ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

Transkript

1 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP REGNSKAPSÅR

2

3 INNHOLD Adm. banksjef 4 Hovedpunkter Årsberetning 8 Resultatregnskap 18 Balanse 19 Kontantstrømanalyse 20 Endringer i egenkapitalen 21 Nøkkeltall 22 Noter til regnskapet 23 Revisjonsberetning 53 Årsmelding fra Kontrollkomiteen 53 Medlemmer av styret, forstanderskapet, kontrollkomité og valgkomiteer 54 Organisasjonsplan 55 Forretningsområde Næring 56 Finans 58 Forretningsområde Privat 60 Fana Sparebank Eiendom AS 62 Fana Sparebank Regnskap AS 64 3

4 FANA SPAREBANK legger et særdeles begivenhetsrikt år bak seg. Regnskapets nakne fakta taler sitt eget språk, med finansiell styrke og god utvikling som solid plattform. Vi legger for første gang frem et resultat som overskrider 100 millioner kroner i resultat etter skatt. Sett fra innsiden er det likevel viktig å fremheve enkelte forhold som er med på å definere Fana Sparebank for fremtiden. I april 2007 ble den formelle beslutningen om å gå sammen med flere andre sparebanker og etablere nye forsikringsselskaper foretatt. Selskapene fikk navnet Frende, og ved slutten av året er til sammen 13 sparebanker med som deltagere på eiersiden. Arbeidet med å få selskapene på luften har gått meget raskt, og allerede i desember kunne vi markere oppstarten og salget av de første forsikringstjenestene fra Frende Livsforsikring. Våre kunder vil for alvor stifte bekjentskap med Frende som leverandør av skadeforsikring i løpet av første halvår Satsningen er ikke bare av stor økonomisk betydning for Fana Sparebank, men representerer også et klart, strategisk grep. Konkurransesituasjonen innen de tradisjonelle banktjenestene er meget sterk, og vi har behov for å se fremover for å se hvilke tilleggstjenester vi kan yte overfor eksisterende og nye kunder. I fjor beskrev vi arbeidet med et omfattende organiseringsprosjekt SMARTbank. Gjennom året er en rekke tiltak som skal hjelpe oss til å bli mer effektive satt ut i livet. De mest fremtredende endringene er knyttet til organiseringen av hvordan vi skal møte våre kunder, og sikre oss at så mange medarbeidere som mulig skal komme i direkte kundekontakt og derigjennom få gitt alle kunder bedre anledning til å få dekket sine finansielle behov hos oss. Frende og SMARTbank er to eksempler på at vi ruster oss til å møte en fremtid som er under konstant forandring, og der utsiktene er i ferd med å bli påvirket av sterk finansiell uro og svakhetstegn i noen sektorer. En stadig stigende rente er allerede blitt utpekt som en årsak til dempede forventninger om fortsatt uavbrutt verdiutvikling for alle boligtyper. Boligfinansiering er fortsatt bankens største virksomhetsområde, og det er her vi er i tettest dialog med våre kunder. Det er også i den rollen vi blir målt i kundesammenheng: Banken er en diskusjonspartner både når solen skinner og når det kan se ut som om det skyer til. Vi er overbeviste om at Fana Sparebank møter fremtiden som frittstående og selvstendig sparebank i et godt og fruktbart samarbeid med våre kunder. Vi vet vi stilles på prøve hver dag, og vet at det er gjennom å oppfylle våre kunders ønsker at vi fortsatt kan forvente å holde på tilliten og lojaliteten som preger kundeforholdet. Tilsvarende gjelder i Fana Sparebanks rolle som arbeidsgiver, der betydningen av å ha motiverte og engasjerte medarbeidere er den viktigste innsatsfaktoren for å lykkes. Vi retter en hjertelig takk til alle våre kunder og våre medarbeidere for godt samarbeid i 2007, med forventninger om at vi skal vise ytterligere styrke og spennende tilbud også i Nils Martin Axe ADM. BANKSJEF

5 5

6 6

7 Hovedpunkter 2007 Passert 10 milliarder kroner i brutto utlån Fortsatt tilfredsstillende resultat Økt rentenivå, men stabil rentemargin God kostnadskontroll Fortsatt lave tap Basel II-regler implementeres Organisasjonsendringer fra SMARTbank-prosjektet implementert Initiering av og deltagelse i ny forsikringssatsing i Bergen Satsning på forsikring Fana Sparebank har vært initiativtager til etableringen av Frende Skadeforsikring as og Frende Livsforsikring as i Bergen. Fra oppstarten med fire eierbanker i april, har ideen funnet gjenklang hos andre alliansefrie banker. Foreløpig er 13 sparebanker kommittert som eiere og distributører av forsikringstjenester fra Frende. Frende Livsforsikring startet leveranser av personf orsikring på tampen av Skadeforsikringer forventes å komme til markedet i løpet av første halvår Urolige finansmarkeder En voksende boligkrise i USA og økende mislighold i boliglån til usikre amerikanske låntagere, også kalt subprime, har skapt en internasjonal krise i finansmarkedene. Krisen har medført betydelige tap for finansinvestorer, og har også hatt som følge at prisen på kapital har økt. Disse forholdene har ikke gått upåaktet hen i Norge, og vil etter hvert berøre bankkunder. God kostnadskontroll Fana Sparebank har som målsetting å ha en bedre kostnadsprosent enn gjennomsnittet av de 10 beste sparebankene i en referansegruppe som utgjøres av de største, norske sparebankene. Både i 2006 og 2007 har vi oppfylt denne målsetningen med henholdsvis 50,2 prosent og 48,7 prosent, basert på samlede kostnader eksklusive verdipapirer. SMARTbank Bankens organisasjonsprosjekt, SMARTbank, har munnet ut i en rekke forslag til endringer i bankens måte å organisere arbeidet på. Gjennom 2007 er prosjektet gått fra plan til realisering, og mot slutten av året er hovedstrukturene implementert. MiFID ny verdipapirhandellov Ny verdipapirhandellov trådte i kraft fra 1. november. Loven og de tilhørende forskriftene er basert på et felles regelverk som gjelder hele EU-området. For Fana Sparebank har dette hatt som konsekvens at banken har søkt konsesjon som verdipapirforetak for mottak og formidling av kundeordre, samt finansiell rådgivning. Hele 22 medarbeidere har over lengre tid tatt videreutdanning og av disse er foreløpig 17 uteksaminert som Finansielle rådgivere. 7

