Revisjon nr Sykehuset Innlandet HF. Strategisk fokus Beregning av arealbehov i ulike scenarier

Transkript

1 Revisjon nr Sykehuset Innlandet HF Strategisk fokus 2025

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 0 FAS Justeringer etter Oppdragsgivers gj.gang FAS Samlet oppdatering av dokumenter etter gjennomgang med Oppdragsgiver FAS Inkludert alt 2B-2 nybygg Hamar FAS Samlet gjennomgang FAS Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: MAA/ LAA/ Kontroll: FAS Dato: FAS Dokumenttittel: Strategisk fokus 2025 Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side 2 av 4

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Sykehus - Benevnelser og innhold Metodisk tilnærming Metode og forutsetninger Samhandlingsreformen, ambisjoner og effekter Samhandlingsreformen - status Finansiering Forventet effekt på sykehuskapasiteten Sonjatun helsesenter Sykestuemodellen i Finnmark Fosen DMS Hallingdal sjukestugu Anvendelse av effektene Befolkningsutvikling Usikkerhet og bruk av tallene Pasientframskriving Arealberegning Arealstandarder og utnyttelsesgrader Arealbehov knyttet til scenarier og lokalisasjoner Nåværende bruttoareal Vedlegg - Arealberegninger Arealberegninger Scenario Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Arealberegninger Scenario 2A Akuttsykehus A (Hamar) Akuttsykehus B (Lillehammer) Arealberegninger Scenario 2B Akuttsykehus C (Hamar) Akuttsykehus D (Lillehammer) Elverum Gjøvik Arealberegning Scenario 3A Akuttsykehus E Arealberegninger Scenario 3B Akuttsykehus F Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Hospitalitet as Side 3 av 4

4 6.6 Arealberegninger Tynset og Kongsvinger - Alle scenarier Tynset Kongsvinger Tabell liste Tabell 1 - Sykehusvirksomhet sammenlignet med sykestuevirksomhet i Finnmark... 5 Tabell 2 - Sammenligning sykehusforbruk mellom sjukestugukommuner og øvrige... 6 Tabell 3 - Befolkningsutvikling for Hedmark og Oppland (SSB MMMM)... 7 Tabell 4 - Demografisk pasientframskriving for SI, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 5 - Demografisk pasientframskriving Hamar, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 6 - Demografisk pasientframskriving Elverum, etter omstilling og effektivisering... 8 Tabell 7 - Demografisk pasientframskriving Gjøvik, etter omstilling og effektivisering... 9 Tabell 8 - Demografisk pas.framskriving Lillehammer, etter omstilling og effektivisering.. 9 Tabell 9 - Demografisk pas.framskriving Kongsvinger, etter omstilling og effektivisering.. 9 Tabell 10 - Demografisk pasientframskriving Tynset, etter omstilling og effektivisering.. 10 Tabell 11 - Arealstandarder for sykehusfunksjoner Tabell 12 - Utnyttelsesgrader senger Tabell 13 - Utnyttelsesgrader dag, poliklinikk, undersøkelse og dagbehandling Tabell 14 - Areal per scenario Tabell 15 - Areal per lokalisasjon i Scenario Tabell 16 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2A Tabell 17 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2B Tabell 18 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3A Tabell 19 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3B Tabell 20 nåværende bruttoareal per sykehus Hospitalitet as Side 4 av 4

5 1 Innledning I det følgende beskrives resultatene av teoretiske beregninger av arealbehov i ulike scenarier, for organisering av de somatiske sykehusene i Sykehuset Innlandet HF (SI). Beregningene er en delleveranse til prosjekt Strategisk fokus Dagens situasjon består av seks somatiske sykehus lokalisert på Lillehammer, Gjøvik, Hamar, i Elverum, samt på Kongsvinger og Tynset. Scenariene tar for seg organisering av sykehusene som ligger rundt Mjøsa, dvs. Hamar, Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Sykehusene på Kongsvinger og Tynset forutsettes i denne omgang videreført med samme funksjoner som i dag. I styresak vedtok styret i Sykehuset Innlandet å «be administrerende direktør igangsette utredning av følgende scenarier for fremtidig somatisk sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet: 1. Videreutvikling av dagens nettverksmodell 2. To akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra) 3. Ett akuttsykehus i Mjøsregionen med desentraliserte lokalsykehus/lms-tilbud (lokalmedisinske sentra) For scenariene 2 og 3 forutsettes utredning av følgende to alternativer: A. Avvikling av sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar, Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon B. Fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa (Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum) som ikke blir tillagt akuttfunksjon Administrerende direktørs utredning skal munne ut i et nytt høringsdokument 2 Sykehus - Benevnelser og innhold I utredningen er følgende benevnelser av sykehus benyttet: Akuttsykehus - Sykehus som i prinsippet kan ha alle akuttfunksjoner Sykehus elektiv/dag/pol - Sykehus med elektiv døgnvirksomhet, dagbehandling og poliklinikker Sykehus dag/pol - Sykehus med dagbehandling og poliklinikker Hospitalitet as Side 1 av 34

