til ombygging av tekniske installasjoner). Sengeposter flytter inn der slik at 5-7. etasje blir tømt for ombygging. Så ombygges 6-8. og 1. etasje (2. etasje benyttes nå midlertidig til adkomst fra den nye behandlingsbygningen). Sengeposter flytter inn slik at 2-4. etasje blir tømt for ombygging. Til slutt ombygges 3-5. etasje. Det som har vært igjen i gammel bygningsmasse flytter inn, slik at den blir tømt. Uteanlegg ferdigstilles. Bygging og ombygging vil skje i en relativt trang situasjon som fører til at det må tas en del spesielle hensyn. Det blir en lang total byggeprosess ettersom ombygging av høyblokka i flere trinn må forventes å ta 2-3 år. Det vil være spesielt trangt rundt høyblokka når den bygges om etter at den nye somatiske behandlingsbygningen er bygget. For å unngå konflikter med midlertidige bygg som settes opp i 2011, må parkeringshuset for ansatte på eksisterende parkeringsplass ved siden av Bragernes Kirkegård, bygges i to trinn, dvs. at det siste trinnet ferdigstilles etter at den nye somatiske behandlingsbygningen er innflyttet. Dette illustrerer at det selvsagt er mulig å gjøre finjusteringer av fremdriften ved en mer detaljert planlegging, for å unngå uheldige og unødvendige driftsforstyrrelser. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 57 av 72

63 Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri Fase 2: Bygging av psykiatri Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatisk behandlingsbygning Fase 4: Bygge ny somatisk behandlingsbygning Fase 5: Flytte inn i behandlingsbygning og rive provisorier Fase 6: Bygge ny vei i nordvest Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 58 av 72

64 Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt Fase 9: Ombygging høyblokk til sengeposter Figur 21 Rekkefølge bygging Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 59 av 72

65 9 Nybygg, alternativ 1B Beskrivelse av alternativ Alternativ 1B-4 bygges uavhengig av eksisterende sykehusbebyggelse. Det fyller sykehustomten som foreslås etablert mellom Haugesgate, forlengelsen av Heyerdahls gate til Konggt./Bergstien, Bergstien og ny avgrensende gate mot Det engelske kvarter, uten gjennomgående gater. Det bygges en ny somatikkbygning foran høyblokka. For psykiatri bygges ett nytt bygningskompleks vest for Konggata. Parkering for ansatte bygges ved siden av Bragernes Kirkegård. Parkering for besøkende og pasienter, på og under forplassen mot sør. Varmesentralen forutsettes benyttet. Kapellet kan og forutsettes benyttet. Welhavens gate 1 må rives tidlig i prosessen. Forsyningsbygningen vil ligge meget nær nybygg somatikk. Det regnes her med at man kan unngå å måtte rive forsyningsbygningen før nybygget sykehus står klart. Høyblokka og eksisterende bebyggelse bak høyblokka skal ikke beholdes som del av sykehuset. Disse er ikke i konflikt med den nye bebyggelsen. Ved senere utvidelser av sykehuset kan deler av den gamle bebyggelsen komme i konflikt med behov for nybygg. Dette vil legge begrensninger på anvendelsen av disse byggene. Figur 22 Alternativ 1B-4 - Illustrasjonsplan ferdig utbygget psykiatri og somatikk med utvidelsesmuligheter i lyseblått Forhold til omgivelsene Løsningen med én tydelig tomt med veier rundt på alle sider gir en tydelig avgrensning mot resten av byen. Somatikkdelen av nybygget blir så vidt høyt (6 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at det sett fra byen vil redusere høyblokkas tydelige vertikale struktur. Samtidig vil det være oppbrutt med sengefløyene som ligger over behandlingsdelen. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 60 av 72

