Referat fra Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA)

Transkript

1 Senter for karriere og arbeidsliv Arkivref: Dato: Referat fra Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) Møteleder: Rektor Anne Husebekk Møtedato: Onsdag 16. September 2015, kl Til stede: Anne Husebekk (UiT Norges arktiske universitet), Sveinung Eikeland (UiT Norges arktiske universitet), Arnfinn Sundsfjord (Helsefak), Rune Fjellheim (Sametinget), Marianne Telle (Bedriftskompetanse), Gunn Bang (LO), Kolbjørn Engeseth (Jupiter), Stein Ovesen (Troms fylkeskommune), Emil Ellefsen (Studentparlamentet), Inger Johanne Lurås (NT-fak), Cathrine Teodorsen (HSLfak), Kathrine Tveiterås (BFE-fakultetet), Thina Hagen (Norsk olje og gass), Marit Bærøe (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), Inger-Ann Hanssen (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT) Lars Buseth (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT) og Stine Meier Didriksen (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT). Forfall: Svein Oppegaard (NHO), Lisbeth Isaksen (Fylkesmannen i Finnmark), Magne Nicolaisen (Helse Nord), Geir Seljeseth (Norsk olje og gass), Synnøve Søndergaard (LO Troms) og Lasse Lønnum (UiT Norges arktiske universitet). Referent: Inger-Ann Hanssen. Sak 15/15: Godkjenning av innkalling og saksliste samt referat fra RSAmøtet Referat, innkalling og saksliste ble godkjent uten endringer. Sak 16/15: Rekruttering til høyere utdanning i et regionalt perspektiv Viserektor Sveinung Eikeland, UiT Norges arktiske universitet, innledet om saken. Eikeland innledet om hvordan strukturelle utviklingstrekk påvirker rekruttering av studenter til høyere utdanning og hvordan regionene bidrar til rekrutteringen til universitetene og høgskolene. UiT rekrutterer studenter fra flere markeder gjennom to ordninger: Fra det nasjonale markedet gjennom samordna opptak, og fra lokale og internasjonale markeder gjennom det lokale opptaket. For UiT og de aller fleste andre Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 norske høgskoler og universiteter er rekrutteringen fra områdene nær særdeles viktig. Om lag 70 prosent av UiT, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Narvik sine søkere gjennom samordna opptak som møter til studiestart kommer fra Nord-Norge. De fleste norske universiteter har det samme rekrutteringsmønsteret, unntaket er NTNU som rekrutterer bredt fra hele landet. Dette betyr også at universiteter som øker studenttallene gjerne gjør det fordi befolkningen i universitetsregionen vokser. Ved UiT er det store flertallet (73 prosent) av studentene under 30 år, og de fleste (men under halvparten) er i alderen år. Videre at Nord-Norge kjennetegnes av at en relativ høyere andel sammenlignet med andre regioner fullfører høyere utdanning etter fylte 30 år. Videre påpeker Eikeland at UiT er inne i en demografisk krevende situasjon fordi ungdomskullene blir mindre enn de er i dag, særlig er det gjeldende fra 2020 og framover. Imidlertid gir demografien i Vest-Finnmark og i noen områder innenfor Tromsøregionen like gode muligheter som i dag for rekruttering fram mot Videre reflekterte Eikeland over hva det strategisk kan bety for UiT at all demografisk vekst i nord også i de store byene skyldes immigrasjon. Han viste videre til Kandidatundersøkelsen 2015 og at 80 prosent av studentene som opprinnelig kommer fra Nord-Norge, bor og virker i landsdelen 2-4 år etter eksamen. Imidlertid er det slik at 70 prosent av studentene ved UiT som kommer fra Sør-Norge, jobber i sør de første årene etter studiene. Dvs. at hvis andelen av studenter fra Sør-Norge ved UiT øker krever det enten langt flere studenter totalt eller at studentene sørfra i større grad enn i dag blir værende i nord. Til slutt tok Eikeland opp den nasjonale demografiske yngrebølgen (25-35 år) de neste ti år og hvilken strategi universitetet kan møte denne med. Sak 17/15: Rekruttering til arbeidslivet i Nord-Norge Adm. Direktør i