SAKSGANG. Dispensasjons søknad gbnr 138/45 - dispensasjon fra arealformål (friområde) og fra byggefrobudt i 100m strandsonen.

Transkript

1 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Endelig vedtak i: Sett inn utvalg Møtedato Arkivsaknr.: 16/686 Saksnummer 075/16 Saksansvarlig: Filip Kujawski Dispensasjons søknad gbnr 138/45 - dispensasjon fra arealformål (friområde) og fra byggefrobudt i 100m strandsonen. Rådmannens innstilling I samsvar med 19-2 i plan og bygningsloven blir det gitt dispensasjon fra arealformål friområde og byggeforbud i strandsonen for bygging av trapp og treplattinger i samsvar med søknad datert Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan- og bygningsloven 1-8 og 19-1 til 19-4 Arealdelen til kommuneplan for Vågsøy kommune av Bakgrunn for saken Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon etter 19-2 i pbl, for å bygge treplatting i en privat hage på området satt av til friområde i kommuneplanen. Søknaden er mottatt Saksopplysninger / fakta Generelt Egil Moe søker om dispensasjon fra friområdeformål i kommuneplanens arealdel og fra byggeforbud i 100m strandsone for å bygge en trapp og to treplattinger på gbnr 138/45 i Holvik. Eiendommen, som er en sjøeiendom, ble bebygd i I reguleringsplanen for Holvik fra 1984 er området regulert til boligformål. I den gjeldende kommuneplanen er nederst del av eiendommen satt av til friområde. Dette formålet gjelder dermed foran eldre reguleringsplan. Søker opplyser at eiendommen er opparbeidet og framstår i dag som en naturhage. Hele hagen er fra gammelt av opparbeidet helt til strandlinjen. Hele hagen fra vei til sjø er i bruk. Det er vedlagte bilder som bekrefter dette. Beskrivelse av tiltaket:

2 Tiltaket vil bestå av trapp og treplatting boltet i fjell. Plattingene vil bli bygget av tremateriale. Trappen gir tilgang til lavere nivå hvor platting vil bli bygget. På grunn av skrående terreng vil utegulvet bli fordel på to plan med ett trappetrinn imellom som forbinder plattingene. Hver platting vil være L=3,50 m x B= 4,90 m. Terrassen vil bli bygd i sørøstlig ende av hagen. Terrassen vil bli boltet i fjellgrunn og vil ikke bli høyere enn bjelketykkelsen over høyeste bergknaus. Situasjonskart viser plassering av tiltaket i forhold til eksisterende bebyggelse og formålsgrensene i arealdelen til kommuneplan. Tiltaket er plassert helt innenfor friområdeformål og grenser mot formål for boligbebyggelse og naust. Tegning viser planlagt tiltak. Skissering i skala 1:1.

3 Tiltaket ble skissert i 1:1 skala i hagen. Plattingene blir plassert i allerede utarbeidet privat hage. Nabovarsling: Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det er ikke merknader fra naboer. Uttalelse fra andre myndigheter Søknaden ble ikke sendt til andre myndigheter for uttalelse. I forbindelse med en annen byggesak (bygging av naust på gbnr.138/130) har fylkesmannen i brev datert uttalt seg om bl.a. hensyn bak friområde formål i Holvik: «Fylkesmannen bemerker at det generelt skal mer til for å dispensere fra friområder enn fra det mer overordnede samleformålet til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Friområder er ofte mindre områder som parker, leirplasser, turveier, lekeplasser og lignende anlegg for tilrettelegges for allmennhetens bruk. Vi viser blant annet til at bnr 138 har en slik utforming at allmennheten lett kan sikres tilkomst fra offentlig vei. Nedbygging av arealet vil avskjære eventuell fremtidig utnyttelse av eiendommen som offentlig fellesareal. Dette er et viktig hensyn som taler mot å dispensere i saker som den foreliggende.» Saken gjaldt bygging av naust. Begrunnelse for søknad om dispensasjon Søker har følgende begrunnelse for søknaden: Man må se ting i sammenheng hvor man vurderer tiltakets art (treplatting): Tiltaket medfører ubetydelige terrenginngrep. Det vil ikke være annen høgdeforskjell enn bjelketykkelsen +bord. beliggenhet (i eksisterende opparbeidet hage). Tiltaket vil ligge i en allerede opparbeidet privat hage, og det er ikke noe naturlig sted å ferdes fritt. Området har aldri vært benyttet som friområde av allmenheten. Det er vanskelig tilflot til området fra sjøsiden. For å komme til området fra landsiden er de nødt til å gå gjennom privat tun og eiendom. legitimiteten av arealdefinisjonen (friområde i byggefelt). Søkerens forståelse av begrepet friområde er at allmennheten skal sikres et område med lett tilgang og uten stengsler hvor de kan ferdes fritt. Egil Moe gjør oppmerksom på at det, etter friluftsloven, er fri ferdselsrett for allmenheten i strandsonen langs sjøen så lenge området er definert som utmark. Etter at tiltaket er realisert vil allmennheten ha de samme mulighetene til å ferdes i området som før, selv om det ikke er naturlig å benytte dette området til rekreasjon/ferdsel. tidligere praksis for godkjenning av tiltak i området I tillegg er det følgende begrunnelse for dispensasjonen: Tiltaket gir god landskapstilpasning og vil være samlende og sammenhengende sammen med egne eksisterende bygninger og naboens utbygginger mot sørøst. Tiltaket vil mot øst grense til område som er regulert til naustformål og hvor det allerede er etablert med naust, kai og platting. (138/41) Tiltaket vil ikke medføre større terreng inngrep.

