Vedlegg 2. Resultat av høringene av PTs varsel om vedtak i marked 13 og mai 2007

Transkript

1 Vedlegg 2 Resultat av høringene av PTs varsel om vedtak i marked 13 og mai

2 1. Innledning Første del av dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til Post og teletilsynets (PT) opprinnelige varsel om vedtak i de to grossistmarkedene for overføringskapasitet (marked 13 og 14). Varselet var på høring i perioden 21. desember 2005 til 6. februar Følgende avga høringssvar til opprinnelig varsel om vedtak: - BaneTele AS - TDC Song AS - Tele2 Norge AS - Telenor ASA - Konkurransetilsynet Andre del av dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til avgrenset høring av 14. mars 2006 om skillet mellom marked 13 og 14 og eventuell ulik virkemiddelbruk innenfor hvert av disse to markedene. Følgende avga høringssvar til avgrenset høring om skillet mellom marked 13 og 14: - BaneTeleAS - NetCom AS - NextGenTel AS - TDC Song AS - Telenor ASA Tredje del av dette dokumentet oppsummerer høringssvarene til varsel av 22. juni 2006 om endringer i markedsavgrensning og særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for overføringskapasitet (marked 13 og 14) i forhold til PTs opprinnelige varsel om vedtak i disse markedene. Følgende avga høringssvar til varsel om endringer i markedsavgrensning og særskilte forpliktelser i grossistmarkedene for overføringskapasitet: - BaneTele AS - Telenor ASA Uttalelsene fra de ulike høringsinstansene oppsummeres etter emne. Det er fokusert på å skille ut de mest relevante og gjennomgående kommentarene. Kommentarene fra Telenor, som varslene retter seg mot, oppsummeres først under hvert emne. Deretter oppsummeres innspillene fra de øvrige høringsinstansene. Det vil også under hvert emne kortfattet gis uttrykk for PTs syn på de aktuelle kommentarene og hvordan PT har behandlet innspillene. PT har notert seg alle innspillene, og de er, på samme måte som muntlige tilbakemeldinger fra aktørmøter og liknende, tatt hensyn til i arbeidet med vedtak om særskilte forpliktelser for aktør(er) med sterk markedsstilling. De enkelte høringssvarene er å finne på PTs hjemmesider på Internett under menyvalg SMP og nasjonale høringer. 2

3 Del 1: Kommentarer til opprinnelig varsel om vedtak 2 Kommentarer til markedsanalyse i marked 13 og De tre kriteriene for ex ante-regulering PT har ikke vurdert de tre kriteriene på nytt i marked 13 og 14. Dette skyldes at markedsdefinisjonen ikke avviker fra den som fremgår av ESAs liste over forhåndsdefinerte markeder. Telenor stiller spørsmål ved om en gjennomføring av 3-kriteria-testen ville konkludert med at det er strukturelle etableringsbarrierer, gitt et fremoverskuende perspektiv, og da spesielt i forhold til høyhastighetssamband som ikke er kopperbaserte. Telenor har også i andre markeder reist spørsmål om manglende gjennomføring av 3-kriteriatesten. PT viser i den forbindelse til vår vurdering i Resultat av høringen av PTs varsel om vedtak i marked 15, datert 23. januar Markedsdefinisjonene Substitusjonsanalyser I utgangspunktet er ikke samband med svært høye hastigheter substituerbare med lavhastighetssamband. Imidlertid anser PT det som sannsynlig at tilgrensende kapasitetsnivåer til en viss grad er innbyrdes substituerbare. Dette betyr at det kan foreligge en kjede av substitusjonsmuligheter på etterspørselssiden mellom de ulike hastighetsklasser i de forhåndsdefinerte markedene for overføringskapasitet. En vurdering av tilbudssidesubstitusjon indikerer også at ulike hastighetsklasser er substitutter og dermed tilhører samme marked. Telenor er uenig i at substitusjonsanalyser tilsier at alle hastighetsklasser tilhører ett og samme marked. Selskapet har liten forståelse for PTs tilnærming med å betrakte markedet som en kjede av nærliggende substitutter. Telenor påpeker at det fremstår som åpenbart at et analogt leid samband eller et 64 kbit/s digital leid samband ikke utgjør et substitutt for 10 Gbit/s optisk bølgelengde verken på etterspørsels- eller tilbudssiden. Funksjonalitet, pris, 2 under menyvalg SMP, og Vedtak om sterk markedsstilling og pålegg om særskilte forpliktelser marked 15, vedlegg 2. 3

4 teknisk løsning og markedssituasjon avviker mellom samband av ulik hastighet slik at tilnærmingen en kjede av nærliggende substitutter ikke kan nyttes. I varsel om vedtak la PT til grunn at det i utgangspunktet ikke er substituerbarhet mellom samband med svært høye hastigheter og lavhastighetssamband, og PT deler Telenors oppfatning av at et analogt samband ikke utgjør et substitutt for 10 Gbit/s optisk bølgelengde. PT anser imidlertid likevel at tilgrensede kapasitetsnivåer i de fleste tilfeller er innbyrdes substituerbare, både sett fra etterspørsels- og tilbudssiden. Eksempelvis legger PT til grunn at en marginal, men signifikant, prisøkning på n*64 Kbit/s-samband vil kunne påvirke etterspørselen etter 2 Mbit/s-samband og at en tilsvarende prisøkning på n*2 Mbit/s vil kunne påvirke etterspørselen etter 34 Mbit/s-samband. PT vil for øvrig påpeke at den nye markedsavgrensningen mellom marked 13 og 14, jf. del 3 i dette dokumentet, innebærer at grossistsamband opp til og med 8 Mbit/s anses å tilhøre et annet relevant produktmarked enn grossistsamband over 8 Mbit/s. Dette gjør at Telenors eksempel om at analoge samband tilhører samme marked som 10 Gbit/s optisk bølgelengde ikke lenger er en relevant problemstilling. På denne bakgrunn har PT tatt vurderingen av substituerbarhet mellom hastigheter ut av markedsanalysen Inkludering av mørk fiber og optisk kanal I opprinnelig varsel om vedtak omfattet marked 13 alt tilbud om overføringskapasitet i aksessnett til grossistkunder. Med overføringskapasitet menes fast etablert kapasitet for signaltransport, jf. ekomloven 1-5 nr. 6. Overføringskapasitet omfatter analoge og digitale leide samband, optisk kanal og mørk fiber. Telenor mener at inkluderingen av mørk fiber i markedet er i strid med hvordan overføringskapasitet er definert både i EU-direktiver og i nasjonal lovgivning. Telenor anfører at mørk fiber som ikke er fast etablert kapasitet derfor ikke kan inkluderes i dette markedet. Det vises til at man i Sverige har ekskludert mørk fiber fra markedet. Med overføringskapasitet menes fast etablert kapasitet for signaltransport, jf. ekomloven 1-5 nr. 6. Slik PT vurderer det, har det formodningen mot seg at lovgiver ved å definere overføringskapasitet på denne måten eksplisitt har ment å unnta mørk fiber og optisk kanal fra markedene for overføringskapasitet. Det vises i den forbindelse til forarbeidene (Ot.prp. nr 58 ( )) s. 58, hvor det om definisjonen av overføringskapasitet framgår følgende (vår understrekning): ( ) Kapasiteten er normalt oppad begrenset til en fastsatt overføringshastighet som inngår i avtale mellom bruker og tjenestetilbyder. Hovedregelen vil følgelig være at overføringskapasitet har en fast avtalt kapasitet, men lovgiver åpner opp for unntak. Videre viser PT til forarbeidene s. 107, merknadene til 4-12: Det finnes to hovedkategorier overføringskapasitet; strukturert og ustrukturert overføringskapasitet. Strukturert kapasitet innebærer at sambandet inneholder litt 4