6 3 Metodisk tilnærming 3.1 Metode og forutsetninger Hospitalitet har benyttet følgende metode for arealberegning av scenariene: Befolkningsutvikling Omstilling Effektivisering Pasientaktivitet Bemanning 2010 Pasientaktivitet Bemanning 2025 Utnyttelses grader Kapacitetsbehov Senger - Poliklinikker - OP stuer - Kontorer - etc. Areal standarder Nettoareal 2025 Bruttoareal 2025 Servicearealer Brutto/netto faktor Det tas i prinsippet utgangspunkt i nåværende aktivitet og bemanning. Tallene fremskrives basert på befolkningsutviklingen samt en omstilling og effektivisering av pasientbehandlingen. Kapasiteter som f.eks. senger beregnes på grunnlag av utnyttelsesgrader, og nettoareal beregnes på grunnlag av arealstandardarder og vurdering av servicearealer. Nettoareal omsettes til bruttoareal med en brutto/netto faktor. Det foretas framskrivning og beregning av basisareal for hvert av de 6 sykehusene. Dette tas som utgangspunkt for beregning av scenariene, som skissert på figuren nedenfor: Pasienter & bemanning 2010 Ha Pasienter & bemanning & basisareal 2025 Ha Scenarier El Li El Li 2A 2B Gj Ko Gj Ko 3A 3B Ty Ty Hospitalitet as Side 2 av 34

7 Utgangspunktet for arealberegningen er datagrunnlag i form av nåværende pasientaktivitet og bemanning i 2010, for hvert av de 6 sykehusenhetene i SI. Pasientdata er deretter aldersfordelt på opphold, liggedager, dagbesøk og poliklinikk for hver hovedspesialitet. Framskrivning av pasientaktiviteten til 2025 er basert på følgende forutsetninger: Demografisk utvikling for Hedmark og Oppland for de valgte aldersgrupper frem til 2025, basert på befolkningsdata fra Statistisk Sentralbyrå Omstilling av inneliggende pasienter til dagbehandling og innleggelse i observasjonsseng o o 75 % av elektive inneliggende pasienter med opp til 2 døgns liggetid overføres til dagbehandling. For disse pasientene beregnes også et poliklinisk besøk. 75 % av ØHJ inneliggende pasienter med opp til 2 døgns liggetid overføres til observasjonsseng i akuttmottak. 60 % av disse utskrives fra observasjonsseng, og resten (40 %) overføres til ordinær seng. Resterende liggedager etter fradrag for de pasienter som overføres til dagbehandling og observasjon reduseres med ytterligere 20 %. Dette samsvarer med effektiviseringsforutsetninger som benyttes i Strategisk utviklingsplan for Oslo Universitetssykehus (2011), mens tilsvarende tall for nytt østfoldsykehus er 34 %. 3.2 Samhandlingsreformen, ambisjoner og effekter Det er per i dag vanskelig å kvantifisere kommende effekter av samhandlingsreformen. Nedenfor summeres kjente data som kan brukes i estimater Samhandlingsreformen - status la regjeringen frem forslag til lov om folkehelsearbeid, forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og stortingsmeldingen om Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ). Her er et sammendrag av regjeringens ambisjon: Nasjonal helse- og omsorgsplan legger den politiske kursen for de neste fire årene. Planen inneholder juridiske, økonomiske, organisatoriske og faglige grep som skal til for å sette samhandlingsreformen ut i livet, og ruste helse- og omsorgstjenesten for fremtiden. Regjeringen vil videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste som er blant verdens aller beste. Samhandlingsreformen innebærer målrettet satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. En større del av helsetjenestene skal leveres i kommunene. Det skal lønne seg å bygge opp tjenester der folk bor og behandle sykdom så tidlig som mulig. Kommunene vil få flere oppgaver, og de vil få midler til å utføre dem. Regjeringen vil foreslå at fem milliarder kroner flyttes fra staten til kommunene. Forebygging er en viktig del av samhandlingsreformen. Folkehelseloven skal sikre at samfunnet fremmer helse, forebygger sykdom og utjevner sosiale helseforskjeller. Med den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester får kommunene og sykehusene plikt til å inngå samarbeidsavtaler. Avtalene skal forhindre at pasienter blir liggende på sykehus fordi hjemkommunen ikke har noe tilbud til dem. Samarbeidsavtalene skal legge til rette for at pasientene behandles i kommunene hvis de der får et like godt eller bedre tilbud som på sykehus. Bedre samhandling mellom kommuner og sykehus, og bedre samarbeid mellom sykehus skal bidra til bedre og raskere behandling. Kvalitet skal være i fokus. Lokalsykehusene skal ha en viktig rolle i det nære helsetilbudet, særlig for de som trenger helsetjenester ofte, og flere tjenester må tilbys i pasientens nærmiljø. Hospitalitet as Side 3 av 34

