Møteinnkalling. Rollag kommune. Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Rollag kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Møterom 2 Rollag kommunehus Dato: Tidspunkt: 09:00 Sakenes dokumenter ligger til gjennomsyn på sekretærens kontor. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Anser noen at de er inhabile i en sak, må det meldes fra om dette. Utvalget vil ta standpunkt til inhabilitetsspørsmålet, jfr forvaltningsloven. Vararepresentanter møter etter nærmere melding. Rollag kommune, Dag Lislien ordfører

2 Sakskart: Utvalgs Saksnr: Sakstittel Lukket/åpen PS 1/16 Godkjenning av protokoll fra møtet RS 1/16 RS 2/16 RS 3/16 PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Skjenkekontroll - Veggli vertshus Skjenkekontroll - Veggli fjellstue Budsjett 2016 Idrettsskolen Meldinger og orienteringer KS Arbeidsgiverstrategi behandling av debattgrunnlag Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene PS 5/16 Omstillingsplan med handlingsplan 2016 PS 1/16 Godkjenning av protokoll fra møtet

3 Referatsaker RS 1/16 Skjenkekontroll - Veggli vertshus RS 2/16 Skjenkekontroll - Veggli fjellstue RS 3/16 Budsjett 2016 Idrettsskolen

4 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 033 Saksmappe : 2016/43 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Else Berit Grette Meldinger og orienteringer Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Ordføreren orienterte om:

5 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 510 Saksmappe : 2015/86 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Lars Petersen KS Arbeidsgiverstrategi behandling av debattgrunnlag Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Utvalgsleders forslag til vedtak: Saken legges fram for formannskapet til diskusjon og uttalelse til KS Saken gjelder: Hovedtariffoppgjøret i KS-området 2016 Fakta: Våren 2016 skal det forhandles om Hovedtariffavtalen, og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KS- området. Forhandlingene starter etter påske og fristen er 30. april. KS inviterer sine medlemmer til debatt og dialog om kommunesektorens strategiske utvikling i forbindelse med hovedtariffoppgjøret. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet og KS ønsker forankring i kommunene både gjennom politiske prosesser og på de fylkesvise strategikonferanser. Debattgrunnlaget for 2016 og innholdet blir gjennomgått på Strategikonferansen på Sundvollen januar KS ønsker svar på spørsmål og kommunens uttalelser blir behandlet av styret i KS Buskerud. Samlet Buskerud-uttalelse blir oversendt KS hovedstyre og vil inngå i det mandatet Hovedstyret gir til KS Forhandling før Tariffoppgjøret. Kommunene bør sende sin besvarelse til KS BTV senest 22. februar I debattheftet for 2016 blir det stilt en rekke spørsmål:

6 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet? 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur? 5. Er det behov for endringer i Hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket. 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens / fylkeskommunens synspunkt? 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer? Debattheftet legges frem til behandling slik at formannskapet gis mulighet for å komme med innspill. Vedlegg: Debatthefte 2016 Saksbehandlers vurdering: Rådmannen gir her sine vurderinger: 1. Kommunene har i mange år arbeidet for å få mer lokal lønnsfastsetting slik at lønn kan brukes som et virkemiddel i forhold til resultater og tjenesteproduksjon. Det er samtidig kjent at de store arbeidstakerorganisasjoner ønsker lønnsfastsettingen skjer sentralt mellom partene. Tariffavtalen er på mange måter et kompromiss der organisasjonene som ønsker det har full lokal fastsetting, mens de organisasjoner som ikke ønsker dette får størstedelen av lønnen fastsatt sentralt. En er prinsipielt positiv til mer lokal lønnsfastsetting og det settes inn store ressurser i forbindelse med lokale forhandlinger 2. Det er behov for økt kompetanse blant fagarbeidere og det er ønskelig partene sentralt ser på muligheter for en ny stillingsgruppe i de sentrale lønns- og stilingsbestemmelser herunder: «fagarbeider med godkjent fagskole eller tilsvarende etter-/videreutdanning». En ser det som ønskelig at partene ser nærmer på muligheten for å løfte stillingsgrupper med avansementskoder for å støtte opp under kommunenes utfordringer med nyskapning og utvikling gjennom kompetanseutvikling. 3. En ser det som ønskelig at partene sentralt ser på de lønnsskjevheter som ble en følge av ny minstelønn for arbeidstakere med minimum 20 års ansiennitet («voksne assistenter»). Det er utfordrende å motivere voksne assistenter til å ta fagbrev når det er lite å tjene på innsatsen i form av økt lønn ved avsluttet utdanning. 4. Erfaring fra utviklingsarbeid i kommunene viser at arbeidet med å redusere deltidsstillinger i stor utstrekning handler om «helgefrekvens» innen pleie- og omsorgsyrkene. Å få flere medarbeidere til å jobbe oftere på helg vil kanskje være blant de viktigste innsatsområder for å redusere omfanget av deltidsstillinger. En ser det som ønskelig at partene sentralt ser med nye øyne på helgetillegget med sikte på å få ansatte til å gå inn på turnusordninger med arbeid 2. hver helg. 5. En ser ingen behov for endringer i tariffavtalens sykelønnsbestemmelser.

7 6. En ser ingen behov for endringer i avtaleverket med sikte på å bygge opp under økt nærvær. 7. KS gjennomgang av pensjon i debattheftet samsvarer med vårt syn i saken. 8. En ser ingen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i Dette gjelder: - Reiseregulativet - Arbeidstøy og musikkinstrument - Følge av pasient - OU- midler - Barnehage, SFO, skole og familiebarnehager - PPT - Avtale for PPT supervisjon - Helsetjenesten m.m. - Rammeavtale for bonusordning i tannhelsen - Brann og redningstjeneste - Oljevern - Rammeavtale om allmennlegepraksis i fastlegeordningen - Rammeavtale om drift av privat fysioterapitjeneste Rådmannens konklusjon: Saken legges fram for formannskapet til diskusjon og uttalelse til KS

8 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 103 Saksmappe : 2015/788 Avd. : Rådmann Saksbehandl er : Hans Henrik Thune Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Det anbefales at kommunestyret gir følgende høringsuttalelse: 1. Rollag kommune ber regjeringen og Stortinget sørge for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud på likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets virkeområde. 2. Grunnet usikkerhet rundt endelig konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslaget til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det vanskelig for kommunen å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. 3. Innføring av selskapsskatt som en kommunal inntekt fra 1. januar 2017 utsettes til man har tilfredsstillende (forskningsbasert) dokumentasjon for om det finnes en sammenheng mellom selskapsskatt og kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. Bakgrunn: I kommuneproposisjonen for 2016 (Prop. 121 S ( )) ble det varslet at regjeringen vil foreta en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og at forslag til nytt inntektssystem skal presenteres i kommuneproposisjonen for I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også sees i sammenheng med kommunereformen.