Bedriftskompetanse, Marianne Telle innledet om saken. Bedriftskompetanse har drevet lederrekruttering i Nord-Norge i mer enn 30 år. Det er annerledes å rekruttere til arbeidslivet nå enn for bare fem år siden, påpeker Telle, og forklarer videre at dette handler om generasjonsperspektiver. Toppledere sitter lengre i stillingene sine og det er ikke mange fristelser i andre jobber for mellomledere. I Nord- Norge beveger man seg i større grad mellom privat og offentlig sektor, og lønnen er også lavere enn i sør, og det er behov for flere spesialister. Det er også færre lederposisjoner enn tidligere å konkurrere om. Bedriftskompetanse bruker digital rekruttering, og det er fordi man ser etter folk som vil noe, ikke de som vil bort fra noe, forklarer Telle. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Videre oppsummerer Telle hva Bedriftskompetanse opplever at arbeidslivet etterspør ved nyansettelser: Realiseringskompetanse, utviklingsfokus, samarbeidsorientering, relasjons kompetanse og arbeidslivskompetanse. Arbeidslivet ser etter kandidater som kan løse oppgaver, som er gode på å bygge relasjoner og samarbeide, og som ikke minst har forståelse for hva arbeidslivet krever. Avslutningsvis peker Telle på noen utfordringer og muligheter for UiT: Studentene må evne å formidle sine kompetanser og karriereferdigheter Studentene må oppdatere seg på hva utdanningen kan brukes til Ikke overlat til studentene å oversette navnene på studiene. Arbeidslivet skjønner ikke alltid hva studienavnene innebærer Trekke samfunns- og næringsliv tettere inn i undervisningen Profesjonsrettet videreutdanning Motarbeide akademia-arrogansen Se til samfunnstrendene, og ta en aktiv rolle i diskusjonene. UiT bør eksempelvis bidra i Konjunkturbarometeret. Anbefalinger fra gruppa på bakgrunn av sak 15/15 og 16/15: Når det gjelder rekruttering bør UiT jobbe fram strategier for å tiltrekke seg studenter fra flere aldersgrupper og steder, og på den måten møte samfunnets behov for høyere utdanning. UiT må bidra til at flere i Nord-Norge gjennomfører videregående skole og kvalifiserer seg til studier og videre arbeidsliv. UiT må ha fokus på de generiske ferdighetene som arbeidslivet etterspør, som eksempelvis holdninger, og forberede studentene på overgangen fra studier til arbeidsliv. Det bør samtidig settes fokus på hvordan arbeidslivet tilrettelegger for å ta imot fagteoretiske kandidater. Det bør utvikles flere strategiske arenaer som RSA, hvor eksempelvis fagmiljø, arbeidsliv og departement gis en mulighet til «å snakke med hverandre og ikke bare om hverandre». UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 UiT bør undersøke om studentene har tilstrekkelig med kunnskap om teknologi og digitalisering til å møte arbeidslivets krav og forventninger, og hvilke grep som eventuelt kan tas i samarbeid med arbeids- og næringslivet. UiT har et betydelig ansvar i å utvikle sterke fagmiljøer og relevante studieporteføljer for arbeids- og næringslivet som bygger på landsdelens premisser og egenart. Sak 18/15: Praksisfeltet som læringsarena erfaringer fra Helsefak. Dekan, Arnfinn Sundsfjord, Det helsevitenskapelige fakultet innledet om saken. Sundsfjord innledet med en kort presentasjon av Det helsevitenskapelige fakultet, som er UiTs største fakultet målt i antall ansatte (1100) og studenter (3300) m. m. Helsefak er også det fakultetet ved UiT som har mest erfaring fra praksisfeltet. Veiledet praksis er et obligatorisk element for 2100 studenter årlig ved 12 profesjonsutdanninger og 6 videreutdanninger. Sundsfjord forklarte videre at hele Nord-Norge tas i bruk i praksisperiodene og at det er stor nærhet til praksisfeltet. Helsefak har praksisavtaler med Helse Nord, fylkeskommunene og kommunehelsetjenesten i Nord-Norge. Det er også samarbeid om studentoppgaver av betydning for praksis. Det ble avslutningsvis pekt på noen utfordringer knyttet til praksisfeltet, og disse handlet i stor grad om hvordan styrke kvaliteten i praksis. Eksempelvis