Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), onsdag 16. september 2015: «Rekruttering og karriere»

Transkript

1 Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), onsdag 16. september 2015: «Rekruttering og karriere» Tema og bakteppe Tema for RSA-møte 16. September 2015 er «rekruttering og karriere». I dette notatet vil vi forsøke å belyse hvordan rekruttering av studenter til UiT, samarbeid med arbeidsliv og karriereorientering i studietiden, og rekruttering til landsdelens arbeids- og næringsliv kan betraktes som flere sider av samme sak utvikling av kompetanse i og for Nord- Norge. Etter innledningen gis det en kort orientering om status på rekrutteringsarbeidet til UiT i form av rekrutteringstall og rekrutteringsaktiviteter. Så følger en gjennomgang av en del sentrale former for kontakt med arbeidslivet og karriereorientering i studietiden ved UiT. Avslutningsvis vil notatet ta for seg noen hovedutfordringer i landsdelens arbeidsmarked, og hva som kjennetegner UiT-kandidatenes møte med det nordnorske arbeidslivet. Både i norsk og europeisk sammenheng er det en utfordring for høyere utdanningsinstitusjoner at ungdomskullene for årene vi har foran oss er lavere enn de vi har bak oss, og konkurransen mellom utdanningsinstitusjonene om studentene øker. I store deler av Europa er det samtidig betydelig arbeidsledighet blant nyutdannete, og viktigheten av å kunne vise samfunnsrelevans og attraktivitet som utdanningsinstitusjon ved at kandidatene får jobber som arbeidslivet etterspør, har tiltatt. Også i Norge har det de siste årene vært et økende fokus på temaer knyttet til karriere og overgangen fra høyrere utdanning til arbeidsliv. Ved UiT ble det etablert et eget Karrieresenter i 2005 for å bistå studentene i deres orientering mot arbeidslivet. Det ble tatt initiativ til nye tilbud som karriereveiledning, jobbsøkerkurs, formidlingskanaler for ledige stillinger, og rekrutteringsarrangementer som bedriftspresentasjoner og arbeidslivsdager. Den første undersøkelse om tidligere UiT-studenters møte med arbeidslivet ble gjennomført i Kandidatene ble blant annet spurt om hvilke tiltak Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 de anbefalte universitetet som kan bedre overgangen fra studier til arbeidslivet. Kandidatene var tydelige på at et tettere samarbeid med arbeidslivet gjennom studiene var viktig for å styrke studentens posisjon i møtet med arbeidslivet. Tiltak som bruk av praksisordninger, forelesere og problemstillinger fra arbeids- og næringslivet og utvikling av møteplasser for studenter og bedrifter ble spilt inn. Arbeidet med å se tydeligere sammenhenger mellom karrieretjenestene og universitetets faglige virksomhet ble forsterket ved innlemmelsen av Karrieresenteret i universitetets nye senter for samfunnskontakt, Senter for karrier og arbeidsliv, i I UiTs strategi for er betydningen av samarbeid mellom studenter og arbeidsog næringsliv tydelig fremhevet: «UiT skal bidra til at studenter kommer i kontakt med nærings- og arbeidsliv i løpet av studietiden». Strategien vektlegger også studentens og arbeidslivets rolle i utviklingen av utdanningene: «UiT skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv». Når studentene har gått over i arbeidslivet fremhever strategien betydningen av å opprettholde kontakt og utvikle samarbeide med de tidligere studentene: «UiT skal ha gode møtearenaer for tidligere studenter. Strategien til UiT er innrettet på en måte som tar inn over seg et hovedsignal fra Stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet om at kvalitetsbegrepet i høyere utdanning får et stadig mer eksternt fokus og i økende grad handler om nærhet til arbeids- og næringsliv og relevans for arbeidslivets behov 1. Rekruttering til UiT Over lang tid har rekrutteringen til UiT vært voksende, og antallet studenter økte med 31% i perioden etter fusjonen med Høgskolen i Tromsø (Kilde: NSD/DBH). Hovedbasen for rekrutteringen til UiT har vært Nord-Norge, og siste kandidatundersøkelse viser at 73% av kandidatene fra dagens UiT er fra Nord-Norge 2. Som vi har vært inne på i et tidligere RSA-notat vil det demografiske