9 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt på høring forslag til nytt inntektssystem, datert (se lenke i oversikten over vedlegg til saken). Høringsfristen er satt til 1. mars. Departementet legger opp til å presentere det nye inntektssystemet i kommuneproposisjonen 2017 som offentliggjøres 11. mai Fakta: Saken her er basert på høringsdokumentet fra KMD samt eget notat fra KS hvor de, der det er mulig, har konkretisert konsekvenser av endringsforslagene på kommunenivå. Den overordnede målsettingen med inntektssystemet er å utjevne kommunenes økonomiske forutsetninger, slik at forholdene legges til rette for et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne over hele landet. Det betyr ikke at alle kommuner skal ha like inntekter, men at alle kommuner skal ha forutsetninger for å gi innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud. Tabellen under viser det samlede rammetilskuddet til kommunene i 2016, fordelt på de ulike komponentene i rammetilskuddet. Innbyggertilskuddet utgjør den største delen av rammetilskuddet, med i overkant av 95 pst. Småkommunetilskuddet, distriktstilskudd Sør- Norge og Nord-Norge- og Namdalstilskuddet utgjør en liten del av kommunenes samlede rammetilskudd, men tilskuddene betyr mye for den enkelte kommune som mottar tilskuddene. Tilskudd (1 000 kr) Innbyggertilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Nord-Norge- og Namdalstilskudd Småkommunetilskudd Skjønnstilskudd Veksttilskudd Storbytilskudd Sum rammetilskudd Innbyggertilskuddet til kommunene utgjør i mrd. kroner. Etter at sakene med særskilt fordeling er trukket ut, fordeles innbyggertilskuddet som et likt beløp per innbygger til alle kommuner på grunnlag av befolkningstall per 1. juli året før budsjettåret. Innbyggertilskuddet blir deretter omfordelt etter: Utgiftsutjevningen, basert på kostnadsnøklene Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler Inntektsgarantiordningen I høringsforslaget fra KMD presenteres blant annet: forslag til nye kostnadsnøkler for kommunene, inkludert en ny modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper forslag til endringer i de regionalpolitiske tilskuddene en beskrivelse av skatteelementene i inntektssystemet Kostnadsnøkler i utgiftsutjevningen Det er til dels store forskjeller mellom kommunene i befolkningssammensetning, geografi og kommunestørrelse. Dette gir variasjoner i hvilke tjenester innbyggerne har behov for og hvilke kostnader kommunene har ved å tilby disse tjenestene. Målet med utgiftsutjevningen er å utjevne disse forskjellene, og å sette alle kommuner i stand til å tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester. Gjennom utgiftsutjevningen får kommunene full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Grunnlaget for denne omfordelingen er kostnadsnøkkelen i utgiftsutjevningen.

10 Utgiftsutjevningen omfatter velferdstjenester av nasjonal karakter, og tjenester det er knyttet sterke nasjonale føringer til. I dag inngår sektorene grunnskole, barnehage, pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste, sosialhjelp, barnevern og administrasjon, landbruk og miljø i utgiftsutjevningen. Det foreslås ingen endringer i hvilke sektorer som skal inngå i utgiftsutjevningen i dette høringsnotatet. Forrige helhetlig revisjon av kostnadsnøklene var i 2011 og baserte seg på tall fra Forslaget til endringer i kostnadsnøkkelen i dette høringsdokumentet bygger på tall fra Det er lagt opp til at kostnadsnøklene skal oppdateres om lag hvert fjerde år, og denne revisjonen er en oppfølging av dette. Kommunal og moderniseringsdepartementet har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl. Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. På bakgrunn av høringsdokumentet fra KMD har KS gjort beregninger over hvilke konsekvenser forslaget til endring i kostnadsnøkler har for den enkelte kommune, jfr. vedlegg. Hvordan ville endringen slått ut hvis disse kostnadsnøklene hadde blitt lagt til grunn i utgiftsutjevningen for For Numedalskommunene utgjør dette følgende reduksjoner: Kommune: Kr. pr. innb. Sum Rollag Flesberg Nore og Uvdal Det vises til eget vedlegg «Kostnadsnøkkelen i høringsforslaget sammenlignet med kostnadsnøkkel 2016» for Rollag kommune. Som en ser påvirkes kommunens beregnet utgiftsbehov særlig av at innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over, vektes ned i forhold til tidligere. Frivillig eller ufrivillig smådriftsulemper - Strukturkriteriet Dagens kompensasjon for smådriftsulemper på kommunenivå (i hovedsak knyttet til administrasjon) er en del av kostnadsnøkkelen, og gis gjennom basiskriteriet. I dette høringsnotatet skisseres en mulig modell for hvordan denne kompensasjonen kan graderes. Gradering av basiskriteriet er foreløpig ikke inkludert i departementets forslag til ny kostnadsnøkkel, men dette vil bli en del av kostnadsnøkkelen når modellen innføres. Gjennom utgiftsutjevningen i inntektssystemet kompenseres kommunene fullt ut for ufrivillige kostnadsforskjeller knyttet til kommunestørrelse. I dag gjelder dette prinsippet for