66 Ettersom høyblokka ikke er en del av samme prosjektet, vil man ikke ha noen direkte kontroll med at den får et uttrykk tilpasset den nye bebyggelsen ved en eventuell utbedring. Psykiatridelen holdes så lav (3 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå) at hele sykehusanlegget vil fremstå som relativt lavt mot naboene i vest. Mot sør og øst vil det fremstå som en tung bymessig bebyggelse. Det er imidlertid noe plass også her, slik at det vil være en grønn sone på alle sider. Hvis det blir gjennomført utvidelser i samsvar med den maksimale utbyggingsmuligheten som programmet legger opp til, vil nye bygg bli høyere (opptil 7 etasjer fra høyblokkas inngangsnivå), men de vil ligge i bakkant ved siden av høyblokka og knapt være synlige over den øvrige bebyggelsen. Figur 23 Alternativ 1B-4 Snitt sør nord fra øst Figur 24 Alternativ 1B-4 Fugleperspektiv fra sørøst Total utnyttelsesgrad vil være fra 1,5 til 2,5, avhengig av utbygging av arealreserver og om all gammel bebyggelse rives. Dette anses som en naturlig tetthet i et bymessig område som dette, men er en høy utnyttelsesgrad for sykehusbygg. Adkomst- og trafikkforhold Veier rundt på alle sider gir god fleksibilitet og robusthet i forhold til å kunne skille forsyningstrafikk av forskjellig art med innkjøring på forskjellige sider. Med parkeringshuset for ansatte plassert mot Bragernes Kirkegård, vil all trafikk generert av ansatte bli tydelig skilt fra besøkende. Ved å beholde kapellet blir all trafikk i forhold til dette tydelig skilt fra øvrig trafikk. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 61 av 72

67 Det bør vurderes å bygge en kulvert mellom nybyggets nordøstre hjørne og parkeringshuset, slik at det blir en tørr forbindelse til parkering og til kapell. Forsyningstrafikk er i dette alternativet vist fra den nye forbindelsesveien i nordvest, men kan tas inn fra flere av de omliggende gatene. Dette er ikke utredet detaljert og vil selvsagt være avhengig av hvordan den interne logistikken løses og være et åpenbart tema for mer detaljerte studier ved en eventuell videreføring av prosjektet. Det er vist en felles hovedinngang for somatikk og psykiatri mot sør og Hauges gate med kort avstand til bussholdeplasser. Det legges til rette for en forplass som strekker seg inn mellom to av fløyene mot sør, med plass til drosjer og korte stopp for å sette av passasjerer. Under og i tilknytning til denne, etableres parkeringsplasser for besøkende. Høydeforskjellen gjør at man kan legge akuttmottak på et annet nivå enn hovedinngangen. Dermed unngås funksjonelle kollisjoner innvendig og for å få et tydelig skille for brukerne. Samtidig ligger akuttmottaket så nær hovedinngangen at det er lett å komme dit hvis man først feilaktig har henvendt seg til hovedinngangen. Helikopterlandingsplass kan legges på terreng foran akuttmottaket. Gjennomgang av funksjonsplassering i etasjene Her er det illustrert et utvalg etasjeplaner. For alle planer, se vedlegg 1. Den psykiatriske delen består av relativt generelle bygningskropper. Ettersom psykiatrien har lite spesialtilpassede arealer i forhold til den somatiske delen, er ikke funksjonsfordelingen for psykiatridelen kommentert spesielt for hver etasje. Bygningenes form gir mulighet for oppdeling i varierte avdelinger med forskjellig skjermingsnivåer med egne gårdsrom og vil også kunne være fleksibelt i en driftssituasjon. Figur 25 Alternativ 1B-4 Etasje 01 Hovedinngangen i første etasje kommer rett inn i en intern hovedgate som forbinder alle funksjoner både i den somatiske og psykiatriske delen. Dette gir enkle adkomstforhold som kan betjenes med en felles resepsjon som gir et godt grunnlag for en tilpasset bemanning gjennom hele døgnet, uka og året. Alle poliklinikker ligger nært knyttet til resepsjonen, noe som gir korte avstander og god oversiktlighet. I tillegg er laboratoriefunksjonen lagt i 1. etasje. De øvrige funksjonene for Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 62 av 72