5 kapasitet reservert for utleier av overføringskapasiteten, brukt for interne administrative forhold, blant annet kontroll av at sambandet er operativt. Ved leie av ustrukturert kapasitet kan leietager disponere hele kapasiteten. Ustrukturert overføringskapasitet går ofte under betegnelsene mørk fiber og rå kobber. Rå kobber er for øvrig nært knyttet til tilgang til det faste aksessnettet. Bestemmelsen omfatter en plikt på tilbyder med sterk markedsstilling i relevante markeder til å tilby kombinasjoner av ulik strukturert og ustrukturert overføringskapasitet, idet omfang tilbyder faktisk har sterk markedsstilling på de involverte kategoriene overføringskapasitet og innenfor det relevante geografiske området. 3 PT har på denne bakgrunn kommet til at det er rettslig grunnlag for å inkludere mørk fiber og optisk kanal i marked 14, jf. den nye markedsavgrensningen mellom marked 13 og 14 som er nærmere omtalt i del 3 av dette dokumentet. PT har i markedsanalysen i tillegg vurdert om markedssituasjonen, herunder graden av substituerbarhet mellom overføringskapasitet med høye faste hastigheter og mørk fiber, tilsier at mørk fiber og optisk kanal likevel ikke bør inkluderes i marked 14. Ut fra en helhetsvurdering har PT funnet det riktig å inkludere mørk fiber og optisk kanal i det relevante markedet. PT kan ikke se at dette er i strid med ekomloven og dens forarbeider. Videre har PT i denne sammenheng valgt å legge større vekt på markeds- og konkurransemessige forhold i Norge enn på vurderinger av mørk fiber i andre land. Den nye markedsavgrensningen, jf. del 3 i dette dokumentet, innebærer at all omsetning av optisk kanal og mørk fiber i grossistmarkedet vil inngå i marked 14 ettersom marked 13 i prinsippet begrenses til overføringskapasitet som er mulig å realisere via kobberkabler Produksjonssamband for telefoni PT omtaler produksjonssamband for telefoni blant annet i markedsanalysen pkt. 168 (vedlegg 1 til varsel om vedtak): Det er eksempelvis grunn til å tro at Telenor har visse samproduksjonsgevinster knyttet til tilbud om landsomfattende telefonitjeneste og landsomfattende tilbud om leide samband. I kapittel i oppsummeringen av høringen til den første versjonen av markedsanalysen (vedlegg 2 til varsel om vedtak) heter det: PT vil videre peke på at den interne bruk av overføringskapasitet som for eksempel brukes til å bygge opp fasttelefoni-plattformen til Telenor ikke er inkludert i tallene, fordi denne, så vidt PT kjenner til, ikke formelt omsettes basert på listepriser. Denne interne bruken kan likevel sies å styrke Telenors stilling i de relevante markedene. Telenor ønsker å få avklart hvordan produksjonssamband skal reguleres. En endring i hvordan produksjonssamband skal håndteres rapporteringsmessig vil kunne ha betydelige konsekvenser for den administrative håndteringen av en slik omlegging og i forhold til 3 Selv om betegnelsen ustrukturert kapasitet vanligvis ikke brukes om mørk fiber, gir forarbeidene en klar indikasjon på at lovgiver har hatt som intensjon at mørk fiber skal inngå i lovens definisjon av overføringskapasitet. 5

6 lønnsomhetsbildet for ulike tjenester både i sluttbruker- og grossistmarkedet. Av hensyn til forutberegnlighet både for Telenor og for andre aktører i markedet bør dermed dagens praksis videreføres. Dette må presiseres i endelig vedtak både med hensyn til de regulatoriske virkemidlene generelt og prisregulering, ikke-diskriminering og regnskapsmessig skille spesielt. Som Telenor riktig påpeker, gir det første sitatet inntrykk av at PT ikke anser produksjonssamband som å være en del av markedet for overføringskapasitet. Den andre formuleringen peker derimot i retning av at PT anser produksjonssamband som å være en del av eller i alle fall påvirke markedet for overføringskapasitet. Vi ser derfor at det er behov for en viss klargjøring av denne problemstillingen. Fast dedikert kapasitet er en grunnleggende innsatsfaktor i produksjonen av svært mange (videreforedlede) tjenester, som f. eks. fasttelefoni, mobiltelefoni og datatjenester. Telenor trenger mange samband for å produsere slike tjenester. Et viktig spørsmål blir dermed om slik selskapsintern bruk av fast dedikert kapasitet skal regnes som en del av de relevante grossistmarkedene. Dette er en problemstilling som har oppstått knyttet til analysen av flere andre relevante markeder, og PT har valgt en tilnærming som innebærer at internt salg/bruk av innsatsfaktorer skal inkluderes i beregningen av markedsandeler. På denne bakgrunn er det PTs oppfatning at f. eks. de sambandene som Telenors mobilvirksomhet kjøper av fastnettvirksomheten skal inngå i det relevante marked. Disse sambandene selges og faktureres på vanlig måte. Den største forbrukeren av samband på grossistnivå er imidlertid fastnettvirksomheten selv, siden svært mange samband inngår som del av fasttelefoninettet. Enkelt sagt kan dette nettet sies å bestå av sentraler, (digitale) samband mellom disse sentralene og (analoge) samband mellom abonnentsentraler og sluttkunden. Teknisk sett er det lite som skiller de sambandene som brukes internt av fastnettvirksomheten fra de sambandene som selges eksternt. Disse sambandene er imidlertid ikke gjenstand for intern fakturering på samme måte som de sambandene mobilvirksomheten kjøper. Det er ikke helt opplagt at det er riktig å betrakte de sambandene som fastnettvirksomheten selv bruker som overføringskapasitet på lik linje med de sambandene som selges (selskaps)eksternt, selv om de teknisk sett ikke skiller seg vesentlig fra disse. Historisk sett har Telenors fastnett blitt bygget først og fremst for å produsere fasttelefoni, og nettet har i stor grad blitt dimensjonert ut fra telefonitjenestens kapasitetsbehov. Man kan dermed hevde at både kapasitetsproduktene og telefonitjenesten begge benytter seg at den samme infrastrukturen som innsatsfaktorer, og at telefonitjenesten dermed ikke bruker samband som innsatsfaktor, selv om nettet er bygget opp av dedikert overføringskapasitet fra de samme nettressursene. PT har derfor, etter en helhetsvurdering, kommet til at såkalte produksjonssamband for fasttelefoni ikke skal inngå i de relevante grossistmarkedene for overføringskapasitet. Denne konklusjonen innebærer at tilsynet i utgangspunktet betrakter tjenestene fasttelefoni og overføringskapasitet som to ulike (grupper av) tjenester som baserer seg på én felles fysisk infrastruktur Telenors fastnett. PT kan i utgangspunktet ikke se at det behov for å endre hvordan disse sambandene håndteres rapporteringsmessig. Dette innebærer slik Telenor indikerer at dagens praksis videreføres. PT har på bakgrunn av Telenors kommentar gjort en presisering i teksten i markedsanalysen for å klargjøre status for produksjonssambandene. 6

