Sluttrapport Familieprosjektet NAV Lerkendal

Transkript

1 Sluttrapport Familieprosjektet NAV Lerkendal Prosjektperiode Marit Kaalvik Trine Thorvik Lien

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Metode Nasjonal og lokal innsats mot barnefattigdom Barnefattigdom i Norge Bakgrunn for prosjektet i Lerkendal bydel Organisatoriske rammer, organisering og samarbeidspartnere Prosjektmidlene Metodikken Mål og delmål for prosjektet Hovedmål Delmål Målgruppa hvem er familiene? Prosessen Oppstartsfasen Arbeidet starter Arbeidet avsluttes eller fortsettes Resultatdel Forbruket av sosialhjelp er redusert Foreldrenes yrkesdeltakelse er økt Overgang fra «passiv» til «aktiv» Barneperspektivet Øremerka midler til barna: ski, skøyter og gratisbilletter Samarbeid med Norges Idrettsforbund Frafall fra skole Kurs Har samarbeidet mellom etatene blitt bedre? Kjennskap til hverandre Tverretatlig workshop Har metodikken blitt varig? Å jobbe med motstand Implementering tar tid Prosjektmedarbeidernes rolle Avslutning Suksesskriterier Videre anbefalinger Litteraturliste... 28

3

4 1 Innledning I 2012 utlyste Arbeids- og velferdsdirektoratet midler som skulle styrke norske kommuner sitt arbeid mot barnefattigdom. Tilskuddsordningen var et ledd i regjeringens handlingsplan mot fattigdom, og formålet var å forebygge og redusere fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier som mottok økonomisk sosialhjelp fra NAV. Bedre samordning av lokale tiltak ble vektlagt i utlysningen. NAV Lerkendal fikk i 2012 tildelt prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Midlene ble overført til 2013, og prosjektet i bydelen ble satt i gang fra og med Det ble avsluttet Hovedmålene var å redusere forbruket av sosialhjelp, og å øke foreldrenes yrkesdeltakelse og barns sosiale deltakelse. Metodikken innebar at lavinntektsfamilier i bydelen skulle få bistand på flere områder samtidig, og at innsatsen skulle koordineres mellom flere kommunale aktører i et fast team rundt familiene. De tre hovedaktørene i familieprosjektet har vært NAV, Barne- og familietjenesten (BFT) og Helse- og velferdskontoret (HVK). Denne sluttrapporten er et sammendrag av prosjektperioden. Rapporten oppsummerer resultater og erfaringer opp mot prosjektets målsetninger etter forespørsel fra Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den er utarbeidet av to av prosjektmedarbeiderne. Trine Thorvik Lien har bidratt med tallmaterialet, og Marit Kaalvik har skrevet rapporten. 1

5 2 Metode Dette kapitlet beskriver kort hva rapporten fokuserer på, og framgangsmåten som har vært brukt for å innhente dataene. Rapporten tar i hovedsak for seg målene for prosjektet i sammenheng med resultatene som er oppnådd. Den presenterer en samlet, månedlig nedgang i familiene sin utbetaling av sosialhjelp ved prosjektslutt. Den dokumenterer også familienes hovedinntektskilde ved oppstart og ved utskrivelse. I tillegg har vi valgt å framheve økning i aktivitet for de voksne. Med «aktivitet» menes at foreldrene har startet i for eksempel arbeidsretta tiltak i løpet av prosjektperioden. Alle disse tallene lar seg på en enkel måte identifisere i NAV sine datasystem, og presenteres i ulike søylediagram. En økning i barns sosiale deltakelse lar seg ikke måles, fordi journalføringen i NAV sine datasystem er mangelfull. Arbeidet som er gjort for å bedre barnas situasjon, er i stedet beskrevet. Et delmål for prosjektet har vært å forbedre samarbeidet mellom en rekke instanser som jobber med sårbare familier. For å kunne beskrive en eventuell måloppnåelse ble de tolv nåværende koordinatorene bedt om å gjøre en skriftlig vurdering av sine erfaringer på området. Fem koordinatorer ga tilbakemelding. I tillegg har både HVK og BFT sine to representanter i arbeidsgruppa gjort skriftlige vurderinger som det vises til i rapporten. 23 familier har deltatt i prosjektet. Opptak av nye familier har skjedd kontinuerlig i løpet av prosjektperioden. Til sammen 13 familier ble tildelt plass i slutten av I 2014 ble 5 familier henvist, og i 2015 ble 5 nye familier tildelt plass. Familiene har mottatt oppfølging over ulik lengde fram mot prosjektslutt i 2016, noe som kan påvirke resultatene. Det har vist seg å være vanskelig å evaluere ulike tiltak mot barnefattigdom siden effektevalueringer krever et bestemt forskningsdesign der man evaluerer tiltakene en viss tid etter at de er gjennomført. For å kunne påvise en ren tiltakseffekt, kreves et særegent design på selve tiltaket og på evalueringen av det i ettertid (Fløtten 2014). I tillegg kan effektene være vanskelig å måle, særlig på lang sikt. Det er for eksempel vanskelig å vite om en økt yrkesdeltakelse holder seg stabil over flere år. Familieprosjektet i Lerkendal bydel har vært et relativt lite, kommunalt prosjekt der vi har valgt å bruke ressursene på familierelatert prosjektarbeid i stedet for en omfattende evaluering i etterkant. Det har vært en bevisst prioritering av knappe ressurser. Sluttrapporten er utarbeidet av to av de som har hatt ansvar for å igangsette og videreføre metodikken. Det kan svekke rapportens pålitelighet fordi det kan være vanskelig å være 2

6 kritisk til eget arbeid. For å veie opp for dette har en ekstern forsker ved NTNU bidratt med en gjennomgang av rapporten. På grunn av rapportens omfang har det vært nødvendig å avgrense. Brukerperspektivet er mangelfullt, og HVK og BFT sine erfaringer med prosjektet er i liten grad formidlet. 3

