Rapport Kilde Akustikk AS. Øverjordet boligfelt. Støyvurdering. Forslag til reguleringsplan for Bardu kommune, avd.

Transkript

1 Rapport Kilde Akustikk AS Øverjordet boligfelt Støyvurdering Forslag til reguleringsplan for Bardu kommune, avd. plan og utvikling november 05

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref sigurd / TIL Bardu kommune, avd. plan og utvikling Postboks BARDU Att.: Lars Greger Bakken Tittel Øverjordet boligfelt Støyvurdering Sammendrag Støysituasjonen i foreslått Øverjordet boligfelt i Bardu kommune er vurdert mot gjeldende krav og retningslinjer samt bestemmelser for Regionfelt Østlandet. Det er skissert plangrep og krav til bebyggelsen for å tilfredsstille aktuelle forskrifter og retningslinjer for støy. Alle støyrelevante krav blir tilfredsstilt hvis planområdet får bebyggelse med en stille side mot nord (vekk fra Setermoen skytefeltet), med uteplasser og soverom på denne siden og med god (spesifisert) isolering. Slik situasjon kan etableres ved å kjede sammen minst to og to hus øst-vest. Som et kompromiss bør moderat overskridelse (5 db over) kunne godtas for 1) uteplasser som ellers får dårlige lysforhold og 2) soverom i en mindre andel bygninger som ellers vanskelig vil kunne innarbeides i planområdet. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg(ansv.) Bernt Heggøy Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING PLANOMRÅDET STØYKRITERIER STØYBELASTNING FRA SETERMOEN UTENDØRS OG INNENDØRS STØY I ULIKE SITUASJONER VURDERING KONKLUSJON... 8 REFERANSER... 8 VEDLEGG... 9 A. Lyduttrykk... 10

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å vurdere støysituasjonen og mulige avbøtende tiltak i forslag til reguleringsplan for Øverjordet boligfelt i Bardu kommune. Bakgrunnen for oppdraget er at Fylkesmannen i Troms har fremmet innsigelse til planforslaget. Fylkesmannen ønsker : Angitt hvordan det oppnås stille sider hvor uteplasser og støyømfintlige oppholdsrom kan plasseres og Foretatt beregning av hvilken fasadekonstruksjon som skal til for å sikre et innvendig støynivå 30 dba, jfr NS Arbeidet er utført på grunnlag av tilsendt materiale. Forfatteren er godt kjent med området fra flere besøk under arbeidet med støykartlegging for Forsvaret 1. Lyduttrykk er definert i vedlegg A. 2. PLANOMRÅDET Planområdet Øverjordet, gnr 42, bnr 1, er på 59 daa og ligger ca 700 m fra Setermoen sentrum. Kart over området er vist på framsiden av rapporten. 3. STØYKRITERIER Retningslinje for støy i arealplanlegging, T , har støygrenser for de fleste typer støy i omgivelsene, men ikke støy fra militære skytefelt. Anbefalte støygrenser for utbygging av boliger er for aktivitetene vegtrafikkstøy og skytebaner vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for vegtrafikkstøy og skytebanestøy ved etablering av ny støyende virksomhet og ved bygging av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Vegtrafikk 55 L den 70 L 5AF Skytebaner 30 L den 60 L AImax Aktivitet bør ikke foregå. Det nye regelverket uttrykker støygrenser i to ulike, nye enheter, L den og L 5AF. Disse, og tidligere kjente enheter er vist i vedlegg A. De anbefalte støygrensene er også omtalt i T-1442 som nedre grense for gul sone der gul sone er et område hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygning med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side der alle eller de fleste Rapport Side 4 av 11

