Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort.
|
|
- Oskar Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. Innledning I det forrige utvalgsmøtet var fokus rettet mot organiseringen av forvaltningen av elg og hjort. I det neste møtet og dette notatet skal utvalget konsentrere seg om de biologiske elementene i forvaltningen av dette viltet. Utvikling av hjorteviltstammene Elg Utviklingen av elgstammen er antakelig velkjent for de fleste. Det finnes ikke sikre tall som direkte kan si oss noe konkret om mengden av elg. Det er vanlig å vurdere elgbestanden ut i fra avskytningen av elg: Fig 1: Felt elg i Norge Statistisk sentralbyrå Fellingstatistikk Hedmark Serie1 Fig 2: Avskytning av elg i Hedmark
2 Som figurene viser har det vært en formidabel økning i avskytningen av elg og selv om den tidlige delen av statistikken er usikker er det ikke urimelig å anta at vi har hatt en lignende økning i elgstammen. Bakgrunnen for denne økningen har i hovedsak antakelig to årsaker: Omleggingen i skogbruket til flatehogst med økt beitegrunnlag for elgen som resultat Rettet avskytning med tanke på økt produksjon av elg Begge disse endringene inntraff på 60- og 70-tallet og de fikk effekt omtrent samtidig. Resultatet er at vi i Sørøst-Norge i dag har en av de tetteste elgstammene verden noensinne har sett. Det medfører mye positivt i form av jakt og inntekter fra jakt, men det er samtidig en del utfordringer som beiteskader og trafikkulykker. Bestandsveksten i elgstammen har vært formidabel de siste årene. Er det mulig å opprettholde bestanden på dagens nivå fremover? Dersom utvalget mener at bestanden må reduseres. Til hvilket nivå? Hva er begrunnelsen for å redusere bestanden? Hjort Som det går fram av figurene under har det vært en stor økning også i antall skutte hjort fra 1950 fram til i dag. Årsaken til den store veksten er ikke ulik den for elgen. Endret utmarksbruk med færre husdyr har gitt bedrete beiteforhold for hjorten, kombinert med rettet avskytning har dette gitt en økt produksjon av hjort. Man har imidlertid ikke lyktes i å ta ut den økte produksjonen under jakta. Resultatet har blitt en nærmest eksplosjonsaktig vekst i hjortestammen. Økningen i avskytning fra 2004 til 2008 er på landsbasis om lag 38 % mens den i Hedmark er 87. Nå er tallene i Hedmark små, men de viser en betydelig vekst i hjortestammen i fylket. Kilde SSB 2
3 Utvikling av felt hjort Hedmark Norge Kilde SSB For Hedmark sin del er situasjonen at her er hjorten på veg inn og i ferd med å etablere seg., mens den i andre deler av landet har hatt tilhold i lang tid. Således er hjorten en relativt ny art i våre områder. Den etablerer seg ikke jevnt utover, men i små lommer der det finnes en del dyr. Dette må både rettighetshavere og offentlig forvaltning evne å ta tak i når hjorten skal forvaltes. Selv om mange rettighetshavere på grunn av frykt for beiteskader på gran er skeptiske til å la hjorten etablere seg så er det neppe realistisk å få medhold i en slik holdning. Svaret fra rettighetshaverne er at de må organisere seg i forvaltningsområder for hjort på samme måte som det er gjort for elg. Det er ikke slik at disse områdene nødvendigvis tilsvarer forvaltningsområdene for elg. Videre må det må utarbeides bestandsplaner med målsettinger og virkemidler for hjort på samme måte som for elg. Det må etableres innrapporteringsrutiner som for elg; sett hjort, vekter på felt vilt, tellinger med mer. På samme måte må kommunene utarbeide målsettinger og retningslinjer for hjort som som for elg. Hjorten har kommet for å bli i Hedmark. Hva mener utvalget at bør være det framtidige bestandsmålet for hjort? Sett elg Sett hjort - vekter på skutte dyr. Under jakta plikter jaktlagene å notere ned observerte og skutte dyr. Disse observasjonene brukes som grunnlag for å vurdere hjorteviltstammenes relative størrelse og sammensetning ut i fra antall observasjoner per dagsverk eller time, felta dyr per dagsverk/time osv. For elg er det i tillegg utarbeidet dataprogrammer for å tallfeste stammens størrelse. I Hedmark benyttes et program kalt CERCIM. Programmet har vært brukt og videreutviklet i mange år og det er et viktig verktøy, men det kreves erfaring med det for å kunne tolke resultatene og beregningen av bestandsstørrelse er