Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel

Transkript

1 Planprogram for rullering av kommuneplanens arealdel mars

2 Forord Byrådet anbefaler at hovedstrategiene i kommuneplanens arealdel, vedtatt i bystyret den 25. juni 2007, i hovedsak må ligge fast ved denne rulleringen. Dette gjelder særlig de langsiktige strategiene for en arealpolitikk med redusert byspredning, økt fortetting og bedre kollektivtrafikkløsninger. Utredningene som skal gjennomføres ved denne rulleringen, vil således i stor grad bygge videre på vedtatte prinsipper i gjeldende kommuneplan. Ved denne rulleringen vil behovet for næringsarealer og viktige prinsipper for lokalisering av næringsarealer, stå sentralt. Det er i samarbeid med andre regionale aktører startet et arbeid for å utrede dette temaet. Det vil bli utredet om en større del av boligbyggingen kan skje som fortetting, samtidig som det vil bli utarbeidet strategier for videre utbygging av bybanen og ringvegsystemet. Utredninger for lokalisering av godsterminaler for veg, sjø og jernbane blir utarbeidet i samarbeid med andre offentlige aktører, og eventuelle konklusjoner fra disse arbeidene vil bli innarbeidet i kommuneplanen. I planarbeidet vil det bli søkt etter egnede arealer for godsdistribusjon og transportrelaterte næringer. Rammene for videre utvikling av Haakonsvern og omdisponering av forsvarets arealer til sivile formål på Flesland, er et annet sentralt tema. Den nye plan- og bygningsloven legger stor vekt på medvirkning i planprosesser. Målgruppene for samarbeid er mangfoldige, og omfatter for eksempel innbyggerne i kommunen, folkevalgte, offentlige etater, organisasjoner, næringsliv, velforeninger, barn og unge og andre særskilt berørte grupper. Byrådet vil legge vekt på å sikre medvirkning på en best mulig måte fra de som berøres av planarbeidet. Planprogrammet sendes nå på høring, og byrådet ber om at hovedfokus i uttalelsene rettes mot de prioriterte innsatsområdene i programmet. Byrådet tar sikte på å sende nytt planforslag på høring ved årsskiftet 2009 / 2010, og å legge fram kommuneplanens arealdel til behandling i bystyret i løpet av Bergen, 2009 Lisbeth Iversen Byråd for klima, miljø og byutvikling 2

3 1 Innledning 1.1 Organisering av planarbeidet 1.2 Framdrift og hovedfaser i planprosessen 1.3 Informasjon, medvirkning og politisk involvering 2 Behov for rullering av kommuneplanens arealdel 2.1 Sentrale tema ved denne planrulleringen 2.2 Gjeldende kommuneplan for Bergen ( ) 2.3 Hovedstrategiene i gjeldende plan ligger fast 2.4 Forholdet til ny plan- og bygningslov 2.5 Planprogram og konsekvensutredning 3 Mål for planarbeidet 3.1 Nasjonale mål 3.2 Regionale mål 3.3 Mål i gjeldende kommuneplan 4 Dimensjonerende rammer for planarbeidet 4.1 Helsefremmende byutvikling - levekår og livskvalitet 4.2 Demografiske utviklingstrekk 4.3 Det regionale samarbeidet, status, mål og videre strategi 4.4 Planprogram og konsekvensutredning 4.5 Framtidens byer 4.6 Klima og energi 4.7 Luftkvalitet i Bergen 4.8 Støy 4.9 Tilgjengelighet for alle 4.10 Kulturminner og kulturminneforvaltning 4.11 Samfunnssikkerhet og beredskap 5 Nytt planforslag 5.1 Overordnet utbyggingsmønster og senterstruktur 5.2 Næringsutvikling og nye næringsarealer 5.3 Boliger 5.4 Sosial infrastruktur 5.5 Forvaltning av grønne områder 5.6 Forsvarets arealer 5.7 Overordnet transportstrategi 6 Bestemmelser og retningslinjer 7 Indikatorer 8 Juridisk plankart 3

4 1 Organisering, framdrift og medvirkning 1.1 Organisering av planarbeidet Det etableres en styringsgruppe for planarbeidet under ledelse av byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Det etableres en prosjektgruppe med Etat for plan og geodata som faglig ansvarlige for planarbeidet. Det vil bli etablert rutiner for samarbeid med andre byrådsavdelinger, kommunens egne foretak og aksjeselskaper. Det utarbeides et program for møter og utveksling av informasjon med offentlige etater og organisasjoner. 1.2 Framdrift og hovedfaser i planprosessen Byrådet har som mål å sende planprogrammet på høring ved månedsskiftet januar / februar Høringsperioden er 6 uker, og det legges opp til at planprogrammet kan vedtas i løpet av våren Nytt planforslag sendes på høring ved årsskiftet 2009 / 2010, og byrådet tar sikte på å legge fram kommuneplanens arealdel til behandling i bystyret i løpet av Informasjon, medvirkning og politisk involvering Planprogrammet skal sikre tidlig medvirkning og bidra til å avklare viktige hensyn i planarbeidet. God medvirkning sikrer bedre planer og forankring i byens samfunnsliv. Målgruppene for samarbeid er mangfoldige, og omfatter for eksempel innbyggerne i kommunen, folkevalgte, kommunens ansatte, offentlige etater, organisasjoner, næringsliv, barn og unge og andre særskilt berørte grupper. Byrådet vil undervegs i planprosessen orientere Komité for miljø og byutvikling om planarbeidet, og det vil bli holdt egne orienteringsmøter for bydelsstyrene. Dersom det i planprosessen oppstår behov for politiske avklaringer, vil byrådet legge fram saker om aktuelle tema for komitéen / bystyret. Byrådet vil invitere bydelsstyrene til å delta i planprosessen, blant annet ved å tilrettelegge for høringsmøter. Det vil i løpet av planprosessen bli lagd informasjonsmateriell og gjennomført møtevirksomhet med velforeninger og organisasjoner. Andre muligheter for medvirkning vil bli vurdert fortløpende, blant annet å informere byens innbyggere gjennom kommunens avis Bergenseren. 4

