Styresak. Planprosessen. Bakgrunn og problemstilling

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: Saksbehandler: Arild Johansen Saken gjelder: Sak 057/10 B Arealplan for Helse Stavaner HF Arkivsak /445/012 Bakgrunn og problemstilling Styret i Helse Stavanger HF vedtok i sak nr. 032/03 B en utbyggingsstrategi for foretaket der SUS trinnvis skulle relokaliseres til ny tomt utenfor Våland. I styresak nr. 071/06 B ble utbyggingsstrategien endret til at virksomheten skulle planlegges ut fra fortsatt drift på Våland. Styringsdokumentet 2009 for Helse Stavanger påla foretaket å intensivere arbeidet med ny arealplan. Dette kravet er gjentatt i styringsdokumentet for 2010, og eier har gitt foretaket frist til med å legge fram forslag til arealplan. Det overordnede målet er å etablere en arealplan, som sammen med virksomhetsplanen, gir tilstrekkelig grunnlag for å fastlegge strategier som ivaretar et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i sykehusets opptaksområde. Arealplanen beskriver hvordan SUS kan tilpasse bygninger og eiendommer best mulig til helseforetakets nåværende og framtidige behov basert på krav til god pasientbehandling og forsvarlig investeringsøkonomi. Med henvisning til vedtaket i styresak nr. 071/06 skal arealplanen være et grunnlagsdokument for planlegging av infrastruktur, arealutnyttelse og behov på nåværende tomt på Våland, samt for eventuell avvikling eller etablering av virksomhet i lokaler utenfor Våland. Forslag til ny arealplan for SUS legges herved fram for styret. Saksopplysninger Planprosessen Planarbeidet er gjennomført i et tett samarbeid mellom styringsgruppen under ledelse av adm. direktør, prosjektgruppe ledet av Oskar Moen og brukergrupper for klinikk og bygg og rådgivere fra Hospitalitet AS og Leiv Nes Arkitekter AS. Arealplanarbeidet har vært tett koordinert med SUS rullering av strategiplan for perioden fram til 2020.

2 Planprosessen har pågått i perioden desember 2009 juni Adm. direktør vil innledningsvis anføre at for å kunne utvikle sykehuset på Våland er det en forutsetning at man kan ta i bruk tomteareal som i dag har andre eiere (Stavanger kommune og Staten v/helse- og omsorgsdepartementet). Adm. direktør har i arealplanarbeidet sett det som viktigst å få belyst de muligheter Vålandområdet gir for videre utvikling av sykehuset, og ikke funnet det naturlig i denne fasen å kontakte de nevnte eiere av arealene. I den videre oppfølging av arealplanen må selvsagt forslaget til arealbruk avklares med eierne. Arealplanforslaget i korte trekk Arealplanen har tidsperspektiv til 2025, men det er viktig å være oppmerksom på at man i arealsammenheng også må tenke lenger enn til Når SUS skal fortsette å utvikle hoveddelen av sin virksomhet på Våland, må planleggingen ivareta fortsatt sykehusvirksomhet også etter Arealplanen inneholder to hoveddeler: 1. En videreutvikling av virksomhetsplanen fra med nye grunnlagstall fra 2009 for de fleste områder, nye befolkningsfremskrivinger, og en teoretisk arealanalyse på dette grunnlag. 2. En bygningsmessig arealplan for virksomheten på Våland som viser hvordan bygningsmassen kan utvikles for å imøtekomme framtidige krav til sykehusdrift. Dette gjelder riving, ombygging, oppgradering og nybygg. Virksomhetsplanen belyser utviklingstrekk fram til Det framgår at befolkningen i SUS opptaksområde i følge SSB s prognose i perioden vil øke med rundt 27 %. Aldersgruppene og år øker ut fra samme prognose med hhv. 87 % og 79 %. Dette er aldersgrupper med et stort forbruk av sykehustjenester. I tillegg forventes en viss vekst av epidemiologiske årsaker. Etterspørselen etter sykehustjenester vil derfor øke betydelig. Tiltak knyttet til mer dagbehandling og mer poliklinisk virksomhet i stedet for innleggelser, flere ambulante tilbud, og oppfølging av samhandlingsreformen ved at