rekrutteringsgrunnlaget i landsdelen fortsatt vokse noen år, men vil gå tilbake når vi ser 10 år fremover i tid, særlig blant de i aldersgruppen år. UiT kan møte denne Kandidatundersøkelsen 2015 (ikke publisert) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 utfordringen ved å øke andelen av søkere fra Sør-Norge og utlandet, eller ved å øke andelen voksne under utdanning i landsdelen. UiT fikk i år til sammen 5551 førstevalgsøkere til 83 studieprogram utlyst gjennom Samordna opptak (SO). Sammenlignet med 2014 er dette en nedgang på 1,5%. Hovedårsaken til reduksjonen er at færre studieprogram er lyst ut gjennom SO. Eksempelvis har bachelor i psykologi i Tromsø og årsstudium i arktisk friluftsliv i Alta i år gått over til lokalt opptak, mens andre studieprogram ikke har opptak i år, slik som desentraliserte studier i sosialt arbeid og barnevern. Dette er med på å forklare at andelen førstevalgsøkere via SO fra de tre nordligste fylkene gikk tilbake med nesten 5%. Denne reduksjonen ble imidlertid langt på vei kompensert med en økning i antallet søkere fra Sør-Norge, og da særlig fra Trøndelag 3. Samtidig som det er en liten reduksjon i førstevalgsøkere via Samordna opptak økte antallet søkere via lokale opptak, bl.a. til videreutdanningstilbud, og dette vil bidra til et økt innslag av voksne studenter på UiT. De forestående fusjoner med Høgskolene i Harstad og Narvik vil trolig også bidra til å øke andelen voksne studenter. Som drøftet på et RSA-møte i vår vil økt tilrettelegging for fleksible studier i form av samlingsbaserte studier, regionale studiegrupper og nettbaserte kurs i større grad kunne nå voksne studenter ute i regionene i landsdelen. UiT arbeider med dette, og eksempler på slike studier er MPA-utdanningen (Master Public Administration) som starter opp i høst på fire steder, og Handelshøgskolens nettbaserte kurs som har hatt stor studiesøkning i år. Med nye og større studentgrupper av voksne som vil ta høyere utdanning, videreutdanning eller omskoleres får vi flere studenter med arbeidslivserfaring, som vil stille krav til utdanningenes relevans for arbeidslivet, og trolig stimulere til mer og flere former for kontakt med arbeidslivet gjennom sine studier. UiT har en rekke rekrutteringsaktiviteter overfor avgangselever i videregående skole, hvor de viktigste er innrettet på møter ansikt til ansikt med de potensielle studiesøkerne. På de nasjonale utdanningsmessene møter UiT avgangselever og ungdom som er ferdig med videregående skole. I 2016 vil UiT delta på messene i Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Åpen dag er et konsept der videregående elever Tallmaterialet er hentet fra Nøkkeltall for UiT 2014 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 inviteres til UiT Campus Tromsø for omvisning og møte med ulike fakulteter og fagområder. For de videregående skolene i Troms og Finnmark legges det særlig til rette for møter med UiT; enten i form av besøk på den enkelte skole, eller i form av deltakelse på mindre regionale messer. Samlet har UiT et ambassadørkorps på rundt 30 studenter og ansatte som deltar på slike messer og skolebesøk. Det pågår videre et arbeid for å samkjøre og styrke rekrutteringsaktivitetene i Nordland som følge av fusjonen mellom Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Harstad og UiT. I tillegg er det etablert et samarbeid mellom landets universiteter om en egen profileringsturne til alle videregående skoler i alle landets fylker. For 2016 er det planlagt tilstedeværelse fra UiT i Oslo, Østfold, Akershus, Nord- og Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Som et ledd i rekrutteringsarbeidet er det utarbeidet en egen kommunikasjonsplan for hvordan UiT promoterer seg overfor potensielle studiesøkere i digitale kanaler i perioden fra januar og fram til samordnet opptak 15. april. Kontakt med arbeidslivet og karriereorientering i studietiden Det er gjort flere undersøkelser nasjonalt som indikerer at samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv har positive effekter både for utdanningsinstitusjonene, for studentene og for arbeidslivet 4. For studentene er effektene gjerne knyttet til