7 3 Nasjonal og lokal innsats mot barnefattigdom 3.1 Barnefattigdom i Norge De fleste barn i Norge vokser opp i familier med gode økonomiske vilkår, og det er relativt få fattige barn i Norge sammenlignet med de fleste andre land i Europa. De siste åra har det likevel vært en betydelig økning i andelen barn som lever i familier med lav inntekt. Barnefattigdom i Norge i dag handler i stor grad om at barn opplever å være utestengt fra sosiale sammenhenger på grunn av den økonomiske situasjonen til familien. Familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant lavinntektsfamiliene, og flere studier har vist tendenser til at fattigdom går i arv fra en generasjon til den neste (Fløtten 2014). I tillegg til tradisjonelle omfordelingspolitiske virkemidler er det iverksatt en rekke tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge. Mange av tiltakene er lokale småskalatiltak rettet kun mot en liten gruppe barn eller familier, mens andre er mer generelle og omfatter for eksempel alle barn og unge i en kommune. Innsatsen mot lavinntekt, og mot konsekvensene av å leve med lavinntekt, kan settes inn på ulike områder og ulike nivå. Den viktigste årsaken til vedvarende lav inntekt er manglende yrkesdeltakelse. Det er i dag bred enighet om at hovedstrategien for å bekjempe fattigdom i Norge, er å øke overgangen til arbeid (Fløtten 2014). 3.2 Bakgrunn for prosjektet i Lerkendal bydel Pr hadde Lerkendal bydel en befolkning på til sammen personer hvorav 6372 var innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre. Pr var det totalt 84 familier med forsørgeransvar for barn under 18 år som mottok sosialhjelp i bydelen. Flere instanser har jobbet med utsatte familier i Lerkendal, men innsatsen har vært tilfeldig og fragmentert. Den har som regel vært rettet mot enkeltpersoner i familien og mot avgrensa områder, for eksempel språkopplæring eller helsehjelp. Det har manglet en struktur for samarbeid rundt sårbare familier, og vi har også manglet kunnskap om ulike samarbeidspartnere sine arbeidsområder. Ved NAV Lerkendal ble barnas perspektiv sjelden belyst, og det eksisterte ingen system som sikret et helhetlig familiefokus. Riksrevisjonen gjorde samme funn: NAV kartlegger ikke behovene til barn godt nok, og det gjøres ikke en individuell vurdering av barns behov i henhold til lov om sosiale tjenester (Riksrevisjonen 2014). Ved NAV Lerkendal erfarte flere veiledere at et titalls familier var avhengig av økonomiske ytelser og bistand fra NAV i mange år, uten at familien oppnådde en bedring i hverken sin økonomiske situasjon eller livssituasjon. En nærmere gjennomgang av historikken til 4

8 familiene viser at familiene har mottatt flere kortvarige og gjerne fragmenterte forsøk på bistand, men at tiltakene glipper og ikke følges opp over tid. Familiene oppnår dermed ingen økning i sin tilknytning til arbeidslivet, og forblir lavinntektsfamilier Organisatoriske rammer, organisering og samarbeidspartnere I familieprosjektet har de tre hovedaktørene vært NAV, Helse og velferdskontoret (HVK) og Barne- og familietjenesten (BFT), også kalt offentlig servicekontor Lerkendal. Det har vært et vedtatt mål for offentlig servicekontor å jobbe tverretatlig med utsatte familier, men det har ikke eksistert en struktur for å sikre et slikt samarbeid. NAV sitt mandat er å gi råd, veiledning og bistand innenfor områdene arbeid, aktivitet, inntektssikring og økonomi. Hovedmålet til NAV er arbeid for alle. BFT er et tilbud til alle barn, ungdom, foreldre, skoler og barnehager som har behov for bistand. BFT tilbyr råd og veiledning, og samtaler med barn og foreldre. HVK tilbyr råd og veiledning til voksne over 18 år, og en kartlegging av deres tjenestebehov. Vi etablerte en arbeidsgruppe med en ansatt fra HVK, en fra BFT og de to prosjektmedarbeiderne fra NAV. Medlemmene i arbeidsgruppa har hatt ansvar for å spre informasjon og løfte fram metodikken i sine enheter. Gruppa har møttes en gang i måneden for gjensidig erfaringsutveksling, inntak av nye familier og planlegging av videre framdrift i prosjektet. For å sikre at HVK og BFT også skulle få et eierforhold til prosjektet, hadde vi som mål at ansatte i disse etatene også henviste familier til prosjektet. I praksis har NAV vært den viktigste og mest sentrale aktøren i teamene rundt familiene, og familienes behov har vært styrende for graden av involvering fra HVK og BFT Prosjektmidlene NAV Lerkendal fikk i 2013 tildelt prosjektmidler på kr ,- hvorav en del av midlene ble overført til Kr ,- var øremerket utstyrspool, ferietiltak og fritidsaktiviteter for barna i prosjektet. I 2014 hadde prosjektet midler på til sammen kr ,- hvorav kr ,- skulle gå til aktiviteter eller utstyr til barna. I 2015 var ingen midler øremerket barna, men vi valgte å benytte kr ,- til gavekort på Coop Obs, svømmehall og kino som kom familiene til gode. Prosjektet har hatt to NAV- ansatte i en 50 % stilling hver. Fra høsten 2015 ble det i tillegg overført kr ,- i lønnsmidler til BFT. Dette fordi det underveis i prosjektperioden ble tydelig at det var vanskelig for BFT å forplikte seg til et samarbeid uten at det fulgte 5

9 økonomiske midler med. Fra BFT har det vært tre faste ansatte som har deltatt i samtlige team rundt familiene. I NAV og HVK har team- medlemmene blitt valgt på bakgrunn av datoansvar og dermed rullert mellom ulike ansatte. De to prosjektmedarbeiderne fra NAV har ikke vært en del av teamene rundt familiene. 6

10 4 Metodikken Metodikken i familieprosjektet innebærer at det opprettes et tverrfaglig team rundt lavinntektsfamilier som har behov for en helhetlig og koordinert innsats. Teamet består av en eller to ansatte fra NAV, en fra BFT og en fra HVK. Teamet ledes av en koordinator som har et særskilt ansvar for å kontinuerlig holde seg oppdatert på familiens situasjon. I møtene med familien har BFT hovedansvaret for å sikre barneperspektivet. HVK skal ha fokus på fysisk og psykisk helse, bolig og nettverk, mens NAV har ansvar for arbeid og økonomi. I det første møtet med familien skal alle tre etatene delta for å gjøre sine kartlegginger. Teamet møtes deretter regelmessig sammen med familien, og hyppigheten og innholdet i jobbinga tilpasses familiens behov. Halvveis i prosjektperioden gjorde koordinatorene skriftlige vurderinger av sine erfaringer med metodikken. De sa følgende: Det er vanskelig å finne felles møtetidspunkt Litt vanskelig å få BFT på banen Fint at alle jobber i samme retning til samme tid! Nå får jeg jobbet med hele familien Bra å jobbe helhetlig Jeg kommer videre i saker som har stoppet opp Jeg har blitt bedre kjent med brukeren min Vi kan hindre at barna blir i systemet vårt Har fått et svært positivt samarbeid! Jeg har fått kunnskap om ulike instanser Vi får sikret familiens rettigheter 7