5 2 Behov for rullering av kommuneplanens arealdel 2.1 Sentrale tema ved denne planrulleringen Ved denne rulleringen vil behovet for næringsarealer og viktige prinsipper for lokalisering av næringsarealer, stå sentralt. Det vil bli gjennomført utredninger knyttet til strategier for videre utbygging av bybanen og ringvegsystemet. Bergen bystyre har i sak 127/08 i høringsuttale til Nasjonal transportplan, uttalt at investeringer i gang- og sykkelveger minst bør tredobles i perioden , sammenlignet med perioden I tråd med dette vil det i kommuneplanen bli innarbeidet strategier for sterkere satsing på sykkel som transportmiddel. Utredninger for lokalisering av godsterminaler for veg, sjø og jernbane blir utarbeidet i samarbeid med andre offentlige aktører, og eventuelle konklusjoner fra disse arbeidene vil bli innarbeidet i kommuneplanen. Øvrige strategier i kommuneplanen vil i hovedsak bli ført videre uten store endringer. I planprogrammet er det gjort en vurdering av behovet for nye utredninger. 2.2 Gjeldende kommuneplan for Bergen ( ) Byrådet har som målsetting å legge fram forslag til ny arealdel for bystyret i løpet av Bergen bystyre vedtok gjeldende arealdel den 25. juni Den 31. mars og 28. april 2008 fattet bystyret vedtak til 9 endringsforslag som ble fremmet under bystyrebehandlingen den 25. juni Bystyrets tre vedtak til planen er tatt inn i planrapporten, som sammen med juridisk kart, bestemmelser og retningslinjer er oppdatert til og med bystyrets siste vedtak den 28. april I løpet av planprosessen før planen ble vedtatt i 2007, ble det lagt fram en rekke prinsippsaker for bystyret til avklaring, blant annet prinsipper for planlegging i kystsonen, prinsipper for fortetting, bestemmelser om byggehøyder, parkeringspolitikken, kollektivstrategi og risiko og sårbarhet. Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Planperioden er 12 år, men virkningene av planen har et lengre perspektiv enn dette. I følge gjeldende plan- og bygningslov 20-1 skal bystyret minst en gang i løpet av valgperioden ta stilling til om det er behov for å rullere kommuneplanen. Ved behandling av kommuneplanens arealdel den 25. juni 2007, ble følgende merknad vedtatt: "Vi ber om at KPA rulleres minst hvert 4. år, at det gis status hver 2. år, og at det gis status for næringsareal og boligareal hvert år." Bergen kommunes miljøplan ble integrert i kommuneplanens arealdel i 2007, og miljøplanens miljøpolitiske strategier ble da innarbeidet. Ved denne rulleringen blir dette prinsippet videreført. 2.3 Hovedstrategiene i gjeldende plan ligger fast Byrådet anbefaler at hovedstrategiene i kommuneplanen i hovedsak må ligge fast ved denne rulleringen. Dette gjelder særlig langsiktige strategier for å - redusere byspredningen og - føre en arealpolitikk som tilrettelegger for bedre kollektivtrafikkløsninger 5

6 Den vedtatte fortettingspolitikken har som målsetting at 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting, mens 40 % skal skje som feltutbygging. De prioriterte fortettingsområdene er definerte som senterområder langs bybanen, men fortetting og fornyelse skal også prioriteres i og rundt Sentrum, bydelsentrene og lokalsentrene. Fortettingsstrategien bør også sees i sammenheng med økt fokus på jordvern. Når det gjelder transportsystemet, skal ringvegsystemet ha prioritet, samtidig som det skal bygges sterke kollektivakser fra bydelsentrene til Sentrum. Det skal satses på et bedre sykkelvegnett, samtidig som hovedstrategiene i parkeringspolitikken må ligge fast. 2.4 Forholdet til ny plan- og bygningslov Odelstinget har vedtatt Regjeringens forslag til ny plandel i Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Dette innebærer at det innføres et nytt plansystem gjennom nye planbestemmelser. Det er forutsatt at ny planlov skal trå i kraft 1. juli I dette planprogrammet legges det opp til å behandle og vedta kommuneplanen i medhold av ny planlov. I den nye loven blir begrepet kommunal planstrategi innført. Bystyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien skal beskrive utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunn og miljø, drøfte hovedtrekk og retningslinjer for en langsiktig arealstrategi, og vurdere de kommunale sektorenes planbehov. I tillegg skal planstrategien vurdere behovet for å rullere kommuneplanen. Ordningen med kommunal planstrategi vil ikke bli innført før etter kommunevalget i Den nye planloven inneholder også nye hovedkategorier og underkategorier for arealbruk, og det juridiske plankartet vil bli tilpasset dette. Det samme gjelder mulighetene for å bruke hensynssoner med tilhørende bestemmelser. Bestemmelsene for øvrig vil bli tilpasset den nye loven ved at aktuelle kommunale vedtekter vil bli innarbeidet i kommuneplanen. 2.5 Planprogram og konsekvensutredning Planrullering av kommuneplanen er omfattet av forskrift om konsekvensutredning, jfr 2 b. Planprogrammet skal fastsette rammer og premisser for planarbeidet, og programmet skal beskrive hvilke strategier og alternativer som vil bli vurdert i planarbeidet. Kravet om konsekvensutredning gjelder de delene av kommuneplanens arealdel som fastsetter rammer for framtidig utbygging, og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan. De mest aktuelle temaene som skal konsekvensutredes er: - Omdisponering av LNF-områder til utbyggingsformål. Dette omfatter også småbåthavner og lignende. - Endring av formål for byggeområder, nye lenker i transportsystemet som for eksempel utbygging av ringveg øst og nye bybanestrekninger - Områder som båndlegges for senere regulering (hensynssoner) - Endring i bestemmelsene som medfører endret utnyttingsgrad, nye funksjoner, mv - Konsekvenser for befolkningens helse 6

7 Når det gjelder ny arealbruk vil de viktigste konsekvensene omfatte innvirkning på miljø, naturressurser og samfunn. Konsekvensutredningene skal være beslutningsrelevante i forhold til kommuneplannivået, og skal i hovedsak basere seg på den kunnskap som foreligger som et resultat av planarbeidet. Det er flere innsigelser til kommuneplanen som det foreløpig ikke er funnet løsninger på. Seks innsigelser er sendt Miljøverndepartementet til avgjørelse. Det arbeides videre med fire innsigelser lokalt for å finne omforente løsninger, uten at sentrale myndigheter må kobles inn. 7