68 dagpasienter ligger knyttet til den samme hovedforbindelsen i etasjen over og under. Disse tre etasjene kan bindes sammen ved hjelp av gjennomgående vinduer og åpninger i dekkene, slik at det blir lett og attraktivt å finne fram for dagpasientene. Figur 26 Alternativ 1B-4 etasje U1 Akuttmottak ligger i U1 med direkte adkomst fra terreng, muliggjort av den skrånende tomta. Billeddiagnostikk og korttids observasjonspost legges i tilknytning til dette. Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til billeddiagnostikk. Dette kan om ønskelig også ha direkte adkomst fra besøksparkering. Figur 27 Alternativ 1B-4 etasje 02 Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 63 av 72

69 I annen etasje ligger operasjon (rett over akuttmottak med direkte heis), føde, intensiv, dagkirurgi og kliniske spesiallaboratorier. Dette gir mulighet til tekniske rom i tredje etasje rett over operasjon og dagkirurgi. Dette gir god adkomst direkte fra den horisontale hovedkommunikasjonen i 1. etasje til dagkirurgi og de kliniske spesiallaboratoriene som også er dagbehandling, samt til føde, som også må forventes å ha en høy besøksfrekvens. Figur 28 Alternativ 1B-4 etasje 03 I tredje etasje tekniske rom rett over operasjon og dagkirurgi. Figur 29 Alternativ 1B-4 etasje 04 typisk sengeetasje Fjerde til sjette etasje er like med fire sengefløyer i hver som ligger rett over behandlingsdelen. De er i størrelse tilpasset normale sengetundimensjoner hvor 3-5 tun kan utgjøre en sengepost. Det vil være 4 vertikale hovedkommunikasjoner som gjør at sengepostene og behandlingsfunksjoner som ligger rundt disse, til en viss grad kan betraktes som senterdannelser. All sengetransport vil være avhengig av heis. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 64 av 72

70 Sengefløyene har en attraktiv beliggenhet mot sør og med utsikt over byen. Avstanden mellom dem er sammenlignbar med Nye Ahus. Ettersom disse ligger rett ved siden av hverandre, vil det kunne være fleksible løsninger med hensyn til hvor mange sengetun som knyttes til hver sengepost. Det gir også stor fleksibilitet i forhold til organisatoriske endringer og forskjellige driftsformer gjennom døgnet eller uka. Figur 30 Alternativ 1B-4 etasje U2 Apotek, sterilsentral og lignende tekniske funksjoner, samt garderober ligger i U2 med dagslys fra gårdsrommene som føres ned til dette planet. For øvrig benyttes U2 til forskjellige servicefunksjoner og forbindelse for forsyning i bakkant. Sammenheng mellom enheter med nærhetsbehov Tomtestørrelsen tvinger fram en mer kompakt løsning enn ved andre nye sykehusprosjekter, noe som generelt gir kortere avstander, bedre tilgjengelighet og derigjennom også oversiktlighet. Kommunikasjon, logistikk, forsyningsfunksjoner Det ligger godt til rette for en rasjonell logistikk. Fleksibilitet og elastisitet for fremtidige endringer i lokalbehov og driftsformer Fleksibilitet i forhold til interne endringer oppnås gjerne gjennom å ha en viss romslighet i arealrammer og systemer. Det er ingen forhold ved nybygget som skiller den fra andre nybygg. Elastisitet i forhold til tilbygg kan være vanskeligere enn på en tomt på jomfruelig mark. Det er imidlertid vist tilbygg bestående av 3 skiver i bakkant av bebyggelsen som oppfyller den forutsatte økningen i arealbehov på 40 %. I og med at dette er fordelt på flere bygningsenheter er det en viss fleksibilitet i forhold til å kunne gjøre trinnvise utvidelser for lokaler av forskjellig art. Tekniske installasjoner Det er satt av arealer til tekniske rom i underetasjer, over operasjonssaler og i øverste etasje. Det er ikke tatt stilling til prinsipper for tekniske løsninger. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 65 av 72