7 2.2.4 Markedsavgrensningene Skillet mellom aksess og transport PT definerte i opprinnelig versjon av analysen overføringskapasitet aksess som forbindelsen mellom brukeren og det punkt i nettet hvor brukeren deler forbindelsen med andre, dvs. til det punktet hvor brukeren ikke lenger disponerer hele den fysiske forbindelsen alene. Telenor fremholder at sambandene prises ende-til-ende. Dette medfører at Telenor ikke har muligheten til å oppgi omsetning fordelt på de to markedene. PT har i sin markedsanalyse benyttet den prisstrukturen Telenor hadde før juni Telenor er ikke enig i at denne metodikken for fordeling av inntekter mellom aksess og transport gir et riktig bilde av den faktiske markedsandelen. TDC Song mener at PT bør konkretisere definisjonen av henholdsvis aksess- og transportsamband med eksempler for å skape tilstrekkelig forutsigbarhet. En slik forutsigbarhet bør etter deres syn ikke skje etter teknologi, men etter avstand. For enkelhets skyld mener TDC Song at en grense for aksessamband på enten 3 eller 10 km vil være hensiktsmessig. BaneTele uttaler at de finner det noe uklart hvilke produkter som er omfattet av henholdsvis marked 13 og 14. BaneTele legger til grunn at marked 13 omfatter aksessamband av alle hastighetsklasser fra node til sluttbruker. En annen tolkning av marked 13 innebærer at kun Digital Aksess og Mørk Fiber havner innenfor dette markedet. Videre fremhever BaneTele at de ikke har egen infrastruktur som er egnet til å konkurrere med Telenor når det gjelder samband under 10 km. BaneTele informerer også om at det har vært en prisreduksjon på lange samband hos Telenor fra mars 2003 til februar 2006 på 17 %. I samme periode har prisen på korte samband for hastigheten 155 Mb/s vært uendret. Dersom PT ikke ønsker å differensiere virkemiddelbruken i marked 14, foreslår derfor BaneTele at grensene mellom marked 13 og 14 flyttes slik at marked 13 omfatter samband under 10 km. Tele2 mener at for de korte transportsambandene under 10 km er Telenor ofte alene om å kunne tilby et produkt. Med andre ord vil det være behov for prisregulering for disse produktene. Konkurransesituasjonen for transportsamband under 10 km er lik den som foreligger for aksess (marked 13) og burde reguleres på tilsvarende måte. På bakgrunn av disse høringskommentarene gjennomførte PT en ny, avgrenset høring om skillet mellom marked 13 og 14, og deretter varslet PT endringer i markedsavgrensningen og i særskilte forpliktelser i marked 13 og 14. PT viser til del 2 og 3 i dette dokumentet som omhandler avgrensningen mellom marked 13 og Vurdering av sterk markedsstilling i marked 14 7

8 i opprinnelig versjon av markedsanalysen var at Telenor har sterk markedsstilling i markedet for overføringskapasitet transport, bl.a. basert på en markedsandel på over 50 %. PT har inkludert konserninternt salg av overføringskapasitet, men ikke intern bruk av samband som ikke internfaktureres mellom en grossist- og sluttbrukervirksomhet i samme selskap. Telenor er uenig i at selskapet har sterk markedsstilling i marked 14, og fremhever at BaneTele har høyere markedsandeler enn Telenor dersom man ser bort fra internomsetning. PT bør dermed vurdere om det er et reguleringsbehov i marked 14. Dersom Telenor skal få sterk markedsstilling i dette markedet, må PT dokumentere hvordan Telenors interne omsetning fører til at Telenor likevel har sterk markedsstilling. Telenor har for øvrig vanskelig for å se hvordan Telenors interne omsetning kan føre til at Telenor skal få sterk markedsstilling i et marked hvor BaneTeles markedsandel er på et nivå som i seg selv kan indikere sterk markedsstilling. Når PT inkluderer intern omsetning, kan ikke betydningen av markedsandelene tillegges samme vekt som hvis markedsandelene var beregnet korrekt ut fra ekstern omsetning alene. Telenor anfører videre at det følger av Guidelines on Vertical Restraints OJ 2000 C 291/01 premiss 98 at markedsandeler ikke kan beregnes på bakgrunn av intern omsetning. Dette gjelder uavhengig av om det er tale om internt salg eller internt forbruk. Telenor er dessuten kritiske til at PT ikke har tatt med andre aktørers interne omsetning og hevder at blant annet NetCom produserer et betydelig antall 2 Mbit/s selv. TDC Song er kritisk til at PT legger til grunn en så pass upresis markedsandel for BaneTele som mellom 20% og 40%. TDC Song anfører videre at BaneTele er konkurransedyktige på visse transportstrekninger, men de områder hvor denne konkurransen foreligger er langt fra omfattende nok til at de opplever at det er nasjonal konkurranse. BaneTele slutter seg til PTs konklusjon om at Telenor har sterk markedsstilling i marked 14. PT vil for det første vise til at den endrede markedsavgrensningen mellom overføringskapasitet aksess og transport gjør beregningen av markedsandeler enklere og mer entydig. Vi vil videre fastholde at alt konserninternt salg av overføringskapasitet bør være med i beregningen. PT har av praktiske grunner valgt å holde intern bruk av samband som ikke faktureres utenfor beregningen av markedsandeler, selv om det på prinsipielt grunnlag kan anføres at dette burde vært inkludert, jf. drøftelsen knyttet til de såkalte produksjonssambandene. I så fall skulle også andre tilbyderes interne omsetning av samband vært tatt med som Telenor helt riktig påpeker. Så langt PT kjenner til, har dette imidlertid begrenset omfang, og det er grunn til å bemerke at Telenors egen interne bruk av samband ville trukket kraftig i motsatt retning. Telenor viser til at PTs markedsanalyse skal baseres på EUs konkurranserettslige metode og henviser i den forbindelse til Guidelines on Vertical Restraints OJ /01 premiss 98. ESAs retningslinjer har samme rettslige status for EØS-landene som Kommisjonens dokumenter har for EU-landene. Tilsvarende bestemmelse er inntatt i Kunngjøringer fra EFTAs overvåkningsorgan, retningslinjer for vertikale begrensninger, punkt 98, som gjeldende for Norge. Det presiseres imidlertid i innledningen, jf. avsnitt I nummer 1 (1), at retningslinjene i utgangspunktet gir prinsipper for vurdering av vertikale avtaler i henhold til EØS-avtalen artikkel 53. Det fremgår videre at retningslinjene ikke berører en mulig parallell anvendelse av EØS-avtalens artikkel 54 på vertikale avtaler. Det fremgår videre i avsnitt V, 8

