Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte
|
|
- Martin Gjerde
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING I HEDMARK. Innledning Elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet avskytning. Uansett årsak er resultatet at vi i dag har mer elg enn det er grunnlag for i forhold til den naturlige beiteproduksjonen. For skogeiere i vinterleveområdene medfører dagens elgstamme så store beiteskader at det i realiteten fratar disse eierne mulighet til å etterleve norsk lov. Det er så å si umulig å reetablere furu etter hogst med tilfredsstillende tetthet og kvalitet. Resultatet av dette er lavere avvirkning med de økonomiske tapene dette medfører for skogeier og samfunnet, i form av tapt produksjon av skogbaserte produkter. De økonomiske konsekvensene er vanskelig å beregne eksakt, men de ligger rundt 60 mill i årlige tap for skogeier og antydningsvis opp mot 1 milliard i totale kostnader for samfunnet. Det kraftige beitet er også en trussel mot det biologiske mangfoldet i vinterområdene. Dette er klart uheldig og vil i sin tur vil dette kunne fremtvinge reaksjoner fra samfunnet rundt oss. Det for skogeierne viktige prinsippet om frihet under ansvar vil kunne settes under press og retten til forvaltning av hjorteviltet fjernes. Med bakgrunn i dette fattet styret i Glommen Skog BA i sitt styremøte den følgende vedtak: Styret ber administrasjonen om å nedsette et utvalg som har til oppgave å skape enighet om bærekraftig forvaltning av hjortevilt i Hedmark blant rettighetshaverne. Dette som grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. I de siste årene er det gjennomført dreining av ansvarsforholdene i hjorteviltforvaltningen. Fra å være et rent offentlig anliggende gjennom de kommunale viltnemndene med Fylkesmannen som en tydelig og klar rådgiver (pådriver), har rettighetshaverne i dag for en stor grad ansvaret for forvaltningen av viltet. Utvalget er av den oppfatning at dette sett fra rettighetshaverens ståsted har dette vært en riktig utvikling rent prinsipielt, men den har også medført mange utfordringer. Endringen har pålagt rettighetshaverne nye oppgaver og plikter, og økt ansvar. Den offentlige forvaltningen har blitt pålagt en mer utpreget tilsynsrolle for å påse at forvaltningen skjer innen fornuftige rammer der viltets og allmennhetens interesser ivaretas. Det har således blitt utarbeidet lover og forskrifter som beskriver denne rollefordelingen. En utfordring er imidlertid at praktiseringen av de nye lovene og forskriftene er varierende fra kommune til kommune og fylke til fylke. Dette gjelder både på privat og offentlig side. Gjennom denne ulike praksisen oppstår det geografiske ulikheter i forvaltningen av hjorteviltet som igjen skaper utfordringer når den uttalte målsettingen fra Direktoratet for Naturforvaltning gjennom Hjortevilt mot år 2000 er en stammevis forvaltning av hjorteviltet som omfatter hele årsleveområder. Når rettighetshaverne i tillegg ikke klarer å samle seg om en felles målsetting, blir utfordringene store. Denne ulikheten i praksis er klart uheldig, og til tider til hinder for en effektiv forvaltning av hjorteviltet. Det er jo faktisk slik at i motsetning til skog så er hjortevilt en biologisk ressurs som forflytter seg. Dette gjør at den enkelte rettighetshaver ikke alene kan utarbeide sin egen forvaltningsplan uten at hun eller han også må ta hensyn til hva naboen gjør eller beslutter. I så måte må man bygge opp en forvaltning som tar hensyn til dette og som veier de ulike interesser mot hverandre. Lovverk Det er i hovedsak fire ulike lover som berører hjorteviltforvaltningen; Skogloven, Viltloven, Kommuneloven og Plan og Bygningsloven. Lovverket oppfattes i og for seg som tydelig nok, men det er alltid tolkingsrom for ulike vurderinger om hva som er riktig anvendelse av lovverket. 1