11 5 Mål og delmål for prosjektet 5.1 Hovedmål Hovedmålene for prosjektet var å redusere forbruket av sosialhjelp å øke foreldrenes yrkesdeltakelse å sikre barna mulighet for å delta i fritidsaktiviteter Målet for prosjektet har vært å unngå at foreldrene mottar sosialhjelp og at de i stedet avklares mot arbeid eller varig uførepensjon. For enkeltindividet har det å motta sosialhjelp en rekke negative konsekvenser: svekket autonomi, sosial devaluering og utrygghet. Mange mottakere av sosialhjelp har ustabile livssituasjoner og mange negative erfaringer med hjelpeapparatet. Bistandsbehovene er ofte sammensatte: psykiske, fysiske og sosiale. Det betyr at familiene trenger hjelp på mange livsområder (Langeland, Dokken et al., 2016). Fattigdom kan gå i arv, det gjelder også mottak av sosialhjelp, og forskning har vist at foreldre som mottar sosialhjelp oftere får hjelp fra barnevernet enn andre foreldre. I tillegg er tidligere barnevernsbarn også overrepresentert blant mottakere av sosialhjelp som unge voksne. Manglende eller svak tilknytning til arbeidslivet påvirker fattigdomsrisikoen, og overgang til arbeid anses som den beste veien ut av fattigdom. Å øke yrkesdeltakelsen har derfor vært et overordnet mål for prosjektet. Barnefattigdom i Norge i dag handler i stor grad om at barn opplever å være utestengt eller ekskludert fra sosiale sammenhenger på grunn av familiens dårlige økonomi. Å øke barns sosiale deltakelse betyr å oppmuntre, informere og tilrettelegge for at barn i lavinntektsfamilier skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter på lik linje med andre barn. I praksis betyr dette å gjøre foreldre oppmerksomme på eksisterende moderasjonsordninger og kostnadsfrie fritidsaktiviteter, eller at NAV gir økonomisk tilskudd til nødvendig fritidsutstyr. 5.2 Delmål Delmålene for prosjektet var at ansatte selv skal klare å identifisere hvilke familier som har behov for denne typen metodikk å forbedre samarbeidet mellom en rekke instanser (Helse- og velferdstjenesten, 8

12 Barne- og familietjenesten, NAV, Kvalifiseringssenteret for innvandrere, NAV intro, skole, lag og organisasjoner i nærmiljøet) å implementere en varig metodikk i NAV, BFT og HVK Ansatte skal vite hva metodikken i familieprosjektet går ut på, og de skal selv henvise familier så lenge vi har lavinntektsfamilier i bydelen som har behov for denne typen bistand. Dette er en viktig betingelse for at metodikken skal kunne videreføres. Å forbedre samarbeidet betinger at man har kjennskap til hverandres arbeidsområder, og at det eksisterer en struktur som sikrer et godt samarbeid på tvers av etatene. 9

13 6 Målgruppa hvem er familiene? Målgruppa for prosjektet var familier i Lerkendal bydel som hadde hatt vedvarende lav inntekt. I praksis gjaldt dette familier som hadde sitt inntektsgrunnlag i form av sosialhjelp eller supplerende sosialhjelp i kombinasjon med andre lave ytelser fra NAV. Et annet inklusjonskriterie var at familiene måtte ha barn i skolepliktig alder. Opprinnelsessted 12 Antall familier Norge Europa Asia Afrika Opprinnelsessted Av søylene framgår det at prosjektet har hatt en overvekt av familier med innvandrerbakgrunn, særlig fra Asia. Dette samsvarer med nasjonale funn: familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant lavinntektsfamilier. Alder barn ved utskrivelse av prosjektet 34 Antall barn år 6-10 år år over 18 år Aldersgrupper 10

14 Antall barn pr. familie 8 8 Antall famtilier Antall barn Sammenlignet med det nasjonale fruktbarhetstallet som for 2015 var 1,73 (ssb.no), kan familiene i prosjektet defineres som barnerike. Flertallet av barna var i tenåringsalder eller eldre. 11 Første sosialhjelpsvedtak for familiene Antall familier Av søylene går det fram at de fleste familiene har mottatt sosialhjelp og hatt vedvarende lav inntekt i flere år, før de ble tildelt plass i prosjektet. Det indikerer at tidligere oppfølging fra NAV ikke har ført fram. Oppsummert ser vi at flertallet av familiene har innvandrerbakgrunn, de er barnerike med en stor andel av tenåringer og de har vært langtidsmottakere av sosialhjelp, det vil si at de har mottatt sosialhjelp i mer enn seks måneder. 11

15 7 Prosessen 7.1 Oppstartsfasen I oppstartsfasen var metodikken ukjent, og det var derfor nødvendig at prosjektmedarbeiderne valgte ut familiene som skulle delta. I mars 2013 ble langtidsmottakere av sosialhjelp som hadde et eller flere barn identifisert i NAV sitt datasystem. Alle ble grundig gjennomgått, og av disse ble 41 familier plukket ut og tilbudt deltakelse i prosjektet fordi vi mente at familien kunne profitere på metodikken, nemlig en helhetlig innsats som ble koordinert mellom flere etater. 23 familier takket ja til tilbudet. Deretter ble foreldre med innvandrerbakgrunn påmeldt norsktest ved NAV intro for å avklare norskferdighetene i de tilfellene det var hensiktsmessig. Prosjektmedarbeiderne etablerte deretter et tverrfaglig team rundt familiene bestående av en eller to ansatte fra NAV, en fra HVK og en fra BFT. Medlemmene i teamet ble valgt på bakgrunn av kjennskap til familien, kompetanse eller ut fra datoansvar. Prosjektmedarbeiderne var ikke en del av teamene som jobbet med familiene bortsett fra et par unntak. Vår rolle var blant annet å veilede teamene, holde oss oppdatert på alle familiene og jobbinga som ble gjort, avklare problemstillinger på ledernivå, samarbeide med en rekke aktører og å sikre prosjektets framdrift. Vi var opptatt av å være fleksible og tilgjengelige ved behov og arbeidsoppgavene våre har vært varierte. 7.2 Arbeidet starter Et av medlemmene i teamet ble tildelt rollen som koordinator. Koordinator har et særlig ansvar i denne typen jobbing og skal kalle inn til møtene, ha ansvar for framdrift, levere korte skriftlige statusoppdateringer til prosjektmedarbeiderne, journalføre arbeidet i datasystemet og delta på koordinatormøtene. Alle koordinatorene ble innkalt til et felles møte der bakgrunn for prosjektet, målene og metodikken ble gjennomgått. På dette møtet fikk koordinatorene utdelt en mappe med samtykke- erklæring, mal til invitasjonsbrev, informasjon om metodikken, forslag til dagsorden for første møte med familien, og diverse brosjyrer om fritidstilbud til barn og frivillige organisasjoner i nærmiljøet. I mappa lå det også kortfattet, generell informasjon om familiens livssituasjon. 12