11 smådriftsulemper både på tjenestenivå (for eksempel grunnskole) og på kommunenivå (for eksempel administrasjon). Departementet tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, og der ikke alle kommuner lenger mottar full kompensasjon for smådriftsulempene på kommunenivå. Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt bli behandlet som en ufrivillig kostnad, og vil bli kompensert fullt ut gjennom kostnadsnøkkelen som i dag. Smådriftsulemper på kommunenivå er derimot av en annen karakter, og er ikke fullt ut ufrivillige. Etter departementets vurdering bør derfor ikke disse smådriftsulempene kompenseres fullt ut. For å differensiere kompensasjonen for smådriftsulemper mellom kommunene, foreslår departementet å innføre en modell med gradering av basiskriteriet ved hjelp av strukturkriteriet. Strukturkriteriet er et mål på bosettingsmønsteret i kommunen og områdene rundt, og sier noe om avstander og spredtbygdhet i regionen. Med en modell som skissert i dette høringsnotatet, vil kommuner med store avstander målt ved strukturkriteriet beholde full kompensasjon for smådriftsulemper som i dag, mens kommuner med lavere verdi på strukturkriteriet får noe mindre kompensasjon for smådriftsulempene enn i dagens system. Departementet har i høringsdokumentet beregnet kommunenes verdi på strukturkriteriet (gjennomsnittlig reiseavstand) for å nå 5000 innbyggere. Bakgrunnen for denne grensen er forskning som viser at det i hovedsak er kommuner med færre enn innbyggere som har smådriftsulemper knyttet til lavt innbyggertall. Det er videre synliggjort tre alternativer grenseverdier, altså reiseavstand, til 5000 innbyggere 25,4 km, 16,5 km og 13,3 km. Endelig utforming av en slik modell blir presentert i kommuneproposisjonen for KS har beregnet konsekvensene ved innføring av strukturkriteriet i kostnadsnøkkelen basert på ovennevnte grenseverdier og kommunenes strukturverdier basert på reiseavstand til 5000 innbyggere. Konsekvensene for Numedalskommunene er som følger: Kommune: Verdi på strukturkriteriet/ Gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innb. Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 25,4 km Kr pr innb. Sum Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 16,5 km Kr pr innb. Sum Netto omfordeling av basis ved strukturkriteriet Grenseverdi lik 13,3 km Kr pr innb. Sum Rollag 26, Flesberg 16, Nore og Uvdal 30, Forslag til endringer i regionalpolitiske tilskudd Formålet med endringene i de regionalpolitiske tilskuddene som presenteres i dette høringsnotatet er å forenkle tilskuddsstrukturen, knytte de regionalpolitiske tilskuddene tettere opp til øvrig distriktspolitikk og gjøre tilskuddene mer nøytrale i forhold til kommunesammenslutninger. I tillegg til full kompensasjon for smådriftsulempene i utgiftsutjevningen, gis det i dag også et ekstra tilskudd til de minste kommunene gjennom småkommunetilskuddet. Dette er begrunnet med regionalpolitiske målsettinger, og ikke med dokumenterte kostnadsforskjeller. Den viktigste endringen som foreslås er å samle de tre tilskuddene Nord- Norge- og Namdalstilskuddet, distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet i to nye tilskudd; ett for Nord-Norge og ett for Sør-Norge.

12 Småkommunetilskuddet foreslås videreført innenfor de to nye tilskuddene, som et eget småkommunetillegg. Småkommunetillegget knyttes tettere opp til distriktspolitikken enn dagens småkommunetilskudd, ved at satsene på tillegget differensieres med distriktsindeksen (som er et mål på graden av distriktspolitiske utfordringer knyttet til bl.a. arbeidsmarked og demografi). På den måten blir også graden av distriktsutfordringer, og ikke bare innbyggertall, avgjørende for størrelsen på småkommunetillegget. Regionalpolitikken innenfor inntektssystemet blir med dette mer helhetlig og kobles opp mot distriktspolitikken for øvrig. Dagens småkommunetilskudd tildeles med ett tilskudd per kommune, uavhengig av antall innbyggere. Dette innebærer at jo færre innbyggere kommunen har, jo høyere blir tilskuddet per innbygger. Det foreslås at en noe høyere andel av tilskuddene fordeles per innbygger, og mindre per kommune. Dette begrunnes med at det vil gi kommunene en mer likeverdig mulighet for å tilby gode tjenester til sine innbyggere, uavhengig av kommune-størrelse. En slik endring vil gjøre tilskuddet mer rettferdig, fordi kommuner med flere innbyggere dermed kan få et høyere tilskudd enn kommuner med færre innbyggere. Tilskuddet vil med denne innretningen også bli mer nøytralt i forhold til kommunestruktur. Kommunene som mottar småkommunetilskudd for 2016 (kommuner med under innbyggere og skatteinntekter under 120 pst. av landssnittet pr. innbygger) fordeler seg slik når det gjelder distriktsindeksen (lav distriktsindeks betyr høye distriktsutfordringer, og intervallene som benyttes er identiske med de som benyttes i distriktstilskudd Sør-Norge i dag): Distriktsindeks Under Over 47 Kommuner i Sør-Norge Kommuner i Nord-Norge og Namdalen småkommuner har en distriktsindeks på 36 eller høyere. En tildeling av småkommunetilskudd etter distriktsindeksen antas å kunne bety at disse kommunene vil få et lavere småkommunetillegg enn dagens småkommunetilskudd. I dag får ikke kommuner med distriktsindeks over 47 distriktstilskudd Sør-Norge. Legges samme kriterier til grunn for småkommunetillegget vil 22 kommuner med distriktsindeks over 47 miste småkommunetilskuddet. Distriktsindeksen til Numedalskommunene: Nore og Uvdal = 28, Rollag = 37 og Flesberg = 57. Dette vil si at dersom ovennevnte modell legges til grunn vil Flesberg kunne miste hele småkommunetilskuddet, mens Nore og Uvdal og Rollag trolig vil komme noe bedre ut. Konkrete modeller vil bli først presentert i kommuneproposisjonen for Skatt og skatteutjevning Et av prinsippene for finansieringen av kommunesektoren er hensynet til det lokale selvstyret. Dette innebærer at kommunesektoren bør ha økonomisk selvstendighet og mulighet for å beholde en andel av inntekter og verdier som skapes i eget lokalsamfunn. Dette tilsier at en andel av inntektene bør komme fra lokale skatter. Et annet prinsipp er at kommunene skal settes i stand til å gi likeverdige tjenester til sine innbyggere, noe som tilsier at det ikke bør være for store forskjeller i inntekter mellom kommunene. I skatteelementene i inntektssystemet tas det hensyn til begge prinsipper. Mekanismer som regulerer fordelingen av skatteinntekter mellom kommunene er hvilke skatter kommunene får beholde en andel av, hvor stor andel skatteinntektene utgjør av samlede inntekter og i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene. Skatteandelen settes innenfor en gitt totalramme på kommunesektorens inntekter på landsnivå. En økning i skatteandelen vil øke den kommunale skattøren og fortrenge andelen rammetilskudd. Tilsvarende vil en redusert skatteandel medføre en økt andel rammetilskudd.