8 Årsberetning 1 Året i sammendrag Fana Sparebank legger med dette frem sitt 129. årsregnskap. Bankens resultater for 2007 ble tilfredsstillende totalt sett. Den tradisjonelle bankvirksomheten viser fortsatt god vekst og utvikling. Brutto utlån har passert 10 milliarder kroner, mens den samlede forvaltningskapitalen har vokst til rundt 11,7 milliarder kroner. I 2007 noterer Fana Sparebank seg også for en annen milepæl, idet bankens resultat etter skatt overskrider 100 millioner kroner for første gang. Organisasjonsprosjektet SMARTbank 2007 er gjennom året gjort til gjenstand for omfattende oppmerksomhet innad i banken. Nye prinsipper er vedtatt for organiseringen av virksomheten, og implementeringen av endringene er påbegynt. Året ble ellers preget av en rekke hendelser internasjonalt og nasjonalt som påvirket finansmarkedene i betydelig grad. Fana Sparebank har som finansinstitusjon ikke vært upåvirket av disse hendelsene, men med en konservativ tilnærming til finansiell risikoeksponering er resultatpåvirkningen så langt beskjeden. En betydelig forbedring av lovgivningen knyttet til finansiell rådgivning trådte i kraft 1. november De såkalte MiFIDreglene gir private investorer bedre beskyttelse i forhold til salg av finansielle instrumenter. Fana Sparebank har tilpasset sin virksomhet for mottak av kundeordre og finansiell rådgivning i tråd med konsesjonsvilkår for slik aktivitet. Styret anser at de gode resultatene legger et nødvendig grunnlag for at banken skal stå best mulig rustet til å møte de utfordringene som banknæringen inkludert Fana Sparebank står overfor de nærmeste årene. 2 Den økonomiske bakgrunnen for årets virksomhet Til tross for internasjonal finansuro var det sterk vekst i norsk økonomi gjennom Det var lenge ventet at veksten ville avta noe, men tall for de tre første kvartalene tyder imidlertid på at veksten vil bli enda sterkere enn i BNP for Fastlands-Norge hadde en volumøkning på over 5 prosent i de tre første kvartalene sammenlignet med samme periode året før, mens årsveksten for 2006 var på 4,3 prosent. Det har aldri tidligere vært registrert en så lang periode med høy vekst som i de fire siste årene. Finansuroen hadde sitt utspring i det amerikanske boligmarkedet. Låntakere som ikke har høy nok kredittverdighet til å få vanlige boliglån, inngår i et segment som kalles subprime og andelen subprime lån har vært sterkt voksende siden Misligholdet på disse lånene er mye høyere enn på vanlige boliglån. Siden 2. halvår 2006 har misligholdet på amerikanske boliglån tiltatt. Dette har forplantet seg til verdipapirmarkedet fordi mye av boliglånene har vært finansiert ved utstedelse av verdipapirer med sikkerhet i boli g- lånsporteføljer. Det har medført store tap for europeiske og amerikanske banker. I følge tall som OECD la fram i begynnelsen av desember 2007, anslås de samlede tap på boliglånskrisen i USA å komme opp i anslagsvis milliarder kroner. Usikkerheten om hvor utsatte bankene er for tap i dette markedet har gjort bankene mer tilbakeholdne med å låne penger til hverandre. Det har gitt seg utslag i redusert likviditet og pengemarkedsrenter som ligger betydelig over styringsog statspapirrentene. Problemer med å skaffe kortsiktig finansiering var en av årsakene til at den engelske banken Northern Rock fikk problemer og ble reddet av sentralbanken. En indirekte konsekvens av den internasjonale finansuroen var konkursen i Terra Securities mot slutten av november. I kjølvannet av investeringer som påførte flere kommuner store tap ble ikke bare meglerselskapet, men også hele Terra-gruppen påført store renommébelastninger. Selv om Fana Sparebank ikke er en del av Terrasystemet utover rene produktsamarbeid, merket banken i hvor stor grad det er vanskelig å nå frem i kommunikasjon med kunder når en situasjon oppleves som kritisk. Det som fra innsiden virker opplagt og klart definert, kan fra publikums side oppleves som sammenvevd og komplisert. Disse forholdene, både de vi har vært vitne til ute som hjemme, har vært en påminnelse om hvor viktig verdien av tillit er for bank- og finansvirksomhet. Mister man kundenes og øvrige premissleverandørers tillit, mister man raskt eksistensgrunnlaget. Veksten i verdensøkonomien er fremdeles høy, men det er stor usikkerhet rundt utviklingen framover. Mye avhenger av hvor store konsekvenser uroen i finansmarkedene vil få for produksjon, sysselsetting og inflasjon. Ringvirkningene av uroen i finansmarkedene gjennom siste halvår 2007 slo for alvor inn over børsene i januar De dramatiske kursfallene har vært generelle, og ingen sektorer har vært forskånet. Det er verd å merke seg at selv om den norske økonomien isolert sett synes å være særdeles sterk og velfundert, har Oslo Børs igjen vært ett av de mest volatile markedene, og ytterligere en påminnelse om at vi med vår åpne økonomi må forholde oss til at vi blir sterkt påvirket både når det er opp- og nedgangstider. Når man er midt oppe i en periode som oppleves som dramatisk og uoversiktlig er det desto viktigere å søke å skaffe et overblikk og å være mottagelig for å gjøre tilpasninger underveis og med kort varsel. For Fana Sparebank betyr dette at vi vil være særlig årvåkne overfor eventuelle konsekvenser som kan dukke opp i kjølvannet av urolighetene. Bankens eksponering i finansmarkedet og på kredittområdet følges særlig nøye i disse periodene. Ved inngangen til 2007 var Norges Banks styringsrente 3,5 %. Ett år og syv renteøkninger senere går vi ut av året med en styringsrente på 5,25 %, og en fortsatt indikasjon fra sentralbanken om at vi skal se ytterligere én rentejustering til før toppen er nådd. I løpet av høsten 2007 ble differansen mellom styringsrenten og markedsrenten høyere, og på toppen av dette økte prisen på kredittrisiko betydelig. Disse faktorene har medvirket til at bankenes innlånskostnader er økt. Etter hvert som porteføljene av pengemarkedslån refinansieres, vil dette representere en betydelig kostnadsøkning. Det er foreløpig få tegn til at disse elementene ved rente økningen er belastet kunders lån og kreditter. 8