16 Koordinator kalte deretter inn teamet til et planleggingsmøte. Dette møtet foregikk uten familien tilstede. Hensikten var at de ansatte skulle bli kjent med hverandre, og å stimulere til en dialog og samarbeid på tvers av etatene. I det første fellesmøtet med familien ble det forklart hva hensikten med denne typen jobbing var: «Familien din får en fast kontaktperson å forholde seg til og dere får hjelp fra flere instanser i et team som møtes regelmessig sammen med dere». Alle i teamet presenterte seg og fortalte kort hva de kunne bidra med. Samtykke- erklæring ble signert slik at etatene ble fritatt for taushetsplikten seg imellom. Familien bestemte selv hvilke instanser som kunne samarbeide. Deretter ble følgende kartlagt i familien: arbeid og aktivitet økonomi helse bolig nettverk barnehage, skole, SFO barnas deltakelse i fritidsaktiviteter Familien fikk mulighet til å uttrykke sine ønsker og mål for framtida, og hva de ønsket av endring i livene sine. Prosjektmedarbeiderne oppfordret teamene til å bruke tid på nettopp dette: familien skal selv delta aktivt i utformingen av mål og aktiviteter. Man kan anta at passitivitet over så lang tid kan vanskeliggjøre familiens visjoner eller håp om endring. En viktig del av jobbinga var derfor å utforske familienes motivasjon til aktiv deltakelse i for eksempel språkopplæring, arbeidsretta tiltak, fritidsaktiviteter for barna eller opprydding i økonomi eller gjeld. Det videre arbeidet ble tilpasset kartlegginga som ble gjort i det første møtet eller behov som dukket opp undervegs. I enkelte saker var det nødvendig med langvarig jobbing med alle etater involvert mens andre familier i mindre grad hadde behov for bistand fra alle etatene. Et viktig poeng var at koordinator hadde et kontinuerlig ansvar for å ikke slippe familien av syne, og å oppdatere teamet på familiens situasjon. Historikken til familiene tilsa at tidligere innsats ofte bar preg av en rekke kortvarige tiltak som ikke viste seg å bli fulgt opp over tid. Vi var 13

17 derfor tilbakeholdne med å skrive ut familiene fra prosjektet før det var avklart at familien hadde nådd sine mål. Alle koordinatorene ble innkalt til et felles møte med prosjektlederne hver tredje måned for statusoppdatering, erfaringsutveksling, og mulighet for å diskutere problemstillinger. På disse møtene inviterte vi aktuelle samarbeidspartnere som for eksempel kulturenheten eller Røde Kors som orienterte om sine tilbud. Etter hvert gikk vi over til at hver enkelt koordinator møtte de to prosjektmedarbeiderne alene for å få veiledning, og gi en statusoppdatering. 7.3 Arbeidet avsluttes eller fortsettes I løpet av prosjektperioden har fem familier blitt skrevet ut. Tre familier hadde nådd sine mål. I en familie ble begge foreldrene avklart mot mer varige ytelser. Far fikk jobb og det ble avklart at langtidsvedtak på sosialhjelp var riktig ytelse for mor i familien. Det ble gjort kartlegginger av barnas situasjon, og familien var orientert om kostnadsfrie fritidstilbud i byen. I den andre familien som ble skrevet ut, fikk mor innvilget varig uførepensjon, og sønnen i familien hadde deltidsjobb i tillegg til skolegang. Han hadde planer om høyere utdanning. Familien fikk økonomisk råd og veiledning, og hadde ved utskrivelse oppnådd god oversikt og kontroll på sin økonomiske situasjon. Den tredje familien ble skrevet ut etter at det ble fattet vedtak på trygd til forvaltning av fars uførepensjon for å sikre familiens bolig, strøm og SFO for barnet. BFT hadde over tid hatt en aktiv rolle i denne familien. Ved utskrivelsestidspunktet ble det konkludert med at samtlige etater (NAV, HVK og BFT) hadde gjort det de kunne, og arbeidet ble avsluttet i samråd med familien. En fjerde familie flyttet til en annen bydel, men før overføring ble det sikret at vedtak på uførepensjon ble fattet. Far hadde også fått på plass en varig ytelse i løpet av prosjektperioden. Med tanke på barna ble foreldrene gjort oppmerksomme på at det eksisterer et tilbud ved DPS for barn av psykisk syke foreldre. Den femte familien flyttet til en annen kant av landet fordi mor fikk tilbud om jobb. Ved prosjektslutt i august 2016 jobbes det fortsatt aktivt med 18 familier så lenge familiene har behov for det. Metodikken skal nå implementeres og videreføres, og så lenge vi har familier i bydelen som har behov for denne typen bistand, skal metodikken tas i bruk. 14

18 8 Resultatdel 8.1 Forbruket av sosialhjelp er redusert kr ,00 kr ,00 Utbetalt sosialhjelp til familiene Reduksjon: 81,8% kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr- Reduksjon: kr50 000,00 kr37 868,00 Ved oppstart Ved utskriving eller prosjektslutt Diagrammet viser NAV Lerkendal sin samla utbetaling av sosialhjelp til familiene den måneden de startet i prosjektet, og måneden familiene ble skrevet ut eller ved prosjektslutt. Ved prosjektslutt ser vi en nedgang på 81,8 % i utgiftene. Et av målene for prosjektet, nemlig å redusere forbruket av sosialhjelp, er oppnådd. Reduksjonen i utbetaling av sosialhjelp innebærer en innsparing som tilsvarer flere årsverk, det vil si mye mer enn midlene som prosjektet fikk tildelt. Kostnadene pr. måned er redusert med kr ,- noe som tilsvarer 2 millioner på årsbasis. Under utarbeidelsen av nedgangen i utbetaling av sosialhjelp, valgte vi å ekskludere fire familier. Det gjaldt familier som ved utskrivelse eller prosjektslutt var blitt selvhjulpne, men som enkeltvis hadde svært høy utbetaling av sosialhjelp i måneden ved prosjektslutt. En familie fikk for eksempel stønad til flytteutgifter til en annen kant av landet som innebar en høy utbetaling. Høye engangs- utbetalinger av sosialhjelp er ikke representativt og ville gitt en enorm skjevhet i framstillingen. Et viktig spørsmål er hvilken hovedinntektskilde familien går over til i stedet for sosialhjelp. Hvis vi tar for oss overgang til statlige ytelser fra NAV, finner vi ingen stor økning når vi ser på endringen i familiens inntektskilde. Antall personer som mottar statlige ytelser er tilnærmet 15

