Møteinnkalling. Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 18:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Orienteringer: Rapport fra Arbeidsgruppe om fremtidens helse og omsorg Orientering om status på Miljøgate Veggli prosess. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen RS 1/17 Budsjett Idrettskolen Numedal Folkehøgskole og Rollag ressurssenter KF PS 1/17 Godkjenning av protokoll fra møte PS 2/17 PS 3/17 PS 4/17 PS 5/17 PS 6/17 Orientering og meldinger - KOM Tillegg/oppdatering eksisterende omstillingsplan Ny ordning for feiing/tilsyn av hytter og setrer m.v. i Rollag og Flesberg Fortsatt utstedelse av pass på Kongsberg og Notodden Søknad om skjenkebevilling - Vegglifjell skisenter AS

3 Referatsaker RS1/17Budsjett2017-IdrettskolenNumedalFolkehøgskoleogRollagressurssenterKF PS1/17Godkjenningavprotokollframøte

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2016/72 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Else Berit Grette Orientering og meldinger - KOM MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Kommunestyre /17 Ordføreren orienterte om følgende:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 144 Saksmappe : 2015/761 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl : Espen Berg Tillegg/oppdatering eksisterende omstillingsplan MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar omstillingsplanen for med foreslåtte tillegg/oppdateringer. Kommunestyret vedtar også at planen er det overordnede dokumentet for bruken av kommunens midler til omstilling. Behandling i Formannskapet : Even Røed ønsket følgende protokolltilførsel: Rollag Næringsforening gis tilbake observatører tilgangen i omstillingsstyret med tale- og møterett, slik det er vedtatt i omstillingsplanen. Vedtak / Innstilling Formannskapet : Kommunestyret vedtar omstillingsplanen for med foreslåtte tillegg/oppdateringer. Kommunestyret vedtar også at planen er det overordnede dokumentet for bruken av kommunens midler til omstilling. Protokolltilførsel fra Even Røed Rollag Næringsforening gis tilbake observatører tilgangen i omstillingsstyret med tale- og møterett, slik det er vedtatt i omstillingsplanen.

6 Saken gjelder: Tillegg til eksisterende omstillingsplan for mer detaljert informasjon om omstillingsprogrammets retningslinjer og føringer; og at omstillingsplanen er det overordnede dokument som gir føring for bruk av alle kommunens midler til omstilling. Fakta: Tillegg til eksisterende omstillingsplan for mer detaljert informasjon om omstillingsprogrammets retningslinjer og føringer De overordnede dokumenter som legger føringer for bruken av omstillingsmidlene er retningslinjer og krav spesifisert (i) i tildelingsbrevet fra fylkeskommunen for bruken av midlene; (ii) fra det nasjonale omstillingsprogrammet til Innovasjon Norge; og (iii) fra egne føringer i omstillingsplan/handlingsplan vedtatt av kommunestyret. Som en del i arbeidet med å iverksette tiltak til å forbedre kommunikasjon foreslår omstillingsstyret noen tillegg i omstillingsplanen. Formålet er å samle føringer og retningslinjer på en plass som er lett tilgjengelig for alle. Dette bør være med å tydeliggjøre og skape enighet om hva omstillingsmidler kan og ikke kan brukes til, samt vise føringene som ligger til grunn for beslutninger som vedtas. Teksten er hentet fra retningslinjer og føringer gitt fra Innovasjon Norge som finnes på regionalforvaltning.no, med noen utdypinger og spesifiseringer. Disse er også i henhold til føringer gitt av fylkeskommunen. På dette grunnlaget foreslås det følgende tillegg til gjeldende omstillingsplan: - Et avsnitt som heter «om omstillingsprogrammet» som informerer kort om hva omstillingsprogrammet er; - Et avsnitt som heter «Retningslinjer for bruken av midler»; og - Oppdatert budsjett som viser budsjettet etter avslag på søknad om ekstraordinær omstillingsstatus fra departementet. Retningslinjer for bruken av omstillingsmidler er ikke endret, dette er de retningslinjene som har blitt lagt til grunn for bruken av midlene i hele omstillingsperioden. Vi håper at informasjonen er klar nok til å skape en samlet forståelse om bruken av midlene. Vi tror også at de gir adekvat handlingsrom og tilstrekkelig fleksibilitet til omstillingsstyret. Omstillingsplanens resterende innhold er ikke endret. Omstillingsstyret planlegger en gjennomgang av omstillingsarbeidet og en eventuell revisjon av planens strategidel i løpet av 2017 for politisk behandling i Etter vedtak av omstillingsplanen vil innholdet publiseres på kommunens webside og deles til søkere. Omstillingsplanen er det overordnede dokument som gir føring for bruk av alle kommunens midler til omstilling.

7 For å samordne kommunens næringsarbeid har kommunestyret tidligere vedtatt å samordne omstillingsmidler og kommunens næringsfond. Dette ble gjort for å forenkle prosessen internt og eksternt samt bidra til en helhetlig og strategisk bruk av midler. Denne saken ble drøftet i et arbeidsmøte i omstillingsstyret som konkluderte med følgende: Det lages en sak hvor omstillingsplanen legges fram til kommunestyret med oppdateringer for å forbedre kommunikasjon av retningslinjer og føringer. Saksbehandlers vurdering: Det er fornuftig å inkludere føringer og retningslinjer for bruken av omstillingsmidler i omstillingsplanen slik at dette er lett tilgjengelig for alle. Konklusjon: Kommunestyret vedtar omstillingsplanen for med foreslåtte tillegg/oppdateringer. Kommunestyret vedtar også at planen er det overordnede dokumentet for bruken av kommunens midler til omstilling. Vedlegg: Omstillingsplan for Rollag