9 3 Bankens virksomhet i 2007 Renteøkningene i 2007 har i liten grad slått ut i endret rentemargin. Konkurransen i lokalmarkedet er fortsatt særdeles hard. De nye boligkredittselskapene har begynt å gjøre seg gjeldende, men finansuroen i annet halvår har også medført høyere fundingkostnader for disse finansinstitusjonene. Fana Sparebanks initiativ og deltagelse i etableringen av to nye forsikringsselskaper med hovedsete i Bergen kan karakteriseres som en viktig finansiell milepæl for året. Banken satser selv i overkant av 40 millioner kroner på nyskapningen som har fått navnet Frende, og signaliserer med dette en sterk vilje til å satse på et nytt felt som forventes å gi gode tilleggsinntekter for banken i årene som kommer. Fana Sparebanks kunder har allerede i lang tid kunne dekke forsikringsbehov gjennom banken, men Frende representerer et eierskap som både banken og våre kunder skal ha glede av. Fra 1. november trådte ny verdipapirhandellov i kraft. Loven er tilpasset de såkalte MiFID-reglene som nå er gjort gjeldende for hele EU og EØS. MiFID-reglene har som hovedmål å sikre lik håndtering av verdipapirmarkedet og finansiell rådgivning i hele EU-området. De nye reglene gir blant annet forbrukere bedre beskyttelse i forhold til hvilken informasjon de skal motta om ulike finansielle instrumenter. Fana Sparebank har som siktemål å yte konsesjonspliktige investeringstjenester ved mottak og formidling av kundeordre, samt å yte finansiell rådgivning. 3.1 Daglig drift De nasjonale og regionale forholdene setter sitt preg på virksomheten i Fana Sparebank. I 2007 opplevde banken fortsatt stor etterspørsel etter lån til boligformål og aktiviteten har vært god i privatkundeseksjonen. For næringsmarkedet har aktivitetsnivået vært høyt, og til tross for stor innløsning av byggelån ved ferdigstillelse av utbyggingsprosjekter, har utlånsutviklingen vært positiv. Styret har avholdt 8 møter i 2007, inklusive den årlige strategisamlingen. Under året har to av bankens styremedlemmer, Benedikte O. Toftesund og Marianne Rabben begge trukket seg på grunn av ansettelse i konkurrerende virksomheter. De har vært erstattet av varamedlemmene Janniche Daae Tønjum og Stig Hole. 3.2 Lokalisering Det har ikke skjedd endringer i bankens kontorer/filialer gjennom året. Gjennom filialnettet dekker Fana Sparebank Bergen fra nord til syd ved fysisk tilstedeværelse på fem steder i tillegg til hovedkontoret på Nesttun. Filialene er situert i Åsane Storsenter (det tidligere Arken), Torget i sentrum, Minde, Lagunen og Fanatorget i Fana. Vi er dermed lokalisert i nærområdene til en betydelig del av Bergens befolkning, enten der de bor eller der de har sine arbeidsplasser. I tillegg er det lett å nå banken via telefon og e-post, og et økende antall banktjenester er tilgjengelige via automatiske tjenester og Internett. Som følge av organisatoriske tilpasninger og tilhørende plassbehov, er datterselskapet Fana Sparebank Regnskap AS flyttet fra bankens hovedkontor på Nesttun til egne lokaler på Midtun. Fana Sparebank Eiendom AS er fortsatt leietager ved hovedkontoret på Nesttun. 4 Resultatregnskapet Årsregnskapet er avgitt under forutsetning av fortsatt drift. Styret kjenner ikke til at det er vesentlig usikkerhet knyttet til årsregnskapet og kjenner heller ikke til ekstraordinære forhold som har betydning for vurdering av bankens regnskap. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskapsårets slutt som har betydning for vurdering av regnskapet. I 2007 har banken gått over til å sette opp regnskapet i henhold til IFRS. Notene 39 til 41 beskriver denne overgangen nærmere. Morbanken utgjør det alt vesentlige av konsernets resultat og balansetall, og det er morbankens regnskapstall som kommenteres i beretningen dersom annet ikke er angitt. Alle tall i parentes angir tilsvarende størrelser for Bankens inntekter RENTENETTO Bankens rentenetto utgjør 202,4 millioner kroner for Dette er en økning på 21,3 millioner kroner i forhold til i Rentenivået har vært jevnt økende gjennom året. I slike perioder vil rentemarginen ofte være under press, idet bankens innlånskostnader øker raskere enn den tilsvarende utlånsrenten. Dette, kombinert med fortsatt sterk konkurranse, ga et svakt fall i rentemarginen, eller rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK). I 2007 hadde banken en rentenetto tilsvarende 1,86 prosent av GFK. Dette er en nedgang fra 1,89 prosent i Utlånsveksten har likevel bidratt til en økt rentenetto i nominelle kroner. ANDRE DRIFTSINNTEKTER Andre driftsinntekter utgjør totalt 55,6 millioner kroner for 2007 eller 0,51 prosent av GFK. I forhold til fjoråret representerer dette en økning på 1,6 millioner kroner, men en nedgang i forhold til GFK (0,56 prosent). Gebyr- og provisjonsinntekter er økt med 1,1 millioner kroner til 47,4 millioner kroner. Dette utgjør 0,43 prosent av GFK. FORVALTNINGSKAPITAL OG RENTENETTO Utvikling i forvaltningskapital (søyler, venstre skala, mill. kr.) og rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (høyre skala). 2,50 % 2,40 % 2,30 % 2,20 % 2,10 % 2,00 % 1,90 % 1,80 % 1,70 % 1,60 % 1,50 % 9