kommunehelsetjenesten ivaretar flere oppgaver, blir derfor viktig og nødvendig. I tillegg er det lagt til grunn at omstilling ved at åpningstiden for poliklinikker og dagbehandling økes til 10 timer per dag. Dette vil kunne begrense veksten i behov for sykehusareal. Det er her beregnet omstillinger som tilsvarer i størrelsesorden 200 sengeplasser frem til Men med den kraftige befolkningsutviklingen i Sør-Rogaland de neste år, vil det likevel bli behov for betydelig økt kapasitet også på sykehusnivå. Omstilling fra seng til stol, som er en del av dette bildet, krever også areal, selv om dagpasienter bruker noe mindre areal enn døgnpasienter. Tabell 1 under illustreres effektene av ulike omstillingstiltak har på sengetallet for somatiske avdelinger. 2

3 Tabell 1. Fremskrivingselementenes konsekvenser for sengetallet for (somatikk) Bevegelser somatikk Normale senger og hotellsenger (85% og 70%) Endring i normale & hotell senger Obs senger (80%) Senger i alt 2009 forbruk demografisk fremskriving realvekst Overført til dagbehandling Overført til observasjon Reduksjon av liggetid Hjemhenting av pasienter Samhandlingsreformen Sluttresultat SUS har i dag et areal på ca kvm, hvorav knapt kvm på Våland. Rundt kvm er lokalisert utenfor Våland. Basert på virksomhetsframskrivingen vil SUS i 2025 ha behov for rundt arealeffektive kvm. til sin virksomhet. Dette er beregnet ut fra bl.a.: 10 timers effektiv åpningstid per dag 230 dager i året i dagbehandling/dagkirurgi, poliklinikker og tilknyttede billeddiagnostikkog laboratoriefunksjoner. Noen av forutsetningene knyttet til utnyttelsesgrader følger i tabell 2 nedenfor: Tabell 2. Utnyttelsesgrader Utnyttelsesgrad sengeplasser normalsenger somatikk 85 % Utnyttelsesgrad sengeplasser normalsenger psykiatri 90 % Elektive funksjoner, antall dager åpne per år 230 Elektive funksjoner, antall timer åpent per dag 10 Gjennomsnittlig konsultasjonstid i somatiske poliklinikker minutter Gjennomsnittlig konsultasjonstid i psykiatriske poliklinikker 75 minutter Videre forutsettes det arealutnyttelse som i nybygg, planlagt for moderne sykehusdrift. Med mange ulike lokalisasjoner og til dels gamle bygg, vil utnyttelsesgraden i deler av bygningsmassen kunne være lavere enn arealberegningene forutsetter. Dette betyr at det samlede arealbehovet i praksis kan komme til å bli i overkant av det denne arealplanen viser. Det er illustrert at man kan innpasse rundt kvm på Våland (pluss noen tilgrensende funksjoner, bl.a. parkering, hotell, NLA og legevakten). Det betyr at det vil fortsatt være behov for rundt kvm utenfor Våland. Noe av dagens arealer egner seg ikke for videre bruk, og bør rives. Derfor er nybyggbehovet større enn de vel kvm som er differansen mellom dagens areal og forventet arealbehov i I tillegg kommer ombygging og oppgradering av store deler av gjenværende lokaler. Arealplanen innholder forslag til etapper for utvikling av SUS på Våland fram til 2025, samt mulighet for videre utvikling i tilgrensende område etter den tid. Hver etappe er lagt opp til å kunne håndteres som et eget prosjekt mht. planlegging og bygging. På denne måten kan SUS velge å komprimere eller strekke ut den samlede gjennomføringstiden. De konkrete etappene er foreslått å være: 3

4 1. Fullføre MOBA og avklare parkeringspolitikk, evt. planlegge og bygge supplerende p-plasser (en del p-plasser blir borte når de neste trinn iverksettes). 2. Nytt sengebygg syd for sydfløyen, avlastningsbygg. Dette bygget forutsettes også i en overgangsfase å bli benyttet som avlastningsbygg og skal huse funksjoner som midlertidig må flytte p.g.a. oppussing av disse funksjonenes egentlige lokaler. Oppføring av nevnte avlastningsbygg forutsetter riving av apotekbygget. 3. Rehabilitering Vestbygget og Sydbygget (sekvensielt). 