13 Rammetilskuddet er i utgangspunktet fordelt med et likt beløp per innbygger, mens skattegrunnlaget varierer mye fra kommune til kommune. Skatteandelen påvirker derfor fordelingen av frie inntekter mellom kommunene. Fordelingen av inntektene mellom kommunene påvirkes også av i hvor stor grad skatteinntektene blir utjevnet mellom kommunene, dvs. inntektsutjevningen. Kommunenes inntekter fra personskatt og naturressursskatt inngår i inntektsutjevningen. I de periodene kommunene har beholdt deler av selskapsskatten, har denne også blitt utjevnet. Det er frivillig om kommunene vil innføre eiendomsskatt, og denne blir ikke utjevnet mellom kommunene. Dagens inntektsutjevning er en symmetrisk modell hvor kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet, målt per innbygger, blir kompensert for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet blir trukket for 60 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. I tillegg blir kommuner med skatteinngang under 90 pst. av landsgjennomsnittet kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet. Selskapsskatt Fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Denne modellen er basert på vekst i lokal verdiskapning, og skal gi kommunene et sterkere insentiv til å legge til rette for næringsutvikling. Samtidig vil deler av verdiskapingen føres tilbake til lokalsamfunnet. Kommuner med vekst i lønnssummen i private foretak over en periode på fire år vil motta en andel av den nye selskapsskatten. Den nye selskapsskatten skal inngå i skatteutjevningen. Departementet kommer tilbake til selskapsskatten i kommuneproposisjonen for Vurdering: Høringsdokumentet med forslaget til endring i inntektssystemet gir ikke grunnlag nok for å kunne beregne fullt ut konsekvensene endringene vil ha for enkeltkommuner. Dette vil først komme ved fremleggelse av kommuneproposisjonen 2017 (11. mai 2016). Det er derfor vanskelig å beskrive de endelige konsekvensene av høringsforslaget for Rollag kommune. Spesielt gjelder dette komponentene strukturkriteriet, regionalpolitiske tilskudd og skatteelementet. Rådmannen oppfatter at endringer av kostnadsnøklene er basert på objektive kriterier som følge av den demografiske utviklingen og endring i tjenestebehov. Når det gjelder strukturkriteriet har ikke rådmannen faglig belegg til å anbefale en konkret gjennomsnittlig reiseavstand. I høringsdokumentet foreslås det ingen satser for de nye regionalpolitiske tilskuddene, men det legges opp til at småkommunetilskuddet erstattes av et småkommunetillegg og at det nye småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunens verdi på distriktsindeksen. I tillegg vil det bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Rådmannen merker seg at KS vurderer at kommuner under 3200 innbyggere vil kunne tape på omlegging av de regionalpolitiske tilskuddene. I høringsnotatet gis det en beskrivelse av dagens system for skatt og skatteutjevning. Det fremmes ikke konkrete forslag til endringer i dagens modell, men vises i stedet til at skatteandel og graden av skatteutjevning er noe som fastsettes hvert år i tilknytning til kommuneopplegget i statsbudsjettet.

14 Det foreslås videre at fra og med 2017 vil kommunene bli tilført inntekter via en ny modell for selskapsskatt. Fordeler med kommunal selskapsskatt er at det gir lokal forankring av verdiskapningen, lokale incentiver for næringsutvikling og et bredere skattefundament. Ulemper ved kommunal selskapskatt er at den er konjunkturfølsom og mer uforutsigbar utover i budsjettåret, og skaper fort skjevere inntektsfordeling mellom kommunene. I forhold til forutsigbarhet i økonomiplanleggingen kan det også være vanskelig for kommunene å få tak i grunnlaget for selskapsskatten. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at kommunestyret gir følgende høringsuttalelse: 4. Rollag kommune ber regjeringen og Stortinget sørge for at kommunenes økonomiske rammebetingelser fordeles på kommunene slik at innbyggerne i hele landet kan få tilbud på likeverdige nasjonale velferdstjenester innenfor inntektssystemets virkeområde. 5. Grunnet usikkerhet rundt endelig konsekvenser av forslaget til innføring av strukturkriteriet og forslaget til endring i regionalpolitiske tilskudd, er det vanskelig for kommunen å gi en klar høringsuttalelse på disse to elementene. 6. Innføring av selskapsskatt som en kommunal inntekt fra 1. januar 2017 utsettes til man har tilfredsstillende (forskningsbasert) dokumentasjon for om det finnes en sammenheng mellom selskapsskatt og kommunenes tilrettelegging for næringsutvikling. Vedlegg: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene: KS-notat av 14. januar 2016 Virkningstabeller for Buskerud nytt inntektssystem (KS) Kostnadsnøkkelen i høringsforslag sammenlignet med kostnadsnøkkel 2016 Rollag kommune