8 Ny teknologi og nye metoder krever samtidig ytterligere spesialisering. For å sikre god og riktig kompetanse vil det bygges sterke fagmiljøer Finansiering Om finansiering framkommer bl.a. følgende fra regjeringens dokumenter: Kommunene vil få flere oppgaver og midler til å utføre dem. Regjeringen vil for neste år foreslå å flytte fem milliarder kroner fra staten til kommunene for å dekke kommunenes utgifter til sykehusbehandling og til å bygge opp tilbud for utskrivningsklare pasienter. Det skal lønne seg for kommunene å forebygge sykdom og bygge opp egne tilbud. Derfor tar vi nå flere grep, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Kommunal medfinansiering: Kommunene skal betale en del av regningen når innbyggerne legges inn på sykehus. Når kommunene er med på å betale for innleggelsene vil det føre til at de blir mer bevisste på viktigheten av å fremme helse og forebygge sykdom. Målet med kommunal medfinansiering er å få kommunene til å ta større ansvar for innbyggernes helse. De vil få overført midler i størrelsesordenen 4,2 milliarder kroner fra sykehusene til å betale sin del av sykehusregningen. Utskrivningsklare pasienter: For mange utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus og vente fordi kommunen deres ikke har et tilbud til dem. Det er ikke bra for pasientene og det er kostbart for fellesskapet. Kommunene overtar ansvaret for utskrivningsklare pasienter på sykehus fra første dag. De får overført rundt 560 millioner kroner fra sykehusene til å etablere tilbud for disse pasientene. Spleiselag: Krav om at sykehus og kommuner skal undersøke muligheter for å lage spleiselag lokale samarbeidsprosjekter som kan erstatte behandling på sykehus. Rammene styrkes: Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Øyeblikkelig hjelp i kommunen: Kommunene får plikt til å etablere tilbud med øyeblikkelig hjelp og døgntilbud for pasienter som har behov for behandling eller observasjon. Plikten skal fases inn i perioden Tilbudene skal fullfinansieres. For 2012 vil dette beløpe seg til om lag 260 millioner kroner. Flere kommuner har allerede i dag etablert døgntilbud for øyeblikkelig hjelp. Blant dem er Fosen distrikts-medisinske senter. Tilbudet ved senteret har blant annet vært til nytte for KOLS-pasienter som ikke er så dårlige at de må legges inn på sykehus, men som likevel trenger hjelp og oppfølging. I statsbudsjettet for i år økte regjeringen satsingen på samhandling med ytterligere 200 millioner kroner til totalt 580 millioner kroner. Dette inkluderer midler til forebygging i kommunene Forventet effekt på sykehuskapasiteten Det foreligger ikke offisielle, konkrete forventninger om Samhandlingsreformens effekt på sykehuskapasiteten. I arbeidet med Nye Molde sjukehus ble det gjort en analyse av effekter, der man har gjennomført tiltak som synes beslektet med intensjonene til Samhandlingsreformen. Følgende referanser ble benyttet i analysen: Sykestuemodellen i Finnmark Sonjatun-kommunene knyttet til UNN-området (Narvik sykehus) Ørlandet og Fosen-kommunene Ål Sjukestugu i Hallingdal Disse enhetene ble valgt ut fordi de uttrykker en praksis i retning av det Samhandlingsreformen peker på, med forsterkede enheter som skal avlaste sykehusene, og aktive samarbeidsmodeller mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten for å få fram disse effektene. Hospitalitet as Side 4 av 34