4. Kontorbygg (der hjertelaget er i dag), samt evt kontorbygg nord for Internatbygget. Eventuelt kan det også leies lokaler til kontorfunksjoner utenfor området.. 5. Laboratoriebygg. 6. Nytt Østbygg (med mulighet for nytt operasjonsområde og postoperativ kapasitet for inneliggende pasienter og nye sengeområder). 7. Rehabilitering av operasjon og poliklinikkområder (for eksempel til dagkirurgi /dagbehandling poliklinikkarealer). Hovedenheten for billeddiagnostikk forventes å kunne fortsette å være i samme område som i dag. I tilknytning til ovenstående utbyggingsetapper må det bemerkes følgende: Innen psykiatri forutsettes det at nytt BUPA-bygg og Stavanger DPS er realisert forut for iverksetting av arealplanen. Videre ligger det inne i arealplanen en renovering av blokk E, men denne renovering er ikke fastsatt i etappe, da den ikke er etappeavhengig. Tilsvarende ligger det i arealplanen inne ny helikopterlandingsplass og AMK-base. Heller ikke disse er etappeavhengige. Det er gjort en overordnet vurdering av investeringsbehovet samlet og knyttet til den enkelte etappe. Investeringene fordeler seg på nybygg, ombygging og oppgradering (samt noe riving). Samlet er dette vurdert til ca. 5 mrd. kr. fordelt på de 7 etappene, dvs. over ca 15 år. Tabell 3. Investeringsbehov Kostnad knyttet til Mill kr Merknader Nybygg Ca 3,2 mrd på Våland Ombygging Ikke vurdert utenfor Våland Teknisk oppgradering 200 Ca 60 mill. kr på Våland Riving 40 Ikke vurdert utenfor Våland SUM Inkl evt. p hus med 800 pl. Det må understrekes at det er knyttet betydelig usikkerhet til kostnadsvurderinger som er gjort på et så overordnet nivå. Som grunnlag er det benyttet erfaringstall fra andre sykehusprosjekter, primært skisseprosjektkalkylen for nytt Østfoldsykehus. Usikkerheten er primært knyttet til fire forhold: 1. Antall kvm som må byggets nytt, ombygges eller oppgraderes. 2. Kostnad per kvm knyttet til nybygg, ombygging og oppgradering. 3. Komplikasjoner knyttet til bygging med sykehus i drift på samme tomt. 4. Trafikk- og infrastrukturforhold utenom bygningsmassen (også parkering). Dersom SUS skulle bygge nytt fra grunnen av (for den delen som her er planlagt lokalisert på Våland), ville det trolig ha en kostnad på i størrelsesorden 9 mrd. kr. Derfor er en løsning med å 4

5 videreutvikle anlegget på Våland mindre investeringsmessig krevende enn å bygge nytt, men en ulempe knyttet til dette er at løsningene ikke vil bli like gode som ved et nybygg. I Arealplan mulighetsstudier (eget dokument) presenteres illustrasjoner av hvordan de ulike trinn i utbygging, riving og ombygging på Våland framstår. Finansiering av arealplanen Det vil bli svært krevende å realisere arealplanen økonomisk. Helse Stavanger har ikke grunnlag for å forvente særskilte investeringstilskudd eller lignende. Det vil si at det helt vil være opp til foretaket å finansiere disse investeringene innenfor fastlagte rammer og lån. Det innebærer videre at en må generere overskudd på driften til å finansiere betaling av renter på lån, avskrivninger eller også investeringsmidler fra driften. Prognose for befolkningsvekst er lagt til grunn for forventet vekst i pasienttilgangen. Samme utgangspunkt gjelder også for forventet realvekst i rammene. Fordi befolkningsveksten er så stor i vårt opptaksområde, er vi tildelt en høyere vekstrate enn de andre foretakene i regionen. Inntektsutviklingen for foretaket blir dermed rinelig forutsigbar. Søknad til departementet om lån vil bli vurdert ut fra foretakets økonomiske bæreevne. Foretaket kan ikke påregne full lånefinansiering. Det er også verd å nevne at renteutgiftene, vil bli en betydelig belastning for foretakets driftsbudsjett. Beregninger og simuleringer kan også gjøres med rimelig høy grad av forutsigbarhet når det gjelder viktige forutsetninger. Disse forutsetningene, som er listet opp nedenfor, kan gjerne også endres i andre simuleringer uten at vurderinger og konklusjoner endres vesentlig: Det legges til grunn et samlet investeringsvolum på ca 5 mrd kroner Hvert byggetrinn settes til 500 mill. (dette kan gjerne endres i andre simuleringer) Første byggetrinn starter i 2016 og aktiveres i Det vil si at langtidsbudsjettet frem til 2015 innehar ca 200 mill som gjelder arealplanen. 