5 støyfølsomme rommene (soverom og stuer) ligger. T-1442 åpner eksplisitt for slike kompromisser på steder der det av ulike grunner er ønsket en høy arealutnyttelse. Et slikt kompromiss kan være aktuelt i denne saken. Etter T-1442 skal støyen vurderes for en prognosesituasjon år fram i tid. Utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet 3, i Åmot kommune i Hedmark, sier blant annet om støy ved boliger og fritidsboliger at disse grensene ikke skal overskrides: Tunge våpen og sprengninger: Under 100 smell pr år - L CE = 100 db Over 100 smell pr år - L CE = 95 db Årsmidlet L CDEN = 55 db Kommuneplanen 4 Åmot kommune har tatt inn bestemmelser om militær støy som retningsgivende for nye utbyggingsområder. Bestemmelsene er laget på et tidligere tidspunkt og er strengere enn i Utslippstillatelsen. Utdrag av bestemmelsene: Følgende maksimale støynivåer skal ikke overskrides ved / i boligbygninger: Utendørs om natta (22-07), fra tunge våpen: Under 100 smell pr år - L CE = 95 db Over 100 smell pr år - Innendørs i soverom, med vindu på gløtt, alle typer aktivitet: L A,ekv,24h = 30 db L A,maks,natt = 45 db L CE = 90 db TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C, som tilsvarer det som tidligere het Byggeforskrifter. For det aktuelle prosjektet med nye boliger - gjelder disse minstekravene : innendørs døgnekvivalent støynivå høyst 30 dba i oppholdsrom. Kommentar: kravet er relevant for å sikre at vanlig våken-aktivitet i en bolig ikke blir betydelig forstyrret av støy. innendørs maksimalt støynivå 45 dba i soverom dersom det er mer enn 10 hendelser over dette nivået om natta. Kommentar: kravet er relevant for at innsovning og lette søvnfaser ikke blir betydelig forstyrret. Grensen for vekking ligger høyere, og er godt beskyttet der kravet tilfredsstilles. støynivå på uteplass (her tolket som privat uteplass) skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T Kommentar: gul sone er definert ved L den =55 db dersom støyen kommer fra vegtrafikk og L den =30 db dersom støyen kommer fra finkalibret skyting. For støy fra grovkalibret skyting er støyen ikke definert. Støykravene i lydklasse C innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Rapport Side 5 av 11

6 4. STØYBELASTNING FRA SETERMOEN Støy fra Setermoen skytefelt er beskrevet i rapporter fra Kilde Akustikk 1 og Forsvarsbygg 6. På de fleste punkt er de to rapportene sammenfallende. Støybelastningen i planområdet er: Tung skyting, årsmiddel L CDEN = 63 db (L A,ekv,24h = 45 db) Tung skyting, høyeste dagverdi Tung skyting, høyeste nattverdi Lett skyting, årsmiddelverdi Lett skyting, høyeste verdi Stridsvogn, årsmiddel Stridsvogn, høyeste verdi L CE = 102 db L CE = 98 db L ADEN = L den = 35 db L AI = 75 db L ADEN = L den = 30 db L Amax = 50 db Det er i første rekke støyen fra tung skyting som er betydelig og som krever oppmerksomhet. Ved hjelp av beregningsprogrammet Skuddlyd 7 er støyen fra tung skyting regnet om til A-veid nivå for å bli vurdert direkte mot grensene i TEK/NS8175. Med utgangspunkt i 155 mm artilleri som representativt våpen er utendørs L A,ekv,24h, årsmidlet vurdert å ligge ca 18 db lavere enn L CDEN og L AFmaks vurdert å ligge ca 7 db lavere enn L CE. I det aktuelle området er således utendørs støy fra tung skyting beregnet til L A,ekv,24h, årsmidlet = 45 db og utendørs støy fra all aktivitet til L A,ekv,24h, årsmidlet = 48 db. Nattaktiviteten for tung skyting er etter samråd med Forsvarsbygg vurdert til 7%. Den aktiviteten som gir et stort antall kraftige smell (155 mm artilleri, mv) har de nærmeste standplasser (Varden, V1) ca 3 km fra utbyggingsområdet, og et representativt støynivå L CE =92 db eller L AFmax = 85 db. Med anslagsvis 4000 store smell fra de aktuelle standplassene totalt, vil det være ca 300 nattlige smell med denne styrken. Et lite antall større sprengningssmell kan ligge i området L CE = db. Det regnes at de 300 smellene er fordelt over en rekke ukjent i antall netter. 5. UTENDØRS OG INNENDØRS STØY I ULIKE SITUASJONER Støy utenfor og inne i rom med ulik isolering og orientering er vist i tabell 2. De ulike posisjonene er vist i figur 1. Figur 1: Ulike posisjoner utenfor og inne i bygning Ute, skjermet side (nord) Inne Ute, støy-side (sør) Setermoen (Varden standplass) Rapport Side 6 av 11