71 Romstandard og dagslys Alle deler vil kunne følge normale romstandarder for alle romtyper. Gårdsrommene i behandlingsdelen er sammenlignbare med Rikshospitalets behandlingsdel. Gårdsrommene i psykiatridelen er mindre enn, men sammenlignbare med de som bygges ved Østfoldsykehuset. 9.2 Driftsmessige forhold i et ferdig utbygget anlegg I forrige kapittel (kapittel 8) beskrives den driftsøkonomiske effekten av oppgradering av høyblokka sammenlignet med dagens drift. I dette kapittelet er spørsmålet hva som kan være den ytterligere driftsmessige fordel dersom hele sykehusvirksomheten plasseres i nybygg. I et samlet nytt sykehus vil forholdene kunne bli noe bedre. Det vil være kortere transportavstander og man kan etablere kliniske sentra. De driftsmessige forholdene kan bli like gode som i andre nybygde sykehus. 9.3 Driftsmessige forhold under en byggeperiode I alternativet med oppgradering av høyblokka ble det pekt på at man under oppgraderingsperioden vil få vesentlige driftsmessige ulemper i form av midlertidige lokaliseringer i tillegg til at det vil pågå byggearbeider i et hus med sykehusdrift (selv om det ikke skjer i samme etasje, og man har en bufferetasje mellom). Ved nybygg vil disse ulempene bli minimale. I all hovedsak vil man kunne fortsette virksomheten i nåværende lokaler til nye lokaler i et annet bygg er klare til bruk. Et redusert areal med rundt kvm sammenlignet med alternativet der høyblokka beholdes kan utgjøre et potensial for reduserte FDV-kostnader med rundt 3 mill. kr per år sammenlignet med bare fortsatt bruk av høyblokka. Sammenlignet med i dag vil selvsagt FDV-kostnadene øke pga økt areal, men dette gjelder likt i begge alternativer. 9.4 Investeringsbehov alternativ 1B-4 Forutsetninger I alternativ 1B-4 inngår ikke noe oppgradering av høyblokka, kun mindre poster til bygningsmessig oppgradering av varmesentral og eksisterende kulverter (samme som i alt. 2E-2). Nybyggarealene for somatikk utgjør i dette alternativet kvm (mot i alt. 2E- 2). Med unntak av arealer somatikk, baseres kalkylen for alt. 1B-4 på de samme forutsetningene som alt. 2E-2. Det gir følgende investeringsbehov: Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 66 av 72

72 Investeringsbehov Tabell 21 Investeringsbehov alt. 1B-4 POST Areal/lm 1000 NOK 1. Nybygg somatikk, eks. utstyr Nybygg psykiatri, eks. utstyr Ombygging høyblokka 0 4. Provisorier (rokkeringsarealer) Sum prosjektspesifikke kostnader Kostnader som er like i begge alternativer: Kulvert til p-hus (ny) Varmesentral og eks. kulverter Grøntarealer Brukerutstyr: > Brukerutstyr somatikk (og høyblokka) > Brukerutstyr psykiatri Parkering og plasser > Parkeringshus plasser (u/tak) > Parkering under forplass plasser > Forplass > Overdekket økonomigård Veier: > Adkomstvei fra åsen 350 lm > Adkomstvei til p-hus 200 lm Riving og erstatningslokaler: > Riving eksisterende bygg > Rivning gamle sykehusbygg ikke tatt med > Erstatningslokaler, eks. kommunale eiendommer Erverv og riving: Ervervskostnader Sanering av ervervede eiendommer Forventet kostnad, eks. skjevhet pga. usikkerhet Forventede tillegg pga. skjevfordeling (for å oppnå P50 verdi) Forventet kostnad - P50 verdi Usikkerhetsavsetning (for å oppnå P85 verdi) 18,6 % Kostnadsramme - P85 verdi Underlag for kalkylen fremgår av vedlegg 5. Mens investeringsbehovet for alt. 2E-2 er kalkulert til ca. 7 mrd. kroner, er kalkylen for alt. 1B-4 kalkulert til 7,5 mrd. kroner, en forskjell på ca. 500 mill. kroner. Usikkerhetsanalyse alt. 1B-4 Den forenklede usikkerhetsanalyse gjennomført for alternativ 1B-4, gir en forventet prosjektkostnad på ca. 7,5 mrd. kroner (prisnivå august 2011). Tilhørende usikkerhetsavsetning for å oppnå 85 % sikkerhet mot overskridelse utgjør 1,4 mrd. kroner (ca. 19 %). Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 67 av 72

