Saksframlegg. Trondheim kommune. ARBEID MED FATTIGE FAMILIER: OM PROSJEKTENE PÅ HEIMDAL OG I ØSTBYEN Arkivsaksnr.: 05/31741

Transkript

1 Saksframlegg ARBEID MED FATTIGE FAMILIER: OM PROSJEKTENE PÅ HEIMDAL OG I ØSTBYEN Arkivsaksnr.: 05/31741 Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om arbeidet med fattige familier på Heimdal og i Østbyen til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 05/

2 Saksutredning: Bakgrunn I Handlingsplan mot fattigdom har regjeringen et spesielt fokus på barns situasjon når foreldrene er inntektsfattige. Trondheim Kommune følger opp dette perspektivet i planen Økonomisk trygghet, sosial utjevning og aktiv deltakelse for alle innbyggere i Trondheim fra Kommunen legger vekt på en bred fortolkning av fattigdomsbegrepet. Særlig for barn kan det å være utestengt fra arenaer som oppleves som normale, være vel så vanskelig som den direkte økonomiske situasjonen familien er i. Vi ønsker å ha et spesielt fokus på barn og barns deltagelse i samfunnslivet i kommunens arbeid mot fattigdom. OSK Offentlig Service Kontor gir Trondheim kommune spesielt gode mulighet til å jobbe med helheten rundt en bruker, og således også få jobbet mot hele familien. I OSK finnes Helse- og Velferdskontoret, Barne- og Familietjenesten og NAV. Til sammen utgjør kontoret en stor bredde både i forhold til kompetanse og tiltak. Lederne i OSK har sammen med rådmannen satt felles mål for arbeidet i kontorene. Ett av hovedmålene retter seg mot fattige familier. Det skal jobbes mot større systematikk i både kartlegging og oppfølging av familiene. Nå i startfasen av OSK-kontorenes arbeid med fattige familier har man tatt tak i foreldre som er langtidsmottakere av sosialhjelp. Andre foreldregrupper kan også ha fattigdomsproblemer, men man velger å begynne med de som kan kartlegges ved hjelp av data kommunen besitter. Trondheims satsing Heimdal: 71 familier I Heimdal bydel ble prosjektet 71 familier satt i gang i Utgangspunktet var at bydelen kartla at det i Heimdal var 71 barnefamilier som var langtids avhengige av sosialhjelp. Prosjektet fikk midler av NAVdir som støtte, samt at HUSK (Høgskole og Universitet Sosialkontor) støttet forsking i tilknytting til prosjektet. En prosjektleder ble ansatt i oktober 2007, og det ble skrevete et forprosjekt fra oktober og ut året. Målet med 71 familier er todelt; det skal utvikles metoder for å tilnærme seg disse familiene og det skal utvikles gode tiltak. Prosjektet har ved utgangen av 2008 hatt kontakt med 21 familier. I disse familiene er det 30 voksne og 70 barn. 5 av disse har norsk bakgrunn og de er spredt i hele Heimdal bydel (med unntak av Byneset), 19 av familiene bor i kommunale boliger. Målet med arbeidet ovenfor familiene er å gi helhetlig oppfølging over tid, og å øke livskvaliteten til familiene. I tillegg å få flest mulig av de voksne over på andre og mer varige ytelser enn økonomisk sosialhjelp, eller i arbeid. Helseforholdene i familiene skal settes på dagsorden. Til sist skal prosjektet styrke foreldrene i deres rolle. Man antar at voksne som mestre eget liv er mer i stand til å støtte barna mht skolegang etc, og på den måten bidra positivt til familiens totale situasjon. Prosjektet har utviklet en framgangsmåte for første fase i arbeidet med en familie. Familier i målgruppen blir kalt inn til samtale på OSK. Det er Helse- og Velferdskontoret som står for innkallingen, da prosjektet er forankret der. Gjennom møter kartlegges familiens situasjon og tiltak foreslås med utgangpunkt i familiens egne ønsker. Med utgangspunkt i Individuell Plan har 71 familier utviklet en familieplan. Her skal familiens totalsituasjon tematiseres, og så får hvert familiemedlem en delplan. I forprosjektet var en av hypotesene at det var underforbruk av helsetjenester. Gjennom kontakten med familiene har det blitt rapportert flere helseproblemer, hvor mange er kroniske. Dette gjelder både barna og de voksne. Bolig og standard på bolig har og vært et gjennomgangstema. Barnas fritid har vært et annet tema det har vært satt fokus på, og familiene rapporterer at å finansiere barnas aktiviteter kan være problematisk. Språkferdigheter, særlig hos kvinnene i prosjektet, har og vært et tema. Dette ofte i forbindelse med at kvinnene ønsker å lære mer norsk for å kunne følge opp barna bedre i forhold til skole. Man har erfart at det går mye tid på å skape en god relasjon til familiene, f.eks gjennom å rydde arenaer og Saksfremlegg - arkivsak 05/