8 3 Mål for planarbeidet 3.1 Nasjonale mål De nasjonale målene for arealpolitikken er omtalt i Stortingsmelding nr. 26 ( ) om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. Av meldingen framgår det at arealpolitikken skal legge til rette for reduserte utslipp av klimagasser. Arealpolitikken skal bidra til at klimaendringene ikke truer liv, helse og materielle verdier, samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur. Transportpolitikken i byområdene skal bidra til reduserte klimagassutslipp, bedre bymiljø og helse samt økt tilgjengelighet for alle. De samme målene er også nedfelt i samarbeidet i "Framtidens byer". Det er et nasjonalt mål å øke tilgjengeligheten til utearealer med høy kvalitet. Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom arealpolitikken, og omdisponering av verdifulle jordressurser skal halveres innen Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle. Vassdragene skal forvaltes gjennom helhetlig arealpolitikk som sikrer vassdragslandskap, vassdragsbelter og vannressurser. Nasjonale mål for arealplanleggingen er også omtalt i Ot.prp. nr 32 ( ) om ny planlov, St.meld. nr. 23 ( ) om bedre miljø i byer og tettsteder og St.meld. ( ) nr. 34 om norsk klimapolitikk. Det er de siste årene vedtatt flere rikspolitiske retningslinjer (RPR) som skal legges til grunn ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Dette omfatter blant annet RPR for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen, RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, RPR for verna vassdrag og RPR for universell utforming. Det er i tillegg vedtatt rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre som gjelder fra 1. juli Regionale mål Kongen i statsråd har den 13. april 2007 godkjent fylkesplan for Hordaland. Planen har fire satsingsområder: næring, kompetanse, kultur og transport/areal/miljø. Verdiskaping er et gjennomgående tema, med visjon om Hordaland som et kreativt verdiskapingsfylke i en sterk Vestlandsregion. Fylkesplanen har 4 fanesaker: - Næringsutvikling, med økt bruk av naturgass som mål, og energiverk på Mongstad som satsing. - Kompetanse, med Bergen som kunnskapsby som mål, og entreprenørskapssenter som satsing. - Kultur og kulturbasert næring, med Norges festivalfylke og et senter for musikkindustri som mål. - Transport, areal og miljø, med infrastrukturutvikling som mål, og kyststamvegen m.v. som satsing. Fylkesplanen nevner følgende generelle utfordringer: verdiskapning, deltaking og likestilling, kommunikasjonsteknologi, folkehelse, særtrekk ved Hordaland, regionene i endring, storbyen i forhold til resten av fylket, samt den regionale politikken. I tillegg er folkehelse med økt fysisk aktivitet vektlagt som et innsatsområde. Dette er i samsvar med St. meld. nr. 16 ( ) om resept for et sunnere Norge. 8

9 3.3 Mål i gjeldende kommuneplan I kommuneplanens arealdel vedtatt 25. juni 2007, er følgende mål vedtatt: Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Bergen skal være en by der miljøpolitiske hensyn er et overordnet prinsipp i all virksomhet og planlegging. Det skal legges vekt på helsefremmende byutvikling ved å tilrettelegge for fysisk aktivitet for byens innbyggere. Bergen skal ha gode og trygge nærmiljø for alle byens innbyggere. Bergen skal gi innbyggerne kulturell tilhørighet og identitet, og sikre nærhet og tilgjengelighet til kultur- og naturopplevelser. Det regionale samarbeidet skal styrkes med hovedvekt på næringsutvikling, transportløsninger og boligbygging. Bergensområdet skal være en attraktiv region for næringslivet, med god tilgang på egnete arealer for næringsvirksomhet, hensiktsmessig lokalisert i forhold til bosetting og transportbehov. Bergen skal ha boliger til alle som ønsker å bosette seg i Bergen. Universell utforming (tilgjengelighet for alle) skal være et prinsipp ved utforming av bygninger, utendørs anlegg og transportløsninger. For alle innbyggerne i byen skal omgivelsene utformes slik at alle skal kunne fungere mest mulig på en likestilt måte. I byutviklingen skal det tas sterke hensyn til estetikk og byens egenart, samt risiko og sårbarhet. De grønne områdene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Bergen skal ha et miljøvennlig, trafikksikkert og effektivt transportsystem med atskilt infrastruktur for kollektivtransport og vegtransport. Klimahensyn skal stå sentralt i arbeidet med utvikling av transportsystemet i Bergen. Nasjonale mål for areal- og transportpolitikken gjør at de lokale målene må etterprøves, blant annet på bakgrunn av den nye plan- og bygningsloven. I formålsparagrafen er blant annet bærekraftig byutvikling, langsiktighet, universell utforming, barn og unges oppvekst og estetikk omtalt som viktige hensyn i planarbeidet. Innenfor nettverkssamarbeidet Framtidens byer vil det kunne framkomme ny kunnskap som gjør at målene for byutvikling bør justeres, og dette vil bli vurdert i planarbeidet. Også på bakgrunn av bystyrets program for bedre luft i Bergen og arbeidet med klima og energihandlingsplan, vil behovet for å etterprøve målene og strategiene i kommuneplanen bli vurdert. Vurdere om det er aktuelt å supplere eller justere målene i gjeldende kommuneplan, spesielt innefor temaene klima / landbruk / jordvern. Målene vil også bli relatert til målene for samfunnsutvikling i Framtidens byer. 9

10 4 Dimensjonerende rammer og premisser for planarbeidet 4.1 Helsefremmende byutvikling - levekår og livskvalitet I samfunnsplanleggingen er det viktig å fokusere på utjevning av helseforskjeller. Helsefremmende byutvikling må derfor ha et sterkt fokus i kommuneplanen. Stadig flere mennesker trekkes til Bergen, noe som aktualiserer behovet for et sunt og bærekraftig bymiljø med høyest mulig trivsel for innbyggerne. Det er viktig å vektlegge helsefremmende byutvikling blant annet ved tiltak mot luftforurensning og støy, økt tilgjengelighet til friområder og friluftsområder og bygging av flere gang- og sykkelveger og turveger. Helsevernetaten har sammen med andre avdelinger i kommunen utarbeidet en rapport om levekår og helse i de ulike delene av kommunen. Rapporten ble presentert av byrådet 20. januar i år. Rapporten bidrar til å forbedre kunnskapsgrunnlaget for kommunal planlegging og tiltak som har betydning for å utjevne forskjeller mellom bydelene og områder innenfor bydelene. Byrådet behandlet saken i møtet 21. januar 2009 og fattet følgende vedtak: 1. Meldingen om vedtak oversendes Bystyrets kontor til orientering 2. Levekårsrapporten oversendes bydelsstyrene, ungdommens bystyre, Kommunalt råd for funksjonshemmede og Eldrerådet som bes om å komme med innspill til rapporten. 3. Med bakgrunn i innspill fra bydelsstyrene, ungdommens bystyre, Kommunalt råd for funksjonshemmede og Eldrerådet vil byrådet fremme en bystyremelding om Levekår i Bergen kommune der følgende vil bli vektlagt: gjennomgang av gode levekårstiltak i kommunen de siste årene rapporten som utgangspunkt for en bredere gjennomgang av videre byutvikling rapporten som grunnlagsdokument for budsjett og økonomiplanarbeidet rapporten som grunnlagsdokument ved all kommunal planlegging samhandling med andre offentlige og private aktører utvikling av mer konkrete strategier med målrettede tiltak for å redusere forskjellene mellom levekårsonene i Bergen 4. Ny levekårsrapport implementeres når kommuneplanen rulleres Ved rullering av kommuneplanen vil det på bakgrunn av byrådets behandling av levekårsundersøkelsen bli vurdert om det innenfor byen bør settes i verk programmer eller tiltak for å bedre det fysiske bymiljøet. Kunnskap fra levekårsundersøkelsen vil således bli implementert i arealdelen. Det vil bli opprettet en arbeidsgruppe som vil få som oppgave i samarbeid med bydelsstyrene å utrede mulige programmer eller tiltak for å bedre det fysiske bymiljøet. Områder og bydeler med de dårligste levekårsindikatorene vil bli prioriterte. 10