2 Forskjellene i tolking og lovanvendelse gir som resultat ulikheter i viltforvaltningen fra kommune til kommune. Dette er klart uheldig og kan lett vanskeliggjøre et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Utvalget ser det derfor som viktig at rettighetshaverne på sin side organiserer seg hensiktsmessig sett fra sitt ståsted, og med det som utgangspunkt jobber fram gode løsninger mot den offentlige forvaltningen. Desto mer fragmentert man er på privat side, desto lettere er det for den offentlige forvaltningen å ta styringen. Tydelighet er et nøkkelord at rettighetshaverne er tydelige i sitt forvaltningsansvar og i sin rolle i forvaltningen gir også tydelighet fra offentlig side. To eksempler på ulikhetene i hjorteviltforvaltningen er Elverum og Åmot kommune. I Åmot har rettighetshaverne i stor grad tatt på seg ansvaret for viltforvaltningen og er tydelige i sin rolle som viltforvaltere slik det ligger til rette for i lovverket. Åmot kommune på sin side har inntatt en kontrollerende funksjon med hensyn på å kontrollere at gjeldende lover og forskrifter følges og at allmennheten hensyntas. Det er en tett dialog med kommunen om ønsket bestandsstørrelse, jakttid, bruk av viltfondsmidler med mer. Dette gjør at rettighetshaverne i stor grad er premissleverandører i viltforvaltningen og dermed styrende. I Elverum (øst for Glomma) er rollefordelingen mer utydelig. Rettighetshaverne er ikke like tydelige i sin rolle som hovedansvarlige for viltforvaltningen. Dermed blir også rettighetshavernes påvirkningskraft mindre. Sett fra båre rettighetshavernes og kommunens side er denne utydeligheten uheldig og den vanskeliggjør blant annet utarbeidelsen om konkrete målbare målsettinger og ivaretakelse av en forsvarlig forvaltning. Lovverk Innenfor alle lover og forskrifter finnes det et tolkingsrom, så også når det gjelder viltforvaltningen. Dette kan medføre ulikheter innen forvaltningen og det kan synes uheldig, men slik er det. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at rettighetshaverne på sin side utnytter dette tolkingsrommet til sin fordel og organiserer seg hensiktsmessig med et mål for øye Størst mulig ansvar for forvaltningen av hjorteviltet innen de rammer loven fastsetter. Jakttider Med hensyn på jakttider er det kommunen som sitter på flere av virkemidlene. For det første er det kommunen som kan søke Fylkesmannen om jakt fra fram til Det er derfor viktig for rettighetshaverne i de kommuner der det er ønskelig med jakt fram til 23.12, å ha en god dialog med kommunen slik at en søknad om jakt fram til fremmes fra kommunen i rett tid. Videre er det kommunen som også søker Fylkesmannen om åpning for jakt/uttak i januar. Regelverket rundt innvilging av dette er som beskrevet tidligere mer rigid enn rundt jakt i november og desember. Det er derfor viktig både for kommunen og rettighetshaverne at alle de formelle krav som stilles til innvilgning av en slik søknad er tilfredsstilt. For rettighetshaverne er det også viktig å ha en god dialog med kommunen forut for en slik søknad slik at kommunen er beredt på å ta en fight med Fylkesmannen dersom søknaden avslås. Den overordnede jakttidsforskriften revideres hvert 5. år. Neste revisjon er i For rettighetshaverne er det viktig å ta del i denne høringsprosessen ettersom forskriftene behandles 2
3 av svært mange andre interessegrupper. Ønskede endringer bør således fremmes i god tid før høringsprosessen starter. Jakttid Uttak av elg i desember og januar er snart en virkelighet over store deler av Hedmark. Dette er et viktig virkemiddel for forvaltningen av elg i en situasjon med sterkt press på beiteressursen vinterstid. Utvalget mener at myndigheten for åpning av jakt og godkjenning av uttak av elg i perioden november til januar bør tillegges kommunen. Her er man nærmere problemstillingene rundt beitegrunnlag og skogskader enn det Fylkesmannen har vært til i dag. Organisering av rettighetshaverne Lokalt er rettighetshaverne som oftest organisert i viltstellområder, utmarksområder, utmarkslag eller lignende, kjært barn har mange navn. Selv om navnene varierer er innholdet for det meste er relativt likt for alle. Disse organisasjonene er igjen i større eller mindre grad organisert inn i større sammenslutninger som dekker hele kommuner eller som elgregioner som går ut over kommunegrenser. Utmarkslag På grunnplanet i viltstellområder/utmarkslag er det stor variasjon i utformingen av vedtektene, dette er en utfordring; I enkelte områder er andre grupper enn rettighetshaverne også representert gjennom medlemskap og har dermed stemmerett.. Det kan være seg jegere, hytte- og setereiere med mer. Utvalget ser på denne sammenblandingen av roller og ansvar som uheldig. Ettersom hovedansvaret for forvaltningen er tillagt rettighetshaverne, må det også være rettighetshaverne som alene tar ansvaret for denne, uten innblanding fra andre brukergrupper. De har andre organisasjoner der de kan fremme sine synspunkter. Et annen utfordring er stemmerettsreglene. I mange utmarkslag gjelder prinsippet om en mann - en stemme. Dette kan umiddelbart høres ideelt