Møteinnkalling. Verran kommune. Kommunestyret MALM Tlf.: Utvalg: Verraparken, møterom: Lissaln. Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Verran kommune 7790 MALM Tlf.: Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: Tidspunkt: 10:00 Gruppemøter fra kl Middag kl Verraparken, møterom: Lissaln Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Malm, den Bjørn Skjelstad /s/ Ordfører Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Gruppemøter starter kl. 08:00. Buss fra Verrastranda kl. 07:15 Follafoss kl Dokumenter er utlagt til offentlig ettersyn på servicetorget, biblioteket og forretninger.

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 62/14 PS 63/14 PS 64/14 PS 65/14 Innhold Reguleringsendring for del av området ved Malm skole plan ID gangsbehandling Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn. Overordna plan Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Høring - Forslag til endring i statsborgerloven - Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Untatt off. PS 66/14 Møteplan for 2015 PS 67/14 Opptak av startlån fra Husbanken for videreutlån i 2015 PS 68/14 Foreldrebetaling i barnehage 2015 PS 69/14 Gebyrregulativ for vann og avløp i 2015 PS 70/14 KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM PS 71/14 Gebyrregulativ for renovasjon i 2015 PS 72/14 Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2015 PS 73/14 Foreldrebetaling i SFO PS 74/14 Brukerbetaling kulturskolen 2015 PS 75/14 Gebyrregulativ for matrikkelloven 2015 PS 76/14 Gebyr for slamtømming 2015 PS 77/14 Eiendomsskattevedtak for 2015 PS 78/14 DRIFT- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN

3 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Espen Høy,Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 127/ Kommunestyret 62/ Reguleringsendring for del av området ved Malm skole plan ID gangs behandling. Vedlegg 1 Kostnadskalkyle rehab. Malm skole 2 Ny Malm skole alt Grusbanen 3 Ny Malm skole alt Malme 4 Særutskrift - INVESTERINGSPROSJEKTER MALM OPPVEKSTSENTER, FOLLA SKOLE OG HELSETUNET 5 Særutskrift - Utbygging av barnehage i Malm 6 Reguleringsbestemmelser planid Rettet tegnforklaring Reguleringsplanendring del av område ved skolen planid Fylkeskommunens uttalelse til reguleringsendring for område ved Malm skole. 9 Merknad reguleringsendring - på vegne av familien Størvold 10 Merknad reguleringsendring - på vegne av Tove Selen 11 Uttalelse til reguleringsendring for del av reguleringsplan for område ved Malm skole, Verran kommune 12 Sak 14/365 - forslag til reguleringsplan på offentlig ettersyn - uttalelse 13 Kartutskrift 14 Reguleringsendring ved Malm skole - eiendommer tilhørende Gunnar Thompson-Kvernland

4 Saksopplysninger Endring av reguleringsplan for området Malm skole, planid har vært ute til offentlig ettersyn og høring hos aktuelle regionale myndigheter og parter som er direkte berørt av planendringen. Bakgrunn for planforslaget til reguleringsendringen: I forbindelse med utbygging og gjennomføring av byggetrinn 2 ved Malm skole og oppvekstsenter er det behov for et endret areal avsatt til skoleformål en det som ligger i plan som er vedtatt for området. For å kunne gjennomføre fremlagt forslag for utvidelse av Malm skole og oppvekstsenter er det behov for å utvide arealet med formål offentlige bygninger. Dette innebærer at boligeiendommen gnr. 7, bnr. 2, fnr. 22 som er regulert til bolig omreguleres til formål offentlige bygninger. I tillegg innebærer dette at påstående bygninger på boligeiendommen reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Tilførselsveg til boligeiendommene Bjørkanvegen 17, 19, 21 og 25 reguleres om og legges i eiendomsgrense mot gnr. 7, bnr Påstående bygninger på gnr. 7, bnr. 330 (Sentrert), tilhørende Verran kommune reguleres bort, rives og saneres i sin helhet. Medvirkningsopplegg: Kommunen skal som planmyndighet ivareta at lovens bestemmelser om medvirkning og aktiv tilrettelegging for medvirkning i plansaker, jfr plan- og bygningslovens kap. 5 oppfylles. Foreliggende planforslag har hatt følgende opplegg for medvirkning: Oppstart av planarbeid kunngjort i lokale media samt ved brev til direkte berørte parter og regionale planmyndigheter. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn på kommunens servicekontor mv. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn på kommunens nettside og annonsert i lokalavisa. Forholdet til overordet planverk Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel mht. plassering, formål mv. Høringsuttalelser: Etter høringsfristens utløp foreligger 5 uttalelser til reguleringsendringen. Nord- Trøndelag fylkeskommune: Ingen merknader Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Ingen merknader Advokatkontoret TOBB, på vegne av Per og Cicilie Størvold Med bakgrunn i at eiendommen er Størvolds barndomshjem og at det er lagt ned mye tid og penger i å tilrettelegge boligen for familiens situasjon, vil Størvold motsette seg en omregulering av arealet fra boligformål til offentlig formål. Advokat Marit Figenschau ber kommunen utrede på nytt om utvidelsen av område for oppvekstsenteret nødvendiggjør riving og sanering av Størvolds bolig og at alternative løsninger blir vurdert.

5 Advokatkontoret TOBB, på vegne av Tove Selen Ny tilførselsveg forbi Tove Selens bolig vil medføre mye trafikk av myke trafikanter og biler. Selen ser følgelig at det blir behov for skjerming mot eiendommen for å minimere de negative konsekvensene denne trafikken medfører. Selen anmoder om at kommunen oppfører og vedlikeholder støyskjerm mot tilførselsvegen. ADNOR Advokat, på vegne av Gunnar Thompson-Kvernland Thompson-Kvernland meddeler at han er positiv til forslag til ny reguleringsplan for området. Videre er her gitt et klart signal på at Thompson-Kvernland er beredt til å inngå forhandling om minnelig avtale hva gjelder vederlag for hans avståelse av grunn/ rettigheter. Det er varslet at det ikke er akseptabe1t for ham og "overdra" eksisterende festeavtale med boligformål til kommunen. Verran kommune har besvart henvendelsen og tar initiativ til å forhandle frem en avtale om kjøp av eiendommen. Vurdering Verran kommune har benyttet ekstern bistand for planlegging av nye Malm oppvekstsenter. I prosessen er flere mulige alternativer vurdert, hvor man har konkludert med at valgte løsning for utforming og plassering av oppvekstsentret vil være den beste for utnyttelse og bruk av området. Med bakgrunn i at kommunestyret har et ønske om å integrere en 6 avdelingsbarnehage i oppvekstsentret har dette medført økt arealbehov i forhold opprinnelig avsatt areal til oppvekstsenter med tilhørende utearealer. Under planleggingsprosessen har Verran kommune vurdert flere tomtealternativer for oppvekstsentret, her kan nevnes: Dagens tomt Dyrkamarka vest for skolen, Malme Idrettsbane på øra, grusbanen Etter en nøye gjennomgang ble det konkludert med en faseinndelt utbygging på dagens tomt med bruk av de innregulerte arealene ville gi det beste resultatet totalt sett. Verran kommune har forståelse for naboeiendommene vil kunne føle at utbyggingen vil kunne medføre generende støy og innsyn på grunn av økt trafikkbelastning fra gående og kjørende. Med utgangspunkt i dette vil Verran kommune legge til rette for å dempe ulempen mest mulig. Med bakgrunn i at reguleringsendringen omfatter et lite areal og omfang er det konkludert med at planprogrammet fremgår tilstrekkelig av varsling og kunngjøring av reguleringsendringen. Verran kommune har konkludert med at reguleringsendringen ikke omfattes av kravet om konsekvensutredning jf. KU-forskriftene 2. Dette med bakgrunn i at arealet som omfattes av endringen er lite og berører få reguleringsformål, miljø og samfunn. Rådmannens forslag til vedtak 1. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsendring for del av reguleringsplan område ved Malm skole med tilhørende bestemmelser plan ID Behandling i Formannskapet

6 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: 2. Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtas reguleringsendring for del av reguleringsplan område ved Malm skole med tilhørende bestemmelser plan ID ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

7 Kostnadskalkyle Dato Sign Atle Romstad Oppdragsgiver Verran kommune Prosjekt Malm skole, Rehabilitering eksisterende skole RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Prosjektnr S10004 Delprosjekt Ombygging eksisterende barneskole Nybygg Flerbrukshall Riving eksisterende bygninger Sum ombyggingsalternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Inventar og spesialutstyr Midlertidig skole Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

8 Kostnadskalkyle Oppdragsgiver Verran kommune RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Dato Sign Atle Romstad Prosjekt Malm skole, Ny skole på Malme Prosjektnr S10004 Delprosjekt Nybygg Flerbrukshall Sum Malme-alternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader bygg Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Inventar og spesialutstyr - - Tomtekjøp Vann- og avløpsanlegg til tomta Adkomstveg, parkering, busstopp og lignende Regulering av området Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

9 Kostnadskalkyle Oppdragsgiver Verran kommune RG-prosjekt Rådgivende ingeniører Dato Sign Atle Romstad Prosjekt Malm skole, Ny skole ved idrettsbanen Prosjektnr S10004 Delprosjekt Nybygg Flerbrukshall Sum Idrettsbanealternativet Bruttoarealer m2 BTA m m m2 Investeringsbudsjett kr. Sum pr. m2 Sum pr. m2 Sum pr. m2 1. Felleskostnader Bygning VVS Elkraft Tele- og automasjon Andre installasjoner Huskostnad (1-6) Utendørs ca m Entreprisekostnad (1-7) Generelle kostnader bygg Byggekostnader (1-8) Spesielle kostnader Tomtekjøp Inventar og spesialutstyr - - Vann- og avløpsanlegg til tomta Adkomstveg, parkering, busstopp og lignende Bru til området ca 20 meter lengde Regulering av området Merverdiavgift Byggelånsrenter Grunnkalkyle (1-9) Prisstigning fram til byggestart Prisstigning i byggeperioden Reserver 10 % Rammekostnad Styringsmål Spillemidler Malm skole kostnader og mengder RG-kvalitetssystem, revisjon

10 Malm skole, mulighetsstudium Sit.planskisse tomt " Grus", mål 1:1000 Foreløpig skisse Steinkjer,

11 Malm skole, mulighetsstudium Sit.planskisse tomt "Malme", mål 1:1000 Foreløpig skisse Steinkjer,

12 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/36-38 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 59/ Kommunestyret 38/ INVESTERINGSPROSJEKTER MALM OPPVEKSTSENTER, FOLLA SKOLE OG HELSETUNET Vedlegg 1 Presentasjon konsulentgruppe 2 Argument for å beholde fellesareal i Malm oppvekstsenter 3 uttalelse rehabilitering folla Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sitt vedtak vedr. budsjett for 2014 følgende: Kommunestyret forutsetter at man innenfor rammen på 93,8 millioner finner rom for utbyggingen av Malm oppvekstsenter, rehabilitering av Folla skole inkludert universell utforming samt terrasse over inngangspartiet ved Helsetunet blir ivaretatt. Kommunestyret forutsetter at man med denne utbyggingen legger til rette for to fullverdige skoler både i Follafoss og Malm for framtiden. Kommunestyret forutsetter at alle tre prosjektene samles under den samla anbudsprosessen. Arbeidet med å prosjektere alle disse tre investeringsprosjektene har pågått hele vinteren 2014, og status er rapportert til formannskapet ved flere anledninger. Den hadde administrasjonen med bistand fra konsulentgruppen en detaljert presentasjon av prosjektets status og utfordringer. Den

13 gjennomførte rådmannen et dialogmøte med alle formelle organer, ansatte, tillitsvalgte og vernetjenesten ved Malm og Folla skole, Strandveien barnehage og Malmliaa Barnehage. Malm Oppvekstsenter Det er utredet to alternativer av Malm Oppvekstsenter, hhv. i) Spesialrom for musikk og sløyd, avdeling for fremmedspråklige, administrasjonsavdeling, 6 barnehageavdelinger, fellesareal med kjøkken for elevkantine, samlingsareal, idrettshall med garderobeanlegg, opparbeidelse av tilhørende uteareal ii) Spesialrom for musikk og sløyd, avdeling for fremmedspråklige, administrasjonsavdeling, 6 barnehageavdelinger, idrettshall med garderobeanlegg, opparbeidelse av tilhørende uteareal Det er gjort vurderingerr om det er mulig og hensiktsmessig at Malm skole kunne benytte arealer i det oppussede Verraparken til undervisning, f.eks. til musikk. Skolens vurdering er at dette ikke er verken reelt sett mulig eller hensiktsmessig. Tidsforbruket til å forflytte elever til Verraparken bedømmes til å være betydelig og tidvis er det også betydelig trafikk i Kirkevegen og i parkeringsområdet for skole og Verraparken. Verraparken er heller ikke utrustet eller planlagt utrustet med garderobekapasitet som hensyn tar de behov som vil foreligge. Det viktigste argumentet for at Verraparken ikke er egnet er det at rommene i Kulturskolen er svært små, og beregnet på Kulturskolenes undervisning i små grupper eller for enkeltelever. Dersom Malm skole skulle benytte Verraparken vil Lissalen og Galleri Widegren måtte benyttes, og de bedømmes til å være uegnet som permanente undervisningsrom. Malm oppvekstsenter i det fullverdige prosjektet inneholder fellesareal med amfi og kjøkken for elevkantine, og mulighet for kombinasjonsbruk med tilstøtende spesialrom for musikkundervisning. Fellesarealene skal fremstå som et multifunksjonelt areal med sentral betydning for både læring og ikke minst for oppvekstsenterets sosiale miljø og generelle trivsel. Totalt utgjør fellesarealet ca. 330 m2. Dette fellesarealet skal kunne benyttes for både skole og barnehage, og vil i tillegg være utrustet for annen bruk utenom oppvekstsenterets brukstid, f.eks. vil dette arealet være meget godt egnet til å

14 holde kommunestyremøtene og andre møter i, da lokalene er fullt ut universelt utformet og AV teknisk (lyd og bilde) utrustet. Fellesarealene vil sammen med administrasjonsdelenn og personalrommet utgjøre selve hjertet i oppvekstsenteret. I fellesarealene vil det være inkludert et fullverdig kjøkken for at man i fremtiden kunne tilby elevene kald eller varm mat. Kjøkkenet er ikke et produksjonskjøkken for varm mat, men et anretningskjøkken for varm og kald mat. Pr i dag er det ikke noen krav om å tilby skolemat til elevene, men det er avdekt gjennom flere nasjonale undersøkelser at situasjonen er dessverre slik at uakseptabelt mange elever verken spiser frokost eller har matpakke med seg på skolen. De negative innvirkningene på læringsmiljøet dette medfører er kjent og anerkjent i fagmiljøene. Det er i Nord Trøndelag gjennomført flere forsøk med å tilby skolemat, og resultatet er svært positivt, både for elevenes læringsmiljø og trivselen i skolen. I "Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler" fremgår følgende: "Statens ernæringsråd anbefaler at også ungdomsskolene etablererr kantiner, gjerne elevdrevne eller matsal. Dette for å ha et tilbud til de som ikke har med mat og for å bedre det sosiale miljøet på skolen. Det rapporteres om bedre trivsel og bedre samhold blant elevene når de kan samles til ett felles måltid i en kantine eller matsal. Eget spiserom på skolen i form av matsal eller kantine vil også kunne gi bedre inneklima i klasserommet fordi det gir rom for utlufting i pausen samtidig som matsøl forhindres". Nevnte veileder omtales ofte som "Arbeidsmiljøloven for elever i skolen", og både må og skal hensyntas når man planlegger og bygger nye skolebygg. Det er jo en selvfølge og et krav i arbeidslivet at vi som ansatte har tilgang til et egnet spiserom, og at man dermed skal unngå å ha spisepause der hvor vi normalt arbeider. Et tilsvarende resonnement bør legges til grunn ved planlegging av vår nye skole og oppvekstsenter. I de absolutt aller fleste nybygg av skoler, inngår slike fellesarealer som et sentralt element i å skape et godt arbeids- og læringsmiljø. I Byggforskseriens anbefalinger vedrørende utforming av grunnskolebygg fremkommer bl.a.: For å støtte opp under det sosiale livet på skolen skal det legges til rette for møter og samvær av både formell og uformell karakter. Som møtesteder regnes først og fremst kommunikasjonsareal og atkomster, vestibyle/vrimleareal, større samlingsareal og kantine/spiserom. Vedr. flerfunksjonalitet og kombinasjonsløsninger uttrykkes;

15 Det legges i dag stor vekt på utforming av rom som kan dekke flere funksjoner. For eksempel er det ganske vanlig å legge musikkrom, scene og kantine sammen, og gjerne med tanke på kombinasjonsløsninger, for eksempel kan musikkrom åpnes mot kantine eller vestibyle, Vedr. formidling og presentasjon uttrykkes; Lærestoff bør kunne formidles for større grupper / flere klasser. Det bør være mulighet for presentasjoner, framføringer, sang osv., enten i fellesarealer eller ved at man åpner veggfelt eller store skyvedører mellom arbeidsrom. Tekniske hjelpemidler, som projektor, hører hjemme i et slikt areal. Egnede rom for slike aktiviteter er åpne fellesarealer, større arbeidsrom, formidlingsrom (mini-auditorier) osv. Estetisk kvalitet har betydning for livskvalitet og velvære. Satsing på kvalitet i skolen innebærer også god arkitektur og innredning av god kvalitet. Ambisjonen bør være at skoleanlegget skal ha opplevelsesmessige og estetiske kvaliteter og at det skal være en inspirerende ramme for pedagogisk virksomhet og sosialt liv. Et mål er å skape skoleanlegg med en atmosfære som oppleves som vennlig og stimulerende, både ute og inne. Når det gjelder Malm oppvekstsenter spesifikt er det så langt lagt stor vekt på etablere nettopp slike funksjoner og områder som nevnt foran. Vestibyle, kantine og arealet med amfi/galleri vil være en møteplass hvor det kan foregå mange forskjellige aktiviteter som gruppearbeid, presentasjoner og felles forelesninger/undervisning for større grupper av elever. Sammen med musikkrommet, som også er forutsatt å kunne åpnes mot dette arealet, vil hele dette sentrale området i oppvekstsentret være et multifunksjonelt areal av vesentlig betydning for både læring og ikke minst for skolens sosiale miljø og generell trivsel i anlegget. I prosjektet inngår en fullverdig opparbeidelse av uteområdet for både skole og barnehage, inklusive aktivitetsområder og tilhørende utstyr. I grenseområdet mot Verraparken og Malm kirke, med Kirkevegen er det også forutsatt en fullverdig opparbeidelse, da dette er et sentralt trafikkareal og med tilhørende parkering. I dette området er det også et sentralt avfallsanlegg med containere for de forskjellig fraksjoner i et nedgravd anlegg.

16 Rådmannen forutsetter i sin anbefaling at det innhentes anbud på en fullverdig opparbeidelse av uteområdet, slik dette fremgår av illustrasjonen over. Imidlertid reduseres rammen til disse kostnadene med totalt 1,8 mkr, til ca. 111 mkr. Dette innebærer at det må foretas en mulig reduksjon av de samtlige kostnader til opparbeidelsee og utrustning av uteområdet med ca. 14 %. Dette vil bli søkt kompensert ved at anbudet utarbeides slik at enkeltelementer kan trekkes ut av kontrakten, eller at deler av arbeidet (det som egner seg) kan utføres på dugnad. Det forutsettes at det etableres et dugnadsprosjekt som kan ta ansvaret for deler av dette arbeidet. Rådmannen minner om at det i forbindelse med rehabiliteringen av Verraparken er utført et dugnadsarbeidd som reelt sett har en verdi på kr Det bør derfor være svært realistisk å kunne legge til grunn en ikke ubetydelig dugnadsinnsats også på dette prosjektet. Malm Oppvekstsenter er kalkulert til 95,85 mkr. og rådmannen konkludererr og anbefaler følgende: i) Fullverdig utbygging av Malm oppvekstsenter som vis i overforstående illustrasjon, inkl. fellesareal. ii) Reduksjon av uteområdet, Kirkevegen med ca. 1,8 mkr (reduseres fra 12,81 til 11,0 mkr). Kompenseres med dugnad, evt. reduksjon av enkeltelementer i plan for utenom husarbeid tilsvarende ca. 14 %. iii) Sikkerhetsmargin reduseres fra 4,60 mkr til 1,6 mkr (tillegg er 6,,82 mkr i reserver/forventet tillegg inklusive) iv) Byggelånsrentee på 1,67 mkr strykes (kommunen dekker finanskostnader fra det tidspunkt lån tas opp) v) Spillemiddel på 3,5 mkr tilføres prosjektet (idrettshall) vi) Omprioriterer post for reserver/tillegg med 1,25 mkr. Dette til inventar i barnehage + noe i skole. Reserve/tillegg er da på 5.57 mkr. (legger til grunn at dette er tilstrekkelig når vi snakker om et nybygg) vii) Det avsettes 1,0 mkr i økte kostnader til erverv av naboeiendommer, til totalt 3,0 mkr viii) Dette tilsier en total kostnad (netto inkl. spillemiddel) på 89,08 mkr. Dette sett mot bevilgningen på 93,8 mkr gir en besparelse på 4.8 mkr

17 Dersom entreprisekostnad gir en høyere kostnad enn rammen totalt sett, må saken vurderes på nytt, med enten reduksjon eller øking av rammen. I tillegg vil vi måtte påregne spillemiddel til ballbinge ved Oppvekstsenteret, og dette kombinert med noe dugnad bør kunne redusere kostnadene til uteområdet mer enn 1,8 mkr. I alle fall kan det her være en slakke/buffer. Folla skole Kommunestyret vedtok at Folla skole skulle inngå i dette prosjektet, for derigjennom å sikre gode undervisningslokaler i Folla, som igjen bidrar til to fullverdige skoler i kommunen. Konsulentgruppen har derfor arbeidet med flere alternativer, herunder å løse de utfordringer man har med radon spesielt i underetasjen, samt at lokalene skal være universelt utformet. Det er utarbeidet to alternativer, hhv: i) Et svært enkelt alternativ for å unngå radonutslipp fra grunnen og rehabilitering av skolekjøkken. Kostnadsberegnet til 0,85 mkr. ii) En ombygging/rehabilitering inkl. ny romdisponering, eksklusive utvendig rehabilitering og energiøkonomisering. Kostnadsberegnet til 14,3 mkr. Sett i lys av begge disse alternativene og kommunestyrets krav om at prosjektene skal holdes innenfor en samlet ramme på 93,8 mkr (inkl. to prosjekter på helsetunet) og anbefalingen om en fullverdig utbygging av Malm Oppvekstsenter er begge disse alternativene uakseptable, og det har derfor været nødvendig å se på justerte løsninger. (skissen for underetasjen er kun ment som en illustrasjon) Rådmannen anser det påkrevd å gjøre følgende tiltak ved Folla skole: i) Løse radonutslippene ii) Rehabilitere skolekjøkken og formingsrommene i underetasjen iii) Etablere naturfagrom i underetasjen iv) Ventilere hovedbygget (betongbygget) v) Etablere en tilfredsstillende heisløsning for undervisningsrommene. (skolen vil med dette ikke kunne defineres å tilfredsstille alle relevante krav mht. universell utforming. Dette vil heller ikke jfr. plan- og bygningslov være påkrevd, da dette ikke er en fullstendig rehabilitering) Til dette prosjektet foreslår rådmannen å avsette en samlet investeringsramme på 4,8 mkr. Dette prosjektet er ikke prosjektert pr. dato, men det forutsettes innhentet anbud på dette prosjektet gjennom et samlet anbud på hele investeringsprosjektet som inngår i denne saken. Helsetunet Kommunestyret har vedtatt at to prosjekter ved Helsetunet skal inngå i dette investeringsprosjektet innenfor rammen på 93,8 mkr.

18 i) Nytt tak på helsetunet ii) Altan/Terrasse i tilknytning til dagligstua på helsetunet/institusjon Det er i 2012/13 arbeidet med et prosjekt for terrasse, som er forutsatt etablert på østsiden av dagligstuas. Dette prosjektet ble stoppet etter innhentet anbud, da kostnadene ble ca. 3,5 mkr. Det er nå etter kommunestyrets bestilling utarbeidet et nytt alternativ med en altan på 48 m2 i nordsiden av dagligstuen, og over inngangspartiet. Dette alternativet er anslått å koste 0,,69 mkr. Det nye alternativet har ikke gode solforhold, da det ligger mot nord, og vil ligge i skyggen relativt tidlig på dagen. Rådmannen vil derfor anbefale et tredje alternativ, i stedet for en utbyggingg av en terrasse/altan i tilknytning til daglig stuen.

19 Ny gangbru og steinbelagt gangsti Forbedret og mer tilrettelagt uteplass Dagens uteplass i søndre enden av helsetunet, som har en god adkomst fra hovedetasjen i sykeheimen utvikles ytterligere for å forbedre utemiljøet. Videre etableres en ny gangbro og steinbelagt gangsti ved den eksisterende luftebalkong på vestsiden av bygget. Prosjektet bør inneholde elementer som understøtter trivsel og tilpasset aktivitet, f.eks. ved at bær og frukttrær plantes, og elementer som kan inngå i en fremtidig enkel sansehage. Gjennom disse to hovedtiltakene vil dette gi to adkomster av god kvalitet. Selve uteplassen må utvikles gjennom et prosjekt hvor både brukere/beboere, pårørende, rådsorganer (Eldres råd, Funksjonshemmedes råd, Samarbeidsutvalg) og ansatte deltar. Det legges til grunn at frivillige lag og foreninger kan respondere positivt på å bidra med dugnad i et slikt prosjekt. Rådmannen legger til grunn at et slikt prosjekt kan realiseres innenfor en samlet budsjettramme på kr Driftsleder ved sykeheimen har i en annen sak meldt om et prekært behov for å anskaffe en del nytt inventar til sykeheimen, så som senger, madrasser, nattbord og stoler og bord. I investeringsbudsjettet for 2013 gjenstår kr av bevilgningen til terrasse på helsetunet. I forbindelse med Malm oppvekstsenter, skal det denne sommeren foretas en betydelig riving av den bygningsmassen som ikke skal beholdes. Rådmannen foreslår derfor at man samtidig river den gamle presteboligen på Bratreit, og som ligger i tilknytning til Helsetunet. Dette vil frigjøre ytterligere areal til å kunne utvikle Helsetunets nærområde, til å bli et triveligere sted for aktivitet for beboerne på Helsetunet. Rådmannen foreslår derfor at gjenstående bevilgning (2013) omdisponeres slik: Utvikling av uteplass som beskrevet (rammekostnad) kr Inventar sykeheim (rammekostnad) kr Riving av gamle Prestebolig Bratreit kr Sum kr Nytt tak ved helsetunet, kostnadsberegnet til ca. 1,04 mkr forutsettes finansiert i et eget prosjekt, og må innarbeides i forbindelse med ny behandling av drifts- og investeringsbudsjettet i juni. Delprosjektet med nytt tak inkluderes i det samlede anbud som forutsatt av kommunestyret.

20 Verran kommunale Kulturskole og undervisning av flyktninger Det har vært uttrykt et tydelig ønske fra formannskapet om at man i prosjekteringen og arbeidet med Malm Oppvekstsenter vurderer om skolen kan benytte Verraparken i deler av sin undervisning, for derigjennom å redusere utbyggingsbehovet av Oppvekstsenteret. Konklusjonen på dette er at det ikke er verken hensiktsmessig eller ønskelig å legge deler av undervisningen ved skolen til Verraparken. Sett i lys av denne konklusjonen har rådmannen valgt å se på en annen mulighet, nemlig at Kulturskolen inngår i Oppvekstsenteret fra det tidspunkt at dette er ferdig. Kulturskolen kan da benytte de spesialrom (musikkrom) og andre undervisningsrom ved skolen til sin undervisning, i tillegg til å benytte deler av Verraparken ved behov. Kulturskolene sine undervisningstider vil korrespondere godt med skolens undervisningstid, slik at det der ikke vil være noen konflikter. Det at Kulturskolen skal inngå som en naturlig integrert del av Oppvekstsenteret vil også kunne gi begge enheter positive synergier. En slik integrering er ikke utredet, men i det videre arbeidet legges dette til grunn, og at dette skjer innenfor de rammer som inngår i Oppvekstsenteret. Dagens lokaler for Kulturskolen vil når Oppvekstsenteret står ferdig bli brukt av Flyktningetjenesten til undervisningsformål. Kommunen har terminert avtalen med Folke Universitet om å forestå undervisningen for flyktningene. Undervisningen vil fra oppstart av nytt skoleår i august 2014 skje i egen regi. Det pågår akkurat nå en prosess med rekruttering av to lærere (2 x 100%) som skal forestå undervisningen. Disse lærerne vil organisatorisk bli underlagt Malm skole, for derigjennom å sikre en faglig og organisatorisk god løsning. Dagens undervisning av flyktninger foregår i den gamle ungdomsskolen i Malm, og disse lokalene forutsettes revet sommeren 2014, og det må derfor etableres nye lokaler til undervisningen. Rådmannen ønsker derfor å ta i bruk Lissalen og tilstøtende rom øst for Liss salen. Til sammen vil disse rommen dekke de behov som foreligger for denne undervisningen, som kan omfatte personer. I og med at dette skjer i lokaler på Verraparken vil man ha svært gode lokaler, som er universelt utformet og egnet. I tillegg vil man kunne oppnå andre positive synergier, f.eks. i samhandling mellom flyktningetjeneste, bibliotek og Kulturskole. Å benytte disse rommene som undervisningsareal er også kostnadsreduserende, fremfor å måtte leie andre lokaler i det private markedet, eller legge undervisningen utenfor kommunen, f.eks. ved Campus Steinkjer. Rådmannen og næringsavdelingen håper at man også i løpet av mai skal kunne få avklart og inngått en avtale med en nye leietaker og driver av kaffe og motell ved Verraparken. Når undervisningen av flyktningene er i Verraparken og i tilstøtende rom til kaffe og motell, kan man også her se mulige positive synergier. Det er for tidlig å konkretisere disse ytterligere nå. Å ta i bruk Lissalen og tilstøtende rom til denne undervisningen, vil naturlig nok legge beslag på disse rommen i tidsrommet mandag til fredag i skoleåret. Dette kan være negativt i forhold til annen bruk av Lissalen, men med fleksibilitet skulle dette kunne la seg gjennomføre på en god måte. I tillegg er Fojern (utenfor Storsalen) utrustet med AV utstyr og er planlagt benyttet som møterom. I møteromsoppsetning eller serveringsoppsetning er det plass for inntil 60 personer der, slik at behovet for møterom er samlet sett tilstrekkelig. I tillegg kan selvsagt Galleri Widegren benyttes til møter. Dialog Det er som tidligere anført gjennomført et dialog og informasjonsmøte med formelle rådsorganer for oppvekst, tillitsvalgte, ansatte og vernetjenesten innenfor oppvekstområdet, og rådmannen anser at man med sin konklusjon samlet sett hensyntar de innspill som der fremkom. I tillegg vil dette saksfremlegget bli forelagt til formell behandling i skolene og barnehagens formelle samarbeidsorganer, og referat fra disse møtene vil bli tillagt saken før formannskapets behandling den 12 ds. Det er ikke gjennomført formell dialog med brukere/pårørende eller ansatte ved sykeheimen og helsetunet. Rådmannen vil imidlertid sørge for at dette vil skje før kommunestyrets behandling den 22 ds.

21 Etter formannskapets behandling den 12 ds. vil saken bli forelagt og underlagt en behandling i AMU. Vurdering Etter en total vurdering av hele kompleksiteten i denne saken, er rådmannen kommet frem til at: a) Det bør gjennomføres en samlet og fullverdig utbygging utbygging av Malm Oppvekstsenter b) Det gjennomføres et rehabiliteringsprosjekt ved Folla skole av underetasjen og utbygging av heis i hovedbygget c) Det etableres en forbedret uteplass i sør enden av Sykeheimen, samt anskaffes en del påkrevd inventar ved sykeheimen. d) Det legges nytt tak på Verran Helsetun, som finansieres som et eget prosjekt. e) Det etableres undervisningslokaler for flyktningetjenesten ved Verraparken fra 10 august f) Det gjennomføres en nødvendig prosess for at Kulturskolen kan integreres i Malm Oppvekstsenter fra det tidspunkt at dette tas i bruk. Effektene av dette og tilhørende tiltak fremmes som egen sak for kommunestyret. Dette er etter de vurderinger rådmannen gjør, den beste samlede løsningen, og som først og fremst sikrer en fullverdig utbygging av Malm Oppvekstsenter som er fremtidsrettet og som legger til rette for et godt lærings- og arbeidsmiljø for både barnehagebarn, skole elever og ansatte. Et rehabiliteringsprosjekt for under etasjen ved Folla skole gjør at radon problematikken løses og man får etablert og fremtidsrettede undervisningslokaler for fysikk og formingsfagene. I tillegg forbedres arbeidsmiljøet for både elever og ansatte gjennom at undervisningsbygget ventileres og har tilgang til en heis. Samlet sett bidrar dette til et betydelig løft for oppvekstområdet og underbygger kommunestyrets klare vedtak om å legge til rette for to fullverdige skoler i kommunen. De beskrevne tiltak på helsetunet vil også gi gode bidrag til bomiljøet ved Sykeheimen, både i kraft av uteplass og nytt inventar. Rådmannen minner avslutningsvis om at det er spenning knyttet til den forestående anbudsprosess og resultatet av denne. Dersom kostnadsrammene i anbudene overstiger de avklarte rammer i denne saken, vil saken måtte fremmes for ny politisk behandling. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse. Behandling i Formannskapet

22 Karin Widegren (SP) bad om at hennes habilitet ble vurdert, sett i lys av at hun er driftsleder ved Malm Skole. Formannskapet fant Widegren å være habil, og hun deltok i behandlingen av saken. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse. Torgeir Skevik (V) fremmet følgende alternative forslag til vedtak: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 88,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 3. Det gjennomføres et prosjekt knyttet til uteareal på helsetunet med et øvre tak på 3,4 mkr, inneholdende terrasse utenfor dagligstua og sansehage utenfor sørdelen av bygget. Rådmannen får i oppdrag å utrede om prosjektet kan tilstås finansiering som uteareal og fellesareal innenfor Husbankens ordninger, noe som kan inntil 55 % tilskudd. 4. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette finansieres innenfor opprinnelig budsjettramme på 93,8 mkr. 5. Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. Avstemmingsrekkefølge: Pkt. 1 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 2 Enstemmig vedtatt Pkt. 3 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 4 - Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Pkt. 5 Rådmannens forslag vedtatt mot 2 stemmer Vedtak i Formannskapet Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2 og 4, med felles byggeledelse.

23 /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Kommunestyret Karin Widegren bad om at hennes habilitet ble vurdert, da hun er driftsleder ved Malm skole. Kommunestyret fant henne å være habil. Anders Lindstrøm bad om at hans habilitet ble vurdert, da han er driftsleder ved Strandveien barnehage. Kommunestyret fant at Lindstrøm var habil. Rådmannen gjorde oppmerksom på en feil i saksfremleggets innledning. Korrekt sitat fra vedtatte budsjettkommentarer er: Kommunestyret forutsetter at man innenfor rammen på 93,8 millioner finner rom for utbyggingen av Malm oppvekstsenter, rehabilitering av Folla skole samt bygging av terrasse og rehabilitering av tak ved Helsetunet. Universell utforming skal vektlegges i alle prosjektene. Rådmannen delte ut et notat vedr. de muligheter og formalkrav som er knyttet til et samarbeid med Husbanken vedr. utbedringstilskudd. Forslag fra Karin Widegren (SP+FrP): Kommunestyret godkjenner: 1. En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr bestående av en terrasse over inngangspartiet innenfor en ramme på kr og etablering av en forbedret uteplass i sør mot Bratreit inklusive elementer som kan inngå i en fremtidig sansehage innenfor en ramme på Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terrasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det forutsettes i tillegg innvilget et tilskudd fra Husbanken på kr Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret med en sak hvor finansiering av inventar til sykeheimen og riving av gammel prestebolig inngår. 5. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. Odd Vidar Vandbakk (V) fremmet følgende forslag: Investeringer Verran helsetun, Folla skole og Malm oppvekssenter. Forslag fra Verran Venstre i kommunestyremøtet Terrasse utenfor dagligstua på sykeheimen og uteområde (sansehage) kr Verran helsetun inkludert området rundt alderspensjonatet 2. Tak Verran helsetun kr Folla skole (løse radonutslippene, rehabilitere skolekjøkken og andre prioriterte tiltak) kr Malm oppvekstsenter kr

24 Sum kr Det søkes om tilskudd fra Husbanken til sansehage i sør og terrasse utenfor dagligstua på sykeheimen. Disse investeringene kan også utløse tilskudd fra Husbanken. Husbanken beskriver i mail av 13. mai: Tilskudd i sykeheimssammenheng knyttet til oppgradering/ombygging for å få to mer hensiktsmessige fellsesareal, terrasse tilknyttet dette eller terrasse alene, vil kunne utløse tilskudd. Når Husbanken bevilger tilskudd, utløser dette 55% tilskudd av godkjente kostnader. 6. Det søkes om spillemidler ballbinge Malm oppvekstsenter. 7. Ved en eventuell tildeling av tilskudd fra Husbanken og spillemidler, går dette inn som økte bevilgninger til Malm oppvekstsenter. 8. Det gjennomføres et felles anbud på punktene 1, 2, 3 og Anbudsprosessen må foregå på en profesjonell måte. Hvis Verran kommune ikke innehar tilstrekkelig kompetanse for å kjøre en profesjonell anbudsprosess, søkes bistand fra profesjonelle aktører. Anbudsprosessen bør foregå slik at det først sendes ut anbud på hva vi ønsker å få utført innenfor rammen. En eventuell reduksjon av innhold i de forskjellige prosjektene, foretas først etter at anbud og forhandlinger er gjennomført. Avstemmingsrekkefølge: Formannskapets innstilling: Falt fikk ingen stemmer Det ble estemt alternativt mellom forslag fra Venstre og forslag fra SP/FrP. Forslaget fra V fikk stemmer, og forslaget FRA sp/frp fikk 13 stemmer. Vedtak i Kommunestyret En endelig investeringsramme for utbygging av prosjekterte Malm Oppvekstsenter innenfor er ramme på 89,00 mkr, som beskrevet i dette saksfremlegget 2. En investeringsramme til rehabilitering som beskrevet i dette saksfremlegget ved Folla skole på 4,80 mkr 3. Det gjennomføres et prosjekt ved Verran Helsetun og Sykeheimen tilsvarende kr bestående av en terrasse over inngangspartiet innenfor en ramme på kr og etablering av en forbedret uteplass i sør mot Bratreit inklusive elementer som kan inngå i en fremtidig sansehage innenfor en ramme på Dette finansieres ved at vedtatte investeringsramme for terrasse i 2013, og ubrukte bevilgning på kr videreføres i 2014 med kr Det forutsettes i tillegg innvilget et tilskudd fra Husbanken på kr Rådmannen bes komme tilbake til kommunestyret med en sak hvor finansiering av inventar til sykeheimen og riving av gammel prestebolig inngår. 5. Det gjennomføres et prosjekt for legging av nytt tak med nye takrenner og nedløp på Verran helsetun, innenfor en ramme på 1,04 mkr. Dette innarbeides i budsjettjustering i juni Det gjennomføres et samlet anbud for pkt. 1, 2,3 og 4, med felles byggeledelse. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

25 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Oppvekst, Kultur og Idrett 13/ Formannskapet 163/ Kommunestyret 84/ Utbygging av barnehage i Malm Vedlegg 1 Høring barnehage 2 Høring vedrørende ny barnehage på Malm. 3 Høringsuttalelse Malm skole 4 Høringsuttalelse fra personalet i Strandveien barnehage 5 Høringsuttalelse ifht ny barnehage 6 Høringssvar barnehage Fagforbundet ved Malm Skole 7 Høringssvar barnehage 8 Svar Høring Barnehage 9 Høringsuttalelse fra Samarbeidsutvalget i Strandveien barnehage 10 Samlet høringsdokument 11 Kostnadskalkyler alternativ A4 og B4 Saksopplysninger 1. Mandat Kommunestyret har vedtatt at det skal utredes muligheten for og kostnadene knyttet til en ombygging/nybygging av barnehage i Malm. Bakgrunnen for dette er ønsket om å sørge for balanse

26 mellom etterspørsel og tilbud mht. barnehageplass. Den struktur kommunen de seneste årene har hatt med en barnehagedrift fordelt på 3 lokaliteter tilfredsstiller ikke dagens krav verken til å skape rammer for en kvalitativ barnehage eller til en økonomisk gunstig drift. En fremtidig barnehage (kommunal) i Malm skal enten lokaliseres i Strandveien eller i tilknytning til og en del av Malm oppvekstsenter (Malm skole). Kommunen har videre invitert Malmlia Barnehage til å ta del i utredningen, og om ønskelig fra Malmlia sin side "inngå" i den fremtidige kommunale barnehage. Verran kommune er meget godt fornøyd med den måten Malmlia Barnehage driver sin barnehage, og har derfor ingen ambisjoner om å bidra til at denne barnehagen avvikler sin drift. Men, sett i lys av dagens og fremtidige krav til arealer, (inne og ute), økonomi etc. har kommunen tilbudt Malmlia å delta i arbeidet og på fritt grunnlag vurdere en sammenslåing med den kommunale barnehagen. 2. Konsulentgruppe Rådmannen har med bakgrunn i kommunestyrets bestilling engasjert en planleggingsgruppe bestående av: Norconsult AS SilHuett arkitekter AS Plan Consult AS Ryjord AS Bakgrunnen for valget av denne prosjekteringsgruppen er at dette er samme gruppe som har utredet byggetrinn 1 ved Malm skole, og var våren 2013 i ferd med å ferdigstille prosjekteringen av byggetrinn 2. Videre prosjektering av byggetrinn 2 ble stoppet i påvente av en utredning av en barnehageutbygging. Utredning av barnehage er derfor kontraktuelt ett tillegg til allerede inngått kontrakt om prosjektering av byggetrinn 2. Forprosjektet ble av konsulentgruppen levert til Verran kommune som forutsatt den Det har vært nødvendig å kvalitetssikre dette noe etter denne tid, slik at endelig forprosjekt ble levert fra konsulentgruppen den Utredning - alternativer Etter bestilling fra Verran kommune er følgende hoved/under prosjekter utredet: Alternativ A: Alternativ A1: Alternativ A2: Alternativ A3: Alternativ A4: Alternativ B: Alternativ B1: Alternativ B2: Alternativ B3: Alternativ B4: Malm skole (Malm Oppvekstsenter) Barnehage med 5 avdelinger, (rehab. av ungdomsskole) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia. (rehab. av ungdomsskole) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia. nybygg) Barnehage med 5 avdelinger (nybygg) Strandveien Barnehage med 5 avdelinger (rehab. + nybygg) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia (rehab. + nybygg) Barnehage med 6 avdelinger, inkl. Malmlia (nybygg) Barnehage med 5 avdelinger (nybygg) 3.1. Utbygging ved Malm skole Malm oppvekstsenter Dette alternativet tar utgangspunkt i at en barnehage bygges i sammenheng med utbygging av byggetrinn 2 ved Malm skole, videre at det tar utgangspunkt i en rehabilitering av ungdomsskolen til fremtidig barnehagelokale. Tilgjengelig tomt ved Malm skole er i minste laget for både en utbygging av byggetrinn 2 inkl. hall og en utbygging av en barnehage med enten 5 eller 6 avdelinger. Derfor er det påkrevd å innløse to

27 naboeiendommer. Anslagsvis er kostnadene til en slik innløsning anslått til 2,0 mkr (kommer som tillegg til kostnader oppgitt i prosjekteringsgruppens oversikter) Kostnader: Alternativ A1 kr (5 avdelinger og rehab. U-skole) Alternativ A2 kr ,- (6 avdelinger (inkl. Malmlia)+ rehab. U-skole) Alternativ A3 kr ,- (6 avdelinger (inkl. Malmlia) nybygg) Alternativ A4 kr ,- (5 avdelinger nybygg) I tillegg vil de forskjellige alternativene gi litt forskjellig innvirkning for byggetrinn 2 Malm skole. Det forutsettes i alle disse alternativene at det etableres en egen administrasjonsfløy for Malm oppvekstsenter (skole og barnehage, SFO). Disse alternativene viser at alternativ A3 og A4 med nybygg er de billigste, hhv. 3,25 og 3,9 mkr billigere enn alternativ A2 og A1 (de sammenlignbare mht. ant. avdelinger) Utredningen viser at de laveste investeringskostnadene får vi når dagens ungdomsskole rives og det bygges nytt. I tillegg vil nybygg også gi en bedre tilnærming mht. utforming av arealene Utbygging i Strandveien Alternativet tar utgangspunkt i utbygging på dagens tomt i Strandveien, dvs. at den kommunale nærliggende tomt (tidligere garasjeanlegg) stilles til rådighet for prosjektet. De forskjellige alternativene tar også utgangspunkt i at Malmlia Barnehage kan inngå. Kostnader: Alternativ B1. kr ,- (5 avdelinger rehab. og nybygg) Alternativ B2 kr ,- (6 avdelinger rehab. og nybygg) Alternativ B3 kr ,- (6 avdelinger nybygg) Alternativ B4 kr ,- (5 avdelinger nybygg) Nybygg er også billigst i Strandveien. B3 er 2,47 mkr. billigere enn B2 (6 avdelinger), og B4 er 2,3 mkr. billigere enn B1 (5 avdelinger). Oppsummering Det er noe billigere å bygge nytt i Strandveien foran på Malm skole; B3 er 4,0 mkr. billigere enn A3 (med 6 avdelinger), og B4 er 3,6 mkr. billigere enn A4 (med 5 avdelinger). På Malm skole kommer i tillegg kostnader til erverv av naboeiendommer (Senteret og boligeiendom), stipulert til 2,0 mkr. Kostnader i forbindelse med eventuell riving er innkalkulert. Det er avklart at en utbygging i alternativ B3 eller B4 kan gjennomføres mens man har ordinær drift i dagens lokaler, som da forutsettes revet etter ferdigstillelse av den nye barnehagen. Dette er et vesentlig moment, da kostnadene knyttet til etablering av en midlertidig barnehage vil være betydelige. 4. Utredning av Malm oppvekstsenter En egen arbeidsgruppe bestående av rådgiver oppvekst og driftsleder (rektor) ved Malm skole og driftsleder (styrer) i Strandveien barnehage har utredet hva et oppvekstsenter er, og hvordan dette kan etableres ved Malm skole. I tillegg har gruppen vurdert om det er hensiktsmessig og effektivt å organisere skole og barnehage i Malm under paraplyen Oppvekstsenter dersom en utbygging av barnehage skjer i Strandveien. Utredningen vedlegges i sin helhet saken til behandlingen. En viktig målsetning for å utrede et oppvekstsenter og en felles utbygging med basis i Malm skole, er å få en vurdering av:

28 Hva er et oppvekstsenter Pedagogiske fordeler/utfordringer Samspillet mellom barnehage og skole Driftsøkonomi Felles arealer (bruk av arealer) Generell vurdering av fordeler og bakdeler Fra utredningen gjengis følgende: 4 Oppsummering konklusjoner I utredningen tegnes organisasjonen Malm oppvekstsenter, som består av Malm skole, SFO og Malm barnehage (Strandveien barnehage), samlokalisert i ny og/eller rehabilitert bygningsmasse på Malm skole. Malm oppvekstsenter består av i alt 5 avdelinger: barnehagen, klassetrinn, klassetrinn, klassetrinn og SFO. Malm oppvekstsenter har en felles driftsleder administrativ og pedagogisk leder. Ledergruppen består av driftsleder og 5 avdelingsledere. Ved denne organiseringen oppnås en enhetlig ledelse for hele oppvekstområdet, med fokus på helhet og sammenheng i oppvekstmiljø og opplæring. Kompetanseledelse og felles standarder for kvalitet og utvikling. Effektivisering av personalressurser og -kostnader er anslått til ca i forhold til dagens personalkostnader i barnehage, skole og SFO. Et felles "språksenter" for norskopplæring og morsmålstrening for barn og elever med annet morsmål enn norsk eller samisk. Sikrer barnehagen og skolen gode og hensiktsmessige rom og utearealer til fleksibel bruk og fysisk aktivitet. Det oppnås særlig stor positiv effekt av å samle alle barnehageavdelingene under "ett tak" i hensiktsmessige bygninger. Det er mulig å etablere oppvekstsenter av barnehagen og skolen selv om barnehagen bygges ut i Strandveien. De positive kostnadseffektene av samlokalisering reduseres da noe. Organisering i oppvekstsenter ved utbygging av barnehagen i Strandveien i varetar felles ledelsesstruktur, overordnet pedagogisk plattform og pedagogisk utvikling. 5. Malmlia Barnehage Verran kommune valgte å invitere styret, ledelse og ansatte i Malmlia Barnehage til å delta i og få innsyn i utredningene og forprosjektet. Videre har det vært en orientering om regelverket og avtaleverket knyttet til en eventuell kommunal overtagelse av en privat barnehage. Styret i Malmlia barnehage valgte allerede i slutten av august å informere kommunen om at de ikke ønsket å vurdere nærmere en mulig sammenslåing. Dette var noe overraskende for kommunen, da det på dette tidspunktet ikke forelå et ferdig forprosjekt og dermed heller ikke et grunnlag for å vurdere dette grundig. Rådmannen har derfor invitert og gjennomført et møte med Malmlia Barnehage den Kommunen har sendt over et komplett forprosjekt til Malmlia, slik at vi sikrer at de har nødvendig og god innsikt i prosjektet. Malmlia Barnehage utgjør et kvalitativt godt tilbud innenfor sektoren, og representerer en valgfrihet for foreldre som søker barnehageplass, og Verran kommune har ingen ambisjon om å innlemme denne barnehagen i den kommunale barnehagen mot Malmlia sin vilje. Imidlertid må kommunen forsikre seg om at Malmlia har innsikt i dette prosjektet, da en realisering av prosjektet vil medføre en effektivisering av den kommunale barnehagen, og dermed også reduseres grunnlaget for beregning av kommunalt driftstilskudd til private barnehager i fremtiden, og dette kan innvirke på Malmlia sitt økonomiske fundament.