11 4.2 Demografiske utviklingstrekk Innenfor Bergensregionen hadde alle 13 nabokommunene befolkningsvekst i Veksten i Bergen og regionen henger sammen med en kraftig befolkningsvekst på landsbasis. I 2007 økte folketallet i Norge med , og ved årsskiftet var det registrert bosatte i landet. Dette er den største årlige vekst som noen gang er registrert. Flytteoverskuddet fra utlandet, som for en stor del skyldes arbeidsinnvandring, stod for 71 % (39 700) av tilveksten. I august i år feiret Bergen sin innbygger nummer Bergen har hatt sammenhengende vekst i folketallet siden begynnelsen av 1980-tallet. Størst vekst til nå var det i 2007 da byen vokste med 3126 innbyggere. Fra første til tredje kvartal i 2008 har Bergen hatt en vekst på 3239 personer. To tredjedeler av denne veksten er innflytting i hovedsak fra utlandet (87 %), mens en tredjedel av veksten i 2008 er fødselsoverskudd. Fortsetter trenden i fjerde kvartal, vil befolkningsveksten i Bergen i 2008 bli den høyeste siden kommunesammenslåingen i Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer høy befolkningsvekst også de nærmeste årene, og i følge byrået vil Bergen passere innbyggere i løpet av år. Figuren viser den årlige befolkningsutviklingen i Bergen fra 1972 og fram til i dag. Størst vekst hadde byen i 2007 med personer. Det er en svakhet ved befolkningsstatistikken at et stort antall uregistrerte innbyggere ikke er med i tallmaterialet. Dette gjelder først og fremst 11

12 studenter som ikke har meldt flytting til Bergen ( ), men også et betydelig antall arbeidsinnvandrere. SSB sine befolkningsprognoser til 2030 viser en markert økning i den eldre delen av befolkningen. Det er allerede i dag registrert sterk vekst i eldre over 90 år, og fra 2020 vil også gruppen over 80 år øke kraftig. Det framgår av økonomiplanen og budsjettet for 2009, at økningen i tallet på yrkesaktive personer forventes å gi økte skatteinntekter. Samtidig vil tallet på personer over 90 år føre til økte utgifter og større overføringer fra staten gjennom inntektssystemet. Veksten i antall eldre vil øke gradvis i mange år, og medføre tilsvarende økte behov for tilrettelegging av offentlige og private ytelser. Universell utforming av transportilbud, boliger og offentlige byrom blir derfor enda mer viktig i årene som kommer. I tillegg til "eldrebølgen" kommer det en "ungdomsbølge" ved at unge i alderen år på landsbasis vil øke med personer i året mot år Flytteoverskuddet fra utlandet består i hovedsak av unge mennesker, og mange unge som tar utdannelsen sin i Bergen blir værende i byen. Med forsatt sterk sentralisering og urbanisering, vil Bergen få en relativt stor andel av veksten i ungdomsgruppen år de neste 10 årene. Denne veksten vil blant annet medføre økt etterspørsel etter ungdomsboliger. Nærmere 40 % av alle private husholdninger består i dag av en person, og det er stadig flere som bor alene. I 1960 bestod 14 % av husholdningene av en person, og andelen husholdninger med en person er større i storbyene enn i resten av landet. I 1960 var det i gjennomsnitt 3,3 personer i hver husholdning, mens det tilsvarende tallet for Bergen var 2,15 ved årsskiftet 2007 / Det vil bli utredet om økt befolkningsvekst får konsekvenser for kommuneplanen, blant annet boligbehovet. 4.3 Det regionale samarbeidet, status, mål og videre strategi Det regionale samarbeidet bør få høy prioritet i årene som kommer. I Bergensregionen vil tilbud og etterspørsel innenfor transport, boligbygging og næringsutvikling i økende grad komme til å skje på tvers av kommunegrensene. St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen og St.meld. nr. 25 ( ) Om regionalpolitikken omhandler samarbeid på regionalt nivå. Meldingene avklarer storbyens rolle og ansvar i regionen, og hvordan samhandling og dialog om spesielle storbyutfordringer skal skje. Forvaltningsreformen som trår i kraft i 2010, omhandler oppgavefordeling mellom stat og det regionale nivået. Det forutsettes at kommunene skal ha ansvar for samfunnsutviklingen i egen kommune, mens de folkevalgte regionene skal styrkes som utviklingsaktører, og få en noe sterkere rolle i arealplanleggingen. Foreløpig er det ikke avklart hvordan dette skal organiseres på regionalt nivå i vårt fylke. Samarbeidet på regionalt nivå har de siste årene først og fremst skjedd gjennom samarbeid om den regionale transportanalysen. Det er nå startes et regionalt samarbeid om behov og strategier for tilrettelegging av 12

13 næringsarealer. I dette samarbeidet vil flere delta, som for eksempel kommuner og regionråd, Bergen næringsråd, Næringsalliansen, Bergen tomteselskap, Business Region Bergen, mv. Det har til nå ikke vært organisert et samarbeid på regionalt nivå om boligpolitikken. Byrådet mener det ville vært til stor nytte om kommunene i Bergensregionen hadde utviklet en felles boligpolitikk. Lokalisering av boliger i forhold til transportsystemet, boligbehovet og valg av boligtyper bør sees i sammenheng på tvers av kommunegrensene. En slik utredning er tidkrevende, i tillegg til at de aktuelle kommunene må være enige om å lage en slik analyse. Det er således usikkert om det ved denne planrulleringen kan oppnås resultater som kan innarbeides i kommuneplanen for Regional transportanalyse Det foreligger utkast til regional transportanalyse, og Samferdselsdepartementet arbeider med et opplegg for å lage en konseptvalgsutredning (KVU). Målet er å lage en regionpakke for veg- og kollektivtiltak som innspill til rullering av Nasjonal transportplan for perioden Den regionale transportanalysen vil legge føringer for varetransport, personbiltransport og kollektivtransport innenfor regionen, og transportsystemet som vedtas får stor betydning for reisevaner, arealbruk og senterstrukturen. I den grad det vil foreligge konkrete resultater fra analysearbeidet, vil kommuneplanens arealdel vil bli koordinert med den regionale transportanalysen. I Bergen og nabokommunene til Bergen vurderes en rekke større samferdselsprosjekter, men det har til nå ikke vært vedtatt en samlet transportstrategi for hele Bergensområdet. Det er en transportpolitisk utfordring å håndtere den prognostiserte trafikkveksten på en effektiv og miljøvennlig måte. 4.5 Framtidens byer Det deltar 13 byer og 4 departementer i samarbeidet "Framtidens byer - byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø". Prosjektet ledes av Miljøverndepartementet og skal vare fra 2009 til Det skal legges vekt på byutvikling som fører til reduserte klimagassutslipp innenfor arealbruk og transport, stasjonær energi og forbruksmønster og avfall. Det skal i tillegg arbeides med tilpasninger til klimaendringer, blant annet ved å innarbeide risiko og sårbarhetsanalyser i arbeidet med byutvikling. De prioriterte prosjektene innenfor samarbeidet "Framtidens byer" skal bedre det fysiske bymiljøet med tanke på sikkerhet, helse, opplevelse og næringsutvikling. Målene i kommuneplanens arealdel vil bli relaterte til målene i "Framtidens byer", slik at kommuneplanen kan bli tettere og mer synlig knyttet til målene for lavere klimagassutslipp. Innenfor samarbeidet "Framtidens byer" skal det inngås avtaler mellom den politiske ledelsen i departementene og byene. Avtalene skal regulere innholdet og gjensidige forpliktelser i samarbeidet. Målene for samfunnsutvikling i Framtidens byer og målene i kommuneplanen vil bli sett i sammenheng. Det vil bli fortløpende vurdert i hvilken grad 13