9 punkt 88, at retningslinjene bare omtaler særlige problemstillinger som oppstår i forbindelse med vertikale begrensninger, og som ikke er omtalt i den generelle kunngjøringen om markedsavgrensning. Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpeking av tilbyder med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under nytt rammedirektiv for elektronisk kommunikasjonstjenester. er vil i stor grad være motivert av behovet for generell ex ante-regulering, mens konkurransemyndighetenes vurderinger som hovedregel er ex post knyttet til konkrete saker. Konkurransetilsynets og er vil derfor kunne være avvikende selv innenfor samme eller overlappende markeder. Konkurransetilsynet hadde for øvrig ingen innsigelser mot vår tilnærming. PT har etter dette ikke funnet grunn til å endre markedsanalysen på dette punktet. Avgrensningen mellom marked 13 og 14 har blitt endret etter at opprinnelig varsel om vedtak ble sendt på høring, jfr. del 3 i dette dokumentet. Det anses derfor ikke lenger relevant å vurdere TDC Songs kommentar om upresise markedsandeler. 3 Kommentarer til varsel om vedtak i marked 13 og Duplisering av infrastruktur Slik PT ser det, tilsier verken dagens omfang eller planlagt utbygging av alternativ infrastruktur som kan benyttes som substitutt til Telenors grossisttilbud i marked 13, at reguleringen av dette markedet kan baseres på prinsipp 3. PT har på denne bakgrunn konkludert med at marked 13 faller inn under prinsipp 2 for pålegg om forpliktelser. Etter PTs oppfatning tilsier den eksisterende infrastrukturkonkurransen i marked 14 at reguleringen av dette markedet bør baseres på prinsipp 3 i PTs virkemiddeldokument. I forhold til konklusjonen om reguleringsprinsipp 2 for overføringskapasitet aksess, viser Telenor til at det for hastigheter over 8 Mbit/s alltid vil være fiber eller radiolinjer som nyttes for produksjon av aksessamband, og anfører at graden av dupliserbarhet er en helt annen for fibertilknytninger til større virksomheter enn for det kobberbaserte aksessnettet. Videre viser Telenor til at det i marked 12 (bredbåndsaksess) ble tatt utgangspunkt i reguleringsprinsipp 3 ettersom elektronikken som er nødvendig for å produsere bredbåndsaksess er dupliserbar selv om kobberinfrastrukturen er vanskelig dupliserbar. Telenor anfører at tilsvarende også gjelder i marked 13. BaneTele kommenterer PTs konklusjon om at hovedmålsetningen for virkemiddelbruken i marked 14 er å gi Telenors konkurrenter på tilbudssiden i dette markedet incentiver til videre utbygging av egen infrastruktur ved å vise til at slike incentiver styres av mulighetene til å oppnå avkastning på investert kapital, og at dette i stor grad avhenger av Telenors adferd i forhold til konkurrentene i infrastrukturmarkedet. Med dette som utgangspunkt nevner BaneTele eksempler på adferd fra Telenors side som svekker incentivene til å foreta investeringer, herunder ulike former for kryssubsidiering og kobling av produkter. BaneTele mener det er viktig med virkemidler som tar sikte på å hindre slik adferd fra Telenors side 9

10 ettersom dette er av vesentlig betydning for om ytterligere duplisering av infrastruktur er mulig. TDC Song er uenig i at det foreligger infrastrukturkonkurranse i marked 14 som tilsier reguleringsprinsipp 3 og er kritisk til at PT kan konkludere med dette basert på en upresis vurdering av BaneTeles markedsandel (20 40 %). TDC Song viser til at BaneTele kun er konkurransedyktig på visse transportstrekninger, og at dette langt fra er omfattende nok til at TDC Song opplever at det er nasjonal konkurranse. Etter deres erfaring er det konkurranse på langtransport mellom de største byene. Konkurransetilsynet støtter er og konklusjoner om reguleringsprinsipp 2 i marked 13 og reguleringsprinsipp 3 i marked 14. PT deler Telenors oppfatning av at graden av dupliserbarhet for overføringskapasitet som ikke kan realiseres via det kobberbaserte aksessnettet, men må baseres på fiber- eller radiotilknytninger, er annerledes enn for overføringskapasitet i kobbernettet. Samtidig la PT opprinnelig til grunn at omsetningen av kobberbaserte aksesssamband er betydelig større enn omsetningen av aksessamband basert på andre teknologier. Ettersom den nye markedsavgrensningen mellom marked 13 og 14 er basert på hastighet, jf. del 3 i dette dokumentet, blir det imidlertid ikke lenger relevant å drøfte dupliserbarhet for aksessamband over 8 Mbit/s i relasjon til marked 13. På denne bakgrunn finner PT ikke grunn til å endre konklusjonen fra varsel om vedtak om at reguleringsprinsipp 2 legges til grunn som hovedprinsipp i marked 13. Når det gjelder marked 14, er PT enig med TDC Song i at ikke hele marked 14 er like konkurranseutsatt som transportstrekningene mellom de største byene. BaneTele er imidlertid en alternativ tilbyder til Telenor i store deler av landet og har en markedsandel på ca 30 % i dette markedet, jf. vedlegg 1. Det har videre vist seg vanskelig å trekke et entydig skille med hensyn til sambandslengde eller geografisk område i forhold til ulik grad av dupliserbarhet i marked 14. PT deler videre BaneTeles oppfatning av at investeringsincentiver i marked 14 kan påvirkes av Telenors adferd og virkemiddelbruk i marked 13. Dette lå bl.a. til grunn da PT i opprinnelig varsel om vedtak påpekte at det blir viktig å se virkemiddelbruken i de to grossistmarkedene for overføringskapasitet i sammenheng, for å unngå at ulik regulering av disse to markedene medfører utilsiktede, konkurranseskadelige virkninger. PT kan imidlertid ikke se at en regulering av marked 14 som har som formål å legge til rette for mer infrastrukturkonkurranse (reguleringsprinsipp 3) vil svekke BaneTeles investeringsincentiver i i dette markedet, snarere tvert i mot Etter PTs oppfatning tilsier den eksisterende infrastrukturkonkurransen i marked 14 at reguleringen av dette markedet bør baseres på prinsipp 3 i PTs virkemiddeldokument. 3.2 Konkurranseproblemer Forskjellen mellom konkurranseproblemer i marked 13 og 14 Etter er det hensiktsmessig med en samlet drøftelse av potensielle konkurranseproblemer i grossistmarkedene for overføringskapasitet aksess og 10