etter min mening ikke særlig nøyaktige, men de sier oss noen om utviklingen av bestandens størrelse på lik linje med sett elg per dagsverk. Ved bruk av sett elg/dagsverk vil det være variasjoner fra år til år avhengig av vær- og jaktforhold. Ved sammenstilling av dataene over til vil man imidlertid se en utvikling av trender. Det kan også være nyttig å skille ut observasjonene eksempelvis for den første jaktuka (selv om man da kan være utsatt for endringer i værforhold), eller f. eks oktober måned for å minske påvirkningen av vær og vind. Uansett vil det være uheldig å blande inn observasjoner gjort under uttak i desember og januar. Skjemaene for Sett elg og Sett hjort samles mange steder inn av kommunens viltfaglige ansvarlige som også har ansvar for å sammenfatte dataene og å legge dem inn i Hjorteviltregisteret. Kvaliteten på de innlagte dataene er imidlertid ikke slik at de er brukbare for rettighetshaverne i sin forvaltning - dessverre. Det er for eksempel ikke mulig å inndele observasjonene i i forskjellige perioder, og dermed heller ikke mulig å trekke ut observasjoner gjort i desember/januar. Et sentralt register (hvorvidt det er hensiktsmessig eller ikke må også diskuteres), forutsetter i det minste en mal for hvilke data som skal legges inn, og ikke minst hvordan. Sett elg kun fra september/oktober og lignende. 3
4 Når rettighetshaverne har forvaltningsansvaret, og skal bygge forvaltningen på kunnskap, er det naturlig at rettighetshaverne også tar hånd om datafangst og lagring. Samtidig må det selvfølgelig også finnes landsdekkende data tilgjengelig. Men behovet for detaljeringsgrad er forskjellig på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Data på jaktfeltnivå har etter min mening ingen ting å gjøre i et nasjonalt register. Når forvaltningen nå skal over til FK, har vi kanskje en gylden mulighet til å påvirke framtiden på dette feltet. Sett elg og Sett hjort sier oss også noe om sammensetningen av stammen. Dette er nyttig informasjon når man skal vurdere jaktuttaket opp mot de målsettinger som er satt. I enkelte kommuner er innhenting av statistikk organisert på en måte som gjør at rettighetshaverne har mulighet til å benytte den i sin forvaltning, men slik er det ikke overalt. Er utvalget enig i at det må bygges opp et tilfredsstillende statistikkgrunnlag på rettighetshavernes hender? I så fall. Har utvalgsmedlemmene konkrete forslag på hvordan? Vekter av skutte dyr - elg Kalvevekter Vektene på kalv kan til en viss grad brukes som indikator på elgbestandens kvalitet og kondisjon. Det er en hovedregel at store kuer føder store kalver og at også store okser er viktig med hensyn på kalvevekta. Ved bevisst å styre avskytningen vekk fra de kvalitetsmessig beste produksjonsdyrene kan man med andre ord påvirke bestanden i positiv retning og derved påvirke til økte kalvevekter. Beitets kvalitet har også betydning for kuenes kondisjon og vekt og dermed deres reproduksjon. Likeledes som kvaliteten på sommerbeitet påvirker kalvenes høstvekt. Det er i denne sammenhengen viktig å huske på at det er til dels store variasjoner på beitets kvalitet fra sommer til sommer og at dette gir en naturlig variasjon i kalvevektene. Mitt inntrykk fra egen jakt i høst er at sommeren 2009 var gunstig for elgen med mye nedbør, ikke ekstrem varme gode beiter. Dette har gjort at kalvevektene i høst har vært høye. Statistikk over vektutviklingen på kalv kan gi oss informasjon om både avskytning og sommerbeitets kvalitet, eller en kombinasjon av de to. Videre er det slik at kalvene fortsetter sin vekst også den første vinteren. Vinterbeitets kvalitet er dermed også styrende på den vekt kalvene har som årringer. Statistikk over kalvevekter fra Åmot, Trysil, Stor-Elvdal og Elgregion Mjøsa Glomma (ERMG) viser en langsiktig utvikling mot lavere vekter på kalv. Riktignok så viser statistikken fra ERMG en liten økning i kalvevekten i perioden Den kommunevise statistikken fra de tre kommunene er imidlertid lik for alle tre, og viser en reduksjon på 1-6% i kalvevektene i perioden. Årsaken til reduksjonen er som beskrevet over sammensatt og kan dermed ikke bare tilskrives en redusert kvalitet på sommerbeitet, selv om dette av mange nok regnes som den viktigste årsaken. 4