14 strategier og tiltak som utvikles innenfor samarbeidet i Framtidens byer, vil kunne få betydning for kommuneplanens arealdel. 4.6 Klima og energi Det arbeides med ny klima- og energihandlingsplan for Bergen. Et sentralt tema i handlingsplanen er å synliggjøre hvordan kommunen kan bidra til at innbyggere og virksomheter reduserer energibruk og utslipp av klimagasser. Arbeidet med planen vil belyse hvordan klimagasser fra stasjonære og mobile kilder kan reduseres og fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Planen vil også synliggjøre sammenhengen mellom arealpolitikk, utbyggingsmønster, utslipp, energibruk og klimapåvirking. 4.7 Luftkvalitet i Bergen Handlingsplan for å begrense luftforurensning i Bergen er gjennomgått og rullert våren For at luftkvaliteten i Bergen skal bli god, kreves en målrettet og langsiktig strategi for å redusere kildene som skaper forurensning, der de nasjonale mål for luftkvalitet legges til grunn for arbeidet. Følgende tiltak er aktuelle: - Utrede køprising kombinert med et attraktivt kollektivtransportsystem - Innføre lavutslippssoner rettet mot utslippsreduksjon i tyngre kjøretøyer. Bergen ønsker å etablere et forsøk som pilotby - Piggdekkgebyr - Utskifting av gamle vedovner i sentrum og Bergensdalen I tillegg arbeides det med følgende tiltak: Rengjøring av gatenettet, gode reise- og kjørevaner, landstrøm til skip i havn og utvidet ordning med varsling av luftkvalitet på dager med høy forurensning. 4.8 Støy I kommuneplanens arealdel ( ) er det lagt til grunn at det ved denne rulleringen skal gjennomføres en støyutredning for å fastlegge rød og gul støysone, i tråd med Miljøverndepartementets rundskriv T Alle støykilder skal tas med i denne utredningen, inkludert vegtrafikkstøy og fly- og helikopterstøy. Det skal lages bestemmelser og retningslinjer for arealbruk innenfor støysonene. 4.9 Tilgjengelighet for alle Bergen kommune har gjennom tilgjengelighetsmeldingen (bystyresak 139/06) lagt rammene for kommunenes politikk for universell utforming. Målet med universell utforming er å fjerne unødvendige og diskriminerende hindringer i folks hverdag ved å utforme omgivelser, produkter, informasjon, nettsider og tjenester slik at de kan brukes av alle. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er det stilt konkrete kvalitetskrav til hvordan de fysiske omgivelsene skal utformes. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) ble vedtatt av Odelstinget , og trådte i kraft Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle 14

15 uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Både ny plan og bygningslov og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er sentrale og viktige når det gjelder kommunens politikk for universell utforming. Byrådsavdeling for byggesak og bydeler arbeider med mal for hvordan universell utforming skal ivaretas i private reguleringsplaner. For øvrig har det vært arbeidet med bestemmelser og retningslinjer for universell utforming i kommunedelplanene for Puddefjorden, Damsgård og Store Lungegårdsvann, og det foreligger forslag til retningslinjer for universell utforming for Damsgårdssundet. Det er av stor betydning at kommunens politikk implementeres i alle kommunens etater og avdelinger som arbeider med fysisk byutvikling. God kompetanse er viktig i denne sammenheng, i tillegg til samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner og kommunalt råd for funksjonshemmede. Ved rullering av kommuneplanens arealdel må det vurderes hvilke konsekvenser det nye lovverket får, og om det oppstår behov for å etterprøve hvordan universell utforming skal implementeres i kommunens plansystem Kulturminner og kulturminneforvaltning I kommuneplanens arealdel ( ) er det lagt til grunn at det ved denne rulleringen skal gjennomføres en utredning om et kommunedekkende kulturminnegrunnlag. Byantikvaren er faglig ansvarlig for utredningsarbeidet. Byantikvaren vil i samarbeid med Etat for plan og geodata lage en plan for hvilke områder som skal prioriteres i arbeidet med et kommunedekkende kulturminnegrunnlag. Hittil er områder med kommunedelplan, nye senterområder langs bybanen og området sør for Flyplassvegen prioritert. Kulturminnetemaet er grundig behandlet i gjeldende kommuneplan, og denne planrulleringen vil derfor bli avgrenset til videre arbeid med et kommunedekkende kulturminnegrunnlag Samfunnssikkerhet og beredskap Det framgår av retningslinjer fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse for ny arealbruk i kommuneplanen. Som grunnlag for gjeldende kommuneplan ble det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for arealbruk i Analysen ble gjennomført i samsvar med DSB sine retningslinjer. Analysen omfatter arealbruk og hendelser som kan få konsekvenser for liv, helse, økonomi eller materielle verdier. På grunn av Bergens naturgitte forhold har hendelser som ras, flom, vind og nedbør fått særlig oppmerksomhet i det oppfølgende analysearbeidet. St.meld. nr 22 ( ) om Samfunnssikkerhet foreslår at kommunene pålegges plikt til å utarbeide sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser og beredskapsplaner. Ny plan- og bygningslov forutsetter sterkt engasjement 15