15 ROLLAG KOMMUNE Rollag : Arkiv : 144 Saksmappe : 2015/761 Avd. : Sentraladministrasjonen Saksbehandl er : Espen Berg Omstillingsplan med handlingsplan for 2016 Utvalg MØTEBEHANDLING: Møtedato Utvalgssak Formannskapet /16 Kommunestyre Utvalgsleders forslag til vedtak: Rollag kommune vedtar omstillingsplanen for på totalt 20 millioner kroner. Dette inkluderer en utvidet omstillingsperiode på to (2) år, som avsluttes Saken gjelder: Vedtak på en revidert omstillingsplan årene 2016 til 2020 med handlingsplan for Fakta: Rollag kommune har hatt status som omstillingskommune siden 2011 med bakgrunn i befolknings- og sysselsettingsnedgang over tid. Som følge av planlagt nedleggelse av Kongsberg Automotive avd. Rollag i 2018 er det estimert et tap av 124 direkte og indirekte arbeidsplasser. Dette representerer en reduksjon på ca. 31% private og 18% av alle tilgjengelige arbeidsplasser plassert i kommunen. Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsplan med nye virkemidler og tidshorisont tilpasset situasjonen slik den er i dag. Kommuneøkonomien gir ikke rom for næringsutvikling som kan kompensere for bortfallet av arbeidsplasser som følge av bedriftsnedleggelsen frem mot 2018.

16 Planen inkluderer en finansiering på kr. 20 mill. over 5 år. Dette forutsetter at det vil bevilges kr. 2 mill. fra Buskerud fylkeskommune i hvert år i 5 år. Rollag kommune vil bevilge kr. 2 mill. årlig. Rollag kommunes andel vil bestå av både rene kroner samt en andel egeninnsats. Saksbehandlers vurdering: Den nye omstillingsplanen betyr at kommunen kan jobbe med en helhetlig omstilling over en femårig periode. Omstillingsplanen er godt forankret i den erfaringen som har blitt opparbeidet til nå i omstillingsarbeidet, og støttes av teoretiske modeller for strategisk samfunn og næringsutvikling. Planen har blitt utarbeidet i dialog med næringen og vel foreningene i Rollag og Veggli. Omstillingsarbeidet vil fortsatt bli strukturert med fire innsatsområder, med følgende fokus: (i) Næringsutvikling: fokusere på komplementære næringsområder som allerede er velutviklet. Jobbe strategisk med etablerte bedrifter som ønsker å vokse. Tilrettelegge for at nye bedrifter får utvikle seg; (ii) Industriutvikling: jobbe med eksisterende og nye aktører med å etablere drift på infrastruktur og kompetanse som allerede eksisterer i kommunen igjennom KA Rollag. Det skal jobbes med å utvikle en Arena institusjon som skal ha ansvar for utvikling av kompetanse og bedrifter i et regional og nasjonal omstillingsperspektiv; (iii) Stedsutvikling: bidra til økt (a) trivsel, bo- og besøkelseslyst; (b) omsetning i handel og service, gjennom økt trafikk, utvidet tilbud, og økt mersalgsverdi; og (c) trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter; og (iv) Bolyst: utvikle Rollag og Veggli tettsted som attraktive plasser å bo. Finansiering av kommunens andel på to (2) millioner årlig vil primært bli gjennomført med eksisterende midler samt egeninnsats innenfor samfunn- og næringsutvikling i kommunebudsjettet, og vil bli innarbeidet i økonomiplan for Forslag til finansieringsplan er vedlagt. Hvis omstillingsplanen blir vedtatt vil omstillingsarbeidet bli utvidet med 2 år (totalt 5 gjenværende år) og avsluttet Dette er begrunnet i at nye bedrifter på KA vil ikke være operative før årsskiftet 2017/2018 grunnet at bygget er i bruk fram til Men den ordinære tidsramme vil omstillingsprogrammet avsluttes på samme tidspunkt. En utvidet tidshorisont vil gi omstillingsprogrammet mulighet til å jobbe med bedriftene som starter ved KA i en kritisk oppstartfase, som all erfaring tilsier vil betraktelig redusere risikoen ved oppstart. Rådmannens konklusjon: Rollag kommune vedtar omstillingsplanen for på totalt 20 millioner kroner. Dette inkluderer en utvidet omstillingsperiode på to (2) år, som avsluttes Vedlegg: Omstillingsplan med handlingsplan for 2016 Forslag til finansiering omstillingsplan Budsjett

17 Omstillingsplan for Rollag Med handlingsplan for 2016 Forslag fra Omstillingsstyret Til behandling i formannskap og kommunestyre

18 Innledning Bakgrunn for Rollags omstillingsstatus Rollag kommune søkte Buskerud fylkeskommune om omstillingsstatus i juni Buskerud fylkeskommune vurderte at kommunen oppfylte kriteriene for omstillingsstatus, på grunnlag av nedgangen i antall arbeidsplasser og synkende befolkningstall de foregående ti årene. Arbeidsplasser var forsvunnet i forbindelse med nedbemanning i Kongsberg Automotive avd. Rollag (KA Rollag), samt i næringslivet og offentlige arbeidsplasser forøvrig. På denne bakgrunnen ble Rollag kommune innvilget omstillingsstatus i Da omstillingsstatus ble bevilget, startet kommunen umiddelbart opp arbeidet med strategi- og forankringsfasen. Tilskuddet til omstilling fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Buskerud fylkeskommune har årlig vært på kr 2,5 millioner (kr 2,3 millioner i 2015). I tillegg har Rollag kommune bevilget kr 1 million av egne midler (kr i 2012 og 2013). Kommunen avklarte tidlig at det var ønskelig å følge arbeidsopplegget for regional omstilling som er utarbeidet av Innovasjon Norge, og som det er gode erfaringer med fra andre områder. Innovasjon Norges faseinndeling er derfor fulgt i omstillingsprogrammet. Som grunnlag for programmet er det utarbeidet en omstillingsplan, Omstillingsplanen med handlingsplan for 2012 ble godkjent av kommunestyret i Rollag Handlingsplanen revideres årlig og må godkjennes av omstillingsstyret og kommunestyret. Innsatsen i omstillingsperioden har vært basert på en strategisk utviklings analyse som ble gjort ved starten av programmet; kommuneplanens samfunnsdel; resultater og erfaringer oppnådd i igjennom programmets livssyklus; samt samlinger med omstillingsstyret og andre sentrale aktører. Omstillingsplanen har fram til nå definert tre innsatsområder: (i) Næringsutvikling, (ii) Stedsutvikling og (iii) Bolyst. I 2015 ble det vedtatt i omstilling og kommunestyret at den videre omstillingsplanen skal inkludere et fjerde innsatsområde, «Industriutvikling», for å forsikre en god og helhetlig innsats på både industri og den resterende næringen. Omstillingsplanen har to deler: 1. Strategisk del Den strategiske delen beskriver dagens situasjon, mål og strategier for omstillingsarbeidet. Strategien skal i all hovedsak være langsiktig og legge fundamentet for all aktivitet i den resterende omstillingsperioden, men underlegges årlige vurderinger og justeringer ved behov. 2. Årlig handlingsplan Den Årlige Handlingsplanen beskriver hvilke tiltak man søker å gjennomføre for hvert år i omstillingsperioden, m e d budsjett/finansiering og organiseringen av arbeidet.

