RAMMER FOR PLANARBEIDET

Transkript

1

2 2

3 Innholdsfortegnelse INNLEDNING 4 Bakgrunn 4 Formål 4 Organisering og planprosess 5 Medvirkning 6 RAMMER FOR PLANARBEIDET 6 Ny plan og bygningslov 6 Hovedstrategiene fra gjeldene KPA ligger fast 7 Demografiske utviklingstrekk 9 Det regionale samarbeidet 10 Regional transportanalyse 10 Fremtidens byer 11 Klima og energi 11 Luftkvalitet i Bergen 11 Støy 12 Tilgjengelighet for alle 13 Helsefremmende byutvikling - levekår og byutvikling 13 Kulturminner og kulturminneforvaltning 14 Samfunnsikkerhet og beredskap 14 HOVEDTEMA 16 Overordnet utbyggingsmønster og senterstruktur 16 Næringsutvikling og nye næringsarealer 17 Boliger og oppvekst 19 Sosial infrastruktur 21 Forvaltning av grønne områder 25 Forsvarets arealer 26 Overordnet transportstrategi 28 Parkering 30 Hensynssoner 32 Fordeling av arealformål i plankartet 34 PLANFORSLAGET - INNSPILL OG ENDRINGER 35 Vurdering av innkomne innspill 35 Virkninger/konsekvenser av endringer i planen (KU) 35 Karttekniske endringer med bakgrunn i ny planlov 37 Endringer i bestemmelser og retningslinjer 39 VEDLEGG: PLANPROGRAMMET - VEDTAK FORSLAG TIL BESTEMMELSER OG UTFYLLENDE RETNINGSLINJER 3

4 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Gjeldende arealdel for kommuneplanen ble vedtatt av Bergen bystyre 25.juni 2007, sak Noen endringsforslag ble vedtatt den 31.mars og 28.april Endelig avgjørelse på innsigelser etter mekling ble gitt av Miljøverndepartementet 18.juni Byrådet behandlet sak om oppstart av rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) for planperioden i møte 1.april 2009, sak Planprogram for rullering av arealdelen ble sendt på høring og kunngjort 3.mai 2009, med høringsfrist 19. juni Planprogrammet ble vedtatt av bystyret 7.desember 2009, sak Formål I behandling av planprogrammet presiserte byrådet følgende: Når kommuneplanen skal rulleres etter valget i 2011, bør det gjennomføres en rullering som omfatter både ny samfunnsdel og arealdel. Byrådet mener derfor denne rulleringen ikke bør være en rullering som omfatter alle forhold, men en rullering som først og fremst har som formål å tilpasse arealdelen til den nye plan- og bygningsloven. Byrådet mente videre at følgende strategier og arbeidsoppgaver burde prioriteres i planarbeidet: - Parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel arbeides det med strategier og utredninger for: o Behov for næringsarealer og lokalisering av ulike næringer o Sykkelvegnett o Godsterminal for havn, jernbane og bil o Bybanenett til alle bydeler o Hovedvegsystem med sammenhengende ringveg o Småbåthavner og friluftsliv på sjø o Støykartlegging o Vurdere behovet for offentlige arealer (idrettsanlegg, skole, sosial infrastruktur, mv) Disse temaene legges frem for bystyret som egne prinsippsaker. Konklusjonene vil inngå i arealdelen ved denne rulleringen så langt det er mulig å få til. - Konklusjoner fra Miljøverndepartementets (MD) behandling av innsigelsene vil bli innarbeidet i arealdelen så snart de foreligger. - Omdisponering av LNF-områder til nye byggeområder vil som en hovedregel ikke bli vurdert ved denne rulleringen. Byrådet tar likevel forbehold om at det vil kunne bli foreslått noen endringer i gjeldende arealdel. - I tråd med vedtak i sak om Kystsonen for Bergen, sak , skal arealbruk i kystsonen detaljeres og konkretiseres i kommunedelplaner. I tillegg er MD i ferd med å utarbeide nye planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det vil derfor ikke bli foretatt vesentlige endringer i den funksjonelle strandsonen ved denne rulleringen. 4

5 - En langsiktig jordverngrense for landbruksområdene sør i kommunen innarbeides i arealdelen, i tråd med signaler fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) - Kravet til fortetting (bolig og næring) videreutvikles gjennom bestemmelsene - Oppfølging og eventuell endring av senterområdene (S1-S37) i kommuneplanen håndteres i reguleringsplaner. I planarbeidet vil det bli vurdert om flere bybanestopp bør få status som senterområde. - Med bakgrunn i levekårsundersøkelsen vil en arbeidsgruppe utrede mulige programmer eller tiltak for å bedre det fysiske bymiljøet, i samarbeid med bydelsstyrene. Arbeidet vil pågå parallelt med rullering av KPA. 1.3 Organisering og planprosess Arbeidet har vært ledet av en styringsgruppe under ledelse av Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Etat for plan og geodata har hatt det faglige ansvaret for planarbeidet, og planforslaget er utarbeidet av en prosjektgruppe på etaten. I forbindelse med utarbeiding av høringsforslaget har etaten hatt møter med en rekke avdelinger og etater, i tråd med skissert opplegg i planprogrammet: Kommunens byrådsavdelinger Fagetatene under Byrådsavdelingen for klima, miljø og byutvikling Bergen tomteselskap Avinor Forsvarsbygg Jernbaneverket Før utlegging til offentlig ettersyn er planforslaget presentert i Planforum, hvor alle statlige og regionale etater som blir berørt deltar. Det er Byrådet som legger høringsforslaget ut til offentlig ettersyn, i henhold til fullmakt (bystyresak 102/06). I tråd med til ny planlov vil planforslaget ha en høringsfrist på 6 uker. Etter offentlig ettersyn vil Byrådet sammenfatte uttalelser og merknader, og legge frem et revidert planforslag til behandling i Komité for byutvikling og Bergen bystyre. Dersom det foreligger innsigelser til planforslaget fra statlige eller regionale myndigheter, vil disse forsøkes løst gjennom lokal og regional medvirkning og mekling, før endelig behandling i bystyret. I henhold til PBL er det Bystyret som vedtar kommuneplanens arealdel. Vedtaket kan ikke påklages. Ved eventuelle innsigelser fra andre myndigheter går planen til mekling. Dersom mekling ikke fører frem, må planen oversendes til Miljøverndepartementet, etter Bystyrets behandling. 5

6 1.4 Medvirkning I henhold til PBL skal enhver som fremmer planforslag legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge, jamfør PBL 5-1 Medvirkning. I planloven 5-2 Høring og offentlig ettersyn stilles det krav om at planforslaget sendes på høring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, og private organisasjoner og institusjoner. Det stilles krav om tilrettelegging for elektronisk presentasjon og dialog i alle faser av planprosessen. Melding om oppstart og høring av planprogrammet ble annonsert på Kommunetorget, kommunens faste infoside i Bergens Tidende og Bergensavisen, samt på kommunens hjemmesider. Planprogrammet og melding om oppstart ble også sendt på høring til lokale interesserorganisasjoner, lag og foreninger i tillegg til de offentlige høringsinstansene. Høringsfristen for innspill til oppstart var satt til 19.juni 2009, men alle innspill som er kommet innen utgangen av mai 2010 er vurdert av fagetaten, og inngår i saken til Byrådet. Innspill som er kommet inn senere enn 1.juni vil bli behandlet som høringsinnspill til selve planforslaget. I løpet av høringsperioden vil det bli foretatt en presentasjon av planforslaget i bydelsstyrene og Ungdommens bystyre. Komité for miljø og byutvikling har en egen representant for barn og unge, som skal ivareta barn og unges interesser i plansaker. Indirekte er barn og unge involvert gjennom kommunens pågående arbeid med registrering av barnetråkk. 2. RAMMER FOR PLANARBEIDET 2.1 Ny plan og bygningslov Ny planlov trådde i kraft 1.juli De viktigste endringene som berører kommunal planlegging er: Det skilles klarere mellom samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen og kommunedelplaner (temaplaner) skal ha handlingsdeler som vurderes årlig Kommuneplanens arealdel (kpa) har en annen formålsinndeling enn i dag, og skiller klarere mellom hovedformål og underformål. Hovedformålene er gjennomgående og felles for både kommuneplan og reguleringsplan Hensynssoner innføres som nytt element. Plankartet skal vise soner med særlige hensyn og restriksjoner som har betydning for hvordan arealene kan brukes. Innholdet i hensynssoner kan presiseres gjennom retningslinjer og bestemmelser Det kan gis generelle bestemmelser til kpa. Dette kan erstatte dagens bruk av kommunale vedtekter. Fristen for å erstatte vedtektene er satt til 8 år Det gis flere typer bestemmelser for å utdype arealformålene i kpa Kongen kan fastsette begrensninger i adgangen til å endre kpa når nasjonale eller regionale interesser tilsier det Det er innført to typer reguleringsplaner: Områderegulering og detaljregulering. Det er et kommunalt ansvar å utarbeide Områdereguleringsplaner. 6

7 Dispensasjon opprettholdes i hovedsak som i dag, men vilkårene for å gi dispensasjon klargjøres og begrepet særlige grunner fjernes Plankartet er oppdatert i henhold til nye arealformål og tegneregler (SOSI-standard). I tillegg er det innført en rekke nye hensynssoner. For beskrivelse av endringer i plankartet, se kap 3. I plan- og bygningsloven 11-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel: Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Den nåværende rulleringen gjelder imidlertid kun arealdelen i henhold til 11-5: Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og en planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. Bergen kommune har for tiden ikke en oppdatert samfunnsdel. I arealdelen forsøker vi likevel å fange opp en del av de overordnede temaene som hører hjemme i en samfunnsdel, f.eks Mål om redusert byspredning og Krav om universell utforming. I forbindelse med at Bystyret skal vedta en planstrategi i 2011 bør man vurdere om Bergen kommune igjen skal utarbeide en samfunnsdel til kommuneplanen. 2.2 Hovedstrategiene fra gjeldene KPA ligger fast Redusere byspredningen Den vedtatte fortettingspolitikken har som målsetting at 60% av boligbyggingen skal skje som fortetting, mens 40 % kan skje som feltutbygging. De prioriterte fortettingsområdene er definert som senterområder langs bybanen, men fortetting og fornyelse skal også prioriteres i og rundt sentrum, bydelssentrene og lokalsentrene. Fortettingsstrategien må også sees i sammenheng med økt fokus på jordvern. Arealpolitikk som tilrettelegger for bedre kollektivtrafikkløsninger Ringvegsystemet skal ha prioritet, samtidig som det skal bygges sterke kollektivakser fra bydelssentrene til sentrum. Det skal satses på bedre sykkelvegnett. Hovedstrategien i parkeringspolitikken ligger fast og innarbeides i kommuneplanens bestemmelser. 7