utgjør veiledet praksis 50 prosent av utdanningen for sykepleiere. Når det da snakkes om at sykepleiere mangler enkelte kompetanser er det da det de lærer i utdanningen som er for dårlig, eller er det den veiledete praksisen som har mangler? Andre utfordringer er knyttet til samhandling med kommunal sektor om praksis og det å skulle bidra til å skaffe helsepersonell til alle deler av tjenesten (faglig og geografisk). Sak 19/15: Erfaringer med studentsamarbeid Daglig leder, Kolbjørn Engeseth, Jupiter System Partner AS, innledet om saken. Engeseth innledet om Jupiters lange erfaring med ulike typer studentsamarbeid helt siden oppstarten i studenter har arbeidet i bedriften i studietiden, 4 Internship siste to år og 2 av interns ene er nå fast ansatt, 3 masteroppgaver med Jupiter som case i tillegg til at bedriften har vært case i fagene Corporate Entrepreneurship og Endringsledelse. Engeseth har også veiledet og vært mentor for masterstudenter, bidratt som gjesteforeleser og samarbeidet med DT-lab så mye som mulig. Engeseth reflekterte videre over at arbeidslivet ikke kan sette premisser for UiT, men at samspillet kan gi viktige impulser. Hans erfaring er at UiT som regel er velvillig til å inngå nye samarbeid og at disse initiativene ofte kommer ut fra bedriftens behov og at UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 det som regel er tilfeldig når synergier oppstår. Det er imidlertid det å vise engasjement over tid som er utfordrende. Avslutningsvis tar Engeseth opp behovet for å skape flere arenaer for samarbeid mellom akademia og arbeids- og næringslivet og stiller spørsmålet om bedriftenes potensial som gjesteforelesere utnyttes tilstrekkelig. Sak 20/15: Sjømatnæringens fremtidige superhelter Instituttleder, Kathrine Tveiterås, Norges fiskerihøgskole, innledet om saken. Tveiterås innledet om Fiskerihøgskolens nye praksis emne i fiskeri- og havbruksvitenskap i samarbeid med sjømatnæringen. Tidligere var det et krav om praksis for å bli student ved fiskerihøgskolen, men dette er falt bort. Det er stor endringstakt i sjømatnæringene og likeså er behovet for studenter med praksiserfaring og forståelse for arbeidslivet og næringen som sådan. Emnet har 3 x 1 uke i praksis hos «partnerbedrift», og Tveiterås påpeker at dette skal være starten på noe mer, at det skal jobbes fram systemer for å få til mer praksis i utdanningene. Interessen og responsen fra næringen om deltagelse i prosjektet er overveldede og flere enn 30 partnerbedrifter er involvert i prosjektet. I tillegg har prosjektet knyttet til seg professor-ii fra næringslivet, Randi Karlsen fra sjømatkonsernet Brødrene Karlsen. Tveiterås identifiserte avslutningsvis noen suksessfaktorer fra prosjektet: Dedikerte ansatte, godt støtteapparat, villige studenter, engasjerte partnere og en aktiv referansegruppe. Anbefalinger fra gruppa på bakgrunn av sak 18/15, 19/15 og 20/15: Senter for karriere og arbeidsliv utgjør en stor del av UiTs samfunnsaktivitet og har en viktig funksjon som kommer til å få enda større betydning framover. UIT må systematisere samarbeidet med arbeids- og næringslivet, og undersøke mulighetene for å knytte til seg enda flere partnerbedrifter. UiT må utvide bruken av «professor of practice» og knytte til seg flere professor-ii fra næringslivet. UiT bør videreutvikle studentsamarbeidet med arbeids- og næringslivet og danne flere utviklingskoalisjoner/arenaer som både er strategiske, regionale og næringsrettede om disse temaene. UiT må styrke etter- og videreutdanningene for å imøtekomme arbeids- og næringslivets kompetansebehov. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

6 UiT må bidra til å styrke kvaliteten i opplæringen som skjer i praksisfeltet gjennom blant annet å bidra til at flere tar opplæring i praksisveiledning. Sak 21/15: Eventuelt Neste møte er onsdag 9. desember, kl SKA forbereder et anbefalingsnotat om videreutvikling av RSA. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6