19 STRATEGISK DEL 1. Dagens situasjon i Rollag Hovedtrekk ved inngangen til 2016: Befolkningsnedgangen har stoppet og kommunen har hatt en befolkningsøkning i andre kvartal 2015 til 1,400 innbyggere med nedgang i tredje kvartal. Det er fortsatt underdekning av personer mellom år. Prosentandelen har sunket relativt til befolkingen, med 25% (371 personer) i 2000, 20% (276 personer) i 2011, og 19% (266 personer) i Andelen av personer mellom har derimot økt fra 8% (116 personer) i 2011 til 10% (136 personer) i Det er lav arbeidsløshet i kommunen Sysselsetning i kommunen er fordelt over de ulike næringene som følger: helse og sosial (25%); industri og olje (18%); tjenester (14%); undervisning (10%); varehandel (9%); bygg og anlegg (8%); jord/skog/fiske (7%); offentlig administrasjon (5%); overnatting og servering (3%) Rollag har fortsatt et sårbart næringsliv, men er mindre utsatt enn i år 2000 Den frivillige innsatsen har økt og har resultert i utviklingen av godt brukte møteplasser, som aktivitetsparken. Både Veggli og Rollag har fått etablert velforeninger som er aktive. Oppsummering og status fra perioden : Målet til omstillingsprogrammet har vært å skape 50 sysselsettinger innen 2018, bidra til en befolkningsøkning til 1,500 personer bosatt i kommunen innen Det har blitt startet totalt 46 bedrifter og organisasjoner i kommunen siden 1. januar 2011, fordelt slik: 10 (2011); 11 (2012); 7 (2013); 12 (2014); og 6 (2015). Det har blitt innvilget total 34 prosjekter fordelt som følger: 11 forstudier (32%);15 forprosjekter (44%); 8 hovedprosjekter (24%). Gjennomsnittlig tilskudd på de ulike prosjekter er: forstudie kr. 80,000; forprosjekt kr. 168,000; hovedprosjekt kr. 367,000. Midtveisevaluering fram til høsten 2014 rapporterer om at omstillingsarbeidet har bidratt til å skape ca 20 årsverk med forventninger om 32 nye årsverk innen 3 år etter de respektive prosjekter er endt. Tilbakemeldingen fra næringen selv er at det har skjedd en mentalitetsendring siden starten av omstillingsprogrammet. Flere bedrifter er mer ambisiøse og samarbeidsviljen er større. Boligmarkedet er i bedring; økt etterspørsel medfører at få boliger er tilgjengelig, boliger som legges ut for salg og utleie forsvinner etter kort tid og salgs- og utleiepriser er stigende. Det er flere aktører som enten er i gang med, eller ønsker å igangsette boligbygging. Søknad på ekstraordinære omstillingsmidler ble avslått i oktober 2015; og fylkeskommunen har informert om at de får reduserte omstillingsmidler per nåværende utkast av budsjettet for Hva resultatet er for omstillingsprogrammet i antall kr er uklart per dags dato.

20 Omstillingsprogrammets vurderinger og grunnlag for videre arbeid: Næringsutvikling: Omstillingsprogrammet har gjort et godt arbeid på å få en mentalitetsendring i næringen, og har vært en viktig bidragsyter til å få flere initiativ startet. Det er relativt mye som skjer, og mange bedrifter har vekstambisjoner. Utfordringen for mange bedrifter per dags dato er ikke at det ikke finnes spennende ideer og prosjekter, men hvordan man utvikler bedriftene. Det er et kompetansebehov i forhold til bedriftsadministrasjon. Mange små og mellomstore bedrifter har så mye å gjøre at de ikke har anledning til å tenke strategisk. Overlevelsesraten for nystartede bedrifter er på 25-30%. De fleste nye bedrifter bruker mange år før de skaper sysselsetninger. Derfor vil arbeidet med å starte bedrifter i gi liten eller ingen sysselsettings effekt på kort sikt (innen 2020) Hvis målet er å skape arbeidsplasser som skal demme opp for tapte arbeidsplasser på KA, og skape arbeidsplasser som kan bidra til innflytning innen , så må fokuset være på (i) vekst av eksisterende bedrifter; og (ii) skape rammevilkår for bedrifter som ønsker å vokse. Det betyr ikke at nyoppstartede bedrifter ikke vil være viktig (på industri vil det være essensielt), men på grunnlag av lite resurser resultatet høyest per kr hvis en fokuserer på vekst. Industriutvikling: All erfaring viser til viktigheten med å jobbe strategisk og målrettet med både næringog industriutvikling Erfaring viser også at det å attrahere, eller tiltrekke seg bedrifter til å etablere i en kommune er veldig vanskelig, Målet til Numedal Industripark AS er å skape arbeidsplasser. Hvis det skal skapes et større antall arbeidsplasser, må derfor strategien også inkludere det å attrahere en eller flere bedrifter. En klynge eller næringspark med flere bedrifter gjør det statistisk sett bedre enn enkeltbedrifter. Samtidig er næringen mindre sårbar når den ikke bare består av en hjørnesteinsbedrift, men flere bedrifter. Fokuset bør derfor være å tiltrekke en etablert bedrift til å investere i Rollag, og tilrettelegge for at nyetablerte bedrifter kan vokse rundt denne. Premissene for at noen skal etablere seg i kommunen vil være at (i) en bedrift ønsker å investere; og at (ii) Rollag er en interessant kommune å etablere bedrift i. For å få det til, må kommunen tilby mer enn tomme lokaler. Den eksisterende kompetansen blant industriarbeidere, og et større økosystem rundt industrien vil være viktige i så måte. Vi må se på den nasjonale omstillingsprosessen som en mulighet, hvor et større tiltaksapparat tilrettelegger for økt investeringer i ulike næringer. Muligheten er å finne hvor disse investeringene skjer, og konkrete bedrifter som ønsker å investere, og tiltrekke seg disse. Vi må utvikle attraktivitet i gjennom et tiltaksapparat og økosystem rundt bedriftene som legger til grunn for verdiskapning. Stedsutvikling og Bolyst: Aktivitetene til omstillingsprogrammet under stedsutvikling og bolyst har hatt god effekt. Flere møteplasser har blitt etablert og den generelle tilbakemeldingen fra både beboere og besøkende er positiv