8 Prinsippvedtak fra forrige rullering som videreføres Fortettingstrategi Bergen bystyre behandlet sak om fortettingsstrategien i møte 18.september 2006 og fattet følgende vedtak: "Mest mulig av boligproduksjonen (60%) bør skje i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder (det sentrale byområdet, bydelsentre, lokalsentre og bybanekorridoren). De prioriterte områdene er nærmere omtalt i saksutredningen. I fortettingsstrategien anbefales det som et hovedgrep å dele byggesonen inn i prioriterte fortettingsområder og andre områder. I de prioriterte områdene er det et overordnet mål å øke tettheten og forsterke de urbane strukturene. Innenfor andre områder er det et overordnet mål å tilpasse nybygg til den eksisterende, omkringliggende bebyggelsen. I disse områdene skal økning i tetthet skje innenfor de rammene som byggeskikk og strøkskarakter kan tillate". Prinsippsak om bygningshøyde I 2006 vedtok Bergen bystyre en prinsippsak om bygningshøyde. Bystyret vedtok da at store bygningshøyder kan tillates i begge ender av Nygårdshøyden, på Helleneset, Laksevågneset og Nonneseter. Bystyret åpnet også for videreføring av Bergens klassiske høyhustradisjoner knyttet til bygningers funksjon for styremakter og kirkevesen. Bygg med ekstraordinær symbolverdi eller med spesielt betydningsfulle og samlende fellesfunksjoner for allmenheten, kan vurderes med større høyde. Innenfor hele kommunen skal all bebyggelse underordnes lesbarheten og opplevelsen av Bergens kulturhistoriske landskap. Der ikke annet er bestemt, skal nye bygg tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse og følge landskapet (bebyggelsesteppet). Ny bebyggelse kan maksimalt være 10 meter høyere enn tilgrensende bebyggelse, dersom ikke annet er bestemt. Kystsonen Bergen bystyre behandlet sak om kystsoneplan for Bergen i møte 18.september 2006 og fattet følgende vedtak: "I det videre planarbeidet legges til grunn at kystsoneplanleggingen skal ha følgende hovedmål: a. sikre tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten fra land og sjø b. begrense ytterligere nedbygging av uberørte deler av strandsonen som er egnet for allmenn bruk eller hvor andre samfunnsinteresser tilsier at det ikke bygges c. gi en forutsigbar forvaltning gjennom tydelig grenser mellom byggeområdene og LNF-områdene Planarbeidet i kystsonen gjennomføres trinnvis i to faser: Fase 1: Hovedprinsippene fra kystsoneplanforslaget av 2003 innarbeides i kommuneplanens arealdel i forbindelse med pågående rullering Fase 2: Arealbruken i kystsonen detaljeres og konkretiseres i kommunedelplaner Den funksjonelle strandsonen innarbeides i kommuneplanens arealdel i tråd med avgrensning vist på vedlegg 1. Videre innarbeides arealbruk på sjø og områder som foreslås båndlagt til friområder og friluftsområder". For ytterligere informasjon og omtale av de overordnete strategiene vises til planrapport for kommuneplanens arealdel (2025), datert 28.april

9 2.3 Demografiske utviklingstrekk Innenfor Bergensregionen hadde alle 13 nabokommunene, unntatt Samnanger, befolkningsvekst i Veksten i Bergen og regionen henger sammen med en kraftig befolkningsvekst på landsbasis. I 2009 økte folketallet i Norge med , og ved årsskiftet var det registrert bosatte i landet. Den største årlige vekst som noen gang er registrert var i 2008, med en økning i folketallet på Flytteoverskuddet fra utlandet, som for en stor del skyldes arbeidsinnvandring, stod for 70 % av tilveksten. I august 2008 feiret Bergen sin innbygger nummer Bergen har hatt sammenhengende vekst i folketallet siden begynnelsen av 1980-tallet. Størst vekst til nå var i 2009 da byen vokste med innbyggere, en vekst på 1,8 %. To tredjedeler av denne veksten er innflytting i hovedsak fra utlandet, mens en tredjedel av veksten i 2009 er fødselsoverskudd. Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer høy befolkningsvekst også de nærmeste årene, og i følge byrået vil Bergen passere innbyggere innen Befolkningstilvekst i Bergen Innbyggervekst Figuren viser den årlige befolkningsutviklingen i Bergen fra 1972 og fram til Størst vekst hadde byen i 2009 med personer. Kilde: SSB 9

10 2.4 Det regionale samarbeidet Det regionale samarbeidet må prioriteres i årene som kommer. I Bergensregionen vil tilbud og etterspørsel innenfor transport, boligbygging og næringsutvikling i økende grad komme til å skje på tvers av kommunegrensene. St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen og St.meld. nr. 25 ( ) Om regionalpolitikken omhandler samarbeid på regionalt nivå. Meldingene avklarer storbyens rolle og ansvar i regionen, og hvordan samhandling og dialog om spesielle storbyutfordringer skal skje. Forvaltningsreformen som trådde i kraft i 2010, omhandler oppgavefordeling mellom stat og det regionale nivået. Det forutsettes at kommunene skal ha ansvar for samfunnsutviklingen i egen kommune, mens de folkevalgte regionene skal styrkes som utviklingsaktører, og få en noe sterkere rolle i arealplanleggingen. Arbeidet med en regional planstrategi er startet opp. Samarbeidet på regionalt nivå har de siste årene først og fremst skjedd gjennom samarbeid om den regionale transportanalysen. Det er nå startet et regionalt samarbeid om behov og strategier for tilrettelegging av næringsarealer. I dette samarbeidet vil flere delta, som for eksempel kommuner og regionråd, Bergen næringsråd, Næringsalliansen, Bergen tomteselskap, Business Region Bergen, mv. Det har til nå ikke vært organisert et samarbeid på regionalt nivå om boligpolitikken. Byrådet mener det ville vært til stor nytte om kommunene i Bergensregionen hadde utviklet en felles boligpolitikk. Lokalisering av boliger i forhold til transportsystemet, boligbehovet og valg av boligtyper bør sees i sammenheng på tvers av kommunegrensene. 2.5 Transportanalyse for Bergensområdet og KVU Regionpakke Bergen Det foreligger en transportanalyse for Bergensområdet fra 2007, og det arbeides nå med en konseptvalgsutredning (KVU) for Regionpakke Bergen. Målet er å lage en samlet pakke for samferdselstiltak som innspill til rullering av Nasjonal transportplan for perioden Transportanalysen fra 2007 gir strategiske føringer for utviklingen av transportsystemet i Bergensområdet. I Bergen og nabokommunene til Bergen vurderes en rekke større samferdselsprosjekter, men det har til nå ikke vært vedtatt en samlet transportstrategi for hele Bergensområdet. Det er en transportpolitisk utfordring å håndtere den prognostiserte trafikkveksten på en effektiv og miljøvennlig måte. Arbeidet med KVU Regionpakke Bergen forsøker å utforme helhetlige konsepter for et transportsystem i regionen, basert på vedtatte strategier fra transportanalysen. Dette arbeidet er ventet å oversendes til sentral politisk behandling tidlig i

11 2.6 Fremtidens byer Det deltar 13 byer og 4 departementer i samarbeidet "Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø". Prosjektet ledes av Miljøverndepartementet og skal vare fra 2009 til Det skal legges vekt på byutvikling som fører til reduserte klimagassutslipp innenfor arealbruk og transport, stasjonær energi og forbruksmønster og avfall. Det skal i tillegg arbeides med tilpasninger til klimaendringer, blant annet ved å innarbeide risiko og sårbarhetsanalyser i arbeidet med byutvikling. De prioriterte prosjektene innenfor samarbeidet "Framtidens byer" skal bedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. De påfølgende temaene (kap ) inngår også under prosjektet "Fremtidens byer". 2.7 Klima og energi Klima- og energihandlingsplan for Bergen har vært på høring, og fikk sin tilslutning av Byrådet 17.juni Planen skal videre til Bystyret høsten Et sentralt tema i handlingsplanen er å synliggjøre hvordan kommunen kan bidra til at innbyggere og virksomheter reduserer energibruk og utslipp av klimagasser. Planen belyser hvordan klimagasser fra stasjonære og mobile kilder kan reduseres og fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Planen synliggjør også sammenhengen mellom arealpolitikk, utbyggingsmønster, utslipp, energibruk og klimapåvirking. Det er store forskjeller i energibruk knyttet til transport ved ulike boliglokaliteter og plassering av arbeidsplasser innen et byområde. Eksempel fra Bergen viser at bosatte ved bydelssentra med god kollektivbetjening, samt bosatte i sentrale byområder, har prosent lavere utslipp knyttet til sine daglige reiser enn bosatte i byens ytterområder. Virksomheter med sentral lokalisering bidrar også til lavere mobile utslipp enn virksomheter lenger ute i bystrukturen. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin middelprognose for befolkningsvekst i Bergen fram til 2030 er 28 %. Dersom denne befolkningsveksten har en lokalisering og et reisemønster som gjennomsnittet for dagens befolkning, gir dette en vekst i transport og utslipp lik befolkningsveksten. Men dersom arealutviklingen kanaliserer ny byutvikling inn mot fortettings- og transformasjonsområder med god kollektivbetjening og kortere reiseavstander, vil tilveksten i transportomfang og klimautslipp kunne dempes. Klima- og energihandlingsplanen peker på at vektlegging av klimahensyn innebærer utvikling av en konsentrert bystruktur som reduserer behovet for transport, og at en samordnet regional arealpolitikk gir gode vilkår for kollektivtransporten. Utnytting av fortettings-potensialet langs dagens og kommende bybanekorridorer er følgelig et svært viktig element i arealdelen. 2.8 Luftkvalitet i Bergen Handlingsplan for å begrense luftforurensning i Bergen er gjennomgått og rullert våren For at luftkvaliteten i Bergen skal bli god kreves en målrettet og langsiktig strategi for å redusere utslippskildene. De nasjonale mål for luftkvalitet legges til grunn for arbeidet. Følgende tiltak er aktuelle: 11