og fint ut, men i praksis pasifiserer det rettighetshavere med større areal og dermed også større mulighet til å utnytte jaktretten i økonomisk sammenheng. Prinsippet om lik stemmerett uavhengig av areal gir stor makt til rettighetshavere som ikke har mulighet til å hente inntekter av betydning fra jakt og jaktutleie.. Fokuset dreies lett mot elementer som fremmer rene jegerinteresser, og det er ikke nødvendigvis sammenfallende med hva som er en langsiktig og balansert forvaltning. Utvalget mener at selv om hovedprinsippet i rettighetshaverorganisasjonene gjerne kan være en stemme per medlem, så må det også være mulig å kreve avstemning etter andeler. Elgregioner - stammevis forvaltning Fra myndighetenes side er det klare signaler om at men ønsker et frivillig samarbeid omkring forvaltning av fisk og vilt. Det oppfordres til et samarbeid over større områder, og for langttrekkende elg- og hjortebestander gjerne et samarbeid som omfatter årsleveområder. I Hedmark er en organisering med utarbeidelse av forvaltningsplaner for større områder i stor grad gjennomført, selv om det gjenstår noe sør i fylket.. I mange tilfeller er organiseringen kommunevis, men det er også etablert elgregioner som i større eller mindre grad omfatter et årsleveområde. For de fleste elgregioner er det slik at de omfatter mer enn en kommune. 3
4 Erfaringen fra slike elgregioner er at de i de senere år har fungert godt og at de har stor gjennomslagsevne overfor de rettighetshavere regionen omfatter. Dette gir et bedre grep om forvaltningen, men det er en utfordring i de tilfeller der flere kommuner omfattes. Organisering av rettighetshavere - elg Utvalget mener at det rent prinsipielt bør være slik at rettighetshavere og jegere/fiskere er organisert i hver sine interesseorganisasjoner. Dette for å skape tydelighet i ansvars- og rollefordelingen mellom de to gruppene og for å unngå opprivende interessekonflikter. Dette skal ikke være til hinder for et utstrakt samarbeide mellom de forskjellige interessegrupperingene. Det er rettighetshavers ansvar å organisere hjorteviltforvaltning i hensiktsmessige forvaltningsområder. I den grad det er mulig bør forvaltningen av elg og hjort omfatte bestandens årsleveområde regional forvaltning. Utvalget mener videre at i de områder i Hedmark der hjorteviltforvaltningen ikke er organisert på en slik måte bør rettighetshavernes interesseorganisasjoner; Glommen, Mjøsen og NORSKOG, være pådrivere for at arbeidet for å etablere slike forvaltningsenheter intensiveres. Jakt på hjort - organisering Jakt på hjort er relativt nytt i Hedmark, selv om det i enkelte kommuner har foregått en begrenset jakt i noen år. Hjortebestanden er, sett i forhold til bestanden av elg, relativt liten. Dagens organisering i hjorteviltforvaltningen er av den grunn bygget opp med forvaltning av elg som utgangspunkt. Denne organiseringen er ikke alltid hensiktsmessing for hjort. I Åmot kommune har rettighetshaverne dannet ett vald som omfatter alle deler av kommunen som er åpnet for jakt på hjort. Jakta er organisert slik at det er en felles kvote for hele kommunen. Jegerne rapporterer inn etter hvert som det skytes hjort og får en sms/melding når kvoten for de enkelte dyregrupper er fylt opp. Jakt på hjort og elg er to ulike grener. Det er av den grunn viktig å bygge opp erfaring kompetanse på hjortejakt i Hedmark.Det er rettighetshavernes ansvar å legge til rette for dette. Jakt på hjort Det er rettighetshavernes ansvar å legge til rette for en hensiktsmessig organisering av forvaltning og jakt på hjort. En god tilrettelegging av jakt på hjort er nødvendig både for å få tatt ut det ønskede antall dyr og for å bygd opp kompetanse på hjortejakt, som det ikke er de samme tradisjoner for i Hedmark som jakt på elg. Offentlig forvaltning kommunale målsettinger Sett fra rettighetshaverens side er behandlingen av bestandsplaner kanskje kommunens viktigste oppgave i viltforvaltningen. Her er kommunens oppgave å påse at gjeldene lover og forskrifter følges og at bestandsplanen tar hensyn til allmennhetens interesser i skog og utmark. Det viktigste elementet i en bestandsplan er å fastsette mål for den enkelte bestands størrelse etter at planperioden er over. Med denne målsettingen som bakgrunn fastsettes det antall fellingstillatelser som kan utstedes i planperioden. Som grunnlag for dette arbeidet skal kommunen i likhet med rettighetshaverne legge til grunn eksisterende lover og forskrifter. Erfaringsmessig ser man at det ofte er rent viltfaglig argumentasjon som legges til grunn i den kommunale saksutredningen; viltets kondisjon, ku/kalveforhold, antall okser per ku osv. 4