29 6. Oppsummering av høring Det ble invitert til åpent informasjon om forprosjektet på Malm skole, og forprosjektet til ny barnehage i Malm ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn med svarfrist Alle formelle høringsparter ble invitert ved eget brev og det ble invitert til åpen høring via kommunens hjemmeside. Innen fristen har det kommet 9 uttalelser: Alle uttalelsene tilkjennegir støtte for en ny barnehage i Malm. Rådet for funksjonshemmede i Verran, tar ikke stilling til plassering av den nye barnehagen i Malm, men de anbefaler å bygge nytt da rådet ser det lettere å oppnå universell utforming i et nybygg. Rådet for funksjonshemmede ønsker å bli tatt med på råd i prosessen med utforming av ny barnehage. Utdanningsforbundet Verran, peker i sin uttalelse på at det ved bygging og drift av en ny barnehage må legges avgjørende vekt på pedagogisk kvalitet i tilbudet, og de er bekymret for at pedagogisk diskusjon om innhold skal tape i en økonomisk vurdering. Utdanningsforbundet peker videre på det store antallet barn på et begrenset areal dersom ett av alternativene for utbygging på Malm skole velges. Utdanningsforbundet Verran, klubben ved Malm skole, er svært bekymret for elevenes trivsel på et lite egnet uteområde i en langvarig byggeperiode ved skolen. Klubben peker også på at for Malm skole har byggetrinn 2 høyest prioritet. Mangel på spesialrom vanskeliggjør undervisningen og mulighetene for å nå kompetansemålene i Kunnskapsløftet i enkelte fag. Samarbeidsutvalget ved Malm skole, peker også på at byggetrinn 2 må få prioritet. I en eventuell samlokalisering av skole og barnehage er det viktig at utearealet blir stort nok og tilrettelagt for ulike aktiviteter. Samarbeidsutvalget i Strandveien barnehage, går inn for å bygge ny barnehage i Strandveien. Av argumenter for dette; peker de spesielt på: Det billigste alternativet, den beste tomta, større uteområde med tilgang til naturlige uteareal, og bedre parkeringsmuligheter Skepsis til at barna skal være 15 år på samme område (skolen) Uteområdet mindre utsatt for slitasje utenom åpningstida skoleområdet mer i bruk i fritida Personalet i SFO ved Malm skole, hadde helst sett at ny barnehage legges til Strandveien. Slik de imidlertid har forstått det, kan barnehagen også være en forutsetning for å få realisert byggetrinn 2, så da ønsker de nybygg på Malm skole. Personalet i Strandveien barnehage/fellesmøte klubbene i Utdanningsforbundet og Fagforbundet, går inn for ny barnehage i Strandveien. De framhever de samme argumentene som samarbeidsutvalget, og i tillegg peker de på: Mindre, tryggere og roligere omgivelser gir et bedre og mer oversiktlig miljø for de yngste barna og for de som trenger litt "ekstra" i hverdagen. Forskning som viser at små barn har det tryggest når det er færre voksne og et mindre miljø å forholde seg til. Det er gangavstand til skolen med alternative rom og til idrettsanlegg. 100 % styrer styrker det barnehagefaglige Det stilles spørsmålstegn ved reell innsparing ved å opprette oppvekstsenter. Foreldrerådet i Strandveien barnehage, går inn for utbygging i Strandveien. De ønsker et tydelig fysisk skille mellom barnehagen og skolen, og at barnehagebarna ikke skal bli eksponert for de "negative" sidene ved skolen, som f. eks. mobbing, ustabilt personale og skolestøy, for tidlig. I tillegg til den beste

30 tomta, peker foreldrerådet på mindre trafikk i hente-/bringesituasjonen i Strandveien. De er også redd for et sterkere skolepreg også i barnehagen ved samlokalisering med skolen. Foreldrerådet frykter at barnehagen vil tape kvalitet og særpreg ved større nærhet og mer samarbeid med skolen. De frykter også strammere økonomi og nedskjæring i personalet i barnehagen, og at det barnehagefaglige vil tones ned. Foreldre ved Malm skole, er opptatt av at Malm skole ferdigstilles med byggetrinn 2 og hall, og et ferdig uteområde som innbyr til aktivitet for elevene. Dersom det så skal bygges ny barnehage, bør den ligge i Strandveien. Det pekes på at det er et begrenset areal ved Malm skole, og plassering av barnehagen der berører naboeiendommer negativt. Trafikkmessig vil plassering av barnehagen ved skolen by på store utfordringer, bl.a. i "Haugenkrysset". Foreldrene er også opptatt av at barna skal vokse seg ut av barnehagen og inn i skolen, og at det da er uheldig at barnehagen og skolen ligger i samme bygningskompleks. Foreldrene er opptatt av at det nå må tas en endelig avgjørelse, slik at skolen kan ferdigstilles uten flere utsettelser, og uteområdet må gjøres ferdig. Dette vil gi et positivt bidrag til læringsmiljø og læringsresultater. De ber om at det i vurderingene legges vekt på hva som er best for barna/elevene. Vurdering 1. Kommentarer til høringsuttalelsene Ved utbygging til en 5- eller 6- avdelingsbarnehage, organisert i et oppvekstsenter, skal barnehagen ha sin styrer i 100 % stilling som ivaretar den pedagogiske ledelsen i barnehagen. I oppvekstsenteret blir en del av styrerens administrative oppgaver i en ren barnehage overført til driftsleder for oppvekstsenteret. Dette frigjør noe av styrerens kapasitet til felles administrative oppgaver i oppvekstsenteret. I utredningen av Malm oppvekstsenter er det tatt utgangspunkt i at overordnet økonomiansvar for skole, barnehage og SFO legges til en felles driftsleder i oppvekstsenteret. Dette er etter rådmannens vurdering en naturlig del av et overordnet lederansvar, og fratar ikke barnehagen pedagogisk kompetanse og ledelse. I og med at økonomiansvar og -oppgaver overføres fra styrer til driftsleder, frigjøres en del av styrers kapasitet til fellesoppgaver. I utredningen er dette anslått til 40 % av styrerstillingen, og rådmannen støtter dette. Trafikkforholdene både i Bjørkanveien og spesielt i "Haugen-krysset" må tilrettelegges. Slike "Haugenkrysset" er utformet, tilfredsstiller dette heller ikke i dag sikkerhetshensyn til trafikk på Bjørkanveien, og Verran kommune vil ta initiativ overfor Statens vegvesen for å få endret på dette. Et aktuelt tiltak kan være å innføre enveiskjøring fra "Haugen-krysset" mot Bjørkan. I Bjørkanveien vil det være nødvendig å innføre redusert fart/ev. fartsreduserende tiltak. I forprosjektet er det skissert ei sikker innkjøring, korttidsparkering og utkjøring, uten ryggesone, ved henting og bringing i barnehagen. Flere av høringsuttalelsene omtaler tomtearealet for barnehage ved Malm skole og forhold omkring sjenerende støy. Barnehageloven stiller krav til størrelse på utendørs leikeareal, og dette kravet er oppfylt i planen. For skolen er det en veiledning om størrelsen på utearealet. Skolens uteareal er av planleggingsgruppen vurdert å være tilstrekkelig, gitt en organisering som vist i planen. Rådmannen deler denne vurderingen. Tomta i Strandveien er omtrent 700 m 2 større. I planen er det vist at utearealet i barnehage bygd ved skolen og i Strandveien kan gis like god utforming og tilrettelegging for leik og aktiviteter. Ved skolen vil i tillegg barnehagen ha tilgang til hele skolens uteområde i perioder når det er i lite bruk av skolens elever. Barnehagens uteareal vil gjensidig være tilgjengelig for skoleelever under tilsyn. Utearealene er fysisk atskilt av gjerder med port.

31 Ny bygningsstandard (etter rehabilitering eller ved nybygg) er støyreduserende. Bygningene vil naturlig skjerme barnehagens uteareal fra skolen. Uteområdet og barnehagen vil bli støyskjermet mot fylkesveg 720. Trafikk i Bjørkanveien vil ha samme støypåvirkning i barnehagens- og i skolens uteområde. Foreldrerådet i Strandveien barnehage vil skåne barna for "negativ" skolepåvirkning som f. eks. mobbing, ved å gå inn for at barnehagen bygges i Strandveien. Her er det viktig å være klar over at mobbing foregår også i barnehagen, og både barnehagen og skolen arbeider aktivt for å skape et godt miljø der mobbing er redusert til et absolutt minimum. Gjennom handlingsplan mot mobbing har skoler og barnehager i Verran null-toleranse mot mobbing. Arbeidet med et godt og trygt miljø er en viktig samarbeidsarena med foreldrene både i barnehagen og i skolen. 2. Økonomi Ut fra planleggingsgruppens utredning er det liten tvil om at å bygge ny barnehage er rimeligere enn en kombinasjon av rehabilitering og nybygg, både ved Malm skole og i Strandveien. Det er 3,6 4,0 mkr. billigere å bygge nytt i Strandveien enn på Malm skole, og avhengig av om det bygges for 5 eller 6 avdelinger. En samlet utbygging av Malm skole 2 og barnehage vil også gi prisreduksjon framfor en utbygging i flere etapper. Planleggingsgruppens utredning inkluderer denne forutsetningen. Det endelige resultatet vil en først vite når anbudsrunden er avsluttet. Dersom barnehagen bygges ved Malm skole, kan dagens barnehage i Strandveien gå som normalt fram til innflytting i de nye lokalene. Det samme er tilfelle ved nybygging i Strandveien, men dersom et alternativ med rehabilitering og nybygg i Strandveien velges, må dagens 2 barnehageavdelinger flyttes over i midlertidige lokaler i byggeperioden. Den enkleste måten å skaffe midlertidige lokaler er ved å leie inn en brakkerigg. Dette medfører en vesentlig kostnad. Tilgjengelig tomt for en midlertidig barnehage vil være på nabotomta, og med adgang til eksisterende uteområdet. Dette vil være "på en byggeplass", og vil medføre svært store utfordringer for den daglige drifta. Rådmannen legger til grunn at det ved etablering av et oppvekstsenter med Malm skole og barnehagen samlokalisert med Malm skole, gis en betydelige effektiviseringsgevinst på bemanning. I rådmannens forslag til driftsbudsjett og økonomiplan er denne effekten beregnet til kr i 2015 og kr pr. år fra 2016, forutsatt innflytting Tilsvarende effektiviseringsgevinst ved utbygging i Strandveien er beregnet til kr i 2015 og kr fra Bemanningsreduksjonen skyldes en mer fleksibel bruk av den faste bemanningen mellom avdelingene i barnehagen og mellom barnehagen og skolen ved permisjoner, sykdom og ferier for barn og ansatte. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er det også angitt effektiviseringsgevinst på FDV ved de ulike utbyggingsalternativene i Strandveien og som en del av Malm oppvekstsenter. I økonomiplanperioden er ikke denne gevinsten særlig forskjellig ved de to hovedalternativene, i størrelsesorden ca. kr ved nybygg med 6 avdelinger og litt mindre ved nybygg med 5 avdelinger. Reduksjonen i FDV er litt større ved utbygging i Strandveien. Dette skyldes et litt mindre areal da det ikke skal foregå noen sammenknytning til en skoledel. 3. Konsekvenser for det kommunale tilskuddet til private barnehager I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan er endringer i det kommunale tilskuddet til de private barnehagene beregnet for hvert alternativ, angitt i 1000 kr: Tiltak Beskrivelse 2014 Red. kost/økte A16-B1 A16-B2 Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. inntekter 2014 Økte kostnader 2015 Red. kost./økte inntekter 2015 Økte kostnader 2016 Red. kost./økte inntekter 2016 Økte kostnader 2017 Red. kost./økte inntekter Økte kostnader

32 A16-B3 A16-B4 A17-A1 A17-A2 A17-A3 A17-A4 BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Reduksjon kom. Tilskudd priv. BH Som det framgår av denne tabellen reduseres tilskuddet til de private barnehagene betydelig ved etablering av ny barnehage på grunn av kostnadsreduksjon knyttet til bemanning og FDV. Reduksjonen i tilskudd/redusert utgift for kommunen er størst ved etablering av oppvekstsenter. For Follafoss barnehage betyr dette kr i årlig redusert inntekt fra Oppsummering økonomi I sum gir de vurderte alternativene i Strandveien opp mot bygging ved Malm skole, med etablering av oppvekstsenter, en netto reduksjon i driftsutgifter på kr i 2015 og kr i 2016 ved bygging og etableringa av oppvekstsenter. Da er ordinære driftsutgifter, FDV-kostnader, kommunalt tilskudd til private barnehager og finanskostnader tatt med. 5. Alternativ bruk av tomt og barnehagebygg i Strandveien ved bygging av ny barnehage ved Malm skole Tomta i Strandveien, dagens barnehage, er verdifull. Tomteverdien er anslått til kr Verdi på dagens barnehagebygg (tomt + bygg) anslås til kr Tilleggstomta anslås å ha en verdi på kr Grunnlag for anslagene er m 2 -pris for industritomt på Tjuin. Dette er midler som kan legges inn som egenkapital i framtidige investeringsprosjekter. 6. Fordeler ved organisering i oppvekstsenter Rådmannen ser en rekke fordeler ved å organisere et oppvekstsenter bestående av Malm skole, barnehage og SFO, slik egen utredning viser: Klarere struktur mht. pedagogisk ledelse og kvalitetsledelse sammenheng, kontinuitet og progresjon for "hele" barnet, 0 16 år. Tidlig innsats. Lettere overgang fra barnehage til skole, og mellom trinnene i skolen. Barna kjenner bygninger og personale. Felles pedagogisk plattform barnehage skole SFO. Felles bruk av personale mellom barnehage og skole ved skiftende behov som permisjoner, sykmelding og ferier både for barn/elever og personale Felles "personalavdeling" gir et større faglig miljø, og muligheter for større faglig utvikling. Større mulighet for arbeidstilpasning Stordriftsfordeler i forhold til innkjøp og felles bruk av materiell og utstyr. Mange muligheter for felles bruk av rom (gymsal, kunst og handverk, naturfag, musikk), utearealer og alternative arenaer. Felles læremiddellager/læremiddelbank, IKT-ressurser til barnehage

33 Egen avdelingsleder for ungdomstrinnet gir større fokus på "Ungdomstrinn i utvikling", jf. St.m. 22: Motivasjon Mestring - Muligheter Felles "språksenter" for opplæring av barn og elever med annet morsmål enn norsk el. samisk Foreldrene får en "institusjon" å forholde seg til. Felles samarbeidsutvalg og foreldreutvalg - mer effektiv møtestruktur og medvirkning. Langsiktig perspektiv på foreldresamarbeid 7. Fordeler ved å bygge og drive barnehagen som egen driftsenhet i Strandveien Ved å etablere og drive barnehagen som egen driftsenhet er barnehagen et mindre og mer oversiktlig miljø for barn og ansatte Ei samling av alle barnehageavdelingene i den kommunale barnehagen i Malm vil styrke samarbeidet mellom avdelingene og bidra til pedagogisk utvikling på "barnehagens premisser" Det er enklere å etablere felles rutiner i en ensartet kultur En samlet barnehage vi gi en positiv økonomisk effekt på drift i forhold til dagens situasjon med barnehageavdelinger på flere lokaliteter Det kan etableres gode samarbeidsrelasjoner mellom barnehage og skole som gir grunnlag helhet og sammenheng i oppvekst og læring for barn i Malm 8. Oppsummering og konklusjon "Ny barnehage i Malm" som tilfredsstiller kommunestyrets bestilling gjengitt under "mandat" i dette saksframlegget, har vært gjenstand for en grundig behandling, både av ekstern planleggingsgruppe som har utredet i alt 8 bygningsalternativ med kostnadskalkyler, og av intern utredningsgruppe i forhold til en mulig organisering av oppvekstsenter. Rådmannens innstilling legges fram til politisk behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett, Formannskapet og Kommunestyret. Rådmannen vil samtidig invitere arbeidstakerorganisasjonene til informasjon og drøfting av innstillingen. Referat fra drøftingen vil bli lagt ved til videre behandling. Malmlia barnehage har fått frist til med å avgjøre om de ønsker å gå inn i en kommunal barnehage etter utbygging. Selv om det ikke foreligger et positivt svar fra Malmlia, finner rådmannen det ikke forsvarlig, sett i lys av en samlet vurdering av behov for stabil og god barnehagedekning i framtiden, å bygge kun 5 avdelinger. Rådmannen har vurdert alle sider ved saken og innspillene i høringen, og trekker sin konklusjon ut fra følgende: Bygging og drift av barnehage samlokalisert med Malm skole og organisert i oppvekstsenter med Malm skole og SFO, vil totalt sett gi en styrket pedagogisk sammenheng gjennom barnets oppvekst og læring. Organisering i et oppvekstsenter styrker den pedagogiske ledelse og -utvikling i barnehagen og skolen og er det beste grunnlaget for å utnytte den samlede kompetansen i barnehagen, skolen og SFO. Organisering i oppvekstsenter gir mulighet til å organisere et felles "språksenter" for barnehage og skole. Det vil styrke språkutviklingen for alle barn. Spesielt for barn med særskilte behov og for oppfølging og barn med annet morsmål enn norsk vil et språksenter med tilgang til spesialkompetanse, styrke utvikling og integrering. Bygging og drift av barnehage organisert i oppvekstsenter med skole og SFO, gir den beste driftsøkonomi, vurdert ut fra ordinære driftsøkonomi, FDV-kostnader, tilskudd til private barnehager og finanskostnader.

34 Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. Behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Følgende notat fra rådmannen ble framlagt og gjennomgått for komiteen: Utbygging av barnehage i Malm. Notat til saken fra rådmannen, Rådmannen er kjent med at det i forbindelse med arbeid med budsjett 2014 og økonomiplan , drøftes om byggetrinn 2 ved Malm skole og hall kan utsettes i flere år. Ut fra tilstanden på de bygg som det da er snakk om å benytte midlertidig, har rektor ved Malm skole satt opp følgende om konsekvensene av ei utsetting av byggetrinn 2 og kroppsøvingslokaler: "All vann- og varmetilførsel til ungdomsskolen og gymsal kom tidligere fra fyrrom på barneskolen. Da dette ble fjernet, ble det lagt opp midlertidig vanntilførsel, varmetilførsel, strøm og brannanlegg. Dersom ungdomsskolen skal tas i bruk for flere år, må dette legges om. Det har over flere år vært problemer med varme til gymsal, og den har hver vinter vært stengt i perioder fordi det har vært for kaldt til å gjennomføre kroppsøving, under 10 grader. Det er fukt i kjeller som fører til at gulvet i gymsalen hver høst de siste tre årene, buler opp på ca. 1/3 av salens bredde over lenger tid. Det er til enhver tid dusjer som ikke virker, pr. i dag 2 av 12. I tillegg er det problemer med temperatur på vannet. Det er fuktskader i garderobeanlegg som gjør at murpuss flaker av. Rømningsvei fra gymsal er ikke ferdigstilt. Glassbyggerstein i vinduer er knust og vinduer kledd igjen med treplater. Malm skole har i perioder to elever som bruker rullestol og for disse er ikke garderoben tilgjengelig. Det er lovpålagt med tilgjengelighet til gymsal og garderober. Det er en utfordring også med tilgang til gymsal da det ikke finnes inngang for handicappede. Det er ikke ventilasjonsanlegg som fungerer hverken i gymsal, garderober eller undervisningsrom. Det er problemer med å lufte i mange av rommene da vinduene er så dårlige at de er skrudd igjen med vinkler eller at vindushåndtak er fjernet. Takene på byggene som har vært brukt til barnehage, u-trinn og gymsal er pappshingel fra 60-tallet og vi har lekkasjer ulike steder. Opprettelse av midlertidig sløydsal krever innvesteringer. Skolen hadde for to år siden tilsyn fra arbeidstilsynet på naturfagavdeling og sløydsal. Da ble begge avdelingene stengt og alt maskinelt utstyr i sløydsal ble ikke godkjent for bruk. Pga. dette har vi ikke i dag noe maskinelt utstyr. Innkjøp av nytt utstyr er lagt inn i byggetrinn 2. Det er også krav om eget maskinrom, sponavsug og nødstopp strøm for å kunne bruke så mye som ei sag. Det betyr at det må settes opp eget maskinrom i det rommet som eventuelt skal brukes som sløydsal. Skolen har i dag for lite rom. Dette fordi administrasjon og personalrom ble lagt inn i byggetrinn 1, noe det i utgangspunktet ikke var plass til. På ungdomstrinnet har vi to grupperom til fordeling på pr. tiden 74 elever. På barnetrinnet har vi 4 grupperom til 125 elever. Vi har i høst fått 7 fremmedspråklige elever som vi også trenger rom til for å ha norskundervisning. Dette tallet er i følge flyktningetjenesten, økende.

35 Uteområdet på skolen har over mange år vært lite tilfredsstillende. De siste to årene har elevene oppholdt seg på en byggeplass og området i skolegården har fått store skader etter å ha vært brukt som anleggsområde. Det vil ikke gi et aktivitetsskapende område for elevene å fylle igjen hull i asfalten og så plen i skråning mot gangvei. Vi har 200 elever fra 5 til 16 år som skal være ute over en time hver dag. Det er store forskjeller i behov for hva en elev på 5-6 år og ungdomsskoleelevene kan eller vil leike med. Slik det er i dag har vi lite å tilby av aktivitet, og på mange av områdene ser vi etter hvert at slitasjen er så stor at det skaper farlige situasjoner. Eks. rekkverk mot gangvei hvor det står opp påler som elevene kan falle mot, ødelagt skateboardrampe, klatrevegg hvor fallsikring ikke er tilfredsstillende m.m. Jeg vil invitere komite Oppvekst til å ta en tur i dagslys for å se på forholdene både inne og ute på skolen." Opplæringsloven 9-5 Skoleanlegga sier at "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." Dette er vidare utdypa i 9a-2 Det fysiske miljøet: "Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane". Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndighetene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar her rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak". Læreplan L06 Kunnskapsløftet inneholder ikke spesifikke krav til undervisningsrom og utstyr. Læreplanen beskriver kompetansemål for elevene etter 2. klasse, 4. klasse, 7. klasse og 10. klasse. Det er helt nødvendig å ha "spesialrom" med nødvendig teknisk utstyr for å kunne gi elevene mulighet for å nå kompetansemålene. Det tekniske utstyret bør også ha sin faste plass i eget rom. Det er uhensiktsmessig å flytte rundt på musikkinstrumenter, sager og annet teknisk utstyr i et skoleanlegg. Av Opplæringsloven følger at kommunen som skoleeier skal gjennom tilrettelegging av rom og utstyr legge til rette for at elevene kan nå kompetansemålene i læreplanen. Arbeidstilsynet gir pålegg i forhold til teknisk standard på utstyret og rutinene for bruk. Behov for spesialrom med teknisk utstyr gjelder for fagene: Kunst og handverk, mat og helse, musikk, kroppsøving og naturfag. I byggetrinn 1 har Malm skole rom for deler av kunst- og handverksfaget, mat og helse og naturfag, men ikke for tre og metallbearbeiding i kunst- og handverksfaget, musikk og kroppsøving. På disse områdene kan ikke skolen pr. i dag gi elevene mulighet for å nå kompetansemålene. Det foreligger tekniske rapporter som støtter rektor ved Malm skole's beskrivelse av status ved de eksisterende bygg. Å ta disse i bruk igjen til ordinær virksomhet betyr større investeringer i rehabilitering. Vedtak i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Rådmannens forslag til vedtak ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger).

36 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Karin Widegren bad om at hennes habilitet ble vurdert, da hun er driftsleder ved Malm skole. Formannskapet vurderte dette, og fant at Widegren var inhabil, og hun fratrådte formannskapets videre behandling av saken. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret: 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Kommunestyret Anders Lindstrøm (AP) bad om at hans habilitet ble vurdert, sett i lys av at han innehar stillingen som driftsleder ved Strandveien barnehage. Kommunestyret fant Lindstrøm inhabil, og han fratrådte kommunestyrets videre behandling av denne saken. Vararepresentant Andre Aarmo tiltrådte kommunestyret under behandlingen av denne saken. Karin Widegren (SP) bad om at hennes habilitet ble vurdert, sett i lys av at hun innehar stillingen som driftsleder ved Malm skole. Kommunestyret fant Widegren inhabil, og hun fratrådte kommunestyrets videre behandling av denne saken. Vararepresentant Hege Ericson tiltrådte kommunestyret under behandlingen av denne saken. Dag Ivar Borg(AP) fremmet følgende tilleggsforslag: "I forbindelse med grunnerverv av privateiendom/ bolig for utbygging av oppvekstsenter, skal Verran kommune legge til rette for at grunneiers interesse blir ivaretatt på best mulig måte. Det bør så tidlig som mulig startes dialog og forhandlinger om overtakelse av eiendommen, og det skal tilstrebes å få til en minnelig avtale". Votering: Formannskapet sitt forslag til vedtak med et nytt tilleggspunkt 3, ble enstemmig vedtatt: Vedtak i Kommunestyret

37 1. Verran kommune bygger ny barnehage i Malm samlokalisert med Malm skole, etter alternativ A3 (med 6 avdelinger). 2. Malm oppvekstsenter, bestående av Malm skole, barnehagen og SFO, etableres fra det tidspunkt ny barnehage åpnes. 3. I forbindelse med grunnerverv av privateiendom/ bolig for utbygging av oppvekstsenter, skal Verran kommune legge til rette for at grunneiers interesse blir ivaretatt på best mulig måte. Det bør så tidlig som mulig startes dialog og forhandlinger om overtakelse av eiendommen, og det skal tilstrebes å få til en minnelig avtale. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

38

39 TEGNFORKLARING AREALFORMÅL (Pbl 12-5) BEBYGGELSE OG ANLEGG (Pbl 12-5 nr. 1) B1_2 Boligbebyggelse O1_2 Skole SAMFERDSEL OG TEKNISK INFRASRUKTUR (Pbl 12-5 nr. 2) V1_2 Kjøreveg HENSYNSSONER ( Pbl 12-6) Frisikt (Pbl 11-8a) JURIDISKE LINJER OG PUNKTSYMBOLER Planens begrensning Formålsgrense Byggegrense Regulert tomtegrense Regulert senterlinje veg Frisiktslinje i vegkryss Regulert kant kjørebane Bygninger som inngår i planen Bygninger som forutsettes fjernes Avkjørsel Plan er tegnet i sosiversjon 4.5 GRUNNKART: Kartgrunnlag i M: 1:1 000 (FKB B) Ekvidistanse 1m Kotelinje Veg og matrikkeldata Kartmålestokk 1:500 Verran kommune ENDRING del av reguleringsplan (planid 2003/002) Område ved skolen MED TILHØRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER Kartblad: EUREF89 Kartprodusent: Oppm. avd. SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SAKS- NR. DATO SIGN. Revisjoner (retting tegnforklaring) Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra...til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Offentlig ettersyn fra... til gangs behandling i det faste utvalget for plansaker Kunngjøring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Plan & utvikling PLANNR A.P.R. Dato: SAKSBEH

40 Verran kommune 7790 MALM Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 2014/ / Ivar Guntvedt Verran - Fylkeskommunens uttalelse til reguleringsendring for område ved Malm skole. Vi viser til oversendt planforslag datert Kommunen sendte ut et planforslag på høring med sikte på å endre en mindre del av reguleringsplan for Malm skole. I en rask tilbakemelding, jf. vår uttalelse fra , påpekte vi at planen var utarbeidet og behandlet etter den gamle plan- og bygningsloven. Kommunen ble bedt om å utarbeide et nytt planforslag etter ny planlov fra 2008 og anbefalt ny høring og offentlig ettersyn. Med bakgrunn i dette har nå kommunen revidert og rettet tegnforklaring og bestemmelser etter gjeldende plan- og bygningsloven. Da reguleringsformålene ikke er endret har Verran kommune vurdert at høringsfristen kan opprettholdes som annonsert. Planforslaget innebærer endring av arealformål for et mindre areal fra boligformål til skoleformål og omlegging av adkomstveg. Planfaglig uttalelse Vi påpekte i vår uttalelse bl.a. at det ikke var utarbeidet en planbeskrivelse som nødvendig del av plandokumentet. Denne er ikke vedlagt høringen. Vi har ingen merknader til foreslåtte endringer av reguleringsformål. Kulturfaglig uttalelse Vi har undersøkt om tiltaket er i konflikt med Kulturminnelovens (KML) 3. (Denne uttalelsen gjelder automatisk freda kulturminner). Gjennom søk i arkiv, askeladden.ra.no og vurdering av terrenget finner vi at det ikke foreligger slik konflikt, jfr også KML 8.1. Vi har derfor ingen innvendinger til planen. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

41 Det kan likevel fortsatt ligge ukjente automatisk freda kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet. Vi vil derfor minne om aktsomhets- og meldeplikten etter kulturminnelovens 8.2 dersom noen treffer på slike kulturminner under det videre arbeidet med planforslaget eller byggearbeidene. Dette pålegget må videreformidles til de som skal foreta arbeidet. Vi gjør forøvrig oppmerksom på at denne uttalelsen ikke gjelder samiske kulturminner. Når det gjelder slike, viser vi til egen uttalelse fra Samisk kulturminnevern. Det oppfordres til bruk av askeladden; og mittkulturminne; for informasjon om kulturminner i Nord-Trøndelag. Etter fullmakt Karl-Heinz Cegla Funksjonsleder plan og miljø Ivar Guntvedt Overarkitekt Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Ivar Guntvedt, overarkitekt, tlf: Lars Forseth, fylkesarkeolog, tlf: Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens Vegvesen Region midt 2

42

43

44

45

46

47

48 Verran kommune 7790 Malm Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2014/5874 Deres ref.: Uttalelse til reguleringsendring for del av reguleringsplan for område ved Malm skole, Verran kommune Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger, som har følgende merknader: Kommunalavdelingen: Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse jf. pbl. 4-3, og ber om at det foretas en vurdering av om endringene i reguleringsplanen kan ha betydning for risiko- og sårbarhetsforhold. Hvis man finner slike forhold, skal dette tas hensyn til i plan og bestemmelser. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Eirik Bøe Sletten Rådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Bjerke Denstadli Miljøvernavdelingen: Maia Vardenær Kommunalavdelingen.: Hilde Tyldum Stordahl Reindriftsavdelingen: Elsemari Iversen Kopi til: Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 MOLDE Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Eirik Bøe Sletten 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntesl@fylkesmannen.no

49 ADNOR 3LS ADVOKAT Advokat Siw Bleikvassli AS NAM DAL Adv. Siw Bleikvassli Verran kommune Liavegen 1 Siw.bleikvassliadnorrio Adv fm Eli Anne Krystad Ea.krystadsblex.no I kontorsamarbeid med 7790 MALM ADNOR Advokat Trondheim Deres ref.: Vår ref.: 248 Namsos 15. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Slw Bleikvassli Sak 2014/365 forslagtil reguleringsplanpå offentligettersyn,uttalelse 1.Innledning Jeg bistår Gunnar Thompson-Kvernland i anledning saken. Thompson-Kvemland er eier av gnr 7, bnr 2 og gnr 7, bnr 2, fnr 22 i Verran kommune, Hans eiendomer er berørt av kommunens planer for utvidelse av Malm skole og oppvekstsenter. Thompson-Kvernland ønsker hermed å signalisere sitt syn på forslag til reguleringsplan som er ute til offentlig ettersyn. Sentralt er det for ham allerede nå også å gi noen bemerkninger til hvordan han stiller seg til erverv av hans berørte eiendom. Frist for kommentar til planforslaget er som vi forstår , dette innspill følgelig rettidig. 2. Thompson-Kvernland sitt syn på forslag til reguleringsplan Hva gjelder forslaget som er ute på høring bemerkes at Thompson-Kvernland er positiv til at kommunen vil utvide Malm skole og oppvekstsenter. Det er slik han ser det viktig for lokalmiljøet og befolkningen at det er vilje til å satse på skole og oppvekstsenter i kommunen. Det fremgår at planforslaget at en realisering av utvidelsen fordrer at skolens areal utvides. Herunder vil Thompson-Kvernland sin eiendom gnr 7, bnr 2, fnr 22 bli berørt. Det vil bli foretatt en reguleringsendring. Eiendommen som i dag er regulert til boligformål, vil bli regulert til offentlig formål/ offentlige bygninger. TRONDHEIM Dronningens gt. 9 Pb. 281 Sentrum, 7402 Trondheim STEINKJER Kongens gt. 19 Pb. 4009, 7726 Steinkjer NAMSOS Havnegt. 19 Pb110, 7801 Namsos KYRKSÆTERØRA Industriveien 5 Pb. 281 Sentrum, 7402 Trondheim Tlf Tlf Faks Faks Felles e-post: advokat@adnor.no Medl.av Den norske Advokatforening Mob Aksjeselskap Org nr MVA Epost:siw.bleikvassli@adnor.no Tlf

50 ADNOR Side 2 av 3 Thompson-Kvernlands bruk av eiendommen i dag er bortfeste til boligformål. Det er ikke mulig for ham å videreføre denne bruk av eiendommen, dersom planforslaget blir vedtatt. Det fremstår åpenbart at kommunens tarv vil fordre at Thompson-Kvernland vil måtte avgi eiendommen, eller bruken av den til kommunen. Videre er Thompson-Kvernlands eiendom gnr 7, bnr 2 berørt av planene. Det vises til Bilag 1: utskrift av gardskart på nett. Utskriften viser teig av gnr 7, bnr 2 langs Bjørkanveien i Malm sentrum. Planforslaget som nå er på høring synes å berøre Thompson Kvemlands eiendom med hensyn til justering av vei/ kryss ifm adkomst til skole/ oppvekstsenter. Foruten de konkrete forhold aktuelle planforslag vil reise er det naturlig for Thompson- Kvernland å nytte anledningen til en gjennomgang og få formalisert eventuelle øvrige "avståelser" til kommunalt formål i sin helhet for denne teigs vedkommende. 3. Vilkår ved avståelse av eiendom/bruksrett Avgivelse til kommunen kan skje frivillig, ved avtale, eller tvungent - ved ekspropriasjon grunnlag i reguleringsplanen. med Thompson-Kvernland vil under enhver omstendighet har rett til full erstatning for det han avstår, cfr grunnlovens 105. Han vil da ha krav på det som gir ham best erstatning det være seg salgsverdi, eller bruksverdi, jf ekspropriasjonserstatningslovens 4. Prinsippet om "fuld erstatning" fordrer at erverver også må erstatte evt. ulemper på resteiendom som ikke ansees dekket av vederlag for det avståtte areal, jf ekspropriasjonserstatningsloven 8. Thompson-Kvemland oppfatter at det tidligere er bebudet fra kommunen at man ønsker å organisere nødvendig erverv ved og tre inn i eksisterende festekontrakt. Det er ikke akseptabelt for Thompson-Kvernland. Vi kan ikke se at kommunen vil ha noen anledning til å oppnå en slik løsning ved evt. ekspropriasjon. Vi kan for den del heller ikke se at kommunen vil være tjent med og tre inn i eksisterende festeavtale, hensett at det kun gjenstår 3 år av avtalt festetid. Thompson-Kvernland legger foreløpig til grunn at det er salgsverdien som representerer høyeste verdi, og dermed det vederlag han har krav på. Han vil allerede nå signalisere at han er klar til å starte forhandling om minnelig løsning med kommunen. Hva gjelder gnr 7, bnr 2, sin teig i sentrum, så vil Thompson-Kvemland likeledes kreve full erstatning for avståelse av berørt areal, samt evt. ulempeerstatning for resteiendom. Det vil her isolert sett være tale om et stripeerverv. Det er grunn til å stille spørsmål ved om deler av teigen er omfattet av tidligere erverv fra kommunen, uten at det formelle er ordnet opp, og uten at det er tilkommet Thompson-Kvernland rettmessig vederlag. Denne side vil signalisere

51 ADNOR Side 3 av 3 at det kan være aktuelt å overdra de deler av teigen som er berørt av offentlig infrastruktur til kommunen. Han er også beredt til å inngå forhandlinger med kommunen om minnelig løsning i så måte. Thompson-Kvernland forventer å få dekket sine omkostninger til nødvendig juridisk bistand anledning de overnevnte forhold fra kommunen. Det vises til at offentlig part regelmessig ser seg tjent med å innrømme ekspropriats omkostninger under forhandling under trussel av ekspropriasjon, hensett at ekspropriant da ansees å oppfylle veiledningsplikten i forvaltningslovens 11, det alminnelige krav om lojalitet i kontraktsforhold, samt ansvar for saksomkostninger etter skjønnslovens 54. For det tilfelle partene ikke skulle komme til enighet om en minnelig løsning, vil kommunen antatt ha anledning til å ekspropriere tomten og veigrunnen med grunnlag i vedtatt reguleringsplan. Det er da kommunen som vil måtte bære omkostninger til skjønn, og som må dekke nødvendige utgifter til juridisk og teknisk bistand også for Thompson-Kvernland. Dette altså i tillegg til selve vederlaget til ekspropriat som uansett skal dekkes av kommunen. 3. Oppsummert ønsker Thompson-Kvernland å meddele at han er positiv til forslag til ny reguleringsplan for området. Videre er her gitt et klart signal på at Thompson-Kvernland er beredt til å inngå forhandling om minnelig avtale hva gjelder vederlag for hans avståelse av grunn/ rettigheter. Det er varslet at det ikke er akseptabe1t for ham og "overdra" eksisterende festeavtale med boligformål til kommunen. Det er varslet at kommunen må være beredt til å yte full erstatning til Thompson-Kvernland for avståelse av eiendom gnr 7, bnr 2, fnr 22, samt berørt areal av gnr 7, bnr 2. Det er varslet at han ønsker en gjennomgang av evt, tidligere avståelser på sistnevnte eiendomsteig i sentrum. Til sist er det anmodet at kommunen innrømmer Thompson-Kvernland dekning av utgifter til nødvendig teknisk og juridisk bistand ifm forhandling om minnelig løsning. Thompson-Kvernland imøteser initiativ fra kommunen til forhandling med sikte på å komme frem til en minnelig løsning i anledning saken. Me v. nlig hilsen vassli

52 5 2/1 Malm 7/2 7a/ 2 I 0 7/ a= Orn Midestokk ved A4 utskrrft utskretsdato GARDSKART /2 Tilknytlede 7/2 fl grunneendommer og+ landaap Markslag (AR5) 13 klasser TEGNFORKLARING = Fulldyrka jord rn Ovedlatedyrka tord LII Innmarksbeile Skog av mers heg bondet Skog av hmg bonitet Skog av mddels Skog av lay bonitet bonitet Uproduktiv skog 101E1myr APeel prodelft. esstmark APen grimnlerd1lastrnark Betrygd samt varm. tee Ikke klassifisert Siss: AREALTALL (DEKAR) Kartel viser en presenlasion gårdekert for velgt eiendom. av valgt type I bliegg vises bakgrunnskarl for gjenkjennelse. ArealslatIMkken viser arealer i dekar for alle 19 d Dtk fo ko avrundingsforskjeller Ateurksongsbeho Arealressumgrenser o Eiendornsgsenser i arealtallene. 01kommunen

53 Verran kommune Økonomiavdelingen Vår dato Vår referanse / Saksbehandler Deres referanse Elise Dahl, ADNOR Advokat Postboks NAMSOS Reguleringsendring ved Malm skole - eiendommer tilhørende Gunnar Thompson-Kvernland Viser til ditt brev av med uttalelse til reguleringsendring ved Malm skole og forhold knyttet til Gunnar Thompson-Kvernlands eiendommer i området. Vi ser at Thompson-Kvernland ønsker å inngå forhandlinger om en minnelig avtale om avståelse av boligtomten gnr/bnr/fnr 7/2/22 og andre berørte areal av gnr/bnr 7/2. Han ønsker også en gjennomgang av tidligere erverv fra kommunen for å se om det formelt er ordnet opp i disse. Verran kommune er fullt ut innforstått med dette og er beredt til å inngå forhandlinger om erverv av de aktuelle arealer. Verran kommune har ikke på noe tidspunkt sett for seg at det skulle bli aktuelt med noen trussel om ekspropriasjon av de berørte areal under gnr/bnr 7/2. Gjennom alle år har kommunen hatt kontakt med private grunneiere om bruk av deres arealer til offentlige formål. Det er flere gårdsbruk som har og har hatt arealer i Malm sentrum, og kommunen har forsøkt å gjøre opp på en ansvarlig måte de ganger den samfunnsmessige utviklingen har krevd at deres arealer tas i bruk til andre formål. Denne saken vil neppe være den siste i så henseende. Verran kommune har aldri tidligere dekket utgifter til juridisk bistand til grunneier i slike saker, og vi ønsker ikke å etablere en slik praksis for framtiden. På denne bakgrunn avviser vi kravet om dekning av utgiftene til juridisk bistand for Gunnar Thompson- Kvernland. Vi vil ta kontakt med grunneier om kort tid for å avtale et forhandlingsmøte om grunnerverv. Med hilsen VERRAN KOMMUNE Jacob Br. Almlid /s/ Rådmann Kopi til: Gunnar Thompson-Kvernland 7790 MALM Elise Dahl Økonomisjef elise.dahl@verran.kommune.no Postadresse Besøksadresse Telefon Bankkonto Liaveien 1, 7790 MALM Liaveien 1, 7790 Malm E-post Telefaks Org.nr postkasse@verran.kommune.no NO

54 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 148/ Kommunestyret 63/ Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn. Overordna plan Vedlegg 1 Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn Utrykte vedlegg: U Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn - HØRING Follafoss barnehage m.fl. Saksopplysninger Verran kommune, blir i likhet med mange andre kommuner, en flerspråklig- og flerkulturell kommune. Vi har i mange år hatt arbeidsinnvandring av enslige og familier. Med de siste årenes bosetting av flyktninger og familiegjenforeninger, har antallet barn i barnehage- og skolealder med minoritetsspråklig bakgrunn, økt betydelig. Kommunen har ansvaret for å gi alle barn i kommunen et godt tilbud i barnehage og skole. Spesielt for minoritetsspråklige barn slår Rammeplan for barnehager fast at språk er viktig: "Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse."

55 Opplæringsloven 2-8 Særskilt språkopplæring for elevar fra språklege minoritetar slår fast skolens oppgaver: "Elevar med anna morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følge den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar." Siden våren 2014 har Verran kommune hatt en egen fagkonsulent (i delstilling) med ansvar for opplegg og tilrettelegging av opplæringen for barn med minoritetsspråklig bakgrunn i barnehage og skole. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, med representanter fra barnehagene, skolen, forebyggende enhet, NAV, flyktningetjenesten og oppvekst, og med fagkonsulenten som sekretær, har i løpet av høsten 2014 utredet disse enhetenes oppgaver og ansvar for kommunens arbeid, og med bakgrunn i dette arbeidet fremmes "Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn" nå til behandling. Planen er overordna for arbeidet i barnehage, skole, flyktningetjenesten og forebyggende enhet. Samtidig angir planen ansvar og hovedoppgaver for enhetene. Det skal utarbeides "lokale planer" for arbeidet på den enkelte enhet. Vurdering Planforslaget ble sendt ut på høring til barnehagene, skolene, forebyggende enhet, NAV og Utdanningsforbundet med svarfrist 1. desember. Det har ikke kommet kommentarer eller videre innspill i høringen. Etter rådmannens vurdering danner planen et godt grunnlag for kommunens videre arbeid med opplæring og integrering av barn og familier med minoritetsspråklig bakgrunn. For Verran kommune er det viktig å "lykkes" med integreringen. Rådmannens forslag til vedtak Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn vedtas. Enhetene utarbeider egne planer med mål og tiltak for arbeidet med minoritetsspråklige barn på enheten. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret: Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige barn vedtas. Enhetene utarbeider egne planer med mål og tiltak for arbeidet med minoritetsspråklige barn på enheten.