utvikling av arbeidslivsrelevante ferdigheter, styrket motivasjon for gjennomføring av studier og til etablering av relasjoner til aktører i arbeidslivet. For utdanningsinstitusjonene kan samarbeid med arbeidslivet ha positive effekter både på profilen og kvaliteten på utdanningene, og også gunstig effekt på rekruttering av studenter til disse. For arbeidslivet er gjerne det viktigste resultatet av samarbeid knyttet til rekruttering av relevant arbeidskraft. Ved UiT finnes det en rekke former for samarbeid mellom studenter og arbeidsliv. Der noen av samarbeidsformene preges av langsiktighet og høy grad av involvering fra universitetets side, er andre samarbeidsformer mer kortsiktige og uformaliserte i sin form. Samlet er det over 70% av kandidatene fra UiT som opplyser om at de hadde en eller flere former for studierelatert kontakt med arbeidslivet gjennom studiet sitt ved UiT 5. Av disse oppgir nær halvparten at denne kontakten hadde stor eller svært stor betydning for at de fikk sin første jobb. 4 Se oversikt i Arbeidsnotat 16/2014, NIFU 5 Kandidatundersøkelsen 2015 (ikke publisert) UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Mange studieprogram ved UiT har obligatorisk praksis integrert i studiene. Spesielt innenfor profesjonsutdanningene foregår det et betydelig kontaktarbeid med praksisfeltet som læringsarena. Over 90% av kandidatene fra profesjonsutdanningene har gjennomført obligatorisk praksis. Tilsvarende tall for bachelor- og masterstudier er hhv. 58% og 39%. Særlig innen helsefag og lærerutdanning er praksis en vesentlig del av utdannelsen, men også fag som eksempelvis juss og kunstfag har dette innarbeidet. På nasjonalt nivå er det gjennomført evalueringer av profesjonsutdanningenes bruk av praksis som læringsarena, og det er pekt på utfordringer knyttet til integreringen mellom fag- og praksisarenaen. Slike evalueringer var en av bakgrunnene for etableringen av universitetsskoler som praksisarena for universitetets femårige lærerutdanning. Utviklingen ved UiT er at stadig flere studieprogrammer ser på modeller for å bygge bro mellom teori og praksis, også i form av etableringen av valgfrie emner. Denne høsten starter eksempelvis praksisemnet FSK-2011 Fiskeri- og havbruksnæringen i praksis ved Norges fiskerihøgskole. En relativt stor andel av studentene ved UiT samarbeider med arbeidslivsaktører om sine bachelor- og masteroppgaver. Kandidatundersøkelsen 2015 viser at 18% av kandidatene hadde oppgavesamarbeid med en aktør i arbeidslivet, og dette er særlig utbredt på Fakultet for naturvitenskap og teknologi hvor 1 av 3 kandidater hadde slikt samarbeid. Det er stor interesse på de ulike instituttene for å utvikle og øke omfanget av samarbeid med arbeids- og næringsliv om studentoppgaver. Våren 2015 er det igangsatt et arbeid for å utarbeide forslag til generelle rutiner for oppgavesamarbeid mellom virksomheter og fagmiljøer. Det er bl.a. skrevet et utkast til en håndbok som viser hva oppgavesamarbeid er og hvordan dette kan benyttes av virksomheter. Etter en prosjektperiode over flere år med ekstern finansiering ble internship et permanent tilbud ved UiT i Internship er en frivillig praksisordning der utvalgte studenter ved UiT arbeider i private- eller offentlige virksomheter og returnerer til studiene etter en avgrenset periode. Internship gir ikke studiepoeng, men er lønnet. Arbeidsoppgavene tar utgangspunkt i enkeltvirksomhetenes behov. For studentene representerer internship en mulighet til å bruke utdannelsen sin i en relevant arbeidssituasjon. For virksomhetene som tilbyr en arbeidsoppgave til en student er UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 internship en kilde til ny kunnskap, nye impulser og en arena for profilering og rekruttering. I følge kandidatundersøkelsen oppgir 8% av kandidatene fra UiT at de har deltatt på frivillig hospitering, traineeopphold, internship e.l. i løpet av studietiden, enten i form av UiT sitt eget tilbud eller tilbud gitt av aktører i arbeids- og næringsliv. Mange studenter har på eget initiativ jobb ved siden av studiene, i form av deltidsstillinger og sommerjobber. I følge kandidatundersøkelsen