8 Omstillingsplan for Rollag Forslag fra Omstillingsstyret Til behandling i formannskap og kommunestyre Rollag

9 Innledning Bakgrunn for Rollags omstillingsstatus Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og synkende befolkningstall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i Kongsberg Automotive avd. Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. På denne bakgrunnen ble Rollag kommune innvilget omstillingsstatus i Da omstillingsstatus ble bevilget, startet kommunen umiddelbart opp arbeidet med strategiog forankringsfasen. Tilskuddet til omstilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Buskerud fylkeskommune har årlig vært på kr 2,5 millioner (kr 2,3 millioner i 2015). I tillegg har Rollag kommune bevilget kr 1 million av egne midler (kr i 2012 og 2013). Kommunen avklarte tidlig at det var ønskelig å følge arbeidsopplegget for regional omstilling som er utarbeidet av Innovasjon Norge, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Innovasjon Norges faseinndeling er derfor fulgt i omstillingsprogrammet. Som grunnlag for programmet er det utarbeidet en omstillingsplan, Omstillingsplanen med handlingsplan for 2012 ble godkjent av kommunestyret i Rollag Handlingsplanen revideres årlig og må godkjennes av omstillingsstyret og kommunestyret. Innsatsen i omstillingsperioden har vært basert på en strategisk utviklings analyse som ble gjort ved starten av programmet; kommuneplanens samfunnsdel; resultater og erfaringer oppnådd i igjennom programmets livssyklus; samt samlinger med omstillingsstyret og andre sentrale aktører. Omstillingsplanen har fram til nå definert tre innsatsområder: (i) Næringsutvikling, (ii) Stedsutvikling og (iii) Bolyst. I 2015 ble det vedtatt i omstilling og kommunestyret at den videre omstillingsplanen skal inkludere et fjerde innsatsområde, «Industriutvikling», for å forsikre en god og helhetlig innsats på både industri og den resterende næringen. Omstillingsplanen har to deler: 1. Strategisk del Den strategiske delen beskriver dagens situasjon, mål og strategier for omstillingsarbeidet. Strategien skal i all hovedsak være langsiktig og legge fundamentet for all aktivitet i den resterende omstillingsperioden, men underlegges årlige vurderinger og justeringer ved behov. 2. Årlig handlingsplan Den Årlige Handlingsplanen beskriver hvilke tiltak man søker å gjennomføre for hvert år i omstillingsperioden, m e d budsjett/finansiering og organiseringen av arbeidet. Rollag

10 Om Omstillingsprogrammet Omstillingskommunen får årlig tildelt ekstraordinære midler fra fylkeskommunen for å drive omstillingsarbeidet. Disse midlene kan kombineres med midler fra kommunen og evt. fra næringslivet. Omstillingsområdet får tilsagn om omstillingsbevilgning fra fylkeskommunen med bakgrunn i en søknad fra kommunen. Tilsagnsbrevet bygger på den årlige handlingsplanen til omstillingsområdet og det vil ligge krav til bruken av midlene. Retningslinjer for bruken av midler Retningslinjene for bruken av midler som spesifisert under gjelder bruk av omstillingsmidler inklusive kommunens egne midler til næringsformål jfr. vedtatt delegasjonsreglement for Rollag kommune. Retningslinjene skal underlegges årlige vurderinger og justeringer ved behov på lik linje med omstillingsplanens strategiske del. Omstillingsmidlene skal brukes i tråd med gjeldende omstillingsplan og handlingsplan. PLP-metodikken skal benyttes i alle prosjektene der det er mulig. Gjeldende relevant offentlig regelverk må overholdes, slik som: EØS regelverk om statsstøtte (regjeringen.no) Lov om offentlige anskaffelser (Lovdata) Offentlighetsloven (Lovdata) Forvaltningsloven (Lovdata) Som en offentlig aktør må omstillingsprogrammet påse at programmet ikke bidrar til konkurransevridning og kan ikke favorisere aktører over andre. Alle bedrifter og søkere vil bli behandlet på likt grunnlag i henhold til de prioriteringer og kriterier spesifisert i omstillingsplanen. Omstillingsmidlene er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter. Midlene skal derfor primært brukes til prosjekter i tidlig fase, forstudie og forprosjekt, og er et supplement til de ordinære virkemidlene. Hovedmålet for bruken av midlene er å bidra til at det skapes arbeidsplasser og en økt tilflytning til kommunen. Dette kan også inkludere sikring av eksisterende arbeidsplasser. Bruken av midlene kan kategoriseres i to grupper: (i) Tilretteleggende prosjekter; og (ii) Utviklingsprosjekter. Tilretteleggende prosjekter Tilretteleggende prosjekter kan defineres som samfunns- og infrastrukturtiltak som har som formål om å bidra til en vellykket omstillingsprosess. Dette er som oftest fellestiltak som påvirker mange personer/bedrifter/næringer. Eksempler på tilretteleggende prosjekter er: Mobilisering Kompetanseutvikling Rollag

11 Utvikling av nettverk mellom bedrifter Etablering og utvikling av felles grunder, innovasjon- og utviklingsarenaer Stedsutviklingsprosjekter Kulturutvikling (grunder kultur, samarbeids kultur, osv) Tilrettelegging for økt samarbeid mellom bedrifter eller utvikling av spesifikke næringer De lokale omstillingsmidlene kan også brukes i kombinasjon med sentrale omstillingsmidler til samfinansiering av prosjekter som tar i bruk verktøyene for omstillingsområdene som Innovasjon Norge tilbyr. Det kan for eksempel være SMB-utvikling, næringsvennlig kommune, styreseminar e.a. Utviklingsprosjekter / Bedriftsrettede prosjekter I utviklingsprosjekter skal omstillingsmidler i størst mulig grad brukes på forstudier og forprosjekt for å avklare om idéer er bærekraftig og lar seg gjennomføre. Midlene kan også bidra til planlegging eller prototyping av nye ideer/produkter ved behov. Bedriftsrettede tilskudd kan bare gis til virksomheter/grundere som er innrettet på økonomisk lønnsom drift og som gir varig sysselsetting. Formålet er at bruken av omstillingsmidlene skal være med å klargjøre og utrede prosjektene som et grunnlag for senere gjennomføring i hovedprosjekt (implementering). Omstillingsmidler skal være et middel for å redusere risiko og være et insentiv for bedrifter og grundere til å utvikle og kommersialisere nye bedrifter, produkter eller prosesser som skaper sysselsettinger over tid. Omstillingsmidler har som hensikt å bidra til at prosesser starter og skal i minst mulig grad brukes på prosjekter som allerede ville blitt gjennomført uten bistand. Midler til utviklingsprosjekter tildeles gjennom en søkeprosess igjennom Derfor kan midler til utviklingsprosjekter også refereres til som «søkbare midler». Søknader til utviklingsprosjekter skal behandles av omstillingsstyret. Midler til utviklingsprosjekter kan brukes både til næringsutvikling (inkludert industri) og stedsutvikling/bolyst. Eksempler på prosjekter som kan søke om støtte er: Markedsundersøkelser Prosess- og produktutvikling Bedriftsplanlegging / planlegging Konsulenthjelp Utredninger Midlende skal primært brukes til å finansiere tilleggskostnader som oppstår ved gjennomføring av prosjektet. Midlene skal i minst mulig grad brukes til å finansiere interne kostnader eller drift. Interne kostnader kan defineres som ansatte eller eiers lønn inn i prosjektet. Dette skal ideelt finansieres som egeninnsats. Rollag

