Bontelabo AS. Støyvurdering. Reguleringsplan.

Transkript

1 Bontelabo AS Støyvurdering. Reguleringsplan.

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAku01_rev Kunde: Bontelabo AS, Pb 990 sentrum, 5808 Bergen Støyvurdering. Reguleringsplan. Sammendrag: Rapporten belyser mulige støykonflikter og aktuelle grenseverdier med hensyn til utendørs støynivå for aktuelle plan. Gjeldende regelverk stiller krav til innendørs støynivå for kontorer. Dette reguleres via Teknisk forskrift til plan og bygningsloven. Rapporten viser at en må ta hensyn til veitrafikkstøy i detaljprosjekteringen. Støy fra havn og musikkarrangement på Koengen kan i perioder gi sjenanse, men vil trolig ikke gi overskridelser av grenseverdier for innendørs støynivå i kontorer. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Eikeland Kontrollert av: Ketil Olset Sign.: Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch/ 519 Frode Eikeland / 519

3 Innhold 1 Sammendrag Lydkrav Utendørs veitrafikkstøy Utendørs støynivå fra havnestøy Utendørs lydnivå fra konserter på Koengen Oppsummert Innledning Støygrenser Underlag Veitrafikk Havn Musikk RESULTATER Veitrafikkstøy: Utendørs støynivå fra havnestøy Utendørs lydnivå fra konserter på Koengen Referanser... 3 Vedleggsliste Vedlegg 1 Lyduttrykk Vedlegg 2 flyfoto Vedlegg 3 veitrafikkstøy Vedlegg 4 havnestøy Vedlegg 5 utekonserter på Koengen Figurliste Figur 1 Oversiktskart, flyfoto... 1 Figur 2 Veitrafikkstøy påført fasader i flyfoto... 2 Figur 3 Havnestøy påført fasader i flyfoto... 1 Figur 4 Lydnivå fra konserter på Koengen påført fasader i flyfoto... 2 i

4 1 Sammendrag Rapporten er en vurdering av støyforholdene for høyblokken, det tidligere fryseriet som skal omreguleres til kontorer. Det er vurdert støy fra vegtrafikk, havn og musikkarrangement på det militære området på Koengen der det arrangeres utendørs konserter i sommerhalvåret. Rapporten angir støybidrag fra hver enkelt støykilde ved fasade, og angir resulterende innendørs lydnivåer ved bruk av standard fasadekonstruksjoner. 1.1 Lydkrav Grenseverdi for innendørs lydnivå i kontorer fra utendørs lydkilder er L A.ekv.T = 35 db (NS- 8175:2012). Grenseverdi ble skjerpet 5 db i siste revisjon og er en erfaringsmessig riktigere verdi. Grenseverdien gjelder for ekvivalent (gjennomsnittsnivå) støynivå midlet over brukstid. Alle støynivåer utendørs er oppgitt som frittfeltverdier. 1.2 Utendørs veitrafikkstøy Høyeste ekvivalente støynivå utenfor fasade er beregnet til L den= 66 db. 1.3 Utendørs støynivå fra havnestøy Støy fra hjelpemotor på fartøyer ved kai er beregnet til L A.ekv.T = 63 db.(frittfelt) 1.4 Utendørs lydnivå fra konserter på Koengen Musikk fra konsertområdet på Koengen er beregnet til L A.ekv.T = 75 db. (frittfelt) 1.5 Oppsummert Veitrafikkstøy vil være dimensjonerende for krav til lydisolasjon i yttervegg. Det må sikres at krav til innendørs støynivå i kontorer ivaretas under detaljprosjekteringen av ytterveggskonstruksjon og valg av fasadeelementer. Det ligger ikke til rette for bruk av støyskjermer for å redusere støybelastning fra vei eller andre lydkilder i forhold til innendørs lydforhold i bygget. 1