4 I forbindelse med skifting av kloakkledningen ble det nylig fjernet sump og villnis helt til berggrunnen på den delen av området som er omfattet av omsøkt tiltak. Ca 50 m i sør-østlig retning ligger et større område, eiendommen 138/2 som også er satt av til friområde i kommuneplanen. Dette området er lett tilgjengelig og blir mye benyttet, dvs. at allmenheten har fullgode ubebygde områder med naturlig tilgang fra landside og sjøside i umiddelbar nærhet. Naboeiendommene mot vest og øst er helt nedbygd til strandgrensen. Det er vist til tidligere byggetillatelse på nærliggende eiendom til oppsetting av store tiltak som fysisk hindrer allmenheten å bevege seg i friområdet. Hensynet til formålet med reguleringen vil ikke bli satt til side. Kommunen skal vurdere en dispensasjon i forhold til: om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra, eller hensynet i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det blir lagt tilstrekkelig vekt på konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkelig vekt på om det er negativ uttale fra statlig eller regional fagmyndighet om det blir dispensert fra saksbehandlingsregler Kommunen kan ikke gi dispensasjon dersom vurdering etter første, andre og siste strekpunkt ikke oppfyller vilkårene i loven. Det er i dette tilfellet ikke en dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Det er derfor en vurdering etter punkt 1 og 2 som vil være avgjørende for om søknaden kan innvilges. Søknaden er ikke sendt på høring til regionale høringsparter. Tidligere uttalelse fra fylkesmannen angående friområde i Holvik er brukt også i forbindelse med nasjonale og regionale rammer og mål. Kartlagte interesser: Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til interesser som bl.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk utover arealformål i kommuneplanen. Det er ikke kjent at det er andre virkninger for helse, miljø og sikkerhet som gjør seg gjeldende for dette området. 1 i naturmangfoldloven skal legges til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Naturmangfoldloven inneholder videre noen sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslige prinsipp ) som skal legges til grunn som retningslinjer. I samsvar med naturmangfoldloven (nml) skal det registreres kunnskap om naturmangfoldet. Det er ikke funnet registreringer i artsdatabanken: eller på fylkesatlas: (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har en vurdert det slik at dette er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor området, eller spesielle verdier i forhold til biologisk mangfold. Tiltaket som omsøkt vil lite trolig gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjør ikke en stor belasting, jf. 10 i nml. Vegetasjon på areal omfattet av tiltak ble nylig fjernet og arealet består av berggrunnen og tiltaket krever ikke større terreng inngrep. Det er ikke grunn til å stille særlige vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikker og

