PROBLEMATIKKEN ELG SKOG DISKUSJONSMØTE OM PROSJEKTRELATERT LØSNING

Transkript

1 Trysil og Engerdal Utmarksråd PROBLEMATIKKEN ELG SKOG DISKUSJONSMØTE OM PROSJEKTRELATERT LØSNING Tid og sted: Onsdag den 16. februar 2011 i Trysil kommuneskogers administrasjonsbygg. Deltakere : HiH avd. Evenstad v/christina Skarpe, Skog og Landskap v/kjersti Holt- Hanssen, Norsk Elgsenter v/mona Gjestvang, Ljørdalen V. O. v/marius Holmsand, Elgregion Sve-Nor Älg v/frank Robert Lund, Elgregion Trysil Øst v/stein Hemstad, Elgregion TRÅ v/bjørn Karlsen og Trysil og Engerdal Utmarksråd (TEUR) v/rolf Kvile. Rolf Kvile ønsket forsamlingen vel møtt og innledet med litt historikk om det arbeidet som tidligere er nedlagt for belyse og finne løsninger på elgbeiteproblematikken. Han nevnte bl.a. følgende: - Erfaringer fra egen eiendom og områder i Elgregion Trysil Øst. - Dårligere sommer- og vinterbeiter, fallende slaktevekter og fare for redusert kondisjon i elgstammen. - Forsøk med vierkapping. - Fôring i elgregionene Sve-Nor Älg og Trysil Øst. - Beiteregistreringene i Ljørdalen V. O., Elgregion Sve-Nor Älg og Elgregion Trysil Øst. - I 2006/2007 ble det ført en diskusjon med Evenstad, Skog og Landskap og Glommen Skog om etablering av et prosjekt med fokus på intensiv markberedning i elgbeiteutsatte områder. I utgangspunktet var det tenkt at hele Hedmark skulle inngå i prosjektet. Prosjektet strandet på at ingen kunne påta seg prosjektansvaret (være prosjekteier). - Rolf Kvile utførte i 2006 intensiv markberedning på ca. 120 daa i egen skog, men det er for tidlig å høste erfaringer fra dette forsøket. Faren er at arealet er for lite til å oppnå ønsket effekt. - To år senere ble et mindre areal i elgregion Trysil Øst markberedt ved bruk av aggregatet Markus. Dette ble gjort i samarbeid med Skog og Landskap v/morten Nitteberg. Her trenger vi også tid for å se resultatet. - Styret i TEUR vedtok i august 2010 at dette var et prosjekt TEUR kunne lede rent administrativt, men at TEUR ikke kunne være prosjekteier. Derfor ønsket styret at TEUR skulle innkalle elgregionene i Trysil og høgskole- og forskningsmiljøer til et fellesmøte for å undersøke om det var interesse for å realisere prosjektet. - Kontakten med Skog og Landskap v/kjersti Holt-Hanssen. - Møte med Evenstad i desember 2010 for å drøfte et eventuelt prosjekt om intensiv markberedning. - Møte med elgregionene i Trysil i januar Til slutt refererte Rolf Kvile forslaget til saksliste for møtet. Ingen hadde innsigelser til agendaen. Sak 1. Hvilke tanker har Evenstad om prosjektinnhold og hva prosjektet skal løse, og hvilken rolle ser Evenstad for seg i prosjektarbeidet? Christina Skarpe informerte om det avsluttede prosjektet som gikk på å gjøre hogstavfall av furu tilgjengelig som fôr i trekk-/vinterbeiteområder. Deltakerne ønsket å få tilsendt denne rapporten, og Christina Skarpe lovet at hun skulle ordne dette.