3 organisere familiene mht barnehagelplasser, helseavklaringer etc. før man kan begynne å arbeide mot å få foreldrene i aktivitet. 71 familier har fokus på å utvikle gode verktøy og rutiner i dette arbeidet. Et måleverktøy for livskvalitet er under utvikling, prosjektet har avdekket behov for bedre samarbeidsrutiner, og verktøy i bruk evalueres kontinuerlig. Østbyen: Hvorfor nå? Østbyen OSK har dannet en fast arbeidsgruppe for å igangsette og koordinere arbeidet med fattige familier i bydelen. Arbeidsgruppen består av representant fra Helse- Velferd, NAV og Barne- og Familietjenesten tiltak. Også i Østbyen fant man ved innledende kartlegging 71 familier som over lang tid hadde mottatt sosialhjelp, enten som hovedinntekt eller som supplement. Av disse ble 25 plukket ut som en start, og per i dag har man jobbet helhetlig med 14 av disse igjen. Kun 4 av disse var minoritetsspråklige. Av disse 14 familiene har man lykkes å få størsteparten over på andre ytelser. Prosjektet fikk ekstra penger gjennom NAV-DIRs fattigdomsmidler, og dette har muliggjort direkte støtte til barnas aktivitet, som ferieturer for familiene eller gjennom innkjøp at IT-utstyr. I Østbyen rapporteres det om nær kontakt med kulturenheten, og at det tilbudet som finnes der ble brukt som tilbud til barna i familiene. Prosjektet avdekket av kulturenhetens tilbud i liten grad ble benyttet av skolene, som har den daglige kontakten med barna. Prosjektet har også samarbeid med frivillighetssentralen om leksehjelp til barna. Også i Østbyen har man erfart at det er helseproblemer i målgruppa, og at ett av de sentrale innledende tiltakene er å hjelpe familiene med å rydde i økonomi. I noen familier finner man voksne som har vært i Norge i over ti år, men fortsatt ikke behersker språket. Suksesskriterier Fra begge disse prosjektene ser vi at det er samarbeidet mellom ulike enheter som er avgjørende for om man lykkes i arbeidet med familien. Utfordringene som hver enkelt familie strir med er sammensatte, og det er sentralt at man kan samarbeide fra alle hold for å finne de riktige tiltakene. De voksne i disse familiene har ofte en lang historie med ulike tiltak både i kommunal og statlig regi, og i disse prosjektene søker man i større grad enn tidligere å gå inn i hver enkelts ønsker og behov når man skal finne riktig tiltak. Prosjektene har det vært overraskende at familienes helseproblemer har vært såpass omfattende, og et samarbeid med fastlegene har vært sentralt. Den metodiske utviklingen som nå skjer i disse to bydelene blir formidlet videre både internt i enhetene, i resten av kommunen og ved at arbeidet og resultatene blir presentert eksternt. NAV En nøkkel for å bedre familienes situasjon er å få foreldrene ut i arbeid eller annen aktivitet. Prosjektene har hatt noe ulik tilnærming til NAV. På Heimdal har NAV blitt trukket inn i møtene, mens i Østbyen sitter NAV i utgangspunktet i arbeidsgruppa. Kvalifiseringsprogrammet er NAVs middel mot fattigdom, og programmet skal bedre situasjonen for den gruppa som står lengst fra arbeidslivet ved å tilby skreddersydde løp for kvalifisering og arbeidstrening. På begge bydelene forventes det at når kvalifiseringsprogrammet etter hvert blir et omfattende tiltak, vil det bli et sentralt redskap i arbeidet med de fattige familiene. Utvikling framover Kontorene opplever arbeidet som ressurskrevende. I fjor ble helhetlig arbeid med fattige familier prioritert ved tildeling av NAV-dirs fattigdomsmidler, og dette er søkt videreført og trappet opp i år. Målet er likevel at dette arbeidet skal utvikles og inngå ved det rutinemessige arbeidet med fattige foreldre, uten at det behøves ekstra midler. Saksfremlegg - arkivsak 05/