5 Dårlig beite og påfølgende dårlig høstvekt hos voksen ku gir også store utslag i kalveproduksjon. Et godt eksempel er den dårlige beitesommeren 1992 som ga svært dårlig kalveproduksjon i 1993 over hele Østlandet. Du ser det tydelig på statistikken. Dette er også et godt argument for å spare dyr av god kvalitet. Vektutvikling på voksne dyr Statistikk over vekten på skutte årringer viser sammen tendens som kalvevektene. De er redusert med omtrent samme prosentsats som for kalv. For de eldre dyrene er det også en tendens mot lavere vekter. Her kan imidlertid de valgte avskytningsmodeller også spille inn på gjennomsnittsvekten i uttaket. Det er imidlertid slik at alle jaktlag ikke veier skutt elg ettersom de ikke har behov for dette til oppgjør for jakt, oppsyn og annet. Dette er synd da slik statistikk er grunnleggende for forvaltningen av elgen. Vekter - hjort For hjorten sin del er vi i Hedmark i en situasjon der avskytningen er så liten og tilfeldig at det er vanskelig å tillegge innhentet statistikk for stor vekt. Det er imidlertid viktig å begynne å samle inn vekter allerede nå for å bygge opp et datagrunnlag som vil være nyttig i framtida. Innsamlet statistikk er et viktig grunnlag i forvaltningen av hjortevitet. Mange steder er imidlertid denne datafangsten mangelfull. Bør rettighetshaverne samle og oppbevare slike data selv? Hvem skal i så fall ha ansvaret? Beiteskader Gjennom overgangen til flatehost påvirker vår menneskelige aktivitet livsbetingelsene for flere viltarter ikke nødvendig positivt for alle. For elgen har det moderne skogbruket virket positivt med hensyn på tilgjengelig beite. Ved å tilrettelegge avskytningen av elg med tanke på en optimal produksjon har vi mennesker ytterligere bidratt til å legge forholdene til rette for en stor stamme av elg. I områder med store snømengder trekker elgen som oftest om vinteren til områder med mindre snø. Slik er det i deler av Hedmark akkurat som i andre deler av verden der elgen er utbredt.. Utfordringen med en stor elgstamme blir da at vinterleveområdene oftest er små i forhold til områdene der elgen holder til om sommeren. Over tid oppleves det da at slitasjen på beiteressursene lett kan bli for stor og man opplever reduksjon i kvaliteten på beitet og skader på vekster som vi mennesker ønsker å utnytte for vår del, furu. Da oppstår det vi mennesker opplever som beiteskader. Det vil nok være slik at de mest attraktive vinterleveområdene til en viss grad alltid vil oppleve overbeite i en eller annen grad. I Hedmark finnes det områder som i år har hatt det slik, Imsdalen er et kjent eksempel. I disse vinterleveområdene er det i dag mange steder stor skepsis mot å avvirke furu på normalt vis. Det medfører at mange skogeiere ikke foretar den endelige slutthogsten, man at avvirkningen utsettes så lenge som mulig, og dersom det avvirkes så skjer dette med en gjennomhogst. 5
6 Et annet trekk i situasjonen er at områdene med beiteskader stadig utvides og at graden av overbeite økes. Beiteskader beitetakster - elg For å måle elgens beitebruk er det utviklet metoder for å taksere beitebruken i vinterleveområdene. Det foreligger i dag beitetakster fra flere av vinterleveområdene i Hedmark. Felles for dem alle er at de til tross for visse variasjoner viser bitegrader langt over det nivå som anbefales. Ut i fra min kunnskap er det kun i Trysil og Elverum at takstene er fulgt opp med oppfølgende registreringer. Det er derfor vanskelig å si noe om utviklingen av beiteskadene de siste årene, men det er all grunn til å anta at de ikke er redusert i særlig grad. Beitetrykk registrert i noen takster: furu bjørk ROS Stor-Elvdal 70 % 52 % 86 % Tolga og Tynset 65 % Rendalen 70 % 97 % 99 % Trysil 54 % 25 % Åmot 87 % Beitetakst ERMG 2006: Furu: 88 % Bjørk 42 % Gran 0,2 % ROS og V 95 % Einer 49 % Beitetakst Elverum 2009: Sist vinter De to forrige Furu 62,0 % 56,9 % Bjørk 36,0 % 31,2 % ROS 97,8 % 98,4 % Gran 5,0 % 2,2 % Vier 82,7 % 87,0 % Med utgangspunkt i at det fra forskerhold hevdes at beitegrader > 40 % på furu medfører så store skader at det påfører skogeieren økonomiske tap av betydning, er det å lese ut av samtlige av disse takstene at det registrerte beitenivået ikke er bærekraftig for de berørte skogeierne. Takstene viser også at beitetrykket på arter som rogn, osp, selje, vier og bjørk er så høyt at det for flere av disse artene er skadelig, både med hensyn på en optimal produksjon av tilgjengelig kvalitetsfôr og for flere av artenes for reproduksjon. Kvalitetsreduksjon: ant furu/daa and uskadd Stor-Elvdal % Tolga og Tynset % Rendalen % Takstene viser oss er at beitetrykket er uforsvarlig høyt og at selv om det i enkelte områder vokser opp et på mange måter et tilfredsstillende planteantall per daa, så er skadene på plantene 6