5 Det biologiske grunnlaget for viltet; beitet, har fram til i dag ofte blitt omtalt i svært liten grad. Det har heller ikke viltets påvirkning på skogbruket eller det biologiske mangfoldet. Dette til tross for at vi både i Viltloven og i Skogloven finner paragrafer som omhandler også slike elementer. Etter utvalgets oppfatning må dette endres slik at kommunen pålegges å gjøre en konkret vurdering av det biologiske grunnlaget; beitegrunnlaget, biologisk mangfold osv i forbindelse med sin behandling av en bestandsplan for hjortevilt. Kommunene er pålagt å utarbeide retningslinjer for viltforvaltningen i den enkelte kommune. Retningslinjene skal behandles gjennom en politisk prosess der berørte parter skal ha mulighet til å uttale seg. For rettighetshaverne er det viktig å ta del i denne prosessen slik at det ikke vedtas retningslinjer som ikke er forenlige med rettighetshavernes målsettinger. Det er viktig å huske at disse retningslinjene skal være på et overordnet nivå uten for stor detaljeringsgrad. Det er ikke alle kommuner som følger dette pålegget, og det foreligger heller ingen mal for hva disse retningslinjene skal omhandle. Bestandsplaner kommunal behandling Ved godkjenning av rettighetshavernes bestandsplaner og utarbeidelse av kommunens egne retningslinjer for forvaltning av hjortevilt skal eksisterende kunnskap og det biologiske grunnlaget (beitegrunnlaget) for hjorteviltet legges til grunn. Videre mener utvalget at beiteskader på skog, eventuelle viltstelltiltak, biologisk mangfold og trafikkskader skal omhandles i disse planene. Alle målsettinger skal være konkrete og målbare. Bestandsstørrelse Selv om bestanden av elg i Norge ser ut til å minske noe har vi allikevel i de østlige deler av Norge en elgbestand som er av de høyeste tettheter av elg som noensinne har eksistert. Årsakene til dette er flere, men av de viktigste kan nevnes: endret skogbruk, rettet avskytning, men det er også et resultat av endret beitebruk fra husdyr, tidligere bestandsvariasjoner, variasjoner i klima med mer. Den store bestanden av elg har konsekvenser på flere måter, blant annet: Skogskader gjennom høyt beitetrykk Trafikkulykker Nødvendig tilleggsfôring For hjort er situasjonen en annen. Til tross for at hjortebestanden i Norge totalt sett er i sterk vekst er bestanden av hjort er enda liten i Hedmark, ettersom hjorten er på veg inn i fylket. Områdevis finnes det imidlertid en del hjort også i Hedmark.. Veksten av hjortebestanden i Hedmark er derimot minst like stor som i resten av landet. Skogskader - beitetrykk Reduksjonen av beitende husdyr på utmarksbeite, samtidig som hjorteviltbestandene har vokst enormt, har betydning for beitenes kvalitet. Beitebruken har gått fra generalister (husdyr) over til spesialister (hjortevilt). Dette påvirker beitenes produksjonsevne, uten at vi i dag med sikkerhet kan si hvordan de påvirkes. Elg Resultatet er at vi i dag i vinterleveområdene for elg har et beitetrykk som langt overskrider den naturlige beiteproduksjonen. Beitetakster utført forskjellige deler i fylket bekrefter dette. Resultatet er til dels store skader på skog, som igjen reduserer skogproduksjonen i mengde og 5
6 kvalitet. For skogeierne i disse områdene er konsekvensen store økonomiske tap, som for de aller fleste ikke kompenseres gjennom økt uttak av elg under jakt. Det høye beitetrykket er også en trussel for det biologiske mangfoldet. ROS-artene (rogn, osp og selje) utsettes mange steder for et så hardt beitepress at deres reproduksjon kan være truet. Nå kan ikke reduksjonen av rogn, osp og selje i norske skoger bare tilskrives viltet. Tidligere tiders ungskogpleie der så å si alt løv ble fjernet har helt klart bidratt til dagens situasjon. Dagens situasjon er imidlertid slik at det er et lite antall av disse artene som vokser seg forbi elgens beitehøyde og blir til store trær. Utvalget ser det som den eneste farbare vei ut av dette uføret å redusere elgstammen til et nivå som innebærer at det naturlige beitet restitueres. I dette legger utvalget at det er det naturlige beitegrunnlaget som skal bestemme elgbestandens størrelse. Dagens situasjon er at det i mange områder forekommer et overbeite, særlig i vinterleveområdene, men antakelig også i sommerleveområdene. Dette er ikke bærekraftig og elgstammen må av