56 ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

57 PLAN FOR VERRAN KOMMUNES ARBEID MED MINORITETSSPRÅKLIGE BARN

58 Innhold Innhold 1.0 Innledning Bakgrunn Begrepsavklaring Asylsøker Flyktning Morsmål Førstespråk Andrespråk To- eller flerspråklighet Minoritetsspråklig Formålet med planen Styringsdokumenter Kommunen Barnehagen Skolen Organisering av kommunens arbeid Kommunen: Konsulent minoritetsspråklige barn: Barnehagen: Skolen: Flyktningetjenesten Forebyggende enhet Rutiner for nyankomne Kompetanseutvikling på området Oversikt over ulike lokale delplaner Linker

59 1.0 Innledning Denne planen skal være retningsgivende for hvordan det skal arbeides med minoritetsspråklige barn innen helse, barnehage og grunnskole. Grunnskoleopplæring jf. voksenopplæring inngår ikke som del av denne planen. 2.0 Bakgrunn Med bakgrunn i kommunens vedtak om mottak av flyktninger vil antall minoritetsspråklige barn og elever i barnehage og skole øke. Det samme gjelder arbeidsinnvandring fra mange land. Alle barnehager og skoler i kommunen har i dag minoritetsspråklige og/eller flerspråklige barn. At vi gjør en god jobb i forhold til disse barna er en viktig samfunnsoppgave. 3.0 Begrepsavklaring 3.1 Asylsøker Person som ber myndighetene om beskyttelse og anerkjennelse som flyktning. Personen kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort. 3.2 Flyktning En person som oppfyller vilkårene for å bli flyktning etter FNs flyktningekonvensjon eller norsk lov. I Norge får en flyktning asyl. 3.3 Morsmål Morsmål er det språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene. Et barn kan derfor ha to morsmål. (Meld.St.6 ( )) 3.4 Førstespråk Førstespråk er en persons muntlige (evt. også skriftlige) hovedspråk. Førstespråk er oftest synonymt med morsmål. (Meld.St.6 ( )) 3.5 Andrespråk Det/de språk som læres i tillegg til morsmålet. Det er gjerne storsamfunnets språk, det en møter i barnehagen og skolen (Høigård, Mjør & Hoel, 2009) 3.6 To- eller flerspråklighet Noen barn har foreldre som snakker ulike språk. Barnet behersker og identifiserer seg da med flere språk og er to-eller flerspråklig. 3.7 Minoritetsspråklig Brukes vanligvis for å betegne noen som har et annet morsmål enn majoritetsspråket. Innen grunnskoleopplæringen forstås elever fra språklige minoriteter som elever med annet morsmål enn norsk og samisk (jf. Opplæringsloven 2-8 og 3-12). Innen barnehagesektoren defineres minoritetsspråklige som barn med annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av samisk, svensk, dansk eller engelsk. Begge foreldrene må ha et annet morsmål enn norsk, samisk, engelsk, svensk eller dansk. 2

60 4.0 Formålet med planen Formålet med denne planen er å beskrive kommunens arbeid for å gi minoritetsspråklige barn en så god ankomst til kommunen, at de kan mestre skolegang og få muligheter til utdanning, jobb og en god framtid i Norge. Barn med annen språkbakgrunn enn norsk skal ha like muligheter som alle andre barn til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger. 5.0 Styringsdokumenter 5.1 Kommunen Lover (Introduksjonsloven og Utlendingsloven) med forskrifter Rundskriv 03/14 vedr. tilskudd - enslige mindreårige 5.2 Barnehagen Rammeplanen kapittel 2.5 Språklig kompetanse En rekke barn har et annet morsmål enn norsk som andrespråk i barnehagen. Det er viktig at barna blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg. Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse. Rammeplanen kapittel 2.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Bevissthet om egen kulturarv og delaktighet i andres kultur skal bidra til at barn kan sette seg inn i andres ståsted. 5.3 Skolen Opplæringsloven 2-8 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elever med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringa. Om nødvendig har de også krav på morsmålsopplæring eller tospråklig opplæring. Opplæringsloven 1-3: Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. På trinn skal kommunen sørge for høy lærertetthet, særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Forskrift til opplæringsloven, 3-21 Om fritak for vurdering Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter 3

61 6.0 Organisering av kommunens arbeid Hvem har ansvar for hva? 6.1 Kommunen: Det overordnede ansvar for tjenestetilbudet. Fatte vedtak om nødvendige ressurser i barnehage og skole Ansvar for kommunalt informasjonsarbeid. 6.2 Konsulent minoritetsspråklige barn: Beskrive hvorvidt barnet har tilegnet seg det norske språket. Bistå skoler og barnehager i spørsmål i forhold til språktilegnelse. Ta en språklig vurdering. Gi nødvendig innføring i bruk av kartleggingsverktøy. Skrive tilrådning om særskilt norsk i skolen og ekstra ressurser i barnehagen. Sikre overgang mellom barnehage og skole. Samarbeid med voksenopplæringen om bruk av tospråklige assistenter i barnehage og skole. Bistå barnehage og skole i foreldresamarbeid. Bestilling av tolketjenester 6.3 Barnehagen: Barnehagen skal arbeide for å bygge opp de flerspråklige barnas norskspråklige kompetanse. For disse barna er det viktig at vi også stimulerer til utvikling på morsmålet. Det språket vi snakker er nært knyttet til vår identitet. Det er lettere å bruke morsmålet når vi skal uttrykke våre følelser. Morsmålet har også stor betydning for barnets utvikling på andrespråket. Det barnet har av ferdigheter på morsmålet kan overføres til andrespråket. Når barnet har erfaringer med et begrep på morsmålet, trenger det ikke nye erfaringer for å lære andrespråkets ord for samme begrep. God dialog og godt samarbeid med foreldrene er viktig, deres kunnskap om det landet og den kulturen de kommer fra og det språket de snakker, blir en viktig ressurs for barnehagen. Barnehagene i kommunen har egne rutiner og planer for hvordan de mottar og jobber med barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Planen er under utarbeidelse, og denne vil komme som vedlegg nr.1 Når barnehagene ikke klarer å legge til rette for god nok språkstimulering innenfor sine egne rammer, skal de kunne søke om ekstra midler. Konsulent for minoritetsspråklige barn vil da ta en språkvurdering. Kommunen fatter vedtakene. Styrer og barnehagepersonalet plikter å gjennomføre de tiltak som det er gitt vedtak om. Barnehagen forplikter seg også til å bruke kartleggingsverktøyet "Språkpermen". 4

62 6.3.1 Overgang barnehage-skole Konsulent skal, sammen med barnehage, sjekke på hvilket nivå barnet ligger, i forhold til særskilt norsk. For å kunne legge til rette fra 1.skoledag. Det må skje før 15. mars. Overføringsmøte på lik linje med andre barn. Men det bør legges ekstra vekt på språktilegnelse. 6.4 Skolen: I læreplanens prinsipp for opplæring, ligger avsnittet: Tilpassa opplæring og likeverdige føresetnader "Tilpassa opplæring innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. (..) Uavhengig av kjønn, alder og sosial, geografisk, kulturell og språkleg bakgrunn skal alle elevar ha like gode høve til å utvikle seg gjennom arbeidet med faga i eit inkluderande læringsmiljø.(..)" Det vil si at også i denne sammenhengen skal tilpasset opplæring være viktig på lik linje med alle andre elever. Det fordrer at kontaktlærer, faglærere og lærere i særskilt norsk har ett tett samarbeid, som gjør det mulig å tilpasse undervisning og hjemmearbeid til den enkelte elev. I skolen skal foreldresamarbeid prioriteres høyt. Det vil være veldig viktig, også i denne sammenhengen. Skolen er avhengig av et godt samarbeid med heimen, for å kunne gi en god språkopplæring for elevene. Skolene i kommunen har en egen plan for hva som skal skje når det starter en elev med minoritetsspråklig bakgrunn på en av skolene. Her vil det være utfyllende informasjon i forhold til både tilpasset opplæring, særskilt tilrettelegging, foreldresamarbeid og rutiner. Denne planen er under bearbeiding, og vil komme som vedlegg nr. 2 til denne planen. 6.5 Flyktningetjenesten Flyktningetjenesten skal formidle skriftlig informasjon om barn som blir bosatt i kommunen, fra mottak eller gjennom familiegjenforening. Holde kontakt med mottakskommune og videreformidle informasjon skriftlig til skole og barnehage. 6.6 Forebyggende enhet Helsetjenesten i kommunen for bosatte flyktninger fra mottak. Ansvaret for helsetjenestene til flyktninger og familiegjenforente i kommunen er underlagt helse- og omsorgstjenesteloven. Det betyr at fagmyndigheter og helsepersonellet har ansvar for disse gruppene på lik linje med den øvrige befolkningen. Språklig tilrettelegging skriftlig og muntlig er helsetjenestens hovedansvar. Bruk av tolk kan i mange tilfeller være en forutsetning for å kunne yte gode og forsvarlige helsetjenester. Helsepersonellet har taushetsplikt som går lenger enn taushetsplikten etter forvaltningsloven. Opplysninger om " noens personlige forhold" skal behandles i samsvar med gjeldende regler, med varsomhet og respekt for integriteten til den som opplysningen gjelder. 5

63 Det er hensiktsmessig og nødvendig at helsetjenestenes personell samarbeider med andre i den kommunale virksomheten. I dette samarbeidet skal taushetsplikten ivaretas, men må ikke hindre et effektivt samarbeid. Helsepersonellet skal vurdere om det er nødvendig å innhente skriftlig samtykke fra personen det gjelder. Den obligatoriske tuberkuloseundersøkelsen må gjennomføres for personer som kommer direkte til kommunen ved familiegjenforeninger og for andre som kommer fra risikoområder for tuberkulose. For flyktninger skal tuberkuloseundersøkelsen være gjennomført innen fjorten dager etter innreise. Tjenesten har også et ansvar for å avverge kjønnslemlestelse og melde fra ved brudd på lover som regulerer forbud mot tvangsekteskap. Helsetjenesten til øvrige minoritetsspråklige er ikke særskilt regulert, og er dermed likestilt med øvrige innbyggere Fastlegetjenesten Enhver som er bosatt i en kommunen har rett, men ikke plikt til å stå på liste hos fastlege. Fastlegen har ansvaret for allmennlegetilbudet til personer som står på sin liste. Barn under 16 år tildeles fastlege i tråd med foreldrenes ønsker Helsestasjon og skolehelsetjenesten Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud til alle barn og unge. Flyktningbarn bosatt i kommunen og familiegjenforente skal tilbys vanlige kontrollundersøkelser i tråd med det anbefalte programmet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Foreldrene plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll. Tjenesten har blant annet ansvar for å følge opp smittevern, vaksinasjon og barnevaksinasjon. Hvis barnet eller ungdommen mangler dokumentasjon på vaksiner skal de tilbys vaksinering i samsvar med det norske vaksinasjonsprogrammet. Helsestasjonen har en sentral rolle i veiledningsarbeid overfor foreldre og foresatte, allerede fra spedbarn stadiet og videre opp gjennom skolealder. Helsestasjonen vil også være en viktig samarbeidspartner for barnehage/skole bl.a. når det gjelder foreldreveiledning og kartlegging av språkutvikling, å fange opp barn med annen språkbakgrunn enn norsk som ikke går i barnehage. Når det gjelder minoritetsspråklige barn skal man også være oppmerksom på at det er en overrepresentasjon mht. syn- og hørselsproblemer blant disse barna. Helsestasjonen har et ansvar for at barn som ikke er blitt hørselsscreenet umiddelbart etter fødselen, får gjort dette i samarbeid med hørselssentral. Bosetting i kommunen gir rett til tannhelsetjenester på lik linje som norske borgere. Lov om tannhelsetjenesten angår hvilke grupper av personer som har rett til vederlagsfri tannhelsetjeneste Ergoterapitjenesten Når det oppstår et gap mellom krav i hverdagen og helsa, skal ergoterapeuten bistå i å finne løsninger og bidra til å gi muligheten til å leve et aktivt liv og delta i samfunnet. Ergoterapeuten jobber med barn på ulike arenaer som barnehage/skole og hjem. Ergoterapeutens arbeidsområder omfatter barn / unge som kan ha behov for tiltak av forebyggende art, kartlegge, tilrettelegge og følge opp slik at barnets ressurser og mestring ivaretas best mulig. 6

64 6.6.5 Fysioterapitjenesten Hensikten med fysioterapi er å optimalisere livskvalitet og bevegelsespotensial innenfor helsefremmende, forebyggende, behandlende og habiliterende virksomhet. Fysioterapeuten har et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar i pasient-/klientsituasjoner, og kunnskapsfeltet er kropp, bevegelse og funksjon. Fysioterapeuter har bred kunnskap om bevegelsessystemets oppbygning og funksjon hos frisk og syk og om hvordan fysiske, psykiske og sosiale faktorer bidrar til helse og sykdom. Fysioterapeuter anvender kroppslige innfallsvinkler og en rekke metoder og tilnærminger for å stimulere til lærings- og endringsprosesser som kan bidra til best mulig funksjon Pedagogisk psykologisk tjeneste Sentrale oppgaver for PPT er sakkyndig utredning, forebyggende og systemrettet arbeid, som f.eks. vurdering av behov for spesialpedagogiske tiltak. PPT gir råd, veiledning og hjelp til barn, foreldre og personale i barnehager og skoler. Det kan f.eks. være ved fagvansker, lærevansker, språktalevansker, funksjonshemninger, atferdsvansker, mistrivsel i barnehage, på skole eller hjemme, ved skolestart, overganger fra barnehage til skole eller fra barnetrinn til ungdomstrinn. Tjenesten gis til barn i alderen 0-16 år, samt voksne innenfor grunnskoleopplæring i kommunen. Barnehage/ skole kan få veiledning fra PPT mht. språkstimulering/ pedagogiske tiltak og kartlegging av barn med annen språkbakgrunn enn norsk Barneverntjenesten Barneverntjenestens oppgave er å avklare risikoutsatte barns livssituasjon og utviklingsmuligheter, samt å bistå til bedring av situasjonen. Tjenestens hovedmål er å sikre barn og ungdom nødvendig omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter, samt å utøve rett hjelp til rett tid. Det er et grunnleggende prinsipp at foreldrene selv skal sørge for sine barn. Barnevernet skal tale barnas sak og være barnas representant når foreldrene ikke makter sin omsorgsoppgave. Ansatte i barnehage, skole, PPT, helsetjenesten og NAV plikter av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikten, å gi informasjon til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når barnet viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Opplysningsplikten innebærer en plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten av eget tiltak ved alvorlig bekymring og er et selvstendig og personlig ansvar Bosetting av flyktninger med ressurskrevende helseproblemer Tjenesteyter skal ta initiativ til utarbeidelse av individuell plan (IP) for personer som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Ved bosetting av flyktninger med omfattende pleiebehov/ ressurskrevende bistandsbehov kan kommunen søke om ekstra tilskuddsmidler. 7

65 7.0 Rutiner for nyankomne Rektor/styrer/flyktningkonsulent informerer konsulent og lærere/barnehagepersonell om at det kommer barn med minoritetsspråklig bakgrunn til kommunen. Førstesamtale med helsesøster (foreldre, helsesøster), (gjelder flyktninger) Helsebakgrunn Evt vaksineringsprogram Førstesamtale med skole og eller barnehage (foreldre, konsulent, rektor/styrer) o Konsulent ordner med tolketjeneste ved behov o Innhenting av informasjon: Skolebakgrunn Språkbakgrunn Foreldres språk og skolebakgrunn Barnet er på besøk på skolen/tilvenning i barnehagen. Formidle informasjon om kommunen Skole Hva forventes av foreldre Hva forventes av elever Hva forventes av skole Rettigheter i forhold til språklig oppfølging Informasjon om rutiner og regler (ordensreglement, mobbeplan osv) Informasjon om skoledagen og skoleåret o Rutiner o Utstyr som kreves (klær, sko osv) Barnehage Hva forventes av foreldre Hva forventes av barn Hva forventes av barnehage Rettigheter i forhold til språklig oppfølging Informasjon om barnehagedagen og året o Rutiner o Utstyr som kreves (klær, sko osv) Forebyggende enhet Kort info om enhetens tjenester 8

66 8.0 Kompetanseutvikling på området God kunnskap om barns språkutvikling og tospråklighet, samt et tett og godt samarbeid med foreldrene må alltid ligge til grunn for språkopplæringen. Foreldrenes kunnskap om det landet og den kulturen de kommer fra og det språket de snakker, er en viktig ressurs for barnehagen og skolen. Alle barn kan lære to eller flere språk samtidig. For at barn skal utvikle språkene på et tilfredsstillende nivå, kreves det at både hjem, barnehage, skole og andre hjelpeinstanser hjelper aktivt til. Det er viktig at de voksne i barnets omgivelser oppmuntrer og støtter utviklingen av morsmålet. Ved å bruke morsmålet i hverdagen viser foreldre og lærere barna at det er naturlig med tospråklighet. De ansatte i skole, barnehage og andre hjelpeinstanser bør ha et tverrfaglig samarbeid, der erfaringer og kunnskap deles slik at vi på best mulig måte kan imøtekomme de minoritetsspråklige. 9.0 Oversikt over ulike lokale delplaner Barnehagene: vedlegg nr.1 (kommer når den er ferdig) Skolene: vedlegg nr.2 (kommer når den er ferdig) 9

67 10.0 Linker Her er det listet en del linker og andre ressurser for ytterligere informasjon om minoritets/- flerspråklig arbeid. Dette vil bli utdypet mer i de lokale planene for barnehage og skole. Pedlex: Minoritetsspråklige i skole og barnehage lover og retningslinjer "Med språket som døråpner"- en film om språkstimulering av minoritetsspråklige barn. Kan bestilles på sørlandet@statped.no Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Barn i flerspråklige familier-veileder om tospråklighet Broer mellom hjem og skole- håndbok for samarbeid mellom minoritetsspråklig foreldre og skolen Hør på maken- om tospråklig assistanse i barnehagen Informasjonstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever. Bibliotek, barnehager og skoler kan låne og kjøpe barnebøker på ulike språk fra Det flerspråklige bibliotek Flerspråklig nettsted: Norsk som andrespråk i barnehage og skole Kibsgaard/Husby (Universitetsforlaget) UDI -Informasjonshefter om enkeltland Barne-og likestillingsdepartementet Integrerings-og mangfoldsdepartementet IMDI 10

68 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Kjell Arne Furunes, Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Oppvekst, Kultur og Idrett 8/ Formannskapet 123/ Formannskapet 129/ Kommunestyret 64/ Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Vedlegg 1 Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Utrykte vedlegg: 1 N Tilstandsrapport Malm skole Kjell Arne Furunes 2 N Tilstandsrapport Folla skole Kjell Arne Furunes 3 N Sjekkliste opplæringsloven, Malm og Folla skoler Kjell Arne Furunes 4 U Invitasjon til dialogmøte skole - kommune 2014 Komite Oppvekst, Kultur og Idrett m.fl. 5 S Dialogmøte 6 N Referat fra dialogmøte skole - kommune Karin Widegren m.fl. 7 S Kvalitetssystem Opplæringsloven - Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 Saksopplysninger Kvalitetssystem Opplæringsloven ble vedtatt i sak PS 105/12 av kommunestyret. Kvalitetssystemet følger opp i Opplæringsloven og beskriver de rutiner og tiltak kommunen gjennomfører for å sikre at Opplæringslovens krav til forsvarlig system overholdes. Kvalitetsmeldingen er en "årsrapport" for kvalitetssystemet.

69 Kvalitetsmeldingen tilfredsstiller Opplæringslovens krav til tilstandsrapportering, og inneholder data om læringsmiljø, læringsresultat og frafall. Kvalitetsmeldingen inneholder også vurderinger av kvaliteten i Verranskolen sett opp mot nasjonal standard og det overordna målet for Verranskolen, bestemt av kommunestyret, jf. sak PS 8/13. Kvalitetsmeldingen rapporterer på status etter skoleåret , sommeren Detaljerte data for rapporteringsområdene er offentlige på Vurdering Elevmiljø/læringsmiljø måles ved den årlige "elevundersøkelsen". Siste data er fra høsten 2013, og ut fra disse må elevmiljø/læringsmiljø i Verranskolen betegnes som godt. Elevmiljø er et kontinuerlig fokusområde som skolene arbeider med. Læringsresultatet målt med de nasjonale prøvene for 5. trinn og ungdomstrinnet (8. og 9.) ligger lavere i Verran enn fylket og nasjonalt. Verranelevene scorer tilfredsstillende i lesing, svakere i regning og svakest i engelsk. Bl.a. derfor er regning som grunnleggende ferdighet valgt som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling. De nasjonale prøvene måler god faglig framgang for elevene fra 5. trinn til ungdomstrinnet. Eksamensresultat og standpunktkarakterer for avgangselevene i Verran 2014 i norsk ligger godt over tilsvarende i fylket og nasjonalt. Eksamensresultatet i matematikk ligger over fylket og nasjonalt, mens standpunkt ligger under. I engelsk ligger standpunkt like i underkant av fylket og nasjonalt. Grunnskolepoeng som uttrykk for elevens samlede læringsresultat ligger mellom fylket og nasjonalt. De nasjonale prøvene tester elevene i de grunnleggende ferdighetene lesing og regning. Hovedhensikten med prøvene er å gi grunnlag for tilpasning av undervisningen og læringsarbeidet for den enkelte elev. Slik sett synes de nasjonale prøvene å fungere godt i Verranskolen. For noen av elevene i Verran er overgangen til videregående opplæring utfordrende, og det er nødvendig å ha fokus på god forberedelse og oppfølging gjennom et tett samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen Behandling i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Følgende omforente forslag til vedtak ble fremmet i møte: 1. Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen Verran kommune må gjennomføre tiltak som på en systematisk måte sørger for en best mulig oppvekst for barn, der tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid har hovedfokus. Arbeidet med dette skal også inkludere barnas hjem. Vedtak i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett Enstemmig vedtatt ble: 1. Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014.

70 2. Verran kommune må gjennomføre tiltak som på en systematisk måte sørger for en best mulig oppvekst for barn, der tidlig innsats og tverrfaglig samarbeid har hovedfokus. Arbeidet med dette skal også inkludere barnas hjem. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Saken utsettes til Vedtak i Formannskapet /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Kommunestyret godkjenner Kvalitetsmelding for Verranskolen ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

71 VERRAN KOMMUNE KVALITETSMELDING FOR VERRANSKOLEN 2014 Visjon for Verranskolen I Verranskolen er det godt å være og godt å lære Overordna mål for Verranskolen Verranskolen skal legge til rette for en positiv, sosial og faglig utvikling gjennom et stimulerende arbeids- og læringsmiljø, støttet av gode og tillitsfulle relasjoner mellom aktørene i og rundt skolen

72 Innledning - grunnlaget for kvalitetsmeldingen Det er fastsatt i Opplæringsloven at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. Opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Kommunestyret vedtok kvalitetssystemet for Verranskolen i møte Dette innebærer at kommunens tilstandsrapport skal betegnes og utformes som en kvalitetsmelding og behandles før budsjett og økonomiplan. Hovedtanken bak kvalitetssystemet er å følge opp kommunens ansvar som er hjemlet i Opplæringsloven. Kvalitetssystemet må oppfylle kravene om et system for vurdering og oppfølging av resultat, samt rutiner i forhold til utarbeidelse og drøfting av en årlig tilstandsrapport. I tillegg er det viktig at systemet synliggjør rutiner og omfang knyttet til den skolebaserte vurderingen, i samsvar med Opplæringsloven. Kvalitetssystemet for Verranskolen ble tatt i bruk fullt ut fra skoleåret I kvalitetsmeldingen er det omtalt resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til målene som er vedtatt for skolen. Detaljerte data fra Elevundersøkelsen, Nasjonale prøver, standpunkt- og eksamen finnes på I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er videre gjennomført dialogmøte med skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter. Oppsummering av dette er omtalt i kvalitetsmeldingen. Avslutningsvis i kvalitetsmeldingen oppsummeres noen hovedtrekk fra skolenes utviklingsplaner. Hver dag blir det utført en god og samvittighetsfull jobb av ledelse, lærere og andre tilsatte i Verranskolen. Det er stort fokus på utviklingsarbeid og forberedelse, gjennomføring og etterarbeid til god opplæring. Utviklingsarbeidet er rettet mot å oppnå "den beste praksis" og best mulig tilpasset opplæring for alle elevene. Verran kommune vil gi honnør til alle i skolen som står på for å gi barn og ungdom i Verran et godt fundament for å mestre hverdagen nå og i framtida. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 2

73 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Lærertetthet og gruppestørrelse Trivsel...8 Mobbing Tilpasset opplæring Resultater Læringsresultater Nasjonale prøver Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Kompetanse Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Oppfølging av kvalitetssystemet i Skolenes tilstandsrapport Utviklingsplaner Konklusjon og utfordringer...22 Strukturendring Viktige utfordringer Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 3

74 1. Sammendrag Opplæringsloven fastsetter at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret. Kvalitetsmeldingen er en del av kvalitetssystem Opplæringsloven for skolen i Verran, og vårt svar på Opplæringslovens krav til tilstandsrapportering. Kvalitetssystemet ble vedtatt høsten Dette er det første året kvalitetssystemet benyttes fullt ut. I kvalitetsmeldingen er det oppsummert resultater fra styringsdata og gjort vurderinger av status knyttet til overordna mål for Verranskolen. I tråd med kvalitetssystemet har skolene gjennomført internkontroll knyttet til bestemmelsene i Opplæringsloven. Det er gjennomført dialogmøte mellom kommunen og skolene, og skolene har utarbeidet tilstandsrapporter og sjekklister for internkontroll. Som en hovedkonklusjon kan oppsummeres følgende: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever føler at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Overordna mål for Verranskolen har ambisjoner om at kvalitet og læringsresultat skal øke. Dette tar skolen på alvor og arbeider målbevisst med, etter sine utviklingsplaner. Det er god dialog mellom skolene og politisk- og administrativ skoleeier. Mål og ambisjoner for Verranskolen må inngå i ny sektorplan for oppvekst. Under konklusjon og utfordringer diskuteres effektiv ressursbruk i Verranskolen og utfordringen med å skape et "vinnerteam" gjennom god samhandling med foreldrene. Skoleeier må opprettholde et aktivt engasjement. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 4

75 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Elever, lærere og skoler Tabell 1: Elever, lærere og skoler Indikator og nøkkeltall Elevtall Antall skoler Antall lærere * Antall årsverk for undervisningspersonale ,9 33,9 32,8 32,2 * Antall lærere med kontaktlærerfunksjon * *Tallgrunnlag ikke offentliggjort pr Tabell 2: Elevtallsprognose Indikator og nøkkeltall Prognose middels nasjonal vekst Vurdering Tabell 1 viser en jevn nedgang i elevtallet i grunnskolen i Verran fra Prognosen tyder på at nedgangen fortsetter fram til omtrent 2020, for så å stige svakt igjen (Kilde: Kommunal Rapports kommunebarometer 2014). Det knytter seg imidlertid både spenning og usikkerhet til prognosen, bl. a. i forhold til utflytting og innflytting. Høsten 2014 er gjennomsnittlig årstrinnstall ved Malm skole 18 på barnetrinnet og 24 på ungdomstrinnet. Ved Folla skole er tilsvarende tall 6 og 7. Det er Opplæringsloven 8-2 som regulerer inndeling i klasser eller basisgrupper: "I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje være større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen." Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 5

76 Verran kommune har en langstrakt geografi og skolestrukturen er i relativ harmoni med denne geografien og bosettingsstrukturen. Verran kommune har ei målsetting om å legge til rette for at folk kan bo i og bruke hele kommunen Lærertetthet og gruppestørrelse Tabell 3: Gruppestørrelse og lærertetthet Årsverk for undervisningspersonale 34,3 35,9 33,9 32,8 32,2 Antall elever per årsverk til undervisning 9,6 8,9 9,2 9,2 9,5 Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per assistentårsverk i undervisningen 124,0 85,6 92,6 97,8 135,2 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 7,2 9,3 8,8 8,4 6,1 Lærertetthet trinn 9,8 9,8 10,4 10,0 10,1 Lærertetthet trinn 12,0 9,9 9,9 10,7 11,6 Lærertetthet i ordinær undervisning 12,2 12,1 12,2 12,4 12,9 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 100,0 96,3 89,2 98,8 98,7 Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Tabell 4: Spesialundervisning Indikator og nøkkeltall * Antall elever totalt i grunnskolen Antall elever med spesialundervisning etter 5.1 Andel av elevene i grunnskolen med spes. ped. tiltak Antall barn med spesialpedagogisk hjelp etter 5.7 *Status pr ,5 11,2 8,3 6,8 8, Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 6

77 Vurdering Gjennomsnittlig gruppestørrelse uttrykker hvor mange elever som må dele på en lærer i en gjennomsnittlig undervisningssituasjon. I Opplæringsloven 8-2 presiseres det at elevene kan deles inn i grupper etter behov, men at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk forsvarlig. Gruppestørrelse og lærertetthet brukes som indikator på lærerinnsats. Gruppestørrelse og lærertetthet inkluderer all undervisning som blir gitt til elever: Ordinære timer i klassen, gruppedeling, spesialundervisning og særskilt norskopplæring for språklige minoriteter. Indikatoren kan derfor gi inntrykk av at lærertettheten er høyere enn den i realiteten er i ordinær undervisning. En annen måte å beregne gruppestørrelse og lærertetthet på er å ekskludere timer til spesialundervisning og til særskilt norskopplæring fra både lærertimer og elevtimer. Dette gir en gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning. Ulempen ved denne beregningsmåten er at endringer i bruk av spesialundervisning og særskilt norskopplæring vil påvirke indikatoren. Den er derfor ikke godt egnet til å måle endringer i ressursinnsatsen over tid, eller i sammenligninger på kommunenivå. Som tabellene viser har ressursinnsatsen til ordinær undervisning i Verranskolen i sum vært relativt stabil gjennom de siste 5 skoleår. Det vises en svak økning på barnetrinnet og en tilsvarende liten nedgang på ungdomstrinnet. Variasjonene er små og skyldes i hovedsak variasjoner i elevtall og gruppesammensetning. I sammenligning med gjennomsnittet i fylket og nasjonalt, er ressursinnsatsen i Verran god. Dette henger nøye sammen med valgt skolestruktur og skolestørrelse, og ei bevisst satsing på å gi tilpasset opplæring til alle elever. Spesialundervisning Det er et mål, å gjennom tidlig innsats og god, tilpasset opplæring, redusere spesialundervisningen mest mulig. Verran har hatt ei god utvikling målt mot denne målsettingen t.o.m. skoleåret Nasjonalt var gjennomsnittet 8,3 % for skoleåret , mens Nord-Trøndelag fylke hadde det høyeste snittet i landet på opp mot 11 %. Læringsmiljø Skolemiljøet har stor betydning for elevenes trivsel og læringsresultater. Et godt læringsmiljø ivaretar den enkelte elevs følelse av tilhørighet, trivsel og trygghet, og opplevelsen av ensomhet, mistrivsel og utrygghet er redusert. Et godt læringsmiljø karakteriseres av fravær av mobbing. Kapittel 9a i Opplæringsloven om elevenes skolemiljø slår fast at alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Sammen med lovparagrafene 11-1a og 11-5a gir kapittel 9a elever og foreldre rett til medbestemmelse i skolemiljøforhold og rett til å klage når henvendelser til skoleeier ikke tas på alvor. Skoleeier og skolen har tydelige plikter når det gjelder rutiner og tiltak som skal sikre elevene gode og helsefremmende arbeidsforhold. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 7

78 Trivsel Tabell 5: Oppsummering av elevundersøkelsen 7. høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,6 4,1 4,2 4,4 4,4 Støtte fra lærerne (2) 4,9 4,3 4,5 4,3 4,3 Støtte hjemmefra (3) 4,9 4,4 4,5 4,3 4,3 Faglig utfordring (4) 3,8 4,5 4,3 3,8 3,9 Vurdering for læring (5) 4,4 4,1 4,2 3,8 3,8 Læringskultur (6) 4,9 3,8 4,1 3,8 3,8 Mestring (7) 3,9 3,5 3,6 4,0 4,0 Motivasjon (8) 4,1 3,5 3,7 3,9 3,9 Elevdemokrati og medvirkning (9) 4,0 4,0 4,0 3,7 3,7 Felles regler (10) 4,8 4,2 4,3 4,2 4,3 Mobbing på skolen (11) 1,2 1,7 1,5 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 5,1 5, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 8

79 Tabell 6: Oppsummering av elevundersøkelsen 10. trinn høsten 2013 Indikator og nøkkeltall Folla Malm skole skole Verran kommune Nord- Trøndelag fylke Nasjonalt Trivsel (1) 4,2 4,2 4,2 4,1 4,2 Støtte fra lærerne (2) 4,2 3,8 3,9 3,8 3,9 Støtte hjemmefra (3) 3,2 3,5 3,4 3,8 3,9 Faglig utfordring (4) 4,3 4,2 4,2 4,1 4,1 Vurdering for læring (5) 3,3 3,1 3,2 3,2 3,2 Læringskultur (6) 3,6 3,6 3,6 3,5 3,4 Mestring (7) 4,3 3,7 3,9 3,9 3,9 Motivasjon (8) 3,9 3,1 3,4 3,5 3,5 Elevdemokrati og medvirkning (9) 3,6 3,1 3,3 3,2 3,2 Felles regler (10) 4,3 3,6 3,8 3,7 3,8 Mobbing på skolen (11) 1,3 1,5 1,4 1,3 1,3 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Utdanning og yrkesveiledning 11,8 11,5 7,0 5,0 4,4 3,8 4,0 3,8 3, Nasjonalt Nord-Trøndelag fylke Verran kommune Malm skole Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 9

80 Vurdering Elevundersøkelsen høsten 2013 viser at de aller fleste elevene i Verran trives godt på skolen. Det er ikke signifikante forskjeller mellom skolene. De foreløpige resultatene fra elevundersøkelsen høsten 2014 viser en forbedring i forhold til Det er en gjennomgående tendens i elevsvarene i retning av at elevene ved Malm skole er litt mindre fornøyd med skolemiljøet enn elevene ved Folla skole, og at elevene i 10. klasse er mindre fornøyd enn elevene i 7. klasse. Malm skole har vært i en byggefase de siste to årene, og vil være det i enda godt og vel et år. I byggeperioden mangler skolen et tilfredsstillende uteområde. Det mangler også gymsal og andre spesialrom. Dette vil helt klart påvirke de svarene elevene gir om trivsel i elevundersøkelsen. Store deler av uteområdet vil bli satt i stand i løpet av sommeren Gode læringsmiljø er en viktig forutsetning for at elever skal trives i skolen. Å arbeide med elevmiljø og læringsmiljø er en kontinuerlig prosess i skolen, og skolene i Verran benytter ulike metoder og programmer som støtte i arbeidet, bl.a. Steg for steg og Zippys venner. Gjennom "Ungdomstrinn i utvikling", inititiert av Utdanningsdirektoratet, sosial læreplan og bevisst arbeid med det sosiale miljøet på barnetrinnet, og MOT, har skolene et sterkt fokus på å skape gode relasjoner elev elev og elev lærer. Gjennom innføring av handlingsplan mot mobbing er det innført rutiner for behandling av " 9a-saker", og det foreligger egne skjema for henstilling og vedtak i " 9a-saker". Mobbing Mobbing er negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av en eller flere personer, og rettet mot en som ikke kan forsvare seg. Konsekvensene for barn og unge som utsettes for mobbing, er alvorlige. Et godt læringsmiljø karakteriseres av at skolen jobber forebyggende med mobbing. Læringsmiljøet skal gi elevene mulighet til å utfolde seg sammen, eller alene, uten risiko for å måtte forsvare seg og beskytte seg. Dette innebærer nødvendigvis ikke at konflikter, uenigheter, mobbing og disiplinproblemer er helt fraværende i et godt læringsmiljø, men de håndteres konstruktivt innen et rimelig tidsrom. I elevundersøkelsen 2013 er andelen elever som svarer at de utsettes for mobbing noe høyere enn tilsvarende tall fra Gjennomsnittet for kommunen ligger en-to tideler over fylket og nasjonalt. Det bekymringsfulle, men samtidig merkelige i resultatet, er at opp til over 11 % av elevene i Verranskolen svarer at de har opplevd mobbing 2 3 ganger i måneden eller oftere, mens tilsvarende tall for fylket og nasjonalt er 5 7 %. Handlingsplan mot mobbing ble iverksatt i 2012 og den skaper større bevissthet om temaet. Et av målene med planen er å klargjøre for elevene hva som er - og hva som ikke er mobbing. Det er klar forskningsstøtte for at omfanget av mobbing påvirkes av forhold på den enkelte skole, i den enkelte klasse og i skolens foreldresamarbeid. I arbeidet med å forebygge mobbing viser forskning at det er viktig å arbeide med å utvikle skolen som organisasjon. Sentralt i arbeidet er de voksne på skolen. Voksne som viser tydelige grenser for akseptabel atferd, som vektlegger faglig og emosjonell støtte til elevene, og som har et grundig tilsyn med elevene, bidrar til å forebygge mobbing. Gjennom arbeid med "vurdering for læring", klasseledelse og læringsledelse, har Verranskolen satt fokus på viktige elementer som støtte for å utvikle gode læringsmiljø og skolen som organisasjon. Den støtte Verran kommune nå gir som en aktiv skoleeier som setter mål og stiller krav til resultater gjennom overordna mål og et kvalitetssystem, vil bidra til å øke læringsutbyttet og redusere uønsket elevatferd. Dette er et langsiktig arbeid. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 10

81 Det er grunn til å anta at Verranskolen må, i enda større grad, engasjere foreldrene i et forpliktende samarbeid om felles mål om en Verranskole UTEN MOBBING. Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3 om tilpassa opplæring slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Kravet om tilpassa opplæring kommer også til uttrykk i Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet. Her står det bl.a. at alle elever i arbeidet med fagene skal få møte utfordringer som gir dem noe å strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. I Læringsplakaten heter det bl.a. at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Klasseledelse og læringstrykk Klasseledelse forstås som lærerens evne til å skape et positivt klima i klassen, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det er god klasseledelse når elevene opplever læreren som en tydelig og trygg voksenperson som bidrar til at elevene er motiverte for læring, og at det er et rolig og godt arbeidsmiljø. Læringstrykk kan beskrives som alle de prosesser knyttet til undervisningen som bidrar til læringsutbytte. Dette innebærer blant annet at lærer stiller tydelige krav og forventninger til elevene og relaterer disse til målsettingene i Kunnskapsløftet. Underveisvurdering er en viktig faktor for å holde læringstrykket oppe. I stortingsmelding nr. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter, heter det om kjennetegn på god klasseledelse: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen Læreren gir tydelige beskjeder og instruksjoner Læreren gir direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd Læreren har etablert et positivt klima og arbeidsro Læreren bruker aktivt kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og liknende Læreren legger vekt på å utvikle elevenes læringsstrategier Undervisningen har en tydelig og god struktur. Læringsaktivitetene har markert start og avslutning Forskning tyder på at god klasseledelse i kombinasjon med en gjennomtenkt vurderingskultur er viktige faktorer for å holde et høyt faglig trykk og derigjennom økt læringsutbytte. Det er derfor hensiktsmessig å styrke lærernes kompetanse i klasseledelse for å oppnå økt læringstrykk og læringsutbytte. Utdanningsdirektoratet lanserte i begynnelsen av 2013 satsingen "Ungdomstrinn i utvikling" med tre tydelige satsingsområder: Klasseledelse, lesing og regning. Folla skole og Malm skole ble plukket ut til første pulje sammen med 10 andre skoler i Nord-Trøndelag. I Verran ble dette sett som en svært naturlig oppfølging av "Veilederteam", "Vurdering for læring", "SKUP" og "Lokalt arbeid med læreplaner". Satsingen støttes av universitet/høgskoler og HiNT er vår faglige støtte. I 1 10-skoler omfattes hele skolen av utviklingsprosjektet. Våre skoler har valgt å jobbe med klasseledelse og "regning i alle fag". Prosjektperioden avsluttes ved utgangen av 2014, men skal følges opp i skolenes videre arbeid med å stadig forbedre grunnlaget for læring. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 11

82 2.2. Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I kvalitetsmeldingen omtales disse resultatindikatorene: nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i lesing og regning, og i engelsk på 5. og 8. trinn eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Læringsresultater Nasjonale prøver De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk, og i engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i Læreplanen for Kunnskapsløftet (LK06) etter 4.- og 7.- årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesingen. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: 1. tall 2. måling 3. statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: 1. kan løse en gitt utfordring 2. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner 3. kan vurdere om svarene er rimelige 4. kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene er knyttet til disse engelskferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Resultater fra nasjonale prøver blir her presentert ved hjelp av gjennomsnitt. Elevene fordeles på ulike mestringsnivå etter sin poengsum på prøvene. Det er tre mestringsnivå for 5. trinn og fem mestringsnivå for 8.- og 9.- trinn. Skoleeier får opplyst standardavvik (spredning) og prosentfordeling på mestringsnivå. Skalaen er fastsatt av Utdanningsdirektoratet på bakgrunn av analyse og vurdering av resultatene på nasjonalt nivå. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 12

83 Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på prøvene ved å sammenligne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med det nasjonale nivået eller andre skoler og kommuner. Tabell 5: Resultat nasjonale prøver høsten 2013 for Folla skole og Malm skole, Verran, Nord- Trøndelag og nasjonalt, uttrykt som gjennomsnitt. Lesing Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,8 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,5 3,7 3,7 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Regning Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,4 1,5 1,5 1,9 2,0 8. trinn 3,3 2,7 2,9 3,0 3,1 9. trinn 3,2 3,2 3,2 3,3 3,4 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 9. trinn 8. trinn 5. trinn Folla skole Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 13

84 Engelsk Trinn Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag Nasjonalt 5. trinn 1,7 1,4 1,6 1,9 2,0 8. trinn 3,0 2,2 2,4 2,8 3,0 Nasjonalt Nord-Trøndelag Verran kommune Malm skole 8. trinn 5. trinn Folla skole 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Vurdering Nasjonale prøver er ikke individuelle prøver i vanlig forstand. De skal være et hjelpemiddel for læreren for å tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Det vil feil å bedømme en eksakt elevstandard for skolen eller kommunen på grunnlag av denne prøven. Alle stiller noenlunde likt til denne prøven, og den bedømmes ut fra like kriterier. Da kan den brukes som et standardmål for elevenes læringsnivå. Prøvene tester elevenes ferdigheter i lesing og regning i alle fag. Engelskprøven er en prøve i faget engelsk. Leseprøven foregår på papir mens prøvene i regning og engelsk besvares elektronisk. Tabell 5 oppsummerer resultatene på nasjonale prøver høsten 2013 på 5. trinn og i ungdomsskolen for Folla skole og Malm skole, og gjennomsnitt for Verran, Nord-Trøndelag fylke og nasjonalt. Resultatene i Verran varierer ganske mye fra år til år. Denne variasjonen har vært tilskrevet relativt små elevgrupper, mellom 20 og 30 elever på hvert trinn, hvor hver enkelt elevsprestasjoner teller relativt mye i det samlede resultatet. Elvenes individuelle resultater fordeles på såkalte mestringsnivå, 3 nivå for 5. klasse og 5 nivå for ungdomstrinnet. Mestringsnivåene forteller noe om hvor stor andel av kompetansemålene i læreplanen den enkelte elev mestrer. Sagt på en annen måte forteller dette om eleven viser lav, middels eller høy mestring i ferdigheten. Det beregnes også et gjennomsnitt for hver skole og for kommunen, fylket og nasjonalt, som framkommer i offentlig statistikk, f. eks. på Skoleporten. I lesing oppnår 5.-klassingene i Verran et resultat 2/10 under gjennomsnittet i fylket, i regning ligger Verran 4/10 under fylkesgjennomsnittet og i engelsk ligger våre 5.-klassinger 3/10 under fylkesgjennomsnittet. Nord-Trøndelag ligger 1/10 under nasjonalt nivå. Våre elever har god framgang fra 5. klasse til ungdomstrinnet, og våre 9.-klassinger ligger litt over gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing, litt under i regning og betydelig under i engelsk. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 14

85 Elevene i Verran viser litt større læringsmessig framgang enn gjennomsnittet i fylket og nasjonalt i lesing og regning, fra 5. klasse til 9. klasse, men det ser ut som om "etterslepet" i resultat fra 5. klasse delvis opprettholdes gjennom hele skoleløpet. Har Verranskolen for lite fokus på læring på småskoletrinnet (1. 4. klasse)? I Verran viser et fåtall av elevene mestring på 3. nivå i 5. klassen eller 4. og 5. nivå på ungdomstrinnet. Det er en målsetting å heve elevenes mestring slik at en større andel hevder seg på de øverste nivåene viser høyere grad av mestring i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Å heve læringsresultatet i Verranskolen til et stabilt høyere nivå er et langsiktig målbevisst arbeid. Gjennom kvalitetsarbeid vurdering for læring, lokalt arbeid med læreplaner, klasseledelse og læringsledelse, og skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse og regning som grunnleggende ferdighet i ungdomstrinnsatsingen, legger Verranskolen et godt grunnlag for å gi våre elever et enda bedre utgangspunkt i konkurransen i framtidas jobbmarked. De nasjonale prøvene er et middel i nasjonal skolevurdering, men samtidig en "underveisvurdering" av elevens mestring og et verktøy i tilretteleggingen av opplæringen for den enkelte elev Eksamensresultat og standpunktkarakterer i matematikk, norsk og engelsk våren 2014 Standpunktkarakterer og karaktererr fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Tabell 6: Eksamensresultat og standpunkt i norsk, engelsk og matematikk våren 2014 i Verran sammenlignet med fylket og nasjonalt (Verran hadde ikke eksamen i engelsk) Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 15