7 så omfattende at bare et lite mindretall regnes som uskadde med hensyn på framtidig produksjon av kvalitetsvirke. Hvor stort beitetrykk skal man tolerere som et gjennomsnitt i et vinterleveområde? Hvordan skal beitetrykket dokumenteres og hvem skal ha ansvaret? Det høye beitetrykker medfører også press på det biologiske mangfoldet. I hvilken grad skal rettighetshaverne vektlegge dette momentet? Tilleggsfôring av elg med silo I mange år har det vært ansett som er godt forebyggende tiltak å fôre elgen men silo/grasballer i vinterleveområdene. Tiltaket har hatt tre hovedhensikter: Reduksjon av skogskader Opprettholdelse av en stor elgstamme Redusere påkjørsler av bil og bane Vi har i en del år forsøkt å fôre oss ut av problemet med beiteskader fra elg. Det har vært en utbredt oppfatning at med bruk av silo har man kunnet opprettholde bestanden av elg på ett høyere nivå enn uten fôring. Samtidig skulle fôringen bidra til å redusere skogskadene. En konsekvens av dette har vært at elgstammen antakelig har blitt holdt på et høyere nivå enn uten bruk av tilleggsfôr. En annen konsekvens har vært et økt skadeomfang i områdene omkring fôringsplassene, mens skadene har blitt redusert i andre områder som har vært spart for beiteskader på grunn av fôringen. Undersøkelser fra HiH, Evenstad viser at skadene på furuforyngelsene reduseres sterkt i en avstand på ca 1 km fra fôringsplassen og at skadene tar seg opp igjen i an avstand på 5-6 km (5,5 km). En enkel og skjematisk beregning viser da at ved å ofre 3 km2 kan en spare 87 km2. Selvfølgelig er det ikke slik i virkeligheten, men det illustrerer at ved å aktivt benytte silo som tilleggsfôr for elg og mot å ofre et areal kan spare andre for beiteskader. En observasjon i områdene rundt fôringsplassene synes imidlertid å være at elg som har tilhold på disse plassene om vinteren får et stort behov for tilførsel av fiber. I disse områdene beiter elgen på kvist opp til 10 mm diameter. Dette er langt utenfor elgens normale valg av kvistdiameter, ref undersøkelsene i prosjektet Fôr av bar der man brukte 5 mm som øvre grense for elgens naturlige valg av kvistdiameter. I enkelte områder legges fôringen av elgen opp for å unngå påkjørsler av bil og bane. I f. eks Rendalen skjer dette med tilskudd fra Statens vegvesen og Jernbaneverket. Bruk av silo som tilleggsfôr er omdiskutert. Bør dette fortsette? I så fall hva skal være bestemmende for om man skal gjennomføre fôring med silo? Der hvor det fôres for å unngå påkjørsler av bil og bane hvem skal betale? 7
8 Utlegging av silo til elgen har også en etisk side. Er det riktig av oss å fôre ville dyr på denne måten? Tukler vi ikke med naturen og hvilket ansvar tar vi på oss overfor dyra og de som rammes gjennom den høye bestanden av elg? Tilrettelegging av furubar til fôr for elg Prosjektet Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Fôr av bar viste at det er mulig å tilrettelegge furubar slik at elgen benytter det som fôr. Utnyttelsen av baret økte ved økende grad av tilrettelegging. Prosjektet var imidlertid del I i et planlagt større prosjekt. Del II er ikke påbegynt. Det gjenstår derfor å innhente mer kunnskap, om tilretteleggingsmetoder, kostnader ved de forskjellige metodene og om organisering av slik tilrettelegging. Følgende punkter var tenkt undersøkt i del II av prosjektet. avgrensning av vinterleveområder for elg og registrering av barmengde med implementering i skogbruksplan driftstekniske løsninger for tilrettelegging av furubar planlegging og gjennomføring av avvirkning i landskapsperspektiv, dvs. i rom og tid. Tilleggsfôring med furubar kan sammen med andre virkemidler, som for eksempel økt markberedning være et mulig tiltak for å holde beiteskadene på et akseptabelt nivå og om mulig en høyere elgstamme enn det, det naturlige beitet tilsier. Glommen