12 - Køprising kombinert med et attraktivt kollektivtransportsystem - Innføre lavutslippssoner rettet mot utslippsreduksjon i tyngre kjøretøyer - Piggdekkgebyr - Utskifting av gamle vedovner i sentrum og Bergensdalen I januar 2010 opplevde vi situasjon med svært dårlig luftkvalitet i Bergen, hvor grenseverdiene for PM 10 og NO 2 ble overskredet flere ganger. Klima- og forurensningsdirektoratet (tidl SFT) har utarbeidet et forslag til Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging som har vært på høring våren I retningslinjen blir det anbefalt å etablere luftforurensningssoner som skal sikre at områder med luftforurensning blir gjort synlige. Hensynssoner med tilhørende bestemmelser ser ut til å være et egnet verktøy for å synliggjøre luftforurensningssoner i kommuneplanens arealdel. I samråd med Metrologisk institutt, har vi funnet det hensiktsmessig å vise soner basert på siste års målinger som et "føre-var-prinsipp". Hensynssonene Faresoner for luftforurensning er utarbeidet på grunnlag av målinger av NO 2 med passive prøvetakere i periodene og , inversjonskart og metrologiske vurderinger. Bestemmelsene knyttet til sonene er basert på høringsforslag for "Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging". Forslag til retningslinje anbefaler grenser for luftforurensning med inndeling i gul og rød sone. 2.9 Støy Det er satt i gang et arbeid for å fastlegge rød og gul støysone, i tråd med Miljøverndepartementets retningslinjer T I tidligere kommuneplaner er det kun flystøysoner som har vært vist på kart. Etter de nye retningslinjene har alle anleggseiere ansvar for å utarbeide støysonekart for egne støykilder, og aktuelle anleggseiere er oppfordret om å lage støysonekart. Kommunens oppgave er i samarbeid med anleggseiere å sammenstille et støysonekart for kommunen, som er knyttet til bestemmelsene om støy i kommuneplanens arealdel. Generelt står vegtrafikk for nærmere 80 % av støyforurensningen. Statens vegvesen har i henhold til retningslinjene utarbeidet "støyvarselkart" for riks- og fylkesvegnettet i Bergen. De foretatte beregningene gjelder det eksisterende vegnettet der dagens trafikkvolum er framskrevet med år. Mange av de kommunale vegene har fartsgrense 30 km/t, som gir lite trafikkstøy. Det arbeides med å gjennomføre trafikktellinger som trengs for å kunne gjøre støyberegninger på det kommunale vegnettett. Øvrige støykilder som er kartlagt gjelder flere skytebaner, motorsportanlegg, og industristøy. Det mangler støyberegninger for enkelte anlegg. Jernbaneverket opplyser at støykartleggingen i Bergen blir utført i forbindelse med en samlet gjennomgang av hele jernbanenettet. Bergen indre havn inngår i egen kommunedelplan, og støykonsekvenser behandles der. Støykilder som foreløpig mangler dokumentasjon av støysoner er vist på kart 12

13 med eget symbol. Kommuneplanens krav til støyutredning forutsettes lagt til grunn også i områder omkring disse støykildene. Støy er presentert som hensynssoner i plankartet med tilhørende bestemmelser. I tillegg synliggjøres røde og gule støysoner i et eget temakart: "Støysonekart for Bergen 2010". Støysonekartet vil bli oppdatert fortløpende, etter hvert som det foreligger nye beregninger Tilgjengelighet for alle Bergen kommune har gjennom tilgjengelighetsmeldingen (bystyresak 139/06) lagt rammene for kommunenes politikk for universell utforming. Målet med universell utforming er å fjerne unødvendige og diskriminerende hindringer i folks hverdag ved å utforme omgivelser, produkter, informasjon, nettsider og tjenester slik at de kan brukes av alle. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble vedtatt av Odelstinget , og trådte i kraft Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Både ny plan og bygningslov og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er sentrale og viktige når det gjelder kommunens politikk for universell utforming. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø arbeider med mal for hvordan universell utforming skal ivaretas i reguleringsplaner. For øvrig har det vært arbeidet med bestemmelser og retningslinjer for universell utforming i ulike kommunedelplaner. Det er av stor betydning at kommunens politikk implementeres i alle kommunens etater og avdelinger som arbeider med fysisk byutvikling. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er det stilt konkrete kvalitetskrav til hvordan de fysiske omgivelsene skal utformes Helsefremmende byutvikling levekår og byutvikling I samfunnsplanleggingen er det viktig å fokusere på utjevning av helseforskjeller. Stadig flere mennesker trekkes til Bergen, noe som aktualiserer behovet for et sunt og bærekraftig bymiljø med høyest mulig trivsel for innbyggerne. Helsefremmende byutvikling vektlegges ved tiltak mot luftforurensning og støy, økt tilgjengelighet til friområder og friluftsområder og bygging av flere gang- og sykkelveger og turveger. Helsevernetaten har sammen med andre avdelinger i kommunen utarbeidet en rapport om levekår og helse i de ulike delene av kommunen. Rapporten ble presentert av Byrådet 20. januar Rapporten bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for kommunal planlegging og tiltak som har betydning for å utjevne forskjeller mellom bydelene og områder innenfor bydelene. De 10 levekårsonene med dårligst helse og levekår er i kommuneplanens synliggjort i temakartet Sosial infrastruktur. Ved planlegging i disse sonene bør man ha ekstra fokus på tiltak som kan bedre helse- og levekår for eksisterende og nye innbyggere. 13

14 2.12 Kulturminner og kulturminneforvaltning Kommunen har ansvar for å ta vare på kulturminnene gjennom sin planlegging. Det er et overordnet mål at det i byutviklingen skal tas hensyn til estetikk og byens egenart. Byens kulturmiljø er en hovedkomponent i det som kan defineres som byens egenart. Som plan- og bygningsmyndighet kan kommunen praktisere et gjennomgripende kulturminnevern. I Bergen kommune arbeides det med et helhetlig kulturminnevern, der enkeltobjekter og hele miljøer med ulike strukturer blir sett i en sammenheng. Det er utviklet en metode med Kulturminnegrunnlag som grunnlag for kommunedelplaner og større reguleringsplaner. I Kulturminnegrunnlagene er det blitt fokusert på den grunnleggende historiske strukturen i området og ikke bare enkeltobjektene. Registreringene er blitt digitalisert og knyttet opp til kommunens digitale kartsystem. Kulturminnegrunnlagene fungerer både som direkte innspill til dynamisk register som vil utvikles i takt med ny datafangst og kunnskap innhentet gjennom nye registreringer og ulike prosjekter samt innlegging av opplysninger i forbindelse med saksbehandling. Kulturminnegrunnlaget er tilgjengelig på Byantikvarens nettsider. For utdyping av temaet kulturminnevern, se kap 2.10 i planrapport for kommuneplanens arealdel (2025), datert 28.april I plankartet i gjeldende kommuneplan har vi vist fredet bygrunn, samt områder som er båndlagt etter lov om kulturminner. Ved denne rulleringen har vi i tillegg synliggjort en rekke hensynssoner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer, i tråd med plan- og bygningsloven Samfunnsikkerhet og beredskap Det framgår av retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse for ny arealbruk i kommuneplanen. Som grunnlag for gjeldende kommuneplan ble det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealbruk i Analysen ble gjennomført i samsvar med DSB sine retningslinjer. Analysen omfatter arealbruk og hendelser som kan få konsekvenser for liv, helse, økonomi eller materielle verdier. På grunn av Bergens naturgitte forhold har hendelser som ras, flom, vind og nedbør fått særlig oppmerksomhet i det oppfølgende analysearbeidet. St.meld. nr 22 ( ) om Samfunnssikkerhet foreslår at kommunene pålegges plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Ny planog bygningslov forutsetter sterkt engasjement for forebygging i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Hensynssoner er et nytt virkemiddel i loven og er aktuelt å bruke i kommuneplanens arealdel i tilfeller der samfunnssikkerhet må vies spesiell oppmerksomhet. Gjennom samarbeidet "Framtidens byer" vil det bli fokusert på forskningsprosjekter relatert til klimaendringer. De neste hundre år er det forventet at havet vil stige mellom en halv og en meter i Bergen, noe som vil gi store utfordringer for den eksisterende infrastrukturen. I KPA er ras, flom, bølgehøyde og vind synliggjort i temakartet Naturrisiko som er en del av kommunens interne kartverktøy og som oppdateres fortløpende i tråd med ny informasjon. 14

15 Det ble utarbeidet en overordnet ROS-analyse for Bergen i I denne er det blant annet foreslått en rekke akseptkriterier, som foreløpig ikke er behandlet og vedtatt i Bystyret. Kommuneplanens bestemmelser forutsetter at arbeidet med å oppdatere den overordnede ROS-analysen og vedtak av akeptkriteriene foregår parallelt med rulleringen. Arbeidet med å oppdatere den overordnete ROS-analysen er igangsatt. I forslag til bestemmelser stilles det krav om at ROS-analyser i nødvendig utstrekning skal inngå i arealplanlegging, ved søknad om tiltak og i byggesaksbehandling. Dette kravet er for øvrig innarbeidet i ny planlov, jamfør pbl 4-3. I kommuneplanens supplerende retningslinjer gis det eksempler på relevante tema som er aktuelle å belyse i en risiko og sårbarhetsanalyse. 15