4 Status i arbeid med fattigdomsplanens mål som styrker fattige familiers levekår. Mål: Fra passiv stønad til aktivitet og inntekt Tiltak: Kommunen som en deleier i NAV gjennomfører satsingen på kvalifiseringsprogram, både gjennom NAV-kontorene og ved å opprette nødvendige tiltaksplasser. Det sikres av sosialhjelpsmottakere får del i NAV-tiltak. Ingen skal ha sosialhjelp over tid, men tilbys plass i kvalifiseringsprogrammet og dermed kvalifiseringsstønad. Ved programmets avslutning skal man enten i arbeid, utdanning eller være avklart mot varige trygdeytelser. Målet for antall deltakere i inneværende år er nådd, og det jobbes mot å bedre rapporteringssystemene knyttet til kvalifiseringsprogrammet for å sikre at målgruppa blir nådd. Mål: Flere standardiserte ytelser for lavinntektsfamilier. Tiltak: Sak om kommunal bostøtte legges fram i april Sak om tannbehandling er lagt fram høsten 2008, og en sak om samarbeid med fylkestannlegen kommer våren Mål: Alle som sliter med å disponere sin inntekt får nødvendig hjelp. Tiltak: Gjeldsrådgivere er opprettet ved alle NAV-kontorene. Utviklingsprosjektet Rett hjem inneholder økonomisk rådgiving. I tillegg arbeides det for at NAV skal tilby hjelp over internett. Mål: Ingen barn skal oppleve å blir satt utenfor fellesskapet på grunn av dårlig økonomi i familien. Tiltak: OKS-samarbeid om kartlegging av fattige familier er mål i alle bydeler, og dette skrivet viser til de kontorene som har kommet lengst. Prosjektet på Heimdal evalueres av HUSK, og dette materialet vil være utgangspunkt for kommunens videre strategi. Kulturenheten driver Barnepakken, hvor barn i utsatte familier er målgruppen. Det er et utstrakt samarbeid mellom kulturenheten, BFT, flyktningehelseteamet og skolene for å nå målgruppa. Krav om at frivillige organisasjoner som får kommunalt tilskudd skal ha tilbud til utsatte barn er delvis gjennomført. Mål: Varig og trygg bolig for alle Tiltak: Kommunale borettslagleiligheter kan p.t kjøpes av flykninger, og det vurderes om ordningen skal utvides til å gjelde en større målgruppe. Bostøtteordningene gjennomgåes. Mål: Inkludere personer med lav formalkompetanse i arbeidslivet. Tiltak: Kommunen ønsker å videreføre HEFFI helsefagarbeiderutdanning for innvandrere i samarbeid med fylkeskommunen. I samarbeid med NAV har vi inkludert våre tiltak i Ny sjanse hvor målgruppen er gammelbosatte innvandrere i kvalifiseringsprogrammet. Kommunen, fylkeskommunen og NAV jobber mot å lage en samarbeidsavtale som skal omhandle arbeidet med ungdom som faller fra skole. Mål: Helsesituasjonen til vanskeligstilte forbedres. Tiltak: Det skal utarbeides en egen plan for utjevning av sosiale ulikheter i helse. Plan vil supplere fattigdomsplanen, og bygge på St. Meld 20 ( ) og den varslede samhandlingsreformen, og er planlagt ferdigstilt i En større gjennomgang av status i arbeidet med fattigdomsplanen vil bli ferdigstilt i mai. Rådmannen i Trondheim, Tor Åm kommunaldirektør Ingvild Heggstad rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 05/

5 Saksfremlegg - arkivsak 05/