86 Vurdering Oversikten over eksamensresultater og standpunkt viser at Verraneleven ligger nærmere gjennomsnittet i fylket og nasjonalt på eksamen enn ved de nasjonale prøvene. Uansett vil eksamensresultatene være mer eksakte mål for elevens læringsresultat enn de nasjonale prøvene, ettersom eksamen er en mer fagspesifikk test, mens nasjonal prøve i lesing og regning tester på ferdigheter. Verraneleven ligger også godt an i standpunktkarakterer og til eksamen i norsk og matematikk, men scorer lavere enn nasjonalt i engelsk. Våren 2014 hadde ikke Verran eksamen i engelsk. Resultatforbedringen fra de nasjonale prøvene til eksamen kan også tolkes slik at Verranskolen utnytter den informasjonen de nasjonale prøvene gir på en god måte, i tilrettelegging for den enkelt elev. Standpunkt- og eksamenskarakterer og resultat på nasjonale prøver for et og samme skoleår gjelder ulike elever. For bedre å se utviklingen i læring gjennom grunnskolen, må en følge det enkelte avgangskull fra nasjonal prøve i 5. klasse og fram til avslutningen etter fullført 5. klasse Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsresultatet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Ved beregning av grunnskolepoeng summeres de avsluttende tallkarakterene i alle fagene, både eksamen og standpunkt, totalt 16 karakterer. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, dividert med antall karakterer og multiplisert med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Tabell 7: Grunnskolepoeng skoleårene til Indikator og nøkkeltall Periode Folla skole Malm skole Verran kommune Nord-Trøndelag fylke Nasjonalt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt Grunnskolepoeng gjennomsnitt ,0 37,6 40,1 39,7 39, ,2 36,8 38,9 39,4 39, ,1 38,1 39,6 39,4 39, ,5 36,9 39,6 39,4 40,0 Vurdering Grunnskolepoeng blir i flere sammenhenger brukt som indikator på læringsresultat. Resultatene for Verran har i gjennomsnitt ligget svært jevnt de siste årene, nært opp til gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 16

87 er enkelte år betydelig forskjell på våre to ungdomsskoler, der Folla skole har ligget høyere enn Malm skole. I Verran har vi små avgangskull, slik at hver enkelt elevs prestasjon har relativt stor virkning på gjennomsnittet. Læreplanene for Kunnskapsløftet (LK06) forutsetter målrelaterte eller kriteriebaserte vurderingsprinsipper. Det vil si at lærerne kun skal vurdere om eleven har nådd målene som er satt for opplæringen, og ikke ta hensyn til elevens innsats og forutsetninger. Unntaket er i faget kroppsøving hvor det skal tas hensyn til elevens forutsetninger. Det er da viktig at skolen utvikler en vurderingspraksis med klare kriterier og en vurderingskultur som er i tråd med vurderingsforskriften Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Alle elever fra grunnskolen har rett til videregående opplæring. Kompetansebevis skal sikre dem plass på videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Kommunens indikator for dette er andelen elever som går direkte over fra grunnskole til videregående opplæring. Indikatoren viser prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Nasjonalt er 97,9 % av 16-åringene registrert i videregående opplæring samme år som de avslutter grunnskolen (gjelder for 2013). Tilsvarende tall for Verran er 96,6 %. Et element det har vært fokusert mye på de seinere årene er frafallet i videregående opplæring. Nord-Trøndelag fylkeskommunes Kvalitetsmelding for videregående opplæring 2014 sier følgende: "Det er fortsatt for svak gjennomføring i videregående opplæring i Nord-Trøndelag. Men vi ser at andelen sluttere er lav. Det er viktig at utdanningssektoren fremdeles holder trykket oppe for å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. Nord-Trøndelag må ha et særlig fokus på frafallet som skjer mot slutten av videregående opplæring. De videregående skolene må ha blikk for den enkelte elevs faglige og sosiale utfordringer gjennom hele skoleløpet, for å kunne tilpasse opplæringen best mulig til hver enkelt elev. Skolene må følge prinsippet om tidlig innsats og gi faglig støtte og veiledning til elever som står i fare for å stryke i ett eller flere fag. Det er svært viktig fortsatt å forsterke oppfølgingen av elever som går ut fra Vg2 yrkesfag. Det er fortsatt slik at det er her de fleste avbryter videregående opplæring." Det foreligger sparsomt med tallmateriale som viser spesifikt hvordan Verranelevene klarer seg i videregående opplæring. Vurdering De aller fleste elevene fra Verran har går direkte over til videregående opplæring etter endt grunnskole. Det har vært et sterkt fokus på overgangen fra grunnskole til videregående opplæring i flere år, og et relativt stort frafall etter at elevene begynner i videregående opplæring. Det er fortsatt uklare ansvarsforhold og rapporteringsrutiner fra de videregående skolene og oppfølgingstjenesten til elevenes heimkommuner. Etter hvert fanges de, som av en eller annen grunn faller ut av videregående opplæring, opp av NAV, men det tar ofte lang tid og er en lite hensiktsmessig løsning for den enkelte. De viktigste tiltakene for å motvirke frafall, må settes inn på å forebygge gjennom å forberede elevene i grunnskolen bedre på overgangen til videregående opplæring. Individuelle skoleprestasjoner er den enkeltfaktoren som kanskje har størst betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Høyt karaktersnitt gir større sannsynlighet for å gjennomføre. Elever Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 17

88 som lykkes på skolen på ett alderstrinn, har med andre ord bedre forutsetninger for å lykkes også de neste årene. Her ligger også mye av det ideologiske fundamentet til "Ungdomstrinn i utvikling". "Ungdomstrinn i utvikling" følger opp Ny Giv som etter hvert fases ut. Ny Giv-pedagogikken tas imidlertid vare på gjennom ungdomstrinnsatsisnga Kompetanse Vurdering Den formelle kompetansen blant lærerne i kommunen er svært god, både i fag og på realkompetanse. Skolene/kommunen har vært aktive i forhold til å utnytte mulighetene for videreutdanning gjennom "Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere, og den kommunale kompetanseplanen. Det generelt vanskelig å skaffe faglærte vikarer underveis i skoleåret og dette har gitt utfordringer i form av at andelen ufaglærte tilkallingsvikarer øker noe. Kommunen har avtaler med en "fast stab" tilkallingsvikarer. 3. Oppfølging av Opplæringsloven (internkontroll) Bakgrunn Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i opplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle kravet til system for internkontroll, jf Opplæringsloven Kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeieren etter lov og forskrift, og er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Innhold i et internkontrollsystem Et internkontrollsystem retter seg både mot skolens produksjon av tjenester samt kontroll av lovligheten av de handlinger som er foretatt. Verran kommunen har valgt å bruke sjekklister for å vurdere om Opplæringsloven følges: Sjekklisten er uttømmende i forhold til Opplæringsloven med forskrifter, men må oppdateres etter hvert som det skjer endringer i lovverket Hvert tema i sjekklisten er delt inn i kontrollområder med direkte henvising til lov og forskrift Under kontrollområdene er det i de fleste tilfeller vist til hva som er aktuell dokumentasjon og/eller god praksis For hvert kontrollområde skal det gjennomføres en vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Evt. korrigerende tiltak skal skisseres og vurderes Konklusjoner fra vurderingene skal oppsummeres i skolens tilstandsrapport og kommunens kvalitetsmelding Rektor har et særskilt ansvar for å oppfylle de enkelte bestemmelsene som gjelder den enkelte skole Det kan bli aktuelt å synliggjøre i sjekklistene hvilke områder som er definert med spesiell risiko for ikke å nå målsettingen Vurdering av om kravene til lov og forskrift blir oppfylt Det er i det følgende laget en sammenfatning av de innspill som er kommet fra skolene i forhold til de enkelte punktene i sjekklista til Opplæringsloven. Det er vurdert om det er avvik i forhold til loven på noen av disse kontrollområdene, eventuelt om det er brudd på det som er betegnet som god praksis under hvert punkt. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 18

89 Rett og plikt til opplæring, innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring Det er utarbeidet kommunale læreplaner i norsk, engelsk og matematikk i et samarbeid mellom skolene. Skolene benytter "Ny GIV"-metodikk overfor elever som "sliter" i fag. Ny GIV videreføres, foreløpig ut skoleåret Søknader om å få gå på annen skole enn det bostedet tilsier, vurderes særskilt og individuelt, og avgjøres av formannskapet. Verran kommune har som hovedregel innvilget søknader om å få gå på annen skole i kommunen mot at foreldrene selv sørger for skyss. Behovet for opplæring til elever med annet morsmål enn norsk, øker i omfang. Fra våren 2014 er det tilsatt konsulent i 50 % stilling med arbeidsområde planlegging og gjennomføring av opplæringen for elever med minoritetsspråklig bakgrunn. En viktig del av konsulentens arbeid er å kartlegge elevens språkstatus og faglig vurdering av behov for særskilt norskopplæring. Skoleåret tar gjennomfører konsulenten videreutdanning i norsk for språklige minoriteter. Plan for Verran kommunes arbeid med minoritetsspråklige elever legges fram til behandling i desember Dette er et viktig satsingsområde for kommunen for best mulig integrering av tilflytterne. Kommunen har vedtatt et utvidet skoleskysstilbud i forhold til de rettighetene som følger av Opplæringsloven. Bakgrunnen for dette er en vurdering av bl.a. farlig skoleveg. Skolene gjennomfører fysisk aktivitet for elevene i et omfang som loven krever, og deltar i FYSAK initiert ved Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag. Elevene kartlegges mht. behov for tilpasset opplæring. Elever med særskilte behov utredes i forhold til behov for spesialundervisning, og det utarbeides IOP. For elever i klasse med svake resultater, gis tilbud om lese- og skrivekurs. Elever som ønsker opplæring i samisk, får det. Skolene fører ikke inventarliste med unntak av lister over datautstyr. Elevene er organisert i forsvarlige grupper og hver elev er knyttet til en kontaktlærer. Vurdering i skolen Skolene har utarbeidet kriterier og retningslinjer for vurdering i alle fag og i orden og oppførsel. Disse bearbeides i forbindelse med lokalt arbeid med læreplaner. Det er rutiner for varsling, elevsamtaler, vurdering, fritak for vurdering, gjennomføring av eksamen og behandling av klager. Fravær, karakterer og vitnemål føres i det skoleadministrative systemet Oppad. Skolene gjennomfører de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen for trinn hvert år. Skolebasert vurdering er en del av kommunens kvalitetssystem opplæringsloven. Elevenes skolemiljø Elevenes fysiske miljø kartlegges gjennom vernerunder. Malm skoles uteområde er ikke tilfredsstillende. Arbeidet med uteområdet starter i mai 2015 og vil fullfører i løpet av sommerferien. For elevene er det en utfordring å ha nødvendig aktivitetsmuligheter inntil uteområdet er ferdigstilt. Skolene har utarbeidet sosiale læreplaner, og ordensreglement og handlingsplan mot mobbing er underskrevet av foreldrene (og elev fra 5. klasse). Fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjennomførte tilsyn med Verran kommune Folla og Malm skoler 29. og 30. januar Tema for tilsynet var: "Skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø, Opplæringsloven 9a" Fylkesmannens konklusjon: Verran kommune Folla og Malm skoler oppfyller Opplæringsloven 9a sine krav til forebyggende arbeid og internkontroll, individrettet arbeid og medvirkning. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 19

90 Personale i skolen Skolenes personale har god pedagogisk kompetanse og fagkompetanse. Kommunens kompetanseplan legges til grunn for kontinuerlig arbeid med kompetanseutvikling, og den statlige videreutdanningsordningen gjennom Kompetanse for kvalitet benyttes aktivt. Skolenes personale er godt kjent med reglene om opplysningsplikt til barnevernstjenesten og reglene om taushetsplikt. Brukermedvirkning, råd og utvalg i skolen Skolene har rutiner for foreldresamarbeid. Skolene utarbeider årsplaner, halvårsplaner og læringsplaner/arbeidsplaner. Foreldreundersøkelsen gjennomføres annethvert år, neste gang i Skolenes rådsorganer er opprettet og riktig sammensatt. Elevrådene er aktive og deltar bl.a. i dialogmøte. Skolene har rådgivningstjeneste og elevene får rådgivning om utdanning og yrkesvalg, samt sosiale spørsmål. Skolene samarbeider godt med Folkebiblioteket. Organer og tilleggstjenester knyttet til grunnskolen Verran har egen PP-tjenesten, organisert under Forebyggende enhet. PP-tjenesten samarbeider tett med skolene, og utarbeider sakkyndige vurderinger for elever med kartlagte behov. Ved Folla skole og Malm skole er det SFO. Kommunen har en god og aktiv kulturskole, med relativt høyt elevtall. Om lag 40 % av elevene i grunnskolen er elever i kulturskolen. Verran har ikke leirskole, eller egne planer for gjennomføring av leirskole. Skolene har egne program for "uteskole" og GSPR for 1. 4.klasse. Rett til tilpasset gratis grunnskoleopplæring for voksne Verran kommune kjøper denne tjenesten fra Steinkjer Voksenopplæring. 4. Oppfølging av kvalitetssystemet i 2014 I henhold til kvalitetssystemet skal det årlig gjennomføres dialogmøter ved den enkelte skole. Fra 1. april 2014 har skolene i Verran (Folla skole og Malm skole) felles rektor. I 2014 er det derfor gjennomført et felles dialogmøte mellom Verran kommune og skolene, den 21. oktober. Rådgiver skole barnehage har, i samarbeid med rektor og leder i Komite Oppvekst, Kultur og Idrett, lagt opp tema for dialogmøtet: Trivsel og motivasjon for læring. På dialogmøtet deltok: Rektor og avdelingsledere Ansatte ATV Foresatte SU-representantene Elever representanter fra elevrådene Politisk 4 representanter fra komite Oppvekst, Kultur og Idrett Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 20

91 Ordfører Rådmann Rådgiver Dialogmøtet ble gjennomført innenfor en tidsramme på 2,5 timer. Det ble holdt korte innledninger om: Rektor Karin Widegren: Elevrådene: Elin Arnøy: Åse Okkenhaug: Siv Grete Evensen: Elevundersøkelsen Skolens sosiale læreplan Hvordan opplever elevene det sosiale miljøet og motivasjon for læring? Arbeid med å bygge gode relasjoner blant de yngste elevene Grunnleggende ferdighet regning i alle fag MOT Drøfting i grupper med elever, foreldre, politikere og ansatte: Hvor godt mener dere Verranskolen arbeider med å skape god trivsel og motivasjon for læring? Hva kan skolen/lærerne, elevene, foresatte og kommunen gjøre for at elevene i Verran skal lære enda mer forbedre læringsresultatet (Bedre score på nasjonale prøver og til eksamen)? Oppsummering Hvordan arbeider Verranskolen med trivsel og motivasjon? Gruppene gav gode tilbakemeldinger. Det vises til referat fra dialogmøtet. 5. Skolenes tilstandsrapport 2014 I tråd med kvalitetssystemet skal det utarbeides en tilstandsrapport for den enkelte skole. Skolenes tilstandsrapporter er grunnlag for dialogmøte og kommunens kvalitetsmelding. Tilstandsrapporten utarbeides med utgangspunkt i en felles kommunal mal, og skal blant annet inneholde områder som er sentrale i skolens utviklingsplan og skolebaserte vurdering. Rektor har ansvaret for prosessen med utarbeidelse av tilstandsrapporten, og det er viktig med en bred involvering og samarbeid med alle partene i skolesamfunnet i prosessen. Tilstandsrapporten skal behandles av samarbeidsutvalget ved skolen. Tilstandsrapporten skal ha fokus på refleksjon og utvikling ut fra den enkelte skole sine behov, og på bakgrunn av dette skal skolen gjøre valg av hvilke områder som skal ha hovedfokus i det videre kvalitetsarbeidet. Det er viktig å tenke langsiktig, og at innsatsen ikke spres på for mange områder. Videre er det viktig at skolen velger områder som har betydning for kjernevirksomheten, det vil si elevens trivsel og læring. I tilstandsrapport 2014 har skolene beskrevet sine arbeidsmål og tiltak for å nå overordna mål for Verran skolen. Noen stikkord kan illustrere dette: Elevene skal kjenne målene for timen og temaet Elevene skal ha læringsplaner som beskriver målene for arbeidsperioden Vurdering for læring, underveisvurdering og egenvurdering God tilbakemeldingskultur med veiledning om hvordan eleven kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 21

92 6. Utviklingsplaner Med bakgrunn i resultater - vurderinger og refleksjon rundt kvalitetsarbeidet - er det noen satsningsområder og tiltak som peker seg ut som sentrale i Verranskolen framover. Utviklingsplanene konkretiser tiltak som skal bidra til å nå fastsatte mål. Utviklingsplanen legger også føringer for ressursbruken, innenfor den økonomiske rammen som er vedtatt i økonomiplan for perioden. Med utgangspunkt i overordna mål for Verranskolen, vedtatt av kommunestyret, og skolens egne prioriteringer, er det i perioden 5 fokusområder i Verranskolen: 1. Læringsmiljø 2. Elevvurdering og læringsresultat 3. Klasseledelse 4. Leseopplæring 5. Regning i alle fag Folla skole og Malm skole avslutter den programmerte delen av Ungdomstrinn i utvikling ved utgangen av Da er den tette oppfølgingen fra HiNT over, og arbeidet vil bli videreført i egen regi. Skolene arbeider sammen med klasseledelse og regning i alle fag. Dette er omfattende og ressurskrevende kompetanseutviklingsarbeid mot økt kvalitet. For skolen ledelse og lærere er det et langsiktig arbeid som forutsetter god ledelse. 7.Konklusjon og utfordringer Ut fra resultatene beskrevet i kapitlene 2 og 3, oppsummeres følgende konklusjon: Verranskolen oppfyller det innholdsmessige i overordna mål for Verranskolen I Verranskolen er det godt sosialt miljø, med god trivsel for elever og ansatte, og det er trygghet i læringsmiljøet Noen elever føler at de blir mobbet. Skolene arbeider målbevisst med å forebygge mobbing. Hver "mobbesak" som dukker opp tas på alvor Elevresultater, slik de framkommer ved nasjonale prøver, ligger i underkant av gjennomsnittet for fylket og nasjonalt. Det er et mål å øke andelen av elevene som presterer på nivå 3 i 5. klasse og nivå 4 og 5 på ungdomstrinnet Standpunkt- og eksamenskarakterer ligger på høyde med tilsvarende resultat i fylket og nasjonalt I Verranskolen har de ansatte god kompetanse og kommunen bruker videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet aktivt Verran kommune oppfyller Opplæringslovens bestemmelser om standard, kvalitet og internkontroll De fleste elevene fra Verran går videre i videregående opplæring og skaffer seg studie- eller yrkeskompetanse Det er en utfordring å etablere gode system for elever som sliter og faller fra i videregående opplæring Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 22

93 Det drives et systematisk utviklingsarbeid for å holde kvaliteten ved like, og øke den i trå med høyere ambisjoner Strukturendring Siden skoleåret har elevtallet i grunnskolen i Verran sunket med 44. Det følger av den generelle reduksjonen i innbyggertall og alderssammensetningen i befolkningen. Gjennom de siste 2 åra er det gjennomført betydelige strukturendringer i Verranskolen. Antallet skoler er redusert fra 3 til 2 fra høsten Netto reduksjon på årsverk. Fra våren 2014 er det innført felles rektor for Folla skole og Malm skole, og avdelingsledere for barnetrinnet, ungdomstrinnet og SFO ved Malm skole og avdelingsleder ved Folla skole. Denne endringen innebærer en netto reduksjon på 0,5 stilling for de to skolene. Når Malm oppvekstsenter tas i bruk seint høsten 2015, vil etter de planene som foreligger, rektors ansvarsområde også omfatte barnehagen. Strukturendringene er begrunnet med kommunens behov for å spare penger på drift, eller ut fra et behov for å prioritere annerledes enn før. Verranskolen er en personaleffektiv organisasjon, sansynligvis for personaleffektiv med to skoler. Pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring krever god ledelse for å lykkes. Rektor har mange administrative og merkantile oppgaver som forbruker av rektors samlede tid til å lede skolen. Skolenes støttefunksjoner i sentraladministrasjoen er svært begrenset etter omorganisering av Fellestjenester. For å gi rektor og avdelingsledere bedre vilkår for å lede pedagogisk utviklingsarbeid og resultatforbedring i Verranskolen, bør det innføres stillingsressurs for merkantilt personale på skolene, min. 50 % stilling. Viktige utfordringer Forsknig viser tydelig sammenheng mellom foreldrenes ambisjoner og engasjement for sine barns skolehverdag og elevenes faktiske læringsutbytte. For skolen er foreldrene et potensiale for bedre læring. I Verran må vi utnytte dette potensialet ved å forbedre samhandlingen og samarbeidet mellom skolen/lærerne og foreldrene. Foreldrene har hovedansvaret for barnas oppdagelse og opplæring. Dette ansvaret innebærer å være en aktiv deltaker i barnas hverdag på skolen og i fritida. I inneværende valgperiode har kommunestyret tatt skoleeierrollen på alvor. Skole og opplæring har vært tema i mange sammenhenger, og kommunen deltar i utvikling av skoleeierrollen, bl.a. gjennom deltakelse i Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelags "Kommunen som skoleeier og barnehagemyndighet". For videre kvalitetsutvikling i Verranskolen må dette engasjementet opprettholdes. Skolen er avhengig av en tydelig og aktiv skoleeier. Bl. a. som følge av at kommunen tar i mot flyktninger, gjennom famileinnflytting og arbeidsinnvandring, har Verranskolen et økende antall barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Verran må sørge for tilrettelagt, god norskopplæring slik at barn med minoritetsspråklig bakgrunn, sammen med sine foreldre, integreres på en god måte i Verransamfunnet. Kvalitetsmelding for Verranskolen 2014 side 23

94 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 147/ Kommunestyret 65/ Høring - Forslag til endring i statsborgerloven - Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Vedlegg 1 Høring - forslag om å innføre krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk statsborgerskap 2 Høring Utrykte vedlegg: 1 I Høring - Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven med forskrifter og utlendingsforskriften 2 I Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram 3 I Høring - forskrift om kommunal plikt til internkontroll med oppfyllelsen av kommunale plikter etter introduksjonsloven 4 I Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven 5 N Høring - innføring av krav om bestått prøve i samfunnskunnskap 6 I Høring - endringer i introduksjonsloven med forskrifter 7 S Høring - Forslag til endring i statsborgerloven - Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Det Kgl. Arbeids- og Inkluderingsdepartementet Det Kgl Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Det Kgl Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Det Kgl. Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Kjetil Landsem Det Kgl. Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartementet

95 Saksopplysninger Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt på høring forslag til endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven), forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR-forskriften). Forslaget følger av regjeringens politiske plattform, at alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser. Formålet med forslaget om endring i vilkårene for statsborgerskap som fremgår av høringsbrevet, er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Vilkåret tydeliggjør forventningen om at innvandrere har et ansvar for å lære språket og lære det norske samfunnet å kjenne, og at kjennskap til språket og samfunnet er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer etter departementets oppfatning tilhørighet og lojalitet til det norske fellesskapet og de prinsipper som ligger til grunn for dette. For å bli norsk statsborger bør det derfor etter departementets syn kreves at søkeren har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet og behersker språket på et visst nivå. Forslaget omhandler følgende endringer i statsborgerloven 7 og 8: Departementet foreslår at det innføres krav om bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap. Prøven som skal bestås er den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap, jf. 18 i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Vilkåret gjelder for søkere mellom 18 og 67 år. Vilkåret i statsborgerloven er at prøven er avlagt på norsk. Departementet foreslår at det for samme personkrets som i punktet ovenfor innføres et krav om at man må beherske et minimum av norsk muntlig som vilkår for norsk statsborgerskap. Vilkåret oppfylles ved at den enkelte dokumenterer at de behersker norsk muntlig på et nivå tilsvarende nivået A2 som beskrevet i forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Læreplanen). Muntlige ferdigheter dokumenteres ved resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk muntlig etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Departementet foreslår også at det innføres krav om at alle søkere mellom 18 og 67 år må dokumentere gjennomført norskopplæring etter statsborgerloven 82 for å få norsk statsborgerskap. For søkere mellom 55 og 67 år er dette et nytt vilkår for statsborgerskap. Det foreslås at statsborgerloven 8 endres slik at de som har rett til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 annet ledd må dokumentere at de har gjennomført denne opplæringen for å få norsk statsborgerskap. Kravet om dokumentasjon av gjennomført opplæring kommer i tillegg til vilkåret om bestått prøve i samfunnskunnskap og dokumentasjon av muntlige ferdigheter. De som i dag omfattes av unntakene fra gjennomføringskravet, i statsborgerforskriften 4-2 og 4-3, unntas fra forslaget om å bestå en test i samfunnskunnskap og dokumentere muntlige ferdigheter i norsk. Dette er personer som allerede har vist at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, søkere som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd eller som av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Forslaget innebærer ingen endringer i kommunens plikter etter introduksjonsloven. Kommunene får ikke plikt til å tilby opplæring til flere grupper enn de i dag har ansvar for, og de grupper som i dag selv må betale for å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, må fortsatt gjøre det. Forslaget har konsekvenser for Utlendingsdirektoratet (UDI)og Utlendingsnemnda (UNE), som får flere vilkår å forholde seg til i behandlingen av søknader om statsborgerskap og klager på avslag på søknader om statsborgerskap.

96 Departementet foreslår også endringer i statsborgerforskriften og NIR-forskriften. Endringene i statsborgerforskriften og NIR-forskriften gjelder innhenting og overføring av nødvendige opplysninger for behandling av statsborgerskapssaker. Vurdering Den norske statsborgerloven av 10. juni 2005 nr. 51 trådte i kraft 1. september Som tidligere statsborgerlov bygger loven på prinsippet om ett statsborgerskap. Dette innebærer at den som søker norsk statsborgerskap må si fra seg annet statsborgerskap, hvis det er mulig. Statsborgerskap innebærer et rettslig bånd mellom en person og en stat og består av en rekke rettigheter og plikter. Statsborgerloven inneholder regler om erverv og tap av statsborgerskap. Hvilke rettigheter og plikter som følger av statsborgerskap er regulert av andre lover og regelverk. Statsborgerskapet kan sees på som en formalisering av den uuttalte samfunnskontrakten som finnes mellom stat og borger. Det norske statsborgerskapet, symbolsk og faktisk, skal etter Stortingets beslutning i 2005 markere at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det politiske fellesskapet bygger på, som demokrati og felles politiske spilleregler. Departementet ønsker derfor at personer som bor permanent i riket blir norske statsborgere. Departementets høringsforslag innebærer en innskjerping av de formelle krav som må oppfylles for etter søknad å kunne innvilges norsk statsborgerskap. Forslaget gjelder i hovedsak følgende fire større endringer i loven: 1. Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap 2. Krav om å beherske et minimum av norsk muntlig 3. Endring i personkretsen som kravene stilles til 4. Unntaksbestemmelser 1. Krav om bestått prøve i samfunnskunnskap Gjeldende lov stiller ikke krav om at den som søker norsk statsborgerskap skal ha bestemte kunnskaper om det norske samfunnet. Det inngår i dag 50 timer opplæring i samfunnskunnskap i kravet til 300 timer gjennomført norskopplæring for nyankomne innvandrere. Bakgrunnen for forslaget er å sikre at de som blir norske statsborgere har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Vilkåret tydeliggjør forventningen om at innvandrere har et ansvar for å lære det norske samfunnet å kjenne, og at samfunnskunnskap er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer tilhørighet og lojalitet til det norske fellesskapet og de prinsipper som ligger til grunn for dette. For å bli norsk statsborger bør det derfor etter departementets oppfatning kreves at søkeren har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet. Aktiv deltakelse i samfunnet er en av bærebjelkene i den norske samfunnsstrukturen. Det vurderes at det derfor er viktig at alle norske statsborgere gis mulighet til å ta del i arbeids- og samfunnslivet ved at hun eller han har forutsetninger for å ta i bruk sine rettigheter, oppfylle sine plikter og bruke sine muligheter. Dette er med å lette integreringen av særlig fremmedkulturelle, samt å hindre dannelser av ghettoer o.l. Dette vurderes viktig for å motvirke de tendenser som kan synes i dagens samfunn med bl.a. økt radikalisering. Det nevnes at i våre naboland er det i dag ulik praksis. I Danmark kreves det at søkeren dokumenterer kjennskap til danske samfunnsforhold, dansk kultur og historie ved eksamen fra grunnskole, videregående skole eller et av landets språksentre. Verken svensk, finsk eller islandsk lov oppstiller noen form for ferdighetskrav. Det foreslås at kommunen tilslutter seg kravet om bestått prøve i samfunnskunnskap, slik det framgår av høringsutkastet.

97 2. Krav om å beherske et minimum av norsk muntlig I forarbeidene til Statsborgerloven av både 1924 og 1950 var det lagt til grunn at kjennskap til norsk skulle inngå i den skjønnsmessige vurderingen av om søkeren skulle få statsborgerskap. Dette vilkåret kom imidlertid ikke til uttrykk i loven. Språkvilkåret har derfor ikke inntatt noen sentral plass i vurderingen av søknader om statsborgerskap. I praksis etter 1950-loven er forutsetningen om at søkeren skulle kunne norsk blitt helt borte fra den konkrete vurderingen. Gjeldende lov framstiller, med noen unntaksbestemmelser, krav om gjennomført norskopplæring, men det er ikke krav om bestått språkprøve for innvilgelse av norsk statsborgerskap. Begrunnelsen for å fremme forslag om dette er at en ønsker å synliggjøre forventningen om at innvandrere lærer seg norsk. Det vurderes at dette kravet vil kunne være med på å øke motivasjonen for å nyttiggjøre seg norskopplæringen som gis i regi av kommunene. Erfaringsmessig er denne motivasjonen noe varierende i dag. Departementet foreslår konkret at vilkåret om å beherske norsk muntlig legges på såkalt A2-nivå. Som vurderingsskala på delprøvene ved den avsluttende prøven i norsk benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Læreplanen beskriver ferdighetene lytte, snakke, lese og skrive. Det europeiske rammeverket for språk som er utarbeidet av Europarådet beskriver disse ferdighetene på tre overordnende nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Foreslått nivå A2 innebærer at søkeren kan forstå svært enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Deltakeren kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende. Erfaringsmessig vil de fleste som har tilegnet seg lese- og skriveferdigheter på sitt morsmål kunne klare å nå nivå A2 gjennom obligatorisk norskopplæring. Derimot vil de færreste av innvandrere som ikke har disse ferdighetene (analfabeter mv.) kunne nå dette nivået. Erfaringsdata viser at disse endog kan slite med å nå nivå A1. Nivå A1 innebærer at søkeren kun kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Deltakeren kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. Krav om A2-nivå kan derfor spesielt ramme kvinner som ofte i mindre omfang har fått grunnleggende skolegang i sitt opprinnelsesland. Det foreslås derfor at krav om nivå på ferdigheter i norsk reduseres fra nivå A2 til nivå A1. 3. Endring i personkretsen som kravene stilles til Ifølge regjeringsplattformen skal alle som søker norsk statsborgerskap beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Departementet foreslår at dette presiseres til å gjelde alle personer mellom 18 og 67 år med den begrunnelse at mange i denne gruppen har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. For søkere mellom 55 og 67 år er dette et nytt vilkår for statsborgerskap. Endringen er i praksis en harmonisering med eksisterende lovverk, spesielt hva gjelder introduksjonsloven. Det foreslås at kommunen tilslutter seg endringene i personkretsen kravene gjelder for slik det framgår av høringsutkastet. 4. Unntaksbestemmelser Det følger av regjeringsplattformen at "Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser". Departementet foreslår at det skal være rimelige unntaksbestemmelser også fra kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig, ikke bare fra kravet om å bestå en test i samfunnskunnskap. Gjeldende statsborgerforskrift hjemler i dag de tilfeller der en person har vist at han eller hun er på et så høyt nivå i norsk at det ikke er noen hensikt å pålegge vedkommende et krav om å gjennomføre opplæring for å få norsk statsborgerskap. Forskriften sikrer også at der helsemessige forhold eller andre

98 tungtveiende årsaker gjør at det er urimelig å pålegge vedkommende et krav om gjennomført opplæring, så skal han eller hun slippe. Dette er personer som er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. I slike tilfeller mener departementet det også er rimelig at vedkommende slipper å oppfylle krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap. Bestemmelsen sikrer også at de som tidligere har blitt fritatt for sin plikt til opplæring etter introduksjonsloven også fritas for kravet til gjennomført opplæring etter statsborgerloven 8. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem med nedsatt funksjonsevne. Fritak vil være aktuelt for dem som overhodet ikke kan delta i opplæring. Søkere som kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk er også unntatt. Det foreslås at kommunen tilslutter seg unntaksbestemmelsene slik de framgår av høringsutkastet. Rådmannens forslag til vedtak Verran kommune tilslutter seg vurderingene i saksframlegget, og disse oversendes Det Kgl. Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement som kommunens høringssvar på forslaget til endringer i statsborgerloven. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret: Verran kommune tilslutter seg vurderingene i saksframlegget, og disse oversendes Det Kgl. Barne-, Likestillings- og Inkluderingsdepartement som kommunens høringssvar på forslaget til endringer i statsborgerloven. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

99 Se adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/ Høring forslag til endring i statsborgerloven - krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag om innføring av krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk for å få norsk statsborgerskap. Se vedlagte høringsnotat. Med hilsen Erik Skedsmo (e.f.) avdelingsdirektør Hanne Krogenæs rådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon* Integrerings- og Saksbehandler Postboks 8036 Dep Akersgata mangfoldsavdelingen Hanne Krogenæs NO-0030 Oslo Org no postmottak@bld.dep.no

100 Adresseliste: Offentlige institusjoner Departementene Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Datatilsynet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Statistisk sentralbyrå Stortingets ombudsmann for forvaltningen Skatteetaten Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Vox Organisasjoner Amnesty International Norge Antirasistisk senter Den norske helsingforskomite Den norske advokatforening Dysleksiforbundet Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid Funksjonshemmeds fellesorganisasjon Human rights service Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) Islamsk råd Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Kristent interkulturelt arbeid (KIA) MIRA-Senteret Norges juristforbund Norges Røde Kors Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk innvandrerforum Norsk Folkehjelp OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Side 2

101 Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) SOS rasisme Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Arbeidsgiverforeninger Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Arbeidsgiverforeningen Spekter Fagforeninger Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Side 3

102 Høring forslag til endring i statsborgerloven - krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Det følger av regjeringens politiske plattform 1, at alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i lov 10. juni 2005 nr. 51 om norsk statsborgerskap (statsborgerloven), forskrift 30. juni 2006 nr. 756 om erverv og tap av norsk statsborgerskap (statsborgerforskriften) og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) (NIR-forskriften). Forslaget omhandler følgende endringer i statsborgerloven 7 og 8: Departementet foreslår at det innføres krav om bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap. Prøven som skal bestås er den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap, jf. 18 i forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Vilkåret gjelder for søkere mellom 18 og 67 år. Vilkåret i statsborgerloven er at prøven er avlagt på norsk. Departementet foreslår at det for samme personkrets som i punktet ovenfor innføres et krav om at man må beherske et minimum av norsk muntlig som vilkår for norsk statsborgerskap. Vilkåret oppfylles ved at den enkelte dokumenterer at de behersker norsk muntlig på et nivå tilsvarende nivået A2 som beskrevet i forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (Læreplanen). Muntlige ferdigheter dokumenteres ved resultat av obligatorisk avsluttende prøve i norsk muntlig etter lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Departementet foreslår også at det innføres krav om at alle søkere mellom 18 og 67 år må dokumentere gjennomført norskopplæring etter statsborgerloven 8 2 for å få norsk statsborgerskap. For søkere mellom 55 og 67 år er dette et nytt vilkår for statsborgerskap. Det foreslås at statsborgerloven 8 endres slik at de som har rett til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 annet ledd må dokumentere at de har gjennomført denne opplæringen for å få norsk statsborgerskap. Kravet om dokumentasjon 1 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, Sundvollen, 7. oktober I dag er utgangspunktet at søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, må ha oppfylt sin plikt etter denne, og at øvrige søkere mellom 18 og 55 år må ha gjennomført 300 timer norskopplæring.

103 av gjennomført opplæring kommer i tillegg til vilkåret om bestått prøve i samfunnskunnskap og dokumentasjon av muntlige ferdigheter. De som i dag omfattes av unntakene fra gjennomføringskravet, i statsborgerforskriften 4-2 og 4-3, unntas fra forslaget om å bestå en test i samfunnskunnskap og dokumentere muntlige ferdigheter i norsk. Dette er personer som allerede har vist at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, søkere som er fritatt fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd eller som av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Forslaget innebærer ingen endringer i kommunens plikter etter introduksjonsloven. Kommunene får ikke plikt til å tilby opplæring til flere grupper enn de i dag har ansvar for, og de grupper som i dag selv må betale for å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, må fortsatt gjøre det. Det kan likevel være noen flere som ønsker å gå opp til avsluttende prøver, se pkt. 3 nedenfor som beskriver økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget. Forslaget har konsekvenser for Utlendingsdirektoratet (UDI)og Utlendingsnemnda (UNE), som får flere vilkår å forholde seg til i behandlingen av søknader om statsborgerskap og klager på avslag på søknader om statsborgerskap. Departementet foreslår også endringer i statsborgerforskriften og NIR-forskriften. Endringene i statsborgerforskriften og NIR-forskriften gjelder innhenting og overføring av nødvendige opplysninger for behandling av statsborgerskapssaker. Høringsbrevet er lagt ut under Høringer på departementets nettside på Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Vi ber høringsinstansene vurdere om forslaget også bør forelegges underordnede organer, instanser, medlemsorganisasjoner mv. som ikke står på listen. Departementet ber om at høringsinstansene komme med sine høringsuttalelser innen Grunnet stram tidsplan for å få vedtatt lovendringen, er det ikke anledning til å be om utsettelse av høringsfristen. Høringsuttalelser sendes elektronisk til departementets postmottak på e-postadressen postmottak@bld.dep.no Departementet ber også om at eventuell uttalelse i tillegg sendes i kopi per e-post (i word-format, ikke som PDF-fil) til Truls.Knudsen@bld.dep.no. Eventuelle spørsmål kan rettes til seniorrådgiver Truls Knudsen, telefon , e- post trk@bld.dep.no, eller rådgiver Hanne Krogenæs, telefon , e-post hkr@bld.dep.no. 2

104 Høringsinstanser: Offentlige institusjoner Departementene Fylkeskommunene Fylkesmennene Kommunene Datatilsynet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) Statistisk sentralbyrå Stortingets ombudsmann for forvaltningen Skatteetaten Utdanningsdirektoratet Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsnemnda (UNE) Vox Organisasjoner Amnesty International Norge Antirasistisk senter Den norske helsingforskomite Den norske advokatforening Dysleksiforbundet Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid Funksjonshemmeds fellesorganisasjon Human rights service Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO) Islamsk råd Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) Juss-Buss Jussformidlingen i Bergen Jusshjelpa i Nord-Norge Kristent interkulturelt arbeid (KIA) MIRA-Senteret Norges juristforbund Norges Røde Kors Norske Kvinners Sanitetsforening Norsk innvandrerforum Norsk Folkehjelp OMOD Organisasjonen mot offentlig diskriminering Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) SOS rasisme 3

105 Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Arbeidsgiverforeninger Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) KS - Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Arbeidsgiverforeningen Spekter Fagforeninger Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge (LO) Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede Utdanningsforbundet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 4

106 Innhold 1. INNLEDNING Bakgrunn Gjeldende rett Innledning Kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven Krav i introduksjonsloven om obligatorisk avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap Departementets forslag Innledning Krav om å bestå test i samfunnskunnskap som vilkår for norsk statsborgerskap Innholdet i prøven i samfunnskunnskap Opplæringen og læringsressursene som vil ligge til grunn for prøven i samfunnskunnskap Krav om å beherske et minimum av norsk muntlig som vilkår for norsk statsborgerskap Personkrets hvem omfattes av gjennomføringskravet, kravet om å bestå prøve i samfunnskunnskap og kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig? Unntak Innhenting, registrering og overføring av opplysninger til statsborgermyndighetene Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til bestemmelsene i lovutkastet ikrafttredelse Forslag til endringer i lov og forskrift Forslag til endringer i statsborgerloven Forslag til endringer i statsborgerforskriften Forslag til endringer i NIR-forskriften Vedlegg - Erfaringer fra andre land

107 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Det følger av regjeringens politiske plattform 3, at alle som søker norsk statsborgerskap skal beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser. Den 1. september 2013 ble det innført plikt til å gå opp til avsluttende prøver i hhv. norsk og samfunnskunnskap for de som er omfattet av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven 19 annet ledd 4. Etter gjennomført prøve i norsk gis en vurdering av kandidatens kompetanse i tråd med språknivåene som beskrevet i læreplanen og Det felles europeiske rammeverket for språk, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 26. Det gis en vurdering av hver av ferdighetene i norsk muntlig (ferdighetene lese, lytte og skrive) og en samlet vurdering i muntlig (ferdighetene snakke og samtale). Som vurderingsskala på de ulike delprøvene benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2. Prøve i samfunnskunnskap gis vurderingen bestått eller ikke bestått. Å oppnå vurderingen under A1 i norsk eller ikke bestå prøve i samfunnskunnskap medfører ingen sanksjoner etter introduksjonsloven. Det er i dag verken til hinder for å få permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap at man ikke består eller unnlater å gå opp til de obligatoriske avsluttende prøvene. 1.2 Gjeldende rett Innledning Etter statsborgerloven 7 første ledd bokstav f, jf 8 er det i dag krav om gjennomført norskopplæring som vilkår for norsk statsborgerskap etter søknad. Det stilles ikke krav om beståtte prøver i norsk eller samfunnskunnskap Kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven Rett og plikt til 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap ble innført 1. september 2005 i introduksjonsloven. Statsborgerloven ble endret samtidig slik at det etter 1. september 2008 blir stilt krav om at søkere mellom 18 og 55 har gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring for å oppnå norsk statsborgerskap. Alternativt kan man dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, jf. statsborgerloven 7 første ledd bokstav f jf. 8. Hva som anses som tilstrekkelige kunnskaper er regulert i statsborgerforskriften Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, Sundvollen, 7. oktober Plikten gjelder personer som pga. sin oppholdstillatelse etter lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) innvilget etter 1. september 2013 har rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven 17 første ledd. 6

108 Rett og plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 ble utvidet fra 300 timer til 600 timer fra 1. januar Statsborgerloven 8 ble endret samtidig. For søkere mellom 18 og 55 år som er omfattet av plikt til opplæring etter introduksjonsloven, er det et krav at de må ha oppfylt sin plikt etter loven, dvs. også krav om å ha gjennomført opplæring i samfunnskunnskap. For søkere som ikke er omfattet av plikt til opplæring etter introduksjonsloven, er det fortsatt et krav om at de må ha gjennomført 300 timer norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Hensikten med å innføre vilkår om gjennomført norskopplæring for å få norsk statsborgerskap var å signalisere viktigheten av at innvandrere lærer seg norsk, jf. punkt i Ot.prp. nr. 41 ( ) Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) Krav i introduksjonsloven om obligatorisk avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap De som etter 1. september 2013 får innvilget en oppholdstillatelse som gjør at de kommer inn i personkretsen for rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap jf. introduksjonsloven 17 første ledd, vil være pålagt å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap. Dette gjelder personer mellom 16 og 55 år som har fått en oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse og søkere som har fått kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. For de som kun har plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap jf. introduksjonsloven 17 tredje ledd, er det mulig å gå opp til prøve i samfunnskunnskap, men dette er ingen plikt. Dette gjelder arbeidsinnvandrere mellom 16 og 55 år fra land utenfor EØS/EFTA-området og familiegjenforente mellom 16 og 55 år med disse. Personene dette gjelder må betale for å gå opp til prøven, og for eventuell opplæring. EØS/EFTA-borgere og deres familiemedlemmer med oppholdsrett etter utlendingsloven kapittel 13 er ikke omfattet av introduksjonslovens regler om rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Hvis disse skulle ønske å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og/eller gå opp til avsluttende prøver, må de selv betale for dette. Personer som dokumenterer at de har tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk kan søke fritak fra plikt til opplæring etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Personer kan også fritas fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap på grunn av helsemessige eller andre tungtveiende årsaker, jf. forskriften 4. Fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap innebærer også at vedkommende er fritatt fra plikten til å gå opp til avsluttende prøve. 7

109 Mål for opplæringen i hhv. norsk og samfunnskunnskap er beskrevet i Læreplanen. De avsluttende prøvene tester hvilken kompetanse deltaker har i de ulike ferdighetene i norsk som beskrevet i Læreplanen, og om målene for opplæringen i samfunnskunnskap er nådd. Opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap skal beskrive og forklare viktige trekk ved det norske samfunnet. Opplæringen skal gi deltakerne informasjon om rettigheter, plikter og muligheter og formidle kjennskap til sentrale verdier. Opplæringen skal skje i løpet av den første tiden vedkommende er i Norge, og på et språk vedkommende forstår. Den pedagogiske tilretteleggingen i samfunnskunnskap skal omfatte formidling, dialog og variert bearbeiding av stoffet. Opplæringen skal tilpasses deltakernes forutsetninger og behov. Prøve i samfunnskunnskap skal avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring, og som hovedregel senest innen seks måneder, jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 22. Prøven i samfunnskunnskap er oversatt til en rekke språk, pr. 15. september 2014 foreligger prøven på 24 språk. Kandidater som vurderes ikke å kunne dokumentere sine kunnskaper på en fullgod måte gjennom en skriftlig prøve, for eksempel fordi de mangler grunnleggende leseferdigheter, skal få mulighet til å avlegge prøven muntlig, jf. forskriften 23. Kommunen bør i slike tilfeller bruke eksaminator og ekstern sensor som snakker det språket opplæringen er gitt på, alternativt benytte tolk. Emnene i læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap vil i stor grad gjenfinnes blant emnene innenfor de ulike delene av læreplanen i norsk. På denne måten blir emnene i samfunnskunnskap også en integrert del av norskopplæringen. Den grunnleggende beskrivelsen og forklaringen av viktige trekk ved det norske samfunnet som skjer gjennom 50 timer samfunnskunnskap blir på den måten både repetert og satt inn i en utvidet sammenheng etter hvert som deltaker går videre i norskopplæringsløpet, og opparbeider seg både større språklig kompetanse og bedre kjennskap til det norske samfunnet. Det overordnede målet for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet, jf. formålsbestemmelsen i introduksjonsloven 1. Deltakerne skal kunne nå et ferdighetsnivå i norsk som setter dem i stand til å bruke eller bygge videre på sin medbrakte kompetanse. Begrunnelsen for å innføre obligatorisk avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap er å tydeliggjøre samfunnets forventning om at innvandrere skal lære seg norsk og at norskkunnskaper og grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet er en viktig forutsetning for videre deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Samtidig vil prøvene tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi tilpasset opplæring av høy kvalitet. Innføring av obligatoriske prøver er også viktig med tanke på den enkeltes og samfunnets behov for å få god dokumentasjon av resultatene etter gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap, se Prop. 79 L ( ) pkt. 3. 8