den grunn reduseres til et nivå som tillater beitene å ta seg opp igjen. Etter en tid vil den antakelig kunne økes noe, men aldri til et nivå høyere enn det den naturlige beiteproduksjonen tillater. Hjort Hjort og elg har ulik beitepreferanse, det vil si at de ikke er direkte konkurrenter i matfatet. Det antas at de to artene kan påvirke hverandres beite indirekte, ved å påvirkning konkurransen beiteplantene imellom. Vi vet imidlertid i dag lite konkret om disse sammenhengene. Beiteskader av hjort er fortsatt av begrenset omfang og lokal karakter i Hedmark. Dette gjelder både skader på skog og på innmark. Rent lokalt gjør hjorten imidlertid hjorten skade på skog gjennom beiting på skudd og barkgnag på gran. Mange skogeiere ser med bekymring på etablering av en hjortestamme i Hedmark. De ønsker ikke at hjorten skal få etablere seg i et slikt omfang at også den blir et skadeproblem, slik som elgen er i mange områder i dag. Bestandsstørrelse - elg og hjort Ved fastsettelsen av målsettingen for størrelsen på en hjorteviltbestand skal. Bestanden av elg og hjort i Hedmark skal ikke være større enn at det naturlige beitegrunnlaget opprettholdes i kvalitet og mengde. For elg skal gjennomsnittlig beiteprosent ikke overstige 40 % for furu i vinterleveområdene. Ansvaret for gjennomføringen og oppfølgingen av beiteregistreringer skal ligge hos rettighetshaverne, men utvalget ser det som naturlig at det kan benyttes kommunale viltfondsmidler til slike registreringer. I vinterleveområdene for elg vil det alltid være områder der beitepresset er så sterkt at det medfører skader på skog. I den grad det er mulig skal de skogeiere som opplever dette kompenseres for disse skadene. Hjort Rent prinsipielt ønsker utvalget at hjorten ikke får etablere seg i Hedmark i et stort omfang. I områder av Hedmark der hjorten har etablert seg oppleves det allerede i dag beiteskader på skog. Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg før det oppstår skogskader. Rettighetshaverne må på sin side etablere hensiktmessige vald og utarbeide driftplaner også for hjort. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind. For å øke kunnskapen om omfanget av slike skader er det viktig at de dokumenteres av lokal skogmyndighet eller viltmyndighet. 6
7 Fôring med silo Utlegging av grasballer har i de seneste 8 10 årene vært vanlig i mange områder i Hedmark. Formålet har vært tredelt. For det første har det vært en utbredt oppfatning at man ved å legge ut fôr kunne opprettholde en høyere stamme enn det som ellers ville være mulig ut ifra den naturlige beiteproduksjonen. For det andre har det vært et ønske om i størst mulig grad å holde elgen tilbake i sommerleveområdene så lenge som mulig for på den måten å redusere beiteskadene. Til sist så har fôringen hatt til hensikt å redusere antall viltpåkjørsler. Av disse tre ulike formålene for fôringen er det ønsket om å redusere trafikkulykker som til nå ser ut til å ha vært det mest vellykkede det har man klart. Den viktigste faktoren synes dog å være snømengden. Jo mer snø, jo lengre ned i dalbunnen trekker elgen og jo nærmere trafikkårene befinner den seg Videre har det vært delvis vellykket å holde elgen tilbake i sommerleveområdene. Dette har man klart enkelte steder andre ikke. Igjen er snømengden den enkelte vinter en avgjørende faktor. Når det gjelder opprettholdelsen av en elgstamme større enn det den naturlige beiteproduksjonen skulle tilsi, så må dette sies å ha vært mislykket vurdert ut i fra de beiteregistreringer som foreligger. De viser som tidligere beskrevet et kraftig overbeite av elg i store deler av Hedmark. Ett annet aspekt ved bruk av silo som tilleggsfôr for elg er det etiske grunnlaget for slik fôring. Er det riktig å tilby elgen et fôr den fra naturens side ikke er skapt for å spise vinterstid? Rent bortsett fra at elgen i større grad opprettholder vekta der den fôres med silo vet vi lite om hvilke andre fysiologiske virkninger bruk av silo har. Vi ser at elg som oppholder seg på fôringsplassene spiser nær sagt all tilgjengelig fiber. Om dette et utrykk for at elgen her har et fysiologisk behov for grov fiber ved siden av graset, eller om den rett og slett er lat vet man ikke, men det er absolutt en relevant problemstilling. Et annet spørsmål er om vi i norsk viltforvaltning vil kjennetegnes ved denne type fôring. Vi vet at det brukes i andre land lengre sør i Europa, men vil vi ha det slik i Norge? Den debatten har vi ikke tatt. Tilrettelegging