16 3 HOVEDTEMA 3.1 Overordnet utbyggingsmønster og senterstruktur Byens lange historie preger bygninger og folk i byen, og er avgjørende for den identitet og egenart vi i dag forbinder med Bergen. Det sentrale byområdet er preget av langsom framvekst helt fra middelalderen. Dersom Bergen skal opprettholde sin status med en viktig europeisk bykjerne, må de historiske tradisjonene gi premisser for byutviklingen. Det er et mål å bevare og forsterke kvalitetene i det sentrale byområdet, og å ta vare på disse tradisjonene ved utviklingen i bydelssentrene og i bybanekorridoren. Sentrum i Bergen er et dominerende tyngdepunkt i bystrukturen med konsentrasjon av økonomisk, sosial og kulturell aktivitet. Kommuneplanen forutsetter at Bergen skal ha et sterkt bysentrum, samtidig som bydelsentrene må utvikles som sosiale arenaer med et variert og godt tilbud til befolkningen. Det er viktig å finne en god balanse mellom bysentrum og bydelsentrene sin funksjon. For at sentrum skal tjene sin funksjon og opprettholde sin attraktivitet, er det behov for god tilgjengelighet, fotgjengervennlige områder og prioritering av kollektivtrafikken. Jernbanens godsterminal bør flyttes ut, og sentrum må skjermes mot unødig biltrafikk, samtidig som miljøkvalitetene vektlegges. I Bergensprogrammet er opprustning av gater og byrom gitt høy prioritet. Kommunen har også over egne budsjetter bidratt betydelig i denne utviklingen. Det overordnete prinsippet om at all ny bebyggelse skal underordnes det kulturhistoriske landskapet og tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse videreføres fra gjeldende plan. Dette gjelder også bestemmelsene om fortetting i det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. Særlig langs bybanen er det forutsatt at tettheten og byggehøydene skal økes. I kommuneplanen legges det opp til at høydeøkningen skjer gjennom helhetlige planer der det sikres gode sammenhenger til eksisterende bebyggelse. Som en oppfølging av gjeldende kommuneplan, arbeides det nå med områdereguleringsplaner for en rekke senterområder. Dette arbeidet inngår også som et prosjekt i samarbeidet "Framtidens byer". I gjeldende kommuneplan er det vedtatt rammer for utvikling av senterområdene, og i strategiprogrammene blir disse rammene ytterligere videreutviklet. Det er forutsatt at ytterligere avgrensning av og detaljering i senterområdene fastsettes i områdereguleringsplanene. I gjeldende arealdel er senterområdet rundt bybanestoppet på Kronstad ikke definert. I planforslaget er det tegnet inn et senterområde her. Planstatus for senterområdene: S1 Sentrum (tidligere S1-S8) Gjeldende kommunedelplan S9 Laksevåg Privat reguleringsplan S10 Landåstorget Ikke startet ny regulering S11 Wergeland Områderegulering pågår S12 Sletten Delvis regulert S12b Slettebakken Ikke startet ny regulering S13 Fjøsanger Ikke startet ny regulering S14 Fantoft Regulert 16

17 S15 Paradis Områderegulering pågår S16 Hop Ikke startet ny regulering S17 Nesttun Regulert S18 Torsvei Ikke staret ny regulering S19 Kilden/Nordåsdalen Ikke startet ny regulering S20 Skjold skole Ikke startet ny regulering S21 Lagunen/Rådal Områderegulering pågår S22 Fanahammeren/Fana Ikke startet ny regulering S23 Blomsterdalen Kommunedelplan pågår S24 Fanatorget Ikke startet ny regulering S25 Søreide Områderegulering pågår S26 Oasen/Fyllingsdalen Ikke startet ny regulering S27 Loddefjord Regulert S28 Drotningsvik Ikke startet ny regulering S29 Lone Ikke startet ny regulering S30 Indre Arna Ikke startet ny regulering, KDP finnes S 31 Ytre Arna Ikke startet ny regulering, KDP finnes S32 Eidsvåg Privat plan for deler pågår S33 Åsane Områdeplan pågår S34 Toppe Ikke startet ny regulering S35 Salhus Regulert S36 Haukås/Myrsæter Ikke startet ny regulering S37 Danmarksplass Under regulering S38 Kronstad Regulert 3.2 Næringsutvikling og nye næringsarealer Byrådet vil være en aktiv pådriver for å legge til rette for nok næringsarealer, også i samarbeid med nabokommunene. I januar 2009 ble det satt i gang et utredningsarbeid om regional næringsutvikling, i tråd med Bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel i juni Det er etablert et samarbeid mellom Bergen kommune, Business Region Bergen (BRB), Bergen næringsråd, Næringsalliansen, Bergen tomteselskap (BTS) og Regionrådet for Bergensregionen. BRB og BTS er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. En regional næringsanalyse kan sammen med den regionale transportanalysen være et godt verktøy for kommunens videre arbeid med en planstrategi. Bergen ønsker å styrke sin posisjon som en attraktiv by for kompetanseintensiv og forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Disse næringene har ofte et ønske om å lokalisere seg nær sentrum. Sentralt i Bergen er det betydelige områder som kan bidra til vekst i nye arbeidsplasser. De tre videreutviklingsområdene Næringskorridoren, Midtun og Laksevåg er på til sammen da. Avklaringer for videre utvikling av disse områdene vil bli prioritert. Senterområdene som er definerte i kommuneplanen representerer et betydelig potensiale for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. Dette potensialet utredes nærmere i områdereguleringsplaner som er under utarbeidelse. 17

18 Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel i kommunen. Store anlegg for detaljhandel skal legges til bydelsentrene eller Bergen sentrum. Anlegg for plasskrevende varer kan legges til enkelte næringsområder dersom det er god tilgang til transportsystemet. Gjeldende bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel videreføres ved denne rulleringen. I gjeldende kommuneplan ble det lagt ut 3 nye næringsarealer på til sammen da. De tre områdene er Mardalen i Åsane (77 da), Liland (614 da) og Kokstad vest 763 da. Innsigelse til deler av næringsområdet på Liland har fått medhold i MD og området må derfor utgå. Tomteselskapet har i dag praktisk talt ingen arealer til salgs for næringsformål, og det haster derfor med å tilrettelegge de næringsarealene som inngår i kommuneplanen. Skjevfordeling Når det gjelder boliger og arbeidsplasser kan dagens situasjon i stor grad beskrives ved at det er en skjevfordeling av forholdet mellom andel boliger og arbeidsplasser i nord og sør i kommunen. I gjeldende arealplan er det foreslått å legge til rette for store boligområder i Åsane nord, samtidig som det åpnes for næringsarealer med arbeidsintensiv virksomhet i Bergen sør. Dette er en situasjon som vil medføre økt transportarbeid, og derfor er uheldig i forhold til et samordnet areal- og transportperspektiv. Dette er problemstillinger som må vurderes nærmere i forbindelse med utarbeidelse av en planstrategi, og ved neste rullering. Arealbehov Business Region Bergen (BRB) har kartlagt næringslivets arealbehov og lokaliseringspreferanser i Bergensregionen i oktober I rapporten pekes det på at økt aktivitet i næringslivet har skapt stor etterspørsel og behov for nye utbyggingsområder, samtidig som tilgangen på nye og ledige næringsarealer er redusert, spesielt i sentrale deler av regionen. Ved å fremskrive utbyggingsvolumet de siste 10 årene, viser rapporten til et behov for daa brutto næringsareal i regionen den kommende 20-årsperioden. Dagens arealreserve er på ca daa, samt daa knyttet til Kollsnes, Sture, Mongstad og Sløvåg. Rapporten konkluderer med at tilbudet på næringsareal i regionen ikke er tilfredstillende. Dette fordi etterspørselen først og fremst er rettet mot sentrale områder og mot transportkorridoren innenfor 30 minutters kjøretid fra Bergen, samt at flere næringsareal er avhengig av at planlagte infrastrukturprosjekter realiseres. Innenfor 30 min kjøretid fra Bergen er det for tiden ledig daa næringsareal, hvorav daa ligger i Endelausmarka i Os kommune. Fortettingspotensialet i eksisterende næringsområder vurderes som stort, og Bergen tomteselskap (BTS) er i samarbeid med kommunen i gang med fortettingsprosjekter både på Kokstad, Lønningen og i Drotningsvik. Erfaringen fra disse prosjektene vil bli nyttig også for andre områder. Nyborg i Åsane er tidligere nevnt som et aktuelt videreutviklingsområde. Hvordan fortettingspotensialet innenfor eksisterende næringsområder skal realiseres må blant annet sees i sammenheng med BTS sin nåværende og framtidige rolle. Bergen kommune har igangsatt et arbeid med å vurdere lokalisering av ulike næringsaktiviteter i forhold til fremtidig transportsystem. Dette innbefatter også terminaler for havn, fly og jernbane. Ulike scenarier frem mot år 2050 for utvikling og lokalisering av arbeidsplassintensive næringer og arealkrevende næringer skal gi input til kommunens planstrategi som skal fremmes rundt årsskiftet 2011/

19 I planforslaget opprettholdes følgende områder som industri-, kontor- og lagerområder: I/K/L 1 Hordvik I/K/L 2 Haukås utvides I/K/L 3 Salhusvegen I/K/L 4 Mardalen I/K/L 5 Arna I/K/L 6 Laksevåg I/K/L 7 Mindemyren I/K/L 8 Midttun I/K/L 10 Liland (Sør for Lilandsvegen) I/K/L 11 Kokstad Vest I/K/L 13 Laksevåg Verft I/K/L 14 Fagerdalen Med bakgrunn i potensiale for fortetting og videreutvikling er følgende eksisterende næringsområder også synliggjort i plankartet: I/K/L 15 Drotningsvik I/K/L 16 Spelhaugen I/K/L 17 Kokstad øst I/K/L 18 Nyborg sør I/K/L 19 Nyborg nord I/K/L 20 Nyborg øst I en rekke av disse områdene pågår eller planlegges reguleringsprosess for å fortette og omforme eksisterende næringsområde. Disse områdene er vist som Hensynssone Omforming: I/K/L 7 Mindemyren I/K/L 15 Drotningsvik I/K/L 16 Spelhaugen I/K/L 17 Kokstad øst I/K/L 19 Nyborg nord 3.3 Boliger og oppvekst Boligbygging har de siste 30 årene stått for den største byveksten målt i areal. Selv om boligbyggingen har økt sterkt i det sentrale byområdet, har befolkningsveksten vært størst i de ytre bydelene. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å snu denne trenden ved i sterkere grad å tilrettelegge for nye boliger innenfor eksisterende byggesone. Det er i dag ca boliger i Bergen. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2005 fullført 1750 boliger i Bergen. I 2006 ble det fullført 1260 boliger og i boliger. Bergen kommune arbeider med å etablere et bedre og mer detaljert statistikkgrunnlag for boligbygging i kommunen. I gjeldende kommuneplan anbefales det å bygge i gjennomsnitt 1500 nye boliger for året i perioden Det legges opp til at 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting 19