110 Innholdet i og formålet med opplæring og avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven endres ikke med forslaget her. Det forutsettes fortsatt at opplæringen i samfunnskunnskap skal skje i løpet av den første tiden etter at vedkommende har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven, at opplæringen skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger, og at opplæringen skal gjennomføres på et språk vedkommende forstår. Forslaget endrer heller ikke forutsetningen i forskriften om at avsluttende prøver både i norsk og samfunnskunnskap skal avlegges uten ugrunnet opphold etter avsluttet opplæring og som hovedregel senest innen seks måneder. 2. DEPARTEMENTETS FORSLAG 2.1 Innledning I tråd med regjeringsplattformen foreslår departementet i dette høringsbrevet at det innføres et vilkår om at personer som søker statsborgerskap må ha bestått den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven som er beskrevet i punkt ovenfor. Prøven må bestås på norsk. Departementet foreslår også at det innføres krav om de som søker statsborgerskap må dokumentere at de behersker et minimum av norsk muntlig. Departementet foreslår at ferdighetene dokumenteres ved resultat på den obligatoriske avsluttende prøven i norsk etter introduksjonsloven, se omtalen i punkt ovenfor. Formålet med forslaget om endring i vilkårene for statsborgerskap som fremgår av dette høringsbrevet, er å sikre at de som blir norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig og har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet. Vilkåret tydeliggjør forventningen om at innvandrere har et ansvar for å lære språket og lære det norske samfunnet å kjenne, og at kjennskap til språket og samfunnet er en viktig forutsetning for deltakelse i samfunnet. Statsborgerskapet symboliserer tilhørighet og lojalitet til det norske fellesskapet og de prinsipper som ligger til grunn for dette. For å bli norsk statsborger bør det kreves at søkeren har grunnleggende kjennskap til det norske samfunnet og behersker språket på et visst nivå. Departementet vurderer at innholdet i dagens obligatoriske avsluttende prøver er dekkende for å ivareta formålet om å sikre at de som blir norske borgere har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet og har et minimum av ferdigheter i norsk muntlig. Dertil kommer at den største delen av de som i dag søker statsborgerskap er personer som pga. sin oppholdstillatelse har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 5, og som har plikt eller mulighet til å gå opp til avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, se pkt ovenfor. Formålet med den obligatoriske avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er i stor grad sammenfallende med formålet med endringen i statsborgerloven. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig å benytte 5 Se ssb-rapport 25/2012, Overgang til norsk statsborgerskap , Silje Vatne Pettersen 9

111 prøvene som allerede er utviklet ved innføring av de foreslåtte kravene i statsborgerloven, fremfor å utvikle helt nye prøver. Personer som ikke har rettigheter og/eller plikter til hhv. å delta i opplæring eller å gå opp til obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap, har mulighet til å gå opp til disse prøvene som privatister. Se pkt. 2.4 nedenfor for en omtale av forslaget om unntaksbestemmelser fra vilkåret om å ha gjennomført en test i samfunnskunnskap og kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig. Det nye vilkåret skal gjelde i tillegg til dagens vilkår om dokumentasjon av gjennomført norskopplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper, se pkt og ovenfor. Departementet foreslår at kravet til gjennomført norsk- og samfunnskunnskapsopplæring for å få norsk statsborgerskap og kravet om å bestå prøve i samfunnskunnskap og dokumentere et minimum av ferdigheter i norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap skal gjelde for samme gruppe søkere. Dette er søkere mellom 18 og 67 år. Det foreslås at statsborgerloven 8 endres slik at de som har rett til opplæring i norsk- og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven må gjennomføre denne opplæringen for å få norsk statsborgerskap. Departementets forslag sikrer at de som får norsk statsborgerskap har tilegnet seg kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge, og fått kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Forslaget sikrer også at alle nye norske borgere behersker et minimum av norsk muntlig. I dag kan søkere fritas fra plikten til å delta i opplæring i 50 timer samfunnskunnskap, og dermed også få unntak fra kravet om å bestå prøve i samfunnskunnskap, dersom de dokumenterer tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Hva som skal anses som tilstrekkelige kunnskaper er regulert i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Etter dagens regelverk kan personer få fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven dersom de kan dokumentere bestått språkprøve eller avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 eller høyere på skriftlig og muntlig prøve. I tillegg kan det gis fritak dersom annen opplæring på et høyere nivå enn opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er gjennomført. Etter dagens regelverk er det tilstrekkelig med dokumentasjon av språklige ferdigheter for å få fritak fra plikt til opplæring i både norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Departementet vil i et eget høringsbrev fremme forslag om at den enkelte må dokumentere kunnskaper om samfunnet for å kunne få fritak fra plikt til opplæring i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Nivået for hva som gir fritak fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven sammenfaller med nivået for hva som gir unntak fra kravet om gjennomført opplæring på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk etter statsborgerforskriften 4-2. Departementet vil derfor i det kommende høringsbrevet også foreslå endringer i statsborgerforskriften. 10

112 2.2 Krav om å bestå test i samfunnskunnskap som vilkår for norsk statsborgerskap Innholdet i prøven i samfunnskunnskap Målene i Læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap 6, styrer innholdet i den avsluttende prøven i samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 19 annet ledd. Emnene i opplæring i 50 timer samfunnskunnskap gir en grunnleggende innføring i norske samfunnsforhold. Læreplanen for 50 timer samfunnskunnskap inneholder syv emner: Ny innvandrer i Norge Historie, geografi og levesett Barn og familie Helse Utdanning og kompetanse Arbeidsliv Demokrati og velferdssamfunn Læreplanen beskriver mål for opplæringen i hvert av disse emnene. Av læreplanen framgår det også hva som er formålet med opplæring i samfunnskunnskap. Opplæringen skal bidra til at deltakerne: får kunnskap om viktige historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle, rettslige og politiske forhold i Norge og at de kan uttrykke kjennskap til disse forholdene utvikler kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet og at de kan bruke denne kunnskapen i hverdagen reflekterer over og samtaler om grunnleggende verdier og utfordringer i det norske samfunnet knyttet til demokrati, likestilling og menneskerettigheter og at de kan uttrykke egne meninger om slike spørsmål Krav om dokumentasjon av grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet vil etter departementets syn vise at søkerne har kjennskap til grunnleggende historiske, sosiale, økonomiske og politiske forhold i Norge. Dette er kunnskap som styrker vedkommendes forutsetninger for å ta del i arbeids- og samfunnslivet ved at hun eller han har bedre forutsetninger for å ta i bruk sine rettigheter, oppfylle sine plikter og bruke sine muligheter. Departementet mener derfor det er naturlig at den avsluttende prøven i samfunnskunnskap knyttes sammen med norsk statsborgerskap. Det foreslås at vilkåret for statsborgerskap er at prøven er bestått på norsk. Med de forutsetninger som i dag ligger i Læreplanen og i forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere, se pkt ovenfor, innebærer dette i praksis at alle deltakerne som har deltatt i opplæring på et språk de forstår, og som har avlagt avsluttende prøve på et annet språk enn norsk uten ugrunnet opphold etter 6 jf. forskrift 19. april 2012 nr. 358 om læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11

113 avsluttet opplæring i samfunnskunnskap, må ta prøven om igjen på norsk før de søker om norsk statsborgerskap. Prøvesystemet må endres slik at det er mulig å se om kandidaten har avlagt prøven på norsk. Å avlegge prøven på norsk slik den i dag foreligger, forutsetter et nivå i norsk skriftlig tilsvarende B1 i rammeverket, og det vil være aktuelt å revidere prøven slik at den ikke stiller for strenge krav til norskkunnskaper. Innholdet i prøven vil antakeligvis også måtte redigeres noe, for å tilpasses innvandrere som har bodd i Norge i flere år. Informasjon om prøver og avvikling av disse, både for personer som deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i en kommune, og for privatister, gis på nett av Vox, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 21. Påmeldingen for deltakere gjør skolene direkte i testplattformen. Privatister melder seg opp til prøve via kommunene og betaler til disse. Avsluttende prøver i samfunnskunnskap avlegges digitalt, og ansvaret for å avvikle denne prøven er lagt til den enkelte kommune, jf. rundskriv Q-39/2013 om iverksetting av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere pkt Prøvene kan tas når kommunene finner det hensiktsmessig gjennom hele året. Begrunnelsen for dette er at det vil være naturlig å gjennomføre prøven så raskt som mulig etter at opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er gjennomført. Dersom man ikke består prøven i samfunnskunnskap kan man gå opp til ny prøve, jf. forskrift 20. april 2005 nr. 341 om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 22 og rundskriv Q-39/2013 om iverksetting av obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere pkt 2.6. I slike tilfeller må kandidaten imidlertid betale prøveavgiften selv Opplæringen og læringsressursene som vil ligge til grunn for prøven i samfunnskunnskap Flere som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap har lite eller ingen skolegang fra hjemlandet og er analfabeter. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal være tilrettelagt for ulike deltakere med ulike ferdighetsnivåer. Individuelt tilpasset opplæring er også viktig i et likestillingsperspektiv, ettersom kvinner er overrepresentert blant de med lite eller ingen skolegang før ankomst til Norge. God opplæring forutsetter kompetente lærere som underviser på et språk deltakeren forstår, opplæring til riktig tidspunkt og relevante læremidler. Den pliktige opplæringen i samfunnskunnskap skal i henhold til introduksjonsloven og Læreplanen finne sted forholdsvis kort tid etter ankomst til landet, og opplæringen skal skje på et språk vedkommende forstår. I 2012 ble det innført statlig tilsyn og plikt til kommunal internkontroll med kommunenes plikter etter introduksjonsloven, herunder opplæring i samfunnskunnskap. Formålet er å styrke den enkeltes rettssikkerhet og å 12

114 tydeliggjøre at alle kommuner har ansvar for å gi god og tilpasset opplæring til deltakerne. Læringsressursen er utviklet og finnes sommeren 2014 på 22 språk. Læringsressursen dekker alle læreplanens emner i 50 timer samfunnskunnskap og inneholder også forberedelsesmateriell til samfunnskunnskapsprøven. Til hvert emne er det film, faktastoff, diskusjonsoppgaver og interaktive oppgaver hvor deltakeren kan teste seg selv underveis. Læremiddelet gir viktig kunnskap om Norge og om deltakernes rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet. Læringsressursen er primært laget til bruk i klasserommet, men fordi den er åpen, gratis og tilgjengelig for alle, er det også muligheter for deltakere til å bruke den hjemme, som supplement til klasseromsundervisningen. Enkelte opplæringssteder bruker den også som læremiddel i nettbaserte kurs. Den avsluttende prøven i samfunnskunnskap er utviklet med tanke på å teste de faktabaserte delene av læreplanen. Svarene på alle spørsmålene er å finne i opplæringsressursen. 2.3 Krav om å beherske et minimum av norsk muntlig som vilkår for norsk statsborgerskap Ifølge regjeringsplattformen skal de som blir norske statsborgere beherske et minimum av norsk muntlig. Begrunnelsen er å synliggjøre forventningen om at innvandrere lærer seg norsk. For å kunne dokumentere på hvilket nivå man behersker norsk muntlig, foreslås det at de som søker statsborgerskap må kunne fremlegge en standardisert vurdering basert på objektive kriterier. Det er ikke mulig å ha et vilkår for søknad om statsborgerskap som baserer seg på subjektive beskrivelser, eller på at kunnskapene dokumenteres muntlig på det tidspunktet vedkommende søker om statsborgerskap. Departementet foreslår at dokumentasjonen av språklige ferdigheter i norsk muntlig baseres på systemet som brukes i de obligatoriske avsluttende prøvene i norsk etter introduksjonsloven. Som vurderingsskala på delprøvene ved den avsluttende prøven i norsk benyttes de fire språknivåene som beskrives i læreplanen; A1, A2, B1 og B2 slik de er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. Læreplanen beskriver ferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive. Det europeiske rammeverket for språk som er utarbeidet av Europarådet beskriver disse ferdighetene på tre overordnende nivåer: elementært (A), selvstendig (B) og avansert nivå (C). Innenfor dette systemet gir læreplanen konkrete beskrivelser av hvilke språklige handlinger den enkelte kan utføre på fire nivåer: A1, A2, B1 og B2. Den avsluttende prøven i norsk tester kandidaten i alle disse ferdighetene gjennom flere delprøver, og etter gjennomført avsluttende prøve gis det en vurdering av hver av delprøvene i norsk skriftlig (ferdighetene lese, lytte og skrive) og en samlet vurdering i muntlig (ferdighetene snakke og samtale). 13

115 Departementet foreslår at vilkåret om å dokumentere et minimum at ferdigheter i norsk muntlig anses oppfylt ved at søkerne har gjennomført avsluttende prøve i norsk muntlig med resultat A2 eller bedre. At kravet legges på dette nivået, samsvarer med ønsket om at de som bor permanent i Norge, blir norske statsborgere. 7 Formålet er ikke at færre skal bli norske statsborgere, men at de som blir norske skal beherske norsk muntlig på et elementært nivå. På dette nivået kan den enkelte forstå svært enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Den enkelte kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig, og er støttende. Det vises til Læreplanen for en detaljert beskrivelse av kompetansemålene for nivå A2 i hver av de ulike ferdighetene i norsk skriftlig (ferdighetene lese, lytte og skrive) og i norsk muntlig (ferdighetene snakke og samtale). Vilkåret kan alternativt oppfylles ved dokumentasjon av tilstrekkelige ferdigheter I dag er hovedregelen for språkkravet ved søknad om statsborgerskap dokumentasjon av gjennomført opplæring. Alternativt kan vilkåret oppfylles dersom søker kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper. Hva som etter statsborgerforskriften 4-2 anses som tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, er på det samme nivået som kunnskapene som gir fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd, jf. forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere 3. Kompetansen som gir unntak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper, jf. statsborgerforskriften 4-2 er på et høyere nivå enn det majoriteten av deltakere vil kunne opparbeide seg gjennom å delta i 300 eller 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. At søker har bestått norskprøve 2 eller 3, eller at søker kan dokumentere ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. introduksjonsloven 19 annet ledd, er ett alternativ for å dokumentere at hun eller han har tilstrekkelige kunnskaper selv om hun eller han kanskje ikke kan dokumentere å ha gjennomført 300 eller 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Departementet foreslår at vilkåret om muntlige ferdigheter etter statsborgerloven alternativt kan anses oppfylt ved dokumentasjon av tilstrekkelige ferdigheter. I praksis innebærer det at søkere som har 1. bestått språkprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 19 annet ledd 2. gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget 3. gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller 7 Ot.prp. nr. 41( ) Om lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven) kap

116 4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge. anses å ha kunnskaper på et høyere nivå enn vilkåret om dokumentasjon av minimum A2 i muntlige ferdigheter, og vilkåret om dokumentasjon av ferdigheter på avsluttende muntlig prøve i norsk ved søknad om statsborgerskap er dermed alternativt oppfylt pga. dokumentasjon av tilstrekkelige ferdigheter. 2.4 Personkrets hvem omfattes av gjennomføringskravet, kravet om å bestå prøve i samfunnskunnskap og kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig? Ifølge regjeringsplattformen skal alle som søker norsk statsborgerskap beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå en test i samfunnskunnskap. Departementet foreslår at dette presiseres til å gjelde alle personer mellom 18 og 67 år med den begrunnelse at mange i denne gruppen har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Departementet foreslår at gjennomføringskravet etter statsborgerloven også skal gjelde for søkere mellom 18 og 67 år. Det foreslås at statsborgerloven 8 endres slik at de som har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven må gjennomføre denne opplæringen for å få norsk statsborgerskap, se kapittel 6. Departementet understreker at en stor andel av de som søker norsk statsborgerskap er i gruppen som har krav på gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven og dermed vil ha gode forutsetninger for å oppfylle de nye vilkårene i statsborgerloven. Nordiske borgere og personer som har opphold etter EØS/EFTA-regelverket har verken rett til gratis opplæring eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, eller plikt til å gå opp til avsluttende prøver. Det er likevel også for denne gruppen i dag et vilkår om dokumentasjon av gjennomført norskopplæring eller dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk dersom de søker om statsborgerskap. Departementet mener derfor at det også for disse personene er naturlig å stille krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og et minimum av muntlige ferdigheter for å få norsk statsborgerskap. Vi viser til at med utvikling av læringsressursen på en rekke språk til bruk i opplæringen i samfunnskunnskap i forbindelse med innføring av obligatorisk avsluttende prøver, vil det være mulig å tilegne seg kunnskapen på egenhånd. 2.5 Unntak Det følger av regjeringsplattformen at Prøven skal bestås, men med rimelige unntaksbestemmelser. Departementet foreslår at det skal være rimelige unntaksbestemmelser også fra kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig, ikke bare fra kravet om å bestå en test i samfunnskunnskap. Departementets forslag i dette høringsbrevet omfatter alle søkere om statsborgerskap, det vil si både de som må gjennomføre 300 timer godkjent norskopplæring og de som 15

117 må gjennomføre pliktig opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven for å få norsk statsborgerskap. Som nevnt foreslår departementet at gjennomføringskravet skal gjelde søkere mellom 18 og 67 år. De som faller inn under reglene som gir unntak fra kravet om gjennomført opplæring etter statsborgerloven 8, vil også være unntatt fra de nye kravene om ferdigheter i norsk muntlig og bestått test i samfunnsfag. Reglene om unntak fra kravet om gjennomført norskopplæring fremgår av statsborgerforskriften 4-2 og fastsetter at kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk i statsborgerloven 8 annet punktum er oppfylt dersom søkeren dokumenterer at ett av følgende krav er oppfylt: 1. bestått språkprøve eller bestått avsluttende prøve i norsk med ferdigheter på minimum nivå A2 på skriftlig og muntlig prøve, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) 19 annet ledd 2. gjennomført opplæring i norsk eller samisk i henhold til læreplaner for faget i grunnskolen eller videregående opplæring, og det er satt karakter i faget 3. gjennomførte studier på norsk eller samisk på universitets- eller høgskolenivå i Norge eller i utlandet tilsvarende 30 studiepoeng, eller 4. oppfylt inntakskrav for studier på norsk eller samisk for universitet eller høgskole i Norge. 4-3 fastsetter hvem som er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring i statsborgerloven 8: 1. søker som er fritatt fra plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17 fjerde ledd, og 2. søker som på grunn av særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. Unntaket gjelder søker som overhodet ikke kan delta i norskopplæring, og som ikke vil kunne gjennomføre norskopplæring i løpet av tre år. Som det fremgår ovenfor fanger statsborgerforskriften 4-2 opp tilfeller der en person har vist at han eller hun er på et så høyt nivå i norsk at det ikke er noen hensikt å pålegge vedkommende et krav om å gjennomføre opplæring for å få norsk statsborgerskap. 4-3 sikrer at der helsemessige forhold eller andre tungtveiende årsaker gjør at det er urimelig å pålegge vedkommende et krav om gjennomført opplæring, så skal han eller hun slippe. Dette er personer som er ute av stand til å delta i og gjennomføre norskopplæring. I slike tilfeller mener departementet det også er rimelig at vedkommende slipper å oppfylle krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap. Bestemmelsen sikrer også at de som tidligere har blitt fritatt for sin plikt til opplæring etter introduksjonsloven også fritas for kravet til gjennomført opplæring etter statsborgerloven 8. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap skal tilpasses den enkelte deltaker, også dem med nedsatt funksjonsevne. Fritak vil være aktuelt for dem som overhodet ikke 16

118 kan delta i opplæring. Søkere som kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk er også unntatt. 2.6 Innhenting, registrering og overføring av opplysninger til statsborgermyndighetene Registrering og overføring av opplysninger i registre I henhold til forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap (Nasjonalt introduksjonsregister - NIR) 7 har kommunen i dag ansvaret for at opplysninger vedrørende avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven skal registreres i NIR. Kommunen skal registrere følgende opplysninger om prøvene, både første gang kandidaten går opp til prøve og ved en eventuell kontinuasjon: tidspunktet for når avsluttende prøve i norsk og avsluttende prøve i samfunnskunnskap ble avlagt, resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap, vedtaksdato for eventuelt fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, og hjemmelen for fritaket. Opplysninger om gjennomføring av pliktig opplæring, om fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap og om fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap er av relevans for utlendingsmyndighetene ved søknader om permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap. Opplysningene skal følgelig overføres til Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF), jf. NIR forskriften 11 tredje ledd. Departementet foreslår at tidspunkt og resultat for avsluttende prøve i norsk, muntlig delprøve og avsluttende prøve i samfunnskunnskap også skal overføres til DUF. Opplysningene vil bli nødvendige for behandlingen av søknader om norsk statsborgerskap. Se forslag til endringer i NIR-forskriften 11 tredje ledd i kapittel 6.3. Innhenting av opplysninger fra kommunene Opplysningene om prøver som registreres i NIR, og som overføres til DUF, er kun opplysninger om personer som er omfattet av introduksjonsloven. De fleste av de som søker statsborgerskap vil være personer som har rett og/eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven 17, og følgelig vil de være registrert i NIR. Forslaget i dette høringsbrevet innebærer at flere enn de som er omfattet av introduksjonsloven, blir omfattet av vilkårene om bestått prøve i samfunnskunnskap og dokumentasjon av muntlige ferdigheter i norsk muntlig. Departementet foreslår at statsborgermyndighetene (politiet, UDI, UNE) skal kunne pålegge kommunene å gi dem opplysninger om tidspunktet for når avsluttende prøve i norsk, og avsluttende prøve i samfunnskunnskap ble avlagt, samt resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap, uten hinder av taushetsplikt. Adgangen skal gjelde opplysninger både vedrørende de som er registrert i NIR, og de som kun er registrert i prøvesystemet til Vox. Dette vil være nødvendig for å kunne vurdere om vilkårene for norsk statsborgerskap er oppfylt. Forslaget innebærer endringer i 17

119 statsborgerforskriften 14-5 om hvilke opplysninger statsborgermyndighetene kan kreve fra kommunene (se kapittel 6.2). 3. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Å innføre krav om bestått prøve i samfunnskunnskap og at man må beherske et minimum av norsk muntlig for å få norsk statsborgerskap, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser, selv om prøvene som benyttes allerede er utviklet. Flere enn de som avlegger prøvene i norsk og samfunnskunnskap i dag, vil i fremtiden ønske å ta prøvene, for å bli norske statsborgere. Dette vil innebære økte kostnader og økt administrasjon i kommunene, da det er der prøven gjennomføres. Det må etableres en ordning for at prøvene skal kunne tas av flere privatister som ikke har rett til opplæring etter introduksjonsloven. Sikkerheten rundt prøvene og prøveavviklingen må videre skjerpes fordi resultatet på prøvene har konsekvenser for den enkelte. Kravet om at prøven i samfunnskunnskap må tas på norsk, gjør at mange som ønsker å søke norsk statsborgerskap må ta prøve i samfunnskunnskap to ganger. Det kan dessuten være behov for å redigere innholdet i prøven. Anslagsvis vil innføring av krav om gjennomførte prøver i norsk og samfunnskunnskap for å få statsborgerskap koste 5 millioner kroner. Utgiftene vil primært være knyttet til økt sikkerhet rundt prøveavviklingen og til revisjon og utvikling av prøvene. De offentlige utgiftene til tiltaket vil bli dekket gjennom brukerbetaling. Regelendringen vil kreve tilpasninger i rundskriv, søknadsskjemaer, informasjonsmateriell og tekniske løsinger hos statsborgermyndighetene. Dette er enkle endringer som det ikke er knyttet kostnader til, forutsatt at unntaksgrunnene blir i tråd med det som er foreslått i dette høringsbrevet. 4. MERKNADER TIL BESTEMMELSENE I LOVUTKASTET Til 7 første ledd bokstav f og 8: Endringene i 7 første ledd bokstav f og 8 kommer som følge av forslaget om å innføre krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og krav om bestått prøve i samfunnskunnskap som vilkår for statsborgerskap. Endringene medfører at det for søkere mellom 18 og 67 år blir krav om å ha gjennomført 300 timer norskopplæring. For personer som har rett til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven blir det nå et krav om at de må ha gjennomført disse timene. I tillegg innføres et krav om bestått avsluttende prøve i norsk muntlig på nivå A2 eller høyere og krav om bestått prøve i samfunnskunnskap på norsk. Kongen gis i forskrift kompetanse til å gi nærmere bestemmelser om kravet til et minimum av muntlige ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap, og om unntak fra kravene. Søkere som faller inn under unntaksbestemmelsene i statsborgerforskriften 4-3 skal også unntas fra kravet om 18

120 bestått prøve i samfunnskunnskap og muntlige ferdigheter i norsk. Personer som kan dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk jf. statsborgerloven 8, jf. statsborgerforskriften 4-2 er ikke pålagt et krav om gjennomført opplæring, og omfattes heller ikke av de nye vilkårene. 5. IKRAFTTREDELSE I avtale og gjennomføringspunkter om utlendingsfeltet, fremforhandlet av V, KrF, FrP og H står det at det tas sikte på å innføre ordningen fra 1. juli De nye bestemmelsene innføres i statsborgerloven denne datoen, men de nye vilkårene vil først få virkning for søknader som sendes inn etter 1. juli 2016 slik at både kommuner, utlendingsmyndighetene og den enkelte søker får tid til å tilpasse seg de nye kravene. 6. FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OG FORSKRIFT 6.1 Forslag til endringer i statsborgerloven 7 første ledd bokstav f skal lyde: f) fyller kravet om norskopplæring, og kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap fastsatt i 8, 8 skal lyde: 8. Kravet om gjennomført norskopplæring, og kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap For søkere mellom 18 og 67 år er det et krav å ha gjennomført 300 timer godkjent norskopplæring eller dokumentere tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. For søkere mellom 18 og 67 år som er omfattet av rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, er det et krav å ha gjennomført den opplæringen de har rett til. For søkere mellom 18 og 67 år er det i tillegg et krav å beherske et minimum av norsk muntlig og å ha bestått prøve i samfunnskunnskap. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om gjennomført norskopplæring, herunder om unntak, og om kravet om tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig og om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap, herunder om unntak. 6.2 Forslag til endringer i statsborgerforskriften Ny 4-4 skal lyde: 4-4 Kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig Kravet i loven 8 annet ledd om å beherske et minimum av norsk muntlig er oppfylt dersom søkeren har bestått muntlig avsluttende prøve i norsk på nivå A2 eller høyere. Søker som er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring etter 4-1 eller 4-2 er også unntatt fra kravet om å beherske et minimum av norsk muntlig. 19

121 Ny 4-5 skal lyde: 4-5 Kravet om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap Kravet i loven 8 annet ledd om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap er oppfylt dersom søkeren har bestått obligatorisk prøve i samfunnskunnskap på norsk. Søker som er unntatt fra kravet om gjennomført norskopplæring etter 4-1 eller 4-2 er også unntatt fra kravet om å ha bestått prøve i samfunnskunnskap skal lyde: Opplysningsplikt for kommunene Kommunene skal etter anmodning fra politiet, Utlendingsdirektoratet eller Utlendingsnemnda gi opplysninger om søkeren har gjennomført pliktig norskopplæring, resultat av avsluttende prøve i norsk og bestått obligatorisk prøve i samfunnskunnskap i henhold til introduksjonsloven i sak om a) erverv av norsk statsborgerskap etter lovens kapittel 3 b) tilbakekall av norsk statsborgerskap etter lovens 26 annet ledd. 6.3 Forslag til endringer i NIR-forskriften 11 tredje ledd skal lyde: Direktoratet skal for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap overføre følgende opplysninger til UDB: a)om gjennomføring av pliktig opplæring i norsk og samfunnskunnskap, b)om fritak fra plikt til å delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller fritak fra plikt til å avlegge avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap, c)om dokumentasjon av tilstrekkelige kunnskaper i norsk eller samisk, eller d) tidspunkt for når avsluttende prøver i norsk og i samfunnskunnskap er avlagt, og resultat av delprøver i norsk og prøve i samfunnskunnskap. 20

122 7. VEDLEGG - ERFARINGER FRA ANDRE LAND Det går fram av rapporten Rettigheter og tilhørighet. Evaluering av statsborgerregelverket utarbeidet av Oxford Research i 2010, at innføring av kunnskapsprøver som vilkår for å få statsborgerskap er en internasjonal tendens. Enkelte land setter også krav om visse språkferdigheter. Innføring av prøver skjer ofte i forbindelse med at et land går fra å se på statsborgerskapet som et middel for integrering til å se på det som målet for fullført integreringsprosess. Det er en tendens til at når formaliserte språkprøver innføres, innføres i tillegg samfunnskunnskapsprøver. Kravene er ofte innført etter at landene har vedtatt en lovgivning om språk og integreringskurs til voksne innvandrere og flyktninger, ofte kurs som målgruppen har vært forpliktet til å gjennomføre. En rekke europeiske land har da også stilt krav om at man må dokumentere språkkunnskaper eller ha grunnleggende kunnskap om samfunnet for å kunne få statsborgerskap. I Danmark ble det innført en indfødsretsprøve som vilkår for dansk statsborgerskap i Prøven omhandler dansk historie, kultur og samfunnsforhold. I 2008 ble det gjennomført endringer som gikk ut på at spørsmålene til prøven ikke var kjent på forhånd og at kravet for å bestå prøven økte fra 70 prosent riktige svar til 80 prosent. Varigheten av prøven gikk ned fra 60 min til 45 min. Dette førte umiddelbart til en nedgang i den andelen som bestod prøven, fra 96 prosent i juni 2008 til 23, 5 prosent i desember samme år. Antallet som var oppmeldt var over 4000 for begge disse prøvene. Fra desemberprøven i 2008 økte andelen som besto prøven til ca 70 prosent ved desemberprøven i 2012 hvor ca 2400 kandidater var meldt opp. Infødretsprøven var en skriftlig multiple choice-prøve med 40 spørsmål. 35 av spørsmålene var innenfor rammene av det læremateriale som prøvedeltakerne hadde tilgang til, mens de resterende fem spørsmål gjaldt aktuelle samfunnsforhold. Det fantes både filmer og materiale for de som skulle forberede seg til prøven. Prøven ble avholdt to ganger per år, den ble tatt på dansk og det var nye prøver til hver prøvedato. Indfødsretsprøven er nå erstattet av en statsborgerprøve (ny lov trådte i kraft 1. januar 2014). Til prøven stilles i alt 30 spørsmål om aspekter ved dansk samfunnsliv og politikk som er viktige for borgere i et moderne samfunn. Det utarbeides nye spørsmål til hver prøve. 27 spørsmål innenfor rammene av lærermaterialet Folkestyre og hverdagsliv i Danmark læremateriale til statsborgerskabsprøven, og i tillegg tre aktuelle spørsmål som ikke er omfattet av pensumet. For å bestå prøven må 22 av 30 spørsmål besvares riktig på 45 minutter. Prøven holdes to ganger i året ved ulike språkskoler. Første prøve avholdes 11. juni Gebyret er i 2014 på 717 kr. Lærermaterialet finnes både muntlig og skriftlig på Undervisningsminesteriets nettsider, og kan lastes ned gratis. De som tidligere har bestått indfødsretsprøven trenger ikke ta den nye statsborgerprøven. Enkelte grupper er unntatt kravet jf. bilag 4 til vedlagte Cirkulæreskrivelse om naturalisation 21

123 Fra 15. juni 2013 ble det videre et krav om at søkere hadde bestått en danskprøve (danskuddannelsernes Prøve i Dansk 2). (Prøve i Dansk 2 bestått med et karaktergjennomsnitt på minst 6 (etter 13-skalaen) eller 02 (etter 7-trinnsskalaen) tilsvarer A2-nivå etter den europeiske standarden.) Det er mulig å dokumentere tilstrekkelige danskkunnskaper på andre angitte måter, jf. bilag 3 til vedlagte Cirkulæreskrivelse om naturalisation. I Canada stilles det vilkår om bestått statsborgerprøve for alle personer mellom 18 og 54 år, som fyller kravene for statsborgerskap. Prøven ble innført i 1995, og revidert i Prøven omfatter 20 flervalgsspørsmål og 75 prosent skal besvares korrekt. Den tas på engelsk eller fransk. Spørsmålene er ikke kjent på forhånd. Prøven er vanligvis skriftlig, men kandidaten kan også innkalles til muntlig intervju dersom man tror at kandidaten har manglende språkkunnskaper eller lesevanskeligheter. Hvis en prøvekandidat ikke består skriftlig prøve, innkalles vedkommende automatisk til en muntlig prøve. Prøven tar for seg tre grunnleggende emner: 1) Rettigheter og plikter, 2) Styreform - herunder Canadas sosiale, kulturelle og politiske historie og 3) Geografi. Det finnes en gratis, offisiell studiebok «Discover Canada, the Rights and Responsibilities of Citizenship» både online og i trykt format. Nødvendig informasjon for å svare på alle spørsmålene finnes i den. Det finnes studiespørsmål og testspørsmål, men ikke en eksempelprøve som kandidatene kan trene på online. Det er vanskelig å trekke ut tall for hvor mange som gikk opp til prøven og hvor mange som besto ut fra de foreliggende hjemmesider. I 2010 var det 73 prosent av de som gjennomførte statsborgertesten som besto. Australia innførte statsborgerprøve 1. oktober Prøven er obligatorisk for de fleste som søker statsborgerskap og er mellom 18 og 59 år, det er noen få unntak knyttet til historiske forhold og til helse. Prøven avlegges normalt digitalt og består av 20 flervalgsspørsmål med en prøvetid på 45 minutter. 15 spørsmål (75 prosent) må være korrekt besvart for å bestå. Spørsmålene har tre svaralternativer hvorav ett er korrekt. Prøven tas på engelsk, og blir derfor også vurdert som å være en indirekte prøve på om kandidaten har tilstrekkelig språkferdigheter i engelsk. Det finnes gratis nedlastbart materiell - også i DVD-versjon - som forberedelse til prøven. Fagstoffet er delt i to, stoff som kan testes og annet stoff. Alle spørsmål som blir stilt på testen er hentet fra det stoffet som på forhånd er definert som grunnlag for testen. Ressursene er tilgjengelige på 37 språk. En eksempeltest som viser hvordan spørsmålene er konstruert er også tilgjengelig. Den er utarbeidet som en treningstest med tilbakemelding. Det følger også med en instruksjon i hvordan skjermbildet under testen framtrer. Spørsmålene til prøven hentes fra en database med spørsmål. Disse er ikke gjort kjent på forhånd. Prøven tas på statlige kontorer rundt i landet etter søknad. Det er ingen faste testdatoer. Prøven kan tas flere ganger. 22

124 Tyskland innførte statsborgerprøve 1. september Prøven er obligatorisk for alle som vil søke om statsborgerskap. Det er visse unntak, for eksempel fullført skolegang i Tyskland, noen studier på universitetet, høy alder eller helseproblemer. Prøven tas på tysk. Det kreves at kandidaten er på B1 nivå i tysk språk for å ta prøven. Prøven er en skriftlig flervalgsprøve (multiple choice med fire svaralternativer hvorav ett er korrekt) som består av 33 spørsmål. For å bestå må 17 spørsmål være korrekt besvart (over 50 prosent score). Prøven tar 60 minutter. I de siste årene har mer enn 90 prosent av deltakere bestått. De som ikke består kan ta prøven flere ganger. Spørsmålene er hentet fra en interaktiv oppgavebank med 310 spørsmål som settes sammen til 100 oppgavesett. Spørsmålene er fordelt slik: 3 spørsmål er om Bundesland man bor i, 30 spørsmål er temaer som «Livet i et demokrati», «Historie og ansvar», «Menneske og samfunn». Det finnes en testbank med 310 spørsmål som er tenkt brukt som forberedelse. Man får forklaringer og riktig svar, men bare på tysk. Det anbefales sterkt på regjeringens hjemmeside at man bruker dette materiale som forberedelse. Sverige har ingen statsborgerprøve og det stilles ikke vilkår om språklig kompetanse eller noen form for dokumentasjon av kjennskap til det svenske samfunnet. I boken A re-definition of belonging. Language and Integration Tests in Europe fra 2010 (redigert av Eva Ersbøll, Ricky van Oers og Dora Kostakopoulou) undersøkes integreringsprøver, herunder statsborgerprøver i Østerrike, Nederland, Tyskland, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Ungarn, Latvia og Belgia. Innføringen av ulike prøver har vært begrunnet med at innvandrere må ha et visst kunnskapsnivå for å delta aktivt i samfunnet. Forfatterne skriver at det er for tidlig å si noe sikkert om integreringseffekten av de ulike prøvene, men at statsborgerprøvene i de fleste landene har ført til en markert nedgang i antall innvilgede statsborgerskap. Forfatterne skriver at prøvene hindrer innvandrere i å få sikker oppholdsstatus og dermed kan føre til ekskludering. 23

125 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Aud Lyngstad Ramberg, Førstesekretær Ansvarlig leder: Lise Eriksen, Kontorleder Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 130/ Kommunestyret 66/ Møteplan for Saksopplysninger Formannskapet har i hovedsak sine møter annenhver tirsdag i måneden, møtene holdes i utgangspunktet på Verran Servicekontor møterom Fosdalen med start kl Kommunestyret avholder sine møter i hovedsak siste torsdag i måneden, møtene holdes i utgangspunktet på Verraparken møterom Lissaln med start kl Administrasjonsutvalget avholder sine møter første formannskapsmøtet i hver måned når det er saker til behandling. Grønn nemnd avholder sine møter i hovedsak første torsdag i måneden, møtene holdes på Verran Servicekontor, møterom Malm/Fosdalen med start kl Komite Helse og Omsorg avholder sine møter i hovedsak første mandag i måneden og møtene holdes på Verran Helsetun, møterom Sliperiet med start kl Komite Oppvekst, Kultur og Idrett avholder sine møter i hovedsak første tirsdag i måneden og møtene holdes på Verran Servicekontor, møterom Malm/Fosdalen med start kl Alle møtene er i utgangspunktet åpne for publikum.

126 Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet: 20. januar 3. februar 24. februar 10. mars 24. mars 14. april 28. april 12. mai 26. mai 9. juni 23. juni 11. august 25. august 1. september 10. november 17. november 24. november 1. desember 8. desember Administrasjonsutvalget: 20. januar 3. februar 10. mars 14. april 12. mai 9. juni 11. august 1. september 10. november 1. desember Kommunestyret: 29. januar - temamøte i Kommunestyret: Kommunereformen 26. februar 26. mars 28. mai 25. juni 27. august 29. oktober 26. november 17. desember

127 Grønn nemnd: 15. januar 5. februar 5. mars 16. april 7. mai 4. juni 3. september 10. desember Komite Helse og Omsorg 2. februar 2. mars 13. april 4. mai 1. juni 31. august 7. desember Komite Oppvekst, kultur og idrett 3. februar 3. mars 14. april 5. mai 2. juni 1. september 8. desember Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Formannskapet: 20. januar 3. februar 24. februar (kl ) 10. mars 24. mars 14. april (kl ) 28. april 12. mai 26. mai

128 9. juni (kl ) 23. juni 11. august 25. august 1. september 10. november 17. november 24. november 1. desember 8. desember Administrasjonsutvalget: 20. januar 3. februar 10. mars 14. april 12. mai 9. juni 11. august 1. september 10. november 1. desember Kommunestyret: 29. januar - temamøte i Kommunestyret: Kommunereformen 26. februar 26. mars 28. mai 25. juni 27. august 29. oktober 26. november 17. desember Grønn nemnd: 15. januar 5. februar 5. mars 16. april 7. mai 4. juni 3. september 10. desember Komite Helse og Omsorg 2. februar 2. mars 13. april

129 4. mai 1. juni 31. august 7. desember Komite Oppvekst, kultur og idrett 3. februar 3. mars 14. april 5. mai 2. juni 1. september 8. desember ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

130 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Kjetil Landsem,NAV leder Ansvarlig leder: Kjetil Landsem,NAV leder Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 149/ Kommunestyret 67/ Opptak av startlån fra Husbanken for videreutlån i 2015 Utrykte vedlegg: 1 S Opptak av startlån fra Husbanken for videreutlån i 2015 Saksopplysninger Startlån er en låneordning for de som sliter med å etablere seg på boligmarkedet eller har vansker med å bli boende i boligen sin. Det er kommunen som tar i mot og behandler søknader om startlån. Startlånordningen innebærer at kommunen etter søknad innvilges lån i Husbanken for videreutlån. Startlån kan bidra til at husstander med problemer med å etablere seg på boligmarkedet får mulighet til å bygge/kjøpe seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller mangler egenkapital, som f.eks. unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede og flyktninger er målgruppen. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Lån kan også gis til utbedring av bolig samt refinansiering av gjeld med pant i bolig for personer i den samme målgruppen. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges. Lånets størrelse vil være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Verran kommune ønsker at startlånet skal bidra til at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, og legger opp til at startlånet fortsatt skal være et godt boligpolitisk virkemiddel for kommunen. En viktig målsetting i boligpolitikken er å redusere inngangsbilletten til boligmarkedet. Startlånet er et virkemiddel som kan bidra til at blant annet ungdom og førstegangsetablerere får mulighet til å eie selv.

131 Følgende tabell viser kommunens utlån av startlånsmidler de senere år: (pr ) Overførte (ubenyttede) midler pr 1.jan Søkt lån fra kommunen Innvilget fra Husbanken Utbetalt i perioden Innvilget, ikke utbetalt Ikke utbetalt ved årsslutt Hovedregelen er at kommunene skal gi de samme vilkårene for videreutlån som Husbanken gir for sine lån. Kommunen trenger ikke fastsette identiske vilkår som på innlånet. Kommunene har anledning til å plusse på husbankrenten med en margin på 0,25 % prosentpoeng, til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Verran kommune har valgt å benytte seg av denne muligheten. Fra 2013 tildelte Husbanken adskilte tilskudd til etablering og tilpasning. Tilskudd til etablering skal bidra til at vanskeligstilte skal kunne etablere seg i boligmarkedet og kan gis til oppføring, kjøp eller refinansiering av egen bolig. Tilskudd til tilpasning av bolig skal bidra og sikre egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Tilskuddet gis til tilpasning av boliger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Vurdering Formannsskapet har i innstilling til årsbudsjett og økonomiplan lagt til grunn at kommunen i planperioden skal ta opp årlig 2 mill. kr. i startlån for videreutlån. Husbanken krever at låneopptaket må være godkjent av kommunestyret. Det er pr dato ikke mottatt invitasjon til å søke lån og tilskudd for 2015, men erfaringsmessig kommer denne invitasjonen rundt årsskiftet med en kort søknadsfrist. Med denne bakgrunn, samt at saken vurderes å ha nær relasjon til behandlingen av årsbudsjett og økonomiplan, fremmes saken for behandling i sammenheng med disse sakene. Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommune godkjenner opptak av startlån for 2015 med en låneramme på inntil kr 2 mill. for videreutlån. Kommunen kan søke om tilleggsbevilgninger i løpet av året, dersom pågangen er større en forutsatt på lånetidspunktet. 2. Verran kommune søker om tilskudd til etablering og tilpasning for Behandling i Formannskapet Bjørn Skjelstad (SP) fremmet følgende alternative forslag: 3. Pkt.1: Verran kommune godkjenner opptak av startlån for 2015 med en låneramme på inntil kr 4 mill. for videreutlån. Kommunen kan søke om tilleggsbevilgninger i løpet av året, dersom pågangen er større en forutsatt på lånetidspunktet. Det ble stemt alternativt mellom rådmannens forslag og forslaget fra Bjørn Skjelstad (pkt. 1). Forslaget fra Skjelstad ble enstemmig vedtatt. Pkt. ble rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller til kommunestyret:

132 1. Verran kommune godkjenner opptak av startlån for 2015 med en låneramme på inntil kr 4 mill. for videreutlån. Kommunen kan søke om tilleggsbevilgninger i løpet av året, dersom pågangen er større en forutsatt på lånetidspunktet. 2. Verran kommune søker om tilskudd til etablering og tilpasning for ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

133 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2010/ Saksbehandler: Lise Eriksen, Saksbehandler Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 135/ Kommunestyret 68/ Foreldrebetaling i barnehage 2015 Saksopplysninger Gjeldende foreldrebetaling for barnehageplass i Verran er kr ,- pr. måned for helplass. For delt plass er satsene fastsatt i forhold til del av helplass avhengig av oppholdstid. Satsene for foreldrebetaling i barnehage er per i dag: Helplass kr ,- Delt plass 2 dager/uke kr ,- Delt plass 3 dager/uke kr ,- Halvplass delt kr ,- Statsbudsjett 2015 legger opp til at maksimal foreldrebetaling for helplass i barnehager kan settes til kr ,- per måned eller kr ,- per år. Vurdering Med bakgrunn i de økonomiske realiteter vi står overfor finner rådmannen å ville legge fram forslag til endring av betalingssatsene fra til kr ,- pr. måned for helplass. Satser for redusert oppholdstid justeres i forhold til dette. Som grunnlag for budsjett 2015 justeres satsene til: Helplass kr ,- Økning kr 175,- per måned Delt plass 2 dager/uke kr ,- Økning kr 80,- per måned Delt plass 3 dager/uke kr ,- Økning kr 100,- per måned Halvplass delt kr ,- Økning kr 90,- per måned

134 Rådmannens forslag til vedtak 1. Foreldrebetaling for barnehageplasser i Verran 2015 settes til: Helplass kr ,- Delt plass 2 dager/uke kr ,- Delt plass 3 dager/uke kr ,- Halvplass delt kr ,- 2. Satsene gjøres gjeldende fra Behandling i Formannskapet Med bakgrunn i forliksavtale mellom støttepartiene og regjeringen, endrer rådmannen sitt forslag til vedtak i pkt. 2 til: Satsene gjøres gjeldende fra Rådmannens justerte forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: 3. Foreldrebetaling for barnehageplasser i Verran 2015 settes til: Helplass kr ,- Delt plass 2 dager/uke kr ,- Delt plass 3 dager/uke kr ,- Halvplass delt kr ,- 4. Satsene gjøres gjeldende fra ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

135 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 141/ Kommunestyret 69/ Gebyrregulativ for vann og avløp i 2015 Saksopplysninger Gebyrene for vann og avløp skal nå fastsettes for 2015 på bakgrunn av beregnede kostnader for tjenestene. Tjenestene skal drives til selvkost, d.v.s. at gebyrinntektene skal dekke kostnadene og ikke noe mer. Eventuelle overskudd skal settes av på selvkostfond, og underskudd kan dekkes inn fra selvkostfond. Pr har Verran kommune følgende selvkostfond: Vannforsyning: kr Avløp: kr Sammenstilling av gebyrgrunnlag: VANN Vanngebyr R R Bud 2014 Bud 2015 Kjerneprodukt Tilleggsytelser (fra driftssentral for anlegg) Støttefunksjoner (andel av adm. fellesutg.) Kapitalkostnader Fond (avsetning +, bruk -) Sum utgifter Kostnadene til vannforsyning vil øke med ca 12 % fra 2014 til Det skyldes kostnader med ny vannledning på Verrastranda og generell kostnadsvekst. Fra og med 2016 vil kostnadene med rehabilitering av ledningsnett i Malmlia påvirke prisene. For å dekke kostnadene i 2015 har vi beregnet at abonnementsgebyret må økes fra kr 2174 til kr 2395, og pris pr m3 vann økes fra kr 13,38 til kr

136 Det legges til grunn at 50 % av kostnadene skal dekkes av abonnementsgebyret og 50 % av kubikkmeterprisen. AVLØP Avløpsgebyr R R Bud 2014 Bud 2015 Kjerneprodukt Tilleggsytelser (fra driftssentral for anlegg) Støttefunksjoner (andel av adm. fellesutg.) Kapitalkostnader Fond (avsetning +, bruk -) Sum utgifter Kostnadene for avløp er beregnet å ligge på omtrent samme nivå i 2015 som i 2014, og gebyrinntektene fra gjeldende priser vil dekke utgiftene. Det er derfor ikke grunnlag for å øke prisen. Avløpstjenesten har gått med overskudd i flere år. Det foreslås følgende gebyrsatser for Tidligere år står oppført til sammenligning. År A.gebyr vann Kr/m3 vann Ab-gebyr avløp Kr/m3 avløp , , , , , , , , , , , ,85 Rådmannens forslag til vedtak Følgende gebyrsatser for 2015 vedtas: År Ab.gebyr vann Kr/m3 vann Ab-gebyr avløp Kr m3 avløp , ,85 Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Følgende gebyrsatser for 2015 vedtas: År Ab.gebyr vann Kr/m3 vann Ab-gebyr avløp Kr m3 avløp , ,85 ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

137

138 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/102-5 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 131/ Kommunestyret 70/ KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM Utrykte vedlegg: 1 N VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Kirsti Tessem m.fl. 2 X VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 3 N VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 4 X VURDERING AV ORGANISERING AV KOMMUNALE BOLIGER Jacob Br. Almlid 5 S KOMMUNALE BOLIGER - INNFØRING AV DEPOSITUM Saksopplysninger Det vises til kommunestyrets behandling av avtale om leie av gjennomgangsboliger på Bratreitøra, hvor det ble antydet et forslag om å innføre depositum i leieforhold for kommunal boliger og boliger (private) som kommunen fremleier eller tildeler. I dag har kommunen ikke regulert eller inntatt i husleieavtalene at det skal innbetales et depositum. Husleieavtalene er basert på Husleieloven. Vurdering Kommunen har relativt mange utleieboliger, trygdeboliger og omsorgsboliger. I en del tilfeller er det en uakseptabel bruk av leilighet, og som medfører et betydelig utbedrings/vedlikeholdsbehov. Jevnt over er det vanskelig å få leietaker til å dekke slike kostnader, selv om dette dekkes av Husleielovens krav om erstatningsplikt. Årsaken til dette kan f.eks. være leietakers dårlige økonomi. Husleieloven regulerer i 3-5 muligheten for å avtale depositum.