11 overføringskapasitet transport. Dette skyldes for det første at mange av problemstillingene er felles for begge grossistmarkedene. Dessuten henger disse to markedene nært sammen, bl.a. ettersom overføringskapasitet som sluttbrukerprodukt består av en kombinasjon av aksess- og transportsamband. Dette gjør at et konkurranseproblem som i utgangspunktet er begrenset til ett av grossistmarkedene også kan ha betydning for konkurransesituasjonen i det andre markedet. Telenor reagerer på at konkurranseproblemene i marked 13 og 14 behandles samlet til tross for at PT erkjenner at konkurransesituasjonen er ulik i de to markedene. Etter Telenors oppfatning fremgår det ikke tydelig nok av gjennomgangen av konkurranseproblemene at de potensielle problemene i marked 14 vil være mindre enn i marked 13. PT fastholder at det er hensiktsmessig med en samlet drøftelse av potensielle konkurranseproblemer i de to grossistmarkedene for overføringskapasitet. Telenor har sterk markedsstilling i begge disse markedene, og gjennomgangen av de ulike konkurranseproblemene viser at de fleste problemene er relevant for begge markedene. Det er videre et poeng at separate gjennomganger av konkurranseproblemene i marked 13 og 14 ville gjort det vanskeligere å drøfte hvordan et konkurranseproblem som i utgangspunktet er relatert til ett av markedene også kan ha betydning for konkurransen i det andre markedet. På bakgrunn av Telenors kommentar har PT likevel for noen av konkurranseproblemene presisert om de er relevant for begge grossistmarkedene eller kun ett av markedene Sannsynliggjøring av potensielle konkurranseproblemer og begrunnelse av vedtak Telenor anfører at PT må påvise konkrete omstendigheter som sannsynliggjør tilstedeværelsen av et potensielt konkurranseproblem og at PT går svært lite konkret til verks i sine analyser av konkurranseproblemer. Som eksempel på dette viser Telenor til pkt. 55 i PTs varsel om vedtak: Konkurranseproblemer av denne typen omfatter uthalelsestaktikk (for eksempel uthalelse av forhandlinger eller pretenderte tekniske vanskeligheter som forsinker leveranseprosessen) og utilbørlige krav (for eksempel store bankgarantier, strenge omsetningskrav med tilbakebetalingsplikt dersom omsetningskravet ikke oppfylles eller unødvendig høye krav til informasjon, prognoser eller lignende). Videre omfattes blant annet kvalitetsdiskriminering (for eksempel knyttet til feilrettingstider) og misbruk av informasjon om konkurrenter. Alt i alt er det PTs oppfatning at alle syv konkurranseproblemer fra 1.2 til 1.8 som er nevnt i PTs virkemiddeldokument og i ERGs virkemiddeldokument, potensielt kan oppstå i grossistmarkedene for både overføringskapasitet aksess og transport. Telenor kan vanskelig se at forvaltningslovens krav til begrunnelse oppfylles i kraft av PTs analyser av konkurranseproblemer i markedene for overføringskapasitet. 11

12 BaneTele deler ikke PTs oppfatning av at det kan være vanskelig å påvise konkrete eksempler på konkurranseproblemer som har oppstått i disse markedene som følge av at Telenors tilbud av overføringskapasitet har vært forholdsvis strengt regulert. BaneTele viser til at de har tatt opp en rekke saker de siste årene som de mener utgjør et konkurranseproblem, og trekker bl.a. frem problematikken rundt entrepriseprising, kryssubsidiering og kobling av produkter som inkluderer et transportelement, for eksempel gjennom produktet emulerte samband for samtrafikk. TDC Song bekrefter at de potensielle konkurranseproblemene som PT har identifisert i marked 14 foreligger i dag. Telenors kommentar til av konkurranseproblemer synes å ta utgangspunkt i generell konkurranserettslig metode og ex post-regulering, hvor det stilles krav til å dokumentere faktisk misbruk av markedsmakt og å sannsynliggjøre/dokumentere hvilke konkrete konkurranseproblemer som eksisterer i markedet. Ekomloven derimot hjemler ex ante-regulering og baserer seg således på forhåndsregulering av tilbydere med sterk markedsstilling uten at faktisk misbruk av markedsmakt nødvendigvis er konstatert. På denne bakgrunn deler PT ikke Telenors oppfatning av at det må vises til konkrete omstendigheter som kan sannsynliggjøre eksistensen av et konkurranseproblem dersom dette konkurranseproblemet skal kunne begrunne behovet for særskilte forpliktelser som ilegges tilbyder med sterk markedsstilling. Flere av konkurranseproblemene som er omtalt i varsel om vedtak kan ikke knyttes til faktiske historiske hendelser ettersom sektorregulering i grossistmarkedene for overføringskapasitet har forhindret at slike problemer har kunnet oppstå. PT må vurdere aktørenes mulige atferd dersom markedet ikke lenger skulle reguleres. Det vises i denne forbindelse til ERGs virkemiddeldokument, der det bl.a. heter: As the imposition of remedies in the new regulatory framework does not presuppose that an abuse of market power has actually occurred, the problems identified should be regarded as potential or possible competition problems which can be assumed to emerge under particular circumstances. 4 BaneTeles kommentar viser for øvrig at flere av de potensielle konkurranseproblemene som PT har drøftet oppfattes som reelle konkurranseproblemer av Telenors viktigste konkurrent i marked 14 og en av Telenors største kunder i marked 13. Dette understøttes av at TDC Song i sitt høringssvar bekrefter at de potensielle konkurranseproblemene som PT har identifisert i marked 14 foreligger i dag. PT er likevel enig med Telenor i at omtalen av konkurranseproblemene knyttet til overføring av markedsmakt ved hjelp av ikke-prisvariable (jf. pkt i varsel om vedtak) er noe knapp og har derfor tatt inn en mer utdypende drøftelse av disse problemene Tilgangsnektelse som konkurranseproblem 4 side 25 12