20 og 40 % som feltmessig utbygging. Fortettingen skal primært foregå sentralt i byen, i bydelssentrene, og i lokalsentrene og rundt bybanestoppene. Studentskipnaden i Bergen (SiB) har planer om å bygge 760 hybelenheter for studenter på Fantoft, Grønneviksøren og i Jekteviken. Noen hybelenheter blir slått sammen til familieboliger. I 2008 fikk 13 % av studentene i Bergen tilbud om bolig gjennom SiB. Dette er den laveste dekningsgraden blant de store byene i Norge. Når de planlagte studentboligene står ferdig i 2010, regner SiB med å nå en dekningsgrad på 16 %. Målet er 20 % dekning innen Utvekslingsstudenter har garanti om bolig i SiB, og studentorganisasjonene mener derfor at dekningsgraden for SiB-boliger må økes til 30 % for å opprettholde et akseptabelt tilbud til norske studenter. Med bakgrunn i arealer avsatt i kommuneplanens arealdel, boligpotensialet i vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplaner under behandling er det stipulert følgende boligpotensiale i perioden , fordelt på bydeler: Bydel Boligbestand Boligprogram Endring % Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Sum Denne oversikten inkluderer nye boligfelt i arealdelen i tillegg til vedtatte og pågående reguleringsplaner. Den inkluderer imidlertid ikke fortettingspotensiale i senterområder hvor det foreløpig ikke er startet reguleringsarbeid. Følgende boligområder opprettholdes fra forrige kommuneplan: B1, B2, B3, B4 og B5 på Hordvik B6, B7 og B8 på Haukås B9 og B10 Breistein B11, B12 og B13 på Åsheim B14 Tunes B15, B16 og B17 i Arna B19, B20 og B21 på Lone B22 Sandalen, B23 på Helldal B24 Dyngelandsåsen B25, B26 og B27 Fana B28 Nøttveit B30 og B42 på Rå B32 Dolvik og B33 Hammersland B34 Strømme B37 Harafjell B38 Lyderhorn 20

21 B39 og B40 Gravdel B41 Fagerdalen B43 Garnes leir B44 Breistein B46 Nordvik B47 Spåkevatn B48 Fantoft B50 Hope ligger innenfor hensynssonen rundt Haakonsvern og Knappen Det er startet planarbeid for en del av områdene, men så lenge reguleringsplanene ikke er endelig vedtatt vises områdene som fremtidige boligområder. 3.4 Sosial infrastruktur Barnetråkk Etat for plan og geodata arbeider med å registrere og utrede barnetråkk i ulike planområder i samarbeid med kommunens skoler. Ved å dokumentere arealbruk gjennom barnetråkk, får barn og unge en stemme i planprosessen. I bestemmelser og retningslinjer stilles det krav til barnetråkkregistreringer i alle reguleringsplaner. Barnehageutbygging I 2009 ble det sentralt vedtatt en individuell rett til barnehageplass for alle barn som fyller ett år før 1.september og som søker plass innen søknadsfristen som i Bergen er 1.mars. Bergen kommune har som målsetting å tilrettelegge for videre utbygging for å imøtekomme dagens etterspørsel og befolkningsvekst samt bygge ut barnehagetilbudet slik at foreldre får mulighet til å velge barnehageplass til sine barn i ønsket bydel. Videre utbyggingsbehov For å tilrettelegge for videre utbygging er det behov for å avsette inntil 5 egnete områder på minst 4 daa i hver bydel. Områdene bør ligge i tilknytting til grønne arealer, idrettsanlegg, skoler, parker og nær offentlig kommunikasjon for å redusere bilbruk. Barnehager kan bidra til utviklingen av gode bydels- og lokalsentre ved at de tilrettelegges for flerbruk, og kan sammen med andre virksomheter gi muligheter for å utvikle gode sosiale arenaer i nærmiljøet. I følge bestemmelser til gjeldende kommuneplan skal behovet for nye barnehageplasser vurderes i alle planer for ny boligbygging. Ved underdekning skal krav til barnehageplasser innarbeides i reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser. Dette er videreført i den nye kommuneplanen. Områder med underdekning er i tillegg synliggjort i temakartet Sosial infrastruktur. Skoleutbygging Skolebehovet på grunnskolenivå er definert i Skolebruksplanen Planen beskriver de hovedutfordringene kommunen har for bedre tilrettelegging av fysiske rammebetingelser i skolesektoren fremover. Skolebruksplanen er under rullering, og arbeidet vil gå parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel. Nye elevtallsprognoser vil bli lagt til grunn i planarbeidet. Vedtak i skolebruksplanen kan medføre endringer i plankartet. 21

22 Idrett Idrettsplanen forutsetter at det settes av areal og områder som blir prioritert til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i tilknytting til skoler, barnehager og nye boområder. Større idrettsanlegg bør lokaliseres med god tilgjengelighet til kollektivtransport og gang- og sykkelveger. I forbindelse med lokalisering av idrettsanlegg, er det stadig mer aktuelt å vurdere sambruk av areal og bygg til kombinasjonsformål næring, kultur og idrett. Det er behov for retningslinjer for lokalisering av større idrettsanlegg, herunder ny byarena. I den grad idrettsplanen ikke har utarbeidet slike retningslinjer, vil det være et tema som bør inngå i en samfunnsdel til kommuneplanen. Idrettsplan for Bergen ble vedtatt i Idrettsplanen prioriterer følgende: utvikling av idrettsparker og eksisterende anlegg integrere idrettsanlegg i nye utbyggingsområder Eksisterende idrettsparker: Slåtthaug idrettspark Slettebakken idrettspark Alvøen idrettspark Fyllingsdalen idrettshall Myrdalen, Åsane Nye idrettsparker og idrettsanlegg nevnt i Idrettsplanen : Indre Sædal, idretts- og nærmiljøanlegg Mulen, flerbrukshall Nesttun, garderobebygg Eikås motorsportsenter Varden amfi Seimsmyrane Myrdal stadion Stemmemyren Med utgangspunkt i idrettsplanen er først og fremst idrettsparkene synliggjort i plankartet. Kulturhus Kulturarenaplan for Bergen peker på viktigheten av å skape samlingspunkt for byens beboere for utfoldelse og opplevelser på ulike areanaer både i byens sentrum og i bydeler. Kulturarenaplanen er et dokument for gjennomføring av Bystyrets kulturpolitikk knyttet til bygging, restaurering og omgjøring av kulturareal i Bergen i perioden Kulturbygg skal være synlige bygg i landskapet og byrommene, noe som innebærer at plassdannelser og siktlinjer er viktig. God tilknytting til kollektivknutepunkt er også et viktig lokaliseringskriterie. Nye kulturbygg plassert i tilknytning til skoler, som ligger nær bydelsenta kan skape sosiale og kulturelle møteplasser, som styrker mangfoldet og utvikler stedsidentiteten for bydelens knutepunkt. 22

23 Et av prosjektene som gjenstår er lokalisering av kulturhus i Fyllingsdalen. Med bakgrunn i lokaliseringskriteriene er det ønskelig å plassere dette i tilknytting til kollektivterminalen ved Oasen. I forbindelse med regulerings- og strategiprogram for senterområder, bør behovet for sambruk av areal og bygg til kombinasjonsformål innenfor skole, næring, kultur og idrett vurderes. Slike utredninger bør gjennomføres som egne prosjekter, uavhengig av kommuneplanens arealdel. Byrådet har i sin samarbeidserklæring påpekt at arkitektkonkurranser i noen tilfeller bør inngå som en del av prosessen med utvikling av senterområder. Sykehjem og aldersinstitusjoner Den sterke veksten i eldrebefolkningen i planperioden gjør det nødvendig å etablere nye tilbud for denne gruppen. Bystyresak 117/07 Plan for videreutvikling av pleie og omsorgtjenestene er det overordnete plandokumentet. Det er vedtatt å etablere 3 nye omsorgsboligkomplekser, hver på minst 50 leiligheter, som en mellomløsning mellom de tradisjonelle sykehjemmene og vanlige hjem/omsorgsboliger. Disse omsorgsboligene skal ha stort fellesareal, og være bygget opp i en senterstruktur med plass til flere funksjoner, både for beboere og for andre personer i nærmiljøet. Denne typen omsorgsboliger bør lokaliseres nær privat og offentlig service med god offentlig kommunikasjon. Det er særlig aktuelt å etablere slike prosjekter nær knutepunkt/bydelssenter i bydeler som Fana og Åsane. Det skal fortsatt bygges nye sykehjemsplasser i samsvar med økningen i den eldre befolkningen. I sak 117/07 er det vedtatt at det skal bygges et nytt sykehjem med plasser innen år Det bør videre avsettes areal til ytterligere ett sykehjem i perioden frem til Sykehjem bør etableres i områder med god offentlig kommunikasjon for ansatte og pårørende. Areal bør sikres i bydeler med størst vekst i eldrebefolkningen. Dette er fulgt opp i arealdelens retningslinjer. Gravplasser Bergen kirkelige fellesråd ønsker at kirkegårder lokaliseres i tilstrekkelig antall og rimelig nær der folk bor og der de etter hvert vil samle seg i kommende bydeler og boligfelt. De nevner spesielt bydelene/områdene: Sædalen, Ytrebygda, Åsane, Totland, Arne og Fyllingsdalen. Behovet bør vurderes nærmere i pågående planprosesser. Sædalen Behov for urnelund her må sees i sammenheng med areal til kirketomt avsatt på Nattland Ytrebygda Behovet for kirkegård vurderes i kommunedelplan for Birkeland, Liland og Espeland Åsane Utvidelse av gravplassen ved Åsane gamle kirke er sikret i kommunedelplan for Åsane sentrale deler Totland Innspill om at Totland kan være egnet for en kirkegård er ikke nærmere konkretisert Arna Ønsker kirkegård i områdene Lone og Garnes / Åsheim. Dette bør spilles inn i pågående planprosesser i disse områdene 23