9 3.2.4 Sonjatun helsesenter Dette er et helsesenter etablert som et samhandlingstiltak mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for kommunene Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen. Sonjatun har tjenester som radiologi, sykestue, observasjonsplasser og rehabiliteringsplasser. Samhandlingskommunene hadde i 2008 et gjennomsnittlig forbruk av liggedager i somatiske sykehus på 663 per 1000 innbygger per år, mens gjennomsnittet for hele UNNområdet var 898. Dvs. kommunene lå på 74 % av gjennomsnittsforbruket i området. Dersom tallene tolkes bokstavelig, indikerer de at opp til 25 % av behovet for liggedøgn i sykehus kan dekkes dersom enheter tilsvarende Sonjatun etableres. Mange faktorer kan sannsynligvis tale for å tolke tallene med forsiktighet, men de indikerer at man kan forvente redusert sykehusforbruk ved etablering av samhandlingsløsninger Sykestuemodellen i Finnmark Finnmark har ca. 40 sykestueplasser som dekker de fleste kommuner utenom sykehusenes vertskommuner (Kirkenes og Hammerfest). Sykestuenes virksomhet er sammenholdt med sykehusenes aktivitet i tabellen nedenfor. Det er ikke mulig å vite om innleggelser, liggedager og dagopphold i sykestuene ville endt med sykehusinnleggelse, men det er grunn til å anta at i alle fall en del av aktiviteten ville ført til opphold i sykehus. Tallene fra Finnmark kan indikere at i størrelsesorden 5-15 % av virksomheten kan ivaretas gjennom sykestuedrift. Den kvalitative og kostnadsmessig effekten er ikke kjent. Tabell 1 - Sykehusvirksomhet sammenlignet med sykestuevirksomhet i Finnmark Sykestuevirksomhet i Finnmark I sykestue I sykehus Totalt Sykestue i % av total Liggedager per 1000 innb Døgnopphold per 1000 innb Dagopphold per 1000 innb Fosen DMS Det er gjort en analyse for perioden av forbruket av tjenester ved St. Olavs Hospital fra kommunene Ørland, Bjugn og Åfjord sammenlignet med Hitra, Frøya og Snillfjord 1. Kommunene har til felles at de har sognet til Orkdal sykehus, og er relativt sammenlignbare. Sammenligningen gjelder antall liggedøgn, sykehusopphold og DRG-poeng (for alle pasienter, pasienter over 70 år og pasienter med muskel- og skjelettlidelser) 2. Materialet gir ikke grunnlag for å konkludere med at Fosen DMS har påvirket pasientstrømmen til St. Olavs Hospital. Fosen DMS har 1-2 senger for prehospital observasjon. Innleggelse forordnes av primærlege på vakt ut fra kriteriet at pasienten ellers ville blitt innlagt i sykehus, men vurderes til å kunne observeres prehospitalt når muligheten finnes. 70 % av disse pasientene ble ikke sendt videre til sykehus, men utskrives direkte til hjemmet eller til kommunal omsorg etter videokonferanse med relevant spesialitet i St. Olavs Hospital - Orkdal sykehus, før beslutning tas Hallingdal sjukestugu Hallingdal sjukestugu har ca liggedager på årsbasis. Det er gjort en sammenligning mellom de kommunene i Ringerike sykehus opptaksområde som sogner til Hallingdal sjukestugu (Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Ål), og øvrige kommuner i opptaksområdet (Hole, Jevnaker, Krødsherad, Modum, Nes Ringerike og Sigdal). Hovedtallene er som vist i tabellen nedenfor. 1 Presentasjon utarbeidet av Helse Midt-Norge på oppdrag fra arbeidsgruppen for dimensjonering 2 Tall fra NIMES Hospitalitet as Side 5 av 34

10 Tabell 2 - Sammenligning sykehusforbruk mellom sjukestugukommuner og øvrige Kommuner i opptaksområdet for Ringerike sykehus som sokner til Ål sjukestugu Kommune Liggedøgn Gj.snitt Liggedøgn Ant. innleggelser liggetid Befolkning /innbygger Innl/1000 innb Flå 543 3, , Gol , , Hemsedal 474 2, , Hol , , Ål , , SUM , , Øvrige kommuner i opptaksområdet for Ringerike sjukehus Hole , , Jevnaker , , Krødsherad 870 1, , Modum , , Nes , , Ringerike , , Sigdal 638 3, , SUM , , Tallmaterialet viser en vesentlig forskjell både i liggedager per innbygger (24 % lavere i sjukestugu-kommunene ) og innleggelser per 1000 innbyggere (39 % lavere i sjukestugu-kommunene ). Dette er imidlertid gjennomsnittstall som også inneholder Ringerike sykehus vertskommune, og det er en kjent sak at vertskommuner for sykehus har høyere forbruk av sykehustjenester enn øvrige kommuner. Eksklusivt Ringerike kommune, så står man fortsatt igjen med en differanse på 7 % færre liggedager og 26 % færre innleggelser. Videre kan feilkilder som behovsindikatorer og bruk av andre sykehus skaper noe usikkerhet i fortolkningen av tallene. Samlet sett han man likevel en indikasjon på at sjukestugukommunene bruker sykehuset noe mindre enn de øvrige kommunene Anvendelse av effektene Oppsummert sykestue/ DMS tiltakene ovenfor følgende bilde av reduserte liggedager i sykehus: Sonjatun 25 % Finnmark - sykestuer 13 % Fosen Ingen dokumentert effekt Hallingdal sjukestugu 7 % Tallene er neppe direkte overførbare og gir ikke noe entydig grunnlag for å konkludere med tilsvarende effekt andre steder. Avstandene til sykehus er vesentlig større i Nord- Troms og Finnmark enn i resten av landet, og innleggelsesraten fra kommuner i ytterkantene til sykehus er lav. Erfaringene gir likevel en indikasjon på at det bør være mulig å oppnå en reduksjon i liggedager i størrelsesorden %. Effekter av samhandling er resultater av en felles innstilling fra kommuner og helseforetak, om ambisjoner, mål, muligheter og tiltak, og det er derfor ikke grunnlag for å tallfeste effekter i dette dokumentet. Generelt kan scenariene som inneholder nedskalerte sykehus med poliklinikk og dagbehandling, legge godt til rette for samhandlingsarenaer, med tilgjengelige spesialister, formålsbygg og utstyr. På den annen side kan scenariene som inneholder sentraliserte akuttsykehus initiere et større omfang av helsetjenester lokalt, på kommunenivå. De sentrale suksessfaktorene vil uansett være at sykehus og kommuner har felles ambisjoner, mål og handlingsplaner knyttet til samhandling. Hospitalitet as Side 6 av 34

