Den voksne student, teknologi og fleksibilisering

Transkript

1 Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), onsdag 4. mars 2015 Den voksne student, teknologi og fleksibilisering Refleksjonsspørsmål - Hvordan kan digitale verktøy og fleksible løsninger bidra til økt etter- og videreutdanning i arbeidslivet? - Nettbaserte tilbud som ikke fordrer at studentene er innom campus er under utprøving. Er dette en form for tilbud som møter behov i arbeidslivet? - På hvilke måte ønsker arbeidslivet å legge til rette for kompetanseinvesteringer? - Flercampus universitetet gir forventninger om økt tilgjengelighet, men hvilke utdanninger kan tilbys regionalt, og hvordan bør dette organiseres? Og hvordan kan en sikre at disse tilbudene møter etterspørselen etter kompetanse fra regionalt arbeidsliv? Kompetansetilstanden i Nord-Norge Et sentralt samfunnsoppdrag for UiT er å levere relevant, høyt kompetent arbeidskraft til Nord- Norge. Kompetansebehovet i arbeidslivet er økende, samtidig er utdanningsnivået i Nord-Norge noe lavere og øker saktere enn landsgjennomsnittet, spesielt gjelder dette for Finnmark og Nordland. 1 Samtidig er tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning i voksen alder større i nord, og særlig i Finnmark har dette skjedd i betydelig omfang (NIFU-rapport 2013:27), bl.a. knyttet til tilbud ved tidligere Høgskolen i Finnmark. NAV s bedriftsundersøkelser kartlegger årlig mangelen på arbeidskraft, herunder grupper av arbeidskraft med høyere utdanning. De fylkesvise undersøkelsene de siste årene viser klart størst mangel på høyere utdannet helsepersonell, og denne mangelen er like stor i alle tre fylker. Årlig gjennomsnittlig mangel de tre siste årene, er ifølge undersøkelsene på ca. 600 høyere utdannede helsepersonell i hele landsdelen, og det er sykepleiere som er den klart største gruppen som etterspørres. Av øvrige høyt utdannede grupper er det ingeniører og lærere som det ifølge disse undersøkelsene er mangel på, men den totale mangelen er langt lavere. (NAV s bedriftsundersøkelser Finnmark, Troms og Nordland). 1 Det er også regionale forskjeller i utdanningsnivå innen fylkene, utdanningsnivået er generelt høyest i byene og lavest i distriktskommuner, f.eks. er det klart høyere i Tromsøregionen enn ellers i Troms. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 NAV s bedriftsundersøkelse gir et oversiktsbilde over mangelen på kompetanse i arbeidslivet, mens NHO s kompetansebarometer (NIFU 2014) antyder at næringslivets manglende kompetanse ikke kommer helt fram i NAV s undersøkelser. Når bedrifter blir spurt om hvilke grupper av arbeidskraft de ønsker å rekruttere framover, er økonomer den gruppe høyere utdannede som nevnes oftest etter ingeniører, bedriftene ønsker dem som ledere og økonomiske rådgivere. Andel ukvalifiserte lærere er en indikator på manglende kompetanse i utdanningssystemet, og i grunnskolen i Nord-Norge var det skoleåret 2013/14 ca. 250 årsverk (4,3%) som ble undervist av lærere uten godkjent undervisningskompetanse på det fag/trinn de underviste på (Grunnskolens informasjonssystem, GSI). Andelen ufaglærte i grunnskolen er høyest i Finnmark og lavest i Troms. Ifølge Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) var det i lærere i videregående skole i Nord-Norge uten høyere utdanning, og på samme tidspunkt knapt 400 lærere med høyere utdanning, men uten pedagogisk utdanning. Det er altså både behov for flere utdannede lærere, og for etter- og videreutdanning av lærere. I tillegg er det nå en stor «lærergenerasjon» fra de store kullene født etter krigen som er på vei ut av arbeidslivet, og disse må erstattes. Det kompetansebehovet som en ser i dag i Nord-Norge er altså størst i offentlig sektor, og helsesektorens behov er de største. I tillegg er det en betydelig mangel på ingeniører, og etterspørselen etter økonomer er også tydelig. For å sikre fortsatt vekst i landsdelen, et omstillingsdyktig næringsliv, og gode offentlige tjenester er vi altså avhengig av fortsatt vekst i antall sysselsatte med høyere utdanning. Framskriving av studentrekruttering fra Nord-Norge reduksjon på sikt, men først en liten økning En sentral utfordring når det gjelder å møte landsdelens kompetansebehov er den demografiske utviklingen i Nord-Norge de neste tiårene. Befolkningsframskrivinger (SSB) viser at aldersgruppa år vil vokse noen få år til, men etter 2017 vil antallet gå tilbake, og det gjelder både for hovedalternativet (MMMM) og framskrivingsalternativet med høy innvandring (MMMH). Aldersgruppa år vil vokse mer og noen år lengre, men omkring 2020 vil veksten stoppe, og antallet vil avta utover 2020-tallet. Omkring 2025 vil aldersgruppa år igjen begynne å vokse svakt, mens veksten i åringer vil starte rundt Usikkerheten i framskrivingene øker etter hvor langt framover en ser, og utviklingen etter 2025 er derfor mer usikker. Dette illustreres av gradvis økende forskjell mellom framskrivingsalternativene, som altså har ulike forutsetninger om innvandring. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 år til nå år MMMM år MMMH år til nå år MMMM år MMMH Figur 1: Antall personer i «studentaldersgrupper» og framskrivinger Kilde: Befolkningsstatistikk og befolkningsframskrivinger Statistisk sentralbyrå (SSB). Sett i lys av den demografiske utviklingen har UiT to hovedstrategier for fortsatt vekst i studenttallet. En strategi er å øke andelen studenter fra Sør-Norge, evt. fra utlandet. I dag er to tredeler av studentene ved UiT fra Nord-Norge. UiT har bevilget betydelige midler til rekruttering rettet mot Sør-Norge. Dog vil en økende andel studenter fra Sør-Norge ikke nødvendigvis løse det fremtidige kompetansebehovet vi har i landsdelen, da vi vet at studenter fra sør har en større tilbøyelighet til å returnere etter endt utdanning. En annen strategi er å legge til rette for videre økning i studietilbøyelighet blant voksne i landsdelen. En sentral suksessfaktor her er å tilrettelegge utdanningene for voksnes arbeids- og livssituasjon. De fleste voksne har økonomiske forpliktelser som gjør det vanskelig for dem å være ordinære heltidsstudenter. Voksne studenter er også mer stedbunden enn unge studenter, derfor er det viktig at utdanningen er tilgjengelig for dem enten i deres lokalsamfunn eller ved hjelp av teknologi. Vi skal nedenfor se nærmere på UiTs satsing på tilgjengeliggjøring av utdanninger for voksne. UiTs satsning på fleksibel utdanning Sett i et historisk perspektiv har UiT vært en av pionerene innen fleksibel utdanning. Dette kan vi se blant annet ved opprettelsen av en egen enhet for fleksibel utdanning allerede i 1995 (Uvett, nå RESULT). De siste fem årene har UiT hatt en betydelig satsing på fleksibel utdanning, i første rekke gjennom to dedikerte prosjekter - «Fleksibel utdanning» ( ), og «Program for undervisningskvalitet» ( ). Satsingen har sin bakgrunn i universitetets strategiplan for Her heter det at: «Universitetet skal innrette sitt utdanningstilbud slik at det gir høy grad av fleksibilitet til å tilfredsstille skiftende utdanningsbehov og målgrupper. Universitetet skal være nasjonalt ledende og nyskapende innenfor desentralisert og nettbasert utdanning, slik at større deler av landsdelens UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 befolkning kan nås med relevante utdanningstilbud. Tilbud om fleksible etter- og videreutdanninger er viktig for å vedlikeholde og oppdatere kompetanse i landsdelen.» I UiTs nye strategi «Drivkraft i nord» (Strategi for UiT mot 2020) er satsingen på fleksible utdanninger fremhevet som en av de gjennomgående strategiene. «UiT skal bruke fleksible og nettstøttede undervisningsformer som sitt viktigst virkemiddel for å gjøre utdanninger tilgjengelig utenfor campus». Med fleksibel utdanning menes nettbaserte og delvis nettbaserte utdanningstilbud som kan benyttes av så vel studenter på campus som studenter utenfor institusjonen. Gjennom å satse på fleksibilisering av utdanningstilbud har man blant annet hatt som ambisjon at det skal være mulig å lære uavhengig av tid og sted, og på ulike måter. Gjennom det nye prosjektet «Program for undervisningskvalitet» har en valgt å tone ned skillet mellom utenfor-campus og campusbaserte utdanningstilbud, og ha undervisningskvalitet som overordnet perspektiv. Også her er bruk av teknologi i undervisning et sentralt og viktig virkemiddel. Til de to prosjektene som er omtalt over, har det vært satt av tre millioner per år i fire år for å utvikle fleksible utdanningstilbud. Fra 2014 er ledelsen av dette programmet løftet opp på høyeste nivå ved at Strategisk utdanningsutvalg, som består