24 Fyllingsdalen Innspill om kirkegård ved Sælen gård var vurdert ved forrige rullering av kommuneplanens arealdel. Det er fremdeles aktiv gårdsdrift på Sælen gård. Sosial infrastruktur i plankartet Det er kun hovedarealformål i henhold til 11-7 som vises i arealdelen, uten underdeling. Dette har bakgrunn i målestokk og lesbarhet til arealkartet. Planloven understreker også at arealdelen ikke skal være for detaljert. Hovedformålet bebyggelse og anlegg inneholder underformålene: Boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder. Jamfør PBL 11-7, nr 1. Eksisterende barnehager, skoler, idrettsanlegg, sykehjem, kirker og gravplasser innenfor byggesonen er derfor ikke vist som eget tema på plankartet. Kun skoler i landbruks, natur- og friluftsområder er vist som offentlig formål. Barnehager, skoler, idrettsanlegg og sykehjem innenfor byggesonen er imidlertid tegnet inn på temakartet Sosial infrastruktur med symbol. Skoler I tråd med gjeldende skolebruksplan er følgende nye skoler vist på plankartet : - Søreide, ny barneskole - Leikvang, ny ungdomsskole og flerbrukshall - Tunesflaten, ny barneskole og flerbrukshall - Almås, ny barneskole og volleyballhall - Ulset vest, barneskoletomt Følgende skoler er nedlagt og fjernet i forhold til gjeldende arealkart: Samdal skole Tunes skole NB: Skoler innenfor byggesonen som er lagt ned nevnes ikke her, jamfør punktet over om at kun eksisterende skoler i LNF er vist som offentlig formål i arealkartet. Idrettsanlegg Tidligere var idrettsanlegg vist som en del av grønnstruktur. I henhold til ny planlov 11.7 inngår idrettsanlegg under hovedformålet Bebyggelse og anlegg. Mindre idrettsanlegg innenfor byggesonen er derfor i liten grad synlig i arealkartet. Idrettsparker er synliggjort på plankartet i tråd med hovedstrategi i Idrettsplanen. Grav- og urnelunder Eksisterende grav- og urnelunder innefor byggesonen er ikke vist som eget tema på plankartet. Grav og urnelunder under planlegging, eller som er plassert i LNF, vises. 24

25 3.5 Forvaltning av grønne områder Det er en grense for hvor langt ut i de grønne områdene byspredningen bør tillates. Dersom byen skal styrke sin attraktivitet og konkurranseevne, må byfjellene og områdene langs sjøen gjøres mest mulig tilgjengelige for allmennheten. De fleste byfjellene har i dag forvaltningsplaner, og byggegrensen mot byfjellene er entydig definert. Det er en utfordring at Landbruks- og matdepartementet har annonsert at de arbeider med å få vedtatt en lovhjemmel for å kunne innføre varig vern av dyrkingsjord, tilsvarende som for våtmarksområder og andre typer arealer med spesielle verdier. En slik lovendring vil trolig få betydelige konsekvenser for byutvikling og mulighetene for å ekspandere i landbruksområder. I gjeldende kommuneplan er det lagt et grunnlag for langsiktig forvaltning av kystsonen ved å sikre nye friområder langs sjøen, samtidig som det legges vekt på en langsiktig arealforvaltning innefor den funksjonelle strandsonen. Områder som i forrige kommuneplan var båndlagt for regulering til fri- eller friluftsområder, er nå innarbeidet som en del av grønnstrukturtemaet. Den funksjonelle strandsonen er synliggjort som en hensynssone. De blå-grønne strukturene innenfor byggesonen er viktige, og det er behov for å avklare denne delen av byens infrastruktur mer presist. Dette arbeidet ivaretas i Vassdragsplanen for Bergen. Grensen mellom byggesonen og de grønne områdene (LNF-grensen) er i gjeldende kommuneplan vurdert i detalj innenfor hele kommunen. Det er en målsetting å opprettholde og utvikle landbruket i kommunen. Landbruket er nødvendig for å opprettholde kulturlandskapet og til å absorbere store nedbørsmengder. Lokal landbruksproduksjon for et lokalt marked har positive effekter for transportbehov og klimagassutslipp. Kommunens landbruksplan er under rullering. Flere strandstrekninger er gjort utilgjengelige for allmennheten på grunn av boligbygging og veganlegg. Denne problemstillingen er særlig aktuell rundt Nordåsvatnet. Det bør vurderes å reetablere strandstrekninger til allmenn bruk ved hjelp av fyllmasser fra tunnelarbeider og lignende. Dette arbeidet bør sees i sammenheng med en forvaltningsplan som fylkesmannen utarbeider for Nordåsvatnet inkludert Sælenvatnet med tilrennende vassdrag, samt Grimstadfjorden. Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides kommunedelplaner for noen områder av kystsonen. Som en oppfølging av dette vedtaket har etat for plan og geodata arbeidet med en utredning om lokalisering av framtidige småbåthavner. Denne utredningen er på høring i Etter høring vil utredningsarbeidet munne ut i en strategi, denne vil gi innspill til neste rullering av kommuneplanen eller kommende kommunedelplaner for kystsonen. Deponisituasjonen i kommunen er vanskelig, og det er konfliktfylt å finne egnede områder til dette formålet. Det ble ved siste rullering pekt ut noen områder, men behovet er ikke tilfredsstillende dekket i dag. 25

26 Grønne områder i plankartet Grønnstruktur ( 11-7, nr 3) Grønnstruktur er et nytt hovedtema, og inneholder naturområder, turdrag, friområder og parker. Temaet består i hovedsak av regulerte friområder, friluftsområder og eksisterende parker. Temaet er en videreføring fra forrige kommuneplan, med unntak av idrettsområdene. Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift ( 11-7, nr 5) LNF-grensen er oppdatert i henhold til vedtatte reguleringsplaner etter forrige rullering. Utover dette er det i liten grad foretatt endringer i LNF-områdene, jamfør vedtak av planprogrammet. Reindrift er ikke relevant i Bergen kommune. Områdene omtales derfor som LNF-områder. Byfjellene Byfjellsgrensen er justert i Arna, jamfør vedtak av planprogrammet. Endringene gjelder strekningen Grimen-Haukeland-Langedalen-Kvamsdalen-Haugland-Kråvatnet. I tillegg er byfjellsgrensen justert for områdene Hjortland og Jordal. I all hovedsak er grensen trukket mellom innmark og utmark, slik at innmark og bebyggelse blir liggende utenfor grensen. For øvrig vises byfjellsgrensen som en hensynssone, se pkt Hensynssoner. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone ( 11-7, nr 6) Arealbruk i sjø opprettholdes fra gjeldende arealplan I tilknytting til eksisterende havneområder (merket med H) er det tegnet inn eksisterende naustområder (NA). Funksjonell strandsone vises som hensynssone i tråd med pbl 11-8 c). 3.6 Forsvarets arealer Haakonsvern ble åpnet i 1963 og er den største marinebasen i Skandinavia. Det er i dag sivilt og militært ansatte ved basen, og medregnet vernepliktige og ansatte på fartøyene, kommer tallet på personer tilknyttet basen opp i Stortinget behandlet i juni 2008 forsvarets langtidsplan for Haakonsvern orlogsstasjon har fått en vesentlig styrket posisjon i langtidsplanen. De viktigste endringene går ut på at rekruttskolen for luft- og sjøforsvaret flyttes fra Madla til Bergen, og at befalsskolen flyttes fra Horten til Haakonsvern. Sjøkrigsskolen vil bli opprettholdt med flere kadetter enn tidligere. Generalinspektøren for Sjøforsvaret skal flyttes fra Akershus til Haakonsvern. Forsvarsbygg hadde innsigelse til gjeldende arealdel med bakgrunn i ønske om å etablere sikringssoner rundt Håkonsvern, Knappen og Flesland. Innenfor sikringssonene ville Forsvaret kunne akseptere eksisterende anlegg og aktiviteter, men ikke nybygg eller utvidelse 26