12 Særskilte tilfeller må vurderes etter behov. Et eksempel på et særskilt tilfelle kan være når bruk av interne resurser bidra til eksterne kostnader, som for eksempel hvis det er behov for å leie inn ekstra resurser for å dekke inn tapt arbeidsinnsats ved gjennomføring av prosjektet. Det skal prioriteres prosjekter som bidrar til utvikling av konkurransedyktige og fremtidsorienterte arbeidsplasser som er attraktive også for unge voksne. Det skal prioriteres prosjekter som er i samsvar med omstillingsplanen satsningsområder / næringer og bidrar til realisering av omstillingsplanens mål. Prioritering av søknader vil være i henhold til omstillingsstyrets vurderinger og satsninger spesifisert i årlige handlingsprogram. Omstilling kan finansiere opp til 100% av kostnader av prosjekter ved særskilte behov men prioriterer prosjekter som viser bruk av egeninnsats og egne midler. En veiledende rate for kostnader er: Forprosjekt: Egne midler (minimum 25%); Egeninnsats (minimum 25%); Omstillingsmidler (opp til 50%). Forstudie: Egne midler (minimum 10%) ; Egeninnsats (minimum 15%); omstillingsmidler (opp til 75%) Tildeling av støtten skjer i henhold til reglene for bagatellmessig støtte. Ifølge disse reglene kan støttemottaker ikke motta mer enn til sammen Euro (ca. 1,6 mill kroner) over et tidsrom på 3 regnskapsår. Før støtten kan komme til utbetaling, må støttemottaker bekrefte at det ikke er mottatt tilbud om annen bagatellmessig støtte i inneværende og de to foregående regnskapsår, eller i tilfelle slik støtte er mottatt oppgi beløpets størrelse, støttekilde og tilbudstidspunkt. STRATEGISK DEL 1. Dagens situasjon i Rollag Hovedtrekk ved inngangen til 2016: Befolkningsnedgangen har stoppet og kommunen har hatt en befolkningsøkning i andre kvartal 2015 til 1,400 innbyggere med nedgang i tredje kvartal. Det er fortsatt underdekning av personer mellom år. Prosentandelen har sunket relativt til befolkingen, med 25% (371 personer) i 2000, 20% (276 personer) i 2011, og 19% (266 personer) i Andelen av personer mellom har derimot økt fra 8% (116 personer) i 2011 til 10% (136 personer) i Det er lav arbeidsløshet i kommunen Sysselsetning i kommunen er fordelt over de ulike næringene som følger: helse og sosial (25%); industri og olje (18%); tjenester (14%); undervisning (10%); varehandel (9%); bygg og anlegg (8%); jord/skog/fiske (7%); offentlig administrasjon (5%); overnatting og servering (3%) Rollag har fortsatt et sårbart næringsliv, men er mindre utsatt enn i år 2000 Rollag

13 Den frivillige innsatsen har økt og har resultert i utviklingen av godt brukte møteplasser, som aktivitetsparken. Både Veggli og Rollag har fått etablert velforeninger som er aktive. Oppsummering og status fra perioden : Målet til omstillingsprogrammet har vært å skape 50 sysselsettinger innen 2018, bidra til en befolkningsøkning til 1,500 personer bosatt i kommunen innen Det har blitt startet totalt 46 bedrifter og organisasjoner i kommunen siden 1. januar 2011, fordelt slik: 10 (2011); 11 (2012); 7 (2013); 12 (2014); og 6 (2015). Det har blitt innvilget total 34 prosjekter fordelt som følger: 11 forstudier (32%);15 forprosjekter (44%); 8 hovedprosjekter (24%). Gjennomsnittlig tilskudd på de ulike prosjekter er: forstudie kr. 80,000; forprosjekt kr. 168,000; hovedprosjekt kr. 367,000. Midtveisevaluering fram til høsten 2014 rapporterer om at omstillingsarbeidet har bidratt til å skape ca 20 årsverk med forventninger om 32 nye årsverk innen 3 år etter de respektive prosjekter er endt. Tilbakemeldingen fra næringen selv er at det har skjedd en mentalitetsendring siden starten av omstillingsprogrammet. Flere bedrifter er mer ambisiøse og samarbeidsviljen er større. Boligmarkedet er i bedring; økt etterspørsel medfører at få boliger er tilgjengelig, boliger som legges ut for salg og utleie forsvinner etter kort tid og salgs- og utleiepriser er stigende. Det er flere aktører som enten er i gang med, eller ønsker å igangsette boligbygging. Søknad på ekstraordinære omstillingsmidler ble avslått i oktober 2015; og fylkeskommunen har informert om at de får reduserte omstillingsmidler per nåværende utkast av budsjettet for Hva resultatet er for omstillingsprogrammet i antall kr er uklart per dags dato. Omstillingsprogrammets vurderinger og grunnlag for videre arbeid: Næringsutvikling: Omstillingsprogrammet har gjort et godt arbeid på å få en mentalitetsendring i næringen, og har vært en viktig bidragsyter til å få flere initiativ startet. Det er relativt mye som skjer, og mange bedrifter har vekstambisjoner. Utfordringen for mange bedrifter per dags dato er ikke at det ikke finnes spennende ideer og prosjekter, men hvordan man utvikler bedriftene. Det er et kompetansebehov i forhold til bedriftsadministrasjon. Mange små og mellomstore bedrifter har så mye å gjøre at de ikke har anledning til å tenke strategisk. Overlevelsesraten for nystartede bedrifter er på 25-30%. De fleste nye bedrifter bruker mange år før de skaper sysselsetninger. Derfor vil arbeidet med å starte bedrifter i gi liten eller ingen sysselsettings effekt på kort sikt (innen 2020) Hvis målet er å skape arbeidsplasser som skal demme opp for tapte arbeidsplasser på KA, og skape arbeidsplasser som kan bidra til innflytning innen , så må fokuset være på (i) vekst av eksisterende bedrifter; og (ii) skape rammevilkår for bedrifter som ønsker å vokse. Det betyr ikke at nyoppstartede bedrifter ikke vil være viktig (på industri vil det være essensielt), men på grunnlag av lite resurser er resultatet høyest per kr hvis en fokuserer på vekst. Rollag