11 3.3 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen for Hedmark og Oppland er som følger: Tabell 3 - Befolkningsutvikling for Hedmark og Oppland (SSB MMMM) Alder Hedmark Oppland Vekst % Vekst % ,9% ,6% ,3% ,3% ,1% ,3% ,3% ,4% ,1% ,4% Total ,8% ,3% På grunnlag av disse forutsettingene får man et pasientgrunnlag for hvert av de 6 sykehusene, fremskrevet til Bemanning fremskrives til 2025 basert på pasientutviklingen fra 2010 til 2025, idet det er forutsatt 5 % effektivisering for kliniske funksjoner og medisinsk service. Administrasjon og intern service fastholdes uendret, sett i relasjon til den desentraliserte strukturen. 3.4 Usikkerhet og bruk av tallene Prosjekt Strategisk fokus 2025 og utredning av framtidig organisering av de somatiske sykehusene i SI er i en tidlig fase. Beregningene er basert på overordnede data inndelt i hovedspesialiteter, og støttefunksjoner er i denne omgang kun beregnet forholdsmessig ut fra erfaringstall. I dette ligger flere usikkerheter. Videre vil faktisk befolkningsutvikling være en usikkerhetsfaktor. Det har i dette arbeidet ikke vært anledning for å drøfte ambisjoner og mulige effekter av samhandling - mellom enheter, sammenslåing av funksjoner osv. - med representanter for klinisk virksomhet i SI. Samhandlingsreformen, grensesnittet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten kan følgelig gi andre effekter enn dem som fremkommer av disse beregningene (jf. kapittel 3.2). De relativt grove arealestimatene er programareal 3 gitt nyetablering av sykehusarealer. Dette innebærer at usikkerheten for tallene er størst i scenarier der gjenbruk av bygningsmasse er størst, mens tallene har størst sikkerhet i scenarier med stort omfang av nybygg. De beregnede tallene er først og fremst egnet til å skille scenariene arealmessig fra hverandre, og i liten grad egnet til driftsøkonomiske beregninger, som omfatter bemanning. 4 Pasientframskriving Pasientframskrivningen vises nedenfor i form av pasientdata 2010, demografisk framskrivning til 2025 samt endelig framskrivning etter omstilling og effektivisering. Dessuten vises endringene fra 2010 til 2025 i %. 3 Programareal er et teoretisk beregnet areal, basert på en arealstandard per funksjon og en utnyttelsesgrad knyttet til funksjonsarealet. Hospitalitet as Side 7 av 34

12 Tabell 4 - Demografisk pasientframskriving for SI, etter omstilling og effektivisering Avdeling Sykehuset Innlandet 2010 Sykehuset Innlandet 2025 demografi Sykehuset Innlandet 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Endring i % fra 2010 til % 16% 10% 13% -14% -16% 36% 15% Fra 2010 til 2025 er det en øking i aktiviteten som følge av den demografiske utviklingen. Etter omstilling og effektivisering reduseres opphold og liggedager. Observasjonspasienter kommer til, det samme gjør økt dag- og poliklinisk aktivitet. Nedenfor følger data for 2010, samt pasientframskrivning til 2025 for hvert av de seks sykehusene: Tabell 5 - Demografisk pasientframskriving Hamar, etter omstilling og effektivisering Hamar 2010 Hamar 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Tabell 6 - Demografisk pasientframskriving Elverum, etter omstilling og effektivisering Elverum 2010 Elverum 2025 Innlagte Obspasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs-pasienter Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Hospitalitet as Side 8 av 34