10 10

11 KOSTNADSPROSENT 58,00 % 56,00 % 54,00 % 52,00 % 50,00 % 48,00 % 46,00 % Samlede kostnader i prosent av totale inntekter eksklusive valuta og verdipapirer. Økningen er knyttet til både økte transaksjonsgebyrinntekter og provisjoner ved salg av forsikringer og fond. Som følge av konkursen i Terra Securities ble banken nødt til å skifte samarbeidspartner for utførelse av kundeordre for børsrelatert verdipapirhandel. Det er inngått avtale med DnB NOR Markets om dette. Avtalen med DnB NOR Markets vurderes å få positiv innvirkning på det tilbudet banken kan by egne kunder for deltagelse i aksjemarkedet. Overgangen har medført noe tap av inntekter. Andre gebyrer og provisjonskostnader har øket fra 7,0 millioner kroner i 2006 til 7,8 millioner kroner i Banken har lagt om strukturen og rammene for kapitalforvaltningen i Rammen for egenkapitalrelaterte finansielle instrumenter er økt, men sammensetningen av porteføljen er endret. Investeringene i denne gruppen inkluderer nå fondsobligasjoner og ansvarlige lån, og forvaltningen er lagt om til hovedsakelig å plassere midler i fond. Beholdning av egenkapitalinstrumenter er i 2007 økt sammenlignet med året før. Gjennom året er den gjennomsnittlige beholdning økt med nær 20 millioner kroner til ca 47 millioner kroner. Netto realiserte og urealiserte kursgevinster på porteføljen utgjorde 3,5 millioner kroner, eller 7,5 prosent av gjennomsnittlig investert kapital. Tilsvarende resultater for 2006 var 4,2 millioner kroner og 15,8 prosent. Banken har også inntektsført 5,8 millioner kroner i utbytte inklusive 3,8 millioner kroner fra datterselskaper. Tilsvarende tall fra 2006 utgjorde henholdsvis 4,4 millioner kroner og 2,9 millioner kroner. 4.2 Driftskostnader De samlede driftskostnadene økte til 118,8 millioner kroner for 2007 (114,3). Dette utgjør 1,09 prosent av GFK (1,19). Lønn, pensjoner og sosiale kostnader utgjorde 63,5 millioner kroner i 2007 mot 63,4 millioner kroner i I prosent av GFK utgjør årets kostnad 0,58 prosent (0,66). I lønnskostnadene er det inkludert en avsetning på ca 4 millioner kroner til en resultatbetinget bonusordning. Avsetningen er inklusive arbeidsgiveravgift. Administrasjonskostnadene på 29,3 millioner kroner utgjør en økning på 3,6 millioner fra Andre driftskostnader utgjorde 19,2 millioner kroner i 2007, en økning på vel 1,4 millioner kroner. Bankens totale kostnadsprosent er gått ned fra 48,6 prosent i 2006 til 46,0 prosent i Kostnadsprosenten eksklusive verdipapirer, valuta og utbytte er redusert fra 51,4 prosent til 48,3 prosent. 4.3 Tap og mislighold Det lave rentenivået og den positive økonomiske veksten Norge har hatt i lengre tid har, kombinert med god porteføljekvalitet, også medført at tapskostnaden i bankenes regnskaper er beskjedne. Fana Sparebank har i 2007 en netto inngang på tap på 5,9 millioner kroner (3,9). Gruppenedskrivninger er redusert med 4,3 millioner kroner i perioden. Tapskostnaden for 2007 utgjør minus 0,06 prosent av brutto utlån ved utgangen av 2007 (minus 0,04 prosent). Totale tapsnedskrivninger ved utgangen av 2007 er 33,2 millioner kroner inklusive 22,3 millioner kroner i nedskrivninger på grupper av utlån. Nedskrivninger på utlån utgjør 0,33 prosent av brutto utlån. Styret vurderer dette som tilstrekkelig sett i forhold til bankens risiko i utlåns- og garantiporteføljen. Brutto misligholdte lån utgjør 42,9 millioner kroner ved utgangen av 2007, en økning på 27,7 millioner kroner sammenlignet med fjoråret. Misligholdte utlån utgjør 0,42 prosent av brutto utlånsmasse (0,21 prosent i 2006). Tapsutsatte lån utgjør 39,4 millioner kroner ved utgangen av 2007 (44,2). I forhold til brutto utlån utgjør dette 0,39 prosent (0,49). 5 Bankens balanse 5.1 Forvaltningskapital Det har vært en jevn og god vekst i bankens forvaltningskapital gjennom hele Styrets langsiktige vekstmål for Fana Sparebank, slik den er uttrykt i bankens strategidokument, er på god vei til å bli oppfylt. Forvaltningskapitalen har økt med millioner kroner fra 2006, en årsvekst på 16,8 prosent. Ved årsskiftet var morbankens forvaltningskapital millioner kroner. 5.2 Finansinvesteringer Våren 2007 vedtok styret nye retningslinjer og rammer for bankens samlede kapitalforvaltning. De nye retningslinjene legger føringer på forvaltningen av bankens overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer, samt portefølje av egenkapitalrelaterte finansielle instrumenter. Rammene er i samsvar med strukturene det legges opp til i Kredittilsynets moduler for markedsrisiko. Strategidokumentet for Fana Sparebanks kapitalforvaltning inneholder de rammer styret har fastsatt for kursfallsrisiko, renterisiko og valutarisiko. Forvaltningen av overskuddslikviditeten skal i all hovedsak skje gjennom plasseringer i rentefond, herunder likviditets- og obligasjonsfond. Ved utgangen av 2007 har banken likevel en betydelig andel av porteføljen plassert i enkeltobligasjoner som i det alt vesentlige stammer fra porteføljen som har vært deponert som sikkerhet for låneadgang i Norges Bank. Forvaltningen av bankens finansinvesteringer i egenkapitalrelaterte finansielle instrumenter, herunder aksjer og 11