5 driftsmetoder. 11 om at tiltakshaver skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet blir regnet som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering / konsekvenser Dispensasjon og vurdering av om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt og en vurdering av om fordelene er klart større enn ulempene Planlagt utbygging er vurdert som positivt med bakgrunn i følgende: Tiltakets art er av den type som kan benyttes i privat hage og etterbrukes i friområde. Etter at tiltaket er realisert vil allmennheten ha de samme mulighetene til å ferdes i området som før Området ber stor preg av privatiserende tiltak, dvs. at plattingen blir bygget i en privat hage Tiltaket gir god landskapstilpasning og vil være samlende og sammenhengende sammen med egne eksisterende bygninger og naboens utbygginger mot sørøst. Dispensasjon fra friområdeformål og fra byggeforbud i strandsonen vil i denne saken ikke gi ulemper for forhold som naturmangfoldloven skal ivareta. De miljørettslige prinsippene i 8 til 12 er ivaretatt. Ut fra saksutredningen og søknaden med vedlegg vurderer en det slik at hensynet bak bestemmelsen det blir søkt om dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Hovedhensynet bak friområdeformål er å ivareta hensynet til allmenning bruk av området. Kommuneplanen beskriver ikke nærmere hva type friområde skulle området brukes til. Fylkesmannen har i brevet fra 2010 utallet seg om at friområder er ofte mindre områder som parker, leirplasser, turveier, lekeplasser og lignende anlegg for tilrettelegges for allmennhetens bruk. Det var også bemerket at nedbygging av arealet vil avskjære eventuell fremtidig utnyttelse av eiendommen som offentlig fellesareal. Tiltaket kommer ikke i vesentlig konflikt med disse interessene. Begrunnelse: I dette tilfellet handler søknaden om treplattinger, noe som vanligvis kan settes i friområder (bl.a. parker, leirplasser, lekeplasser eller lignende). Tiltakets art vil derfor ikke gi ulemper for forhold som formålet ivaretar. Treplattingene vil bli lett tilgjengelige både fra husets side (gjennom trapp) og fra resten av hagen som også er avsatt til friområde i kommuneplanen. Hovedtanken bak tiltaket er likevel at det skal benyttes til privat bruk på samme måte som resten av hagen i dag. Treplattinger kan like godt brukes som en del av privat hage og som en del av offentlig fellesareal. Nåværende situasjon er slik at området ikke er brukt av allmenheten. Det er ikke sikret eller etablert tilkomst til området fra offentlig vei. Det er mulig å nå området fra sjøsiden ca. 50m nordvest til det planlagte tiltaket, men eksisterende utforming av området har privatiserende effekt og gir klar indikasjon av at dette er en del av privat hage. Det blir dermed ikke naturlig å bruke det av allmenheten. Kommuneplanen viser planlagt, fremtidig arealbruk - friområde. Det er klart at i praksis er det behov for ytterligere tiltak for å tilrettelegge for planlagt bruk av dette området. Dette kan bl.a. være etablering av tilkomst fra offentlig vei og skjerming av eksisterende boligbebyggelse fra direkte innsyn mot mest sårbare rom som soverom. Den type tiltak vil lite trolig bli gjennomført på dette området i nærmeste fremtiden. Dispensasjon kan dermed gis og dersom det vil bli tilrettelagt for bruk av området som offentlig fellesareal gjennom etablering av offentlig tilkomst fra kommunalvei med eventuelle avbøtende tiltak, m.m. skal plattingene kunne brukes som allmenne og som en del av friområde. Hovedhensynet bak byggeforbud i strandsonen er å fremme og legge til rette for friluftsinteresser samt hindre nedbygging og fortetting av strandarealene. Strandsonen (byggeforbudsbeltet) skal dermed sikres som åpent og ubebygd med naturlig terreng, uten noen former for inngrep eller