har gjennomført et prosjekt det ble utprøvd å tilrettelegge furubar som fôr for elg. Bør dette følges opp i et nytt prosjekt? I hvilken form? Kan utvalget tenke seg at man ikke bare tilrettelegge baret rent fysisk, men at man også tilpasser avvirkningen i vinterleveområdene i tid? Hvilke følger får det? Øket markberedning for å få fram et større antall planter enn det som rent skogfaglig er nødvendig for å forynge skogen er et annet aktuelt tiltak. Bør tilrettelegging og intensivert markberedning kunne finansieres over Skogfond? Andre tiltak for å øke beiteproduksjonen Det er også andre tiltak som kan tenkes brukt for å øke produksjonen av elgbeite i vinterleveområdene. 8
9 Mer intensiv markberedning Ved å intensivere markberedningen vil oppslaget av furuplanter øke. Dette vil over tid gi økt produksjon av beite til elgen. Et slikt tiltak medfører imidlertid økte kostnader for skogeier. Hvem skal betale disse? Bør det gis adgang til å benytte Skogfond til å dekke kostnadene ved dette tiltaket? Avstandsregulering Det har skjedd en omlegging av avstandsreguleringen i de senere årene ved at det har blitt lagt vekt på å spare de viktigste beiteplantene for elg med tanke på produksjon av elgbeite. Dette er et positivt tiltak, men det er ikke på langt nær nok. Vi kan også tenke oss en omlegging av avstandsreguleringen der furu toppkappes i 1,5 meters høyde for derigjennom å øke skuddproduksjonen. En forutsetning er imidlertid at man må lykkes å få fram et tilstrekkelig antall furuplanter til at det blir nødvendig med avstandsregulering i h.kl II. Gjødsling Et annet aktuelt tiltak er gjødsling i h.kl IV noen år før sluttavvirkning for på den måten å øke barmengden på de avvirkede furuene. Tiltaket vil ofte i seg selv være økonomisk interessant for skogeier i form av økt tilvekst, men for å dra nytte av baret må avvirkningen skje i en periode da elgen er til stede, samtidig som baret muligens også bør tilrettelegges for elgen. Det perfekte omløp Gjødsling for sluttavvirkning Avvrikning i vinterleveområdene kun i perioden desember - mars Tilrettelegging av furubaret Intensiv markberedning Avstandsregulering med tanke på skuddproduksjon av furu og lauv. For å finansiere tiltak for å redusere beiteskadene kan tenkes finansiert over Skogfond. Ser utvalget på en slik finansiering som aktuelt? Beiteskader beitetakster - hjort Vi har som beskrevet tidligere liten erfaring med hjort i Hedmark, med hensyn på forvaltning, jakt, beitebruk, eventuelle beiteskader med mer. Det er derfor viktig å bygge opp kompetanse på disse områdene slik at rettighetshaverne forvalter hjorten ut i fra egen kunnskap og egne målsettinger. Det er en reell frykt for beiteskader av hjort. Disse må dokumenteres slik at det ikke bare blir udokumenterte, gjenfortalte hendelser. Rettighetshaverne må ta tak i dette på egen hånd for å bli premissleverandører i forvaltningen av hjort på samme måte som vi vil være det for elg. Klimaendringer Hvilke konsekvenser klimaendringene vil få for hjorteviltforvaltningen framover vet jeg og antakelig også andre lite om, men at man må ha også dette aspektet i tankene er sikkert. Denne utfordringen understreker betydningen av å ha et godt datagrunnlag og klare målsettinger for forvaltningen framover. Dersom rettighetshaverne mener alvor med å ta på seg ansvaret for 9
10 forvaltningen av hjorteviltet må vi også skaffe oss det faglige og datamessige grunnlaget for å kunne ta dette ansvaret. 10
Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport
1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark. Sluttrapport
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner
DetaljerInvitasjon til høringsmøter
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte
BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK. Innledning Elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner
DetaljerAvskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet
Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009
Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
Detaljerfordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen
Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje
DetaljerHensikt med taksten. Elgbeitetaksering og beiteskader på skog. Fauske 6.-7. mars 2015. Bedre naturforvaltning. Elgforvaltning Skogforvaltning