73 % 85 8,88 ''' 50 7,48 ''' 4,68 ''' 5,2 ''' 5,73 ''' 6,25 ''' 6,77 ''' 7,29 ''' 7,81 ''' 8,33 ''' 8,85 ''' 9,37 ''' 9,89 ''' 10,41 ''' kr Figur 31 Fordelingskurve investeringskostnader alt. 1B-4 (tall i mrd. NOK) 9.5 Rekkefølge bygging Prosjektet må startes opp med å gjennomføre regulering og det erverv som følger av denne. Psykiatri er plassert slik at den kan bygges først uten å forstyrre Konggata. Dvs. at Konggata i første omgang kan beholdes og den nye veiforbindelsen i nordvest vente slik at de nyinnredede habiliteringslokalene i Konggata 51/Wergelandsgate 12 kan beholdes inntil videre. Det betyr at det er tilstrekkelig å klargjøre tomteområdet vest for Konggata med unntak av i Konggata 51/Wergelandsgate 12. Før byggeprosjektet for ny somatisk behandlingsbygning startes, må tomta sør for høyblokka klargjøres. Dvs. at helikopterlandingsplassen må flyttes midlertidig. Videre må den nye veien i øst som avgrenser tomteområdet mot Det engelske kvarter og parkeringshuset bygges. Welhavens gate 1 og bebyggelsen nedenfor forsyningsbygningen må rives. Deretter bygges den nye somatiske behandlingsbygning unntatt forbindelsen med psykiatridelen. Når den er ferdig kan habilitering flyttes fra Konggata 51/Wergelandsgate 12 til nybygget, slik at disse kan rives, den nye veiforbindelsen i nordvest bygges og Konggata stenges. Videre kan den eksisterende forsyningsbygningen tømmes, slik at den kan rives. Til slutt bygges mellombygning som binder sammen psykiatri og somatikk. Dette er koordineringsmessig den mest krevende delen av byggeprosjektet og krever en meget streng styring, men burde kunne kombineres med den utprøvings- og gradvise innflyttingsperioden som man uansett må ha i det nye sykehuset. Deretter flyttes funksjoner fra eksisterende sykehus til nybygg. Uteanlegg ferdigstilles. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 68 av 72

74 Fase 1: Klargjøring av tomt for psykiatri Fase 2: Bygging av psykiatri Fase 3: Klargjøring tomt for ny somatikkbygning Fase 4: Bygge ny somatikkbygning Fase 5: Flytte inn i somatikkbygning og rive provisorier Fase 6: Bygge ny vei i nord - vest Fase 7: Bygge sammen somatikk og psykiatri Fase 8: Rive forsyningsbygningen og legevakt Figur 32 Rekkefølge bygging Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 69 av 72

75 10 Tidsplan Tidsplanen beskrives her på et overordnet nivå. Det er lagt til grunn at det etter at mulighetanalysen er ferdig, også må ferdigstilles en samlet utviklingsplan for Vestre Viken HF. Først når denne foreligger vil det være aktuelt å starte løpet med idefase, konseptfase osv. Hvis et tiltak som dette skal gjennomføres, bør det først være forankret i en overordnet plan for helseforetaket, her kalt en Utviklingsplan. Et tiltak som skal utvikles til et investeringsprosjekt må bygge på planer som viser status og utvikling både for virksomheten og bygningsmassen. Lik oppbygging av slike plandokumenter vil bidra til at prosjektene får like og sammenlignbare planprosesser fra starten av tidligfasen (B1). Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (virksomhetsmessig framtidsbilde år) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (bygningsmessig framtidsbilde for å betjene virksomheten, både med trinnvis utvikling i samme tidsperspektiv som den virksomhetsmessige delen, og i tillegg et lengre perspektiv med videre utviklingsmuligheter elastisitet). Den bygningsmessige utviklingsplanen bygger på den virksomhetsmessige planen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til endringer av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternative strategier for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse fremtidige behov. Når utviklingsplanen foreligger følger tidligfase og byggefase i tråd med veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Det legges her til grunn at reguleringsarbeidet kan starte samtidig med konseptfasen, og fullføres om lag samtidig med ferdig godkjent forprosjekt. Det er lagt til grunn at den formelle prosessen med eiendomserverv kan starte så snart konseptrapporten er ferdig behandlet i styret for Helse Sør-Øst, og inkludert i dette legges det til grunn at eventuelle avklaringsrunder med HOD er gjennomført. Det vises bare en plan. Denne planen er i prinsippet lik for begge alternativer, men i praksis vil ombyggingsalternativet der høyblokka brukes videre, ta lenger tid enn alternativet med bare nybygg. Det forventes at ombyggingsprosessen vil ta 2-3 år. Denne kan først settes i gang når nybyggdelen er på plass. Selve nybyggdelen vil trolig ta litt lenger tid i alternativet med bare nybygg, enn i alternativet der høyblokka skal brukes videre pga. forskjellen i nybygget areal. Dette vil på langt nær utligne den tiden det tar å bygge om høyblokka. Figuren nedenfor viser hovedelementene. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 70 av 72