av alle prodekaner for undervisning og ledet av prorektor for utdanning, har ansvar for utviklingsarbeidet. Fra 2014 utlyses også såkalte «Fyrtårnmidler» til ett fagmiljø hvert år. Her ligger det 1,5 million kroner i potten. Fyrtårnmidlene går til fagmiljø som presenterer prosjektplaner som er innovative (inklusive bruk av teknologi) og holder høyt nivå, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektene over har ikke bare bidratt til økt aktivitet, men også økt kompetanse i mange fagmiljøer. Selv om UiT enda er et stykke unna å nå det ambisiøse målet satt i tidligere strategier, er arbeidet godt i gang. Å gi grunnutdanning utenfor campus byr imidlertid på enkelte utfordringer knyttet til dekning av merkostnadene ved dette. Så snart grunnutdanning tilbys samlingsbasert utenfor campus vil det påløpe kostnader til både infrastruktur og reise. I en landsdel med avstander og varierende kommunikasjonsforhold, kan disse kostnadene fort bli vesentlige. I diskusjoner om å øke dimensjonene på utdanning utenfor campus vil derfor økonomiske rammer være et sentralt forhold. Erfaring viser at universitetet kan respondere på eksterne forespørsler om utdanningstilbud rettet inn mot næringsliv og offentlig virksomhet dersom henvendelsen representerer et visst omfang av studenter, og det også er en vilje til å samarbeide om tilrettelegging for deltakelse, og også til å bidra økonomisk. Eksempler på slike satsinger er tilbud til Forsvaret, Store Norske og til Petroleumsnæringen (prosjektet Y-veinord). Mange av disse problemstillingene har vært tema for det såkalte Vi i Nord-nettverket, et felles nordnorsk samarbeid som UiT hatt et hovedansvar for å drifte og utvikle. Voksne studenter på UIT har annen studieprofil enn studenter i 20-årene Av de vel studentene som var registrert ved UIT høsten 2014, var litt over (59%) i aldersgruppa opp til og med 25 år (<26 år), knapt (17%) i aldersgruppa år, og vel år eller eldre. Som vi ser nedenfor er profilene ulike, og det er særlig voksne studenter over 30 år som skiller seg fra de yngre studentgruppene. I aldersgruppa inntil 25 år, er den typiske student på et bachelorstudium, eller på bachelornivå i et lengre studieløp. I aldersgruppa år utgjør masterstudenter en større del av studentmassen, mens innslaget av etter- og videreutdanning naturlig nok er størst blant de eldste studentene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 % % Uspes.UIT Finnm.fak Nat.tek.fak % HSL.fak Bio.Øk.fak Kunst.fak Jur.fak Helsefak 0 % 0 % 0 % % 0 % < Figur 2: Studenter ved UIT høsten 2014 fordelt på fakultet og tre aldersgrupper. Kilde: Database for høyere utdanning (DBH), Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Valg av studier og fakultet er som vi ser ulik mellom aldersgruppene, og blant studenter over 30 år er andelen som studerer ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fakultetet) og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fakultetet) samt studenter ikke spesifisert på fakultet 2, klart høyere enn i yngre aldersgrupper. På HSL-fakultetet gis det mange etter- og videreutdanningstilbud for lærere, blant annet praktisk pedagogisk utdanning, og videreutdanning innen norsk, matematikk, naturfag m.m. I tillegg kommer desentraliserte og samlingsbaserte utdanningstilbud både på bachelor- (førskolelærer m.m.) og masternivå (spesialpedagogikk m.m.), og disse har også hovedvekt av godt voksne studenter. På BFE-fakultetet er det primært Handelshøgskolen som har større andel studenter over 30 år. Dette gjelder først og fremst de desentraliserte og nettbaserte tilbudene på både bachelor- og masternivå, mens de ordinære bachelor- og mastertilbudene på dette fakultetet har en mer gjennomsnittlig aldersprofil. Blant studentene som ikke er spesifisert på fakultet er det mange som tar enkeltemner, og dette er i stor grad voksne studenter som tar utvalgte kurs, vanligvis på deltid og ved siden av jobb. Selv om flere av universitetets utdanninger er blitt gjort tilgjengelig for flere som en følge av de siste års satsing på fleksibilisering så er det fortsatt slik at flesteparten av våre voksene studenter deltar på de mer tradisjonelle fleksible studiene. Med tradisjonelle fleksible studier tenker vi på 2 Over halvparten med merkelapp «uspesifisert UIT» er registrert som studenter ved «enkeltemner» som ikke er fordelt på fakultet. Ellers er dette en restkategori der studenter på utenlandsopphold og studenter på UNIS på Svalbard utgjør de største gruppene. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 utdanninger gitt som et desentralisert tilbud, eller som et samlingsbasert tilbud. Sammenlikner man andel studenter over 25 år på den ordinære sykepleierutdanningen med den desentraliserte 3 ser man at kun 16, 5% av studentene er over 25 år på den ordinære, mens på den desentraliserte utdanningen er 74,5% av studentene over 25 år. Ser vi på tall fra barnehagelærerutdanningen så er 16,3% av studentene over 25 år på det ordinære tilbudet, mens 56,5% er over 25 år på det samlingsbaserte tilbudet. Tallene gir en indikasjon på hvor viktig de tradisjonelle fleksible utdanningene er for å gjøre utdanningene tilgjengelig for voksene som ikke har mulighet til å være ordinære studenter på campus. HSL-fakultet har gjort forsøk på å kartlegge effekten av sine fleksible studier. De konkluderte med at omtrent en tredjedel av studentene trolig ikke ville ha studert ved fakultetet om ikke studiene hadde vært gjort fleksible. Bildet som tegner seg er at voksene studenter først og fremst er ute etter enten etter- og videreutdanning, eller korte profesjonsutdanninger med et klart definert behov i lokalsamfunnet. Klassiske eksempler på dette er den desentraliserte sykepleierutdanningen, og samlingsbaserte barnehagelærerutdanningen. Studiesentrene og UiT Over har vi sett på hvordan ulike typer studiemodeller når ulike studentgrupper. Det disse modellene gjerne har til felles er at de er individrettet. Med det mener vi at de først og fremst ivaretar hensynet til den enkelte students faglige interesser og muligheter for å kunne bruke tid på å være student. Her har ulike former for fleksibilisering av studier funnet sted for å kunne legge til rette for ulike behov. Men ingen av disse modellene har i nevneverdig grad hatt et samfunnsutviklingsfokus, det vil si at de har vært orientert mot mer strategiske samfunnsmessige forhold knyttet til behov for-, og utvikling av kompetanse. For å ivareta denne dimensjonen ved høyere utdanning har UiT over flere år hatt samarbeid med flere såkalte studiesentra. Det finnes i dag en rekke studiesenteraktører i den nordlige landsdelen som har som en av sine hovedoppgaver å legge til rette for lokal og regional utvikling gjennom tilrettelegging for økt tilgang på høyere utdanning, blant annet i samarbeid med UiT. Dette arbeidet har særlig blitt utviklet og styrt ved hjelp av Vi i Nord-nettverket. Gjennom dette arbeidet og en rekke andre møtepunkter har UiT hatt dialoger med de fleste regionene i landsdelen. Disse har ledet frem til kartlegginger av lokale og regionale utdanningsbehov på høyere nivå som har dannet utgangspunkt til å kunne utvikle og tilby en rekke målrettede utdanningstilbud til mange nordnorske lokalsamfunn. Her har studiesentrene og andre lignende virksomheter vært viktige strategiske og praktiske støttespillere for UiT sitt regionale engasjement. UiT ser det derfor som viktig at slike samarbeidsformer fortsatt kan brukes og utvikles. Et eksempel på et slik sammenkobling og videreutvikling ser vi mellom Studiesenteret på Finnsnes og UiT som nå inngår i en tettere formell kobling ved at UiT har fått et budsjettansvar for denne virksomheten. Selv om UiT har høstet en rekke erfaringer så langt så er det likevel knyttet usikkerhet til hvordan disse samarbeidslinjene og sammenkoblingene skal forvaltes videre. Hvordan UiT fremover skal forholde seg til studiesenterstrukturen som nå er etablert, må sees i lys av at UiT formelt har fått ansvar for flere campuser i landsdelen. Også de foranstående fusjonene må tas med i betraktning i et slikt strategisk arbeid. 3 Desentraliserte bachelor i sykepleie gis på følgende studiested: Tromsø, Finnsnes, Bardufoss og Storslett. Utdanningen gjennomføres over 4 år. Teoriundervisningen foregår i grupper ved de lokale studiestedene 2 til 3 dager pr uke, samt to uker pr studieår med hele kullet i Tromsø. Praksis i kommunehelsetjenesten gjennomføres primært i studentens hjemkommune, mens praksis i spesialisthelsetjenesten gjennomføres ved Universitetssykehuset i Nord- Norge. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6