Elgbeitetaksering og beiteskader på skog Fauske 6.-7. mars 2015 Gunnar O. Hårstad Skogkurs Hensikt med taksten Bedre naturforvaltning Elgforvaltning Skogforvaltning 1 Hensikten med taksten Dokumentere
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerInnledning. Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002
Innledning Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag 2002 1 Innledning Levanger kommune Rapport 2002 Tittel: Elg Skog i Levanger, Nord-Trøndelag Dato: 09.04.03 Forfattere: Gunnar Kjærstad Antall sider: 18 Kari
DetaljerBestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2018-2022 19.04.2018 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. PLANFORUTSETNINGER... 4 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerSaksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune 2018-2022
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerStatus for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
Status for elgens kondisjon og tanker om videre utvikling og forvaltning Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune 30.1.2016 Elgbestandens utvikling i Norge og Agder Antall felt elg i Vest-Agder 1994:
DetaljerNORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal - Røros elgregion lørdag 5.Mai Feragen samfunnshus, Røros.
Årsmøte 2012 NORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Elgregionens medlemmer Kommunale viltmyndigheter Fylkeskommunen i Hedmark Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal - Røros
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og
DetaljerBestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerRegion Østmarka. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Avskytingen
Antall felte elg Region Østmarka 1.1 Områdebeskrivelse Østmarka omfatter Østmarka Elgregion, som er hele Rælingen, Lørenskog, og Enebakk kommuner, samt deler av Oslo og Ski kommune. Tillegg omhandles valdene
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
DetaljerBestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017
Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 ENDRING AV MINSTEAREAL FOR ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar,
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune 214 218 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 6. august 214. Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Beitegrunnlaget,
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerBestandsplan 1.april mars for ELGREGIONEN TRA. (Trysil-Rendalen-Amot)
Foto: D. Midltun Bestandsplan 1.april 2012-31.mars 2017 for ELGREGIONEN TRA o (Trysil-Rendalen-Amot) o Innholdsfortegnelse FORORD... 3 l. OMRÅDETS A VG RENSNING OG STØRRELSE... 4 1.1. Medlemmer.... 4 1.2.
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Øyer xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget
DetaljerViltsamling Aust-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Aust-Agder v / Morten Meland Kristiansand 2. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerViltsamling Vest-Agder. v / Morten Meland
Viltsamling Vest-Agder v / Morten Meland Kvinesdal 3. mars 2016 Om Faun 4 Fagområder: Viltforvaltning Fiske- og vassdragsforvaltning Naturkartlegging og utredning Utvikling av utmarksnæring 9 fast ansatte
DetaljerLevanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003.
Levanger kommune Landbruk RAPPORT ELG - SKOG I LEVANGER, NORD-TRØNDELAG. OVERVÅKINGSTAKST, 2003. Levanger kommune Rapport 2003 Tittel: Elg Skog i Levanger, overvåkingstakst 2003. Dato: 08.01.04 Forfattere
DetaljerDen produktiv elgstammen
Den produktiv elgstammen lokal forvaltning med driftsplanbasert uttak hvilken kjønns- og aldersmessig sammensetning gir størst avkastning? Foto: Jan Thomassen Åshild Ønvik Pedersen Institutt for biologi
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden
Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og
Detaljer2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
DetaljerFroland viltlag Driftsplan for elg Foto Svein E Kristiansen
Froland viltlag Driftsplan for elg 2019-2021 Foto Svein E Kristiansen 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 19 734 Oland/Røysland 14 177 Askland/Rosef
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014.