16 for forebygging i kommunal planlegging. Det skal gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser for utbyggingsområder. Hensynssoner er nytt virkemiddel i loven og er aktuelt å bruke i kommuneplanens arealdel i tilfeller der samfunnssikkerhet må vies spesiell oppmerksomhet. I kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er det innarbeidet krav til risiko og sårbarhetsanalyser i planlegging og byggesaksbehandling, og det er gitt en rekke eksempler på tiltak som utløser krav om risiko- og sårbarhetsanalyser. Bergen kommune vil videreføre arbeidet med kartlegging av ulike fareområder, samt forvalte og implementere resultatene av arbeidet i kommunens plansystem. Gjennom samarbeidet "Framtidens byer" vil det bli fokusert på forskningsprosjekter relatert til klimaendringer. De neste hundre år er det forventet at havet vil stige mellom en halv og en meter i Bergen, noe som vil gi store utfordringer for den eksisterende infrastrukturen. Bergen kommune er av Verdens Helseorganisasjon godkjent som Safe Community, som er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt konsept for å forebygge og redusere skader og ulykker i lokalsamfunnet. Etat for Samfunnssikkerhet og beredskap er prosjektansvarlig for Safe Communityprogrammet. Dette innebærer å initiere, tilrettelegge og gjennomføre prosjekter eller å bistå ved gjennomføring av prosjekter som utføres i andre etater i kommunen. Det vil i planarbeidet bli vurdert om Bergens engasjement i "Safe Community" legger føringer for byutviklingen. Ved planrulleringen må det vurderes om det er behov for ny gjennomgang av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer om risiko og sårbarhet, og hvordan samfunnssikkerhet og beredskap skal implementeres i planlegging og byggesaksbehandling. 16

17 5 Nytt planforslag 5.1 Overordnet utbyggingsmønster og senterstruktur Byens lange historie preger bygninger og folk i byen, og er avgjørende for den identitet og egenart vi i dag forbinder med Bergen. Det sentrale byområdet er preget av langsom framvekst helt fra middelalderen. Dersom Bergen skal opprettholde sin status med en viktig europeisk bykjerne, må de historiske tradisjonene gi premisser for byutviklingen. Det er et mål å bevare og forsterke kvalitetene i det sentrale byområdet, og å ta vare på disse tradisjonene også når det fortettes i bydelssentrene og i bybanekorridoren. Sentrum i Bergen er et dominerende tyngdepunkt i bystrukturen med konsentrasjon av økonomisk, sosial og kulturell aktivitet. Kommuneplanen forutsetter at Bergen skal ha et sterkt bysentrum, samtidig som bydelsentrene må utvikles som sosiale arenaer med et variert og godt tilbud til befolkningen. Det er viktig å finne en god balanse mellom bysentrum og bydelsentrene sin funksjon. For at Sentrum skal tjene sin funksjon og opprettholde sin attraktivitet, er det behov for god tilgjengelighet, fotgjengervennlige områder og prioritering av kollektivtrafikken. Jernbanens godsterminal bør flyttes ut av sentrum, og Sentrum må skjermes mot unødig biltrafikk samtidig som miljøkvalitetene vektlegges. I Bergensprogrammet er opprustning av gater og byrom gitt høy prioritet. Kommunen har også over egne budsjetter bidratt betydelig i denne utviklingen. I gjeldende kommuneplan er det etablert som et overordnet prinsipp at all ny bebyggelse skal underordnes det kulturhistoriske landskapet og tilpasses høydene i eksisterende bebyggelse. Dette gjelder også bestemmelsene om fortetting i det sentrale byområdet, bydelssentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. I gjeldende kommuneplan er det særlig langs bybanen forutsatt at tettheten og byggehøydene skal økes. I kommuneplanen legges det opp til at høydeøkningen skjer gjennom helhetlige planer der det sikres gode sammenhenger til eksisterende bebyggelse. Som en oppfølging av gjeldende kommuneplan, arbeides det nå med strategiprogrammer for senterområdene. Dette arbeidet inngår også som et prosjekt i samarbeidet "Framtidens byer". I gjeldende kommuneplan er det vedtatt rammer for utvikling av senterområdene, og i strategiprogrammene blir disse rammene ytterligere videreutviklet. Det vil og bli vurdert om avgrensningen av kommuneplanens senterområder bør justeres, for eksempel om eiendommene til IKEA og COOP bør inkluderes i Åsane senterområde. I planarbeidet vil det bli redegjort for erfaringer fra fortettingspolitikken i andre norske byer, og om det for Bergen kan være aktuelt å øke målene for fortetting til mer enn 60 % av boligbyggingen. Det framgår av gjeldende kommuneplan og vedtak i bystyret at det skal utarbeides kommunedelplan for et område avgrenset av Blomsterdalen, Aadland, Espeland og Mynteviken. Når det gjelder området mellom Flyplassvegen og Skagevegen, vil det på grunnlag av arealanalysen bli vurdert om området inneholder arealer som kan omdisponeres til utbyggingsformål. Det er ved denne planrulleringen et mål å etablere en langsiktig og forutsigbar LNF-grense sør for Flyplassvegen. 17

18 I tillegg til områdene i Ytrebygda, er det aktuelt å vurdere stekningen Midtun - Vågsbotn, med tanke på å finne arealer til anlegg for godstransport og transportrelaterte næringer. Det vil parallelt med rullering av kommuneplanens arealdel bli utarbeidet en analyse for Arnadalen med formål å lokalisere transportrelaterte næringer. Disse vurderingene vil bli sett i sammenheng med framtidig utbygging av ringveg øst, etablering av godsterminal i Arna og ny storhavn i Bergensområdet. a) Det vil bli vurdert om strategiprogrammene for senterområdene medfører behov for endringer i kommuneplanen, blant annet når det gjelder avgrensninger av senterområdene. b) Det er et mål ved denne planrulleringen å fastsette en langsiktig LNFgrense sør for Flyplassvegen, i Vågsbotn og ved Storrinden, samt se nærmere på byfjellsgrensen og LNF-grensen på Arnasiden av Ulriken. 5.2 Næringsutvikling og nye næringsarealer Byrådet vil være en aktiv pådriver for å legge til rette for nok næringsarealer, også i samarbeid med nabokommunene. Det er i januar 2009 satt i gang et utredningsarbeid om regional næringsutvikling, i tråd med bystyrets behandling av kommuneplanens arealdel i juni Det er etablert et samarbeid mellom Bergen kommune, Business Region Bergen (BRB), Bergen næringsråd, Næringsalliansen, Bergen tomteselskap (BTS) og Regionrådet for Bergensregionen. BRB og BTS er ansvarlige for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Det er planlagt å gjennomføre utredningsarbeidet i to trinn: Trinn 1: Trinn 2: Utarbeide en analyse med regionalt perspektiv, ved å analysere utviklingstrekk, dokumentere arealbehov og lokaliseringspreferanser. Denne analysen er planlagt ferdigstilt til 4. juni Utarbeide forslag til regionale og kommunevise strategier for tilrettelegging av næringsarealer og lokalisering av næringsvirksomhet. En regional næringsanalyse vil sammen med den regionale transportanalysen kunne bli et godt verktøy for kommunens videre planlegging. Det er opprettet en arbeidsgruppe og en prosjektgruppe for utredningsarbeidet. Regionens videre utvikling vil avhenge av hvor attraktiv den klarer å framstå for kompetanseintensive bedrifter og unge mennesker. Infrastruktur, kompetent arbeidskraft, kompetansemiljøer, kultur og opplevelse er viktig når bedrifter velger lokalisering. Bergen ønsker å styrke sin posisjon som en attraktiv by for kompetanseintensiv og forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Disse næringene har ofte et ønske om å lokalisere seg nær sentrum. Sentralt i Bergen er det betydelige områder som kan bidra til vekst i nye arbeidsplasser. De tre videreutviklingsområdene Næringskorridoren, Midtun og Laksevåg er på til sammen 1500 da. Avklaringer for videre utvikling av disse områdene vil bli prioritert. 18