13 Etter PTs oppfatning vil Telenors konkurrenter i sluttbrukermarkedet for overføringskapasitet ofte være avhengig av tilgang i enten marked 13 eller marked 14 for å kunne tilby konkurransedyktige ende-til-ende løsninger i konkurranse med Telenor. Eventuell tilgangsnektelse både i marked 13 og 14 ville ført til vesentlig svekkelse av konkurransen. I fravær av pålagt tilgang representerer tilgangsnektelse derfor et alvorlig potensielt konkurranseproblem i grossistmarkedene for overføringskapasitet. PT er videre av den oppfatning at tilgangsnektelse i disse to grossistmarkedene også kan omfatte nektelse av særlige tilgangsformer som én eller flere grossistkunder i disse markedene etterspør for å kunne tilby et mest mulig konkurransedyktig sluttbrukerprodukt. Telenor bemerker at tilsynets vurderinger synes å se bort fra det faktum at Telenor har en forretningsmessig interesse i å tilby overføringskapasitet til alle som etterspør slike tjenester, og stiller seg uforstående til at prosessen forut for Telenors tilbud om produktet Digital Aksess trekkes frem som et eksempel på en form for tilgangsnektelse. Telenor viser i den sammenheng til at det først og fremst var prisstrukturen og prisnivået som ble påklaget, og ikke mangel på sambandstyper med tilhørende tekniske grensesnitt. Når det gjelder prosessen rundt pålegget om et digitalt aksessprodukt, vil PT peke på at BaneTele allerede i juli 2002 ba tilsynet om å pålegge Telenor å gi tilgang til et slikt produkt. Bakgrunnen for dette var at Telenors daværende tilbud om overføringskapasitet, etter BaneTeles oppfatning, i mange tilfeller medførte at Telenors grossistkunder måtte kjøpe et produkt som inneholdt elementer som disse kundene ikke hadde behov for. PT mottok i august 2002 Telenors første kommentarer i saken. Etter diverse korrespondanse og møter mellom partene, ba BaneTele i juni 2003 PT på nytt om å pålegge Telenor å gi tilgang til et digitalt aksessprodukt. BaneTele viste denne gangen til at Telenor hadde avslått deres anmodning om slik tilgang. Etter ytterligere korrespondanse mellom PT, BaneTele og Telenor høsten/vinteren 2003, fant PT det nødvendig å varsle vedtak i saken i april Vedtak ble fattet 17. august Først i september 2004 kunne Telenor presentere en produktbeskrivelse for Digital Aksess. Denne produktbeskrivelsen inneholdt en fremdriftsplan med produktlansering i mai På denne bakgrunn fastholder PT at prosessen forut for Telenors tilbud om produktet Digitalt Aksess kan sees på som et eksempel på tilgangsnektelse i marked 13. Selv om denne saken ikke omhandlet nektelse av tilgang til aktuelle sambandstyper med tilhørende tekniske grensesnitt, ønsket Telenor i utgangspunktet ikke å produktifisere og tilby det aksessproduktet som BaneTele anmodet om. BaneTeles utgangspunkt var at de aktuelle grossistproduktene til Telenor innebar at BaneTele måtte betale for produktelementer de ikke hadde behov for. På denne bakgrunn anmodet de om et aksessprodukt, som Telenor først begynte å produktifisere etter at PT hadde fattet vedtak i saken. Vurderingen av Digital Aksess har uansett ikke betydning for PTs konklusjon med hensyn til tilgangsnektelse som konkurranseproblem. PT ser på denne bakgrunn ikke grunn til endre omtalen av prosessen forut for Telenors tilbud om produktet Digital Aksess på dette punktet. 13

14 3.2.4 Produktkobling som konkurranseproblem Produktkoblinger mellom grossistsalg av overføringskapasitet og andre elektroniske kommunikasjonstjenester på grossistnivå kan være et potensielt konkurranseproblem. Et eksempel på en slik kobling er Telenors tilbud om såkalte emulerte samband for samtrafikk som kobler tilbudet om overføringskapasitet til Telenors samtrafikktilbud. Slike koblingsprodukter kan bidra til å begrense mulighetene til Telenors konkurrenter i transportmarkedet. Telenor minner om at tilbud om emulerte samband innebar en teknologisk forenkling med påfølgende kostnadsreduksjoner både for Telenor og deres samtrafikkparter. Telenor uttrykker bekymring for at PT gjennom denne eksemplifiseringen synes å problematisere denne typen innovasjon og teknologisk utvikling som konkurranseskadelig. PT ønsker ikke en regulering som hindrer innføring av nye tekniske løsninger som kan bidra til kostnadsreduksjoner og/eller nye tjenester og funksjoner. I forhold til produktet emulerte samband for samtrafikk, vil PT for ordens skyld påpeke at tilsynet ikke fant grunnlag for å stanse lanseringen av dette produktet i 2003, slik BaneTele den gang anmodet om. På den annen side fastholder PT at den form for produktkobling og prising som produktet emulerte samband for samtrafikk representerer, kan bidra til å begrense mulighetene til Telenors konkurrenter i transportmarkedet. Som Telenor viser til, innebærer dette produktet kostnadsbesparelser for Telenors samtrafikkpartnere sammenlignet med ordinære leide samband. Det betyr at BaneTeles tilbud om leide samband mellom Telenors samtrafikkpunkter fremstår som mindre attraktive for Telenors samtrafikkpartnere etter at produktet emulerte samband for samtrafikk ble lansert. På denne bakgrunn kan produktet emulerte samband for samtrafikk etter PTs oppfatning sees på som et eksempel på en produktkobling som på grunn av prisingen kan bidra til å begrense BaneTeles muligheter i dette segmentet av transportmarkedet. PT finner grunn til å nevne at det ikke bare er BaneTele som har gitt uttrykk for at emulerte samband for samtrafikk begrenser mulighetene for konkurranse i dette segmentet av transportmarkedet. I aktørmøter har PT også fått innspill fra flere av Telenors samtrafikkparter som har oppnådd kostnadsbesparelser som følge av lanseringen av emulerte samband for samtrafikk, om at dette produktet i praksis innebærer at Telenor unntar transportsambandene mellom samtrafikkpunktene fra konkurranse fra BaneTele. PT har på denne bakgrunn ikke funnet grunn til å gjøre endringer i forhold til varsel om vedtak på dette punktet. 14