7 Tabell 2: Støynivå ute og inne i tre ulike situasjoner. Støynivå i dba. Situasjon Utestøy: L AD EN (all støy, fysisk midlet) Utestøy: L ADEN, lett skyting Innestøy L A,ekv,24h Innestøy L A,Fmax, natt Retning mot Varden standplass (sør), vindu på gløtt Retning mot Varden standplass (sør), Standard isolering (åpen ytterveggsventil, standard vin du, tak og vegg Retning mot Varden standplass (sør), God isolering (dempet ventilasjon, godt lyd-vindu, kaldt tak, god vegg) Skjermet side (nord). God isolering < < VURDERING Støy i tre dimensjoner Støynivået på uteplass, L ADEN, all støy er un der 50 db, mens L ADEN, lett skyting er 35 db på sørsiden av bebyggelsen og 30 db på nordsiden (skjermet). For å tilfredsstille NS8175 fullt ut må uteplass ligge på nordsiden. Overskridelsen ved å legge plassen i sør (5 db), må betegnes som moderat. Dø gnekvivalent støynivå innendørs vil være tilfredsstillende lavt i all type bebyggelse (det er regnet årsekvivalent nivå, altså ikke for det verste dø gnet), med unntak av situasjonen med vindu på gløtt i rom med vindu direkte mot skytefeltet (det vil si mot standplassene på Varden). Maksimalt støynivå innendørs om natta, LAFmax, natt vil være for høyt i flere situasjoner: Med et sørvendt vindu på gløtt, vil støynivået være ca 25 db for høyt, og med et vanlig isolert rom mot sør vil støynivået være ca 13 db for høyt. Med god isolering og soverom på nordsiden vil støynivået tilfredsstille nattkravet i NS8175 fullt ut. Med god isolering og soverom på sørsiden vil støynivået være 5 db over kravet. Det er ikke kj ent hvor mange netter som vil ha representative smell rundt L CE =92 db, men ut fra en skjønnsmessig antagelse om 5-10 netter, må en overskridelse på 5 db (godt isolert soverom mot sør) betegnes som moderat. Rapport Side 7 av 11