19 konstant i løpet av prosjektperioden. Flertallet har gått over i jobb eller blitt avklart mot uføretrygd. Hovedinntektskilde 20 Antall voksne Ved oppstart Ved utskriving eller prosjektslutt I løpet av prosjektperioden har det vært glidende overganger mellom ulike ytelser for de voksne. Dette betyr at søylediagrammet kan virke misvisende. For eksempel kan man ut fra diagrammet få inntrykk av at det har vært en nedgang i foreldre som har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette stemmer ikke. Noen har avsluttet sin vedtaksperiode på AAP, og blitt avklart mot varig uføretrygd eller fått jobb, mens andre har fått fattet vedtak på AAP i løpet av prosjektperioden. Dette gjelder for flere av ytelsene i diagrammet. Å gå fra behovsprøvd sosialhjelp til andre ytelser fra NAV innebærer en rekke fordeler. Både tiltakspenger, arbeidsavklaringspenger og kvalifiseringsstønad er forutsigbare inntekter i stedet for behovsprøvd sosialhjelp. Mange KVP- deltakere definerer stønaden som lønn, og opplever det som en stor fordel å ha fast inntekt. Det gir bedre selvfølelse og trygghet. Fem foreldre har blitt avklart mot uføretrygd. For noen familier innebærer overgang til uføretrygd at de forblir en lavinntektsfamilie og at oppfølging fra NAV avsluttes. I løpet av prosjektperioden skal familiene ha fått informasjon om kostnadsfrie tilbud for familier som kan bidra til at opplevelsen av fattigdom reduseres. Overgang til uføretrygd anses ikke som en negativ måloppnåelse fordi ordinært arbeid ikke er realistisk for alle. En positiv konsekvens med en varig ytelse er også større kontroll over egen økonomi og forutsigbar inntekt. 16

20 8.2 Foreldrenes yrkesdeltakelse er økt Søylediagrammet gir en oversikt over foreldrenes aktivitet ved oppstart og ved utskrivning eller prosjektslutt. De fleste virkemidlene skal øke overgangen til arbeid, det vil si skolegang, behandling eller norskundervisning. I tillegg har vi inkludert avklaring mot uføretrygd i diagrammet. Antall voksne Aktivitet voksne Aksetittel Ved oppstart Ved utskriving eller prosjektslutt Diagrammet viser en stor økning i overgang til ordinær hel- eller deltidsjobb. Til sammen ti foreldre har i løpet av prosjektperioden gått over i deltid- eller heltidsstilling. Økningen i overgang til jobb er høy, særlig fordi mange av foreldrene har en lang historikk med svak tilknytning til arbeidslivet. En gjennomgang viser at flertallet av foreldrene har deltatt i kvalifiseringsprogrammet før de fikk jobb. I metodekapitlet i rapporten vises det imidlertid til forskning som tydeliggjør at det kreves et særegent design for å kunne påvise en ren tiltakseffekt. I hvilken grad økningen i yrkesdeltakelse kan tilskrives metodikken i familieprosjektet eller andre forhold, er derfor vanskelig å vurdere. Uavhengig av metodikk har nå ti familier, etter å ha vært med i prosjektet, et grunnlag for positiv endring og utvikling i livssituasjonen sin med bakgrunn i overgang til jobb. Familiene er på vei mot en mer stabil inntektssituasjon. For den enkelte kan det innebære kontroll over egen inntekt, å disponere etter egne prioriteringer, å være en del av et fellesskap, å oppnå en struktur i livet og selvrealisering. Foreldre med innvandrerbakgrunn kan få styrket norskkunnskapene sine ved å være i jobb, og yrkesdeltakelsen muliggjør integrering. For foreldrene kan en status som ordinær arbeidstaker innebære myndiggjøring som har positive konsekvenser for foreldrerollen. Foreldrene kan framstå som gode rollemodeller for barna sine, og vi kan anta at dette har en positiv langtidseffekt hvis den negative sosiale arven brytes. Høyere inntekt har også som effekt at barna kan sikres deltakelse i fritidsaktiviteter. 17

21 8.2.1 Overgang fra «passiv» til «aktiv» I prosjektet ser vi at 15 foreldre hadde status som «passiv» ved oppstart. Begrepet passiv kan gi negative assosiasjoner, for eksempel at man ikke bidrar til fellesskapet eller driver dank. I prosjektet forstår og benytter vi begrepet passiv for å få fram at forelderen har mottatt en økonomisk ytelse fra NAV, men ikke deltatt i arbeidsretta tiltak eller fått helhetlig oppfølging. I praksis gjelder dette svært mange av mødrene i innvandrerfamiliene som har vært hjemmeværende med barn og mottatt sosialhjelp. En ordinær jobb reduserer risikoen for fattigdom, og dette er særlig viktig i barnerike familier der begge foreldrene bør være yrkesaktive for å unngå å bli en lavinntektsfamilie. Ved utskriving eller prosjektslutt har 11 foreldre gått fra sosialhjelp og over til andre ytelser fra NAV. Disse andre ytelsene utløser rettigheter i form av tilgang til arbeidsretta tiltak og arbeidsrettet oppfølging fra NAV som øker overgangen til arbeid. Som eksempel vil vi framheve kvalifiseringsprogrammet (KVP). Ni foreldre har i løpet av prosjektperioden vært deltaker i KVP, noen har avsluttet mens nye har kommet til. KVP ble lansert som en viktig satsning for å bekjempe fattigdom, og deltakerne får tett, individuell oppfølging i en periode på inntil to år. I en brukerundersøkelse rapporterte deltakerne om bedring på mange plan, både økonomi, helse og opplevelsen av en meningsfull tilværelse. En stor andel framhevet betydningen av å omgås andre (Reichborn Kjennerud 2009). Videre er kravene som KVP stiller til ferie, fri, permisjon og sykefravær, noe som forbereder mange til det ordinære arbeidslivet. Å gå fra sosialhjelp til aktiv deltakelse i KVP innebærer derfor en rekke kortvarige og langvarige gevinster for hele familien. Alle foreldrene som i løpet av prosjektperioden har kommet noen skritt nærmere arbeidslivet, er en suksess i seg selv. Det er derfor god grunn til å framheve måloppnåelsen fra passiv til aktiv på lik linje med overgang til arbeid. 8.3 Barneperspektivet Øremerka midler til barna: ski, skøyter og gratisbilletter En del av prosjektmidlene vi fikk tildelt var øremerka fritidsutstyr eller fritidstiltak for barna. I 2013 valgte vi å tildele alle barneskolene i Lerkendal bydel ski, skøyter og sykler som ble plassert i en egen utlånssentral ved skolene. 11 skoler fikk til sammen 46 sykler, 94 hjelmer, 78 skipakker og 88 skøyter. Flere barn får dermed mulighet til å delta på skidag og sykkeldag på skolen, og kan også være med på skøytebanen i friminuttene selv om de ikke har eget 18