5 % rente på lån Løpetid for langsiktige lån er satt til 20 år, (slik dagens lån er) Gjennomsnittlig avskrivingstid er satt til 35 år, (tilsvarer dagens praksis) Siste byggetrinn starter i I dette regneeksempelet blir avskrivinger på 14 mill for hvert 250 mill som aktiveres. Dersom vi låner 50 % av total byggekostnad får vi renter på 12,5 mill for hvert 250 mill som vi låner. Det innebærer at en etter 10 års påfølgende låneopptak, - i det tiende året har renteutgifter på ca 100 mill kr. Det innebærer igjen at overskuddet på driften skal bidra til finansiere investeringen må bli desto mer krevende fordi en også må betale rentene. Etter ulike typer simuleringer konkluderer administrerende direktør med at det ikke vil la seg gjøre å realisere de investeringer arealplanen forutsetter innen 2025, vi må bruke mer tid på dette. Sykehusets realistiske bæreevne ut fra dagens finansielle situasjon vil innebære en gjennomføring innen En realisering innen 2040 vil også være krevende i forhold til den store veksten som vil skje i befolkningen innen vårt nedslagsfelt. Dette vil by på store utfordringer. Dette vil måtte innebære at en i framtiden arbeider målrettet og systematisk på mange fronter: 5

6 Driften av sykehuset må effektiviseres, pasientforløp må strømlinjeformes. Vi må styrke samhandling og samarbeid med førstelinjetjenesten slik at behov og etterspørsel etter sykehustjenester og bruksfrekvens reduseres. Innleggelser og liggetider må reduseres ved at flere tjenester gjøres som dagbehandling eller poliklinisk. Det må jevnlig, grundig og nøkternt vurderes om det er oppgaver sykehuset ikke skal tilby, men at vi heller kjøper disse tjenestene av andre, - eksempelvis andre sykehus i regionen. Administrerende direktørs vurderinger Styret er kjent med at SUS allerede i dag har en stor pasientpågang med en tilhørende presset driftssituasjon. Den framlagte rapport dokumenterer at behovet for sykehustjenester vil øke betydelig i perioden fram til Det må i denne sammenheng anføres at rapporten tar utgangspunkt i og legger til grunn at dagens forbruksmønster av spesialisthelsetjenester i sykehusets opptaksområde vil vedvare til SAMDATA-tall for 2008 (SAMDATA: Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten Vedlegg SV 4) viser at Helse Stavanger er det HF i landet som både innen sykehusopphold og poliklinikk har den laveste bruk av spesialisthelsetjenester ca. 10% lavere enn landsgjennomsnittet. Også gjennomsnittlig liggetid i Helse Stavanger HF er lavere enn landsgjennomsnittet. Korrigert for aldersammensetning er tallene følgende: SUS har 3,4% færre liggedager enn landsgjennomsnittet per 1000 innbyggere. SUS har ca. 9% færre dag- og døgnopphold enn landsgjennomsnittet per 1000 innbyggere. SUS har ca. 14% færre polikliniske konsultasjoner enn landsgjennomsnittet per 1000 innbyggere. Gjennomsnittlig liggetid: SUS 4,4 dager mot landsgjennomsnitt: 4,5 dager. Hvis forbruket av spesialisthelsetjenester i sykehusets opptaksområde utvikler seg i retning av forbruket i resten av landet vil presset på sykehuset øke utover det som framgår av den framlagte rapporten. Det forslag til utbyggingsplan som framlegges er utfordrende på flere områder. Her nevnes følgende: Tiltak knyttet til mer dagbehandling og mer poliklinisk virksomhet i stedet for innleggelser. Flere ambulante tilbud. O Oppfølging av samhandlingsreformen ved at kommunehelsetjenesten ivaretar flere oppgaver, blir avgjørende viktig og nødvendig. Som nevnt ovenfor forutsetter planen bruk av tomtearealer på Våland som i dag eies av andre. I den videre oppfølging av planen må dette klareres med eierne Stavanger kommune og Staten v/helse- og omsorgsdepartementet. Utbyggingsplanen vil i betydelig grad ha konsekvenser for infrastrukturen i Vålandområdet (veier, parkering etc.). Også her er det nødvendig med avklaringer med Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune og statlige organer (Fylkesmannen i Rogaland og Statens vegvesen). 6