14 Industriutvikling: All erfaring viser til viktigheten med å jobbe strategisk og målrettet med både næringog industriutvikling Erfaring viser også at det å attrahere, eller tiltrekke seg bedrifter til å etablere i en kommune er veldig vanskelig, Hvis det skal skapes et større antall arbeidsplasser må strategien også inkludere det å attrahere en eller flere bedrifter. En klynge eller næringspark med flere bedrifter gjør det statistisk sett bedre enn enkeltbedrifter. Samtidig er næringen mindre sårbar når den ikke bare består av en hjørnesteinsbedrift, men flere bedrifter. Fokuset bør derfor være å tiltrekke en etablert bedrift til å investere i Rollag, og tilrettelegge for at nyetablerte bedrifter kan vokse rundt denne. Premissene for at noen skal etablere seg i kommunen vil være at (i) en bedrift ønsker å investere; og at (ii) Rollag er en interessant kommune å etablere bedrift i. For å få det til, må kommunen tilby mer enn tomme lokaler. Den eksisterende kompetansen blant industriarbeidere, og et større økosystem rundt industrien vil være viktige i så måte. Vi må se på den nasjonale omstillingsprosessen som en mulighet, hvor et større tiltaksapparat tilrettelegger for økt investeringer i ulike næringer. Muligheten er å finne hvor disse investeringene skjer, og konkrete bedrifter som ønsker å investere, og tiltrekke seg disse. Vi må utvikle attraktivitet i gjennom et tiltaksapparat og økosystem rundt bedriftene som legger til grunn for verdiskapning. Stedsutvikling og Bolyst: Aktivitetene til omstillingsprogrammet under stedsutvikling og bolyst har hatt god effekt. Flere møteplasser har blitt etablert og den generelle tilbakemeldingen fra både beboere og besøkende er positiv All næringsutviklingsteori og erfaring tilsier at det å være en attraktiv bo-kommune er helt essensielt for en voksende næring som trenger økt tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse. Dette er noe næringen i Rollag allerede etterspør, og vil være helt kritisk for industrinæringen. Mange norske kommuner har likhetstrekk, som inkluderer flott natur og gode jakt og fiskemuligheter. Samtidig er de fleste Norske bolyst strategier veldig like. Rollag må tørre å tenke nytt og kunne differensiere seg for å få et fortrinn på attraktivitet. Samtidig er det flere strukturendrede trender i samfunnet i dag, som småbruksdrømmen, lokal og egenprodusert mat, handverk, work-life balance, samt natur og famille som er mer viktig for unge voksne. Utfordringen blir å forstå hva som skaper en attraktiv boplass som tiltrekker de uten tilknytning til kommunen til å bosette seg i Rollag, og hvordan vi kan utvikle et miljø og identitet, som er attraktivt for de som allerede bor og de som ønsker å bosette seg i kommunen. Rollag må også bli mer synlig offline og online slik at det kommer fram som et alternativ for de som er i en flytteprosess. Rollag

15 2. Mål for omstillingsarbeidet: Hovedmålet for utvikling i Rollag kommer til uttrykk i kommuneplanen: Rollag skal ha minst 1500 innbyggere i 2020 Omstillingsarbeidet vil bidra til å realisere kommuneplanens mål. Omstillingsarbeidets mål: Bidra til at skapes minst 30 (totalt 50) nye lønnsomme arbeidsplasser innen utgangen av 2017 og 50 (totalt 70) innen utgangen av 2020 Bidra til en positiv utvikling av folketallet over årene Rollag kommune og omstillingsstyret er bevisst på at innsatsen i omstillingsperioden skal ha effekter utover omstillingsprogrammets løp. Omstillingsprogrammets tidsperspektiv Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Næring- og industriutvikling er krevende og har behov for et langsiktig perspektiv. Nedleggelsen av KA er varslet innen utgangen av Denne prosessen har allerede startet, men det er enda ikke avklart hvordan nedleggelses prosess vil foregå og når det er mulig å etablere ny aktivitet ved bygget. De nye initiativene, som Numedal Industripark AS, kommer fra ansatte på KA i dag som har viktige funksjoner i bedriften. Det er derfor fornuftig å anta at oppstart av ny aktivitet vil skje ved årsskiftet 2017/2018 og utover. I forhold til industriutvikling vil arbeidet opp til slutten av 2017 dermed vil fokusere på å tilrettelegge for bedriftsetablering. Arbeidet fra begynnelsen av 2018 og 2020 vil fokusere på å støtte bedriftene og tilrettelegge for gode rammevilkår. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag. I den sammenheng vil omstillingsarbeidet utvides til og med Denne omstillingsplanen vil da være for tidsperioden Estimert Budsjett Budsjett Totalt Prosent Prosjektadministrasjon % Overføringer / Tiltak og prosjekter % Annet (annonsering / markedsføring / osv) % Egeninnsats kommunen % Totalt % *Budsjettet er en estimert ramme og vil være avhengig av handlingsprogram som vedtas årlig Rollag

16 Finansiering Finansiering Totalt Prosent Differensiert Arbeidsgiver Avgift (DAA) % Midler til næringsformål fra kommunen % Kommunens andel til Kongsbergregionen % Etablererveiledning % Egeninnsats kommunen % Buskerud Fylkeskommune % Totalt % Periodisert målsetting for omstillingsarbeidets arbeid: Det er veldig komplisert å lage en periodisert prognose som omfatter både sysselsetninger og befolkning grunnet usikkerheter med situasjonen til de ansatte på KA. Det må forventes at en viss antall nye sysselsetninger ikke vil ha konsekvens på befolkningssituasjonen grunnet at nye arbeidsplasser vil bli tatt av noen av de som mister jobben på KA. En eventuell prognose må derfor være basert på kompliserte analyse program for å ha noe form for mening. Som grunnlag for omstillingsarbeidets arbeid opp mot nevnte målsetting, legges følgende prognose med periodiserte målsettinger for sysselsetning: År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Strategier i omstillingsarbeidet: Erfaring viser at det bør jobbes strategisk med næringsutviklingsarbeid over tid for å skape resultater. Arbeidet som har blitt gjort fram til nå har skapt et godt fundament til å skape en sterkere næring i vekst i Rollag. Dette arbeidet bør konsolideres for å optimere resultatene og skape nye arbeidsplasser. Arbeidet under industri er i en mye tidligere fase, og all erfaring tilsier at det er høy risiko å fortsette med, eller bygge ny industri etter en hjørnesteinsbedrift har lagt ned. Omstillingsorganisasjonen er kjempe positiv, og mener forutsetningene er gode, men grunnet den høye risikoen er det smart og fortsette å jobbe med begge innsatsområder. Denne strategien vil minimere risikoen for ikke å skape nok sysselsetninger, som det er behov for, innen omstillingsprogrammet er over. BANK-modellen (Jakobsen m.fl. 2011) er et verktøy for å analysere samspillet mellom næring og samfunnsutvikling. Utgangspunktet i modellen er at fire faktorer; bostedskvalitet, kunnskapsmiljø (kompetanse), arbeidsmarked og næringsliv må samsvare og utvikles på en måte som forsterker hverandre for å lykkes. Modellen er lagt til grunn for valg av de fire innsatsområder, og viser at det er fortsatt viktig at alle innsatsområder blir utviklet parallelt for å bidra sammen til en positiv utvikling av næring og befolkningssituasjonen i Rollag kommune. Rollag