2 Christina Skarpe kom videre inn på følgende: - Vi kan ikke bruke fôring i stor skala til å løse elgbeiteproblematikken. - Elgstammen er stedvis for stor og tiltak må kombineres med reduksjon av elgmengden. - Vi må produsere mer naturlig føde. - Evenstad har nå fått støtte til et forprosjekt som skal berede grunnen til et større prosjekt der bl.a. intensiv markberedning kan inngå. Forprosjektet skal avsluttes innen utgangen av Hovedprosjektet vil bli planlagt i løpet av året og vil sannsynligvis vare 3 til 4 år. - Vi vil se på hvorfor noen bestand beites hardere enn andre. - Vi vet at beitede trær beites på nytt fremfor uskadde trær. Derfor vil vi utføre ungskogpleie ved å toppkappe de trærne som ikke skal bli med videre i omløpet. Disse vil da produsere en barmasse som elgen foretrekker fremfor urørte trær. Vi vil på den måten forsøke å unngå at fremtidstrærne blir nedbeitet. Her vil vi registrere mengden fôr som produseres, hvor mye som beites og hva som klarer seg. - Det er viktig at vi igangsetter flere tiltak samtidig. Tilgjengelighet til bar etter skogsdrifter, toppkapping, intensiv markberedning og stedvis reduksjon av elgstammen er elementer i dette. - Arealene må være store nok til å kunne iverksette flere tiltak. Christina Skarpe nevnte at forsøksfeltene i vinterbeiteområdene må være ca. 5 km2 og ha en riktig hogstklassefordeling (tilstrekkelig med hkl 1 og 2). - Christina Skarpe avsluttet med at Evenstad var meget interessert i at det planlagte hovedprosjektet blir et samarbeidsprosjekt og at Evenstad gjerne bidrar til en slik løsning. Sak 2. Hvilke tanker har Skog og Landskap om prosjektinnhold og hva prosjektet skal løse, og hvilken rolle ser Skog og Landskap for seg i prosjektarbeidet? Kjersti Holt-Hanssen orienterte om Skog og Landskap og nevnte følgende: - Vår kompetanse går på skog og foryngelse og lite på elg. - I vårt arbeid kan skogstruktur og elg skape utfordringer. - Vårt bidrag vil være innspill til foryngelsesbiten, utarbeidelse av opplegg for forsøk og registreringer samt delta i registreringsfasen. - Skog- og Landskap er positive til prosjektet og vil gjerne bidra, men har ikke egne midler avsatt til dette. Prosjektdeltakelse må derfor være basert på ekstern finansiering. Sak 3. Hvilke tanker har Norsk Elgsenter om prosjektinnhold og hva prosjektet skal løse, og hvilken rolle ser Norsk Elgsenter for seg i prosjektarbeidet? Mona Gjestvang er veterinær og orienterte litt om elgsenteret. Hun nevnte at starten hadde bestått i en lang og trang fødsel. Videre redegjorde hun for følgende: - Elgsenteret har i dag en kommersiell del (Gravberget Gård) og en faglig del som hun bestyrer. Dette vil bli splittet slik at hun kan konsentrere seg om de faglige spørsmål som bl.a. går på kondisjon og fruktbarhet hos elg. - Det blir gitt forskningsmidler til senteret, og kunnskapsformidling ut til grunneiere, jegere og allmennheten for øvrig er et prioritert område. - Mona Gjestvang nevnte at matkurs og elg som verdikjede er aktuelle satsningsområder. - Norsk Elgsenter har ikke midler til å putte inn i prosjektet, men kan bidra med menneskelig ressurser i form av for eksempel sekretærvirksomhet. Mona Gjestvang ville svært gjerne delta i den videre prosessen.