7 I planens etappe 2 anvendes begrepet avlastningsbygg. Dette er ikke et midlertidig bygg, men et bygg som utrustes for å øke sengetallet ved sykehuset. I en midlertidig periode må dette bygget benyttes til å huse avdelinger/funksjoner som må flytte ut av eksisterende arealer mens disse pusses opp. Hvilke avdelinger/funksjoner som midlertidig skal inn i dette bygget må utredes nærmere. For å øke tilgjengeligheten for pasientene og for å redusere arealbehovet, samt øke utnyttelsesgraden av meget kostbart utstyr, er det i drift av dagbehandling/dagkirurgi og poliklinisk virksomhet forutsatt 10 timers effektiv åpningstid per dag. En slik åpningstid krever forhandlinger og avtale med de ansattes organisasjoner før den kan gjennomføres. I planprosessen har det vært vurdert å prioritere en egen psykiatrisk sikkerhetsavdeling. Adm. direktør viser til at dette er en regional funksjon. Følgelig er ikke en slik avdeling tatt inn og prioritert i planen. Med henvisning til ovenstående punkt om finansiering av investeringer anser adm. direktør at den største utfordringen i realisering av utbyggingsplanen knytter seg til finansieringen. Det er nevnt ovenfor at arealplanen i sin helhet må finansieres innenfor foretakets egne økonomiske rammer. Det kan være naturlig å tenke seg at halvparten av samlet investeringsvolum kan finansieres ved lån, gitt at foretaket kan sannsynliggjøre tilstrekkelig økonomisk bæreevne til å klare dette. Det øvrige må finansieres ved framskaffing av overskudd eller også avskrivninger. Renter på lån og avskrivninger vil belaste foretakets resultater i mange år etter at investeringene er gjort. De beregninger som er gjort i sakens anledning, viser at det ikke er realistiske muligheter for å gjennomføre arealplanen innenfor planperioden -dvs ut fra foretakets finansielle situasjon og bæreevne. Administrerende direktør legger til grunn at planen realiseres innen Dette kan forhåpentlig la seg gjennomføre under forutsetning av at det arbeides systematisk og kontinuerlig med effektivisering av driften, strukturerte pasientforløp, at samhandling gir muligheter for redusert behov for sykehustjenester eller raskere utskriving/redusert liggetid, omlegging til mer dagbehandling og polikliniske tjenester. Adm. direktør anser at den framlagte rapport godt dokumenterer behovene for sykehusets spesialisthelsetjenester i den kommende 15-årsperioden og gir gode svar på hvordan sykehuset skal møte disse. Med henvisning til ovenstående tilrås styret å slutte seg til følgende: Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at det framlagte forslag til arealplan legges til grunn for den videre utbygging i Helse Stavanger HF. 2. Styret forutsetter at tempoet i utbyggingsplanen behandles i samband med rullering av langtidsbudsjett og 5-årig investeringsplan. 3. Det enkelte prosjekt i planen forelegges styret til behandling. 4. Styret ber adm. direktør gå i dialog med øvrige eiere av tomtegrunn på Våland som i planen foreslås benyttet til sykehusformål. 7

8 5. Styret ber adm. direktør avklare med Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommue og statlige organer de forhold arealplanen reiser med hensyn til infrastruktur (veier, parkering m.v.) i Vålandområdet. Vedlegg 1: Helse Stavanger HF Arealplan virksomhetsplan, arealbehov og økonomiske analyser Vedlegg 2: Arealplan - Mulighetsstudier 8