5 2 Innledning Sweco Norge har på oppdrag fra Bontelabo AS beregnet og vurdert støynivå fra aktuelle utendørs lydkilder for planlagte kontorbygg i høyblokken, det gamle fryseriet på Bontelabo, gardsnummer 167 og bruksnr 899, Bergen kommune. Rapporten ble opprinnelig skrevet i 2012, men er nå revidert på bakgrunn av at grenseverdier i NS-8175 er revidert. Det foreligger også nye og detaljerte trafikkanalyser for prosjektet i. 3 Støygrenser Merk at retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) definerer utendørs veiledende lydkrav og legges til grunn for planlegging av nye boliger og støyfølsom bebyggelse som for eksempel sykehus, skoler, pleieinstitusjoner, fritidsboliger og barnehager. Utendørs lydkrav i T-1442 gjelder ikke for kontorer og overnattingssteder. (Støyfølsom bebyggelse er definert i T-1442 kapittel 6.). Innendørs lydkrav til kontorer er definert i TEKnisk forskrift til plan og bygningsloven i kapitel 11 i Norsk standard, NS 8175 ii : Underlag Beregningene er utført på bakgrunn av tilsendt kart forslag til planavgrensning, kartdata fra Bergen Kommune og befaring av området. 4.1 Veitrafikk Trafikkdata er hentet fra egen konsekvensutredning trafikk i. KU trafikk benytter prognoseår 10 år frem i tid begrunnet med at dette er et sentrumsområde. Det er ikke forventet særlig trafikkøkning, men det legges likevel opp til 1,1 % årlig trafikkvekst i prognosen. Støyberegningene benytter døgnfordeling typisk for bytrafikk, jf TA-2115 iii. (Dag 84 %, kveld 10 % og natt 6 %) der trafikken er størst i dagperioden. Trafikktall benyttet for prognoseår ca er: ÅDT kjøretøy/døgn, 15 % tungtrafikk og hastighet 50 km/t. 4.2 Havn Beregningene legger til grunn støy fra en båt med hjelpemotor kontinuerlig i gang ved nærmeste kai. Det er lagt til grunn en hjelpemotor med lydeffektnivå, L WA = 110 db. 2

6 4.3 Musikk Beregningene legger til grunn et samlet lydeffektnivå, L WA = db. Avstanden er ca. 300 m. 5 RESULTATER Utendørs støynivå er beregnet med dataprogrammet NoMeS iv ver Se oversikt over området vist på flyfoto i vedlegg 2. Veitrafikkstøy er vist med benevnelsen L den. I dette tilfellet er forskjellen mellom L den og L dag kun 0,2 db, altså i praksis tilnærmet det samme. Når det gjelder støy fra havn og musikk er resultatet ikke korrigert for evt. kortere periode med støy enn brukstid. 5.1 Veitrafikkstøy: Fv 585 passerer på utsiden av høyblokken. Høyeste ekvivalente støynivå utenfor fasade er beregnet til L den= 66 db. Høyeste maksimalnivå er beregnet til L 5AF = 75 db. Innendørs støynivå vil avhenge av ytterveggens lydisolerende evne, men forutsatt en fasadeisolasjon lik db som normalt oppnås med standard fasadekonstruksjoner, blir innendørs ekvivalent støynivå på dagtid, L A.ekv.T = db. 5.2 Utendørs støynivå fra havnestøy Støy fra en hjelpemotor på fartøy ved kai er beregnet til L A.ekv.T = 63 db (ved fasade) Dette vil normalt holde grenseverdi til ekstern støy inne uten spesielle fasadetiltak. En bør likevel være oppmerksom på at lavfrekvent lyd (som normalt dempes lite i ytterveggen) likevel kan oppleves sjenerende innendørs. 5.3 Utendørs lydnivå fra konserter på Koengen Lydnivået utenfor fasade som vender mot konsertområdet på Koengen vil kunne få ekvivalent lydnivå, L A.ekv.T = 75 db (ved fasade) under konsertarrangement. Dette vil være godt hørbart innendørs (L A.ekv.T = db) og over aktuelle grenseverdier. Konserter er sporadiske, de foregår hovedsakelig i sommersesongen, og de fleste foregår utenfor normal kontortid. Merk at evt. tiltak for å redusere veitrafikkstøy innendørs også vil ha effekt for lydnivå fra konserter. 6 Referanser i Reguleringsplan Bontelabo 2 m.fl.- KU trafikk Norconsult 2015 ii NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge. iii TA SFT. Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging iv NOrdiskMEtode for Støyberegning versjon 4,