17 På dette grunnlaget vil det fortsatt satses på følgende innsatsområder: 1. Næringsutvikling 2. Industriutvikling 3. Stedsutvikling 4. Bolyst De ulike tiltak innenfor innsatsområdene har blitt valgt ved bruk av KISS modellen (Komponere, Integrere, Spesialisere, og Samhandle), som er en modell utviklet for strategisk nærings- og samfunnsutvikling. 4.1 Næringsutvikling Arbeidet som har blitt gjort under omstillingsprogrammet til nå har lagt et godt grunnlag for videre næringsutvikling. Framover er det viktig å fokusere innsatsen på en strategisk måte, som fokuserer på bransjer som er komplementære og som styrker hverandre. Næringsutviklingsarbeidet vil derfor bli organisert innen følgende bransjer (i) bygg og anlegg; (ii) handel og service; (iii) mat, kultur og besøksnæring. Resultatmål: Omstillingsarbeidet skal bidra til nye arbeidsplasser under innsatsområdet næringsutvikling i henhold til oppsettet i matrisen under. År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Bygg og anlegg Handel og service Mat, kultur, og besøk Annet Akkumulert antall nye arbeidsplasser Målene under innsatsområdet næringsutvikling er som følger: Øke kompetansen til å drifte små og mellomstore bedrifter (SMBer) med vekstambisjoner, med formål om å styrke konkuranseevnen og tilrettelegge for vekst. Videreutvikle eksisterende nettverk, som Matopplevelser og Næringsforeningen til å tilby tjenester til sine medlemmer etter behov Skape synergier imellom komplementerende næringer som lokalmat; kultur; besøksnæringene; og handel og service for å gi et bedre og holistisk tilbud og skape vekst Styrke og videreutvikle nettverk av aktører innenfor bygg og anlegg med formål om å kunne tiltrekke større oppdrag/porteføljer (og da større andel) og differensiere markeder (lokalt/regionalt). Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Ansette en bedriftsutvikler som skal jobbe med næringsaktørene og nettverkene som ønsker å vokse. Bedriftsutvikleren skal identifisere og jobbe med potensielle (over 30) vekstbedrifter i kommunen. Rollag

18 Gjennomføre SMB utviklingsprogram for de 10 bedriftene (ut av de 30) med størst vekstpotensialet og vilje Gi løpende oppfølgning til bedrifter, veilede spesielt på områder som omfatter strategi; markedsføring; administrasjon; marked og nettverk. Opprettholde og veilede i forhold til tilgjengelige midler utenfor omstillingsprogrammet (Innovasjon Norge/Buskerud Fylkeskommune/Næringsfondet/Trillemarka/EU/etc) ved behov. Ha frie midler tilgjengelig til å finansiere noen forstudier forprosjekt hvis det er nødvendig og vurdert som viktig Jobbe med å videreutvikle arenaer som Næringsforeningen og Matopplevelser Identifisere og tiltrekke eksterne prosjektmidler til fellesprosjekter som fokuserer på å utvikle hele bransjer Jobbe med å videreutvikle og tiltrekke aktører til faghandel senteret ved Veggli Næringspark og mini-kjøpesenteret på Veggli 4.2 Industriutvikling Resultatmål: Omstillingsarbeidet skal bidra til nye arbeidsplasser under innsatsområdet industriutvikling i henhold til oppsettet i matrisen under År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Akkumulert antall nye arbeidsplasser Målene under innsatsområdet industriutvikling er som følger: Identifisere bærekraftige næringer som industrien i Rollag kan bygge videre på Videreutvikle kompetansen til eksisterende og framtidens industriarbeidere igjennom utdanning- og kompetanse programmer Etablere industripark med flere virksomheter for å tilrettelegge for positive ringvirkninger med klynge. Tiltrekke investorer eller virksomheter som kan nyttiggjøre seg bygg og produksjonskapasitet, og kompetansen på KA Rollag for produksjon og drift av bygninger og utstyr i et langsiktig perspektiv. Målet er å tiltrekke etablerte/kapitalsterke aktører i en framtidsrettet/bærekraftig bransje. Tilrettelegg for at det skal være attraktivt og et konkurransefortrinn for grundere og ny oppstartede bedrifter å etablere seg i industriparken Utvikle muligheter for at ungdom skal få utvikle kompetanse som det er behov for i industrien. Vurdere behov for tilgang på lokaler for grundere (innovasjonsloft/teknologigarasje) Utvikle et arena program som skal tilrettelegge for industri og næringsutvikling igjennom en spredning-, utvikling, og samarbeidsarena. Arena programmet skal forstå strukturendrede forandringer i næringen og tilrettelegge for at SMBer utvikler seg med tiden. Rollag