opplever 1 av 3 studenter at de har faglig relevante arbeidserfaringer som følge av slike ansettelsesforhold, og særlig kandidater fra helsefag, juridiske fag og kunstfag opplever god relevans. Potensialet for å styrke andelen som har relevante arbeidserfaringer fra studietiden er imidlertid stor. 80 prosent av studentene jobber ved siden av studiene, og svært mange er i deltidsstillinger uten at disse arbeidsforholdene oppleves faglig relevante. Universitetets kurs- og veiledningstilbud innen karrierefeltet har hovedsakelig vært et frivillig tilbud orientert mot den enkelte student eller grupper av studenter uavhengig av studieprogram og instituttilhørighet. Både for å nå flere studenter, og ikke minst for å øke kvalitetene og relevansen av tilbudet, er det nå en dreining der tilbudene utvikles i samarbeid med fagmiljøene. Målsettingen er å skape økt refleksjon med studentene om karriereferdigheter og studieprogrammenes læringsmål. Et perspektiv som ligger til grunn for denne dreiningen er at økt fokus på overførbare ferdigheter også er en form for styrket arbeidslivsrelevans i utdanning. Eksempelvis oppgir over 70% av kandidatene fra UiT at de i løpet av studiet i stor eller svært stor grad fikk styrket sine ferdigheter i analytisk tenkning, til å håndtere store mengder informasjon, til skriftlig fremstilling, til å tilegne seg ny kunnskap og til å arbeide selvstendig. Dette er ferdigheter som uavhengig av fagfelt vil ha en stor betydning i et arbeidsliv, og som det i et karriereperspektiv er viktig at studentene stimuleres til refleksjon rundt. Blant instituttene som er med på utprøvingen er Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging og Norges fiskerihøgskole. Hvert år arrangerer UiT ulike arrangementer og møteplasser som legger til rette for økt kontakt mellom studenter og virksomheter fra forskjellige regioner og bransjer. Gjennom deltakelse og involvering inviteres studenter til å bli kjent med arbeidslivets UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

7 kompetansebehov, se muligheter for samarbeid i studietiden og få tilgang til et utvidet nettverk. Arbeidslivsdagen er universitetets årlige rekrutteringsarrangement for offentlige og private virksomheter med rundt 100 virksomheter og 2500 besøkende studenter. Gjennom studieåret organiseres også en rekke studentdrevne karrieredager, blant annet innen fagområder som jus, økonomi og ingeniørvitenskap. Andre møteplasser som UiT er delaktige i og som kobler landsdelens nærings- og arbeidsliv med studenter og fagmiljøer inkluderer bl.a. Næringslivsdagen Nord, Barents Sea Youth Conference og Arctic Frontiers. Landsdelens arbeidsmarked og UiT-kandidatenes møte med arbeidslivet Kompetanse- og arbeidskraftbehovene i Nord-Norge ble drøftet i et eget RSA-møte, og i bakgrunnsnotatet til dette møtet. Etterspørselen etter kandidater med høyere utdanning er ikke upåvirket av konjunkturene i arbeidslivet, men i Nord-Norge er etterspørselen etter visse grupper fortsatt stor. Særlig gjelder dette helsepersonell, men også lærere, økonomer og ingeniører er etterspurt i betydelig antall. Når vi ser framover i tid er det selvsagt noe usikkerhet knyttet til utviklingen i konjunkturutsatte næringer, og moderate anslag for vekst tyder på økende behov for mange grupper av høyere utdannede. Behovet for helsepersonell knyttet til den kommende eldrebølgen dominerer likevel dette fremtidsbildet. De aller fleste kandidater fra UiT kommer raskt ut i relevant jobb, som de også er tilfreds med. I siste kandidatundersøkelse gjennomført i vår av kandidater uteksaminert fra UiT og HiF , er det bare kandidatene fra Kunstfak. som skiller seg ut med lavere andel sysselsatte og høy andel deltidssysselsetting. Dette samsvarer med nasjonale kandidatundersøkelser gjennomført av NIFU 6, som viser at de fleste grupper høyere utdannede får relevant arbeid, men at kandidater innenfor humaniora og estetiske fag har størst vansker med å få relevant fulltidsjobb. Vi vet fra tidligere institusjonsvise og nasjonale kandidatundersøkelser, at studenter med studierelatert kontakt med arbeidslivet opplever overgangen fra studie til arbeidsliv bedre, ved at de raskere får jobb og samtidig opplever jobben som relevant for sin 6 NIFU-rapport 2014:17, NIFU-rapport 2013:41 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7