76 KSK Utviklingsplan Vestre Viken HF B1: Prosjektstart Ja/Nei? B2: Prosjektet «liv laga»? B3: Prosjektet akseptert? B4: Endelig godkjenning Tidligfase Byggefasen Idéfase Konseptfase Forprosjekt Bygging Detaljprosj Ibruktakelse Regulering (2 år) Eiendomserverv (3 år) Figur 33 Hovedelementer i tidsplan fram til ferdig sykehus Figuren har ikke noen konkret tidsskala og gjør heller ikke noe forsøk på å illustrere korrekt de forholdsmessige lengdene på de ulike faser. Men i grove trekk kan følgende forventes: Fase/aktivitet Utviklingsplan Idefase Konseptfase Kvalitetssikring konseptvalg (KSK) Forprosjekt Byggefase Regulering Eiendomserverv Samlet tidsbilde Anslagsvis tidsforbruk i kalendertid Er påbegynt, og bør kunne gjennomføres i løpet av 6-12 mnd. avhengig av innholdskompleksitet. Når utviklingsplan foreligger, skal idefaseutredningen kunne gjøres relativt enkelt. Forventet tid 3-5 mnd. For et så omfattende prosjekt må konseptfasen forventes å ta ca 1 år. Anslås til 3 mnd inklusiv beslutningstid. For et så omfattende prosjekt må forprosjektfasen forventes å ta mnd. Beregnes i denne sammenheng til rundt 4-6 år. Her vil imidlertid grad av parallellitet av aktiviteter være avgjørende. Dette forutsetter at psykiatri og somatikk i stor grad kan bygges parallelt. I alternativet med videre bruk av høyblokka, må nybygget ferdigstilles før oppgraderingen kan skje. Dermed vil vi få en forlengelse på anslagsvis 2 år. Antas å ta rundt 2 og kan startes i konseptfasen. Dette vi i så fall ikke påvirke framdriften til nybygg. Dette forventes å ta rundt 3 år og kan startes samtidig med oppstart forprosjekt (når konseptfasen er godkjent og vedtak om forprosjekt foreligger). Bygging av psykiatridelen kan ikke starte før tomten er klar, og kan derfor måtte vente på avsluttet ervervsprosess, og påfølgende rydding av byggetomten. Samlet tidsbilde fra oppstart utviklingsplan til ferdig anlegg kan ut fra dette anslås til i størrelsesorden 8-10 år. I alternativet med fortsatt bruk av høyblokka forlenges tidsperspektivet med rundt 2 til 3 år. Psykiatrien forventes å kunne gjennomføres med noe kortere byggetid enn somatikken, og bør derfor kunne være klar i løpet av 7-8 år i begge alternativene, men er som nevnt ovenfor avhengig av tidspunkt for avsluttet ervervsprosess. Erfaringsmessig tar beslutningene mellom de ulike fasene noe mer tid enn en figur som vist ovenfor gir inntrykk av. Hvor lang tid disse beslutningsprosessene tar er vanskelig å forutsi, og varierer mye avhengig av prosjektets kompleksitet langs flere dimensjoner. Hospitalitet as C.F. Møller Norge as Rambøll as Skifte Eiendom Side 71 av 72