6 tiltak. Gjelder alle tiltak, også de som ikke krever søknad og tillatelse. Et omsøkt tiltak er plassert i en hage som ber preg av privatiserende inngrep. Bygging av platting som omsøkt vil lite trolig ha vesentlig mer privatiserende effekt enn dagens bruk av hagen. Tiltaket grenser mot sørøst med naust, etablert kai og en annen platting samt med boligbygg mot nordøst. Det er også vurdert at dersom området blir tilrettelagt for offentlig bruk i fremtiden kan tiltaket gjenbrukes vellykket som en del av det nye formålet. Tiltaket kommer dermed ikke i vesentlig konflikt med interessene som byggeforbudet skal ivareta. En vurderer det også slik at hensynet bak formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 1-1 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved tiltaket. ( 1-1 Lovens formål). Tiltaket kommer ikke i vesentlig konflikt med hensynene til universell utforming, hensynet til barn og unge sine oppvekstsvilkår eller estetisk utforming av omgivelsene. Plattingene og trapp blir tilpasset terreng på estetisk god måte. Ved en vurdering av fordeler og ulemper ved tiltaket er det i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglige og arealdisponeringsmessig karakter som skal vektlegges ved vurdering av fordeler og ulemper. Bygging av plattingene og trapp som omsøkt vil være positivt for samfunnsinteressene ved at plattingene kan brukes som en del av friområde når det blir tilrettelagt for bedre tilgjengelighet og ved at tilgjengeligheten til området ikke blir forverret av tiltaket. Ulempene ved tiltaket er at det ikke blir tilrettelagt for forbedring av områdets tilgjengelighet for allmenhet og at området kan fremdeles oppleves som privatisert areal. En vurderer det slik at fordelene med dispensasjon for treplattingene med trapp i denne saken er vesentlig større enn ulempene, og at dispensasjon for utbygging som omsøkt kan godkjennes. Når det eventuelt blir tilrettelagt for bruk av området som offentlig fellesareal gjennom etablering av offentlig tilkomst fra kommunalvei m.m., kan plattingene gjenbrukes som allmenne. Klage Dette vedtaket kan påklages jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28. Rett klageinstans er Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Klagefristen er 3 uker etter at vedtaket er mottatt jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 29. Klagen skal være begrunnet. Klagen skal sendes Vågsøy kommune, Postboks 29, 6701 Måløy eller på e-post til post@vagsoy.kommune.no. Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Egil Moe 3 5 I I Egil Moe Egil Moe Tittel Søknad om dispensasjon fra arealdelen i kommuneplanen og fra byggeforbudet i 100 meter sonen i Holvik Situasjonskart med formålsgrensene Nabovarsel

7 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Formannskap Endelig vedtak i: Formannskapet Møtedato Arkivsaknr.: 16/695 Saksnummer 076/16 Saksansvarlig: Filip Kujawski Dispensasjon fra lnf-formålet i kommuneplanen gbnr 121/2 på Halsør Rådmannens innstilling I samsvar med 19 i plan og bygningsloven blir det gitt dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen for fradeling i forbindelse med planlagt utvidelse av hus i samsvar med søknad mottatt den på følgende vilkår: Det skal fradeles utenfor eksisterende traktorvei Den fradelte delen skal sammenslåes med gbnr 121/20 Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Plan- og bygningsloven (pbl) 20-1, 19-2 Kommuneplanens arealdel for Vågsøy kommune Bakgrunn for saken Kommunen har mottatt søknad om dispensasjon etter 19-1 i pbl, sammen med søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for fradeling av en eiendom (gbnr121/2) i LNF-område. Søknaden er mottatt Saksopplysninger / fakta Generelt Therese Hals Nygaard og Sindre Kløvning, som eier eiendom gbnr 121/20 søker på vegne av tiltakshaver (Rønning Hals Diesen og Astrid Hals) om dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen, for å fradele eiendom fra gbnr 121/2 på Halsør. Det er inngått innkjøpsavtale om at den fradelte delen av tomta vil bli kjøpt av søkeren. Grunneier av gbnr 121/20 ønsker å bygge om og utvide eksisterende bolig i retning mot nord og sør. Derfor er det ønskelig å kjøpe et tilleggsareal fra naboliggende eiendom. Tilleggsarealet er ca. 490m2. Det er søkt om fradeling med dispensasjon fra LNF-formålet. Gbnr 121/20 er hovedsakelig avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanen og er bebygd med enebolig og garasje. Teiggrenser er ikke registrert nøyaktig i matrikkelregisteret. Nedenfor er grensen for gbnr 121/20 skissert av