13 Tabell 7 - Demografisk pasientframskriving Gjøvik, etter omstilling og effektivisering Gjøvik 2010 Gjøvik 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Tabell 8 - Demografisk pas.framskriving Lillehammer, etter omstilling og effektivisering Lillehammer 2010 Lillehammer 2025 Innlagte Obspasientepasientepasienter Dag-pasienter Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Tabell 9 - Demografisk pas.framskriving Kongsvinger, etter omstilling og effektivisering Kongsvinger 2010 Kongsvinger 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Hospitalitet as Side 9 av 34

14 Tabell 10 - Demografisk pasientframskriving Tynset, etter omstilling og effektivisering Tynset 2010 Tynset 2025 Innlagte Obspasientepasientepasientepasienter Dag- Poliklinikk Innlagte Obs- Dag- Poliklinikk Avdeling Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Opphold Liggedager Opphold Opphold Kons Kirurgi Ortopedi ØNH Øye Indremedisin Revmatologi Nevrologi Gyn/føde Pediatri Rehabilitering Habilitering Total Arealberegning 5.1 Arealstandarder og utnyttelsesgrader Det er grunner til å tro at befolkningens forventninger til helsetjenestene vil øke også i årene framover. Forventninger om enerom, utvidet åpningstid ved poliklinikker og dagenheter, god logistikk og flyt i tjenestetilbudet, er eksempler på forventninger som har betydning for organisering av virksomheten, men også for forutsetninger om arealstandarder og arealutnyttelse. I tabellene som følger presenteres de arealstandarder og utnyttelsesgrader som er lagt til grunn for beregning av arealbehovet i de ulike scenariene. Hospitalitet as Side 10 av 34

15 Tabell 11 - Arealstandarder for sykehusfunksjoner Standard Bemerkning kvm netto Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,0 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 40,0 Infeksjonsmedisin 34,0 Senger barn 39,0 Senger hotell 23,0 Dagplass (somatikk) 15,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Poliklinikkrom, standard (somatikk) 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 40,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Observasjonsseng 27,0 Økt standard NMS pga. liten enhet Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 50,0 40 og 45 kvm standard Postoperativ 16,0 Operasjon, inneliggende 120,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 120,0 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, UL 30,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Fødestue 60,0 inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og transfusjonsmedisin/blodbank 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi arb. plass 15,0 ekskl. spesial laboratorier og birom Donortapning 10,0 inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Kontorarbeidsplass 8,5 Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9,0 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,8 Pr. plass Garderobeskap 0,8 pr. skap Overnattingsrom 15,0 inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 pr. plass Tabell 12 - Utnyttelsesgrader senger Dager pr. år Utnyttelse Senger Somatiske senger % Barn 70 % Hotell 70 % Observasjon 80 % Hospitalitet as Side 11 av 34

16 Tabell 13 - Utnyttelsesgrader dag, poliklinikk, undersøkelse og dagbehandling Dager/ Timer/ Min./ Kommentarer år dag us-beh Dagplass 230 Poliklinikk Pediatri Gynekologi og føde Tann/kjeve Kirurgi og ortopedi Medisin Nevrologi Revmatologi ØNH Øye Psykiatrisk helsevern mv Billeddiagnostikk Konv rtg % på dagtid UL % på dagtid CT % på dagtid MR % på dagtid Mammografi sreening % på dagtid Operasjon Kirurgi % på dagtid Tann/kjeve % på dagtid Gyn/obs % på dagtid ØNH % på dagtid Øye % på dagtid Dagkirurgi % på dagtid * variende OP tid, fra ca min/op ** variende OP tid, ca. 90 min i gjennomsnitt 5.2 Arealbehov knyttet til scenarier og lokalisasjoner Av utredningstekniske grunner er akuttfunksjoner og scenarier relatert til lokasjoner i dette dokumentet. Dette for å sikre oversikt over hvilket aktivitetstall som ligger til grunn for arealberegningene i de ulike scenariene. I etterfølgende beregninger av investeringsbehov og totaløkonomi (som bygger på dette notatet), vil det være nødvendig å angi de ulike scenarienes relasjon til lokasjoner mer spesifikt 4. Nedenforstående beskrivelser er dermed foreløpige, og vil endres som følge av den videre utredningsprosessen. Fordi beregnede arealer er programarealer, vil ikke programtallene endre seg vesentlig når man senere velger andre geografiske sammenhenger enn de som er valgt for denne beregningen: Scenario 1: Hamar, Gjøvik og Lillehammer som akuttsykehus, Elverum som elektivt sykehus. Scenario 2A: To akuttsykehus, benevnt som sykehus A (Hamar) og B (Lillehammer). Scenario 2B: To akuttsykehus, benevnt som sykehus C (Hamar) og sykehus D (Lillehammer), sykehus i Elverum med dagbehandling og poliklinikker og elektive inneliggende, mens Gjøvik har sykehus med dagbehandling og poliklinikker. 4 Bl.a. for å vurdere gjenbruk av eksisterende bygningsmasse Hospitalitet as Side 12 av 34