12 UTLÅN aksjefond, er også lagt om, og hovedprinsippet for nye finansielle investeringer er i form av fond forvaltet av tredjepart. Ved utgangen av 2007 utgjorde bankens samlede portefølje av rentebærende verdipapirer 1.020,3 millioner kroner, mens eksponeringen i egenkapitalrelaterte verdipapirer var 103,0 millioner kroner. Banken benytter fra tid til annen finansielle instrumenter som fremtidige renteavtaler (FRA), renteswapper o.l. for å sikre/begrense renterisiko. Aksjeopsjoner benyttes tidvis som sikringsinstrument på deler av aksjeporteføljen. Banken har ved utgangen av 2007 ingen fremtidig renteavtaler eller aksjeopsjoner. 5.3 Utlån Ved utgangen av 2007 hadde banken brutto utlån på 10,2 milliarder kroner. Dette er en økning på 1,1 milliarder kroner sammenlignet med utgangen av I prosent utgjør veksten 12,4 prosent (10,9 prosent). I motsetning til i 2006 er det næringssektoren som har hatt den største veksten. Med en årsvekst på 16,8 prosent (nominelle verdier) er bankens utlån til næringskunder kommet opp i 3,5 milliarder kroner. Det har også vært tilfredsstillende vekst i privatkundesektoren. Med en årsvekst på 10,2 prosent (13,2 prosent) er utlån til privatkunder kommet opp i 6,7 milliarder kroner Utviklingen i brutto utlån til privatkunder (gul) og næringskunder (grønn). Tall i mill. kr. FUNDING OG INNSKUDDSDEKNING ,0 % 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % 55,0 % 50,0 % 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % Utvikling i innlån fra pengemarkedet (søyler, venstre skala, mill. kr.) og kundeinnskudd i prosent av utlån (høyre skala). (nominelle verdier). Veksten i denne gruppen er primært knyttet opp mot boligfinansiering. Styret anser utlånsveksten som betryggende og innenfor bankens vedtatte retningslinjer. Bankens andel av utlån til næringsformål utgjør 1/3 av den totale utlånsmassen. Dette forholdstallet har holdt seg ganske stabilt de senere år. 5.4 Innskudd Banken har fokus på at innskudd fra publikum skal være bankens viktigste finansieringskilde. Med fortsatt lavt rentenivå er det en utfordring å holde på innskuddsmidlene i konkurranse med alternative spareprodukter. I likhet med situasjonen på utlånssiden, er det sterk konkurranse om innskuddsmidlene. Innskudd fra publikum økte likevel med 798 millioner kroner i 2007 og er kommet opp i 6,5 milliarder kroner. Dette representerer en god årsvekst på 13,9 prosent (13,6 prosent). Takket være den høye innskuddsveksten er innskuddsdekningen økt til 64,3 prosent gjennom Tilsvarende tall ved utgangen av 2006 var 63, Øvrige innlån Det har vært økning i behovet for eksterne innlån gjennom hele året. Fana Sparebank har ved utgangen av 2007 totale innlån pålydende millioner kroner i form av sertifikater, obligasjonslån og andre pengemarkedsinnlån. Dette utgjør en økning på 725 millioner kroner i forhold til Tilgangen på ekstern finansiering har vært god, og i henhold til interne retningslinjer søker banken å ha en fordeling på løpetiden på innlån for å begrense bankens likviditetsrisiko. Ved utgangen av 2007 er veid gjenværende løpetid på innlånsporteføljen i underkant av 2,5 år. Dette tilsvarer nivået i forhold til forrige årsskifte. Etter en periode med historisk lave kostnader (spread) knyttet til innlån, ble det gjennom hele første halvår registrert en viss tendens til spreadutgang. Ved halvårsskiftet startet finansuroen for alvor å gjøre seg gjeldende, med kraftig spreadutgang som følge. I juli var dette konsentrert om de internasjonale markedene, men virkningen spredte seg inn over Norge i løpet av høsten. Fana Sparebank har i høst hatt særlig oppmerksomhet knyttet til overvåking av markedsutviklingen og tilgangen på likviditet. Spreadutgangen i siste halvår 2007 representerer i størrelsesorden 0,20 0,30 prosentpoeng for bankens pengemarkedsinnlån. Ved en full reprising av hele porteføljen utgjør dette en potensiell kostnadsøkning på nærmere 10 millioner kroner. Det er imidlertid grunn til å tro at situasjonen med så høy prising av bankers kredittrisiko som vi har sett ved utgangen av 2007 vil reduseres noe i løpet av Selv om de høye prisene blant annet uttrykker en lavere utlånsvilje i pengemarkedssammenheng, opplever banken at vårt navn har god gjenklang hos investorene, og at tilgangen på likviditet er meget tilfredsstillende. 5.6 Egenkapital og kapitaldekning Konsernets egenkapital utgjør 922,9 millioner kroner (819,2). Tilsvarende tall for morbanken er 911,9 millioner kroner (807,3). 12

13 KAPITALDEKNING 14,00 13,00 12,00 11,00 10,00 9,00 8, Netto ansvarlig kapital i prosent av risikovektet balanse. Morbankens vektede egenkapitaldekning utgjør 12,24 prosent pr mot 12,99 prosent året før. Hele egenkapitalen utgjøres av kjernekapital opparbeidet ved egne overskudd. 6 Risikostyring knyttet til bankens virksomhet 6.1 Organisering og ansvar for risikostyring Fana Sparebanks finansielle virksomhet medfører en rekke risikoer. Styret fastsetter langsiktige mål og rammer for bankens risikoprofil og avkastning innenfor de ulike risikokategorier. Styret har et uttalt mål at banken skal ha en lav til moderat risikoprofil. Strategier revurderes årlig. Styret er opptatt av høy kvalitet i risikostyringen, og at dette skal være et strategisk virkemiddel for å øke verdiskapningen i banken. Som en konsekvens av dette har banken en uavhengig stabsenhet for risikostyring. Arbeidet ledes av en risk manager. Risk manager har blant annet ansvar for den samlede risikostyringen og internkontroll rapporteringen i banken, herunder å påse at bankens risikoområder tilpasses og bygger på anbefalinger og krav fra Kredittilsynets og Basel II-regelverket. 6.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at bankens låntagere ikke oppfyller sine betalingsforpliktelser ovenfor Fana Sparebank. Styret anser kredittrisikoen knyttet til rentebærende verdi papirer som liten, siden den overveiende delen er plassert i verdipapirer med høy kredittkvalitet eller utstedt av banker og andre kredittforetak. I 2007 ble det introdusert ytterligere et diversifiseringselement ved kapitalforvaltningen. Forvaltningen skal hovedsakelig skje gjennom plasseringer i rentefond, hvilket øker risikospredningen og likviditeten i den investerte kapitalen. Kredittrisikoen knyttet til utlån til kunder representerer den største risikoen for banken. Den vesentlige del av bankens kredittvekst det siste året har bedriftsmarkedet stått for. Banken har hatt en tilnærmet uendret risikoprofil innenfor næringssegmentet siste år, og det blir ikke lagt opp til at banken skal ta på seg kredittrisiko ved å ekspandere i spesielle bransjer eller blant spesielle kundegrupper. Banken er tungt involvert i eiendomsdrift som utgjør omlag 60 prosent av totale næringslån. Ved vurdering av utlån til eiendomsmarkedet blir det lagt stor vekt på sentral beliggenhet og at det foreligger langsiktige leiekontrakter med solide leietakere. Det blir også tatt høyde for at prosjekter skal tåle en renteøkning på ca 4 prosent. Alle næringsengasjementer over en viss størrelse blir årlig klassifisert med hensyn til kredittrisiko og forventet sannsynlighet for mislighold. Her vektlegges forhold som betjeningsevne, betjeningsvilje og sikkerhet. Det blir også tatt hensyn til lokal forankring og bankens kjennskap til den enkelte kunde. Banken har i løpet av 2007 implementert en ny og oppdatert kreditthåndbok, med utgangspunkt i Basel IIs anbefalinger for god kredittstyring, tilpasset Fana Sparebanks størrelse. Styret anser risikoen for tap i næringsmarkedet som moderat, og risikoen for tap på utlån til privatkunder som liten. Totale tapsnedskrivninger ved utgangen av 2007 er 33,2 millioner kroner inklusive 22,3 millioner kroner i gruppenedskrivninger. Styret mener dette er tilstrekkelig for å møte latente tap som måtte ligge i utlåns- og garantiporteføljen ved årsskiftet. 6.3 Markedsrisiko Markedsrisiko oppstår som følge av bankens åpne posisjoner i rente- og egenkapitalmarkedet. Risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser. Banken har ingen valutarisiko. Samlet sett representerer markedsrisikoen en beskjeden del av bankens totale risiko. Banken har fastsatt egne rammer for markedsrisiko (se note 33 og 34). RENTERISIKO Renterisikoen oppstår dersom rentebindingstiden er ulik for bankens eiendeler og gjeld. Banken tilstreber seg å ha minst mulig renterisiko, og tar ikke aktive, spekulative posisjoner i dette markedet. Bankens renterisiko var stabil på et lavt nivå gjennom året (se note 36). KURSFALLSRISIKO Banken har finansiell risiko knyttet til investeringer i aksjer og grunnfondsbevis. Risikoen er knyttet til fluktuasjoner i markedsverdien til de verdipapirene banken er investert i. Banken har begrensede rammer for eksponering i aksjer og lignende verdipapirer, og porteføljen er godt diversifisert. Avkastningen på porteføljen har vært god siste år. 6.4 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen er den risikoen banken har for tap ved å ikke overholde sine egne betalingsforpliktelser til rett tid. Styrets strategier for å redusere bankens likviditetsrisiko er å ha innskudd fra publikum som bankens primære likviditetskilde, tilstrebe en balansert forfallsstruktur for bankens finansiering, samt ha en god balansesammensetning og fokus på diversifisering av finansieringskildene (se note 35). 13