139 Det er to hovedhensikter med å innføre depositum: 1. Sikkerhet for manglende innbetalt husleie 2. Sikkerhet for kostnadsdekning av utbedring av skader på bolig Enkelte leietakere vil ha problemer og utfordringer med å kunne innbetale et depositum, og i slike tilfeller vil dette på helt ordinær måte avklares, herunder bl.a. med mulig bistand fra f.eks. NAV. Rådmannen vil foreslå at det innarbeides rutiner og system, og endring av husleieavtaler (nye leieforhold) som medfører at det skal innbetales et depositum på 3 x månedlig husleie for alle boliger som enten leies ut, tildeles eller fremleies av Verran kommune. Rådmannens forslag til vedtak Det delegeres til rådmannen å innføre: 1. Et system og rutiner og endring av leieavtaler for kommunale boliger, boliger som tildeles eller fremleies av Verran kommune, som medfører at det skal innbetales et depositum på 3 x månedlig husleie. 2. System og rutiner skal være i overenstemmelse med Husleielovens 3-5 Depositum. Behandling i Formannskapet Rådmannen opplyste at ordningen med depositum forutsettes iverksatt fra Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt.

140 Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Det delegeres til rådmannen å innføre: 3. Et system og rutiner og endring av leieavtaler for kommunale boliger, boliger som tildeles eller fremleies av Verran kommune, som medfører at det skal innbetales et depositum på 3 x månedlig husleie. 4. System og rutiner skal være i overenstemmelse med Husleielovens 3-5 Depositum. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

141 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2009/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 140/ Kommunestyret 71/ Gebyrregulativ for renovasjon i 2015 Utrykte vedlegg: 12 S Forskrift og gebyrregulativ for renovasjon X Forskrift og gebyrregulativ 2014 for renovasjon i Snåsa, Verran og Steinkjer 14 X Særutskrift - Forskrift og gebyrregulativ for renovasjon S Gebyrregulativ for renovasjon i 2015 Saksopplysninger Verran kommune har felles renovasjonstjeneste med Steinkjer kommune siden Snåsa kommune sluttet seg til i Tidligere år har kommunestyret hvert år vedtatt både forskrift og gebyrregulativ. Det gjøres nå et større arbeid med å justere forskriften slik at den blir mer overordnet og ikke trenger behandling hvert år. Gjeldende forskrift står ved lag inntil det kommer en ny et stykke ut i Det vil da kun bli gebyret som vedtas årlig, og forskrift justeres ved større endringer. Forslag til gebyrer for 2015 legges nå fram for kommunestyret til godkjenning. Gebyrene blir redusert i 2015 som følge av at Verran er ferdig med nedbetaling av negativt fond. Standardgebyr med 240 l restavfall reduseres med kr 240 fra kr 2980 til kr 2740 (ekskl mva). Alle gebyrene blir redusert med unntak av hytte/fritidsrenovasjon, rabatt for hjemmekompostering og satsen under pkt. 2 Diverse. Disse opprettholdes på samme nivå som i 2014.

142 1. Renovasjonsgebyr pr. år gjeldende fra : Kr eks mva Kr inkl mva L restavfall + mat, plast og papir/papp (standard abonnement) L restavfall + mat, plast og papir/papp L restavfall + mat, plast og papir/papp Minst 3 abonnement med felles hentepunkt alle fraksjoner Minst 6 abonnement med felles hentepunkt alle fraksjoner Bringeordning alle fraksjoner Hytte fritidsrenovasjon Rabatt for hjemmekompostering / bruk av gjødselkjeller (gjelder alt. 1, 2 og 3) Fri levering av husholdningsavfall på Bratreitøra (avgift er inkl. i abonnementsgebyret). Gjelder ordinære mengder ordinært husholdningsavfall. 2. Diverse Kr eks mva Kr inkl mva 2.1 Utkjøring / bytte av beholder (endring/stopp i abonnement) 250,- 312,50 (Abonnenten kan selv levere / hente ny beholder på Bratreitøra gratis). 2,2 Henting ved kjøring på privat veg etter innvilget søknad (pr. abonnent) 550,- 687,50 2,3 Henting ved husvegg etter søknad (pr. abonnent): henteavstand: inntil 10 m 500,00 625,00 henteavstand: m 700,00 875,00 henteavstand: m 1050, ,50 2,4 Grønn tilleggssekk for restavfall (kjøpes i butikk) inkl. statlig avgift 48,00 60,00 2,5 Ved bestilling av ekstratur for henting - pr påbegynte time 985, ,25 (p.g.a. ikke hentet i rute som følge av innparkering mv.) Ved bestilling av ekstratur for henting - pr påbegynte time vil også fraksjonspris i hht prisliste for næring faktureres. Ved ulovlig hensetting av avfall faktureres medgått tid til befaring, henting, oppydding og videre håndtering av avfallet i henhold til Forurensingsloven. Rådmannens forslag til vedtak Det fremlagte forslag til gebyrregulativ for renovasjon for 2015 godkjennes. Behandling i Formannskapet

143 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Det fremlagte forslag til gebyrregulativ for renovasjon for 2015 godkjennes. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

144 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Espen Høy, Ingeniør byggesak Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid, Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 137/ Kommunestyret 72/ Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2015 Vedlegg: 1 Forskrift om behandlingsgebyr for byggesaker, opprettelse av grunneiendom og behandling av reguleringssaker Verran kommune 2 SSB - byggjekostnadsindeks for bustader, oktober Forskrift om behandlingsgebyr for byggesaker, opprettelse av grunneiendom og behandling av reguleringssaker Verran kommune Saksopplysninger Av gjeldende gebyrregulativ framgår det at justering av satsene normalt skjer gjennom bruk av SSB sin byggekostnadsindeks for "Boliger i alt". Følgende står i gjeldende regulativ fra 2013 pkt. 22. Indeksregulering: Gebyrsatsene i regulativet er pr 1.januar Gebyrene indeksreguleres pr 1.januar hvert år i henhold til kommunens økonomiplan. Til grunn for reguleringen legges Statistisk Sentralbyrå (SSB) s byggekostnadsindeks for Boliger i alt. De nye gebyrene skal kunngjøres på tilfredsstillende måte. Endringen i SSB sin byggekostnadsindeks siste år (okt. -12 okt. -13) er på 2,8 %. Endringen i SSB sin byggekostnadsindeks siste år (okt. -13 okt. -14) er på 3,7 %. Vedlagt er gjeldende regulativ (2013) og oversikt over de nye foreslåtte gebyrene er vedlagt saken.

145 Vurdering Det foreslås en økning i plan- og byggesaksgebyrer på 3,7 %, avrundet til nærmeste 100 kroner. Rådmannens forslag til vedtak Gebyrsatsene for plan- og byggesaker økes med 3,7 % avrundet til nærmeste 100 kroner med virkning fra Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Gebyrsatsene for plan- og byggesaker økes med 3,7 % avrundet til nærmeste 100 kroner med virkning fra ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

146 Forskrift om behandlingsgebyr for byggesaker, opprettelse av grunneiendom og behandling av reguleringssaker Verran kommune Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven av nr og eierseksjonsloven 7 Definisjoner: Bruttoareal I henhold til NS 3940 Hovedplan Etasje med størst bruttoareal Grunnarealtakst Pris pr m2på hovedplanet Boligbygg For boligbygg etter 20-1 betales et byggesaksgebyr på kr 9.850,- pr selvstendig boenhet. For garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i henhold til regulativets pkt 2. Andre kategorier bygg For andre kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, hovedombygging og bruksendring etter 20-1 betales byggesaksgebyr etter bruttoareal på hovedplanet: 0 m2-50 m2 51 m2-200 m2 201 m2-400 m2 401 m2-600 m2 601 m2 - pr m2: kr 86,- pr m2: kr 78,- pr m2: kr 66,- pr m2: kr 58,- ( min kr ,- ) ( min kr ,- ) ( min kr ,- ) ( min kr ,- ) kr ,- For hvert plan/ hver etasje over og under hovedplanet betales et tillegg på 50 % av grunnarealtaksten. Driftsbygninger i landbruket For driftsbygninger i landbruket og redskapsbod, siloer og gjødselkummer etter 20-1 betales byggesaksgebyr etter bruttoareal på hovedplanet: 0 m2-200 m2 pr m2: kr 17,- ( min kr ,-) 201 m2-400 m2 pr m2: kr 14,- ( min kr ,-) 401 m2-600 m2 pr m2: kr 11,- ( min kr ,-) kr ,- Større bygg- og anleggsmessige tiltak For behandling av søknader som gjelder større bygg- og anleggsmessige tiltak over eller i grunnen etter 20-1, for eksempel større terrenginngrep, større kommunaltekniske anlegg, større fasadeendringer, søknadspliktige deler av veganlegg m.m. betales et gebyr på kr ,- Byggesaker som ikke kommer til utførelse For behandling av byggesaker som ikke kommer til utførelse betales et gebyr med 50 % av satsene i pkt 1-5.

147 Trinnvis behandling Ved trinnvis behandling av søknaden betales 50 % av gebyret ved rammetillatelse og 50 % ved igangsettingstillatelse. Ved flere igangsettingstiltak betales et gebyr på 1650,- for hver igangsettingstillatelse. Endring av gitt tillatelse For behandling av søknad om endring av gitt tillatelse betales et gebyr på kr ,- Midlertidig brukstillatelse For behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse, betales et gebyr på kr ,- Særskilte tiltak For behandling av byggesaker etter pbl 20-2, 30-4, 30-5 og de saker etter 20-1 som ikke måles etter grunnflate, f.eks. veranda, forstøtningsmur, innhegning, mindre fasadeendring, riving, skilt, bygningsteknisk installasjon og mindre terrenginngrep betales et gebyr på kr ,- Inneholder søknaden flere separate byggetiltak betales et gebyr på kr 1.100,- pr. tiltak. Opprettelse av grunneiendom m.m. og festegrunn For behandling av saker med opprettelse av grunneiendom m.m. og festegrunn etter pbl pkt. m) betales et gebyr på kr ,- Opprettelse av punktfeste for eksisterende fritidsbolig og grensejustering For behandling av saker med opprettelse av punktfeste for eksisterende fritidsbolig og ved grensejustering betales et gebyr på kr ,-. Opprettelse av punktfeste for fritidsbebyggelse i grupper For behandling av saker med opprettelse av punktfeste for fritidsbebyggelse i grupper på min 3 enheter betales gebyr med kr ,- pr. feste. Ulovlig byggearbeid For behandling av søknader som fremmes etter pålegg fra bygningsmyndighetene, eller tiltak som er igangsatt uten tillatelse, beregnes byggesaksgebyr etter medgått tid. Eventuelle overtredelsesgebyr kommer i tillegg. Lokal godkjenning av foretak og selvbyggere For lokal godkjenning av ansvarlig foretak/selvbygger gjelder følgende satser: Pr funksjon: kr. 550,- Foretak med sentral godkjenning: kr. 300,- Tillatelse til seksjonering For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på kr ,-

148 16. Dispensasjoner For behandling av søknader som krever dispensasjon. (Gebyret kommer i tillegg til saksbehandlingsgebyr for søknadspliktige tiltak). For hvert forhold som krever dispensasjon fra plan/ lov/ forskrift uten høring betales et gebyr: kr ,- For hvert forhold som krever dispensasjon fra plan/ lov/ forskrift med høring betales et gebyr: kr ,- 17. Private planforslag For behandling av private reguleringsplanforslag betales et grunngebyr på kr ,- For behandling av private endringsforslag til reguleringsplaner betales 50 % av grunngebyret. For planforslag og endringsforslag som ikke leveres i godkjent digitalt format, tilkommer et tillegg på 30 % av satsene over. 18. Eiendomsopplysninger For opplysninger om eiendom (meglerrapport) betales et gebyr på kr ,- 19. Timesatser Timesatser for gebyrer beregnet etter medgått tid er kr. 800,- per time 20. Plotting- utskrift på kartplotter For utskrifter på plotter (leieplotting) betales: For format A2 kr. 110,- per stk For format Al kr. 130,- per stk For format AO kr. 160,- per stk. 21. Urimelig gebyr Når spesielle forhold tilsier det kan gebyrforskriften fravikes av bygningsmyndigheten. 22. Indeksregulering Gebyrsatsene i regulativet er pr 1.januar Gebyrene indeksreguleres pr 1.januar hvert år i henhold til kommunens økonomiplan. Til grunn for reguleringen legges Statistisk Sentralbyrå (SSB)'s byggekostnadsindeks for "Boliger i alt". De nye gebyrene skal kunngjøres på tilfredsstillende måte. 23. Betalingsbestemmelser Alle gebyrer skal betales til Verran kommune ihht. fakturagrunnlag fra bygningsmyndigheten. Gebyr beregnes etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. Det beregnes ikke merverdiavgift på gebyrene.

149 Byggjekostnadsindeksfor bustader- Tabellar - SSB Statistisk sentralbyrå StatisticsNorway Gå til statistikkens arkiv Byggjekostnadsindeks forbustader, oktober 2014 Publisert: 10. november Neste publisering: 10. desember 2014 Alle tabeller vindu iea Last ned tabellen i Excel CS Last ned tabellen som CSV-filVis tabellen i nytt Byggjekostnadsindeksfor bustader. 2000=100 Oktober 2014 Endring frå førre månad, prosent Endring frå førre år, prosent Indeks Bustader i alt1 0,1 Bustader i alt, arbeidskraft 0,0 Bustader i alt, materialar 0,2 Einebustader av tre 0,2 Einebustader av tre, materialar 0,3 Einebustader av tre, byggjearbeid unnateke stein-, jord- og sementarbeid 0,2 Einebustader av tre, byggjearbeid unnateke stein-, jord- og sementarbeid, materialar 0,2 Bustadblokker 0,1 Bustadblokker, materialar 0,3 3,4 169,0 2,9 176,6 4,8 170,2 3,7 170,1 4,6 169,9 3,9 170,3 4,7 168,7 2,7 169,1 3,5 175,8 Byggjekostnadsindeks for bustader i alt er ein vege indeks av einebustader av tre og bustadblokker. Statistikkbanken kildetabell Statistikkba nken kildetabell Statistikkbanken kildetabell Standardtegn i tabeller 1/2

150 Byggjekostnadsindeks for bustader - Tabellar - SSB #11> Statistisk sentralbyrå StatisticsNorway Alle tabeller vindu XLS Last ned tabellen i Excel CSV Last ned tabellen som CSV-filVis tabellen i nytt BEREKN ENDRING IBYGGJEKOSTNADER Nye månadstal kjem den 10. kvar månad. Velgboligtype Einebustad av tre Bustadblokk Omfattar I alt Materialar Arbeid utført på Heile bygget Kronebeløp 1000 NOK Frå År 2013 Månad [Oktober Til År 2014 Månad Oktober Berekn endringa Resultat av utrekning Endringa frå oktober 2013 til oktober 2014 er 3,7 prosent.. Indeks oktober ,0 Indeks oktober ,1 NOK oktober NOK oktober ,20 Les meir om byggjekostnadskalkulatoren 1/2

151 Forskrift om behandlingsgebyr for byggesaker, opprettelse av grunneiendom og behandling av reguleringssaker Verran kommune Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningsloven 33-1 og eierseksjonsloven 7 Definisjoner: Bruttoareal I henhold til NS 3940 Hovedplan Etasje med størst bruttoareal Grunnarealtakst Pris pr m2på hovedplanet Boligbygg For boligbygg etter 20-1 betales et byggesaksgebyr på kr pr selvstendig boenhet. For garasje i tilknytning til boligbygg betales i tillegg gebyr i henhold til regulativets pkt 2. Andre kategorier bygg For andre kategorier nybygg, samt tilbygg, påbygg, underbygg, hovedombygging og bruksendring etter 20-1 betales byggesaksgebyr etter bruttoareal på hovedplanet: 0 m2-50 m2 pr m2: kr 81 ( min kr 1.550) 51 m2-200 m2 pr m2: kr 73 ( min kr 4.050) 201 m2-400 m2 pr m2: kr 64 ( min kr ) 401 m2-600 m2 pr m2: kr 55 ( min kr ) 601 m2 - kr For hvert plan/ hver etasje over og under hovedplanet betales et tillegg på 50 % av grunnarealtaksten. Driftsbygninger i landbruket For driftsbygninger i landbruket og redskapsbod, siloer og gjødselkummer etter 20-1 betales byggesaksgebyr etter bruttoareal på hovedplanet: 0 m2-200 m2 pr m2: kr 16 ( min kr 1.550) 201 m2-400 m2 pr m2: kr 13 ( min kr ) 401 m2-600 m2 pr m2: kr 10 ( min kr 5.350) kr Større bygg- og anleggsmessige tiltak For behandling av søknader som gjelder større bygg- og anleggsmessige tiltak over eller i grunnen etter 20-1, for eksempel større terrenginngrep, større kommunaltekniske anlegg, større fasadeendringer, søknadspliktige deler av veganlegg m.m. betales et gebyr på kr Byggesaker som ikke kommer til utførelse For behandling av byggesaker som ikke kommer til utførelse betales et gebyr med 50 % av satsene i pkt 1-5. Trinnvis behandling Ved trinnvis behandling av søknaden betales 50 % av gebyret ved rammetillatelse og 50 % ved igangsettingstillatelse. Endring av gitt tillatelse For behandling av søknad om endring av gitt tillatelse betales et gebyr på kr Midlertidig brukstillatelse For behandling av søknad om midlertidig brukstillatelse, betales et gebyr på kr

152 Særskilte tiltak For behandling av byggesaker etter pbl 20-2, 30-4, 30-5 og de saker etter 20-1 som ikke måles etter grunnflate, f.eks. veranda, forstøtningsmur, innhegning, mindre fasadeendring, riving, skilt, bygningsteknisk installasjon og mindre terrenginngrep betales et gebyr på kr Inneholder søknaden flere separate byggetiltak betales et gebyr på kr pr tiltak. Opprettelse av grunneiendom m.m. og festegrunn For behandling av saker med opprettelse av grunneiendom m.m. og festegrunn etter pbl 20-1 pkt m) betales et gebyr på kr Opprettelse av punktfeste for eksisterende fritidsbolig og grensejustering For behandling av saker med opprettelse av punktfeste for eksisterende fritidsbolig og ved grensejustering betales et gebyr på kr Opprettelse av punktfeste for fritidsbebyggelse i grupper For behandling av saker med opprettelse av punktfeste for fritidsbebyggelse i grupper på min 3 enheter betales gebyr med kr pr feste. Ulovlig byggearbeid For behandling av søknader som fremmes etter pålegg fra bygningsmyndighetene, eller tiltak som er igangsatt uten tillatelse, beregnes byggesaksgebyr etter medgått tid. Eventuelle overtredelsesgebyr kommer i tillegg. Lokal godkjenning av foretak og selvbyggere For lokal godkjenning av ansvarlig foretak/selvbygger gjelder følgende satser: Pr funksjon: kr 500 Foretak med sentral godkjenning: kr 250 Tillatelse til seksjonering For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på kr Dispensasjoner For behandling av søknader som krever dispensasjon. (Gebyret kommer i tillegg til saksbehandlingsgebyr for søknadspliktige tiltak). For hvert forhold som krever dispensasjon fra plan/ lov/ forskrift uten høring betales et gebyr: kr For hvert forhold som krever dispensasjon fra plan/ lov/ forskrift med høring betales et gebyr: kr Private planforslag a)for behandling av private reguleringsplanforslag betales et grunngebyr på kr b)for behandling av private endringsforslag til reguleringsplaner betales 50 % av grunngebyret. For planforslag og endringsforslag som ikke leveres i godkjent digitalt format, tilkommer et tillegg på 30 % av satsene over. Eiendomsopplysninger For opplysninger om eiendom (meglerrapport) betales et gebyr på kr

153 Timesatser Timesatser for gebyrer beregnet etter medgått tid er kr. 750,- per time Plotting- utskrift på kartplotter For utskrifter på plotter (leieplotting) betales: For format A2 kr. 100,- per stk For format Al kr. 120,- per stk For format AO kr. 150,- per stk. Urimelig gebyr Når spesielle forhold tilsier det kan gebyrforskriften fravikes av bygningsmyndigheten. Indeksregulering Gebyrsatsene i regulativet er pr 1.januar Gebyrene indeksreguleres pr 1.januar hvert år i henhold til kommunens økonomiplan. Til grunn for reguleringen legges Statistisk Sentralbyrå (SSB)'s byggekostnadsindeks for "Boliger i alt". De nye gebyrene skal kunngjøres på tilfredsstillende måte. Betalingsbestemmelser Alle gebyrer skal betales til Verran kommune iht fakturagrunnlag fra bygningsmyndigheten. Gebyr beregnes etter det regulativ og de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig søknad foreligger. Det beregnes ikke merverdiavgift på gebyrene.

154 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2012/581-5 Saksbehandler: Lise Eriksen, Saksbehandler Ansvarlig leder: Kjell Arne Furunes, Rådgiver skole - barnehage Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 134/ Kommunestyret 73/ Foreldrebetaling i SFO Saksopplysninger Gjeldende vedtekter for SFO samt satser for foreldrebetaling ble vedtatt i sak 22/14 i kommunestyremøte Følgende satser for foreldrebetaling gjelder: Kr ,- pr. måned for oppholdstid mer enn 13 timer per uke/hel plass. Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 800,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Ved ønske om kjøp av skolefri dag er prisen kr. 350,- pr dag og for kjøp av plass en uke er prisen kr. 750,- pr. påbegynte uke. Til sammenligning har Steinkjer kommune kr 2 470,- og kr 2 800,- i sats for foreldrebetaling for plass på henholdsvis timer per uke og over 18 timer per uke. Vurdering Foreldrebetaling for plass i SFO økte kraftig fra 2011 til Prisen for en helplass gikk opp fra kr 1200,- til kr 1800,- per måned. Samtidig ble det innført mulighet for halv plass. I 2014 ble foreldrebetaling ytterligere gradert, da man innførte tre satser ut fra oppholdstid per uke. Grad av utnyttelse av SFO-ordningen og bruk av hele og halve plasser kan ha sammenheng med pris på foreldrebetaling. Ved Malm skole har man stor utnyttelse av tilbudet om SFO med høy grad av helplasser, mens ved Folla skole er det inneværende år få elever som benytter seg av SFO. Det er ønskelig å legge til rette for bruk av helplasser.

155 Med bakgrunn i vurdering av kostnad, helplasser og grad av utnyttelse samt de økonomiske realiteter vi står overfor, finner rådmannen å ville legge fram forslag til økning av betalingssatsene fra Som grunnlag for budsjett 2015 justeres satsene for deltidsplasser til: Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 900,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Rådmannens forslag til vedtak 1. Følgende satser for foreldrebetaling i SFO vedtas: Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 900,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Kr 1 800,- pr. måned for hel plass opprettholdes som i dag. 2. Satsene gjøres gjeldende fra Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: 3. Følgende satser for foreldrebetaling i SFO vedtas: Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 900,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Kr 1 800,- pr. måned for hel plass opprettholdes som i dag. 4. Satsene gjøres gjeldende fra ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

156 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Lise Eriksen, Kontorleder Ansvarlig leder: Godkjent av: Jacob Br. Almlid, Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 136/ Kommunestyret 74/ Brukerbetaling kulturskolen 2015 Saksopplysninger Det ble i 2012 foretatt en utredning som omhandlet brukerbetaling i kulturskolen. Vedtak som ble gjort i sak 36/12 i møte hadde følgende ordlyd: Kommunestyret tar utredning foreldrebetaling kulturskole til etterretning. Det innføres fra en makspris pr. husstand i kulturskolen pålydende kr pr år uansett omfang og antall plasser. Elevavgifta for en plass i kulturskolen er per i dag på kr ,- pr. skoleår. Denne betales halvårsvis med kr. 1100,- pr. semester. Vurdering Kr 2 200,- per skoleår har vært gjeldende brukerbetaling for alle disipliner i Verran kommunale kulturskole de senere åra. Til sammenligning har Steinkjer kommunale kulturskole en årspris på kr 3 340,-, Namsos kommunale kulturskole har differensiert betaling opp mot kr 4 000,- per år og Inderøy kulturskole har en årspris på 2 850,-. Med bakgrunn i de økonomiske realiteter vi står overfor finner rådmannen å ville legge fram forslag om økt elevavgift i kulturskolen fra Kr 3 000,- per skoleår vurderes som rimelig med bakgrunn i at satsen har stått stille i flere år og sett opp mot priser i andre kommuner. Dette tilsier videre at man må øke makspris pr husstand tilsvarende. Rådmannens forslag til vedtak 1. Elevavgiften i kulturskolen økes med kr 800,- til kr 3 000,- per år. 2. Elevavgiften betales halvårsvis med kr 1 500,- per semester. 3. Makspris pr husstand i kulturskolen er 3 x elevavgift per år uansett omfang og antall plasser. 4. Nye satser for elevavgift gjelder fra og med 1. januar Behandling i Formannskapet

157 Tore Kristiansen (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Pkt.1. endres til kr til kr pr. år Pkt. 2. endres til kr pr. semester Det ble stemt alternativt mellom Rådmannens forslag og forslaget fra Tore Kristiansen (FrP) til vedtak. Kristiansens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: 5. Elevavgiften i kulturskolen økes med kr 400,- til kr 2 600,- per år. 6. Elevavgiften betales halvårsvis med kr 1 300,- per semester. 7. Makspris pr husstand i kulturskolen er 3 x elevavgift per år uansett omfang og antall plasser. 8. Nye satser for elevavgift gjelder fra og med 1. januar ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

158 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Alf Petter Reitan,Senior ing. kart og geodata Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 138/ Kommunestyret 75/ Forskrift om gebyrregulativ matrikkelloven 2015 Vedlegg 1 Gebyrregulativ for matrikkelloven 2015 Saksopplysninger Etter innføringa av matrikkelloven i 2009 ble det vedtatt nytt reglement for gebyrer. På basis av de erfaringer en har gjort seg siden da, fremmes forslag til nytt gebyrregulativ med enkelte justeringer. En har samarbeidet med Inderøy kommune og forslaget har innarbeidet like satser som Inderøy kommune. Vurdering Gebyrregulativet blir med de foreslåtte justeringene mer treffsikkert i forhold til arbeidsmengde. Noen av gebyrsatsene justeres i tråd med erfaringer av arbeidsmengde. Det er videre foretatt en forenkling i regulativet slik at gebyrfastsetting forenkles. Utover enkelte endringer i tekst og beskrivelse, er det foretatt indeksregulering av de resterende satsene. Rådmannens forslag til vedtak Forslag til forskrift om gebyrer vedr matrikkelloven legges ut til offentlig ettersyn. Behandling i Formannskapet

159 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Forslag til forskrift om gebyrer vedr matrikkelloven legges ut til offentlig ettersyn. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

160 Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra delingsloven fra 1978 og signalloven fra Det nye regelverket stiller nye krav til saksbehandling, gjennomføring av oppmålingsforretninger (tidsfrister) og føringer av matrikkelen. Det blir blant annet satt strengere krav til tidsfrister for fullføring av saker, og i tillegg strengere krav til dokumentasjon av det som skal føres inn i matrikkelen. Det innføres også nye sakstyper, bl.a. anleggseiendom (eksempelvis tunnell eller garasjeanlegg i undergrunn), registrering av eksisterende jordsameie, arealoverføring, registrere privat avtale (dokumenterer grenseforløp), samt at kommunen kan fastsette at to eller flere enheter er en samlet fast eiendom. Kommunen er ansvarlig for at sakene blir utført iht. regelverket, og det stilles krav til faglig kompetanse. Matrikkelloven krever at alle kommuner vedtar et nytt gebyrregulativ i tråd med loven. Gebyrene etter delingsloven bortfaller samtidig. Verran kommune har ved utformingen av det nye gebyrregulativet tatt utgangspunkt i en standard gebyrmal for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven. Utformingen av standardmalen er avklart med Kommunenes Sentralforbund (KS). Gebyrene etter matrikkelloven skal beregnes etter selvkost, slik tilfellet også var for gebyrene etter delingsloven. Spesielt om vintertid: I følge matrikkelforskriftens 18 er maksimal behandlingstid for kommunen satt til 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret avkortes med en tredjedel ( 18, 4. ledd). Iht. 18, 3. ledd kan kommunestyret i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Vintertid må derfor spesifiseres i gebyrregulativet, og ut fra naturgitte forhold er vintertiden satt til november, desember, januar, februar, mars, april t.o.m. medio mai for Verran kommune. Dette er også tatt inn i pkt i gebyrregulativet. Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side1 av6

161 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftenes 16): 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr 6600 areal fra m² kr 8000 areal fra m² kr areal fra m² kr areal fra 3001 m² tillegg pr. påbegynt daa kr 1000 Maks. gebyr pr. eiendom kr Ved samtidig oppretting av flere matrikkelenheter på samme eiendom, i samme felt og iht. samme stadfestet reguleringsplan, er gebyret 80 % av overstående fra og med tomt nr Matrikulering av eksisterende umatrikulert gr unn og oppretting av grunneiendom på hel teig Fakturering etter medgått tid. Minstegebyr kr 4300 Krev forretningen måling i terrenget, skal dette faktureres som for grunneiendom 1.1.1, evt. etter medgått tid ved oppmåling av deler av eiendommen ved fradeling av hel teig Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon Gebyr som for oppretting av grunneiendom Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m³ kr Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side2 av6

162 volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr Oppmålingsforretning over punktfeste Oppmålingsforretning over punktfeste kr 7600 For bebygd og kartlagt punktfeste (uten markarbeid) beregnes 50 % gebyr kr 3800 For attestasjon av punktfeste etter gammel lov før 1978 betales det samme som punktfeste Oppmålingsforretning over større sammenhengen de arealer For oppmålingsforretninger som gjelder større sammenhengende arealer til landbruks- allmenne fritids- og andre allmennyttige formål betales gebyr etter medgått tid. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppm ålingsforretning For oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning, faktureres kr ,-. I tillegg kommer gebyr for oppmålingsforretning når denne avholdes, jfr Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikul ering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side3 av6

163 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal, maksimalgrense 500 m²). areal fra m² kr Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, maksimalgrensen 1000 m³ volum fra m³ kr Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Rettigheter, pant m.v. skal være avklart og ryddet før gjennomføringen. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Gebyr iht. pkt Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ kr 6800 volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkt kr 2200 For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500 Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side4 av6

164 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkt kr 6600 For overskytende grensepunkt, pr. punkt kr 500 Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale Faktureres etter medgått tid, minstegebyr kr Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 210,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 440,- Satsene blir fastsatt av Kartverk. 1.9 Timepris For arbeid fakturert etter medgått tid så er timesatsen kr 800, Tinglysing / andre kostnader I saker som krever tinglysing av dokumenter, kommer tinglysingsgebyr og eventuelt dokumentavgift i tillegg til kommunens gebyrer. Kostnader som kommunen påføres i forbindelse med innhenting av relevante opplysninger i forbindelse med oppmålingsforretninger, viderefaktureres til rekvirent Urimelig gebyr Rådmannen (eller den han/hun har gitt fullmakt) kan fastsette et passende gebyr, hvis gebyret åpenbart er urimelig i forhold til det arbeidet og de kostnader kommunen har hatt Nedsatt gebyr etter Matrikkelloven Etter matrikkelforskriftens 18 skal kommunen gjennomføre oppmålingsforretningen og fullføre matrikkelføring innen 16 uker. Oversittes fristen skal gebyret for oppmålingsforretningen og matrikkelføringen avkortes med en tredjedel. Denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse i vintertiden, jfr. forskriftenes 18, 3. ledd. Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side5 av6

165 1.13 Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret skal kreves inn etterskuddsvis Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av økonomiplan og budsjett for kommende år. Gebyretter matrikkelloven Verrankommune 2015 Side6 av6

166 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2011/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 139/ Kommunestyret 76/ Gebyr for slamtømming 2015 Utrykte vedlegg: 10 I Slamgebyr 2015 Fosen Renovasjon 11 S Gebyr for slamtømming 2015 Saksopplysninger Fra og med 2013 har Fosen Renovasjon IKS overtatt alle oppgaver i forbindelse med slamtømming for Verran kommune. Foruten selve slamtømmingen overtok de også regnskapsføring og fakturering. På slutten av 2012 vedtok kommunestyret samarbeidsavtale med Fosen Renovasjon IKS og Forskrift for slamtømming. Verran kommunes oppgave er nå å godkjenne gebyrsatsene for slamtømming for 2015 etter innstilling fra representantskapet i Fosen Renovasjon IKS. For slam blir alle gebyrene beregnet ut fra en fast pris per tank og en pris per kbm slam. Representantskapet har foreslått en økning på 4,7 % både for fastpris per tank og kubikkmeterpris. Fastpris per tank øker fra kr 498 til kr 522 (ekskl MVA). Pris per kbm øker fra kr 270 til kr 283 (ekskl MVA). Økningen skyldes generell prisstigning, økte utgifter til EDB-utstyr og kostnader ved nye anbud. Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret i Verran godkjenner de foreslåtte gebyrsatser for slamtømming i 2015 på kr 522 per tank og kr 283 per kbm.

167 Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: Kommunestyret i Verran godkjenner de foreslåtte gebyrsatser for slamtømming i 2015 på kr 522 per tank og kr 283 per kbm. ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

168 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Elise Dahl,Økonomisjef Ansvarlig leder: Elise Dahl,Økonomisjef Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 142/ Kommunestyret 77/ Eiendomsskattevedtak for 2015 Vedlegg 1 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt Utrykte vedlegg: 19 S Eiendomsskattevedtak for X Eiendommer fritatt for eiendomsskatt Saksopplysninger Kommunestyret skal hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen fastsette hvorvidt det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen det kommende skatteåret, og etter hvilke regler. Etter endringer i eiendomsskatteloven de senere årene finnes det nå følgende alternativer for utskriving av eiendomsskatt (eskl 3): a) faste eigedomar i heile kommunen b) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang c) berre på verk og bruk i heile kommunen d) berre på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen e) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk i heile kommunen

169 f) faste eigedomar i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang og på verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen g) faste eigedomar i heile kommunen, unnateke verk og bruk og annan næringseigedom Skattesatsen skal være mellom 2 og 7 promille. Kommunestyret kan fastsette forskjellige satser for: a) bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddeler b) grunneigedommer som det står hus på, og huslause eigedomar c) bygningar og grunn d) avgrensa område som er nemnde i 3 e) verk og bruk i område som ikkje er utbygde på byvis, jf 4 andre leden, andre og tredje punktum Når det er gått 10 år siden forrige alminnelige taksering må kommunestyret ta stilling til om det skal skje en ny taksering. Kommunestyret har følgende alternativer: vedtak om ny alminnelig taksering, jf eiendomsskatteloven 8 A-3 vedtak om at alminnelig taksering skal utsettes i inntil tre år på grunn av særegne forhold, jf eiendomsskatteloven 8 A-3 vedtak om kontormessig oppjustering av takstene, jf eiendomsskatteloven 8 A-4 Det har vært noe uklarhet omkring når man skal regne at Verran kommune hadde siste alminnelig taksering. Siste alminnelig taksering av verker og bruk var i Kommunen forsøkte å innføre eiendomsskatt i to tettsteder i 2005, men tapte rettssak. Fra 2007 ble det innført eiendomsskatt i hele kommunen, men etter priser og regler fastsatt i Etter råd fra KS Eiendomsskatteforum bør Verran regne 2003 som året for siste alminnelig taksering. Det som skjedde i 2005/07 var utvidelser. Ut ifra dette kunne kommunen foretatt en ny taksering allerede i Dette ble ikke gjort. For 2014 vedtok kommunestyret å foreta en kontormessig oppjustering av takstene med 10 %. Eiendomsskattesatsen ble satt til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,5 promille for bolig- og fritidseiendommer. Kommunestyret skal også avgjøre hvilke eiendommer som skal fritas for eiendomsskatt etter eskl. 7. Liste over eiendommer som tidligere har fått fritak for eiendomsskatt følger vedlagt. Vurdering Verran kommune har hatt eiendomsskatt i hele kommunen f.o.m. 2007, og rådmannen ser ingen grunn til å endre på dette. Eiendomsskattetakstene ble skrevet opp med 10 % i 2014, og rådmannen anbefaler ikke ytterligere oppskriving for Rådmannen foreslår heller ingen endring av skattesatsene. Satsene for 2014 ligger grunn i rådmannens forslag til budsjett for Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a) skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,5 promille for bolig- og fritidseiendommer. 3. Det foretas ingen ny eiendomsskattetaksering for Eiendommer som tidligere har fått fritak for eiendomsskatt etter 7 (jf vedlegg), får fortsatt fritak for 2015.

170 Behandling i Formannskapet Tore Kristiansen (FrP) fremmet følgende endringsforslag: Pkt. 2: Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,25 promille for bolig- og fritidseiendommer. Det ble stemt alternativt mellom rådmannens forslag og forslaget fra Tore Kristiansen ang. pkt. 2. Rådmannens forslag til vedtak pkt. 1, 3 og 4 ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til pkt. 2 ble vedtatt mot 1 stemme. Vedtak i Formannskapet Formannskapet innstiller ovenfor kommunestyret: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a) skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,5 promille for bolig- og fritidseiendommer. 3. Det foretas ingen ny eiendomsskattetaksering for Eiendommer som tidligere har fått fritak for eiendomsskatt etter 7 (jf vedlegg), får fortsatt fritak for ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

171 Eiendommer fritatt for eiendomsskatt etter 7 i Eiendomsskatteloven. 7 lyder slik: Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Verran kommunestyre har fritatt følgende eiendommer fritatt for eiendomsskatt: Gnr/bnr Eiendom Eier Type fritak 7/85 Malmlia korttidsbarnehage Malm yngre sanitet Helt 78/128 Follafoss barnehage Follafoss barnehage BA Helt 78/90 Gammel idrettsplass Follafoss idrettslag Helt 78/119 Idrettsanlegg Follafoss idrettslag Helt 9/82 Idrettsplassen Sportsklubben Fjell Helt 8/58 Malm Bedehus Malm Bedehus Helt 7/330 Ungdoms- og eldresenter Malm Arbeiderlag Helt 78/93 Follafoss Småbåthavn Follafoss sjøsportsforening Helt 7/314/4 Båtplassen Malm båteier- og sjøsportsforening Helt 8/4 Malm Røde Korshus Malm Røde Kors Delvis 8/1/1 Malm trekkspillklubb Malm trekkspillklubb Delvis 2/4 Vada grendehus Vada Grendehuslag Helt 2/3 Tilleggstomt Vada Grendehuslag Helt 59/18/2 Lauvtun forsamlingshus Lauvtun Huslag Helt 59/18/3 Tilleggstomt Lauvtun Huslag Helt 62/1/2 Grendehus Verran Historielag Helt 67/29 Storengtunet Verran historie- og museumslag Helt 25/254 Follavatn grendehus Follavatn grendehus Helt 25/255 Tilleggstomt Follavatn grendehus Helt 17/4 Badstutomt v/landsemvatn Sportsklubben Fjell Helt 25/257 Hytte v/holden Malm Røde Kors Helt 71/7 Gotvasslia grendehus Huslaget Gotvasslia Helt 7/2/13 Skytebane Koltjønna Malm Skytterlag Helt 70/2/1 Skytebane Verrastranda Skytterlag Helt 70/7/1 Skytebane Verrastranda Skytterlag Helt 7 utleiehytter Verran og Inderøy fjellstyr Helt 64/34 Skihytte Verrastranda Verrastranda idrettslag Helt 6/23 Branngarasje Verrabotn pumpelag Helt

172 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2014/ Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 120/ Formannskapet 121/ Formannskapet 124/ Formannskapet 125/ Formannskapet 143/ Formannskapet 144/ Kommunestyret 78/ DRIFT- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN Utrykte vedlegg: 1 N Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra Karin Widegren m.fl. driftsenhetene 2 X Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra Elise Dahl Malm skole 3 X Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra Elise Dahl Folla skole 4 X Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra Elise Dahl Oppvekst 5 I Innspill til økonomiplan Verran Kirkelige Fellesråd 6 X Tilbakemelding på økonomiplan og årsbudsjett Elise Dahl Åpen omsorg 7 X Innspill fra Strandveien barnehage - Økonomiplan Elise Dahl 2018 og årsbudsjett X Økonomiplan , årsbudsjett forebyggende Elise Dahl

173 enhet 9 I Gjennomført drøftingsmøte budsjett økonomiplan I Gjennomført drøftingsmøte budsjett økonomiplan X Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra NAV 12 X Økonomiplan og årsbudsjett innspill fra Sykeheimen 13 X Innspill til budsjett og økonomiplan fra Kulturskolen 14 S DRIFT- OG INVESTERINGSBUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN Verran Kommune, Malm skole Verran kommune, Folla skole Elise Dahl Elise Dahl Saksopplysninger Rådmannen vil legge frem forslag til drift- og investeringsbudsjett 2015 og økonomiplan den I nevnte møte vil dokumentene bli utlevert og det det legges opp til en presentasjon av forslagene. Det forutsettes videre at formannskapet arbeider med budsjettet og økonomiplanen i møter den 4.11, 11.11, 18.11, og innstilling den Behandling i Formannskapet Rådmannen la fram sitt forslag til Drift- og Investeringsbudsjett 2015 og Økonomiplan Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Rådmannen la frem følgende informasjon i møtet: Vedr. Folla skole (rehabilitering) Som anført i rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan, fremlagt for formannskapet den 4 ds. var det allerede avdekt et behov for økt ombygging og tilhørende kostnader for prosjekt rehabilitering Folla skole. Det er i løpet av uke 45 arbeidet videre med denne problemstillingen, og i tillegg til det som tidligere er anført, fremkommer det en klar anbefaling om at varmeanlegget i alle etasjer skiftes ut. Dette fordi anlegget som er skjult i vegger og gulv, er stålrør fra opprinnelig installasjon i 1955/56, og tåler ikke ny tilkobling eller reparasjon. I tillegg er mye av rørene nesten tette i bend og koblinger, noe som gir en dårligere sirkulasjon og effekt. Konklusjonen er at anlegget og tilhørende arbeid må gjennomføres. Totalt er dette nå kalkulert til kr For at arbeidet ikke skal stoppe opp eller bli ytterligere forsinket, er dette arbeidet bestilt. I rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan var investeringsrammen økt med 1 mkr. Det er nå påkrevd å øke den ytterligere 1 mkr.