17 Scenario 3A: Ett akuttsykehus E, ingen lokalisasjon vist. Scenario 3B: Ett akuttsykehus F, ingen lokalisasjon vist. Sykehus i Elverum med dagbehandling, poliklinikk og elektivt inneliggende pasienter, mens Gjøvik har sykehus med dagbehandling og poliklinikk. 40 % av den totale dag-/polikliniske aktiviteten legges ut til de sykehusene som ikke har akuttfunksjon. I tillegg beholder disse sykehusen - i noen scenarier - sin elektive aktivitet knyttet til innlagte pasienter. Arealkonsekvensen av dette vises i oppstillingen nedenfor. Tabell 14 - Areal per scenario Scenario Beskrivelse Nettoareal Bruttoareal Scenario 1 Akuttsykehus Hamar Sykehus elek/dag/pol Elverum Akuttsykehus Gjøvik Akuttsykehus Lillehammer I alt Scenario 2A Akuttsykehus A Akuttsykehus B I alt Scenario 2B Akuttsykehus C (Elverum) Akuttsykehus D (Lillehammer) Sykehus elek/dag/pol (Hamar) Akuttsykehus (Gjøvik) I alt Scenario 3A Akuttsykehus E Scenario 3B Akuttsykehus F Sykehus dag/pol Hamar Sykehus elek/dag/pol Elverum Sykehus dag/pol Gjøvik Sykehus dag/pol Lillehammer I alt Tabellen ovenfor viser at Scenario 3A med ett akuttsykehus har det minste programarealet, mens Scenario 1 med tre akuttsykehus og ett elektivt sykehus har det største programarealet. Etterfølgende tabeller viser del-resultatene for hvert scenario (samlet arealberegning for hvert sykehus er vist i vedlegg): Tabell 15 - Areal per lokalisasjon i Scenario 1 Scenario 1 Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Sum Akutfunksjoner Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og administrasjon Nettoareal total Bruttoareal total (faktor 2) Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Hospitalitet as Side 13 av 34

18 Tabell 16 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2A Scenario 2A Akuttsykehus A Akuttsykehus B Sum Akutfunksjoner Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og administrasjon Nettoareal total Bruttoareal total (faktor 2) Tabell 17 - Areal per lokalisasjon i Scenario 2B Scenario 2B Akuttsykehus C Akuttsykehus D Elverum Gjøvik Sum Akutfunksjoner Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og administrasjon Nettoareal total Bruttoareal total (faktor 2) Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Tabell 18 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3A Scenario 3A Akuttsykehus E Akutfunksjoner Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og administrasjon Nettoareal total Bruttoareal total (faktor 2) Tabell 19 - Areal per lokalisasjon i Scenario 3B Scenario 3B Akuttsykehus F Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Sum Akutfunksjoner Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Medisinsk service Intern service og adm Nettoareal total Bruttoareal total (faktor 2) Dag- og poliklinikk er fordelt mellom akuttsykehus og lokalsykehus i forholdet 60:40 Hospitalitet as Side 14 av 34

19 5.3 Nåværende bruttoareal Tabell 20 nåværende bruttoareal per sykehus Sykehus Nåværende bruttoareal somatikk Hab/rehab Total Hamar Elverum Gjøvik Lillehammer Kongsvinger Tynset Total Multiconsult rapport 21 feb Hospitalitet as Side 15 av 34

20 Hospitalitet as Side 16 av 34

21 6 Vedlegg - Arealberegninger 6.1 Arealberegninger Scenario Hamar Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 619 Sosionom, logoped, dietist, rehab 152 Læring- og mestring 142 Ryggskole 258 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 995 Sterilsentral 767 Medisinsk teknikk 483 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 30 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 639 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Hamar total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 17 av 34

22 6.1.2 Elverum Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 583 Operasjon Postoperativ 2 32 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 88 Sosionom, logoped, dietist, rehab 22 Læring- og mestring 20 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 283 Billeddiagnostikk 4, Laboratorier 474 Apotek 142 Sterilsentral 110 Medisinsk teknikk 69 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 112 Kontorer og møterom 665 Personaleservice 321 Hotell 0 0 Pasientservice 91 Ikke-medisinsk service 557 Undervisning og forskning 169 Delsum Elverum total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 18 av 34

23 6.1.3 Gjøvik Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 822 Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 490 Sterilsentral 378 Medisinsk teknikk 238 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 178 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 405 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning 687 Delsum Gjøvik total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 19 av 34

24 6.1.4 Lillehammer Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 822 Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon,dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 490 Sterilsentral 378 Medisinsk teknikk 238 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 151 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 405 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning 687 Delsum Lillehammer total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 20 av 34