19 Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Utvikle kompetanseprogram på smart automasjon og produksjon på Fagskolen Tinius Olsen som skal starte August Markedsføre kompetanseprogrammet for eksisterende industriarbeidere i kommunen Utforske muligheter for å bygge på erfaringen med kompetanseprogrammet for å utvikle en VGS linje på smart automasjon og produksjon på Numedal VGS Utvikle en industrilab i Rollag med framtidsrettede maskiner, som inkluderer automatiserte prosesser og 3D printing. Industrilabben skal brukes i utdanningssammenheng og av næringen selv. Det skal også utforskes muligheter for å legge til rette for at ungdom kan være involvert og øke interessen/kompetansen på industri Fortsette å jobbe aktivt med Numedal Industripark AS og andre aktører som ønsker å etablere bedrift i Rollag. Etablere og utvikle et bedriftsnettverk som skal tilrettelegge for at bedriftene i Rollag og Numedal skal kunne møte framtidens konkuransebehov. Fortsette å jobbe aktivt med KA og andre aktører for å tiltrekke en etablert industriaktør som kan drive i Rollag. Formålet er å få inn en aktør som kan være ryggraden til en næringspark i en tidlig fase. 4.3 Stedsutvikling Målene under innsatsområdet stedsutvikling er som følger: Tilrettelegge for netto innflytting til kommunen. Det vil være spesiell fokus på økning i aldersgruppa år. Spesielt unge voksne mellom som er på flyttefot er en attraktiv gruppe. Videreutvikle Rollag og Veggli sentrum i henhold til stedsutviklings og kommuneplan for økt bo- og besøkelseslyst, og for tilrettelagte næringsmuligheter Videreutvikle aktivitetsmuligheter for de som er bosatt i, og besøkende til kommunen. Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Implementere tiltak som definert i bo- og besøkelseslyst strategien (se bolyst) Implementere stedsutviklingsplan for Veggli og Rollag over ulike faser Ferdigstille en samordnet profil for Rollag som inkluderer visuell profil for skilt med mer. Utvikle en samordnet profil for Rollag kommune som institusjon. Implementere plan for miljøgater (se stedsutviklingsplaner) 4.4 Bolyst Målene under innsatsområdet næringsutvikling er som følger: Bygge merkevaren Rollag og synliggjøre Rollag som en interessant plass å bo. Fokuset skal være spesielt på unge voksne mellom (de på flytte fot). Rollag må utvikle en tiltrekkende identitet basert på lokale verdier; informasjon må være lett tilgjengelig og attraktiv; markedsføre Rollag bedre som enkel jobb-reise til Kongsberg; redusere oppfatning av økonomisk risiko med å bosette seg i kommunen; synligjøre spennende jobbmarked/ledige jobber (private og offentlige) Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Forbedre markedsføring av kommunen. Skape attraktiv online og offline. Utvikle en strategi på bo- og besøkelseslyst som skal identifisere konkrete tiltak på Rollag

20 hvordan Rollag skal bli en mer attraktiv plass å bo og besøke. 5. Organisasjon Kommunestyret Leder av omstillingsstyret Omstillingsstyret Oppdragsgiver og prosjekteier Mottaker og forvalter av midlene til omstilling Vedtar omstillingsplanen Rapporterer til fylkeskommunen Gir mandat til omstillingsstyret Prosjektansvarlig Har det totale prosjektansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller forutsetningene endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at avgjørelser tas PA har et overordnet ansvar for framdrift og resultat PA er hovedprosjektleders (HPL) overordna Mandat Ansvar for effektiv gjennomføring av handlingsplanen og disponering av omstillingsmidlene. Har spesielt ansvar for tilfredsstillende informasjon og for at gode medvirkningsprosesser sikrest Utarbeider forslag til handlingsprogram. Herunder vurdering av sammensetning og mandatet til omstillingsstyret Omstillingsstyret har fullmakter til opprettelse av arbeidsutvalg Observatører som møter i omstillingsstyret med tale- og møterett: rådmann, fylkeskommunen, Innovasjon Norge, og Rollag Næringsforening Hovedprosjektleder Mandat Rapporterer til PA og opptrer med PAs delegerte myndighet Har det operative ansvaret for gjennomføringen av omstillingsprogrammet Økonomisk oppfølging Sekretær for omstillingsstyret Praktisk utvikling av forslag til kommende års handlingsplan Utvikling av rapporter i tråd med PAs forventninger Er prosjektansvarlig, overfor evt. delprosjektleder(e) Rollag

21 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : M88 Saksmappe : 2017/61 Avd. : Teknisk Saksbehandl : Gjermund Otterholt Ny ordning for feiing/tilsyn av hytter og setrer m.v. i Rollag og Flesberg MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Næring, Miljø, Ressurs /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune anbefaler at felles feieordning for Rollag og Flesberg kommuner utvides med 2 stk 100 % faglærte feierstillinger samt lærling iht. saksopplysninger. Fremlagte gebyrforslag vedtas og tar til å gjelde fra vedtaksdato. Gebyrinntektene baserer seg på en selvkostmodell. Eventuelt overskudd /underskudd som kan oppstå et enkelt år overføres neste år. Fordeling av kostnaden mellom kommunene avregnes årlig i forhold til de årlige gebyr inntektene. I budsjettet for 2017 er det regna med en samla gebyrinntekt på kr henholdsvis Flesberg kr og Rollag kr Dette tilsvarer en utgiftsfordeling på 62% på Flesberg og 38% for Rollag. Flesberg kommune er arbeidsgiver for nye ansatte i feiertjenesten. Behandling Næring, Miljø, Ressurs : Utvalgsleders forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak / Innstilling Næring, Miljø, Ressurs : Rollag kommune anbefaler at felles feieordning for Rollag og Flesberg kommuner utvides med 2 stk 100 % faglærte feierstillinger samt lærling iht. saksopplysninger. Fremlagte gebyrforslag vedtas og tar til å gjelde fra vedtaksdato. Gebyrinntektene baserer seg på en selvkostmodell. Eventuelt overskudd /underskudd som kan oppstå et enkelt år overføres neste år. Fordeling av kostnaden mellom kommunene avregnes årlig i forhold til de årlige gebyr inntektene. I budsjettet for 2017 er det regna med en samla gebyrinntekt på kr henholdsvis Flesberg kr og Rollag kr Dette tilsvarer en utgiftsfordeling på 62% på Flesberg og 38% for Rollag. Flesberg kommune er arbeidsgiver for nye ansatte i feiertjenesten.