8 utdanningsbakgrunn. I den siste kandidatundersøkelsen ved UiT bekreftes ønsket om og verdien av tettere samarbeid med potensielle arbeidsgivere, og studenter gir tydelige tilbakemeldinger på at de ønsker større grad av kontakt med arbeidslivet under studiene. Tilbakemeldingene fra kandidatene på UiT s ulike tiltak som jobbsøkerkurs, karriereveiledning og institutter/fakulteters veiledning er blandet, men felles er altså ønsket om mer karriereorientering i studiet. I undersøkelsen ble kandidatene også spurt om hvilken type kontakt de kunne tenke seg med UiT fra sitt nye ståsted i arbeidslivet. Det er særlig aktuelt med faglig kontakt i form av fagseminarer, bruk av forelesere fra UiT og kontakt med fagmiljø/veileder. Men også mer studentorienterte samarbeidsaktiviteter har et stort potensiale: 40 til 50 prosent av kandidatene oppgir det som aktuelt å kunne være «mentor for en student», kunne «tilby studenter praksisplass/internships/trainee», kunne «samarbeide med studenter om bachelor/masteroppgave, eller kunne «bidra som gjesteforeleser». En strategi for å styrke kontakten mellom arbeidslivet og universitetet vil derfor kunne være å jobbe systematisk med studentorienterte aktiviteter overfor universitetets tidligere kandidater. Nær 3 av 4 kandidater fra UiT har arbeid i landsdelen 2-4 år etter endt utdanning. Særlig mange har arbeid i Troms (51%). Denne andelen har vært stabil siden den første undersøkelsen tilbake i 2009, mens andelen til Finnmark og Nordland har økt til henholdsvis 13% og 10%. Det er særlig kandidater som opprinnelig kommer fra landsdelen som tar seg arbeid i nord. 71% av kandidatene fra Finnmark jobber i Finnmark, 82% av kandidatene fra Troms jobber i Troms, mens 46% av kandidatene fra Nordland jobber i Nordland. Samlet viser Kandidatundersøkelsen at hele 86% av de som hadde sitt hjemstedsfylke i Nord-Norge før studiene, tok seg arbeid i landsdelen etter fullførte studier. For de som kommer fra andre fylker varierer andelen som tar seg jobb i landsdelen rundt 30%. En utfordring vi ser er at det hovedsakelig er i byene i landsdelen at de nyutdannete tar seg arbeid, og fortrinnsvis da de byene med høyere utdanningsinstitusjoner. Ifølge Konjunkturbarometeret for Nord-Norge vil landsdelen få 18 prosent flere i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 8

9 aldersgruppen 25 til 35 år rundt Den omtalte yngrebølgen representerer en mulighet til tilgang på unge voksne til det nordnorske arbeidsmarkedet, samtidig vil veksten komme skjevt, og der de store byene har utsikter til sterk vekst, vil mange distriktskommuner få ingen eller negativ «yngrebølge» i sitt arbeids- og næringsliv. En stor utfordring for mindre kommuner og kommuner langt fra bysentra er derfor knyttet å rekruttere høyere utdannete med opprinnelse i regionen tilbake til sin region. Skal universitetet bidra til å sikre kompetanse i hele landsdelen er det viktig å ha dette perspektivet med seg når man både jobber med rekruttering av nye studenter og når man innretter samarbeidet med arbeids- og næringslivet gjennom studietiden. Refleksjonsspørsmål Hvordan bør UIT møte endringer i rekrutteringsmønsteret til nye UiT, som altså i større grad blir et flercampus-universitet? På hvilke måter kan endringer i rekruttering med flere voksne studenter påvirke arbeidslivs- og karriereorienteringen i studiene? Hva bør vektlegges i ordninger for tettere kontakt mellom studenter og arbeidsliv? På hvilke områder bør UiT styrke sin innsats for bistand i overgang fra studier til arbeid? Er det visse typer kandidater UiT bør ha særlig fokus på i dette arbeidet? Hvordan kan samarbeid mellom tidligere studenter og universitetet bidra til økt relevans i utdanning? Og hvordan kan UiT bidra til å løse de utfordringene som særlig distriktskommunene i landsdelen vil oppleve i årene som kommer? Lars Buseth og Ivar Lie m.fl. Senter for karriere og arbeidsliv 7 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 9