25 6.2 Arealberegninger Scenario 2A Akuttsykehus A (Hamar) Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 305 Sosionom, logoped, dietist, rehab 75 Læring- og mestring 70 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 980 Sterilsentral 756 Medisinsk teknikk 476 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 271 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 744 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Hamar total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 21 av 34

26 6.2.2 Akuttsykehus B (Lillehammer) Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon,dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 427 Sosionom, logoped, dietist, rehab 105 Læring- og mestring 98 Ryggskole 127 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 980 Sterilsentral 756 Medisinsk teknikk 476 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 259 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 810 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Lillehammer total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 22 av 34

27 6.3 Arealberegninger Scenario 2B Akuttsykehus C (Hamar) Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 619 Sosionom, logoped, dietist, rehab 152 Læring- og mestring 142 Ryggskole 258 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 995 Sterilsentral 767 Medisinsk teknikk 483 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 30 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 639 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Hamar total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 23 av 34

28 6.3.2 Akuttsykehus D (Lillehammer) Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon,dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 747 Sosionom, logoped, dietist, rehab 184 Læring- og mestring 172 Ryggskole 222 Medisinsk service Delsum Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 858 Sterilsentral 662 Medisinsk teknikk 417 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 241 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice 709 Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Lillehammer total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 24 av 34

29 6.3.3 Elverum Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 583 Operasjon Postoperativ 2 32 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 88 Sosionom, logoped, dietist, rehab 22 Læring- og mestring 20 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 283 Billeddiagnostikk 4, Laboratorier 474 Apotek 142 Sterilsentral 110 Medisinsk teknikk 69 Intern service og administrasjon Delsum Administrasjon 112 Kontorer og møterom 665 Personaleservice 321 Hotell 0 0 Pasientservice 91 Ikke-medisinsk service 557 Undervisning og forskning 169 Delsum Elverum total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 25 av 34

30 6.3.4 Gjøvik Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde 0 0 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 0 Operasjon 0 0 Postoperativ 0 0 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 77 Sosionom, logoped, dietist, rehab 19 Læring- og mestring 18 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 113 Billeddiagnostikk Laboratorier 336 Apotek 88 Sterilsentral 68 Medisinsk teknikk 43 Intern service og administrasjon Delsum 754 Administrasjon 57 Kontorer og møterom 448 Personaleservice 201 Hotell 0 0 Pasientservice 73 Ikke-medisinsk service 541 Undervisning og forskning 124 Delsum Gjøvik total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 26 av 34

31 6.4 Arealberegning Scenario 3A Akuttsykehus E Ett sykehus Mjøsa av Basis og scenarie 3A Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 600 Sosionom, logoped, dietist, rehab 200 Læring- og mestring 140 Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 700 Sterilsentral 570 Medisinsk teknikk 200 Delsum Intern service og administrasjon Administrasjon 527 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Sykehuset Innlandet total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2,0) Hospitalitet as Side 27 av 34

32 6.5 Arealberegninger Scenario 3B Akuttsykehus F Ett sykehus Mjøsa av Scenarie 3B Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak Observasjonspost Poliklinikker/dagområde Delsum Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum Sengeområde Intensiv Annen somatikk Delsum Operasjon Postoperativ Fødestuer Fysio- og ergoterapi 480 Sosionom, logoped, dietist, rehab 160 Læring- og mestring 112 Delsum Medisinsk service Billeddiagnostikk Laboratorier Apotek 560 Sterilsentral 456 Medisinsk teknikk 160 Delsum Intern service og administrasjon Administrasjon 406 Kontorer og møterom Personaleservice Hotell 0 0 Pasientservice Ikke-medisinsk service Undervisning og forskning Delsum Sykehuset Innlandet total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2) Hospitalitet as Side 28 av 34

33 6.5.2 Hamar Prehospitale tjenester/akuttmottak/observasjon Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak 0 Observasjonspost 0 0 Poliklinikker/dagområde Delsum 0 Poliklinikker Kliniske spesiallaboratorier Dagplasser Operasjon, dag Døgnbehandling Delsum 780 Sengeområde 0 0 Intensiv 0 0 Annen somatikk Delsum 0 Operasjon 0 0 Postoperativ 0 0 Fødestuer 0 0 Fysio- og ergoterapi 46 Sosionom, logoped, dietist, rehab 11 Læring- og mestring 11 Ryggskole 0 Medisinsk service Delsum 68 Billeddiagnostikk Laboratorier 245 Apotek 74 Sterilsentral 57 Medisinsk teknikk 231 Intern service og administrasjon Delsum 831 Administrasjon 0 Kontorer og møterom 284 Personaleservice 126 Hotell 0 0 Pasientservice 47 Ikke-medisinsk service 288 Undervisning og forskning 87 Delsum 832 Hamar total nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 2) Hospitalitet as Side 29 av 34