Referat fra RSA-møtet

Transkript

1 Senter for karriere og arbeidsliv Arkivref: Dato: Referat fra RSA-møtet Møteleder: Viserektor Sveinung Eikeland Møtedato: , kl Til stede: Sveinung Eikeland (UiT Norges arktiske universitet), Wenche Jakobsen (UiT Norges arktiske universitet), Hilde Brodahl (Mesterbrevnemnda), Rune Fjellheim (Sametinget), Stein Ovesen (Troms fylkeskommune), Svein Oppegaard (NHO), Daniel Hermansen (Studentparlamentet), Arvid Aanstad (Fakultet for naturvitenskap og teknologi), Sonni Olsen (Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning), Wenche Kjæmpenes (Finnmarksfakultetet), Kjell M. Mælen (Det kunstfaglige fakultet), Trude Haugli (Det juridiske fakultet), Arnfinn Sundsfjord (Det helsevitenskapelige fakultet), Asbjørn Bartnes (Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt, UiT), Inger- Ann Hanssen (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT), Lars Buseth (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT) og Victoria Braathen (Senter for karriere og arbeidsliv, UiT). Meldt forfall: Lisbeth Isaksen (Fylkesmannen i Finnmark), Marit Bærøe (Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening), Magne Nicolaisen (Helse Nord), Bjørn-Audun Risøy (Kunnskapsparken Helgeland), Geir Seljeseth (Norsk olje og gass), Synnøve Søndergaard (LO Troms), Anne Husebekk (UiT Norges arktiske universitet), Lasse Lønnum (UiT Norges arktiske universitet). Referent: Inger-Ann Hanssen Sak 15/14: Godkjenning av innkalling og saksliste samt referat fra møtet Referat, innkalling og saksliste ble godkjent uten endringer. Herunder ble visjon og ambisjon for RSA godkjent slik forslått justert. Sak 16/14: Kompetansebehov i Nord-Norge (en introduksjon) Forsker Ivar Lie (Norut, Alta) innledet om arbeidskraft- og kompetansebehov i Nord-Norge status og framtidsutsikter. Se bakgrunnsnotat. Det ble vist til at Nord-Norge i dag erfarer vekst og at det forventes mer vekst i årene som kommer. Befolkningsutviklingen i landsdelen vil samtidig legge føringer for den videre utviklingen og fortsatt vekst vil være avhengig av innflytting og innvandring. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Nav sin bedriftsundersøkelse peker på en mangel på høyt utdannede innen spesielt helsepersonell, ingeniører og lærere. Dette sammenfaller delvis med NHO sitt kompetansebarometer (undersøkelse blant medlemsbedrifter) som trekker frem naturvitenskapelige fag og økonomiske- og administrative fag som viktige yrker i deres rekruttering i dag og om fem år. Det ble i 2013 uteksaminert vel 1700 kandidater fra Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark (HiF). Om lag 7 av 10 kandidater uteksaminert ved de fusjonerte institusjonene tar seg arbeid i landsdelen, fortrinnsvis i Finnmark og Troms. Hovedtyngden av UiT sine kandidater er sysselsatt i offentlig sektor. Fordelingen varierer imidlertid betydelig med hvilken type utdanning kandidatene har. Sammenlignet med sysselsettingsprofilen i landsdelen er andelen studenter ved UiT som studerer samfunnsfag/jus høyere, mens den er mye lavere innenfor lærer/pedagogikk enn den er i arbeidslivet. For de øvrige fagfeltene er forskjellen i andel studenter og andel sysselsatte med høyere utdanning liten, men andelen studenter innen naturvitenskap/teknikk, helse/sosial og samferdsel/sikkerhet er litt lavere enn andelen i arbeidslivet. Arbeidskraft- og kompetansebehovet i landsdelen bør benyttes som en aktiv rettesnor i UiT sitt arbeid med å videreutvikle kapasitet og kvalitet i utdanningsporteføljen. UiT kan argumentere for flere fullfinansierte studieplasser innenfor områder der det avdekkes tydelig behov, slik som skissert for eksempelvis høyt utdannede innen helsepersonell. Sak 17/14: Hvordan sikre at høyere utdanning er relevant for arbeidslivet? Direktør for arbeidslivspolitikk og kompetansedeling, Svein Oppegaard (NHO), innledet om hvordan sikre