22 Saken gjelder: Ny ordning for feiing/tilsyn Fakta: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fastsatte den 17. desember 2015, med virkning fra og med 01. januar 2016, ny forskift om brannforebygging. I 17 står det følgende: Kommunen skal sørge for at røykkanaler i fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk, blir feiet ved behov. Feiingen skal utføres på en faglig tilfredsstillende måte som medfører minst mulig ulempe for eiere og brukere. Etter feiingen skal feieren sørge for at all sot blir fjernet og brakt til egnet sted. Kommunen skal sørge for at det ved behov blir ført tilsyn med fyringsanlegg som brukes til oppvarming av byggverk. Kommunen skal sørge for at det blir ført tilsyn med fyringsanlegget etter brann eller eksplosjon i eller i tilknytning til fyringsanlegget Dette vil si at alle kommuner, fra og med , er pålagt gjennom sentral forskift å utføre feiing ved fritidsboliger på lik linje med boliger. De fleste Norske kommunale brannvesen var selvsagt ikke forberedt på å starte dette arbeidet i 2016, så Flesberg og Rollag kommune, som har felles feievesen har meldt fra om at vi ikke har kapasitet med å starte opp dette arbeidet før i Vi har jobbet aktivt i hele 2016 (delvis også sammen med Nore og Uvdal kommune) for å løse utfordringen, som den nye forskriften har gitt oss. Vi vet at det er: Bygninger/ pipeløp: Rollag 600/810 Flesberg 1.100/1.490 Totalt 1.700/ Bygg: Rollag 37 Flesberg 34 Totalt 71 Vi har funnet ut at vi trolig har følgende antall fritidsboliger/seterbuer: Fritidsboliger med vei med mer Fritidsboliger uten infrastruktur Rollag Flesberg Totalt Rollag 200 Flesberg 200 Totalt 400

23 Seterbuer med liten eller ingen bruk Rollag 100 Flesberg 200 Totalt 300 Hva utfører feiertjenesten i dag: (Flesberg og Rollag samlet) - Vi har boliger, som vi har risikovurdert til skal ha tilsyn hvert åttende år, dette utgjør 219 tilsyn årlig. Praktisk gjennomførbare årlige tilsyn i bolig vil da bli 219 delt på 131 arbeidsdager, altså 1,2 tilsyn pr dag pr 100 % stilling - Vi har piper, som feies etter flytende behov, med hovedtyngde på hvert og annet hvert år. Dette utgjør at piper feies årlig. Praktisk gjennomførbar feiing i bolig blir delt på 131 arbeidsdager. Dette utgjør 6,3 feiing i 100 % stilling pr dag. Vi har i dag følgende stillinger: En 100 % stilling som leder forebyggende/feier og en stilling som lærling. Nåværende lærling vil være ferdig utdannet i mars Ett vanlig arbeidsår består av 230 arbeidsdager, men feierne må også utføre andre arbeidsoppgaver: Vaskedager/vedlikehold 0,5 dagsverk pr uke = 23 dagsverk pr år pr feier) Dette innebærer i hovedtrekk vask av feierklær, underbekledning vask av biler utvendig og innvendig samt vedlikehold av feierutstyr. Andre oppgaver (20 dagsverk pr år pr feier) Bakgrunnen til dette er at feiertjenesten stadig får flere enheter tilknyttet tjenesten, samt at det skal arbeides mer med informasjon- og motivasjonstiltak mot risikoutsatte grupper og områder som ikke blir dekket av den ordinære feie- og tilsynstjenesten. Her kommer også noe undervisning og øvelser opp mot barnehager og skoler. Samt Nasjonale aksjoner som det forventes at vi er med på, samt eventuelle kurs og konferanser. Kontordager (1 dagsverk pr uke, 46 dager pr år pr feier). Det er mye skriving i forhold til tilsynsrapporter, noe oppfølging, registrering av feiing, varsling osv. som må utføres av den enkelte feier. Dette som her er satt opp føler jeg kan være i minste laget men regner med dette kan være overkommelig med tanke på at vi få enklere programmer som gjør arbeidet med rapportene enklere. Ikke planlagte oppgaver (10 dagsverk pr år pr feier). Feiing og tilsyn med fyringsanlegg som utføres etter bestilling, samt andre feie- og tilsynstjenester som ikke omfattes av planlagt rute (serviceoppdrag, befaringer, fresinger, videofilminger). Andre feie- og tilsynstjenester som kan være bl.a. feiing av ildsteder. Vi gjør oppmerksom på at feiing og tilsyn ikke utføres samtidig på grunn av ubehag ved tilsmussing med sot og støv i boligen. Dette er vanlig praksis hos de fleste brann- og feiervesen. (Ved feiing brukes spesiell bekledning og man blir alltid svært skitten).

24 Saksbehandlers vurdering: Hol kommune har utført feiing /tilsyn ved fritidsboliger i mange år og er en av de kommunene i landet, som har lengst og best erfaring med dette. Vi har derfor brukt samme modell/regnestykke når vi har planlagt vår modell. Når det gjelder tilsyn/ feiing av fritidsboliger med infrastruktur, så erfarer Hol at dette tar mer tid enn tilsyn/feiing av boliger. For å rasjonalisere, vil vi forsøke med å utføre feiing og tilsyn samtidig i fritidsboligene. I vårt beregningsgrunnlag har vi litt optimistisk lagt opp til 6 feiing /tilsyn pr dag og det er opp mot det dobbelte av hva Hol kommune klarer. Hyttefeiinga/tilsyn utgjør årlig 1200 hytter (4 års frekvens jamfør vedlegg) og vi håper å klare det med vel en stilling, men det er nok i minste laget og må eventuelt tilpasses. Sammen med det resterende forbyggende arbeidet vil da bemanninga i forbyggende avdeling være lederforebyggende, 2 feiere og 1 lærling. Tilsyn/feiing i andre fritidsboliger uten infrastruktur er ikke tatt med i stillingsberegningen, men det viktigste er at vi kommer i gang med den lovpålagte oppgaven og høster erfaringer. Vi har planlagt å lyse ut den første faste feierstillingen i mars. Den andre faste feierstillingen i april. Læring: søknad ut i mai/juni. Tiltredelse i september. Som vedlegg finnes gebyrforslag med samla inntekt for begge kommunene oppsett over utgifter feiing i begge kommunene samt forslag på feie- og tilsynshyppighet Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler at felles feieordning for Rollag og Flesberg kommuner utvides med 2 stk 100 % faglærte feierstillinger samt lærling iht. saksopplysninger. Fremlagte gebyrforslag vedtas og tar til å gjelde fra vedtaksdato. Gebyrinntektene baserer seg på en selvkostmodell. Eventuelt overskudd /underskudd som kan oppstå et enkelt år overføres neste år. Fordeling av kostnaden mellom kommunene avregnes årlig i forhold til de årlige gebyr inntektene. I budsjettet for 2017 er det regna med en samla gebyrinntekt på kr henholdsvis Flesberg kr og Rollag kr Dette tilsvarer en utgiftsfordeling på 62% på Flesberg og 38% for Rollag. Flesberg kommune er arbeidsgiver for nye ansatte i feiertjenesten.