8 kommunen med relativt stor nøyaktighet. Boligbebyggelsesformål i kommuneplanen samsvarer ikke helt med eiendomsgrensen. En del av eksisterende garasjen strekker seg utover boligformål. Det er en traktorvei langs eiendommen. Den kan også brukes som en tursti. 3D bilde av området fra Området er vist fra nord-øst side. Grønn linje viser eiendomsgrense for gbnr 121/20 tegnet av kommunen og blå linje viser tilleggsareal som det er ønskelig å fradele. Svart stiplet linje for traktorvei. 121/20 121/2 Tomt som det skal fradeles fra er markert med rød farge (gbnr 121/2). Bebygd eiendom med bolig som skal utvides er markert med gbnr 121/20. Nøere eiendomsgrense for gbnr 121/20 er vist på bilder til høyre. Utsnitt av kommuneplanen. Gul farge viser arealer for boligbebyggelse og det er vist flyfoto på areal som er avsatt til LNF-formål. Situasjonsplan viser planlagt utbygging. Planløsning på 1.etg - planlagt. Nabovarsling: Dispensasjonssøknaden er nabovarslet og det er ikke merknader fra naboer.

9 Begrunnelse for søknad om dispensasjon Søker har følgende begrunnelse for søknaden: Det er inngått kjøpsavtale mellom grunneiere av gbnr 121/2 og 121/20 Nytt areal skal brukes for utvidelse av eksisterende enebolig på gbnr 121/20 Arealet er ikke brukt til noe i dag og ligger åpent ved siden av huset Tiltaket vil gi positive muligheter (utviding av hus) og skape vekst og trivsel i bygda. Kommunen skal vurdere en dispensasjon i forhold til: om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra, eller hensynet i formålsbestemmelsen blir vesentlig tilsidesatt om fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering om det blir lagt tilstrekkelig vekt på konsekvenser for helse, miljø sikkerhet og tilgjengelighet om det er lagt vekt på nasjonale eller regionale rammer og mål om det er lagt tilstrekkelig vekt på om det er negativ uttale fra statlig eller regional fagmyndighet om det blir dispensert fra saksbehandlingsregler Kommunen kan ikke gi dispensasjon dersom vurdering etter første, andre og siste strekpunkt ikke oppfyller vilkårene i loven. Det er i dette tilfellet ikke en dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Det er derfor en vurdering etter punkt 1 og 2 som vil være avgjørende for om søknaden kan innvilges. Tiltaket det er søkt om vil ikke få virkninger for nasjonale eller regionale interesser. Søknaden er derfor ikke sendt på høring til regionale høringsparter. Kartlagte interesser: Det er ikke registrert spesielle verdier knyttet til interesser som bl.a. kulturminne og bevaringsverdige miljø, natur- og eller kulturlandskapsområder, friluftsliv eller landbruk. Registrering på viser at den delen av eiendommen som skal fradeles består av jorddekt fastmark og skog. Søkeren har gitt beskjed at skogen ble nylig hogd på dette området. Området er sjekket ut i Skrednett. I nordøst del av området er det registrert snøskredfare på landsdekkende aktsomhetskart. Det er vist til denne registreringen i søknaden. Det er likevel ikke aktuelt å bruke landsdekkende aktsomhetskart der man har tilgang til mer detaljerte data fra NGI. Registrering fra NGI er vist på kart nedenfor og områder med potensial for skredfare er markert med brun skravur. Med bakgrunn i dette er det konkludert at omsøkt areal ikke er skredutsatt. Snø- og steinskredkart med aktsomhetsområder lagt av NGI ( Det er heller ikke registrert fare for jord- eller flomskred på det omsøkte området. Landsdekkende registrering av potensiale skredfareområder som det er vist til i søknaden (rød skravur).