22 utstyr. Skolene valgte også å donere bort noen av syklene til enkeltelever som ikke hadde egen sykkel. En kartlegging gjort av koordinatorene viste at mange barn manglet fritidsutstyr for å kunne delta på aktiviteter, og midlene ble i 2014 benyttet til kjøp av gavekort på sportsbutikk på til sammen kr ,-. Hver familie fikk utdelt gavekort basert på familiestørrelse og familiens behov. Som eksempel kan vi nevne en familie med fire barn som fikk et gavekort på kr 7000,-. To av barna i familien manglet sykler og ønsket seg dette. Vennene til barna i familien var ofte på skøytebanen på fritida, men barna i familien manglet skøyter. Ved bruk av gavekortet sikret vi at barna ikke ble utestengt på fritida på grunn av familiens økonomi. Foreldrene opplyste også at de manglet gode vintersko og vinterklær til barna, og familien fikk midler til å kjøpe dette. I 2015 fikk alle familiene gavekort på Coop Obs før juleferien. I tillegg har familiene gjentatte ganger fått utdelt gratisbilletter til musikkfestivalen Juba Juba, svømmehall, Leos Lekeland, kino, Forskerfabrikken, Voll gård, Kunstcamp, Kodeklubben, deltatt på «Ferie for alle» i regi av Røde kors og arrangement i regi av Redd Barna. Vi kan anta at lystbetonte aktiviteter for hele familien, for eksempel gratisbilletter til svømmehall, har styrket familien som helhet. I løpet av prosjektperioden har vi laget en informasjonstavle i kontoret som jevnlig oppdateres med relevant informasjon, som hjelper veilederne å holde familiefokuset oppe. I tillegg sender vi ut e- post til hele kontoret om aktuelle tilbud for barn i regi av frivillige organisasjoner og Trondheim kommune. De fleste av tilbudene er gratis og innebærer ingen kostnader for familiene. Et viktig poeng for prosjektet har vært at familiene skal være kjent med aktiviteter for barn som er gratis for å sikre at barna ikke ekskluderes på fritida, også etter prosjektslutt Samarbeid med Norges Idrettsforbund Idrettslag som er medlem av Norges Idrettsforbund kan søke Idrettsrådet i Trondheim om tilskudd gjennom ordningen «Inkludering i idrett». Tiltak for barn og ungdom med innvandrerbakgrunn, lavinntektsfamilier og jenter prioriteres. Prosjektet har hatt et godt samarbeid med idrettsrådet og vi har samarbeidet om å gjøre tilskuddsordningen kjent for idrettslagene i Lerkendal bydel. Når prosjektmedarbeiderne i enkeltsaker ikke har lyktes med å få til betalingsfritak, har idrettsrådet dekket utgiftene. 25 barn i prosjektet deltar på betalingsfri idrett. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut hvor mange av barna som allerede deltok i idrett og hadde betalingsproblem, og hvor mange som kom i gang med idrett som en følge av deltakelse i prosjektet. 19

23 Mange lavinntektsfamilier strever på mange livsområder og kan mangle kapasitet til å følge opp barna på ulike fritidsaktiviteter, for eksempel fotball. Barna kan også streve med å innfri krav og forventninger hvis livssituasjonen oppleves som belastende. Vi har derfor vært opptatt av å fokusere like mye på lavterskeltilbud, for eksempel enkeltstående familiearrangement på en åpen gård i lokalmiljøet Frafall fra skole For å hindre reproduksjon av fattigdom bør tiltak mot barnefattigdom øke sannsynligheten for at barna klarer seg bedre i utdanningssystemet og i arbeidslivet. Frafall fra videregående skole er forbundet med økt risiko for marginalisering (Langeland, Dokken et al., 2016). Hovedinntrykket vårt er at teamene har kartlagt ungdommenes skolegang godt. Til sammen fire ungdommer var i ferd med å falle ut av videregående skole, men samtlige ble i løpet av prosjektperioden henvist til relevante tiltak, for eksempel «Jobbsjansen for ungdom» eller kommet ut i arbeidspraksis i det ordinære arbeidslivet. I et tilfelle fikk familien omfattende støtte av BFT for å håndtere bekymringene for sønnen sin Kurs Mange lavinntektsfamilier er dyktige på å utnytte de få midlene de har, mens andre har dårlig oversikt over egen økonomi og strever med å disponere pengene. Noen foreldre mangler derfor forutsetninger for å lære barna sine hva en god hverdagsøkonomi innebærer. Derfor arrangerte vi et økonomikurs kalt «Sjef i eget liv», og inviterte alle ungdommene over 15 år til å delta. Tema for kurset var å veilede ungdommene i økonomiske sammenhenger, og å oppnå en bevisstgjøring rundt egne økonomiske valg. Andre og like viktige tema var dagens arbeidsmarked, informasjon om kostnadsfrie fritidstilbud og å stimulere til refleksjon rundt egne framtidsplaner i forhold til skole og jobb. Til sammen 7 ungdommer møtte på kurset etter godkjenning fra foreldrene sine. Alle familiene fikk tilbud om å bli med på et foreldrekurs som var et samarbeid mellom Barneog familietjenesten og Kirkens bymisjon. Kurskveldene var en ettermiddag i uka og varte i til sammen fem uker. Tema som ble gjennomgått var fysisk aktivitet, kosthold og økonomi. To kurskvelder hadde fokus på grensesetting. Målet med kurset var å bidra til myndiggjøring av foreldrene og å styrke familien som helhet. Begge foreldrene ble invitert, og pass av barna ble ivaretatt av frivillige fra Kirkens bymisjon. Tre familier fra prosjektet deltok på kurset. 20

24 8.4 Har samarbeidet mellom etatene blitt bedre? Kjennskap til hverandre Bedre samarbeid på tvers av etater betinger at man har kjennskap til hverandres arbeidsområder og kompetanse. Metodikken i familieprosjektet legger godt til rette for dette. Prosjektet skaper i tillegg en kompetanseheving i samtlige etater, fordi man i teamene lærer og drar nytte av hverandres faglige blikk og kompetanse. NAV vil for eksempel erfare hvordan man kan ha barnet i sin synsvinkel, mens BFT vil erfare hvilke virkemiddel NAV har for å øke overgangen til arbeid. BFT sine ansatte som har deltatt i arbeidsgruppa, har i en skriftlig tilbakemelding gitt uttrykk for at samarbeidet med NAV og HVK har vært fruktbart og interessant. De påpeker at man fra BFT sin side har kunnet starte et samarbeid med familiene og andre etater tidlig i prosessen. Det betyr at BFT gis mulighet til å jobbe forebyggende og med tidlig intervenering. Videre opplyser BFT at de har blitt kjent med, at mulighetene for bistand fra NAV var større og flere enn de hadde kunnskap om før prosjektstart. For BFT har det vært viktig å gjøre ansatte fra NAV og HVK oppmerksomme på plikten de har til å sende bekymringsmelding ved mistanke om at barns omsorgssituasjon er bekymringsfull. Ansatt fra HVK som har deltatt i arbeidsgruppa, har også gjort en skriftlig vurdering. Hun oppgir at hovedinntrykket er, at samarbeidet i teamene til tider har vært utfordrende fordi BFT har vært fraværende i flere møter med familiene. HVK oppgir også at det har vært en utfordring at BFT, på grunn av taushetsplikt, har vært forhindret fra å dele informasjon om familiene. Videre formidles det at HVK sin rolle har vært mindre sentral fordi HVK ikke har tilgang til like mange virkemiddel som NAV og BFT. De tolv nåværende koordinatorene ble spurt om å gjøre en skriftlig vurdering av om de synes at det tverretatlige samarbeidet har forbedret seg i løpet av prosjektperioden. Fem ansatte ga tilbakemelding, men ingen hadde vurdert en eventuell forbedring på systemnivå. Imidlertid opplyste flere at samarbeidet hadde gitt økt innsikt i de ulike etatene sine arbeidsområder og mandat. Arbeidsgruppa i familieprosjektet har vært avgjørende for å sikre at alle enhetene har vært oppdatert på prosjektet. I møtene har vi sikret informasjonsflyt og diskutert relevante problemstillinger både på systemnivå og av mer praktisk art. I oppstartsfasen gikk mye tid med til å avklare uklarheter om metodikken. En svært viktig funksjon til de ansatte i arbeidsgruppa var at alle hadde ansvar for å videreformidle viktig informasjon om prosjektet i 21