BESTANDSPLAN FOR ELG, ÅSE - VØLLESTAD SKOGEN, 2012-2014. 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON....
DetaljerForvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.
Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse
DetaljerElgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.
En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved
DetaljerElgens beitegrunnlag i Norge:
Elgens beitegrunnlag i Norge: Hva er spesielt med Trøndelag? Erling J. Solberg mfl. NINA Dagens status: Stor variasjon i reproduksjonsrater og kroppsvekt mellom norske elgbestander Delvis et nyere fenomen
DetaljerElgbeitetaksering i Østmarka. Våren 2013
UTMARKSAVDELINGEN FOR AKERSHUS OG ØSTFOLD Storgata 55, 1870 Ørje Pal.sindre.svae@havass.skog.no www.utmarksavdelingen.no Rapportens tittel: Elgbeitetaksering i Østmarka Våren 2013 Rapport nr: Dato: 25.09.2013
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerElg og hjort i Agder. v / Morten Meland
Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:
DetaljerVerdal kommune, Forvaltningsdata - elg
Verdal kommune, Forvaltningsdata - elg Perioden 2006-2013, kilde www.hjorteviltregisteret.no Fellingsresultat i 2013 : 233 av 249 tildelt, en fellingsprosent på 93,6 %. Gjeldende kommunal målsetting for
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Pedersen Arkiv: K40 Arkivsaksnr.: 15/1036 MINSTEAREAL ELG Rådmannens innstilling: Utmarksnemda går inn for å endre minsteareal på elg til 3000 dekar. Ny forskrift
DetaljerKommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter
DetaljerBestandsplan hjortevilt for Vest-Torpa
Bestandsplan hjortevilt 2017-2021 for Vest-Torpa 8. april 2017 FORORD 2 Historisk utvikling: Tilbake i 1955 ble det skutt kun 18 elger i Nordre Land kommune. I siste halvdel av forrige århundre økte elgstammen
DetaljerFroland Viltlag. Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen
Froland Viltlag Bestandsplan/ avskytingsavtale for elg. Foto Svein E Kristiansen 2015 2017 1. Planområde Planområdet omfatter følgende jaktlag: Jaktlag Areal Samhold 23 795 Jomås 24 047 Olsbu 16 070 Oland/Røysland
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold,
DetaljerElgbeitetakst 2009 Gol
Elgbeitetakst 2009 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger Forord Beitetakseringa er utført på oppdrag fra Gol
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 22. OKTOBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
DetaljerReferat - Årsmøte 2012
Referat - Årsmøte 2012 NORD-ØSTERDAL - RØROS ELGREGION. Elgregionens medlemmer Kommunale viltmyndigheter Fylkeskommunen i Hedmark Fylkeskommunen i Sør-Trøndelag Det innkalles til årsmøte i Nord-Østerdal
DetaljerSkogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:
Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar
DetaljerGrunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot
Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde
DetaljerElgbeitetakst 2011 Gol
Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa
DetaljerUtvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune
Utvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune- 11.06.12 Elgforvaltningen i Hedmark er i mange områder preget av utfordringer knyttet opp mot til dels store
DetaljerFORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2015
Notat Til... Kopi.. Søndre Land kommune Lokalsamfunn og Stab Dato 23.2.216 Saksbehandler ES Saksnummer 16/321 Løpenummer 289/16 Arkiv / K46 / Fra... FORLØPIG ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 215
DetaljerAnbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
Detaljer1. Øvre Romerike Elgregion ØRE
1. Øvre Romerike Elgregion ØRE 1.1 Områdebeskrivelse Området er avgrenset av E6 i øst og Rv4 i vest, og inkludere de deler av Gran og Lunner kommuner i Oppland som er organisert i Øvre Romerike Elgregion
DetaljerRegion Vest Nordmarka, Asker og Bærum
Antall felte elg Region Vest Nordmarka, Asker og Bærum 1.1 Områdebeskrivelse Området omfatter vestre del av Nittedal kommune, Oslo kommune nord for E6 samt hele Asker og Bærum. Region Vest er relativt
DetaljerRAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009
RAPPORT FRA HJORTEVILTJAKTA I STEINKJER KOMMUNE 2009 INNLEDNING Steinkjer kommune har alle historiske tall inn i tabeller på regneark. Dette gir grunnlag for diagrammer der en kan kombinere forskjellige
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 19/622-1 Klageadgang: Ja Tildeling elg 2019 Administrasjonssjefens innstilling: Følgende dyr tildeles for jakt etter
DetaljerBakgrunn. Skog. Elg. En av verdens tetteste elgstammer Redusert fôrproduksjon per elg -> problemene med beiteskader øker.