10 Det er ikke kjent at det er andre virkninger for helse, miljø og sikkerhet som gjør seg gjeldende for dette området. 1 i naturmangfoldloven skal legges til grunn ved skjønnsutøving av vedtaket. 1. Lovens formål «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Naturmangfoldloven inneholder videre noen sentrale prinsipp i 8-12 ( miljørettslige prinsipp ) som skal legges til grunn som retningslinjer. I samsvar med naturmangfoldloven (nml) skal det registreres kunnskap om naturmangfoldet. Det er ikke funnet registreringer i artsdatabanken: eller på fylkesatlas: (jf. naturbasen). På grunnlag av dette og lokalkunnskap, har en vurdert det slik at dette er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i samsvar med 8 i nml. Det er ikke registrert viktige naturtyper innenfor planområdet, eller spesielle verdier i forhold til biologisk mangfold. En utbygging som omsøkt vil lite trolig gjøre irreversibel skade på naturmangfoldet, jf. nml 9. Omfanget av tiltaket er lite og utgjør ikke en stor belasting, jf. 10 i nml. Det er ikke grunn til å stille særlige vilkår, i tråd med 12 i nml, om miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder. 11 om at tiltakshaver skal dekke kostnader ved å hindre eller avgrense skade på naturmangfoldet blir regnet som lite relevant for dette vedtaket. Vurdering / konsekvenser Dispensasjon og vurdering av om hensynet bak bestemmelsen det blir dispensert fra blir vesentlig tilsidesatt og en vurdering av om fordelene er klart større enn ulempene Planlagt fradeling er vurdert som positivt med bakgrunn i følgende: Tilleggsareal er nødvending for å gjennomføre planlagt utviding av eksisterende hus på gbnr 121/20. Det er en god løsning å plassere nye funksjoner i nord delen av bygget. Det er planlagt utvidelse av eksisterende hus både i retning mot sør og nord. I 1. etasje er eksisterende stue lokalisert på sørsiden og vil bli forstørret. Nye funksjoner blir innlemmet i norddelen (hobbyrom, vinterhage, lekerom, garderobe og utviding av stuen). I underetasjen blir det plass for flere soverom. Det er naturlig at stuen har sørretning pga. solforhold. Derfor er det best løsning å plassere nye funksjoner på baksiden av huset. Dette krever utviding av tomtearealet. Arealet er direkte tilknyttet til allerede bebygd areal og vil dermed bli en utvidelse av byggeområdet Utvidelse av gbnr 121/20 vil resultere i det at huset sammen med eksisterende garasje vil få mer sentralt plassering på tomten. Arealet mellom bebyggelsen og det rene LNFområdet kan godt fungere som buffersone med grønnstruktur Dispensasjon fra LNF-område i denne saken vil ikke gi ulemper for forhold som naturmangfoldloven skal ivareta. De miljørettslige prinsippene i 8 til 12 er ivaretatt. Ut fra saksutredningen og søknaden med vedlegg vurderer en det slik at hensynet bak bestemmelsen det blir søkt om dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Hovedhensynet bak lnf-formålet er å ivareta hensynet til landbruk, natur- og friluftsinteresser. Det er et mindre område som er planlagt som tilleggsareal der det ikke er landbruksinteresser eller spesielle natur- eller friluftsinteresser. Det er imidlertid viktig å ikke innlemme deler av traktorvegen i tilleggsarealet. En vurderer det også slik at hensynet bak formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven 1-1 ikke blir vesentlig tilsidesatt ved tiltaket. ( 1-1 Lovens formål). Tiltaket kommer ikke i vesentlig

11 konflikt med hensynene til universell utforming, hensynet til barn og unge sine oppvekstsvilkår eller estetisk utforming av omgivelsene. Ved en vurdering av fordeler og ulemper ved tiltaket er det i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. Det vil derfor i hovedsak være samfunnsmessige hensyn av planfaglige og arealdisponeringsmessig karakter som skal vektlegges ved vurdering av fordeler og ulemper. En fradeling av tilleggsareal som omsøkt vil være positivt for samfunnsinteressene ved at man sikrer bosetting i mindre sentrale deler av kommunen. Man kan ikke se ulemper ved tiltaket. En vurderer det slik at fordelene med dispensasjon for fradeling som omsøkt i denne saken er vesentlig større enn ulempene, og at dispensasjon for utbygging som omsøkt kan godkjennes. Det blir tilrådd å stille vilkår om at traktorvegen blir holdt utenfor og at tomten blir sammenslått med eksisterende boligtomt. I forbindelse med fradelingsvedtaket må fradelingen også behandles etter jordloven. Klage Dette vedtaket kan påklages jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 28. Rett klageinstans er Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Klagefristen er 3 uker etter at vedtaket er mottatt jf. Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 29. Klagen skal være begrunnet. Klagen skal sendes Vågsøy kommune, Postboks 29, 6701 Måløy eller på e-post til post@vagsoy.kommune.no. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvasrett gbnr 121/2 Nabovarsel Revisjon av oppmålingforretning Søknad om dispensjasjon fra NLF kommuneplanen Oversikts bilde Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Rønnaug Hals Diesen 3 I Rønnaug Hals Diesen Tittel Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvasrett gbnr 121/2 Tilleggsopplysningar

12

13

14

15

16

17

18