14 LIKVIDITETSSTRATEGI I nyere tid er det knapphet på likviditet, gjennom systemsvikt eller en bankspesifikk krise, som har vært den hyppigste årsak til at banker har gått overende eller har måttet søke fusjon med andre for å overleve. Styret i Fana Sparebank har fastlagt rammer for bankens likviditetsrisiko i et strategidokument som tas opp til årlig fornyelse. Strategidokumentet er utformet etter retningslinjene som er trukket opp av Kredittilsynet. Banken har utarbeidet en struktur for iverksettelse av en beredskapsplan for å sikre likviditet. Denne omhandler primært de forebyggende tiltakene, representert ved de rammer og strategier som er lagt til grunn for den løpende likviditetsstyringen, men inneholder også tiltak for å sikre avtaler om avlastning av utlånsportefølje. Likviditetssituasjonen måles blant annet ved såkalte likviditetsindikatorer. Dette er mål på i hvilken grad bankens langsiktige forpliktelser er dekket av langsiktig finansiering. Styret har fastsatt at banken skal tilstrebe seg å holde et moderat risikonivå, målt etter Kredittilsynets anbefalinger. Gjennom hele 2007 har banken oppfylt dette kravet med god margin. På operasjonelt nivå overvåkes likviditetsrisikoen av bankens Balansestyringskomité. Komiteen møtes regelmessig, og foruten administrerende banksjef som leder, består den av lederne for bankens forretningsområder i tillegg til regnskapssjefen. Komiteens mandat er å holde overoppsyn med utførelsen av bankens fundingaktivitet, samt å sikre god informasjon i bankens ledelse om likviditetssituasjonen til enhver tid. Finansuroen høsten 2007 medførte en høyere beredskap og informasjonsstrøm overfor Balansestyringskomiteen. 6.5 Operasjonell risiko Operasjonell risiko er definert som potensielle tap banken kan påføres som en konsekvens av svakheter eller feil ved prosesser og systemer, menneskelig svikt, eller eksterne hendelser. Tapene kan påføres ved kvalitetsbrister i bankens løpende drift, og tap av renommé, som igjen medfører tap av inntekter. Det operative ansvaret for kvalitet i egen drift ligger hos linjeledere. Banken har ikke hatt operasjonelle tap av betydning siste år. For å minimalisere operasjonelle tap har banken kontinuerlig fokus på å heve kvaliteten i bankens internkontrollrapportering. Banken har i løpet av 2007 etablert internrevisjon. Det ble besluttet å legge ansvaret for internrevisjonen utenfor bankens egne rekker, og etter en anbudsrunde ble PWC engasjert. Den nye internrevisjonen har gjennomgått de viktigste risikoområdene i banken, og har fremlagt sin første rapport basert på virksomheten i Basel II regelverk Fana Sparebank har gjennom året arbeidet med å tilpasse banken til det nye regelverket for kapitaldekning, og Basel II rammeverket. Fana Sparebank har valgt de enkleste tilnærmingene, dvs. den såkalte standardmetoden med hensyn til kredittrisiko, og basismetoden for operasjonell risiko. Styret er gitt orienteringer om status og fremdrift i forhold til utarbeidelse av en totalrisikomodell som vil bli et handlekraftig verktøy for styring av bankens kapitalbehov, Pilar 2 i Basel II, ICAAP. I løpet av første kvartal 2008 vil Fana Sparebank ha beskrevet modellen i et ICAAP-dokument, og oversendt dette til Kredittilsynet innenfor gjeldende frister. Banken vil løpende evaluere kost/nytte i forbindelse med overgang til mer avanserte metoder. 7 Organisasjon, opplæring og arbeidsmiljø For å ruste banken til å møte fremtidige utfordringer og en stadig sterkere konkurransesituasjon, ble det i 2006 startet et omfattende, internt organisasjonsprosjekt. SMARTbank 2007 har som mål å finne nye og mer effektive måter å organisere bankvirksomheten på. Banken er til for å tjene våre kunder, og derfor er det en prioritert oppgave å sette flest mulig medarbeidere i direkte kunderelatert arbeid. Prosjektet fikk gjennom 2007 fastsatt en rekke nye prinsipper for organiseringen av banken. Gjennom høsten 2007 er implementeringen av de vedtatte endringene påbegynt. Prosessen har vært gjennomført med bred deltagelse på mange nivåer i banken, og de tillitsvalgte har vært representert i alle utredende og besluttende organer. 7.1 HR-strategi Fana Sparebanks HR-strategi bygger opp under bankens visjon og verdigrunnlag. Vår overordnede målsetning er å være en attraktiv arbeidsplass for kompetente, motiverte og resultatorienterte medarbeidere. Vi skal: drive en bevisst rekrutteringspolitikk i tråd med overordnede mål utvikle medarbeiderne gjennom involvering, klare mål og oppfølging ha et hensiktsmessig belønningssystem som gir mulighet til å belønne dyktige medarbeidere (både på individ- og gruppenivå) utvikle ledere som skaper trygghet i organisasjonen, slik at det oppnås forståelse og aksept for nødvendige endringsog forbedringsprosesser for å nå våre mål. 7.2 HMS Det er utarbeidet handlingsplaner for HMS-arbeidet i Fana Sparebank. Alle medarbeiderne har i perioden fått tilbud om helseundersøkelse og tilpasning av egen arbeidsplass. Administrerende banksjef har i perioden deltatt i lov pålagt opplæring i helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (jf Arbeidsmiljøloven 3-5). Det er utarbeidet rutine for intern varsling av kritikkverdige forhold i organisasjonen (jf Arbeidsmiljøloven 3-6). 7.3 Arbeidsmiljø og sykefravær Arbeidsmiljøet i banken vurderes å være godt. Det gjennomføres medarbeiderundersøkelser annet hvert år. Sykefravær var i 2007 på 7,2 % mot 4,3 % året før. Det er ingen indikasjon på at økningen er arbeidsmiljørelatert. Det egenmeldte fraværet er lavt og stabilt, og mesteparten av det legemeldte fraværet skyldes utenforliggende årsak. 14