25 sine kontor. På denne måten ønsket vi å oppnå at alle enhetene fikk et eierforhold til prosjektet. Ansatte fra BFT som har deltatt i arbeidsgruppa, har gitt en skriftlig vurdering av sine erfaringer der det kommer fram at det anses som en fordel, at de samme personene fra BFT er med over tid i arbeidsgruppa. Det presiseres også at ansatte fra BFT bør være motiverte og ha tid til arbeidet Tverretatlig workshop I løpet av prosjektperioden arrangerte familieprosjektet i samarbeid med lederne for HVK, BFT og NAV en tverretatlig workshop. Oppmøtet var obligatorisk for alle ansatte, men oppmøtet fra HVK var lavt. Bakgrunnen for workshopen var at etatene hadde lite kjennskap til hverandres arbeidsområder. I oppstartsfasen av prosjektet kom dette tydelig til uttrykk i flere misforståelser og uklarheter i teamene rundt familiene. Målene med workshopen var derfor å bli kjent med hverandre og hverandres arbeidsoppgaver, å forstå hva familiejobbing innebærer, og å se nytten av tverrfaglig samarbeid rundt enkelte familier. Workshopen gikk over tre halve dager slik at alle ansatte fikk anledning til å bli med. Lederne fra de tre etatene tok ansvar for en halv dag hver og framhevet helhetlig familiearbeid og viktigheten av samarbeid. Alle etatene fikk også noen minutter til å presentere sine virkeområder. Familieprosjektet ble også presentert. Ansatte ble deretter satt sammen i tverretatlige smågrupper for å diskutere case med fokus på hvordan de tre etatene kunne dra nytte av hverandres kompetanse for å finne gode løsninger for familiene. Følgende case ble diskutert: «Ali har arbeidsavklaringspenger og følges derfor opp av NAV. Han har fire barn i skolealder og en kone som er arbeidsledig. Begge foreldrene har lave norskkunnskaper. Ali og kona har ikke vært i arbeid i Norge. Familien har over flere år mottatt sosialhjelp. Et av barna spiller fotball, de andre deltar ikke på fritidsaktiviteter på grunn av lav inntekt. Familien bor i en lite egnet 3-roms kommunal bolig. Far opplyser at det eldste barnet på 14 år har søvnvansker og skolevegring. Yngste datter på 4 år går ikke i barnehage». Følgende spørsmål ble deretter diskutert i gruppene: På hvilken måte går du fram for å hente ut informasjon om familien i caset? Hvordan kan informasjonen være relevant for ditt videre arbeid med familien? Hvordan kan vi samarbeide, bruke hverandre og finne gode løsninger for hele familien på tvers av etatene? 22

26 Ansatte fra BFT evaluerte workshopen skriftlig, og flere opplyser at bruk av case var svært nyttig. Flere hadde blitt oppmerksomme på betydningen av en helhetlig innsats rundt sårbare familier. Mange hadde et ønske om en snarlig ferdigstilt arbeidsløype for framtidig samarbeid. Et mål bør derfor være at metodikken i familieprosjektet kan være en arbeidsløype slik BFT etterlyser. 8.5 Har metodikken blitt varig? Å jobbe med motstand For å videreføre metodikken er det avgjørende at ansatte ser nytten av og er trygge på metodikken. I startfasen var det nødvendig å motivere enkelte ansatte til denne typen jobbing. I arbeidsgruppa kom det fram at ansatte fra BFT og HVK hadde en opplevelse av å bli pålagt nye arbeidsoppgaver fra NAV uten at etatene hadde et eierforhold til prosjektet. Flere ga uttrykk for mangel på tid og ressurser og fryktet merabeid. Prosjektmedarbeiderne brukte derfor tid på å klargjøre at denne typen jobbing ikke nødvendigvis innebærer dobbeltarbeid, fordi man allerede jobber med brukeren som man har i porteføljen sin. Forskjellen er at metodikken i prosjektet muliggjør drahjelp fra samarbeidspartnere, og at man slipper å sitte alene med ansvaret for sammensatte saker. Det var også viktig å tydeliggjøre at i enkelte saker kunne mangel på samarbeid og dialog, innebære at etatene faktisk motarbeidet hverandre. For eksempel vil det ikke være god bistand dersom NAV har fokus på at bruker skal drive aktiv jobbsøking hvis BFT har en pågående utredning av familien med bakgrunn i bekymring om omsorgssvikt. Et par ansatte ga uttrykk for at de ikke var trygge nok på metodikken til at de ønsket å være koordinator, blant annet fordi de ikke var komfortable med ansvaret som fulgte med. Hvis veiledning ikke førte fram, valgte vi i disse tilfellene å sette sammen nye team. I praksis ser vi at noen ansatte gjør en grundig innsats, mens andre ikke tar til seg metodikken i like stor grad. Det gjenspeiler seg i at det er de samme personene som henviser nye familier Implementering tar tid Forskning har vist at det er krevende å lykkes med å implementere en ny metodikk i organisasjoner. Mange opplever overføring av ny kunnskap som krevende, og dersom kunnskapen som skal implementeres, oppleves som en merbelastning vil ansatte bortprioritere eller ikke ta til seg nye retningslinjer. Å lykkes med å implementere ny kunnskap eller metodikk krever at samtlige ansatte tar til seg den nye kunnskapen, og klarer å overføre dette til praksis. Suksessfaktorer har vist seg å være at ansatte får praktisert og 23

27 øvd seg, at det eksisterer synlig engasjement fra ledelsen og at ansatte opplever å få fortløpende veiledning. Dette vil til sammen kunne skape endring over tid i en organisasjon. Relevant forskning viser videre at implementering kan ta mellom 5 til 10 år (Andersen, Grude et al., 2009). Det er derfor for tidlig å vurdere om metodikken i familieprosjektet vil bli en varig og naturlig del av arbeidshverdagen Prosjektmedarbeidernes rolle For å oppnå målet om å implementere metodikken, er det etter vår vurdering en viktig betingelse at prosjektmedarbeiderne ikke har hatt eneansvar for den direkte jobbinga med familiene. Et mål har vært at mange ansatte skal ha deltatt i et team i løpet av prosjektperioden, slik at metodikken er kjent for flest mulig. Dette har også ført til kompetanseheving for store deler av kontoret. For at metodikken skal videreføres, mener vi det er avgjørende at en arbeidsgruppe sammensatt av ansatte på tvers av etatene består, eller at en familiekoordinator med ansvar for å holde familiefokuset oppe i samtlige etater, etableres. 24