174 Antatt ferdigstillelse er av entreprenørene nå satt til primo mars Fortsatt er det muligheter for at dette rehabiliteringsprosjektet kan inneholde og medføre overraskelser, som kan ha kostnadsmessig effekt. Prosjektet følges opp av både byggeleder og byggherre. Status flyktningarbeidet november 2014 Verran kommune Flyktningekonsulent Torbjørn Valle gjennomgikk notat og en presentasjon av status. Formannskapet startet i sitt møte den 4.november arbeidet med budsjett for og økonomiplan for perioden I den sammenheng bes om en orientering om status i flyktningarbeidet. Antall bosatte Fra den første bosetting i 2010 og fram til i dag har kommunen bosatt 55 personer, herav 46 personer bosatt etter anmodning fra IMDI og 9 personer bosatt som følge av familiegjenforening. Av gruppen familiegjenforente er 3 voksne og 6 barn. Pr dags dato deltar 29 personer i introduksjonsprogrammet, og av disse er det 5 personer som er innvilget grunnskoleopplæring og deltar i dette i regi av Steinkjer voksenopplæring. Denne tjenesten kjøpes fra Steinkjer kommune. Øvrige får sin opplæringsrett oppfylt gjennom voksenopplæring i egen kommunal regi i Malm. Det er i dag bosatt 6 barn i gruppen som får sin grunnskole i den ordinære grunnskolen i Malm, og 5 barn går i barnehage. Pr dato har 17 personer avsluttet introduksjonsprogrammet i Verran. Disse personene fordeler seg som følger: 1 bor i kommunen og er i inntektsgivende arbeid 8 bor i kommunen og er registrert som arbeidssøkere 8 har flyttet fra kommunen. Av disse er to registrert arbeidssøkere, og 6 er ikke registrert (er derfor i utdanning eller arbeid). Undervisning Kommunen skal tilby et helårlig program på fulltid, med en individuell plan og oppfølging for hver enkelt deltaker. Undervisning er lagt opp slik at det er skole 3 dager i uken og praksis 2 dager. Dette i forhold til at gruppen er svært sammensatt i forhold til skoleferdighet og nivå og lærerressursen må deles på 2 klasser. Vi har i tillegg valgt å leie inn en person til å undervise de elevene som har aller minst skolebakgrunn eller er analfabeter. Dette er ikke et fulltidstilbud, men et supplement til resten av undervisningen. En har pr dato ikke klart å skaffe praksisplasser til alle, men det jobbes videre med dette. Ansvaret for oppfølgingen av praksisplassen er tillagt lærerne. Arbeidsbelastning flyktningtjenesten Det er en kjensgjerning at skal man lykkes med integrering og karriereplanlegging for flyktningene, så er det nødvendig med tett individuell oppfølging. Per dato har altså flyktningtjenesten 29 personer som deltar i programmet. Av disse er det 5 elever som får sin undervisning på Steinkjer. Gruppen er svært sammensatt i forhold til språklige ferdigheter, karriereplaner, utdanningsnivå fra hjemlandet, behovet for veiledning og oppfølging, med eller uten tolk. Mye tid går med på å bistå i forhold til offentlige tjenester, skjema og lignende. Boligtekniske ting, anskaffelse av boliger for utleie, møblering og oppfølging tar uforholdsmessig stor del av tiden som

175 heller skulle vært brukt til personlig veiledning og oppfølging. Det er derfor sterkt ønskelig med styrking av ressursen for å kunne gi bedre veiledning i programmet. Muligheten for å jobbe med integrering på den sosiale arena er svært begrenset, og er svært avhengig av initiativ fra lag og foreninger. Flyktningetjenesten har liten/ ingen ledig kapasitet til å jobbe utenfor rammen av det som er de lovpålagte oppgaver som er å tilby et helårlig program på fulltid, med en individuell plan og oppfølging. Økonomi I gjeldende budsjett/økonomiplan er rammen for drift av flyktningtjeneste inkl opplæring kr , dvs kr av statlig tilskudd til bosetting og undervisning av flyktningene overføres fra flyktningtjenesten til andre kommunale driftsoppgaver. Dette tilsvarer om lag ett årsverk. For mer detaljert økonomioversikt vises til vedlagte utkast til detaljbudsjett for Det bemerkes at det i beregningene legges til grunn at de statlige tilskuddene ikke reduseres i forhold til 2014 (ikke avklart pr dato). Måloppnåelse/ressursbehov Undertegnede finner det riktig å erkjenne at måloppnåelse i forhold til overgang fra introduksjonsprogram til utdanning eller arbeid ikke har vært god nok så langt for Verran kommunes del. Det er en allment akseptert oppfatning at høy innsatsfaktor i starten av bosettings- og integreringsløp gir høyere måloppnåelse, og derigjennom redusert behov for oppfølging og bistand fra NAV og kommunen i et lengre perspektiv. Jeg finner det også riktig å peke på at en allerede nå ser et økt press på sosiale tjenester og stønader fra gruppen som ikke har kommet videre i utdanning eller arbeid. Spørsmål ang. budsjett og økonomiplan F. Christiansen (AP) 1. Er overtagelse av Vada Vasslag innarbeidet i budsjettet? Svar: Dette er ikke innarbeidet i forslaget til budsjett og økonomiplan. Ordfører har deltatt på et møte med Vasslaget, og saken skal behandles på lagets årsmøte, og deretter kan det komme en formell forespørsel om kommunal overtagelse. S. Diez (AP) 1. Refererte til lovgrunnlaget for skoleskyss, spesielt mht. trafikkfarlige skoleveger. Kan NTFK "presses" mht. å bygge ut gang og sykkelveger? Rådmannen: Rådmannens forslag bygger på avstandskriteriet, og støtter seg på tidligere vurderinger fra Vegvesenet mht. hva som er å betrakte som farlige veger. Videre legges til grunn at barn i Ressemåsen f.eks. kan benytte Holdervegen/Ressemvegen som skoleveg, slik at man slipper å benytte FV 720. Ordfører: Det vil være et langsiktig arbeid å påvirke fylkeskommunens prioriteringer mht. gang og sykkelveger. Dette må også sees i sammenheng med de foreliggende planer om ny FV 720 inn til Malm nordfra. T. Skevik (V) 1. Hva er finansiert og ikke mht. Malm Oppvekstsenter og Folla skole?

176 Rådmannen: I rådmannens forslag til budsjett var Oppvekstsenteret styrket med 1,8 mkr og Folla skole med 1,0 mkr. 2. Hvordan kan man se at det er en styrking av det forebyggende aspektet innenfor helse? Rådmannen henviste til en rekke delelementer, og som er relativt utførlig berørt i sak om omstilling helse, i selve saksdokumentet og i tilhørende presentasjon. 3. Avsatt ramme til årlig dekning av lønnsoppgjørene, på 4,0 mkr. Rådmannen svarte at dette er i faste 2015 tall, og det forutsettes at fremtidige statsbudsjett fortsatt kompenserer for lønns- og prisstigning. (normal måte å gjøre dette på) 4. Beskrevne kutt i NAV, er dette personell eller ytelser. Rådmannen svarte at dette vil være knyttet til ytelser, og spesiell fokus på supplerende ytelser, og sammenhengen mellom supplerende ytelser og statlige ordninger for enkelt personer. Tore Kristiansen (FrP) 1. Ber kommunen å være oppmerksom på det arbeid som nasjonalt/regionalt skjer mellom HMN/HNT og kommunene mht. dataløsninger og utveksling av pasientinfo. Her kan det kanskje være muligheter for å delta i pilotering av enkelte elementer. 2. Uttrykker en bekymring knyttet til om forebyggende helse settes i stand til å ivareta RUS feltet godt nok, med de budsjettrammer som foreligger. Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjettet. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Korrekt folketall er pr. 3 kvartal. Torgeir Skevik: - Er det mulig å få frem KOSTRA tall for skolesektoren? (dette ligger på kommunens hjemmeside) - Hvordan er tilknytningene til Verrastranda Vannverk? Var det frivillig tilknytning? Kirsti Tessem: - I flg. kvalitetsmeldingen for skole burde det vært et ½ årsverk til merkantile tjenester. Er dette innarbeidet i rådmannens forslag? Nei dette er ikke innarbeidet. Adm. delte ut de bearbeidede styringsmål for helsetjenestene. Disse innarbeides i økonomiplanen for Tore Kristiansen (FrP)

177 - Psykisk helse og rus. Det skal satses på rus og psykisk helse, i flg. regjering og storting. Forebyggende perspektivet er viktig. - Det ble vedtatt felles rektor og driftsleder for Folla og Malm skole. Fungerer dette greit, svarer dette til forventningen? - Hvor dårlig er den tekniske stand på lastebilen tilhørende kommunen? Frank Christiansen (AP) - Ref. henvendelse fra Vada Vasslag. Kommer dette frem som en egen sak? - Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Rådmannen la frem følgende foreløpig informasjon om effektene av "forliket" mht. statsbudsjett for 2015: Det er vanskelig å vite hva budsjettforliket vil utgjøre for den enkelte kommune kommer an på hvordan pengene skal fordeles. Hvis det fordeles etter folketall, skal Verran ha ca 0,05 %. Mill kr 0,05 % Landet Verran Barnehager (fl. plasser, moderasjon, utsatt prisøkn.) Tilskudd rus øremerkes, reduksjon rammetisk Økt lærertetthet trinn Skolehelsetjeneste/helsestasjoner Reversering innslagspunkt ressurskrevende tj Sum Verran har mindre andel barn enn landsgjennomsnittet, og dette gjør at anslaget over antakelig er for høyt. Antatt økning i rammetilskuddet vil i alle fall ikke være større en det vi ligger for høyt i skatteinntekt av for mange innbyggere. Rådmannen bør ikke endre sitt inntektsanslag for skatt/rammetilskudd. Det at man ikke øker innslagspunktet for ressurskrevende brukere, får virkning for I vår øk.plan er det ikke lagt inn noen kompensasjon for større egenandel for disse brukerne, så dette ville ha betydd reduksjon i budsjettrammene Tilskudd til rus ser ut til å bli flyttet fra rammetilskudd til øremerket tilskudd. Verran vil muligens kunne få en ørliten bit av midlene. Avtalen ble delt ut. Torgeir Skevik (V): 1. Er post på bevilgning til Bergmannsparken et rent driftstilskudd?

178 2. Rammetilskudd / generelle tilskudd innenfor rådmannens område på 1 mkr hva er dette? Hvorfor faller dette bort? 3. Forebyggende enhet det er et kutt Er dette sårbarhet/risikovurdert? 4. Samhandlingsreformen kommunal medfinansiering. Er det budsjettert med dekning av kostnader "overliggere" i budsjett for 2015? 5. Fysisk aktivitet i skolen. Kommunen deltar i et prosjekt FYSAK, og hva betyr dette for skolens driftsbudsjett? Tore Kristiansen (FrP) 1. Salg av eiendommer i rådmannens forslag. Det burde ikke vært opplyst en mulig salgsverdi på dette, da det kan påvirke markedet. Er det vurdert salg av trygdeboliger i Olaveien? Er det takst på disse eiendommene? Inntektene på trygdeboliger er Omfatter dette kun Olaveien? Hva kan et salg av kommunal bolig i Albinveien innbringe? 2. Innspill fra åpen omsorg ang. kutt på kr, ved å omhjemle fra hjelpepleiere til sykepleiere. Ønsker en tilbakemelding på fremtidig kompetansebehov for hjelpepleiere og sykepleiere, sett i lys av brukernes diagnose/funksjonsevne. Frank Christiansen (AP) 1. Investeringsbudsjett. Tidligere avsatt 2,0 mkr til etablering av Bergmannsparken AS og ekspropriasjon. Forutsatt et skjønn på 1,5 mkr er det korrekt at det da gjenstår en bevilgning på 0,4 mkr? Kirsti Tessem (V): 1. Kompetanse i barnehage GLØD prosjekt. Er dette interessant for oss? Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Vedr. Budsjett og økonomiplan (notat fra administrasjon sendt ut den ) Det er tidligere rapportert til formannskapet at kostnadene til rehabilitering av Folla skole øker betydelig. I rådmannens forslag til budsjett ble det innarbeidet en økning på 1,0 mkr, til totalt 11,5 mkr. Som rapportert er det nå avklart at kostnadene vil bli ytterligere 1,0 mkr høyere, til totalt 12,5 mkr. Dette medfører at det er nødvendig å anvise finansiering på ytterligere 1,0 mkr. Det er viktig å understreke at kostnadene kan påvirkes (øke) ytterligere på dette prosjektet, etter hvert som dette gjennomføres. Økonomisjef Elise Dahl har gjennomgått forslaget til investeringsbudsjett, og rådmannen vil foreslå følgende nytt forslag til investeringsbudsjett for 2015 og for planperioden : Sum Malm oppvekstssenter Rehab Folla skole IKT

179 Rehabilitering veier Malmlia Vann-/avløpsnett Malmlia Egenkapitaltilskudd KLP Folla kirke, utsatt fra Bergmannsparken TOTAL Finansiering 1000 kr Sum Låneopptak Momsrefusjon Spillemidler Salg av fast eiendom Overført fra drift Sum Bevilgning til Folla skole kan økes med 1 mill kr uten at dette påvirker driftsbudsjettet. Bevilgningen finansieres med i momsrefusjon og i lån. Renter og avdrag i øk.planen bygger på noe høyere låneopptak enn det som er oppført i rådmannens opprinnelige forslag der også salgsinntekter er tatt inn. Tallene for renter og avdrag er imidlertid usikre p.g.a. svingninger i rentenivå, når på året nye lån blir tatt opp og hva som blir minste tillatte avdrag. For å beregne minste tillatte avdrag må vi kjenne bokført verdi av alle anleggsmidler pr og verdien av avskrivningene i 2015.

180 Sett i lys av endringene innenfor investeringsbudsjett er det nødvendig å innarbeidet disse i selve vedtaket, og følgende forslag fremmes for formannskapet: 1. Rådmannens forslag til driftsbudsjett vedtas. 2. Rådmannens forslag til investeringsbudsjett, inkludert tillegg lagt fram , vedtas. 3. Det tas opp lån på kr til investeringer i Avdragstiden tilpasses bestemmelsene i kommuneloven 50 nr 7. Rådmannen har fullmakt til å gjennomføre låneopptaket, jf finansreglementet. Rådmannen har i epost fra Torgeir Skevik (V) den mottatt følgende spørsmål: 1. Frivillighet: Hvor my er satt av i støtte til lag og foreninger i 2014 og årene fremover? 2. Omsorg: Hvor mye er satt av til investering i velferdsteknologi i 2014 og fremover? Hvordan er reservestrømkapasiteten ved helsetunet ivaretatt? Det var tale om å investere i nødstrømaggregat, men hvor står denne saken? Hvor er kostnaden med innføring av multidose ført i budsjett for 2015? Øremerkede midler til psykisk helse er nevnt. Hvilke utslag gir det konkret for Verran? 3. Skole, oppvekst og statsbudsjettet: det er på tale med tilskudd til økt lærertetthet på småskoletrinnet, hvilke utslag gir dette for Verran? Det er videre på tale å innføre inntektsgradert foreldrebetaling for barnehageplasser, hvordan slår dette ut? Er det andre signaler i statsbudsjettet enn de Elise pekte på i sitt notat til formannskapet sist og i tillegg til de jeg tar opp her som får innvirkning på eller skapermuligheter for budsjettet til Verran? Hva med tilskuddet til ressurskrevende brukere, hvordan er det hensyntatt i budsjett for 2015 og i økonomiplanen? Fint hvis du eller en av dine kan svare i løpet av morgendagen Rådmannens kan besvare dette slik: 1. Frivillighet. I årets budsjett er det avsatt kr til støtte av aktivitet. Dette beløpet er i rådmannens forslag videreført. Det minnes om at det for en del år siden ble vedtatt at disse midlene skal benyttes som aktivitetsstøtte og ikke støtte til ordinær drift/aktivitet. 2. Omsorg. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett, post IKT er det foreslått avsatt 0,5 mkr pr. år i hele perioden. Normal prosedyre er at det foretas et internt arbeid med vurdering av de samlede behov i alle enheter knyttet til IKT. For 2015 er det nødvendig å oppruste IKT verktøy for Folla skole, E-handel (Agresso) og ikke minst for Mobil Profil for helse. Det pågår et felles prosjekt knyttet til Mobil Profil i Inn Trøndelags regionen, hvor det bl.a. er gjennomført anbud. Vi er nå i sluttvurdering av prosessen med anskaffelse av Mobil profil, og det vil være nødvendig å avsette ca til anskaffelse og implementering av dette verktøyet. Foreløpig plan medfører at det i 1 kvartal 2015 implementeres i den nye enheten og ved samhandlingskontoret. Nødstrømsaggregat er innledningsvis vurdert våren 2014, sett i lys av de utfordringene forrige vinters stormer medførte mht. strømbrudd. Vi har også med grunnlag i vedtak i kommunestyret

181 vedtatt og startet opp et arbeid med en overordnet ROS analyse, hvor det er naturlig og hensiktsmessig at dette forholdet vurderes nærmere. Når den overordnede ROS analysen er ferdig og behandlet politisk, er det naturlig å eventuelt arbeide videre med dette temaet. I tillegg kan og vil det være naturlig at man i løpet av de kommende år starter opp og gjennomfører et arbeid knyttet til fremtidig bruk av Helsetunet, sett i lys av at man nå reduserer antall sykeheimsplasser. Konkret kan dette medføre at det vil være hensiktsmessig å bygge om deler av arealene, og en vurdering og eventuell bygging av en reservestrøm forsyning er da naturlig. Multidose: Dette er også et fellesprosjekt (anbud m.m.) i Inn Trøndelags regionen, og sluttforhandlingene med innstilt leverandør pågår i disse dager. Denne prosessen vil også avklare nærmere kostnadsbildet og effektene, både mht. at dette er et kvalitetstiltak, men også et tiltak som vil/kan medføre frigjort tid hos eget personell. Vi legger til grunn at multidose innføres i 1 halvår Eventuell kostnadsøkning eller eventuell kostnadsreduksjon forutsettes belastet/beholdt av driftsenhet. Øremerket tilskudd psykisk helse: Med bakgrunn i enighet mellom regjering og støttepartier (se vedlagte avtale) vil kommunene bli trukket 100 mkr i rammetilskudd, og tilsvarende beløp øremerkes til rus/psykisk helse. Med grunnlag i at dette nå blir øremerket legger vi til grunn at stortinget/staten gjennom forskrift og rundskriv vil konkretisere krav til kommunene og bruk av dette tilskuddet. Økonomisjef Elise Dahl har beregnet at dette vil utgjøre anslagsvis ca kr for vårt vedkommende. (reduksjon av rammetilskudd og øremerket tilskudd). Det er viktig å merke seg at det er begrenset hva man kan få gjort for et så pass lavt beløp. Ressurskrevende brukere: Her reverseres regjeringens forslag om økning av innslagspunktet. Dette har i flg. økonomisjef Elise Dahl regnskapsmessig effekt for Dersom regjeringens forslag hadde blitt vedtatt ville dette ha påvirket rammene i de kommende år. (se notat av ) 3. Oppvekst Økt lærertetthet 1 4 klasse: Dette utgjør en økning av rammetilskudd (frie midler) på anslagsvis 0,1 mkr for Normal prosedyre er at Utdanningsdirektoratet utarbeider rundskriv og forskrift om eventuelle føringer/krav knyttet til dette området. Slike føringer foreligger ikke pt. Det understrekes at disse midlene inngår i rammetilskuddet og som frie midler, og det er dermed opp til kommunestyret å disponere midlene. Inntektsgradert foreldrebetaling i barnehage: Dette og andre forhold i statsbudsjettet og forliket innenfor barnehageområdet, er utførlig behandlet og vurdert av driftsleder Anders Lindstrøm, i sitt innspill til budsjettet. Dette er utsendt til formannskapet i forbindelse med rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan. Statsbudsjettet og forliket på stortinget inneholder en rekke elementer som i større og mindre grad kan påvirke kommunen. Spesielt vil dette kunne omfatte muligheter for å søke på prosjektmidler. Imidlertid er det alltid slik at prosjekter må fullfinansieres, og normalt forventes/forlanges det en egenandel på 50 %. Flere av kommunens driftsenheter har et kontinuerlig arbeid knyttet til muligheten for å søke på relevante prosjekter.

182 Verran FrP ved Tore Kristiansen fremmet følgende forslag:

183 SP v/ Karin Widegren fremmet følgende alternative forslag: Øk.plan Rådmannens forslag Rød skrift = Vedtatt i forrige øk.plan Endringer i forhold til 2014 Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Politisk styring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtillitsvalgt Administrative fellefunksjoner Kompetanseheving hele org Juridisk bistand Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån hu Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettighete Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke Andre religiøse formål Bergmannsparken Rammetilskudd/generelle stats Ordinær barnehage Grunnskole Grunnskoleundervisn. i andre ko Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt Administrative fellefunksjoner Støtte næringsvirksomhet Andre kulturaktiviteter Interkommunalt skatteoppkreve Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger

184 Grunnskole Omstilling/oppvekstsenter SFO Malm skole Grunnskole Omstilling/felles ledelse skolene SFO Folla skole Ordinær barnehage Bemanningsred. Oppv.senter Innlemming Malmlia Styrket førskoletilbud Strandveien barnehage Grunnskole Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Idrett, anlegg eid av andre Musikk - og kulturskoler Samordning oppvekstsenter Andre kulturaktiviteter Kulturskolen Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Aktivitetstilbud demente Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Omstilling helse/omsorg Psykisk helsevern hjemmeboen Bistand, avl. Psykisk utviklingsh Pleie/omsorg i særskilt bolig Åpen omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Pleie/omsorg i institusjon Omstilling helse/omsorg Kjøkkendrift Vaskeridrift Pleie i hybel sykeheimen Pleie/omsorg i særskilt bolig Sykeheimen PPT Helsestasjoner Forebyggende arbeid helse og s Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Kurativ legetjeneste Fysioterapi Distriktsmedisinsk senter Tilbud til personer med rusprob Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familie Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboen Medfinansiering somatiske tjen Forebyggende enhet

185 Sosial rådgiving og veiledning Tilbud til personer med rusprob Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp NAV Stat NAV Plansaksbehandling Bygge og delingssak Kart og oppmåling Verran kommuneskoger Landbruksforv./landbruksbas. n Rammekutt Effekt interkom. Samarbeid Fiske og viltforvaltning Kommunalt viltfond Forvaltning friluftsområder Museer Idrett, anlegg eid av andre Kommunale idrettsanlegg Enhet for samfunnsutvikling Eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Barnehagelokaler Bedehuset Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Parker, plasser og torg Kommunale idrettsanlegg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Eiendomsavdeling Driftssentral anlegg Kommunale veier, trafikksikkerh Gatelys Parker, plasser og torg Anleggsavdeling Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Vann og avløp

186 Avsatt til lønnsoppgjør Årets premieavvik Amortisering av tidligere års pre Boligtilskudd/forvaltningslån hu Skatt på inntekt/formue Eiendomsskatt verker&bruk Reduksjon kraftverk Eiendomsskatt bolig/fritid Rammetilskudd Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Notat Elise Overføring til investeringsbud Finansposter Reguleringspremie pensjon SUM KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2015 OG ØKONOMIPLAN FOR fra SP og Frp. Budsjettforslaget og økonomiplanen for de kommende år legges fram som grunnlag for at Verran kommune skal bli en god kommune som gir gode tjenester for våre innbyggere. Vi ønsker å legge til rette for at Verran skal bli et attraktivt bosettingsvalg i den felle bo- og arbeidsregionen som vi er en del av. Vi legger opp til at vi sikrer en god økonomisk utvikling framover, gjennom både god budsjettdisiplin og som grunnlag for å sikre framtidige inntekter. Derfor er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og det skapes nye jobber slik at verdiskapinga og yrkesfrekvensen i kommunen øker. En økning av antall innbygger vil kunne være med å sikre økte inntekter til kommunen. Omstillings- og utviklingsarbeidet som er etablert gjennom det 3-årige prosjektet Verran i Samspill håper vi skal bli til inspirasjon og sammen med næringslivet bidra til at det utviklingspotensialet som Verrans næringsliv har beskrevet blir realisert i perioden. I dette prosjektet er det etablert nære kontakter med både Innovasjon Norge og Nord- Trøndelag fylkeskommune. Kontakten direkte til næringslivets egen interesseorganisasjon NHO er også på plass Samarbeidet med våre regionale samarbeidspartnere bør ha stor fokus også i årene som kommer. Prosessene som er igangsatt i forhold til næringslivet i kommunen bør følges opp, gjennom at vi sikrer at kommunens næringsavdeling deltar aktivt i dette arbeid hvor det også forutsettes at politisk ledelse er aktiv. Verran kommune må fortsette sitt arbeid med å forbedre sitt omdømme på alle områder. Her er det viktig at vi alle deltar både som politikere, administrasjon og innbyggere i kommunen. Verran kommune ønsker å styrke sitt omdømmearbeid blant annet gjennom et samarbeid med Distriktssenteret. Kommunestyret anbefaler at man i forbindelse med oppstarten av omstillings-/utviklingsprosjektet ser på muligheten å danne en prosjektgruppe for omdømmebygging. Den politiske styringa skal være tydelig, og innbyggerne skal bli invitert til dialog i viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Verran kommune må fortsette arbeidet med å invitere til dialog i alle store saker som skal opp til behandling både gjennom folkemøter, komitemøter og i besluttende organer i kommunen.

187 Verran kommune ønsker å styrke samarbeide med Ungdomsrådet etter at det nå er reetablert med både ungdommer fra ungdomsskole- og videregående nivå og vil legge til rette for at Ungdomsrådet får tildelt eget sekretariat fra kommunen. For fortsatt å forbedre omdømme som servicevennlig, må arbeidet med en forenklet byråkratisk behandling videreutvikles. Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid gjerne i samarbeid med organisasjoner og komiteer. Arbeidet med å øke nærværet bør fortsette i kommende år med henblikk på å nærme seg gjennomsnittsnivået i kommunal sektor over tid. Her vil det kunne diskuteres stimuleringstiltak som vil kunne disponeres på de enkelte enheter som lykkes i å nærme seg de overordna målsettingene.(eksempelvis gjennom målretta kompetanseheving) Kommunestyret ønsker å stimulere til økt fysisk aktivitet blant våre ansatte og gjerne kombinert med fellesopplegg som skaper sosiale arenaer. Bygging av ny idrettshall i forbindelse med Malm Oppvekstsenter vil være et bidrag til at ansatte og innbyggere for øvrig vil kunne delta i fellesopplegg i forhold til fysisk aktivitet. Kommunestyret vil være med til å støtte opp under og motivere til deltakelse i de arrangement lokale lag og organisasjoner arrangerer. Som eksempler til slike aktiviteter for kommende år vil kunne være: Bruke Follaheiløpet 2015 som motivasjonsmål for aktivitet.( hvilken enhet har størst deltakelse?) Verran idrettsråd har overtatt ansvaret for deltakelsen i St. Olofsloppet. Det vil være med å løfte fokuset på folkehelsearbeidet i hele kommunen hvor alle idrettslagene har tatt et ansvar. Verran kommune som organisasjon bør benytte denne muligheten til samarbeid med andre lag og organisasjoner i kommunen om samhandle om folkehelsearbeidet. Vi ønsker å legge til rette for økt bruk av naturen gjennom å gjøre det lettere å ta både nærmiljø og fjellområder i bruk. Vi ønsker i samarbeid med lag og organisasjoner å legge til rette for bruk av skianleggene i kommunen, gjennom at kommunen deltar med å gjøre anleggene tilgjengelig, ved at Verran kommune bidrar med oppbrøyting av veiene inn til anleggene. Anleggsavdelingens innsats her er et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet. Kommunestyret ønsker å få utredet området rundt det "gamle gruveområdet" kan utvikles til et nærmiljøanlegg med turstier, turmål osv. Verran kommune vil fortsette arbeidet sammen med organisasjonene med å opprette en snøscooterløype i kommunen, også det med formål at alle skal kunne komme seg ut i naturen. Innbyggerne skal føle trygghet for at den kommunale tjenesteytinga til enhver tid er optimal. Budsjettforslaget skal bidra til en god kommuneøkonomi, og en fornuftig og ansvarsfull utgiftsside. En kommuneøkonomi i balanse er grunnleggende for driftsopplegget og tjenesteytinga i Verran. Samhandlingsreformen legger opp til at vi som kommune skal legge større vekt på forebygging kontra behandling som langsiktige strategier. Med de gode erfaringene vi ser rundt forbyggende enhet ønsker vi å videreføre og styrke arbeidet. Dette ser vi at enheten lykkes med og vi ønsker å forsterke dette arbeidet i enheten og videreføre arbeidet i hele organisasjonen og implementere det i samfunnet rundt. Her vil det være nødvendig også framover å se på en omprioritering av midler innenfor allerede eksisterende rammer. Kommunestyret forutsetter at forebyggende arbeid blant barn og unge har høy fokus i årene framover ved å bygge opp under det arbeidet helsestasjon og skolehelsetjenesten gjør spesielt rettet mot barn i barnehagealder og barnetrinnet i skolene. Gjennom vedtak i årets budsjett har vi lyktes og vi ønsker å videreføre arbeidet med en omlegging innenfor rammene. Her vil det være særlig aktuelt at helsesøsterfunksjonen blir aktivt brukt i et forebyggende arbeid overfor barn og unge. Skolene oppfordres til å legge opp til fysisk aktivitet gjennom hele uken som et ledd i å skape gode holdninger og vaner sett i forebyggende helsearbeid. Kommunestyret vil utfordre til

188 kreativitet rundt bruk av pedagogiske metoder til bruk av natur og nærområder til undervisningsformål og da spesielt ved å utnytte vår deltakelse prosjektet som gjennom Oppvekstprogrammet er en del av. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner også på dette området gjennom øremerking av midler. Kommunestyret ønsker å sikre rekrutering til omsorgssektoren fra både ungdommer, lærlinger og personer som har behov for omplasseringer gjennom forskjellige tiltak. Som et ledd i å sikre rekruteringen til omsorgsektoren vil en for 2014 øremerke midlene til ungdomsarbeid til dette arbeidet.(bistand innenfor omsorgssektoren) Som et ledd i å forebygge og sikre at alle eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig bør alle eldre over 75 år bli invitert til en samtale med lege. Gjennom denne samtalen bør forebyggende tiltak være et av områdene som bør ha fokus (tverrfaglig hjemmebesøk bør være et tilbud som tilbys) utover en generell gjennomgang av helsestatus. Kommunestyret ønsker å legge til rette for at aktivitetssenteret i Verraparken utvikles samt at aktivitetstilbudet utvides til å gjelde større deler av kommunen gjennom å ta i bruk de sosiale arenaer som allerede finnes både i Follafoss og på Verrastranda. Kommunestyret forutsetter at omstillingsarbeidet innen helseområdet har høy fokus i kommende år slik at intensjonene blir gjennomført og vi ber om at det legges opp til et rapporteringsopplegg tilbake til politiske organer. Komiteene bør være samtalepartnere for administrasjonen for å sikre godt forankrete forslag til mulige omprioriteringer. Vår deltakelse i SKUP og Veilederprogrammet i 2012 var med å sette fokus på samarbeid og utvikling i Verranskolen. Målene for Verranskolen ble satt i inneværende år og nå gjenstår deler av det oppfølgende arbeidet med å få realisert målene. Dette arbeidet ønsker vi Komite for oppvekst, kultur og idrett skal være en pådriver i, gjennom gode prosesser med alle involverte parter. Vår deltakelse i skoleeier/barnehageeierprogrammet bør være et godt bidrag i å styrke samhandlingen mellom barnehage- og skoleområdet på mange områder. Med bakgrunn i at Kystvakten årlige besøk i Verran faller ut ber kommunestyret administrasjonen se om det kan erstattes med for eksempel et besøk av Pauline sammen med et pedagogisk opplegg. Vi ønsker å sikre et godt barnehagetilbud i kommunen både gjennom offentlige og private tilbud. Vi ønsker å legge til rette for et fleksibelt opptak i barnehagene gjennom hele året. Gjennom byggingen av Malm Oppvekstsenter vil vi få nye og moderne lokaler for barnehageområdet innenfor fellesskapet i oppvekstsenteret. Her vil også barnehagedelen nyte godt av arealene som blir bygd i forbindelse med byggetrinn 2 og ny idrettshall. Arbeidet med renovering og ombygging av Verraparken kulturhus er nå sluttført og vi har fått et kulturhus i helt ny drakt. Det vil være et svært godt bidrag til vårt kulturliv som vil få en topp moderne arena å utfolde seg i. Det vil åpne seg nye muligheter til bruk av kulturhuset på mange områder og vi ønsker å legge til rette for at det er liv i huset. Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner gjennom byggeperioden bør være et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet i bruk og utvikling av kulturhuset. Verran har fått et kulturhus det vil være all grunn til å være stolt av. I forbindelse med planarbeidet som er igangsatt for Tjuin industriområdet, sentrumsområdet og det gamle gruveområdet må det utarbeides en helhetlig plan for alle områdene. I dette arbeidet bør en se om en kan utvikle Verran Næringspark som det samlende begrepet rundt næringsklyngene våre. I den sammenheng er det viktig å få utviklet en plan over sentrumsområdet rundt "Sanna" slik at vi får planlagt en langsiktig utvikling av området etter veiutbyggingen som kommer. I forbindelse med planleggingen rundt gruvetårnet bør en også

189 se på om, og eventuelt hvordan, man kan samordne vårt museumsarbeid, som så langt er lokalisert i Malmheim med industri- og gruvehistorien vår i det gamle gruveområdet. Kommunestyret ønsker å utvikle treffpunkter rundt om i kommunen som en sosial arena også i et folkehelseperspektiv. Her vil det være muligheter til å møte innbyggerne i en dialog, og gi informasjon og veiledning på forskjellige områder. Som et ledd i behovet for omstilling/utvikling av helseområdet ber kommunestyret om en vurdering av salg av boliger både på Øra, Nersanna og i Olaveien for å skape et rom for renovering av eksisterende bygningsmasse. Kommunestyret ønsker å videreføre tenkningen rundt felles bruk av ressurser og areal på oppvekstområdet til også å gjelde helseområdet. Arbeidet med en bærekraftig og framtidsretta organisering av særomsorgsområdet forutsettes framlagt til politisk behandling kommende år. Kommunestyret har forventning om at det blir tatt inn lærlinger i et antall som KS angir innenfor de rammene som er i budsjettet. Kommunestyret forutsetter at formannskapet har en tettere oppfølging av den økonomiske utviklingen gjennom året, i samarbeid med administrasjon, enn den rapporteringen som skjer til kommunestyret.(månedlig fra mars og ut året) Alle ekstraordinære eller økte rammer som tilkommer kommunen gjennom året tilføres disposisjonsfondet eller avklares med kommunestyret. Kommunestyret forutsetter at byggeprosjektene skolene og Helsetunet blir realisert innenfor tidsrammene som er stipulert slik at både brukerbehov og effektiviseringsgevinster blir ivaretatt. Kommunestyret forutsetter at man med denne utbyggingen legger til rette for to fullverdige skoler både i Follafoss og Malm for framtiden. Kommunestyret forutsetter at de rammene som Verran Kirkelig Råd får stilt til disposisjon ivaretar de primærbehovene innbyggerne i tilgang til kirker og kirkegårder gjennom året. Kommunestyret forutsetter at kirkegårdene blir stelt gjennom sommerhalvåret og at de som ønsker kistebegravelser for det oppfylt. Eventuelle behov for tilpasning bør skje på det administrative området eventuelt i samarbeid med andre. Kommunestyret ønsker å legge til rette for at vi følger opp intensjonene som er lagt i Inntrøndelagssamarbeidet om å sikre at personer som er utenfor det ordinære arbeidslivet gis mulighet til deltakelse helt eller delvis. I den sammenheng legger kommunestyret til grunn at våre vekst- og attføringsbedrifter blir aktivt brukt. Verran kommune bør som eier og organisasjon bidra aktivt til at mulige oppgaver og arenaer blir stilt til disposisjon. Kommunestyret ber om at det blir etablert et fellesprosjekt mellom stat og kommune i Verran for å stimulere til en bærekraftig utvikling i forhold til antallet som mottar sosial stønad. Her ber en om at unge som er utenfor arbeidslivet eller utenfor videregående skole blir spesielt prioritert. Kommunestyret ber om at en gjennom året foretar en vurdering om Flyktningetjenestens administrative tilknytning skal endres fra å være tilknyttet NAV til å bli en del av rådmannens område. Kommunestyret ønsker å følge opp henvendelsen om overtakelse av Vada vasslag så raskt som mulig i Kommunestyret forutsetter at styret for vasslaget sikrer at eierforholdet til eksisterende anlegg er med i overføringen, likeledes at alle grunneiertillatelsene til eksisterende anlegg er på plass. Overføringen er forutsatt uten at det utløser påkoblingsavgift til eksisterende abonnementer til Vada vasslag. Hvis noen av lagets abonnementer ikke ønsker å være med må disse være fysisk avkoblet før overtakelsen. Kommunestyret ønsker å få utredet muligheten til koble vanntilførselen på Malm til uttak av vatn fra Follavatnet.

190 Kommunestyret forutsetter at en kommer tilbake til finansiering for begge prosjektene ved endelig vedtak. Med bakgrunn i Sødra Cella Folla AS sin beslutning om å legge ned fabrikken i Follafoss oppnådde vi gjennom god dialog med Fylkesrådet at Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet oss i det innledende arbeidet i prosessen. I samarbeid med Fylkesrådet har Verran kommune arbeidet intensivt med å sikre finansiering av omstillings-/utviklingsarbeidet i forhold til bidrag fra departementet. I dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en vurdert det mest hensiktsmessig å forholde seg til behovet for både opprydding og omstilling som et felles prosjekt. Dette medfører at det nå er bindende signaler på at prosjektene fullfinansieres. Det sentrale kravet fra statens side er at all bruk av økonomiske ressurser i prosjektene skjer på eiendommer, som eid av det offentlige, og det vil i denne sammenheng si Verran kommune. I denne forbindelse er det hensiktsmessig at å avklare og legge til rette for kommunalt eierskap på og rundt det gamle gruveområdet ved gruvetårnet samt arealene ved det gamle sliglageret. Eiendommene søkes overdratt innenfor en ramme på 1,5 millioner som legges inn i lånerammen for Ved å samle arealene i Verran kommunes eierskap vil en kunne rydde opp i gamle eiendomsgrenser i sentrum for å gjøre eierskapet mere fremtidsrettet og legge deler av arealene inn i Bergmannsparken AS etter hvert. Det forutsettes at Verran Utbyggingsselskap AS bidrar aktivt i arbeidet med finansieringen av det kommende omstillings- og utviklingsarbeidet gjennom frigjort kapital.

191 AP v/frank Christiansen fremmet følgende alternative forslag: Øk.plan Forslag fra Verran Arbeiderparti med mannskap, Grønn skrift= forslag til endringer fra Verran AP Rød skrift = Vedtatt i forrige øk.plan Endringer i forhold til 2014 Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Politisk styring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtillitsvalgt Administrative fellefunksjoner Kompetanseheving hele org Leasingbil Juridisk bistand Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån hu Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettighete Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke Andre religiøse formål Lydanlegg Verraparken Bergmannsparken ,k Rammetilskudd/generelle statst Ordinær barnehage Grunnskole Grunnskoleundervisn. i andre ko Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt Administrative fellefunksjoner Støtte næringsvirksomhet Andre kulturaktiviteter Interkommunalt skatteoppkreve Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger

192 Grunnskole Omstilling/oppvekstsenter SFO Malm skole Grunnskole Omstilling/felles ledelse skolene SFO Folla skole Ordinær barnehage Bemanningsred. Oppv.senter Innlemming Malmlia Styrket førskoletilbud Strandveien barnehage Grunnskole Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Idrett, anlegg eid av andre Musikk - og kulturskoler Samordning oppvekstsenter Andre kulturaktiviteter Kulturskolen Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Aktivitetstilbud demente Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Omstilling helse/omsorg Psykisk helsevern hjemmeboen Bistand, avl. Psykisk utviklingshe Pleie/omsorg i særskilt bolig Åpen omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Pleie/omsorg i institusjon Omstilling helse/omsorg Kjøkkendrift Vaskeridrift Pleie i hybel sykeheimen Pleie/omsorg i særskilt bolig Sykeheimen PPT Helsestasjoner Forebyggende arbeid helse og so Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Kurativ legetjeneste Fysioterapi Jordmortjeneste Distriktsmedisinsk senter Tilbud til personer med rusprobl Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familie Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboen Medfinansiering somatiske tjene Forebyggende enhet Sosial rådgiving og veiledning Tilbud til personer med rusprobl Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp NAV Stat NAV

193 Eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Barnehagelokaler Bedehuset Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Parker, plasser og torg Kommunale idrettsanlegg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Eiendomsavdeling Driftssentral anlegg Kommunale veier, trafikksikkerh Gatelys Parker, plasser og torg Anleggsavdeling Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Vann og avløp Avsatt til lønnsoppgjør Årets premieavvik Amortisering av tidligere års pre Boligtilskudd/forvaltningslån hu Skatt på inntekt/formue Eiendomsskatt verker&bruk Reduksjon kraftverk Eiendomsskatt bolig/fritid Rammetilskudd Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Overføring til investeringsbud Finansposter Reguleringspremie pensjon SUM

194 Verran Arbeiderpartis forslag til budsjett 2015 og økonomiplan Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. Driftsbudsjett Det vises til vedlagte regneark. Kommentarer til foreslåtte endringer Folketall Budsjettet har tatt utgangspunkt i et innbyggertall i kommunen på Pr er folketallet redusert til 2 547; 13 personer. Lagt til grunn kr pr person tilsier dette en budsjettsvikt på kr Vi ønsker at dette blir inndekt i budsjettet. Noe annet vil reise spørsmål om lovlighet (jf. brev fra Fylkesmannen ; «kommunens vedtak om økonomiplan i perioden oppheves som ugyldig»). Inndekningen foretas gjennom å redusere avsetningene til disposisjonsfondet. Skulle innbyggertallet bli høyere enn hva Verran AP legger til grunn, avsettes disse midlene igjen til disposisjonsfondet. Kostnadsreduksjon politisk styring I lys av kommunens svært utfordrende økonomiske situasjon og påfølgende kutt i viktige tjenester, mener Verran AP at politisk område også må ta sin del av byrdene. Dette gjøres ved å redusere stillingsprosenten til varaordførervervet fra dagens 20 % til 10 % av ordførers godtgjørelse. Dette reduserer utgiftene med kr Verran AP foreslår videre å reversere økningen i møtegodtgjørelse for politisk nivå som ble vedtatt i Tiltaket vil redusere utgiftene med kr Formannskapet har Sim-kort til sine IPadder. Verran AP foreslår å fjerne denne ordningen da det er tilstrekkelig at en har nettilgang gjennom Wifi. Tiltaket vil redusere utgiftene med ca. kr Samlet sett vil nevnte tiltak bidra til en utgiftsreduksjon på kr Leasingbil Dagens ene leasingbil som benyttes av alle enheter foruten barnevern og hjemmetjenesten, er ikke tilstrekkelig for å fylle behovet for å minimalisere bruk av privat bil i forbindelse med tjenestekjøring. Dette fører til unødvendige kostnader for kommunen. Det gjøres derfor avtale om leie av en ekstra bil til nevnte formål. Tiltaket fører til en innsparing på ca. kr Rådmannen gis fullmakt til å fordele innsparingseffekten på de ulike tjenesteenhetene som også inkluderer politisk område. Utgifter til juridisk bistand Verran AP foreslår å kutte kr av rådmannens foreslåtte økning på kr som er tiltenkt juridisk bistand.

195 Lydanlegg Verraparken Verran AP forstår det slik at det anskaffede lydanlegget er dimensjonert for utbygging. Vi ønsker å bygge ut anlegget og bevilger kr til formålet i Rådmannen bes om å søke tilskudd til prosjektet (som øker finansieringen) samt at det inviteres til dialog med lokale lag og foreninger med spørsmål om mulig tilleggsfinansiering. Skoleskyss Verran AP er ikke enig i rådmannens forslag til reduksjon av utgifter til skoleskyss. Vi vil heller understreke at skolebarn som i så fall må gå til skolen, primært langs de farlige vegstrekningene fra Vika, Fjellgårdan og Ressemåsen, skal tilbys skoleskyss. Verran Ap reverserer rådmannens forslag, noe som innebærer krav om inndekning på kr i 2015 og kr i de resterende årene av økonomiplanen. Forholdet skal først revurderes når ny trase inn til Malm er på plass eller tilfredsstillende gang og sykkelstier er etablert lang FV 720. Vi ber om at rådmannen henvender seg til Statens vegvesen for en vurdering om forsvarligheten av å benytte aktuelle vegstrekninger som skolevei og deretter til Fylkeskommunen med det som mål at denne betaler skoleskyssen for våre elever som får konstatert farlig skolevei. Styrking av jordmortjenesten Vi registrerer at det er stor bekymring for muligheten forebyggende enhet har til å følge opp innbyggere som sliter med psykisk uhelse, rus og eller vold. Det er svært viktig at enheten har mulighet til tak å ta tak i disse utfordringene så tidlig som mulig. Helsestasjonen er styrket de senere årene, noe som er bra, men det er nå viktig å iverksette dette viktige arbeidet på et enda tidligere tidspunkt som et forebyggende tiltak. Det vises for øvrig til forebyggende enhet sine budsjettinnspill og begrunnelse for prioriteringen. Styrking av kommunens økonomi i økonomiplanperioden I god og sunn tradisjon foreslår Verran AP å styrke kommunes økonomi. Dette er synligjort i nederste kolonne i dette og i tidligere tallbudsjett. For kommende økonomiplanperiode utgjør dette kr årlig fordelt f.o.m 2015: , , , Midlene avsettes i sin helhet til disposisjonsfondet. En slik politisk prioritering vil føre til en forbedret mulighet for at kommunen unngår å havne på ROBEK-lista. Verran Ap vil ha styring over egen økonomi og styrer derfor deretter. ØVRIGE BUDSJETTKOMMENTARER NAV Verran AP er enig med rådmannens forslag til rammekutt knyttet til sosialhjelp og til planen med samarbeidspartnere for gjennomføring. Med bakgrunn i den vesentlige andel av kommunens innbyggere som mottar sosialhjelp, vil det være positivt både for mottakerne og for lokalsamfunnet å kunne redusere passive ytelser for dermed å oppfylle et tilpasset aktivitetskrav.

196 Folla skole Vi viser til de påløpte merkostnader i forbindelse med oppgraderingen av skolebygget på kr 1 mill. Verran AP registrerer med tilfredshet at rådmannen har funnet inndekning slik at prosjektet kan ferdigstilles til en akseptabel standard. Nærmiljøtiltak Kommunestyret bevilger i 2015 kr ekstra av friluftsmidlene som Grønn nemd disponerer, til videreutvikling av parken bak Coop Prix som et nærmiljøanlegg tilrettelagt for aktivitet og trivsel for kommunes innbyggere og tilreisende. Vi ber om at rådmannen utarbeider egen sak om dette som skal behandles i Grønn nemnd. Kommunen søker om tippemidler til prosjektet. Verraparken Vi ønsker å få en statusoversikt mht. leieinntekter i kulturdelen. Dersom situasjonen er slik at utleiet begrenses med bakgrunn i for høye utleiepriser, ønsker vi å få en sak som tilpasser utleieprisene til økt utleie. Fjernvarme Vi ønsker fremlagt en sak som utreder tilrettelegging for bruk av fjernvarme i Malmlia (jf. investeringer mht. rehabilitering veier og vann-/avløpsnett Malmlia). Vada vasslag Verran kommune overtar Vada vasslag i Prosjektet skal snarlig gjennomføres etter at alle formelle avklaringer er gjort. Prosjektet finansieres gjennom selvkostprinsippet innenfor VAområdet. Abonnenter som ikke vil koble seg til kommunalt anlegg må selv koble seg av eksisterende anlegg når Verran kommune overtar ansvaret for vannleveranse til dagens abonnenter.