15 15

16 Banken har i hele perioden hatt fokus på tiltak for å få ned sykefraværet. Det er ikke registrert skader som skyldes arbeidsulykker eller arbeidsbelastning i løpet av året. Samarbeidet med de ansattes organisasjoner har vært meget konstruktive og bidratt positivt til driften og resultatet i Kompetanseutvikling Kompetanse- og medarbeidersamtaler gjennomføres årlig i henhold til plan. Kompetanseutvikling generelt, og i den salgsrettede delen av organisasjonen spesielt, har vært vektlagt i perioden. Banken har gjennomført opplæring og kurs innenfor fagområdene kredittgivning, plassering, forsikring og betalingsformidling. Banken har benyttet seg både av interne og eksterne fagkurs og seminarer i opplæringen. Vi har hatt spesielt fokus på utdanning av finansielle rådgivere, som er et studium på 60 studiepoeng. Ved års skiftet hadde banken 17 rådgivere som hadde fullført utdanningen. Flere ansatte har også tatt annen studiepoengbasert utdanning ved BI. Det er i tillegg brukt betydelige ressurser for å oppdatere og bygge kompetanse i forhold til nytt regelverk vedrørende IFRS, MiFID og Basel II (ICAAP). 7.5 Likestilling Av bankens ansatte er 65 prosent kvinner og 35 prosent menn. På lederplan er det en overvekt av menn og banken arbeider derfor for en jevnere fordeling mellom kjønnene på alle nivåer. Banken har for tiden 50 prosent kvinner i styret. Denne andelen er i tråd med myndighetenes anbefalinger. 7.6 Øvrige forhold Systemer og rutiner for sikkerhet er i samsvar med de krav som stilles i forskrift om Helse, Miljø og Sikkerhet. Bankens virksomhet forurenser ikke det ytre miljø utover det som må ansees som normalt for en virksomhet av vår type. Den sterke fokuseringen i 2007 på klimagasser gir grunnlag for å ta opp ny vurdering av hvilken miljø påvirkning en tradisjonell kontorvirksomhet har. Uten inn gående studier kan det fastslås at bankens daglige virksomhet medfører netto tilførsel av skadelige klimagasser til omgivelsene, blant annet gjennom drift av kontorlokaler, forbruk av ulike former for rekvisita og papir, og ikke minst gjennom den kjøringen til og fra jobb som medarbeiderne representerer. En nærmere undersøkelse av hvilke klima konsekvenser bankens virksomhet representerer vil blitt iverksatt i 2008, med sikte på å målsette en ambisjon i forhold til klimanøytralitet. Banken har oppfylt kravene knyttet til PCB-holdige bygningsmaterialer. Alle PCB-holdige lysarmaturer er skiftet ut, og vinduer som antas å inneholde PCB er merket forskriftsmessig. 7.7 Personal Det ble utført 109 årsverk i Fana Sparebank i Banken har ved utgangen av året 115 ansatte, hvorav 3 på deltid. I Fana Sparebank med datterselskaper ble det utført 139 årsverk. Ved utgangen av året hadde konsernet totalt 148 ansatte hvorav 6 på deltid. I 2006 var det i konsernet 142 ansatte, og det ble utført 140 årsverk. 8 Datterselskaper 8.1 Fana Sparedata A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank. Selskapet har en aksjekapital på kr ,- og har som formål å drive utleie av betalingsterminaler og kundeinstallerte terminaler tilknyttet banken. Selskapet har ingen ansatte. Årets resultat etter skattekostnader er kr ( ). Fana Sparedata AS økonomi er solid og styret er godt fornøyd med resultatet. 8.2 Fana Sparebank Eiendom A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank og har en aksjekapital på kr ,-. Selskapet driver både boligog næringsmegling. Gjennom 2007 er antallet årsverk økt fra 17,5 til 22,5. Selskapet leier lokaler i hovedkontoret til banken i Østre Nesttunvei 1, og er også lokalisert med boligmegling sammen med banken i Lagunen har vært et aktivt år for selskapet med en betydelig omsetningsøkning, men med høye formidlingskostnader som følge av et generelt tregt marked i annet halvår. Selskapet øker også markedsandelen. For 2008 forventes et fortsatt høyt aktivitetsnivå, hvor formidlingskostnadene vil bli redusert i forhold til Årets resultat etter skattekostnader er -0,3 millioner kroner (2,8). 8.3 Fana Sparebank Regnskap A/S Selskapet er 100 prosent eid av Fana Sparebank og har en aksjekapitalen på kr ,-. Selskapet er regnskapsfører for en rekke små og mellomstore virksomheter. Det er 11 ansatte hvorav 10 er kvinner. Selskapet leide lokaler i bankens hovedbygg på Nesttun inntil høsten 2007, og er nå flyttet til egne lokaler på Midtun. Mot slutten av året ble det gjort avtale om å overta Marion Senneseth Regnskapskontor AS med 3 ansatte. Samtidig ble daglig leder Marion Senneseth i det overtatte selskapet ansatt som ny daglig leder i regnskapsselskapet. Hun overtar etter Torunn Seglem som har vært daglig leder frem til årsskiftet. Årets resultat etter skattekostnader er kr ( ). 8.4 Kinobygg A/S Fana Sparebank eier 84,3 prosent av aksjene i eiendomsselskapet Kinobygg AS. Aksjekapitalen er kr Selskapet står som eier og utleier av bankens lokaler ved Fanatorget. Selskapet har ingen ansatte. Årets resultat etter skattekostnader er kr ( ). 9 Disponering av resultat Fana Sparebank kan også i 2007 legge frem et godt resultat, og 103,2 millioner kroner blir tillagt sparebankens fond. Dette utgjør 0,95 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. (88,3 millioner kroner og 0,91 prosent). Styret foreslår at årets avsetning til gaver og allmennyttige formål skal være på 1 million kroner. 16