28 9 Avslutning Denne sluttrapporten er et sammendrag av prosjektperioden som har vart i til sammen tre år. Hovedmålene for prosjektet har vært å redusere forbruket av sosialhjelp, og å øke foreldrenes yrkesdeltakelse og barns sosiale deltakelse. Et viktig delmål var at samarbeidet rundt lavinntektsfamilier i bydelen skulle forbedres. Metodikken innebar en helhetlig, tverrfaglig og koordinert innsats i et fast team rundt familiene. Yrkesdeltakelsen og antall foreldre i aktivitet er større og flere nå enn før prosjektstart. NAV Lerkendal sin samla utbetaling av sosialhjelp til familiene i prosjektet er kraftig redusert. Ti familier opplever nå, etter å ha vært med i prosjektet, en endring og utvikling i livssituasjonen sin med bakgrunn i overgang til jobb. Dette muliggjør blant annet integrering i lokalsamfunnet, myndiggjøring av foreldrerollen og økt sosial deltakelse for barna. I tillegg har prosjektet hatt et tydelig barneperspektiv. Barnas situasjon i familiene har blitt godt kartlagt av BFT. Det har blitt investert i varige tiltak som kan redusere barns opplevelse av fattigdom. Alle skolene i bydelen har fått utdelt en stor mengde med fritidsutstyr. Prosjektet har arrangert kurs både for ungdommene og foreldrene, og familiene har fått mange gratis billetter til en rekke fritidstilbud. De skal også være kjent med flere kostnadsfrie aktivitetstilbud i kommunen. Vi ønsker også å framheve BFT sin tilbakemelding, der de oppgir at metodikken muliggjør tidlig intervenering. Det kan forebygge for eksempel frafall fra skole eller omsorgssvikt. 9.1 Suksesskriterier Prosjektmedarbeiderne har opparbeidet seg verdifulle erfaringer i prosjektperioden. Vi ønsker å framheve tre sentrale moment ved prosjektet vårt: Helhetlig og koordinert innsats Vi vet at mange lavinntektsfamilier strever på flere livsområder, og at de derfor har behov for bistand fra flere instanser samtidig. Våre erfaringer tilsier at det er vanskelig å lykkes med å øke overgangen til arbeid uten at innsatsen er helhetlig og koordinert. Metodikken i familieprosjektet omfatter alle familiemedlemmene og tiltakene rettes mot flere livsområder samtidig. Dette kan frigjøre familiens kapasitet og ressurser til å for eksempel drive aktiv jobbsøking. Metodikken kan fremme gode relasjoner Mange langtidsmottakere av sosialhjelp har negative erfaringer med hjelpeapparatet, og en gjennomgang av familienes historikk viser mange brutte relasjoner. Familieprosjektet kan 25

29 tilby familien nye og bedre erfaringer med hjelpeapparatet. Mange koordinatorer har gitt tilbakemelding på at de har blitt svært godt kjent med familiene de har jobbet med. Opplevelsen av å bli sett og hørt, at noen engasjerer seg for deg og familien din, og at andre tar seg tid kan fremme gode relasjoner. Et fast team skaper dessuten forutsigbarhet, trygghet og tillit som gir grobunn for gode relasjoner. Metodikken er varig Et mål har vært at metodikken skal innarbeides, og bli en varig og naturlig del av arbeidshverdagen. Ansatte har derfor i liten grad hatt mulighet til å velge bort eller ikke ta til seg metodikken. Vi mener at dette har stimulert til større grad av aktiv deltakelse og engasjement blant ansatte i motsetning til hvis metodikken hadde vært tidsavgrenset. 9.2 Videre anbefalinger Vi håper sluttrapporten kan stimulere andre kommunale aktører til å ta i bruk lignende metodikk i sitt arbeid med lavinntektsfamilier. Følgende har vært våre største utfordringer som vi kan anbefale andre kommunale aktører å fokusere på: Tydelig ledelsesforankring Implementering av ny kunnskap og metodikk forutsetter at ledelsen på alle nivå og ledd er involvert. Ledelsen bør aktivt støtte, løfte fram og sørge for gode rammebetingelser for prosjekter som settes i gang. Vår erfaring er at familieprosjektet i varierende grad har vært forankret i alle nivå i samtlige etater. Dette ga uheldige konsekvenser i oppstarten. Større grad av involvering, og flere møtepunkt med ledelsen i samtlige etater kunne forankret prosjektet på en bedre måte. Tverretatlig workshop i oppstartsfasen En tverretatlig workshop for HVK, BFT og NAV i oppstartsfasen i stedet for midtveis hadde hatt flere fordeler. Mange uklarheter om metodikken og en del motstand kunne vært unngått dersom vi hadde klart å tydeliggjøre metodikken og betydningen av tverretatlig samarbeid i startsfasen. Innledningsvis så vi at barnefattigdom i Norge i dag er økende. Vi ser fram til videre debatt, forskning og metodeutvikling for å bekjempe barnefattigdom. Prosjektmedarbeiderne retter en takk til ledelsen ved NAV Lerkendal som søkte om prosjektmidlene, og som ser nytten av fagutvikling og ekstra innsats rundt lavinntektsfamilier. 26

30 Prosjektmedarbeidernes kontaktinformasjon: Iris Wiik / iris.wiik@nav.no Marit Kaalvik / marit.kaalvik@nav.no Trine Thorvik Lien / trine.thorvik.lien@nav.no 27

31 10 Litteraturliste Andersen, E. S., K. V. Grude and T. Haug (2009): Målrettet prosjektstyring. 6. utg. Bekkestua, NKI-forl. Fløtten, T. (2014). Helhetlige tiltak mot barnefattigdom : en kunnskapsoppsummering. Oslo, Fafo. Herud, E. and S. O. Naper (2012). Fattigdom og levekår i Norge - status Oslo, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Langeland, S., et al. (2016). Fattigdom og levekår i Norge : tilstand og utviklingstrekk Oslo, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Reichborn-Kjennerud, K. (2009). En ny mulighet - brukernes opplevelse av Kvalifikasjonsprogrammet i NAV. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet. Riksrevisjonen (2014). Riksrevisjonens undersøking av barnefattigdom. Oslo, Riksrevisjonen. Rudningen, G. and Arbeidsforskningsinstituttet (2013). Barrierer mot arbeid for langtidsmottakere av sosialhjelp og deltakere i kvalifiseringsprogrammet. Oslo, Arbeidsforskningsinstituttet. 28