27 av aktivitetsnivået. Kravet om sikringssone rundt Flesland og Knappen er begrunnet med eksplosjonsfaren ved de eksisterende sprengstofflagrene. Begrunnelsen for sikringssone rundt Haakonsvern er i hensynet til militær virksomhet. I ettertid har Forsvarsbygg utarbeidet en risikoanalyse for Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern (Futura rapportnummer 37/2009). Bergen kommune ønsker å tilrettelegge for at Forsvaret skal få utøve sin virksomhet på en best mulig måte, og kommunen aksepterer i prinsippet at det legges restriksjoner i form av hensynssoner rundt forsvarets anlegg. Bergen kommune mener at sikringssonene må fastsettes med fleksibilitet og i medhold av en risiko- og sårbarhetsanalyse. Forsvarsbygg sin innsigelse til kommuneplanen med krav om sikringssoner ble sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse. Miljøverndepartementet gav Forsvarsbygg medhold i innsigelsen, og vedtok at områdene rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland skulle båndlegges for regulering i kommuneplanens arealdel Ny planlov åpner for bruk av Hensynsonen - Sikrings, støy og faresoner. Det innebærer at vi i arealdelen kan vise en hensynssoner rundt Haakonsvern, Knappen og Flesland med bestemmelser som legger føringer for hva som kan tillates av byggetiltak innenfor sonen. Rundt hovedbasen på Haakonsvern foreslår Forsvarsbygg en sikringssone for å sikre at Haakonsvern orlogstasjon skal kunne utføre statlige forsvarsoppgaver, samt for å hindre en økning i antall beboere som vil kunne påvirkes av risiko og ulemper som følge av nærheten til marinebasen. Innenfor sikringssonen ønsker Forsvarsbygg at det ikke tillates nye boenheter, kontor- og næringsbygg, forsamlingslokaler eller naust og brygger. Sikringssonen rundt Haakonsvern får store konsekvenser for det planlagte boligområdet B35 Hetleviksåsen i gjeldende arealplan. Dette innebærer at B35 ikke kan realiseres og derfor må tas ut av høringsforslag til ny arealplan. Rundt Flesland og Knappen foreslår Forsvarsbygg en faresone tilknyttet brann- og eksplosjonsrisiko rundt Forsvaret ammunisjonslagre. Faresonen rundt Knappen får konsekvenser for boligområdet B50 Hope i gjeldende arealdel. Områdene rundt flyplassen er viktige for byens utvikling, og på arealsiden er det mange hensyn som skal samordnes. I tillegg til Forsvarets interesser, ønsker Avinor tilgang til nok arealer for framtidig utvikling av lufthavnen. Det arbeides med å fastlegge en langsiktig grense mellom friluftsområdene og framtidige næringsarealer på Kokstad. Det er laget en verdivurdering for et område som inkluderer kartlegging av friluftsinteresser, landskaps- og naturverdier. Det er under utarbeidelse en offentlig reguleringsplan for næringsarealet IKL 11 Kokstad Vest. I arbeidet med lokalisering av ny storhavn for Bergensregionen, er Flesland ett av alternativene som utredes. Forsvarets områder i plankartet I plankartet er følgende områder vist med arealformålet Forsvaret ( 11-7, nr 4) Haakonsvern Området omfatter Haakonsvern med omkringliggende sjøområde i tillegg til noe landareal nordøst for basen og ved ammunisjonslageret på Knappen. Avgrensningen opprettholdes som i gjeldende arealdel. 27

28 Knappen I gjeldende arealdel er et område i tilknytting til Knappen vist som båndlagt for å regulere til fare- og sikringsområde for militære. Det båndlagte området er ved denne rulleringen erstattet med hensynssonen: Brann- og eksplosjonsfare ved Knappen. Flesland I gjeldende arealdel er området på Flesland vist som Offentlig formål. I høringsforslag til ny arealdel vises rullebanen og terminalområdet til Bergen Lufthavn Flesland som Lufthavn. Mens resten av Forsvarets eiendom vises med formålet Forsvaret. Korsneset Det militæret området på Korsneset endres fra Offentlig formål til formålet Forsvaret. Byfjorden, Laksevåg Et mindre område i sjøen foran UVB bunkeren på Laksevåg foreslås vist som område for Forsvaret i tråd med forslag til ny forskrift om militære forbudssoner innen Sjøforsvaret. I tillegg vises følgende Hensynssoner: o Sikringssone militær virksomhet, Haakonsvern o Fareområde brann- og eksplosjonsfare, Knappen og Flesland 3.7 Overordnet transportstrategi En stor del av trafikken mellom bydelene går gjennom Bergens sentrale deler, og transportetterspørselen er størst på transportårene inn mot sentrum. Befolkningsutviklingen i ytre byområder og i nabokommunene skaper i tillegg en økende transportetterspørsel på tvers av byregionen. Trafikkveksten i Bergen er i perioden antatt å bli 2 % årlig, basert på forslag til Nasjonal transportplan ( ). De siste årene ( ) viser registreringer at trafikken i bompengeringen i Bergen har hatt en årlig vekst på under 2 %. Kollektivtrafikken viste nedgang på hele 90-tallet, men i perioden har kollektivtrafikken økt med til sammen 8,5 %. En arealpolitikk som reduserer transportbehovet og legger til rette for attraktive alternative transportformer som buss, bane, sykkel og gange, vil på sikt skape renere luft og mindre utslipp av klimagasser. Redusert trafikkvekst er derfor et viktig element i kommunens overordnede transportstrategi. Hordaland fylkeskommune har vedtatt at trafikkveksten de kommende årene skal betjenes ved hjelp av kollektivtransport, og Bergen kommune støtter denne strategien. Bergen kommunes forslag til Strategi for kollektivtrafikk i Bergen (desember 2005), legger til grunn en differensiering av byområdet i forhold til hvilken rolle kollektivtrafikken skal ha. Her deles byen inn i tre soner: sentrum, kollektivbyen og nærområdet. Kollektivbyen i Bergen strekker seg ca 10 km fra sentrum og fanger opp 70 prosent av byens befolkning, 90 prosent 28

29 av arbeidsplassene og 80 prosent av kollektivtrafikantene. Det er primært innenfor dette området kollektivsatsing kan sikre effektivitet, tilgjengelighet og miljøvennlige trafikkløsninger for alle reiseformål, også fritidsreiser. Målene for transportpolitikken ligger til grunn for arbeidet med videreføring av Bergensprogrammet og regionpakke Bergen. I sak om videreføring av Bergensprogrammet våren 2009, vedtok bystyret å forlenge Bergensprogrammet til 2025, slik at andre etappe av Bybanen og ringveg vest kan iverksettes. Vedtaket innebærer også at Bergen kommune skal utarbeide konkrete planer for videreføring av helhetlig kollektivsystem med Bybanen som ryggrad og et fremtidsrettet veinett. Stortingsproposisjonen om saken (Prop 108 S ) ble vedtatt av Stortinget 10.juni Når det gjelder virkemidler i transportpolitikken, vil arbeidet med å innføre lavutslippsoner bli prioritert. Arbeidet med eventuell køprising i Bergen inngår som del av regionpakke Bergen. Det ble i 2009 utredet alternative systemer for videre utbygging av bybanen. Dette arbeidet inngår også som et prosjekt i samarbeidet "Framtidens byer". Utredningen omfatter hovedprinsipper for linjeføring mot nord og vest, i tillegg til å drøfte utbyggingsrekkefølge for de neste etappene. Sykkelstrategi for Bergen ble vedtatt i Bystyret 26.april Et handlingsprogram som oppfølging av sykkelstrategien er under utarbeidelse. Hovedvegnett for sykkel er foreløpig ikke tilstrekkelig kvalitetssikret til at det kan tegnes inn i plankartet ved denne rulleringen. Med bakgrunn i sykkelstrategien er det innarbeidet krav i bestemmelsene om at behov for sykkeltiltak skal vurderes og omtales i alle plansaker etter plan- og bygningsloven. Tiltak skal innarbeides der dette er relevant i tråd med sykkelstrategiens målsetning og intensjonene i arbeidet med "Fremtidens byer". Bystyret har i gjeldende kommuneplan sluttet seg til et prinsipp om framtidig godsterminal for jernbanen i Arnadalen. Det vil nå bli gjennomført et utredningsarbeid i samarbeid med Jernbaneverket, inkludert søk etter egnede områder for gods- og transportrelaterte næringer på strekningen Midtun - Arna - Åsane. Arbeidet med å finne en alternativ lokalisering av godsterminal må vurderes i sammenheng med framtidig lokalisering av regional godshavn. Det pågår en rekke større prosesser som vil få stor betydning for videre utvikling av Bergen. Dette gjelder blant annet: Lokalisering av ny regional godshavn Lokalisering av godsterminal for jernbanen KVU Regionpakke Bergen Regulering av et bybanenett til alle bydeler Disse prosessene er foreløpig ikke tilstrekkelig avklarte til å legges inn som premisser ved denne rulleringen av arealdelen. Det foreslås at kommunen starter arbeidet med en planstrategi for å drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi, og der legger grunnlaget for innarbeiding av disse samferdselstiltakene ved neste rullering av arealdelen. På denne bakgrunn er heller ikke temakartet Strategisk kart oppdatert. 29

30 Transport i plankartet Av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur har vi funnet det hensiktsmessig å vise lufthavn og hovedhavner. Med bakgrunn i at Jernbaneverket fikk medhold i innsigelsen til gjeldende arealdel, blir også jernbaneterminaler og togstasjoner vist. Lufthavn Havn Jernbane Ved Bergen lufthavn Flesland vises rullebanen og terminalområdet som lufthavn. Tilgrensende området eies/forvaltes av Forsvarsbygg og derfor vist som areal for Forsvaret ( 11-7, 4). I tråd med forslag til kommunedelplan for Bergen indre havn vises havneområdene i sentrum. I planforslaget vises jernbaneterminalene: Nygårdstangen Mindemyren samt jernbanestasjonene Arne og Trengereid og godssporene til Dokken og Bontelabo 3.8 Parkering Bergen kommune har parkeringsvedtekter hjemlet i PBL (1985) 69. Dagens vedtekter kan gjelde i inntil åtte år, men kan ikke revideres. Etter ny lov skal krav knyttet til parkering gjøres gjeldende som bestemmelser til arealdelen, jfr. pbl 11-9 nr. 5. I stedet for revisjon av gjeldende p-vedtekt er derfor parkeringskrav tatt inn i bestemmelsene i ny arealdel. Gjeldende vedtekt oppheves sammen med vedtak om arealdelen. Bergen har begrensninger på muligheten til å anlegge parkering knyttet til næringsvirksomhet i sentrum, på linje med andre store byer i Norge. Også rundt flere lokalsentre i kommunen er det i dag begrenset mulighet til å bygge ut parkeringstilbudet ved nybygging. Parkeringsbestemmelsene til KPA er en videreføring av dagens begrensninger med enkelte justeringer. Bestemmelsene knyttes direkte til kommuneplanens avgrensninger i arealplankartet. Dette gjør restriksjonene lettere tilgjengelig. Parkeringspolitikken vil dermed henge bedre sammen med utviklingen av byen for øvrig. Bestemmelsens virkeområde er spesifisert, og det er gjort en innstramming på mulighetene til å opparbeide arbeidsparkering i områder med svært god kollektivdekning. Element som sikkerhet knyttet til person- og varetransport understrekes. 30