17 10 Utsikter for har startet med en forlengelse av den finansielle uroen fra siste halvdel av Selv om kilden til finanskrisen ligger tilsynelatende langt fra vår hverdag, påvirkes norske forhold både direkte og indirekte. Til tross for krisestemning på Oslo Børs i januar, forventes den økonomiske veksten i Norge likevel å fortsette inn i Veksttakten vil imidlertid kunne avta, og man kan allerede se konturene av nedkjøling i boligmarkedet. Renten ligger på et betydelig høyere nivå ved inngangen til 2008 enn for ett år siden, og sett i lys av hvor lav lånerenten har vært i de senere årene, kan enkelte spesielt utsatte grupper oppleve større utfordringer med å betjene sine låneforpliktelser på ordinær måte. Den internasjonale finanskrisen har medført at innlån fra pengemarkedet er blitt dyrere for norske banker også. Holder den høye kredittrisikopremien seg oppe gjennom 2008, vil dette få en ikke ubetydelig kostnadsdrivende effekt for bankene. Dette elementet kan komme til å dempe en eventuell nedgang i renten for øvrig, og vil påvirke prisingen av bankenes utlån så vel som innlån fra publikum. For det nærmeste året forventes dessuten at nye finansinstitusjoner spesialisert innen boligfinansiering basert på obligasjoner med fortrinnsrett (boligkredittforetak) for alvor vil gjøre seg gjeldende. Dette vil bety ytterligere forsterkning av konkurransen. Gjennom de budsjetter og handlingsplaner som er utarbeidet for Fana Sparebank i 2008, legges det opp til fortsatt høy aktivitet med tilhørende vekst og forbedring av resultatene. For å møte ovennevnte og andre utfordringer, er styret opptatt av at banken evner å tilpasse seg fremtidens krav slik at Fana Sparebank fremdeles kan opprettholde sin posisjon som selvstendig og frittstående sparebank. Det knytter seg derfor store forventninger til hvilke resultater som materialiseres som følge av de tiltakene som er implementert gjennom organiseringsprosjektet. Satsningen på økningen av inntekter utover den tradisjonelle bankvirksomheten vil bli fulgt med spesiell oppmerksomhet. Deltagelsen i Frende er et viktig element i dette. Det er en glede for styret å takke alle forbindelser for godt samarbeid siste år. En særlig takk til bankens dyktige medarbeidere for godt utført arbeid som har medvirket til å frembringe bankens gode resultat. Styret takker også den enkelte for positiv vilje til omstilling og utvikling. Nesttun 31. desember februar 2008 I styret for Fana Sparebank JOHN WIIK Styreformann NILS MAGNE FJEREIDE Nestformann HILDE SKAGE RASMUSSEN Styremedlem JANNICHE DAAE TØNJUM Fung. styremedlem STIG HOLE Fung. styremedlem ARNT HUGO KNUDSEN Repr. for ansatte NILS MARTIN AXE Adm. banksjef 17

18 Resultatregnskap (I HELE 1000) MORBANK KONSERN NGAAP IFRS IFRS NGAAP Note Rente- og kredittprovisjonsinntekter Rentekostnader Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter Utbytte aksjer og grunnfondsbevis Provisjonsinntekter og gebyrer Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto kursgevinster/tap på finansielle derivater Andre inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Personalkostnader , 31, Administrasjonskostnader Ordinære avskrivninger , Andre driftskostnader Driftskostnader Driftsresultat før tap Netto inngang (-) / tap på utlån og garantier Driftsresultat etter tap Netto tap (+) / gevinst (-) ved avgang anleggsmidler Resultat før skatt Skattekostnad Resultat etter skattekostnad Majoritetsandel av periodens resultat Minoritetsandel av periodens resultat Nesttun, 31. desember februar 2008 I styret for Fana Sparebank JOHN WIIK NILS MAGNE FJEREIDE ARNT HUGO KNUDSEN Styreformann Nestformann Repr. for ansatte 18

19 Balanse (I HELE 1000) MORBANK IFRS KONSERN IFRS EIENDELER Note Kontanter, innskudd i Sentralbanken Utlån til kredittinstitusjoner Netto utlån til kunder Finansiell derivater Overtatte eiendeler Rentebærende verdipapirer Aksjer og grunnfondsbevis Aksjer i datterselskaper Immatrielle eiendeler Varige driftsmidler Andre eiendeler Forskuddsbetalinger og opptjente renter Sum eiendeler GJELD OG EGENKAPITAL Note Gjeld til kredittinstitusjoner Innskudd fra kunder Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer Finansielle derivater Annen gjeld Påløpte kostnader og forskuddsbetalte inntekter Betalbar skatt Utsatt skatt Avsetninger og pensjonsforpliktelse Sum gjeld Minoritetsinteresser Sparebankens fond Annen egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld og egenkapital Forretninger utenom balansen , 38 HILDE SKAGE RASMUSSEN JANNICHE DAAE TØNJUM STIG HOLE Styremedlem Fung. styremedlem Fung. styremedlem NILS MARTIN AXE Adm. banksjef 19

20 Kontantstrømanalyse (I HELE 1000) MORBANK KONSERN KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER Rente- og provisjonsinnbetalinger fra kunder Netto inn-/utbetalinger av lån til kunder Renteutbetalinger til kunder Netto inn-/utbetalinger av innskudd fra kunder Renteinnbetalinger sentralbanken Innbetaling av utbytte Netto inn-/utbetalinger ved omsetning av kortsiktige investeringer i aksjer Utbetalinger drift Utbetalinger skatter Øvrige inntekter Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER Gevinst ved avgang aksjer tilgjengelig for salg Kjøp/salg av varige driftsmidler Netto inn-/utbetalinger ved omsetning av rentebærende verdipapir Øvrige eiendeler Netto kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER Netto plassering/låneopptak kredittinstitusjoner Netto inn-/utbetalinger på utlån til kredittinstitusjoner Opptak av sertifikater og obligasjonsgjeld Utbetalinger ved tilbakebetalinger av sertifikater og obligasjonsgjeld Netto rentebetalinger på finansaktiviteter Renteinntekter sertifikater plasseringer Gavefond Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Netto kontantstrøm for perioden NETTO ENDRING I KONTANTER Beholdning av kontanter ved periodens begynnelse Beholdning av kontanter ved periodens slutt Netto endring i kontanter