7 Vedlegg 1 Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" Lden (LADEN) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (Lden er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå LA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Bakgrunnsstøy dba dbc Desibel (db) Støy fra andre kilder enn de som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan være naturlyder (vann, vind, dyr) eller støy fra annen aktivitet enn den som skal beskrives. Bakgrunnsstøy kan maskere den aktuelle støyen og gjøre det vanskelig å høre eller måle denne. Utendørs bakgrunnsstøynivå uttrykt som ekvivalentnivå over en kort periode uten lokal aktivitet, eller som et nivå som overskrides 95 % av tiden - kan typisk ligge i området dba utendørs, avhengig av forholdene og tid på døgnet. jf. Lydnivå Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P0), der P er lydtrykket (Pa) og P0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå Lekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da LA,ekv,døgn eller LA,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå Lekv,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. jf. Maksimalt lydtrykknivå Frekvens f Antallet variasjoner i lydtrykket pr sekund. Angis i enheten Hertz (Hz). Det hørbare frekvensområdet for mennesker er Hz). Lave frekvenser (typisk området Hz) kalles bass, høye frekvenser (typisk Hz) kalles diskant. Fritt felt Hertz (Hz) Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Måleenhet for frekvens / frekvensområde

8 Begrep Notasjon Forklaring Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydeffektnivå Lw Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (Lw) omregnes til lydtrykknivået (Lp) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: Lydklasse (bygninger) Lw = Lp + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, LWA. jf. Lydtrykknivå Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Lydnivå LA (LC) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå jf. Veiekurve A jf. Veiekurve C Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå Lp Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): jf. Tidskonstant Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Maksimalt lydtrykknivå

9 Begrep Notasjon Forklaring Maksimalt lydtrykknivå Støynivå Tidskonstant Lmax (LAmax) LAImax LAFmax L5AF LASmax L5AS LA1 S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. A-veid maksimalnivå med tidskonstanten Slow på 1 s. (1000 ms). A-veid nivå med tidskonstanten Slow på 1 s som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Et statistisk maksimalnivå, uttrykt som det støynivået som overskrides i 1 % av tiden. Dette kan brukes istedenfor L5AF eller L5AS i situasjoner der maksimalnivåhendelsene forårsakes av mange typer kilder, og antall hendelser ikke er entydige eller grupperbare. jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Tidskonstant jf. Prosentnivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 s (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes LF. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået LAF. jf. Lydtrykknivå jf. Lydnivå Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Veiekurve C C Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved høye lydtrykknivå. Liten demping av basslyd. Brukes ved vurdering av lavfrekvent lyd - eller ved lyd som kan indusere vibrasjon i bygninger og derigjennom utløse hørbar lyd fra klirring.

10 Vedlegg 2 flyfoto Høyblokken Koengen (konsertområde) N Figur 1 Oversiktskart, flyfoto

11 Vedlegg 3 veitrafikkstøy Veitrafikk, opptil L den = 58 db Høyblokken Veitrafikk L den = 57 db Veitrafikk L den = 61 db Veitrafikk L den = 63 db N Veitrafikk L den = 66 db Figur 2 Veitrafikkstøy påført fasader i flyfoto

12 Vedlegg 4 havnestøy Havn L A,ekv.T = 60 db Havn L A,ekv.T = 63 db Høyblokken Havn L A,ekv.T = 58 db N Havn L A,ekv.T = 53 db Figur 3 Havnestøy påført fasader i flyfoto. Båt er forutsatt ved nærmeste kai (mest utsatte) for hver fasade.

13 Vedlegg 5 utekonserter på Koengen Høyblokken Musikk L A,ekv.T = db N Musikk L A,ekv.T = db Musikk L A,ekv.T = db Figur 4 Lydnivå fra konserter på Koengen påført fasader i flyfoto