15 3.3 Virkemiddelbruk i marked Tilgang Om tilgangsanmodninger og tidsbruk Uthalelsestaktikk er etter et potensielt konkurranseproblem i dette markedet. PT mener det mest hensiktsmessige er å fastsette en plikt om at avtaler om overføringskapasitet aksess skal sluttforhandles uten ugrunnet opphold. Telenor plikter på forespørsel fra berørte tilbydere å dokumentere tidsbruken overfor disse. Telenor skal sende PT kopi av slik forespurt informasjon. Plikten til å dokumentere tidsbruk gjelder ikke forespørsler fremsatt senere enn tre måneder etter at de relevante forhandlingene er avsluttet. Telenor er av den oppfatning at PTs lovanvendelse er feil i forhold til den varslede plikten til å dokumentere tidsbruken ved mistanke om trenering Telenor påpeker følgende (Telenors høringssvar s. 10): PT har anført ekomloven 4-1 som hjemmelsgrunnlag for dokumentasjonsplikten. Denne bestemmelsen gir imidlertid kun adgang til å pålegge å inngå eller endre en avtale. Tilbydere med sterk markedsstilling vil etter bestemmelsen kunne pålegges dokumentasjonsplikt, men da bare i tilfeller hvor anmodning om tilgang avslås og bare ift. å dokumentere hvorfor anmodningen ikke anses som rimelig, jf. bestemmelsens tredje ledd. BaneTele er positiv til at PT vil pålegge Telenor å sluttforhandle anmodninger om tilgang uten ugrunnet opphold, men ønsker i tillegg en angivelse av maksimal tidsbruk.. Telenor og BaneTele har gitt tilsvarende kommentarer i tilknytning til at PT har varslet (og vedtatt) samme forpliktelse i andre markeder. PT vil derfor vise til vår vurdering i Resultat av høringen av PTs vedtak i markedene 11 og 12, datert 20. februar Tilgang til mørk fiber PT har konkludert med at Telenor bør pålegges å imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang innenfor markedet for overføringskapasitet aksess. I utgangspunktet anser PT at en forespørsel som kan oppfylles av dagens tilbud fra Telenor om overføringskapasitet aksess, herunder produktene Digital Aksess og Mørk Fiber, er å betrakte som rimelige anmodninger. Telenor er av den oppfatning at mørk fiber ikke er en del av dette relevante markedet og at dette produktet dermed ikke omfattes av tilgangsplikten. PT har drøftet om mørk fiber inngår i det relevante markedet under punktet Inkludering av mørk fiber under Markedsdefinisjonene ovenfor. Med utgangspunkt i denne drøftelsen 15

16 finner PT ikke grunn til å unnta mørk fiber fra tilgangsplikten siden konkurransesituasjonen for mørk fiber heller ikke er vesentlig forskjellig fra andre typer samband. Tilgang til samlokalisering PT har konkludert med at Telenor bør pålegges å imøtekomme rimelige anmodninger om tilgang innenfor markedet for overføringskapasitet aksess, samt tilgang til samlokalisering i tilknytning til aksessamband. Etter vil et slikt pålegg kunne bidra til å avhjelpe konkurranseproblemet tilgangsnektelse i markedet for overføringskapasitet aksess. BaneTele mener at Telenor må ha en plikt til å tilby tilgang til samlokalisering også når dette medfører behov for kapasitetsutvidelser, ettersom Telenor ut fra prognoser kan planlegge utvidelser. BaneTele anfører imidlertid at plikten til å tilby tilgang til samlokalisering bør være mer omfattende enn PT har varslet. Etter BaneTeles oppfatning må Telenor også pålegges plikt til å gi tilgang til samlokalisering der dette etterspørres uten at det samtidig etterspørres aksessamband. Ifølge BaneTele er dette nødvendig for å bidra til konkurranse mellom flere alternative leverandører av aksessamband. BaneTele mener det må stilles strenge krav til dokumentasjon på at det ikke er ledig kapasitet og/eller at utbygging/utvidelse er nødvendig ved avslag på anmodning om tilgang til samlokalisering. Dokumentasjonskravet bør ifølge BaneTele innebære at aktører som får avslag med de ovennevnte begrunnelsene kan kreve å bli med ut på lokasjonen for selv å kunne vurdere om avslaget er velbegrunnet. BaneTele mener videre at Telenor ved avslag på forespørsler bør pålegges plikt til å legge frem forslag til løsning for å tilfredsstille anmodning om samlokalisering i fremtiden, samt tidsangivelse for når tilgang kan gis. Telenor bør ifølge BaneTele ha plikt til å sette av tilstrekkelig plass til alternative aktører ved etablering av nye sentraler. BaneTele mener også det må stilles krav til et effektivt bestillingssystem, i tillegg til innføring av rutiner for adgang uten følgetjeneste som et kostnadsbesparende alternativ til følgetjenester. TDC Songs kommentarer til PTs varslede pålegg i forbindelse med tilgang i markedet for aksessamband dreier seg, i likhet med BaneTele, i hovedsak om tilgang til samlokalisering. TDC Song viser også til av hva som kan regnes som rimelig anmodning om tilgang, og merker seg spesielt den delen av vurderingen som omtaler tilgang der utvidelse av kapasitet er nødvendig. TDC Song har, i motsetning til BaneTele, ikke tatt for gitt at denne delen av vurderingen også gjelder tilgang til samlokalisering. Etter TDC Songs mening bør likevel tilsvarende gjelde for samlokalisering. Tele2 uttaler også at regulering av samlokalisering krever en rekke presiseringer. Tele2 understreker at samlokaliseringsspørsmålene vil være identiske med samlokaliseringsspørsmål i LLUB-markedet. I de tilfeller hvor Telenor avslår en anmodning om telelosji, mener Tele2 at den som får avslaget må få en begrunnelse fra Telenor samt at anmoder får mulighet til befaring av det aktuelle telelosjirommet for selv å vurdere om Telenors begrunnelse er korrekt. Telenor bør i 16