19 Senterområdene som er definerte i kommuneplanen representerer et betydelig potensiale for kontorarbeidsplasser og servicenæringer. Dette potensialet utredes nærmere i strategiprogrammene som er under utarbeidelse. Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel i kommunen. Store anlegg for detaljhandel skal legges til bydelsentrene eller Sentrum. Anlegg for plasskrevende varer kan legges til enkelte næringsområder dersom det er god tilgang til transportsystemet. Gjeldende bestemmelser og retningslinjer for etablering av detaljhandel videreføres ved denne rulleringen. I gjeldende kommuneplan er det lagt ut 3 nye næringsarealer på til sammen 1268 da. De tre områdene er Mardalen i Åsane (77 da), Liland (614 da) og Kokstad vest 763 da. Det er fremmet innsigelse til næringsområdene Liland og Kokstad vest. Eventuelle avklaringer av innsigelsene vil bli innarbeidet i kommuneplanen ved denne rulleringen. Tomteselskapet har i dag praktisk talt ingen arealer til salgs for næringsformål, og det haster derfor med å tilrettelegge de næringsarealene som inngår i kommuneplanen. a) Resultater fra det regionale utredningsarbeidet vil bli vurdert og implementert i arealdelen. b) Utrede hva slags næringsarealer Bergen trenger på kort og lang sikt, samt utrede lokaliseringsstrategier for ulike typer næringsarealer. c) Utrede fortetting og videreutvikling i eksisterende næringsområder, der Mindemyren og Midtun prioriteres. d) Vurdere hvordan næringsarealer kan gjøres bedre synlige i arealdelen. 5.3 Boliger Boligbygging har de siste 30 årene stått for den største byveksten målt i areal. Selv om boligbyggingen de siste årene har økt sterkt i det sentrale byområdet, har befolkningsveksten likevel vært størst i de ytre bydelene. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å snu denne trenden ved i sterkere grad å tilrettelegge for nye boliger innenfor eksisterende byggesone. Det er i dag ca boliger i Bergen. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) ble det i 2005 fullført 1750 boliger i Bergen. I 2006 ble det fullført 1260 boliger og i boliger. Bergen kommune arbeider med å etablere et bedre og mer detaljert statistikkgrunnlag for boligbygging i kommunen. I gjeldende kommuneplan anbefales det å bygge i gjennomsnitt 1500 nye boliger for året i perioden Det legges opp til at 60 % av boligbyggingen skal skje som fortetting og 40 % som feltmessig utbygging. Fortettingen skal primært foregå sentralt i byen, i bydelssentrene, lokalsentrene og bybanestoppene. I gjeldende kommuneplan er det satt av arealer til ca boliger for feltmessig utbygging. Arealene er fordelt på 50 felt med størst potensiale i Åsane der det kan bygges ca 4400 boliger. I Arna kan det bygges

20 boliger, Fana 3020 boliger, Ytrebygda 1095 boliger, Fyllingsdalen 300 boliger og Laksevåg 2060 boliger. Når det gjelder omdisponering av arealer fra landbruks-, natur eller friluftsområder (LNF) til byggeformål, vil det bli prioritert å avklare de arealene som det er knyttet innsigelser til. Dette gjelder særlig boligområdene B 31 Blomsterdalen, B 39 Hetlevikåsen og B 37 Harafjell. Eventuelle avklaringer vil bli innarbeidet i kommuneplanen ved denne rulleringen. Bergen har de nærmeste årene planer om å bygge 600 nye boliger for grupper som har vansker med å etablere seg i det ordinære boligmarkedet. 300 av disse boligene skal disponeres av Bergen kommune som utleieboliger, mens de øvrige 300 skal disponeres av de boligbyggelagene som samarbeider med Bergen kommune om prosjektet. De nærmeste årene skal Studentskipnaden i Bergen (SiB) bygge 760 hybelenheter for studenter på Fantoft, Grønneviksøren og Jekteviken. Noen hybelenheter blir slått sammen til familieboliger, slik at tallet på nye boligenheter vil bli noe lavere enn 760. I 2008 fikk ca 13 % av studentene i Bergen tilbud om bolig gjennom SiB. Dette er den laveste dekningsgraden blant de store byene i Norge. Når de planlagte studentboligene står ferdig i 2010, regner SiB med å nå en dekningsgrad på 16 %. Målet er 20 % dekning innen Utvekslingsstudenter har garanti om bolig i SiB, og studentorganisasjonene mener derfor at dekningsgraden for SiB-boliger må økes til 30 % for å opprettholde et akseptabelt tilbud til norske studenter. Boligmeldingen vil bli rullert i 2009, og det tas sikte på å kople strategiene i boligmeldingen opp mot arealpolitikken i kommuneplanen. Det vil bli utredet om en større andel av boligbyggingen kan skje som fortetting eller transformasjon. 5.4 Sosial infrastruktur Temaet sosial infrastruktur inneholder arealvurderinger og lokaliseringskriterier for barnehager, skoler, idrettsanlegg, sykehjem og institusjoner og kirker og gravplasser. Tilbudet til innbyggerne innenfor sektorene barnehage og skole skal preges av høy kvalitet, nyskapning, tverrfaglighet og mangfold med mennesker i sentrum. Det vil i årene som kommer særlig være behov for: - Arealer til å realisere tilstrekkelig antall barnehageplasser i tråd med "Rullering av tiltaksplan for full barnehagedekning - 1, 2, 3 - alle får bli med!" - Arealer til nye skoler, utvidelser av skoler samt flerbrukshaller i tråd med vedtatt sak om "Modernisering av Bergensskolen ". I følge bestemmelser til gjeldende kommuneplan skal behovet for nye barnehageplasser vurderes i alle planer for ny boligbygging, og ved underdekning skal krav til barnehageplasser innarbeides i reguleringsplanens rekkefølgebestemmelser. Dette er et grunnleggende prinsipp som vil bli videreført i den nye kommuneplanen. 20