8 Sammenlikning med Åmot Bestemmelsene i kommuneplan for Åmot for ny boligbebyggelse vil bli overskredet med ca 8 db (mer enn 100 nattlige smell over L CE =90 db), men denne bestemmelsen er uten egne krav til orientering av boligen, som ligger implisitt her. Med soverom på nordsiden er det derfor god overensstemmelse Åmot/Øverjordet. Utslippstillatelsen for Regionfelt Østlandet Årsmidlet støybelastning fra tunge våpen, L CDEN =63 db, ligger 8 db høyere enn i utslippstillatelsen for RØ. Hensikten med kravet er å beskytte eksisterende boliger med all slags orientering og isoleringsstandard. Med god isolering og soverom på skjermet side er det derfor god overensstemmelse RØ/Øverjordet. 7. KONKLUSJON Alle støykrav blir tilfredsstilt dersom: Bebyggelsen i Øverjordet boligfelt legges slik at bygningene får en stille side som vender vekk fra Setermoen skytefelt, og at private uteplasser og soverom vender mot denne siden. For at den stille siden skal være effektiv, må minst 2 boliger være kjedet sammen. Bebyggelsen må ha god isolering, uttrykt som: Stille side soverom soverom Bolig 1 Bolig 2 Setermoen - vegg med tung platekledning (gips) både inne og ute, - vindu med lyddata minst R W +C tr =37 dba - kaldt tak (oppholdsrom under skråtak vil gi for dårlig isolering) - balansert ventilasjon. Som et kompromiss bør moderat overskridelse (5 db over) kunne godtas: for uteplasser som ellers får dårlige lysforhold for soverom i en mindre andel bygninger som ellers vanskelig vil kunne innarbeides i planområdet med sammenkjeding og orienterering øst-vest (slik at soverom får praktisk skjerming i forhold til standplasser ved Varden) REFERANSER 1 Støy fra Setermoen skytefelt. Kilde Akustikk, rapport 1141, Voss, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Utslippstillatelse for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. SFT, 17.3, Kommuneplan for Åmot kommune NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, 2.utgave Setermoen Skytefelt. Beregning av støy fra Setermoen skytefelt. Forsvarsbygg. Divisjon Rådgivning Skuddlyd. EDB-beregningsprogram for skytestøy. Forsvarets Arbeidsgruppe Skytebaner. Versjon 4.4. Kilde Akustikk, Rapport Side 8 av 11

9 VEDLEGG

10 VEDLEGG A. Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L den (L ADEN ) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. C-veid lydtrykknivå "Day-Night" L CDN C-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07). Brukes som beskrivelse for støybelastning over en lengre periode (døgn eller år) for støy fra sprengning og smell fra grovkalibrede våpen. C-veid lydtrykknivå L C Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve C. Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Gjennomsnittlig lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. Frekvens f Antallet variasjoner i lydtrykket pr sekund. Angis i enheten Hertz (Hz). Det hørbare frekvensområdet for mennesker er Hz). Lave frekvenser (typisk området Hz) kalles bass, høye frekvenser (typisk Hz) kalles diskant. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Impulslyd Maksimalt lydtrykknivå L max (L Amax ) L AImax L AFmax L 5AF L A1 Kortvarig (sterk) lyd. Plutselig endring i lydtrykknivå. Brukes ofte i forbindelse med støy fra skytebaner. Se nærmere definisjoner i veileder til planretningslinjene for støy, T Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 1 % av tiden. Dette kan brukes istedenfor L 5AF eller L 5AS i situasjoner der maksimalnivåhendelsene forårsakes av mange typer kilder, og antall hendelser ikke er entydige eller grupperbare. Rapport Side 10 av 11

11 VEDLEGG Begrep Notasjon Forklaring Støy Støyhendelse, SEL (Singel Exposure Level) Støynivå Tidskonstant L E S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Samlet lydenergi for en støyhendelse (f.eks. én togpassering med lengde 30 sekunder eller et skudd med lengde 0,1 sekund) regnet om til en fast referansetid på 1 sekund (med samme samlede lydenergi). Transportstøy blir gjerne oppgitt som A- veid SEL med benevning L AE (tidligere: L AX ). Sprengingssmell, artillerismell og andre lavfrekvente hendelser blir gjerne oppgitt som C-veid SEL med benevning L CE (tidligere L CX ) Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 µs (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. Trafikkstøyreduksjonstall R w + C tr Beskriver laboratoriemålt lydreduksjonstall i vinduer og yttervegger i db med omgjøringstall (dvs. korreksjon) for trafikkstøy som lydkilde. Benevningen ble tidligere kalt R A. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. V eiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved høye lydtrykknivå. Liten demping av basslyd. Brukes ved vurdering av lavfrekvent lyd - eller ved lyd som kan indusere vibrasjon i bygninger og derigjennom utløse hørbar lyd fra klirring. Rapport Side 11 av 11