av furubar til fôr for elg Prosjektet Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Fôr av bar viste at det er mulig å tilrettelegge furubar slik at elgen benytter det som fôr. Utnyttelsen av baret økte ved økende grad av tilrettelegging. Fordelen ved tilrettelegging av furubar er at det i motsetning til silo utgjør en naturlig del av elgens vinterdiett. Tilleggsfôring med furubar kan sammen med andre virkemidler, som for eksempel økt markberedning være et mulig tiltak for å holde beiteskadene på et akseptabelt nivå og om mulig en høyere elgstamme enn det, det naturlige beitet tilsier. Tilleggsfôring av elg Tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere påkjørsler av bil og tog. Med dagens høye elgstamme kan imidlertid fôringen ikke opphøre over natta. Tiltaket må derfor opprettholdes til en har oppnådd en tilstrekkelig reduksjon av elgstammen og den naturlige beiteproduksjonen har tatt seg opp. Bruk av furubar som fôr for elg har vist seg vellykket. Det er imidlertid viktig å hente inn mer kunnskap om dette før tiltaket lanseres fullt ut. Prosjektet Kvalitetsforynging av furu i vinterbeiteområder for elg Fôr av bar bør av den grunn følges opp og videreføres. 7
8 Andre tiltak som mer intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie, gjødsling med mer kan også være effektive tiltak for å øke produksjonen av furubar. Slike tiltak bør sammen med økte kostnader ved tilrettelegging av furubar tillates finansiert ved bruk av skogfond, ettersom det vil øke skogproduksjonen. Videre er det aktuelt å i større grad å gjennomføre avvirkning av furu i vinterleveområdene for elg i perioden november/desember til februar/mars. Dette vil frigjøre store mengder med bar som vil kunne benyttes som fôr for elg. Trafikkskader I alt 575 elg, 468 rådyr og 10 hjort ble drept av bil eller bane i jaktåret 2008/2009. Antallet trafikkdrepte elg er dermed om lag 7 % av det som blir skutt i jakta. Det er ikke slik at det er en lineær sammenheng mellom bestandsstørrelse og antall trafikkdrepte dyr. I områder med trekkende elgbestander, der vinterleveområdene samtidig ligger i nærheten av store trafikkårer, vil en reduksjon av elgbestanden ikke føre til en tilsvarende reduksjon i antallet viltpåkjørsler, ettersom hoveddelen av påkjørslene skjer i vintermånedene da elgen oppholder seg i nærheten av disse trafikkårene. Det mest vellykkede tiltaket for å redusere antallet viltpåkjørsler er å opprette fôringsplasser i god avstand fra trafikkårene. Dette gjør at viltet holder seg rundt disse fôringsplassene og at antallet krysninger av vei og bane reduseres. Uansett medfører påkjørslene lidelse og smerte for både dyr og mennesker samt store materielle skader, med store økonomiske konsekvenser. Ofte er det slik at det er en overvekt av kuer og kalver som blir påkjørt av bil eller tog. I vintrene med et stort antall påkjørsler må det tas høyde for dette i elgforvaltningen. Det kan i seg selv være en utfordring. Utvalget ser det derfor som viktig i størst mulig grad å redusere antall viltpåkjørsler. Trafikkskader Tilleggsfôring av elg med silo skal kun gjennomføres der tiltaket medfører en direkte reduksjon i faren for påkjørsler av bil og bane. Ettersom dette i stor grad er å regne som et trafikksikkerhetstiltak, bør det søkes samarbeid med Statens vegvesen og Jernbaneverket om finansiering av denne foringen. Jakttid I Hedmark er den ordinære jakttiden for hjort 10. september til 15. november i de kommuner der det er åpnet for hjortejakt. For elg er den ordinære jaktperioden fra 25. september eller 5. oktober til 31. oktober. I tillegg kan Fylkesmannen etter spesielle regler forlenge elgjakten til 31. januar. Flere steder i Hedmark er det åpnet for jakt på elg også i januar. Dette gjelder vinterleveområder der det er store beiteskader. Erfaringene er så langt utvalget kan vurdere svært positive: uttaket av elg øker synderne tas på fersken dvs at skadegjørerne tas ut der de gjør skade inntekter til de rettighetshaverne som har skader større innflytelse over forvaltningen til rettighetshavere med store skader 8