17 slike tilfeller presisere hvilke tiltak som iverksettes for å kunne gi tilgang til samlokalisering i henhold til anmodning med tidsangivelser. I de tilfeller der Telenor bygger nye sentraler bør det etter Tele2 sin mening bygges tilstrekkelig stort til at anmodninger om samlokalisering fra andre aktører kan imøtekommes. Ved avslag på anmodning om tilgang til samlokalisering mener både BaneTele og Tele2 at den som får avslaget bør få mulighet til befaring av det aktuelle samlokaliseringspunktet. PT viser til ekomloven 4-4, 5. ledd, som blant annet sier at tilbyder med sterk markedsstilling skal dokumentere og begrunne avslag på anmodning om samlokalisering. I tilfeller der den som får avslaget ikke finner dokumentasjon og begrunnelse tilstrekkelig, vil PT vurdere tiltak, som for eksempel stedlig tilsyn. BaneTele og Tele2 mener videre at Telenor ved avslag må pålegges å legge frem forslag til løsning på hvordan og når anmodningen kan etterkommes. Også her viser PT til ekomloven 4-4, 5. ledd, om dokumentasjon og begrunnelse på avslag. PT forutsetter at Telenor i begrunnelsen for et avslag har dokumentert at en løsning, eksempelvis i form av en kapasitetsutvidelse, ikke anses som rimelig eller mulig å gjennomføre. PT har presisert dette i vedtaket. BaneTele påpeker i sitt høringsinnspill at Telenor må pålegges plikt til å gi tilgang til samlokalisering også uten at det samtidig etterspørres aksessamband. I henhold til ekomloven 4-4, 3. ledd, kan myndigheten pålegge tilbyder med sterk markedsstilling plikt til å imøtekomme rimelig anmodning om samlokalisering eller annen felles utnyttelse av infrastruktur innenfor det marked der tilbyderen har sterk markedsstilling, når dette er egnet til å fremme bærekraftig konkurranse. Som en hovedregel vil anmodninger om samlokalisering som fremsettes i tilknytning til at det etterspørres produkter som er omfattet av det relevante marked etter PTs oppfatning være å anse som rimelige. En eventuell anmodning om samlokalisering i et relevant marked som fremsettes uten tilknytning til at det etterspørres produkter som er omfattet av det relevante markedet, vil måtte rimelighetsvurderes i det konkrete tilfellet. Ved etablering av nye sentraler mener både BaneTele og Tele2 at Telenor bør ha en plikt til å sette av tilstrekkelig plass til alternative tilbydere. PT viser her til pkt. 101a. i varsel om vedtak der kapasitetsutvidelser er omtalt, som en del av vurderingen om en anmodning er å anse som rimelig. PT vurderer at etablering av nye sentraler kan sammenlignes med kapasitetsutvidelser og at Telenor på bakgrunn av prognoser kan beregne andre tilbyderes plassbehov i nye sentraler. Telenor har i den forbindelse varslet implementering av en interessemeldingsordning, der andre tilbydere kan melde inn behov i nye sentraler. PT har på denne bakgrunn foretatt noen justeringer i teksten i vedtaket Pris- og regnskapsregulering Etter bør Telenor pålegges en forpliktelse om kostnadsorienterte priser på overføringskapasitet aksess. Prisene skal basere seg på fullfordelte historiske kostnader. PT mener videre at Telenors priser for samlokalisering (telelosji) og tilhørende tjenester, herunder tilgang til informasjons- og støttesystemer som etterspørres som en del av etableringen av aksessamband, skal ta utgangspunkt i prinsippet om kostnadsorientering. 17

18 Dessuten mener PT at Telenor bør pålegges å føre kostnadsregnskap basert på fullfordelte historiske kostnader for overføringskapasitet aksess og at dette skal skje ved en videreføring av dagens prinsipper for føring av kostnadsregnskap. Telenor mener at prisregulering bør avvikles i marked 13 for hastigheter som ikke kan leveres på det kobberbaserte aksessnettet ut fra konkurransesituasjonen i dette markedet og henviser i den forbindelse blant annet til de tilnærminger man har valgt i Finland og Sverige. Etter Telenors oppfatning skaper prisregulering basert på historisk kost betydelige problemer. Telenor anfører at en maksimalprisregulering hadde vært en bedre egnet regulering enn kostnadsorientering. Samtidig uttrykker Telenor forståelse for at PT for nærværende ikke finner å ha tilstrekkelig grunnlag for å vurdere hvilket tak som skulle gjelde i en slik regulering, og selskapet ser positivt på PTs indikasjon om at maksimalprisregulering kan være et egnet prisreguleringsinstrument i fremtiden i dette markedet (forutsatt fremtidig reguleringsbehov). Videre viser Telenor til at prisreguleringen av operatøraksess (marked 11) innebærer at prisene på operatøraksess kan settes noe høyere enn historisk kost. Telenor hevder at hvis overføringskapasitet aksess skal prises etter historisk kost, vil dette stimulere til høyere beholdning av leide samband og lavere vekst på DSL enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Dette tilsier at PT bør vurdere alternativer til historiske fullfordelte kostnader også for samband som kan produseres på kopperaksesser. Konkurransetilsynet støtter PTs konklusjon om pris- og regnskapsregulering, men gir samtidig uttrykk for at effektivitetshensyn vil bli bedre ivaretatt dersom reguleringen etter hvert baseres på et pristak. Dette er særlig ønskelig ved regulering etter prinsipp 2 som impliserer at liten grad av infrastrukturkonkurranse kan forventes. BaneTele er enig i at det er behov for å pålegge Telenor krav om kostnadsorienterte priser i markedet for overføringskapasitet aksess. Videre finner selskapet det naturlig at prisene er basert på historiske kostnader. BaneTele er enig i at tilsvarende krav skal gjelde for prisingen av samlokalisering og tilhørende tjenester, men gir uttrykk for at det er noe uklart hvilket prinsipp som her skal legges til grunn og at dette bør klargjøres. BaneTele forutsetter at kravet om kostnadsregnskap også omfatter samlokalisering og tilhørende tjenester. I forhold til samlokalisering er BaneTele videre av den oppfatning at Telenor i dag krever for stor andel av utvidelseskostnadene dekket i form av anleggsbidrag fra første telelosjikunde etter en utvidelse. BaneTele mener derfor PT i vedtaket må presisere at Telenor kun kan kreve en forholdsmessig kompensasjon for kapasitetsutvidelse som står i forhold til den enkelte leietakers beslagleggelse av den totale kapasiteten og som ikke allerede er innbakt i andre leieelementer. TDC Song har også anført at det er urimelig at den første aktøren som forespør plass etter at det er fullt må betale for hele den nødvendige utvidelsen/utbyggingen, og at de neste aktørene kun betaler for hylleplass. TDC Song mener at en følge av denne praksisen ofte blir at de tvinges til å kjøpe Telenors bitstrømsprodukt, som gir mindre mulighet til egen levering av verdiøkende tjenester. BaneTele og TDC Song mener videre det er behov for å presisere i vedtaket hvilke etableringskostnader som Telenor kan inkludere i prisgrunnlaget for telelosjiproduktet. 18