3 Mona Gjestvang ønsket å få opplysninger om funn av døde elger og at elgjaktlagene skulle rapporterte om syke dyr ble skutt slik at hun kunne undersøke årsaken til sykdommen. I tillegg ville hun gjerne få tilsendt bilder av ulvedrepte/ulveangrepne elger med opplysninger om type dyr (kalv, ku eller okse). Rolf Kvile lovet at han skulle spre denne informasjonen til jaktlagene. Sak 4. Hvilke tanker har elgregionene om prosjektinnhold og hva prosjektet skal løse, og hvilken rolle ser elgregionene for seg i prosjektarbeidet? Sve-Nor Älg v/frank Robert Lund sa at elgregionen støttet prosjektideen og gjerne ville bidra. Han så dette som en naturlig oppfølging av rapporten om Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark. Han nevnte følgende: - I tidligere Borregaard Skoger har vi gjort toppkapping uten at dette er fulgt opp med registreringer. - Her er det også foretatt tett markberedning med et oppslag på opp til planter pr. dekar ( pr. hektar). Vår oppfatning er at tette bestand gir større sjanse for overlevelse av fremtidsskogen enn mer glisne bestand. - Sve-Nor Älg har fôret elg på vinterstid mer for å holde elgene vekk fra vegene enn for å hindre skogskader. - Sve-Nor Älg kan hjelpe til med å finne egnede forsøksfelt til prosjektet. - Vi kan bidra til å koordinere hogst slik at bar blir tilgjengelig for elgen vinterstid. - Vi sitter på en mengde statistikk om utviklingen i elgstammen og om elgvekter som vi kan benytte i prosjektet. Denne type statistikk kan vi også fremskaffe i kommende år. - Den beiteregistreringen som er gjort i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008 er tilgjengelig for prosjektet. Frank Robert Lund avsluttet med at vi også måtte knytte skognæringen til prosjektet. Elgregion Trysil Øst v/stein Hemstad støttet prosjektet og kom inn på følgende: - Det samme statistikkgrunnlaget for elg og elgbeiting som er nevnt for Sve-Nor Älg finnes også for Trysil Øst. Dette kan vi tilføre prosjektet. Det er viktig å få frem alle registreringer, bearbeide disse og på denne bakgrunn igangsette tiltak. - Trysil Øst har gjennomført flere trekkruteregistreringer fra fly og sitter på gode kunnskaper om vinterbeiteområdene. Resultatet fra sist vinter viser at elgen sto relativt spredt sør for Rv 25 (sør for Østby), men med konsentrasjoner ved vassdrag, myrområder og selvsagt på fôringsplassene. - Elgregionen har de siste årene redusert stammen fra ca dyr etter jakt til ca Elgregionen har i flere år drevet med fôring i vinterbeiteområdene i håp om å redusere skadebeitingen. Ljørdalen V. O. v/marius Holmsand orienterte litt om Statskog der han er ansatt. Med tanke på eventuelle forsøksfelt på Statskogs grunn i Ljørdalen er dette et ansvar som er lagt til Nordisk Tre som drifter Statskog. Beslutningen må nok opp i Statskogs øvre organer for så å videreføres til Nordisk Tre. Holmsand nevnte videre: - Statistikkgrunnlag, beiteregistreringer m.m. blir det samme som er nevnt for de andre forvaltningsregionene og kan benyttes. - Ljørdalen V. O. finner prosjektet meget interessant og vil bidra i arbeidet. Elgregion TRÅ v/bjørn Karlsen sa at TRÅ har mye av ressursene bundet opp i pågående prosjekt slik at det kan bli sparsomt med pengemidler til prosjektet. Han kom inn på følgende:

4 - Vi har også et godt statistikkgrunnlag for elg som kan benyttes. Det er positivt om dette systematiseres i prosjektet. - Skognæringen må knyttes til prosjektet. - Til våren vil vi bruke en del penger på møkktellinger. - Vi har hatt flytellinger, men er usikre på om dette har vært fornuftig pengebruk da vi på langt nær finner alle elgene. - Vi har brukt mye penger på beitetaksering. Dette materialet er tilgjengelig for prosjektet. - TRÅ er positive til prosjektet og vil bidra i fortsettelsen. Felles for elgregionene var en positiv holdning til prosjektet, men at de hadde begrensede muligheter til å gå inn med pengebeløp. Sak 5. Hvem kan være prosjektansvarlig eier av prosjektet? I og med at Evenstad nå kjører sitt forprosjekt og skal utforme et hovedprosjekt på bakgrunn av dette, påtok Christina Skarpe seg på vegne av Evenstad å skrive prosjektbeskrivelsen. Hun mente det ville være naturlig at Evenstad dermed påtok seg prosjektansvaret. Dette ble fullt ut støttet av møtedeltakerne. Sak 6. Finansieringskilder. Rolf Kvile nevnte følgende muligheter: - Utviklingsfondet for Skogbruket (hovedsak FoU-prosjekter). - Norges Forskningsråd. - Hedmark Fylkeskommune. - Kommunale viltfondsmidler. - Kommunale rentemidler. - Kommunalt næringsfond. Her ble det ytret ønske om at elgregionen Glomma-Mjøsa skulle inngå i prosjektet. Regionen kan sikkert finne et egnet forsøksområde (jfr. beskrivelsen i sak 1) samtidig som dette gir mulighet til bidrag fra mange kommuners viltfond, rentemidler og næringsfond. Tilsvarende ble kommunene Åsnes og Våler nevnt for området i tilknytning til Gravberget. På denne måten sprer vi områder rundt i Hedmark med påfølgende muligheter for ekstern finansiering. Det oppfordres til at alle er kreative med tanke på å finne finansieringsmuligheter. Sak 7. Fremdriftsplan, arbeidsfordeling og koordinator/sekretariat. Det var enighet om at fremdriften måtte tilpasses forprosjektet som Christina Skarpe styrer. Ansvaret her tilligger derfor Evenstad. Det blir da opp til Evenstad å forme utkastet til hovedprosjektet. Arbeidsfordeling: - Det legges opp til å finne 4 egnede forsøksområder til hovedprosjektet. Christina Skarpe oppfordres til å lage et kriteriesett som beskriver disse områdene. - Rolf Kvile undersøker muligheten for å finne ett område i Ljørdalen V. O. og ett i Elgregion Trysil Øst. - Frank Robert Lund undersøker muligheten for å finne ett forsøksobjekt i området omkring Gravberget. - Bjørn Karlsen undersøker muligheten for å finne ett område innenfor TRÅ eller Glomma-Mjøsa.

5 - Før kartlegging av områdene på Statskogs grunn må prosjektet selges inn hos Statskog. Marius Holmsand skaffer til veie navn på beslutningstakerne i Statskog mens Christina Skarpe og Rolf Kvile tar ansvaret for å utforme nødvendig informasjon og sørge for markedsføringen. - Mona Gjestvang bemerket at Norsk Elgsenter har god kontakt med Statskog og at hun også kunne bidra til å selge inn prosjektideen til Statskog. På vegne av Evenstad påtok Christina Skarpe seg å ta sekretariatsjobben og være prosjektets koordinator. Sak 8. Andre spørsmål. Rolf Kvile påpekte at TEUR eventuelt kunne ta en viss administrativ ledelse av aktiviteter tilknyttet Trysil. Både datainnsamling, skogeierkontakt, igangsetting av tiltak, etc. kan være aktuelle oppgaver. Dette må selvsagt skje i henhold til et avtalt opplegg. TEUR har ikke egne ressurser å tilføre prosjektet slik at et engasjement må være innbakt i finansieringsplanen. Neste møte fastsettes ikke nå, men må komme som en konsekvens av fremdriften. Mona Gjestvang sa at Gravberget Gård gjerne kunne være arena for neste møte og ønsket deltakerne velkommen dit. Bjørn Karlsen ba om at Egil H. Wedul fikk tilsendt møtereferatet. Møtet slutt! Rolf Kvile Sekretær Bankkonto: telefon: e-psot: post@teur.no

6