197 Venstre v/torgeir Skevik fremmet følgende alternative forslag: Forslag fra Venstre til budsjett for 2015, og økonomiplan for drift Utgangspunkt i rådmannens forslag, men med følgende endringer: Tekst Ansvarsområder År Forslag 1 Reverserer kutt forebyggende enhet Forslag 2 Reverserer kutt skoleskyss Forslag 3 Opprettholder tidligere vedtatte kutt anleggsavdeling Forslag 4 Styrker rådmannen med utover nivå Forslag 5 Legger inn driftskostnad multidose/ annen velferdsteknologi Forslag 6 Skole- søke prosjektmidler til utvikling Forslag 7 Betaling for ferdigbehandlede pasienter Forslag 8 Redusere styrking av barnehagen Forslag 9 Innføring av post for juridisk bistand Forslag 10 Drift av Bergmannsparken Sum Kommentarer: Forslag 1 Forslag 2 Forslag 3 Forslag 4 Forslag 5 Forslag 6 Forslag 7 Vi ønsker styrking av rusfeltet, samt etablere ressurs for hjemmerehabilitering jfr plan for omstilling av omsorgstjenesten Det er ikke forsvarlig at barn skal gå etter sterkt traffikerte veier Det bør ses på effektiviteten i bruken av dagens ressurser Vi fikk kun kr ,- i skjønnsmidler i 2014, med en økning på styrkes rådmannens budsjett Vi må styrke omsorgstjenesten med velferdsteknologi jfr vedtatt plan for omstillingav omsorgstjenesten Bør være mulig å søke prosjektmidler til kvalitetsutviklingsprosjekter Denne posten er tatt bort i rådmannens forslag, men en må se for seg at vi får noe utlegg på dette Forslag 8 Bør være mulig å redusere med hvert år, og barnegahen blir da styrket med i stedet for Forslag 9 Vi bygger opp forsiktig, og satser på ,- pr år Forslag 10 Ser for oss å gi støtte i 2015, men at vi har et selskap som er oppe og går fra og med 2016, og som går i balanse

198 Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan, og det avholdes et formannskapsmøte den kl /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Det ble av Frank Christiansen fremmet et felles forslag fra AP, SP og FrP:

199 Øk.plan GRØNN= FORSLAG FRA AP, SP, FrP (ENDRING I FORHOLD. TIL RÅDMANNENS FORSLAG) Rød skrift = Vedtatt i forrige øk.plan Endringer i forhold til 2014 Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Politisk styring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtillitsvalgt Administrative fellefunksjoner Kompetanseheving hele org Leasingbil Juridisk bistand Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån hu Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettighete Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke Andre religiøse formål Bergmannsparken Rammetilskudd/generelle stats Ordinær barnehage Grunnskole Grunnskoleundervisn. i andre ko Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt Administrative fellefunksjoner Støtte næringsvirksomhet Andre kulturaktiviteter Interkommunalt skatteoppkreve Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger

200

201

202 Avsatt til lønnsoppgjør Årets premieavvik Amortisering av tidligere års pre Boligtilskudd/forvaltningslån hu Skatt på inntekt/formue Eiendomsskatt verker&bruk Reduksjon kraftverk Eiendomsskatt bolig/fritid Rammetilskudd Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Styrking avsetning disp.fond Folketallsøkning Notat Elise Overføring til investeringsbud Finansposter Reguleringspremie pensjon SUM Det ble av Frank Christiansen fremmet følgende felles budsjettkommentarer fra AP, SP og FrP: KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2015 OG ØKONOMIPLAN FOR fra AP, SP og Frp. Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. Generelt Budsjettforslaget og økonomiplanen for de kommende år legges fram som grunnlag for at Verran kommune skal være en kommune som gir gode tjenester til våre innbyggere. Vi ønsker å legge til rette for at Verran skal bli et attraktivt bosettingsvalg i den felles bo- og arbeidsregionen vi er en del av. Vårt mål er å sikre en god økonomisk utvikling framover, gjennom god budsjettdisiplin og som grunnlag for å sikre framtidige inntekter. Her er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og at det skapes nye jobber slik at yrkesfrekvensen og verdiskapinga i kommunen øker. Økning av antall innbyggere vil bidra til å sikre økte inntekter til kommunen. Omstillings- og utviklingsprosjektet Det 3-årige omstillings- og utviklingsarbeidet i samspill med næringslivet håper vi skal bli til inspirasjon til at det utviklingspotensialet, som Verrans næringsliv har beskrevet, blir realisert i perioden. Her er etablert nære kontakter med Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune og næringslivets egen interesseorganisasjon NHO. Samarbeidet med våre regionale samarbeidspartnere bør ha stort fokus også i årene som kommer, og de igangsatte prosessene i forhold til næringslivet i kommunen bør følges opp gjennom aktiv deltakelse av kommunens næringsavdeling og politisk ledelse. Med bakgrunn i Sødra Cella Folla AS sin beslutning om å legge ned fabrikken i Follafoss oppnådde vi gjennom god dialog med Fylkesrådet, at Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet oss i det innledende arbeidet i prosessen.

203 I samarbeid med Fylkesrådet har Verran kommune arbeidet intensivt med å sikre finansiering av omstillings-/utviklingsarbeidet i forhold til bidrag fra departementet. I dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en vurdert det mest hensiktsmessig å forholde seg til behovet for både opprydding og omstilling som et felles prosjekt. Dette medfører at det nå er bindende signaler på at prosjektene fullfinansieres. Det sentrale kravet fra statens side er at all bruk av økonomiske ressurser i prosjektene skjer på eiendommer som eies av det offentlige, og det vil i denne sammenheng si Verran kommune. I denne forbindelse er det hensiktsmessig å avklare og legge til rette for kommunalt eierskap på og rundt gruveområdet, samt arealene ved det gamle sliglageret. Eiendommene søkes overdratt innenfor en ramme på 1,5 millioner som legges inn i lånerammen for Ved å samle arealene i Verran kommunes eierskap vil en kunne rydde opp i gamle eiendomsgrenser i sentrum, for å gjøre eierskapet mer fremtidsrettet, og etter hvert legge deler av arealene inn i Bergmannsparken AS. Det forutsettes at Verran Utbyggingsselskap AS bidrar aktivt i arbeidet med finansieringen av det kommende omstillings- og utviklingsarbeidet gjennom frigjort kapital. Omdømme Verran kommune må fortsette sitt arbeid med å forbedre sitt omdømme på alle områder, og det er viktig med deltakelse fra alle; politikere, administrasjon og kommunens innbyggere. En styrking av dette arbeidet ønskes gjort bl.a. gjennom et samarbeid med Distriktssenteret. Kommunestyret anbefaler at en i forbindelse med oppstarten av omstillings- /utviklingsprosjektet ser på muligheten av å danne en prosjektgruppe for omdømmebygging. Den politiske styringa skal være tydelig, og innbyggerne skal bli invitert til dialog i viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Kommunen må fortsette arbeidet med å invitere til dialog i alle store saker som skal opp til behandling, gjennom folkemøter, komitemøter og i kommunens besluttende organer. Verran kommune ønsker å styrke samarbeidet med Ungdomsrådet etter at det nå er reetablert med både ungdommer fra ungdomsskole- og videregående skoles nivå, og vil legge til rette for at Ungdomsrådet får tildelt eget sekretariat fra kommunen. For fortsatt å forbedre omdømme som servicevennlig, må arbeidet med en forenklet byråkratisk behandling videreutvikles. Nærvær Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid, gjerne i samarbeid med organisasjoner og komiteer. Arbeidet med økt nærvær bør fortsette med henblikk på å nærme seg gjennomsnittsnivået i kommunal sektor over tid. Her bør det diskuteres stimuleringstiltak som vil kunne disponeres på de enkelte enheter som lykkes i å nærme seg de overordna målsettingene (eksempelvis gjennom målrettet kompetanseheving). Folkehelse Kommunestyret ønsker å stimulere til økt fysisk aktivitet blant våre ansatte, gjerne i sammenheng med fellesopplegg som skaper sosiale arenaer. Bygging av ny idrettshall ved Malm oppvekstsenter vil bidra til at kommunens ansatte og innbyggerne forøvrig vil kunne delta i fellesopplegg for fysisk aktivitet. Kommunestyret vil støtte og motivere til deltakelse i lokale lag og organisasjoner sine arrangement. Som eksempler til slike aktiviteter for kommende år vil være å benytte Follaheiløpet som motivasjonsmål for aktivitet (hvilken enhet har størst deltakelse?). Verran idrettsråd har overtatt ansvaret for deltakelsen i St. Olofs loppet. Dette vil være med å løfte fokuset på folkehelsearbeidet i hele kommunen hvor alle

204 idrettslagene har tatt et ansvar. Kommunen som organisasjon bør også benytte muligheten til samarbeid med andre lokale lag og organisasjoner til å samhandle om folkehelsearbeidet. Vi ønsker å legge til rette for økt bruk av naturen gjennom å gjøre det lettere å ta både nærmiljø og fjellområder i bruk. I samarbeid med lag og organisasjoner ønsker kommunen å legge til rette for bruk av kommunens skianlegg, gjennom å gjøre anleggene tilgjengelig ved brøyting av veiene inn til anleggene. Anleggsavdelingens innsats vil være et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet. Kommunestyret ønsker å få utredet området rundt gruveområdet for utvikling av et nærmiljøanlegg med turstier, turmål o.a. Kommunen vil fortsette samarbeidet med organisasjonene for om mulig å opprette en snøscooterløype i kommunen, med formål at alle skal kunne komme seg ut i naturen. Skolene oppfordres til å legge opp til fysisk aktivitet gjennom hele uken som et ledd i å skape gode holdninger og vaner sett i et forebyggende helsearbeidsperspektiv. Kommunestyret vil utfordre til kreativitet rundt bruk av pedagogiske metoder til bruk av natur og nærområder til undervisningsformål og da spesielt ved å utnytte vår deltakelse prosjektet som vi gjennom Oppvekstprogrammet er en del av. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner også på dette området gjennom øremerking av midler. Kommunal økonomi Innbyggerne skal føle trygghet for at den kommunale tjenesteytinga til enhver tid er optimal, og budsjettforslaget skal bidra til en god kommuneøkonomi med en fornuftig og ansvarsfull utgiftsside. En kommuneøkonomi i balanse er grunnleggende for kommunens driftsopplegg og tjenesteyting. Samhandlingsreformen legger opp til at vi som kommune skal legge større vekt på forebygging kontra behandling som langsiktige strategier. Med de gode erfaringene vi ser rundt forbyggende enhet ønsker vi å videreføre og styrke dette arbeidet. Vi ser at enheten lykkes med dette og vi ønsker både å forsterke dette arbeidet i enheten og videreføre arbeidet i hele organisasjonen og implementere det i lokalsamfunnet. Det vil være nødvendig også framover å se på en omprioritering av midler innenfor allerede eksisterende rammer. Kommunestyret forutsetter at forebyggende arbeid blant barn og unge vil ha høy fokus i årene framover. Særlig vil dette måtte skje gjennom enda større fokus på tverrfaglig samarbeid mellom enheter i kommunen og kommunestyret er særlig opptatt at samarbeidet retter seg mot barn i barnehagealder og i skolenes barnetrinn. Gjennom vedtak i årets budsjett har vi lyktes, og vi ønsker å videreføre arbeidet med en omlegging innenfor rammene. Her vil det være særlig aktuelt at helsesøsterfunksjonen blir aktivt brukt i et forebyggende arbeid overfor barn og unge. Kommunestyret forutsetter at formannskapet får en tettere oppfølging av den økonomiske utviklingen gjennom året, enn dagens rapportering til kommunestyret (månedlig fra mars og ut året). Alle ekstraordinære eller økte rammer som tilkommer kommunen gjennom året tilføres disposisjonsfondet eller avklares med kommunestyret. Kommunens eldre Som et ledd i å forebygge og sikre at alle eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig, bør alle eldre over 75 år bli invitert til en samtale med lege, med fokus på forebyggende tiltak (tilbud om tverrfaglig hjemmebesøk) og en generell gjennomgang av helsestatus. Kommunestyret ønsker å legge til rette for at aktivitetssenteret i Verraparken utvikles og utvides til å omfatte større deler av kommunen. Dette gjøres ved å ta i bruk de sosiale arenaer som allerede finnes både i Follafoss og på Verrastranda.

205 Kommunestyret forutsetter at helseområdets omstillingsarbeid vil få høy fokus slik at intensjonene blir gjennomført, og vi ber om at det legges opp til en rapportering til politiske organer. Komiteene bør være samtalepartnere for administrasjonen for å sikre godt forankrete forslag til mulige omprioriteringer. Verranskolen og barnehagene Vår deltakelse i SKUP og Veilederprogrammet i 2012 var med å sette fokus på samarbeid og utvikling i Verranskolen. Målene for Verranskolen ble satt i inneværende år og nå gjenstår deler av oppfølgingsarbeidet med å få realisert målene. I dette arbeidet ønsker vi at Komite for oppvekst, kultur og idrett skal være en pådriver, gjennom gode prosesser med alle involverte parter. Vår deltakelse i skoleeier/barnehageeierprogrammet bør være et godt bidrag i å styrke samhandlingen mellom barnehage- og skoleområdet på flere områder. Med bakgrunn i at Kystvaktens årlige kommunebesøk avsluttes, ber kommunestyret administrasjonen undersøke om dette kan erstattes med f.eks. et besøk av Jekta Pauline koblet med et pedagogisk opplegg. Vi ønsker å sikre et godt barnehagetilbud i kommunen, både gjennom offentlige og private tilbud, herunder tilrettelegging for et fleksibelt opptak i barnehagene gjennom hele året. Malm Oppvekstsenter vil gi nye og moderne lokaler for barnehageområdet innenfor fellesskapet i oppvekstsenteret, hvor også barnehagedelen vil nyte godt av arealene i forbindelse med byggetrinn 2 og ny idrettshall. Kommunestyret forutsetter at byggeprosjektene på skolene og Helsetunet blir realisert innenfor tidsrammene som er stipulert slik at både brukerbehov og effektiviseringsgevinster blir ivaretatt. Videre forutsettes at vi med denne utbyggingen legger til rette for to fullverdige skoler både i Follafoss og Malm for framtiden. Kulturhus og kirke Ved renovering og ombygging av Verraparken har kommunen fått et moderne kulturhus som vil være et svært godt bidrag til vårt kulturliv. Her vil det åpne seg muligheter til bruk av kulturhuset på mange områder, og vi ønsker å legge til rette for at det er liv i huset. Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner gjennom byggeperioden bør være et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet mht. bruk og utvikling av kulturhuset. Kommunestyret forutsetter at de rammene som Verran kirkelig råd får stilt til disposisjon ivaretar de primærbehovene innbyggerne i tilgang til kirker og kirkegårder gjennom året. Kommunestyret forutsetter at kirkegårdene blir stelt gjennom sommerhalvåret og at de som ønsker kistebegravelser får dette oppfylt. Eventuelle behov for tilpasning bør skje på det administrative området eventuelt i samarbeid med andre. Verran næringspark Det må utarbeides en helhetlig plan i forbindelse med det igangsatte planarbeidet for Tjuin industriområde, sentrumsområdet og gruveområdet. Her bør en undersøke om en kan utvikle Verran Næringspark som det samlende begrepet rundt våre næringsklynger. I den sammenheng er det viktig å få utviklet en plan over sentrumsområdet rundt "Sanna" for planlegging av en langsiktig utvikling av området etter den kommende veiutbygging. I forbindelse med planleggingen rundt gruvetårnet bør en vurdere en samordning av vårt museumsarbeid, som så langt er lokalisert i Malmheim (Verran museum). Kommunestyret ønsker å utvikle treffpunkter rundt om i kommunen som en sosial arena også i et folkehelseperspektiv. Her vil det være muligheter for å møte innbyggerne i en dialog, og gi informasjon og veiledning på forskjellige områder.

206 Helse Som et ledd i behovet for omstilling/utvikling av helseområdet ber kommunestyret om en vurdering av salg av boliger både på Øra, Nersanna og i Olaveien for å skape rom for renovering av eksisterende bygningsmasse. Kommunestyret ønsker å videreføre tenkningen rundt felles bruk av ressurser og areal på oppvekstområdet til også å gjelde helseområdet. Arbeidet med en bærekraftig og framtidsretta organisering av særomsorgsområdet forutsettes framlagt til politisk behandling kommende år. Inn-Trøndelagssamarbeidet Kommunestyret ønsker å legge til rette for en oppfølging av intensjonene for Inn- Trøndelagssamarbeidet; dvs. å sikre at personer utenfor det ordinære arbeidslivet gis mulighet til hel eller delvis deltakelse. I den sammenheng legger kommunestyret til grunn at våre vekstog attføringsbedrifter blir brukt aktivt, og kommunen som eier og organisasjon skal bidra aktivt til at mulige oppgaver og arenaer blir stilt til disposisjon. NAV Kommunestyret ber om at det blir etablert et fellesprosjekt mellom stat og kommune i Verran for å stimulere til en bærekraftig utvikling i forhold til antallet som mottar sosial stønad, herunder en prioritering av unge som er utenfor arbeidslivet eller videregående skole. Med bakgrunn i den vesentlige andel av kommunens innbyggere som mottar sosialhjelp, vil det være positivt både for mottakerne og for lokalsamfunnet å kunne redusere bruken av passive ytelser for dermed å oppfylle et tilpasset aktivitetskrav. Kommunestyret har forventning om at det blir tatt inn lærlinger i et antall som KS angir innenfor de rammene som er i budsjettet. Flyktningtjenesten Kommunestyret ber om at en gjennom året foretar en vurdering om Flyktningetjenestens administrative tilknytning; tilknyttet NAV eller en del av rådmannens område. Vasslag og vanntilførsel Kommunestyret ønsker å følge opp henvendelsen om overtakelse av Vada vasslag så raskt som mulig i En forutsetter at styret for vasslaget sikrer at eierforholdet til eksisterende anlegg er med i overføringen, og at alle grunneiertillatelsene til eksisterende anlegg er på plass. Overføringen er forutsatt uten at det utløser påkoblingsavgift til eksisterende abonnementer til Vada vasslag. Hvis noen av lagets abonnementer ikke ønsker å være med må disse være fysisk avkobles før overtakelsen. Kommunestyret ønsker å få utredet muligheten til å koble vanntilførselen på Malm til uttak av vatn fra Follavatnet. Kommunestyret forutsetter at en kommer tilbake til finansiering for begge prosjektene ved endelig vedtak. Kostnadsreduksjon politisk styring I lys av kommunens svært utfordrende økonomiske situasjon og påfølgende kutt i viktige tjenester, mener vi at politisk område også må ta sin del av byrdene. Dette gjøres ved å

207 redusere stillingsprosenten til varaordførervervet fra dagens 20 % til 10 % av ordførers godtgjørelse. Vi foreslår videre å reversere økningen i møtegodtgjørelse for politisk nivå som ble vedtatt i Formannskapet har Sim-kort til sine IPadder. Vi foreslår å fjerne denne ordningen da det er tilstrekkelig at en har nettilgang gjennom Wi-fi. Utgifter til juridisk bistand Vi foreslår å kutte kr av rådmannens foreslåtte økning på kr som er tiltenkt juridisk bistand. Skoleskyss Kommunestyret ønsker å opprettholde dagens skoleskyssordning på de veiene vi har i dag enten det er på kommunale eller fylkeskommunale veier. Veistrekningene er belastet med for stor trafikk i dag til at vi ser det forsvarlig at barn ned til barnetrinnet skal bevege seg langs veiene i Vika, Fjellgårdene og Ressemåsen. Forholdet skal først revurderes når ny veitrase inn til Malm er på plass eller tilfredsstillende gang og sykkelstier er etablert lang FV 720. Vi ber om at rådmannen henvender seg til Statens vegvesen for en vurdering om forsvarligheten av å benytte aktuelle vegstrekninger som skolevei og deretter til Fylkeskommunen med det som mål at denne betaler skoleskyssen for våre elever som får konstatert farlig skolevei. Leasingbil Dagens ene leasingbil som benyttes av alle enheter foruten barnevern og hjemmetjenesten, er ikke tilstrekkelig for å fylle behovet for å minimalisere bruk av privat bil i forbindelse med tjenestekjøring. Dette fører til unødvendige kostnader for kommunen. Det gjøres derfor avtale om leie av en ekstra bil til nevnte formål. Rådmannen gis fullmakt til å fordele innsparingseffekten på de ulike tjenesteenhetene som også inkluderer politisk område. Styrking av jordmortjenesten Vi registrerer at det er stor bekymring for muligheten forebyggende enhet har til å følge opp innbyggere som sliter med psykisk uhelse, rus og eller vold. Det er svært viktig at enheten har mulighet til tak å ta tak i disse utfordringene så tidlig som mulig. Helsestasjonen er styrket de senere årene, noe som er bra, men det er nå viktig å iverksette dette viktige arbeidet på et enda tidligere tidspunkt som et forebyggende tiltak. Det vises for øvrig til forebyggende enhet sine budsjettinnspill og begrunnelse for prioriteringen. Budsjettposten rus/psykiatri vil kunne være en del av en mulig dreining mot forebyggende arbeid på området samt være inngangen til søknad om prosjektmidler. Nærmiljøtiltak Kommunestyret ber om at Grønn nemnd i 2015 bevilger kr ekstra av friluftsmidlene som nemda disponerer, til videreutvikling av parken bak Coop Prix som et nærmiljøanlegg tilrettelagt for aktivitet og trivsel for kommunes innbyggere og tilreisende. Vi ønsker også å invitere næringslivet og lag og foreninger til å bidra i realiseringen. Vi ber om at rådmannen utarbeider egen sak om dette som skal behandles i Grønn nemnd. Kommunen søker om tippemidler til prosjektet.

208 Fjernvarme Vi ønsker fremlagt en sak som utreder tilrettelegging for bruk av fjernvarme i Malmlia (jf. investeringer mht. rehabilitering veier og vann-/avløpsnett Malmlia). Verraparken Vi ønsker å få en statusoversikt mht. leieinntekter i kulturdelen. Dersom situasjonen er slik at utleiet begrenses med bakgrunn i for høye utleiepriser, ønsker vi å få en sak som tilpasser utleieprisene til økt utleie. Kommunestyret ønsker å bevilge en ramme på kr ,- til utvidelse av lydanlegget i storsaln, med en bevilgning fra kapitalfondet. Kommunestyret ønsker også her å utfordre næringslivet og foreninger til å være med i dugnaden for å skaffe kommunens storstue et flott lyd- og lysanlegg. Venstre ved Torgeir Skevik fremmet følgende forslag til driftsbudsjett og økonomiplan: Øk.plan Forslag fra Venstre Rød skrift = Vedtatt i forrige øk.plan Endringer i forhold til 2014 Ansvar Funksjon Funksjon (T) Rev. budsj Politisk styring Valg Kontroll og revisjon Eldres råd Ungdomsråd Råd for funksjonshemmede Administrativ ledelse Økonomienhet Hovedtillitsvalgt Administrative fellefunksjoner Kompetanseheving hele org Juridisk bistand Vernearbeid/HMS Diverse pensjoner, forsikringer Krisesenter m.m Bevilling/skjenkekontroll ASVO-bedrift Boligtilskudd/forvaltningslån hu Fysiske bomiljøtiltak Festeavgift boligområder Konsesjonskraft, kraftrettighete Drift av industriområder Støtte næringsvirksomhet Næringsavdeling Parker, plasser og torg Inn-Trøndelag brannvesen Den norske kirke Andre religiøse formål Bergmannsparken Rammetilskudd/generelle stats Ordinær barnehage Grunnskole Grunnskoleundervisn. i andre ko Kompetanseheving skoler Styrket førskoletilbud Skoleskyss MOT prosjekt

209 Administrative fellefunksjoner Støtte næringsvirksomhet Andre kulturaktiviteter Interkommunalt skatteoppkreve Voksenopplæring innvandrere Øvrige kommunale boliger Introduksjonsordningen Statstilskudd flyktninger Grunnskole Omstilling/oppvekstsenter SFO Malm skole Grunnskole Omstilling/felles ledelse skolene SFO Folla skole Ordinær barnehage Bemanningsred. Oppv.senter Innlemming Malmlia Styrket førskoletilbud Strandveien barnehage Grunnskole Ungdomsklubb Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Idrett, anlegg eid av andre Musikk - og kulturskoler Samordning oppvekstsenter Andre kulturaktiviteter Kulturskolen Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Aktivitetstilbud demente Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Omstilling helse/omsorg Psykisk helsevern hjemmeboen Bistand, avl. Psykisk utviklingsh Pleie/omsorg i særskilt bolig Åpen omsorg Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Pleie/omsorg i institusjon Omstilling helse/omsorg Kjøkkendrift Vaskeridrift Pleie i hybel sykeheimen Pleie/omsorg i særskilt bolig Sykeheimen

210 PPT Helsestasjoner Forebyggende arbeid helse og s Forebyggende arbeid helse og sosial Aktivisering/støttetjen. eldre, fu Kurativ legetjeneste Fysioterapi Distriktsmedisinsk senter Tilbud til personer med rusprob Barneverntjenesten Barneverntiltak i familien Barnevernstiltak utenfor familie Pleie/omsorg i institusjon Pleie/omsorg/hjelp i hjemmet Psykisk helsevern hjemmeboen Velferdsteknologi Betaling ferdig.beh.pasienter Medfinansiering somatiske tjen Forebyggende enhet Sosial rådgiving og veiledning Tilbud til personer med rusprob Kvalifiseringsordningen Økonomisk sosialhjelp NAV Stat NAV Plansaksbehandling Bygge og delingssak Kart og oppmåling Verran kommuneskoger Landbruksforv./landbruksbas. n Rammekutt Effekt interkom. Samarbeid Fiske og viltforvaltning Kommunalt viltfond Forvaltning friluftsområder Museer Idrett, anlegg eid av andre Kommunale idrettsanlegg Enhet for samfunnsutvikling

211 Eiendomsforvaltning Administrasjonslokaler Lokaler førskolebarn Barnehagelokaler Bedehuset Skolelokaler felles Skolelokaler Malm Skolelokaler Follafoss Drift av lokaler helsetunet Alderspensjonat Trygdeboliger Kommunale omsorgsboliger Øvrige kommunale boliger Bofellesskapet Brattreit Tannlegelokaler Drift av utleiebygg Parker, plasser og torg Kommunale idrettsanlegg Drift svømmebasseng Forsamlingslokaler Verraparken Prestebolig Eiendomsavdeling Driftssentral anlegg Kommunale veier, trafikksikkerh Gatelys Parker, plasser og torg Anleggsavdeling Produksjon av vann Distribusjon av vann Avløpsrensing Kloakknett Vann og avløp Avsatt til lønnsoppgjør Årets premieavvik Amortisering av tidligere års pre Boligtilskudd/forvaltningslån hu Skatt på inntekt/formue Eiendomsskatt verker&bruk Reduksjon kraftverk Eiendomsskatt bolig/fritid Rammetilskudd Renter Avdrag Renteinntekter Kompensasjonstilskudd Avsetning til disposisjonsfond Styrket avsetning til fond Notat Elise Innbyggertilskudd Overføring til investeringsbud Finansposter Reguleringspremie pensjon SUM

212 Avstemmingsrekkefølge: Det ble stemt samlet over alternative forslag fra SP/AP/FrP og forslaget fra V. Forslaget fra SP/AP/FrP ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Formannskapet innstiller til kommunestyret:

213 ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////

214

215

216 KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2015 OG ØKONOMIPLAN FOR fra AP, SP og Frp. Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. Generelt Budsjettforslaget og økonomiplanen for de kommende år legges fram som grunnlag for at Verran kommune skal være en kommune som gir gode tjenester til våre innbyggere. Vi ønsker å legge til rette for at Verran skal bli et attraktivt bosettingsvalg i den felles bo- og arbeidsregionen vi er en del av. Vårt mål er å sikre en god økonomisk utvikling framover, gjennom god budsjettdisiplin og som grunnlag for å sikre framtidige inntekter. Her er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og at det skapes nye jobber slik at yrkesfrekvensen og verdiskapinga i kommunen øker. Økning av antall innbyggere vil bidra til å sikre økte inntekter til kommunen. Omstillings- og utviklingsprosjektet Det 3-årige omstillings- og utviklingsarbeidet i samspill med næringslivet håper vi skal bli til inspirasjon til at det utviklingspotensialet, som Verrans næringsliv har beskrevet, blir realisert i perioden. Her er etablert nære kontakter med Innovasjon Norge, Nord-Trøndelag fylkeskommune og næringslivets egen interesseorganisasjon NHO. Samarbeidet med våre regionale samarbeidspartnere bør ha stort fokus også i årene som kommer, og de igangsatte prosessene i forhold til næringslivet i kommunen bør følges opp gjennom aktiv deltakelse av kommunens næringsavdeling og politisk ledelse. Med bakgrunn i Sødra Cella Folla AS sin beslutning om å legge ned fabrikken i Follafoss oppnådde vi gjennom god dialog med Fylkesrådet, at Nord-Trøndelag fylkeskommune støttet oss i det innledende arbeidet i prosessen. I samarbeid med Fylkesrådet har Verran kommune arbeidet intensivt med å sikre finansiering av omstillings-/utviklingsarbeidet i forhold til bidrag fra departementet.

217 I dialog med Kommunal- og moderniseringsdepartementet har en vurdert det mest hensiktsmessig å forholde seg til behovet for både opprydding og omstilling som et felles prosjekt. Dette medfører at det nå er bindende signaler på at prosjektene fullfinansieres. Det sentrale kravet fra statens side er at all bruk av økonomiske ressurser i prosjektene skjer på eiendommer som eies av det offentlige, og det vil i denne sammenheng si Verran kommune. I denne forbindelse er det hensiktsmessig å avklare og legge til rette for kommunalt eierskap på og rundt gruveområdet, samt arealene ved det gamle sliglageret. Eiendommene søkes overdratt innenfor en ramme på 1,5 millioner som legges inn i lånerammen for Ved å samle arealene i Verran kommunes eierskap vil en kunne rydde opp i gamle eiendomsgrenser i sentrum, for å gjøre eierskapet mer fremtidsrettet, og etter hvert legge deler av arealene inn i Bergmannsparken AS. Det forutsettes at Verran Utbyggingsselskap AS bidrar aktivt i arbeidet med finansieringen av det kommende omstillings- og utviklingsarbeidet gjennom frigjort kapital. Omdømme Verran kommune må fortsette sitt arbeid med å forbedre sitt omdømme på alle områder, og det er viktig med deltakelse fra alle; politikere, administrasjon og kommunens innbyggere. En styrking av dette arbeidet ønskes gjort bl.a. gjennom et samarbeid med Distriktssenteret. Kommunestyret anbefaler at en i forbindelse med oppstarten av omstillings- /utviklingsprosjektet ser på muligheten av å danne en prosjektgruppe for omdømmebygging. Den politiske styringa skal være tydelig, og innbyggerne skal bli invitert til dialog i viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Kommunen må fortsette arbeidet med å invitere til dialog i alle store saker som skal opp til behandling, gjennom folkemøter, komitemøter og i kommunens besluttende organer. Verran kommune ønsker å styrke samarbeidet med Ungdomsrådet etter at det nå er reetablert med både ungdommer fra ungdomsskole- og videregående skoles nivå, og vil legge til rette for at Ungdomsrådet får tildelt eget sekretariat fra kommunen. For fortsatt å forbedre omdømme som servicevennlig, må arbeidet med en forenklet byråkratisk behandling videreutvikles. Nærvær Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid, gjerne i samarbeid med organisasjoner og komiteer. Arbeidet med økt nærvær bør fortsette med henblikk på å nærme seg gjennomsnittsnivået i kommunal sektor over tid. Her bør det diskuteres stimuleringstiltak som vil kunne disponeres på de enkelte enheter som lykkes i å nærme seg de overordna målsettingene (eksempelvis gjennom målrettet kompetanseheving). Folkehelse Kommunestyret ønsker å stimulere til økt fysisk aktivitet blant våre ansatte, gjerne i sammenheng med fellesopplegg som skaper sosiale arenaer. Bygging av ny idrettshall ved Malm oppvekstsenter vil bidra til at kommunens ansatte og innbyggerne forøvrig vil kunne delta i fellesopplegg for fysisk aktivitet. Kommunestyret vil støtte og motivere til deltakelse i lokale lag og organisasjoner sine arrangement. Som eksempler til slike aktiviteter for kommende år vil være å benytte Follaheiløpet som motivasjonsmål for aktivitet (hvilken enhet har størst deltakelse?). Verran idrettsråd har overtatt ansvaret for deltakelsen i St. Olofs loppet. Dette vil være med å løfte fokuset på folkehelsearbeidet i hele kommunen hvor alle idrettslagene har tatt et ansvar. Kommunen som organisasjon bør også benytte muligheten til samarbeid med andre lokale lag og organisasjoner til å samhandle om folkehelsearbeidet.

218 Vi ønsker å legge til rette for økt bruk av naturen gjennom å gjøre det lettere å ta både nærmiljø og fjellområder i bruk. I samarbeid med lag og organisasjoner ønsker kommunen å legge til rette for bruk av kommunens skianlegg, gjennom å gjøre anleggene tilgjengelig ved brøyting av veiene inn til anleggene. Anleggsavdelingens innsats vil være et viktig bidrag i det forebyggende helsearbeidet. Kommunestyret ønsker å få utredet området rundt gruveområdet for utvikling av et nærmiljøanlegg med turstier, turmål o.a. Kommunen vil fortsette samarbeidet med organisasjonene for om mulig å opprette en snøscooterløype i kommunen, med formål at alle skal kunne komme seg ut i naturen. Skolene oppfordres til å legge opp til fysisk aktivitet gjennom hele uken som et ledd i å skape gode holdninger og vaner sett i et forebyggende helsearbeidsperspektiv. Kommunestyret vil utfordre til kreativitet rundt bruk av pedagogiske metoder til bruk av natur og nærområder til undervisningsformål og da spesielt ved å utnytte vår deltakelse prosjektet som vi gjennom Oppvekstprogrammet er en del av. Vi ønsker å utvikle samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner også på dette området gjennom øremerking av midler. Kommunal økonomi Innbyggerne skal føle trygghet for at den kommunale tjenesteytinga til enhver tid er optimal, og budsjettforslaget skal bidra til en god kommuneøkonomi med en fornuftig og ansvarsfull utgiftsside. En kommuneøkonomi i balanse er grunnleggende for kommunens driftsopplegg og tjenesteyting. Samhandlingsreformen legger opp til at vi som kommune skal legge større vekt på forebygging kontra behandling som langsiktige strategier. Med de gode erfaringene vi ser rundt forbyggende enhet ønsker vi å videreføre og styrke dette arbeidet. Vi ser at enheten lykkes med dette og vi ønsker både å forsterke dette arbeidet i enheten og videreføre arbeidet i hele organisasjonen og implementere det i lokalsamfunnet. Det vil være nødvendig også framover å se på en omprioritering av midler innenfor allerede eksisterende rammer. Kommunestyret forutsetter at forebyggende arbeid blant barn og unge vil ha høy fokus i årene framover. Særlig vil dette måtte skje gjennom enda større fokus på tverrfaglig samarbeid mellom enheter i kommunen og kommunestyret er særlig opptatt at samarbeidet retter seg mot barn i barnehagealder og i skolenes barnetrinn. Gjennom vedtak i årets budsjett har vi lyktes, og vi ønsker å videreføre arbeidet med en omlegging innenfor rammene. Her vil det være særlig aktuelt at helsesøsterfunksjonen blir aktivt brukt i et forebyggende arbeid overfor barn og unge. Kommunestyret forutsetter at formannskapet får en tettere oppfølging av den økonomiske utviklingen gjennom året, enn dagens rapportering til kommunestyret (månedlig fra mars og ut året). Alle ekstraordinære eller økte rammer som tilkommer kommunen gjennom året tilføres disposisjonsfondet eller avklares med kommunestyret. Kommunens eldre Som et ledd i å forebygge og sikre at alle eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig, bør alle eldre over 75 år bli invitert til en samtale med lege, med fokus på forebyggende tiltak (tilbud om tverrfaglig hjemmebesøk) og en generell gjennomgang av helsestatus. Kommunestyret ønsker å legge til rette for at aktivitetssenteret i Verraparken utvikles og utvides til å omfatte større deler av kommunen. Dette gjøres ved å ta i bruk de sosiale arenaer som allerede finnes både i Follafoss og på Verrastranda. Kommunestyret forutsetter at helseområdets omstillingsarbeid vil få høy fokus slik at intensjonene blir gjennomført, og vi ber om at det legges opp til en rapportering til politiske

219 organer. Komiteene bør være samtalepartnere for administrasjonen for å sikre godt forankrete forslag til mulige omprioriteringer. Verranskolen og barnehagene Vår deltakelse i SKUP og Veilederprogrammet i 2012 var med å sette fokus på samarbeid og utvikling i Verranskolen. Målene for Verranskolen ble satt i inneværende år og nå gjenstår deler av oppfølgingsarbeidet med å få realisert målene. I dette arbeidet ønsker vi at Komite for oppvekst, kultur og idrett skal være en pådriver, gjennom gode prosesser med alle involverte parter. Vår deltakelse i skoleeier/barnehageeierprogrammet bør være et godt bidrag i å styrke samhandlingen mellom barnehage- og skoleområdet på flere områder. Med bakgrunn i at Kystvaktens årlige kommunebesøk avsluttes, ber kommunestyret administrasjonen undersøke om dette kan erstattes med f.eks. et besøk av Jekta Pauline koblet med et pedagogisk opplegg. Vi ønsker å sikre et godt barnehagetilbud i kommunen, både gjennom offentlige og private tilbud, herunder tilrettelegging for et fleksibelt opptak i barnehagene gjennom hele året. Malm Oppvekstsenter vil gi nye og moderne lokaler for barnehageområdet innenfor fellesskapet i oppvekstsenteret, hvor også barnehagedelen vil nyte godt av arealene i forbindelse med byggetrinn 2 og ny idrettshall. Kommunestyret forutsetter at byggeprosjektene på skolene og Helsetunet blir realisert innenfor tidsrammene som er stipulert slik at både brukerbehov og effektiviseringsgevinster blir ivaretatt. Videre forutsettes at vi med denne utbyggingen legger til rette for to fullverdige skoler både i Follafoss og Malm for framtiden. Kulturhus og kirke Ved renovering og ombygging av Verraparken har kommunen fått et moderne kulturhus som vil være et svært godt bidrag til vårt kulturliv. Her vil det åpne seg muligheter til bruk av kulturhuset på mange områder, og vi ønsker å legge til rette for at det er liv i huset. Samarbeidet med frivillige lag og organisasjoner gjennom byggeperioden bør være et godt utgangspunkt for det videre samarbeidet mht. bruk og utvikling av kulturhuset. Kommunestyret forutsetter at de rammene som Verran kirkelig råd får stilt til disposisjon ivaretar de primærbehovene innbyggerne i tilgang til kirker og kirkegårder gjennom året. Kommunestyret forutsetter at kirkegårdene blir stelt gjennom sommerhalvåret og at de som ønsker kistebegravelser får dette oppfylt. Eventuelle behov for tilpasning bør skje på det administrative området eventuelt i samarbeid med andre. Verran næringspark Det må utarbeides en helhetlig plan i forbindelse med det igangsatte planarbeidet for Tjuin industriområde, sentrumsområdet og gruveområdet. Her bør en undersøke om en kan utvikle Verran Næringspark som det samlende begrepet rundt våre næringsklynger. I den sammenheng er det viktig å få utviklet en plan over sentrumsområdet rundt "Sanna" for planlegging av en langsiktig utvikling av området etter den kommende veiutbygging. I forbindelse med planleggingen rundt gruvetårnet bør en vurdere en samordning av vårt museumsarbeid, som så langt er lokalisert i Malmheim (Verran museum). Kommunestyret ønsker å utvikle treffpunkter rundt om i kommunen som en sosial arena også i et folkehelseperspektiv. Her vil det være muligheter for å møte innbyggerne i en dialog, og gi informasjon og veiledning på forskjellige områder.

220 Helse Som et ledd i behovet for omstilling/utvikling av helseområdet ber kommunestyret om en vurdering av salg av boliger både på Øra, Nersanna og i Olaveien for å skape rom for renovering av eksisterende bygningsmasse. Kommunestyret ønsker å videreføre tenkningen rundt felles bruk av ressurser og areal på oppvekstområdet til også å gjelde helseområdet. Arbeidet med en bærekraftig og framtidsretta organisering av særomsorgsområdet forutsettes framlagt til politisk behandling kommende år. Inn-Trøndelagssamarbeidet Kommunestyret ønsker å legge til rette for en oppfølging av intensjonene for Inn- Trøndelagssamarbeidet; dvs. å sikre at personer utenfor det ordinære arbeidslivet gis mulighet til hel eller delvis deltakelse. I den sammenheng legger kommunestyret til grunn at våre vekstog attføringsbedrifter blir brukt aktivt, og kommunen som eier og organisasjon skal bidra aktivt til at mulige oppgaver og arenaer blir stilt til disposisjon. NAV Kommunestyret ber om at det blir etablert et fellesprosjekt mellom stat og kommune i Verran for å stimulere til en bærekraftig utvikling i forhold til antallet som mottar sosial stønad, herunder en prioritering av unge som er utenfor arbeidslivet eller videregående skole. Med bakgrunn i den vesentlige andel av kommunens innbyggere som mottar sosialhjelp, vil det være positivt både for mottakerne og for lokalsamfunnet å kunne redusere bruken av passive ytelser for dermed å oppfylle et tilpasset aktivitetskrav. Kommunestyret har forventning om at det blir tatt inn lærlinger i et antall som KS angir innenfor de rammene som er i budsjettet. Flyktningtjenesten Kommunestyret ber om at en gjennom året foretar en vurdering om Flyktningetjenestens administrative tilknytning; tilknyttet NAV eller en del av rådmannens område. Vasslag og vanntilførsel Kommunestyret ønsker å følge opp henvendelsen om overtakelse av Vada vasslag så raskt som mulig i En forutsetter at styret for vasslaget sikrer at eierforholdet til eksisterende anlegg er med i overføringen, og at alle grunneiertillatelsene til eksisterende anlegg er på plass. Overføringen er forutsatt uten at det utløser påkoblingsavgift til eksisterende abonnementer til Vada vasslag. Hvis noen av lagets abonnementer ikke ønsker å være med må disse være fysisk avkobles før overtakelsen. Kommunestyret ønsker å få utredet muligheten til å koble vanntilførselen på Malm til uttak av vatn fra Follavatnet. Kommunestyret forutsetter at en kommer tilbake til finansiering for begge prosjektene ved endelig vedtak. Kostnadsreduksjon politisk styring I lys av kommunens svært utfordrende økonomiske situasjon og påfølgende kutt i viktige tjenester, mener vi at politisk område også må ta sin del av byrdene. Dette gjøres ved å redusere stillingsprosenten til varaordførervervet fra dagens 20 % til 10 % av ordførers godtgjørelse.

221 Vi foreslår videre å reversere økningen i møtegodtgjørelse for politisk nivå som ble vedtatt i Formannskapet har Sim-kort til sine IPadder. Vi foreslår å fjerne denne ordningen da det er tilstrekkelig at en har nettilgang gjennom Wi-fi. Utgifter til juridisk bistand Vi foreslår å kutte kr av rådmannens foreslåtte økning på kr som er tiltenkt juridisk bistand. Skoleskyss Kommunestyret ønsker å opprettholde dagens skoleskyssordning på de veiene vi har i dag enten det er på kommunale eller fylkeskommunale veier. Veistrekningene er belastet med for stor trafikk i dag til at vi ser det forsvarlig at barn ned til barnetrinnet skal bevege seg langs veiene i Vika, Fjellgårdene og Ressemåsen. Forholdet skal først revurderes når ny veitrase inn til Malm er på plass eller tilfredsstillende gang og sykkelstier er etablert lang FV 720. Vi ber om at rådmannen henvender seg til Statens vegvesen for en vurdering om forsvarligheten av å benytte aktuelle vegstrekninger som skolevei og deretter til Fylkeskommunen med det som mål at denne betaler skoleskyssen for våre elever som får konstatert farlig skolevei. Leasingbil Dagens ene leasingbil som benyttes av alle enheter foruten barnevern og hjemmetjenesten, er ikke tilstrekkelig for å fylle behovet for å minimalisere bruk av privat bil i forbindelse med tjenestekjøring. Dette fører til unødvendige kostnader for kommunen. Det gjøres derfor avtale om leie av en ekstra bil til nevnte formål. Rådmannen gis fullmakt til å fordele innsparingseffekten på de ulike tjenesteenhetene som også inkluderer politisk område. Styrking av jordmortjenesten Vi registrerer at det er stor bekymring for muligheten forebyggende enhet har til å følge opp innbyggere som sliter med psykisk uhelse, rus og eller vold. Det er svært viktig at enheten har mulighet til tak å ta tak i disse utfordringene så tidlig som mulig. Helsestasjonen er styrket de senere årene, noe som er bra, men det er nå viktig å iverksette dette viktige arbeidet på et enda tidligere tidspunkt som et forebyggende tiltak. Det vises for øvrig til forebyggende enhet sine budsjettinnspill og begrunnelse for prioriteringen. Budsjettposten rus/psykiatri vil kunne være en del av en mulig dreining mot forebyggende arbeid på området samt være inngangen til søknad om prosjektmidler. Nærmiljøtiltak Kommunestyret ber om at Grønn nemnd i 2015 bevilger kr ekstra av friluftsmidlene som nemda disponerer, til videreutvikling av parken bak Coop Prix som et nærmiljøanlegg tilrettelagt for aktivitet og trivsel for kommunes innbyggere og tilreisende. Vi ønsker også å invitere næringslivet og lag og foreninger til å bidra i realiseringen. Vi ber om at rådmannen utarbeider egen sak om dette som skal behandles i Grønn nemnd. Kommunen søker om tippemidler til prosjektet. Fjernvarme

222 Vi ønsker fremlagt en sak som utreder tilrettelegging for bruk av fjernvarme i Malmlia (jf. investeringer mht. rehabilitering veier og vann-/avløpsnett Malmlia). Verraparken Vi ønsker å få en statusoversikt mht. leieinntekter i kulturdelen. Dersom situasjonen er slik at utleiet begrenses med bakgrunn i for høye utleiepriser, ønsker vi å få en sak som tilpasser utleieprisene til økt utleie. Kommunestyret ønsker å bevilge en ramme på kr ,- til utvidelse av lydanlegget i storsaln, med en bevilgning fra kapitalfondet. Kommunestyret ønsker også her å utfordre næringslivet og foreninger til å være med i dugnaden for å skaffe kommunens storstue et flott lyd- og lysanlegg.

223

224

225 Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag 1