25 Seterbumedliten 300 Sjekk Behov- Tilsyn frekvens frekvens tilsyn/feiing avgift i kr. inntekt infrastruktur Feiing 1175 infrastruktur Feiing 50 Hytter uten år Behov- 8. år Tilsyn Hyttermed år Behov-4.år Tilsyn Type objekt Antall Tilsyns Feling Antall Fast årlig Gebyr årlig Gebyrinntektene utgjør 62% for Flesberg og 38% for Rollag. Utgiftene fordeles tilsvarende Feiing Boliger år Behov 2.år Tilsyn Feiing_1150 Type objekt Gebyr Antall Antall Gebyr Gebyr Total liten eller ingen Faktureres bruk for faktiske Feiing Boliger Flesberg Rollag Flesberg Rollag gebyrinntekt Hytter med Hytter uten tilsyn/feiing infrastruktur infrastruktur Seterbu med utgifter Gebyrfordeling begge kommunene Gebyr utgifter tilsyn! faktiske inntekt loår for eller ingen bruk innenfor 10.år Feiing 30 Faktureres Gebyrforslag og frekvens på feiing/tilsyn -samla inntekter for begge kommunene

26 tilskudd_25 Oppsett over utgifter for feiing i begge kommunene. I. tusen Merknader Utgiftstype kr. Leder Forebyggende lønn 470 ( ) % selvkost_feiing_rest_fordeles_brann. Feier A lønn(tilsatt fra mars) 350( ) 554 Feier B lønn (tilsatt i februar) 350 ( ) 554 Lærling A voksen (tilsatt fra juni 2017) 300/2 = _206 = 175 Lønnsutgifter kontorpersonell 75 LØnnsutgift adm./ledelse 30 0 Telefon 4stk.akr. 7000= Vareklær 2 stk. a kr 5000 og nyinnkjøp 2sk al Kurs 60 Leder forbyggende og 2 faglært feier = Feier lærlinger 2 stk a = Leasing biler 110 Toyota varebil 2008 modell eier selv Toyota Pick up 2013 modell 5000/mnd = Toyota Pick up ( leases fra 1.mars/4000= Kjøp 2 stk snøscooter. En i hver kommune Drift av biler/scooter 45 Diesel 3 biler a / Forsikring/ dekk service 8000 pr stk. 24 Kjøp av komtek. feier modul Rollag /Flesberg 120 Medlemsavgift 80 Opplæringsperiode ekstra tilsatt for å legge inn 300 nødvendige data ca. et halvt årsverk Utstyr 5000 pr. mann * Indirekte selvkostkostnader(husleie it økonomi) 50 Jamfør selvkost for 2016 Total kost 2832 Sosial utgifter ferie, pensjon, arbeidsgiver avg. totalt 34,6 ( ) I tillegg kommer eventuelt sykemelding, permisjoner mv.

27 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : X31 Saksmappe : 2016/529 Avd. : Rådmann Saksbehandl : Hans Henrik Thune Fortsatt utstedelse av pass på Kongsberg og Notodden MØTEBEHANDLING: Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /17 Kommunestyre /17 Utvalgsleders forslag til vedtak: 1. På bakgrunn av både de praktiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser som følge av at muligheten for å utstede pass på Notodden/Kongsberg politistasjon bortfaller, vil Rollag kommune anmode Politidirektøren/Politimesteren i Sør-Øst Politidistrikt om at utstedelse av pass opprettholdes på Notodden /Kongsberg politistasjon. 2. Faktaopplysninger og nærmere begrunnelse for hvorfor fortsatt utstedelse av pass på Notodden/Kongsberg politistasjon bør opprettholdes, fremgår av saksfremlegget. 3. Rollag kommune vil, sammen med øvrige berørte kommuner, be om et møte med henholdsvis Politidirektøren og Politimesteren i Sør-Øst Politidistrikt for å orientere nærmere om saken. Behandling i Formannskapet : Innstillingen ble enstemmig vedtatt Vedtak / Innstilling i Formannskapet : 4. På bakgrunn av både de praktiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser som følge av at muligheten for å utstede pass på Notodden/Kongsberg politistasjon bortfaller, vil Rollag kommune anmode Politidirektøren/Politimesteren i Sør-Øst Politidistrikt om at utstedelse av pass opprettholdes på Notodden /Kongsberg politistasjon. 5. Faktaopplysninger og nærmere begrunnelse for hvorfor fortsatt utstedelse av pass på Notodden/Kongsberg politistasjon bør opprettholdes:

28 Det vises til pågående politireformen og Politidirektoratets forslag til endringer i organiseringen av lensmanns- og politistasjonsdistrikter, og endringer i tjenestesteder i Sør- Øst Politidistrikt. Rollag kommune vil påpeke innbyggeres og næringslivets behov, samt den samfunnsøkonomiske betydningen av å opprettholde tjeneste for utstedelse av pass på Kongsberg og Notodden politistasjoner. Utskriving av pass er en viktig publikumstjeneste for innbyggere og næringsliv i vår region. En nedlegging av denne tjenesten ved politistasjonene i Kongsberg og Notodden vil være negativt for den enkelte innbygger og bedrift, og ha betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Kongsberg politistasjon dekker i dag passutstedelse for tre kommuner, Kongsberg, Flesberg og Rollag. Området har en total befolkning på personer. Aksen mellom ytterpunktene fra grensen mot Nore og Uvdal til Svarstad er ca. 110 km. Kongsberg som danner et naturlig midtpunkt på denne aksen, har en befolkning på mennesker. Pr var det utstedt pass. I tilsvarende periode i 2015 var det utstedt pass, noe som tilsier en økning på ca prosent i inneværende år. En omlegging slik det anbefales, der Kongsberg erstattes med Drammen politistasjon, vil gi en total mertransport for publikum på km. Notodden politistasjon dekker i dag passutskriving for kommunene i Øst Telemark, Notodden, Hjartdal og Tinn. Området har en total befolkning på mennesker. Dette er et stort geografisk område som allerede gir befolkningen en betydelig reiseavstand til politistasjonen. I 2016 ble det utstedt pass i Notodden mot i 2015 (inkl. nødpass). En omorganisering slik det fra politidistriktet anbefales i dag, der Notodden erstattes av Skien Politistasjon, gir en total mertransport for publikum på km. Tall fra 2015 som har vært utgangspunkt for politidistriktets utredning viser at begge kontorer har hatt en betydelig aktivitet for utstedelse av pass. 6. Rollag kommune vil, sammen med øvrige berørte kommuner, be om et møte med henholdsvis Politidirektøren og Politimesteren i Sør-Øst Politidistrikt for å orientere nærmere om saken.