21 All næringsutviklingsteori og erfaring tilsier at det å være en attraktiv bo-kommune er helt essensielt for en voksende næring som trenger økt tilgang på arbeidskraft med høy kompetanse. Dette er noe næringen i Rollag allerede etterspør, og vil være helt kritisk for industrinæringen. Mange norske kommuner har likhetstrekk, som inkluderer flott natur og gode jakt og fiskemuligheter. Samtidig er de fleste Norske bolyst strategier veldig like. Rollag må tørre å tenke nytt og kunne differensiere seg for å få et fortrinn på attraktivitet. Samtidig er det flere strukturendrede trender i samfunnet i dag, som småbruksdrømmen, lokal og egenprodusert mat, handverk, work-life balance, samt natur og famille som er mer viktig for unge voksne. Forskeren Richard Florida antyder at bolyst er i dag en viktigere faktor når en velger bosted enn tilgang på arbeid. Utfordringen blir å forstå hva som skaper en attraktiv boplass som tiltrekker de uten tilknytning til kommunen til å bosette seg i Rollag, og hvordan vi kan utvikle et miljø og identitet, som er attraktivt for de som allerede bor og de som ønsker å bosette seg i kommunen. Rollag må også bli mer synlig offline og online slik at det kommer fram som et alternativ for de som er i en flytteprosess. 2. Mål for omstillingsarbeidet: Hovedmålet for utvikling i Rollag kommer til uttrykk i kommuneplanen: Rollag skal ha minst 1500 innbyggere i 2020 Omstillingsarbeidet vil bidra til å realisere kommuneplanens mål. Omstillingsarbeidets mål: Bidra til at skapes minst 30 (totalt 50) nye lønnsomme arbeidsplasser innen utgangen av 2017 og 50 (totalt 70) innen utgangen av 2020 Bidra til en positiv utvikling av folketallet over årene Rollag kommune og omstillingsstyret er bevisst på at innsatsen i omstillingsperioden skal ha effekter utover omstillingsprogrammets løp. Omstillingsprogrammets tidsperspektiv Da kommunen fikk omstillingsstatus og omstillingsstrategien ble utformet var det ikke med de forutsetninger om at hjørnesteinsbedriften ville bli lagt ned. Næring- og industriutvikling er krevende og har behov for et langsiktig perspektiv. Nedleggelsen av KA er varslet innen utgangen av Denne prosessen har allerede startet, men det er enda ikke avklart hvordan nedleggelses prosess vil foregå og når det er mulig å etablere ny aktivitet ved bygget. De nye initiativene, som Numedal Industripark AS, kommer fra ansatte på KA i dag som har viktige funksjoner i bedriften. Det er derfor fornuftig å anta at oppstart av ny aktivitet vil skje ved årsskiftet 2017/2018 og utover. I forhold til industriutvikling vil arbeidet opp til slutten av 2017 dermed vil fokusere på å tilrettelegge for bedriftsetablering. Arbeidet fra begynnelsen av 2018 og 2020 vil fokusere på å støtte bedriftene og tilrettelegge for gode rammevilkår. Den nye situasjonen krever et revidert omstillingsprogram med nye virkemidler og tidshorisont

22 tilpasset situasjonen slik den er i dag. I den sammenheng vil omstillingsarbeidet utvides til og med Denne omstillingsplanen vil da være for tidsperioden Budsjetter Innsatsområdet Sum % Næringsutvikling % Industriutvikling % Bolyst % Stedsutvikling % Annet* % Lønn og adm % Sum % *Annet inkluderer frie midler som kan brukes I de andre kategoriene etter behov Periodisert målsetting for omstillingsarbeidets arbeid: Det er veldig komplisert å lage en periodisert prognose som omfatter både sysselsetninger og befolkning grunnet usikkerheter med situasjonen til de ansatte på KA. Det må forventes at en viss antall nye sysselsetninger ikke vil ha konsekvens på befolkningssituasjonen grunnet at nye arbeidsplasser vil bli tatt av noen av de som mister jobben på KA. En eventuell prognose må derfor være basert på kompliserte analyse program for å ha noe form for mening. Som grunnlag for omstillingsarbeidets arbeid opp mot nevnte målsetting, legges følgende prognose med periodiserte målsettinger for sysselsetning: År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Strategier i omstillingsarbeidet: Erfaring viser at det bør jobbes strategisk med næringsutviklingsarbeid over tid for å skape resultater. Arbeidet som har blitt gjort fram til nå har skapt et godt fundament til å skape en sterkere næring i vekst i Rollag. Dette arbeidet bør konsolideres for å optimere resultatene og skape nye arbeidsplasser. Arbeidet under industri er i en mye tidligere fase, og all erfaring tilsier at det er høy risiko å fortsette med, eller bygge ny industri etter en hjørnesteinsbedrift har lagt ned. Omstillingsorganisasjonen er kjempe positiv, og mener forutsetningene er gode, men grunnet den høye risikoen er det smart og fortsette å jobbe med begge innsatsområder. Denne strategien vil minimere risikoen for ikke å skape nok sysselsetninger, som det er behov for, innen omstillingsprogrammet er over. BANK-modellen (Jakobsen m.fl. 2011) er et verktøy for å analysere samspillet mellom næring og samfunnsutvikling. Utgangspunktet i modellen er at fire faktorer; bostedskvalitet, kunnskapsmiljø (kompetanse), arbeidsmarked og næringsliv må samsvare og utvikles på en måte som forsterker hverandre for å lykkes. Modellen er lagt til grunn for valg av de fire