9 Det er imidlertid en utfordring at rettighetshaverne i mange kommuner/områder ikke er organisert på en måte som tilfredsstiller Fylkesmannens krav for åpning av slik jakt. Dette er beklagelig, men det blir da rettighetshavernes ansvar å etterkomme Fylkesmannens krav der hvor det er nødvendg. Utvalget ser på uttak av elg i januar som et forvaltningsmessig tiltak som har lite med jakt å gjøre. Potensialet for å selge jakt i januar er svært begrenset. Jakttid Uttak av elg i januar har vist seg som et effektivt virkemiddel med hensyn på en effektiv og målrettet reduksjon av elgbestanden, fordeling av inntekter og reduksjon av beiteskadene. Utvalget er av den oppfatning at mulighetene for bestandsregulering i januar bør økes og at det bør være de kommunale viltmyndigheter som åpner for slike forvaltningsmessige tiltak. En generell åpning for jaktstart 25. september er ønskelig i tråd men hva som var foreslått ved forrige revisjon av jakttidsforskriften. Dersom dette ikke vedtas bør det åpnes for jakt fra 25. september i høyereliggende områder i kommunene Hamar og Elverum. Jaktstatistikk - Sett Elg og Sett Hjort I tillegg til beiteregistreringer, er innhentet statistikk fra jakt på elg og hjort bærende elementer i forvaltningen av hjorteviltet. I mange kommuner er innhentingen og oppbevaringen av denne statistikken ikke tilfredsstillende med tanke på mulighet for videre bearbeidelse. Ofte er det kommunens viltmyndighet som sitter på statistikken og da gjerne som sumtall for hele jaktperioden. Dette gir ikke den detaljeringsgrad som er nødvendig i dagens forvaltning. For rettighetshaverne er det derfor viktig å bygge opp sin egen database som grunnlag for forvaltningen. Dette gjelder; observasjoner av vilt skutt vilt vekter i tillegg til beiteregistreinger. I dag finnes det et offentlig register, Hjorteviltregisteret, som benyttes av mange kommuner. Dataene i dette registeret er imidlertid sumtall for hele jaktperioden. Videre er dessverre kvaliteten på de innlagte dataene i mange tilfeller svært dårlig. Dette registeret er således per i dag ikke av en slik art at det tilfredsstiller de behov rettighetshaverne har med tanke på detaljeringsgrad og fleksibilitet. Når rettighetshaverne har forvaltningsansvaret, og skal bygge forvaltningen på kunnskap, er det naturlig at rettighetshaverne også tar hånd om datafangst og lagring. Samtidig må det selvfølgelig også finnes landsdekkende data tilgjengelig, men behovet for detaljeringsgrad er forskjellig på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. 9
10 Jaktstatistikk For rettighetshaverne er det avgjørende å ha et statistisk grunnlag, av god kvalitet, for hjorteviltforvaltningen, som gir muligheter for ulik bearbeidelse avhengig av behov. Dagens Sett elg og Sett hjort skjemaer kan være et godt grunnlag for oppbyggingen av et slikt statistisk grunnlag, men det er en forutsetning at dataene registres og oppbevares slik at det gir muligheter for bearbeidelse i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Utvalget ser det som avgjørende at det bygges opp slike databaser på rettighetshavernes hender. I tillegg må det bygges opp data vedrørende vekter på skutte dyr. 10
Frammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætereng, Haaken W.
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 12. NOVEMBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerFrammøte: Mikael Løken, Hans TH. Kiær, Ole Randin Klokkerengen, Lars Buttingsrud, Lise Berger Svenkerud, Ove Sætreng
REFERAT TIL: FRA: EMNE: MIKAEL LØKEN, HANS TH. KIÆR, OLE RANDIN KLOKKERENGEN, LARS BUTTINGSRUD, LISE BERGER SVENKERUD, OVE SÆTRENG JO PETTER GRINDSTAD, REFERENT REFERAT UTVALGSMØTE 22. OKTOBER 2009 BÆREKRAFTIG
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 22.10.2009
Organisering av hjorteviltforvaltningen i Hedmark Innledning I forvaltningen av våre skogeiendommer er det slik i Norge i dag at det er delte roller og ansvar mellom forskjellige offentlige myndigheter
DetaljerInvitasjon til høringsmøter
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet?
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport
1 INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet
DetaljerBærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark. Sluttrapport
Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Sluttrapport INNLEDNING Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er blant annet et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner
Detaljer"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018".
"FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I HOLE KOMMUNE 2014-2018". Vedtatt i plan- og miljøstyret 10.01.2014. Kommunens rolle i viltforvaltningen: Ivareta viltinteressene som en viktig del av det biologiske mangfoldet
DetaljerBiologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort.