at høyere utdanning er relevant for arbeidslivet. Satsing på utdanning er utpekt som et av de viktigste prioriteringene for NHO sine medlemsbedrifter. I følge NHO sitt kompetansebarometer 2014 oppgir nærmere 60 prosent av NHOs medlemsbedrifter at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov. De tre nordligste fylkene har størst grad av udekket kompetansebehov. Blant bedriftene som har et udekket kompetansebehov, oppgir om lag 85 prosent at de vil dekke dette behovet ved å heve kompetansen til dagens ansatte. Med arbeidsplassen som læringsarena utgjør næringslivet en sentral aktør som utvikler og tilbyder av kompetanse. NHO sin medlemsundersøkelse belyser også forholdet mellom utdanningsnivå og arbeidsoppgaver. Nær halvpartene av spurte bedrifter antar at oppgaver til deres siste ansatte med mastergrad kunne vært utført av noen med lavere utdanningsnivå. Samtidig viser undersøkelsen, at det samlet sett er størst behov for ansatte med fullført videregående opplæring, fagbrev og fagskoleutdanning. En mulig løsning kan være å se nærmere på modeller for yrkesrettede bachelorgrader, for de som har yrkes- og erfaringsbasert bakgrunn, slik dette bl.a. er utviklet i samarbeid med utenlandske universiteter. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 UiT må ha et vedvarende fokus på å legge til rette for gode koblinger mellom arbeid og læring, både i form av at arbeidslivet gis tilgang til universitetet og at universitetet søker seg til arbeidslivet for kunnskapsdeling og utvikling. I lys av landsdelens demografiske utvikling bør UiT i større grad ha fokus på den voksne del av befolkningen som er i arbeid. Sak 18/14: Samspill mellom høyere utdanning og arbeidslivet. Nye modeller for dialog og samarbeid mellom arbeidsliv og høyere utdanning. Seniorforsker Jens Bjørnevold, European Centre for the Development of Vocational Training (CEDEFOP), innledet om samspillet mellom utdanning og arbeidsliv. Høyere utdanning, med fokus på forskningsdrevet kompetanseutvikling, har over lang tid dominert europeisk utdanningspolitikk. Balansen mellom ulike utdannings- og kvalifikasjonstyper er av sentral betydning, samtidig er den yrkesrettede delen av høyere utdanning lite synlig. Gjennom bl.a. Det Europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF) arbeider flere europeiske land med å løfte og videreutvikle læringsmodeller for yrkesfag. Det nye rammeverket kan benyttes til å styrke anerkjennelsen av praktiske fag og bidra til en ny måte å vurdere kvalifikasjoner i utdanningssystemet. Yrkesutdanning avsluttes ikke på videregående nivå (livslang læring), og sammenhengen mellom de ulike utdannings- og opplæringsnivåene må tydeliggjøres og bygges gjensidig sterkere gjennom systematisk dialog mellom høyere utdanning og arbeidslivet. UiT anbefales å initiere en systematisk dialog med arbeidslivet for å ivareta balansen mellom ulike utdannings- og kvalifikasjonstyper. I dette arbeidet bør UiT initiere et prosjekt som tar i bruk den kritiske «feed back loopen» slik dette verktøyet er utviklet ved CEDEFOP. Det bes om at forholdet mellom og arbeid med yrkesutdanning og universitetsutdanning ved UiT tas opp som et eget tema i RSA i løpet av Til samme møte bes det om at det opprettes kontakt med yrkesopplæringsnemndene i Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner. Sak 19/14: Hvordan jobber UiT strategisk med å sikre en relevant utdanningsportefølje? Hvordan kan samarbeid med arbeidslivet bidra til god utdanningskvalitet? Prorektor Wenche Jacobsen (UiT Norges arktiske universitet) innledet om hvordan UiT arbeider med å sikre en relevant utdanningsportefølje. UIT bygger sin virksomhet på samspill med omgivelsene, og gjennom universitetets strategi mot 2020, «Drivkraft i nord» slås det fast at UiT «skal utvikle sin studieportefølje og utdanningskvalitet i dialog med studenter og arbeidsliv». Strategiske