31 Figuren viser hvordan parkeringskrav i bestemmelsene (pkt 15) er knyttet opp til ulike områder på plankartet. Rødt = P1, Oransje = P2, Gult = P3, Resten = P4. Åsane og Arna er innfelt til venstre og høyre øverst. Bestemmelsene inneholder tekstlige bestemmelser og parkeringstabell med krav til antall p- plasser for ulike typer bygg. Parkeringskrav for motorkjøretøy er delt i fire; P1 - P4, for bruk i ulike deler av kommunen. Gjeldende vedtekt har en tilsvarende tredeling, men økt differensiering gir en mer virkningsfull parkeringstabell. P3 er en videreføring av dagens "indre by"-norm, mens P4 er en videreføring av nivået i dagens "ytre by"-norm. De største endringer i parkeringskrav er reduksjon i parkering for kontor og forretning i P1- og P2-områder. P1 gjelder i sentrum. P2 bygger på gjeldende tall 31

32 for "indre by", men kravene er senket i de fleste kategorier. P2 vil gjelde i sentrale områder med umiddelbar nærhet til kollektivnett med høy frekvens. Her forventer en store endringer med fortetting og høy aktivitet framover, og det er nødvendig med parkeringsbestemmelser som bidrar til å styre arealbruk, bilbruk og trafikkavvikling i ønsket retning. Redusert parkeringsdekning blir et incentiv for å benytte andre transportformer enn personbil. Samtidig kan en spare areal og ressurser til parkeringsutbygging, for mer lønnsom utbygging. Kravene i P3 er korrigert noe, og enkelte nye områder er inkludert. Alle parkeringskrav er knyttet til eksisterende arealinndeling i plankartet. Det vil si at P1-P3 benyttes i bestemte S- og IKL-områder, mens P4 benyttes i den generelle byggesonen og resterende S/IKL-områder. I tillegg er byggesonen rundt Bergen sentrum definert med et eget bestemmelsesområde med parkeringskrav P2/P3. Begrensninger i parkeringsdekning retter seg hovedsakelig mot annen type parkering enn boligparkering. Ved å opparbeide tilstrekkelig parkering knyttet til folks boliger kan det legges til rette for bilhold gjennom gode helhetlige løsninger, uten at nærområdet og vegsystemet belastes med parkerte biler. Samtidig har bilen en sikker plassering når den ikke benyttes. Kombinert med lav parkeringsdekning ved arbeidsplassen peker det mot økt bruk av kollektivtransport eller gang og sykkel for de daglige arbeidsreisene, som er en hovedutfordring knyttet til vegkapasiteten. Krav til boligparkering er ikke differensiert mellom ulike områder i kommunen i samme grad som annen parkering, men ved større utbygginger vil forskjellene likevel bli tydelige. De gjeldende minimumskrav opprettholdes. I tillegg settes det krav om at det minimum skal opparbeides en parkeringsplass pr boenhet i P4-områder. I de mindre sentrale delene av kommunen er bilholdet størst. Samtidig ser en at det også her bygges små enheter, og en ønsker å sikre et minimum av parkering ut fra forventet bilhold. I mer sentrale områder ser en ikke behov for å ha full dekning pr enhet ved større utbygginger, da bilholdet er lavere, og det både arealmessig og økonomisk er gunstig å bygge boliger også uten parkering. (Andel husholdninger uten bil i Bergenhus og Årstad er 40 %, ellers i kommunen er det 7-15 %) For sykkelparkering er det benyttet samme krav i alle deler av kommunen. Skillet mellom de ulike normene i gjeldende tabell er liten, og egenskapene til sykkel som transportmiddel gjør det greit med et forenklet oppsett i parkeringskravene. Enkelte krav til sykkelparkering er justert etter erfaringer med gjeldende norm. Både for bil- og sykkelparkering er utformingen av parkeringsplassene en viktig del av parkeringspolitikken. Det er gitt føringer for de kvalitative sidene ved parkeringen i egne retningslinjer om parkering. Dette blir viktige moment i reguleringsplaner, der mer konkret utforming og plassering av parkering fastsettes. 3.9 Hensynssoner I henhold til plan og bygningsloven 11-8 skal kommuneplanen vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Hensynssonene utgjør en kartfestet inntegning av hva det er nødvendig å ta hensyn til ved planlegging av arealene. 32

33 Det kan fastsettes følgende hensynssoner: a) Sikrings-, støy- og faresoner b) Soner med særlig krav til infrastruktur c) Soner med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø d) Soner for båndlegging i påvente av vedtak etter PBL eller andre lover, eller som er båndlagt etter slikt rettsgrunnlag e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eieformer samt omforming og fornyelse f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde For en oversikt over hensynssoner i planforslaget, se kap 4.4. Hensynssoner i plankartet Hensynssonene fremstilles med skravur, slik at man fortsatt kan lese det underliggende arealformålet. For at plankartet ikke skal bli uleselig, har vi valgt å lage 2 plankart: Plankart med hovedvekt på arealformål Plankart med hovedvekt på hensynssoner Plankartene er juridiske likeverdige, og inneholder de samme arealformålene. Men hensynssonene er kun fremstilt på det ene kartet, for å sikre lesbarheten av det andre. Ved bruk av den digitale versjonen av plankartet vil det være mulig å få opp informasjon om de ulike hensynssonene ved bruk av informasjonssøk. Det er fremdeles arealformålet som sier hva arealet kan brukes til, mens hensynssonen sier hvilke restriksjoner man må ta hensyn til. 33

34 3.10 Fordeling av arealformål i plankartet: Dekar Nåværende Fremtidig Sum Bebyggelse og anlegg Bebyggelse og anlegg Naust Boligområder Sentrumsformål Tjenesteyting Råstoffutvinning Næringsbebyggelse Idrettsanlegg Grav og urnelund Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Samferdselanlegg og teknisk infrastruktur (terminla) Jernbane (terminal og stasjon) Lufthavn Havn Grønnstruktur Forsvaret Landbruks-, natur- og friluftsformål LNF LNF - Spredt bolig Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Bruk og vern av sjø og vassdrag Ferdsel Småbåthavn Fiske Akvakultur Naturområde Friluftsområde Kombinert formål i sjø og vassdrag

35 4. PLANFORSLAGET INNSPILL OG ENDRINGER 4.1 Vurdering av innkomne innspill Oppstart av planarbeidet var kunngjort våren 2009, sammen med høring av planprogrammet. Innspill som er sendt inn i perioden frem til 1.juni 2010 er gitt en faglig vurdering av fagetaten, og legges frem for byrådet som en del av høringsforslaget. Se eget vedlegg Innspill mottatt etter 1.juni 2010 vil bli vurdert som høringsinnspill til høringsforslaget, og bli behandlet i etterkant av høringen. Fagetaten har anbefalt følgende endringer: Innspill fra Bergen tomteselskap om å utvide næringsområdet I/K/L 2 Hylkje/Tuft Innspill om å vise regulert naustrekke i Nordåsvannet, gnr 121, bnr 816 mfl (dok 86) Innspill fra Grønn etat om å legge gårdstun på gnr/bnr 96/139 til LNF (dok 158) Innspill om å endre del av Rådalen deponi fra LNF til byggeområde (dok 190) Innspill om å endre gnr/bnr 300/29 Langedalen fra LNF til råstoffutvinning (dok 196) I tillegg er det gjort noen mindre endringer i Areal for sjø og vassdrag med bakgrunn i endringer i gjeldende situasjon. 4.2 Virkninger/konsekvenser av endringer i planen (KU) Rullering av kommuneplanens arealdel er omfattet av forskrift om konsekvensutredninger. Kravet til konsekvensutredninger gjelder de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for fremtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. I henhold til planprogrammet er det mest aktuelt å konsekvensvurdere følgende temaer: Omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål. Endring av formål for byggeområder og nye lenker i transportsystemet Områder som båndlegges for senere regulering Endring i bestemmelser som medfører endret utnyttingsgrad, nye funksjoner mv Konsekvenser for befolkningens helse Forskrift om konsekvensutredning fra 26.juni 2009 slår fast at konsekvensutredninger skal tilpasses plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen til kommuneplanens arealdel er derfor holdt på et overordnet nivå og tar for seg virkninger av foreslåtte endringer i planen. Følgende områder er foreløpig konsekvensutredet ved denne rulleringen: Etablering av pilotprosjekt for nullutslippsboliger i Bergen Med bakgrunn i bystyrevedtak i sak har Bybo as utarbeidet en konsekvensutredning for et pilotprosjekt for utvikling av nullutslippsboliger på Ådland, Ytrebygda. Konsekvensutredninger ligger som eget vedlegg. 35

36 Boligområde B48 på Fantoft Ved forrige rullering vedtok Bystyret at et nytt boligområde skulle tas inn ved Fantoft stavkirke. Dette området var i høringsforslaget foreslått endret fra generell byggesone til LNF, og vedtaket ble derfor ikke gjenstand for en egen høring. Endringen var imidletid ikke konsekvensutredet, og det er senere meldt innsigelse til oppfølgende reguleringsplanarbeid. Vi har derfor valgt å ta inn en kortfattet konsekvensutredning, på lik linje med boligområdene i forrige plan: Bystyrets vedtak i sak i møte : Endring nr 35 (ved Fantoft stavkirke) tas ut. Areal som i vedlegg til dokument 933 er kalt "Tomteareal" inntas som boligområde, men dog slik at detaljert avgrensning mot LNF foretas i reguleringsplanprosessen. Resten av eiendommen inntas som LNF. Utsnitt fra gjeldende arealdel hvor boligområdet B48 ble tatt inn i tråd med vedtaket Samordnet areal og transportplanlegging Grønnstruktur, naturmiljø og friluftsliv Boligområdet ligger i gangavstand til bybaneholdeplass og butikker på Fantoft. Grøntområdet grenser til fortettingsområdene S14 Fantoft og S15 Paradis. Grøntområde rundt Stavkirken på Fantoft har kvaliteter for friluftsliv, som landskapselement og for opplevelse. For nærfriluftslivet har områdets størrelse og topografi av verdi. Hele områdets kvaliteter, med sin eksisterende størrelse og generelt små helninger, gir området stor attraktivitet - og stor brukervennlighet. Området er godt egnet for lek og barnevennlige aktiviteter, også sett i sammenheng med skoler i nærområdet. Fantoft stavkirke, og tilliggende landskap, er 36