Karen Marie Mathisen, Førsteamanuen sis Institutt for skog - og utmarksfag, HIHM, Evenstad Hjortevilt og Skogbruk Fagseminar, Notodden, 8/4-216 Bakgrunn Milner et al 212 En av verdens tetteste elgstammer
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring
Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning
DetaljerElgbeitetaksering i Øvre Bardu
Elgbeitetaksering i Øvre Bardu En overvåkingstakst av vinterbeitet i det viktigste vinterbeiteområdet for elg i Bardu kommune Av Sissel K. Grongstad, Reidun Haukenes, Gjermund Gomo og Per Magnus Strømsmo
DetaljerMøkkinventering Elgregionen TRÅ Åmot Utmarksråd
Møkkinventering Elgregionen TRÅ 2013. Åmot Utmarksråd Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkkinventering (takst) som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data
DetaljerMøteinnkalling. Utvalg: Viltnemd Møtested: Spiserommet, Aremark rådhus Dato: Tidspunkt: 19:00
Møteinnkalling Utvalg: Viltnemd Møtested: Spiserommet, Aremark rådhus Dato: 08.07.2019 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69199600. Utvalgssekretær innkaller vararepresentanter.
DetaljerStyringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.
Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at
DetaljerSAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014. Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014
SAKSFREMLEGG - RØYKEN Sak nr. 6/2014 Saksmappe nr: 2013/3354 Arkiv: K46 Saksbehandler: Håkon Bergø Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 6/2014 Naturforvaltningsnemnda i Røyken 23.09.2014 Kommunale
DetaljerRosfjord Strandhotell, Lyngdal v/magnus Stenbrenden
Rosfjord Strandhotell, Lyngdal 01.04.2014 v/magnus Stenbrenden Gjennomføring Elg -Fellingstall - «Sett elg» data og bestandskondisjon Hjort -Fellingstall - «Sett hjort» data og bestandskondisjon Påkjørsler,
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN
BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3
DetaljerMøkkinventering TRÅ 2011.
Møkkinventering TRÅ 2011. Innledning Styret i Elgregionen TRÅ har valgt å benytte møkktaksering som et verktøy i bestandsforvaltningen, i tillegg til Sett elg data og trekktellinger. Elgregionen er inne
DetaljerKommune Område Begrunnelse Vurdering
Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3
DetaljerDriftsplan Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2013-2015 April 2013 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 218 222 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vedtatt i Planutvalget i Øyer xx.xx.218 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3.
DetaljerElgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011
Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune i Hedmark 2011 1. Rafjellet/Kuberget elgforvaltning 2. Roverudsberget/Digeren elgforvaltning 3. Austmarka Driftsplanområde Tittel Elgbeitetaksering Kongsvinger kommune
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerElgrapport for Oppdal kommune
Elgrapport for Oppdal kommune Tema Data fra Hjorteviltregisteret bearbeidet og tilrettelagt av Naturdata AS Informasjon fra kommunen Bestandsstørrelse Avskyting Jakttrykk Kjønnssammensetning Slaktevekter
DetaljerUTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...4 Økonomi...4 Effektive forvaltningsområder...4
DetaljerRØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN. Møteinnkalling. Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: Tidspunkt: 18.
RØMSKOG KOMMUNE RÅDMANN Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMND Møtested: Kommunehuset, gammel spisesal Møtedato: 05.03.2019 Tidspunkt: 18.00 Forfall meldes på tlf 69 859177 eller e-post postmottak@romskog.kommune.no
DetaljerBESTANDSPLAN ELG 2015-19
BESTANDSPLAN ELG 2015-19 Foto: Arnold Hamstad TRONDHEIM STORVILTVALD FORORD Bestandsplanen for årene 2015-19 er den 3. femårsplanen for elg som Trondheim Viltråd har utarbeidet etter at prinsippene om
DetaljerElgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune
Elgbeitetaksering 2005 Sørnes, Vefsn kommune Svein Morten Eilertsen 1 Elgbeitetaksering Sørnes, Vefsn kommune Sammendrag Våren 2005 ble det gjennomført elgbeitetaksering på skogen i området Sørnes, Vefsn
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
Detaljer