grep for å ivareta denne målsettingen er bl.a. etableringen av Strategisk utdanningsutvalg, RESULT- ressurssenter for undervisning, læring og teknologi og arbeidet med UiTs Råd for samarbeid med arbeidslivet. Også etableringen av Senter for karriere og arbeidsliv skal bidra til tettere koblinger til landsdelens nærings- og arbeidsliv. Pilotprosjektet med universitetskoler (femårig integrert lærerutdanning på masternivå), som har sin opprinnelse fra UNN og Universitetssykehus, har bidratt til å heve kvaliteten i skolen og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 lærerutdanningen, og bygger på et gjensidig forpliktende samarbeid mellom partene. Modellen kan i dag tenkes overført til flere av landsdelens sentrale næringer. UiT søker å legger til rette for tettere koblinger mellom studenter og arbeidslivet gjennom praksisog oppgavesamarbeid. For eksempel skriver studenter gjennom universitetsskoleprosjektet oppgaver med skolen som feltarbeid. Skolen er tilgjengelig som læringsarena, og utdanningen og skolen samarbeider om felles relevante forsknings- og utviklingsprosjekter. UiT anbefales å ha en fleksible tilnærming til å justere studieprogram etter arbeidslivets behov innenfor eksisterende tilbudsstruktur. Sak 20/14: Case: Masterstudiet i rettsvitenskap. Hvordan tilrettelegges jusstudiet i forhold til arbeidslivets kompetansebehov? Dekan Trude Haugli (Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet) innledet om hvordan jusstudiet ved UiT tilrettelegges arbeidslivets kompetansebehov. Mastergradsstudiet i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved UiT består av fem avdelinger der hver avdeling varer i ett år. Selv om det ikke er en fastsatte nasjonal ramme for rettsstudiet, læres studentene ved UiT bredt i rettsområder både gjennom øvelser i rettsal og obligatorisk utplassering i praksis. Formålet med praksisordningen er å gi studentene en innføring i praktisk juridisk arbeid og bedre forståelsen av hvilke krav ulike yrkesoppgaver stiller til juridisk kunnskap. Også gjennom obligatorisk masteroppgaver legges det til rette for koblinger til arbeidslivet og aktuelle rettslige problemstillinger. Profesjonsutdanningen bygger på tre innsatsområder; hav og miljø, samisk og urfolksrett, og studiekvalitet. Av studiespesialiserende emner tilbyr UiT bl.a. internasjonal havrett, EU/ EØS rett, urfolksrett og russisk rett. Haugli avsluttet med tre spørsmål til gruppen: 1. Synspunkter på om jusstudiet ved UiT bør ytterligere spesialiseres? 2. Eventuelle synspunkter på hvorvidt studiet bør settes sammen annerledes? 3. Dersom opplevd eller samarbeidet med jusstudenter (kandidater fra UiT), om det er noen synspunkter på områder rettsstudiet ved UiT kan bli bedre? Gjennom etableringen av UiT Norges arktiske universitet er universitetets posisjon for og i nord ytterligere befestet. I tråd med egne prioriteringer oppfordres Det juridiske fakultet til å ha et særlig fokus på rettslige spørsmål av særlig betydning i nordområdene. Det oppfordres også til å se til og knytte nærmere bånd med internasjonale universiteter i eksempelvis Russland og Tyskland. Kompetanse om hvordan oppdragsgivere i EU/EØS kjøper varer og tjenester (offentlige anskaffelser) er et område som blir av stadig større betydning for både offentlig og privat sektor i landsdelen. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 Sak 21/14: Eventuelt - Våren 2015 er det besluttet at RSA vil møtes onsdag 4. mars og torsdag 4. juni. - Til nest møte («Den voksne student, teknologi og fleksibilisering») er det enighet om at RSA ønsker en presentasjon om fagskoleutdanningene, jf. NOU 2014: 14. Videre er det presisert at med «den voksne student, teknologi og fleksibilisering» forstås primært de som står midt i et arbeidsliv og hvordan utdanning kan tilpasses arbeidstakere. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5