21 Det er en rekke kvalitetskrav som bør vektlegges ved etablering av skoler og barnehager. Gode utearealer og turområder er viktige for barn og unge, det samme gjelder trafikksikre skoleveger og et godt tilbud på gang- og sykkelveger. Det er i tillegg viktig å ha fokus på nærmiljøet til barnehager og skoler med tanke på friluftsaktiviteter og "uteskole". Offentlige grønne områder med gode kvaliteter er verdifulle i denne sammenheng. Det er viktig at skoler og barnehager vurderer sine behov, det samme gjelder behovet for egnede og tilpassede tur/aktivitetsområder for barn og unge. Etat for plan og geodata arbeider med å registrere og utrede barnetråkk. Dette materialet vil bli vurdert som innspill til kommuneplanarbeidet. Ved å dokumentere arealbruk gjennom barnetråkk, får barn og unge en stemme i planprosessen. Barnehager og skoler kan bidra til utviklingen av gode bydels- og lokalsentre. Skoleanlegg kan tilrettelegges for flerbruk, og kan sammen med andre virksomheter gi muligheter for å utvikle gode sosiale arenaer i nærmiljøet. Det er behov for en oppdatert oversikt over skoleanlegg med tilhørende arealbehov og eventuelt forslag til lokalisering. Det vil i planarbeidet også bli vurdert om hensynet til kulturbygg skal innarbeides i planbestemmelsene. Kulturbygg skal være synlige bygg i landskapet og byrommene, noe som innebærer at plassdannelser og siktlinjer er svært viktige. Større idrettsanlegg bør lokaliseres med god tilgjengelighet til kollektivtransport og gang- og sykkelveger. I forbindelse med lokalisering av idrettsanlegg, er det stadig mer aktuelt å vurdere sambruk av areal og bygg til kombinasjonsformål næring, kultur og idrett. Det er behov for retningslinjer for lokalisering av større idrettsanlegg, herunder ny byarena, med eventuelt forslag til lokalisering. Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett har nylig startet arbeidet med idrettsplan for Bergen, og det er ventet at planen vil bli lagt fram for bystyret før sommeren Idrettsplanen genererer flere ulike typer arealbehov. I gjeldende kommuneplan er arealkrevende idrettsanlegg vist som egen arealkategori. Med utgangspunkt i nye idrettsplanen vil arealer til nye idrettsanlegg bli vurdert. Lokalisering av ny byarena er et annet aktuelt tema. I forbindelse av regulerings- og strategiprogram for senterområder, bør behovet for sambruk av areal og bygg til kombinasjonsformål innenfor skole, næring, kultur og idrett vurderes. Slike utredninger bør gjennomføres som egne prosjekter, uavhengig av kommuneplanens arealdel. Byrådet har i sin samarbeidserklæring påpekt at arkitektkonkurranser i noen tilfeller bør inngå som en del av prosessen med utvikling av senterområder. 5.5 Forvaltning av grønne områder Byen nærmer seg en grense for hvor langt ut i de grønne områdene byspredningen bør tillates. Dersom byen skal styrke sin attraktivitet og konkurranseevne, må byfjellene og områdene langs sjøen gjøres mest mulig tilgjengelige for allmennheten. De fleste byfjellene har i dag forvaltningsplaner, og byggegrensen mot byfjellene er entydig definert. Det er en utfordring at Landbruks- og matdepartementet har annonsert at de arbeider med å få vedtatt en lovhjemmel for å kunne innføre varig vern av dyrkingsjord, tilsvarende som for våtmarksområder og andre typer arealer 21

22 med spesielle verdier. En slik lovendring vil trolig få betydelige konsekvenser for byutvikling og mulighetene for å ekspandere i landbruksområder. I gjeldende kommuneplan er det lagt et grunnlag for langsiktig forvaltning av kystsonen ved å sikre nye friområder langs sjøen, samtidig som det legges vekt på en langsiktig arealforvaltning innefor den funksjonelle strandsonen. Det er båndlagt 13 områder i strandsonen til friområder eller friluftsområder. I tillegg er et område på Søvikneset vurdert som aktuelt å tilrettelegge som friluftsområde. De blå-grønne strukturene innenfor byggesonen er viktige, og det er behov for å avklare denne delen av byens infrasruktur mer presist enn hva som er gjort til nå på dette området. Dette er imidlertid et så omfattende arbeid at det vanskelig kan fullføres innenfor tidsrammen til denne rulleringen av kommuneplanen. Grensen mellom byggesonen og de grønne områdene (LNF-grensen) er i gjeldende kommuneplan vurdert i detalj innenfor hele kommunen. Det er en viktig målsetting er å opprettholde og utvikle landbruket i kommunen, og kjernområder for landbruk bør gis en avgrensning. Landbruket er nødvendig for å opprettholde kulturlandskapet og i forhold til å absorbere store nedbørsmengder. Lokal landbruksproduksjon for et lokalt marked har positive effekter for transportbehov og klimagassutslipp. Det vil i planarbeidet bli vurdert om det finnes egnede områder som kan brukes til parsellhager. Det vil bli gjennomført vurderinger i bydelene for å registrere aktuelle arealer. I tettbygde områder er flere strandstrekninger gjort utilgjengelige for allmennheten på grunn av boligbygging eller veganlegg. Denne problemstillingen er særlig aktuell rundt Nordåsvatnet. Det bør vurderes om det er aktuelt å reetablere strandstrekninger til allmenn bruk ved hjelp av fyllmasser fra tunnelarbeider og lignende. Dette bør eventuelt utredes i sammenheng med arbeidet som pågår i regi av fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Vassregionutvalget. Fylkesmannen og vassregionutvalget arbeider med en forvaltningsplan for Nordåsvatnet inkludert Sælenvatnet med tilrennende vassdrag, samt Grimstadfjorden i Bergen kommune. Etat for plan og geodata arbeider med en utredning om lokalisering av framtidige småbåthavner. Konklusjonene fra utredningsarbeidet vil bli innarbeidet i kommuneplanen. Bystyret vedtok den 31. mars 2008 ny småbåthavn i Dolvik. Fylkesmannen har fremmet innsigelse til dette prosjektet, og mener tiltaket må konsekvensutredes nærmere. Det tas nå sikte på å vurdere småbåthavn i Dolvik som en del av arbeidet med rullering av kommuneplanen. Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides kommunedelplaner for noen områder av kystsonen. Arbeidet med disse planene vil gå som egne prosesser uavhengig av rullering av kommuneplanen. Deponisituasjonen i kommunen er vanskelig, og det er konfliktfylt å finne egnede områder til dette formålet. Det ble ved siste rullering pekt ut noen områder, men behovet er ikke tilfredsstillende dekket i dag. a) Vurdere behovet for flere forvaltningsplaner for byfjellene og foreslå prioritering i det videre arbeidet. 22