23 innsatsområder, og viser at det er fortsatt viktig at alle innsatsområder blir utviklet parallelt for å bidra sammen til en positiv utvikling av næring og befolkningssituasjonen i Rollag kommune. På dette grunnlaget vil det fortsatt satses på følgende innsatsområder: 1. Næringsutvikling 2. Industriutvikling 3. Stedsutvikling 4. Bolyst De ulike tiltak innenfor innsatsområdene har blitt valgt ved bruk av KISS modellen (Komponere, Integrere, Spesialisere, og Samhandle), som er en modell utviklet for strategisk nærings- og samfunnsutvikling. 4.1 Næringsutvikling Arbeidet som har blitt gjort under omstillingsprogrammet til nå har lagt et godt grunnlag for videre næringsutvikling. Framover er det viktig å fokusere innsatsen på en strategisk måte, som fokuserer på bransjer som er komplementære og som styrker hverandre. Næringsutviklingsarbeidet vil derfor bli organisert innen følgende bransjer (i) bygg og anlegg; (ii) handel og service; (iii) mat, kultur og besøksnæring. Resultatmål: Omstillingsarbeidet skal bidra til nye arbeidsplasser under innsatsområdet næringsutvikling i henhold til oppsettet i matrisen under. År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Bygg og anlegg Handel og service Mat, kultur, og besøk Annet Akkumulert antall nye arbeidsplasser Målene under innsatsområdet næringsutvikling er som følger: Øke kompetansen til å drifte små og mellomstore bedrifter (SMBer) med vekstambisjoner, med formål om å styrke konkuranseevnen og tilrettelegge for vekst. Videreutvikle eksisterende nettverk, som Matopplevelser og Næringsforeningen til å tilby tjenester til sine medlemmer etter behov Skape synergier imellom komplementerende næringer som lokalmat; kutlur; besøksnæringene; og handel og service for å gi et bedre og holistisk tilbud og skape vekst Styrke og videreutvikle nettverk av aktører innenfor bygg og anlegg med formål om å kunne tiltrekke større oppdrag/porteføljer (og da større andel) og differensiere markeder (lokalt/regionalt). Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Ansette en bedriftsutvikler som skal jobbe med næringsaktørene og nettverkene som ønsker å vokse. Bedriftsutvikleren skal identifisere og jobbe med potensielle (over 30) vekstbedrifter i kommunen.

24 Gjennomføre SMB utviklingsprogram for de 10 bedriftene (ut av de 30) med størst vekstpotensialet og vilje Gi løpende oppfølgning til bedrifter, veilede spesielt på områder som omfatter strategi; markedsføring; administrasjon; marked og nettverk. Opprettholde og veilede i forhold til tilgjengelige midler utenfor omstillingsprogrammet (Innovasjon Norge/Buskerud Fylkeskommune/Næringsfondet/Trillemarka/EU/etc) ved behov. Ha frie midler tilgjengelig til å finansiere noen (men få) forstudier hvis det er nødvendig og vurdert som viktig Jobbe med å videreutvikle arenaer som Næringsforeningen og Matopplevelser Identifisere og tiltrekke eksterne prosjektmidler til fellesprosjekter som fokuserer på å utvikle hele bransjer Jobbe med å videreutvikle og tiltrekke aktører til faghandel senteret ved Veggli Næringspark og mini-kjøpesenteret på Veggli 4.2 Industriutvikling Resultatmål: Omstillingsarbeidet skal bidra til nye arbeidsplasser under innsatsområdet industriutvikling i henhold til oppsettet i matrisen under År SUM Nye arb.plasser i løpet av året Akkumulert antall nye arbeidsplasser Målene under innsatsområdet industriutvikling er som følger: Identifisere bærekraftige næringer som industrien i Rollag kan bygge videre på Videreutvikle kompetansen til eksisterende og framtidens industriarbeidere igjennom utdanning- og kompetanse programmer Etablere industripark med flere virksomheter for å tilrettelegge for positive ringvirkninger med klynge. Tiltrekke investorer eller virksomheter som kan nyttiggjøre seg bygg og produksjonskapasitet, og kompetansen på KA Rollag for produksjon og drift av bygninger og utstyr i et langsiktig perspektiv. Målet er å tiltrekke etablerte/kapitalsterke aktører i en framtidsrettet/bærekraftig bransje. Tilrettelegg for at det skal være attraktivt og et konkurransefortrinn for grundere og ny oppstartede bedrifter, som Numedal Industripark AS, å etablere seg i industriparken Utvikle muligheter for at ungdom skal få utvikle kompetanse som det er behov for i industrien. Vurdere behov for tilgang på lokaler for grundere (innovasjonsloft/teknologigarasje) Utvikle et arena program som skal tilrettelegge for industri og næringsutvikling igjennom en spredning-, utvikling, og samarbeidsarena. Arena programmet skal forstå strukturendrede forandringer i næringen og tilrettelegge for at SMBer utvikler seg med tiden. Følgende tiltak vil bli gjennomført for å nå målene: Utvikle kompetanseprogram på smart automasjon og produksjon på Fagskolen Tinius Olsen som skal starte august Markedsføre kompetanseprogrammet for eksisterende industriarbeidere i kommunen Utforske muligheter for å bygge på erfaringen med kompetanseprogrammet for å utvikle en VGS linje på smart automasjon og produksjon på Numedal VGS