1889 1897 1905 1913 1921 1929 1937 1946 1954 1962 1970 1978 1986 1994 2002 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark utvalgsmøte 12.11.2009 Biologiske elementer i forvaltningen av elg og hjort. Innledning
DetaljerREVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE. Sist revidert
REVIDERT UTKAST RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE Sist revidert 06.03.2017 INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...3 Effektive
DetaljerSaksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE
Saksbehandler: Sigbjørn Strand Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 18/1808 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT I ØYER KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Øyer kommune 2018-2022
DetaljerFORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM
MODUM KOMMUNE FORVALTNINGSPLAN FOR HJORTEVILT I MODUM Vedtatt i hovedutvalg for teknisk sektor i møte 29.5.213 sak 26/13. Bakgrunn Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 gir grunnlaget for kommunenes
DetaljerUtvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune
Utvidelse av jakttid for elg i Hedmark- forslag til ny forskrift fra Hedmark fylkeskommune- 11.06.12 Elgforvaltningen i Hedmark er i mange områder preget av utfordringer knyttet opp mot til dels store
DetaljerElgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen. Gunnar O. Hårstad
Elgbeitetaksering -krumtapp i elgforvaltningen Gunnar O. Hårstad Forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av
DetaljerAnbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark Vedtatt av fylkestinget sak 57/15
Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 Vedtatt av fylkestinget 21.05 2015 sak 57/15 Anbefalinger for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Telemark 2014 2018 2 Innhold
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Rømskog kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog kommune. Vedtatt i viltnemda. 05.03.2013 sak.06/13. Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rømskog Den kommunale forvaltningen av hjortevilt
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Grønn Nemnd
Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/922-7 Saksbehandler: Ole Edvard Silderen,Landbruksrådgiver Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av: Jacob Br. Almlid,Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Revisjon 2014 vers 12.04 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget og
DetaljerSkogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl. 18.30 på følgende datoer:
Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: 13.10.2010. kl 18.00 21.30 Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar
DetaljerUtvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift
Saknr. 14/1946-14 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Utvidet jakttid for elg i Hedmark - 2014-2017, fastsetting av forskrift Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
HØGSKOLEN I HEDMARK FAKTAGRUNNLAG -RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Faktagrunnlag...2 Hjorteviltbestandene...2 Arealbruk...6 Skogskader...8 Trafikkpåkjørsler...9 1
DetaljerBestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2018-2022 19.04.2018 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. PLANFORUTSETNINGER... 4 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerBestandsplan for elg. Elgregion Mjøsa-Glomma Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul
Bestandsplan for elg Elgregion Mjøsa-Glomma 2013-2017 24.05.2013 Åmot Utmarksråd Egil H. Wedul 0. INNLEDNING... 2 1. ELGREGIONEN... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. PLANFORUTSETNINGER... 3 4. OVERORDNEDE MÅL I
DetaljerDriftsplan for elg Vorma Øst Elgvald
Driftsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2010 2012 Mai 2010 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerKommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden
Forslag til revidering av: Kommunal målsetting for hjorteviltforvaltningen i Meråker For perioden 2017-2022 Versjon 06.06.2017 Den kommunale forvaltningen av hjorteviltet bygger på naturmangfoldloven og
DetaljerHøringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt, Midtre Gauldal kommune
Saksframlegg Arkivnr. K46 Saksnr. 2011/2220-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Høringsuttalelse på revisjon av forskrift om forvaltning av hjortevilt,
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 24.04.2014 Vår Ref... ES-4376/14 Arkiv... K46 Saksnr... 14/695 Deres Ref... SAK 01/2014 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 2013 Kommunen
DetaljerKommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune I henhold til sak 8/13 viltnemda, sak 26/13 Komite for kommunal utvikling og sak 52/13 Kommunestyre ble det vedtatt: «Meråker kommune starter
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 6990/18 Arkivsaksnr.: 18/276-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand MÅLSETTINGER FOR FORVALTNINGEN AV HJORTEVILT I GAUSDAL KOMMUNE 2018-2022 Vedlegg: Målsettinger for forvaltning
DetaljerUTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE
UTKAST TIL RETNINGSLINJER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I STOR-ELVDAL KOMMUNE INNHOLD Innledning...2 Lovgrunnlag...2 DEFINISJONER...2 Målsetning...3 Retningslinjer...4 Økonomi...4 Effektive forvaltningsområder...4
DetaljerForskrift om utvidelse av jakttid på elg i Hedmark fra 1. november 2013 til og med 31. januar 2017.
Saknr. 13/2943-11 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne Revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2013-2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Lillehammer kommune 214 218 Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen 6. august 214. Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Beitegrunnlaget,
DetaljerHøring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017
Aktuelle høringsparter Hamar, 11.06.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 14/1946-6 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- revidert forskrift om utvidet jakttid for elg i Hedmark, 2014-2017 Hedmark
DetaljerFørde, 16. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
Førde, 16. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Naturmangfoldloven 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter,
DetaljerHøring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
Adresseliste Hamar, 14.05.2013 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/2943-4 Saksbeh. Arne Magnus Hekne Tlf. 94 78 85 25 Høring- Forslag til revidert forskrift om utvidelse av jakttid for elg i Hedmark 2012-2017
DetaljerPLAN FOR ELGFORVALTNINGEN SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR
PLAN FOR ELGFORVALTNINGEN I SUNDLIA OG OMEGN BESTANDSPLANOMRÅDE FOR 2016-2017 - 2018 INNLEDNING Planen er bygget på føringer gitt av Miljøvern- og Landbruksdepartementet for norsk hjorteviltforvaltning
DetaljerRetningslinjer fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 26. mars 2012.
Fylkeskommunens myndighet til å utvide eller innskrenke jakttida for elg og hjort og utvide jakttida på kanadagås og stripegås samt fylkesmannens myndighet til å utvide jakttida for grågås. Retningslinjer
DetaljerMålsetting for hjorteviltforvaltningen
!!Eksempel!! Målsetting for hjorteviltforvaltningen Fauske kommune 2014 2018 Forslag til mal Vedtatt dato Malen er utarbeidet av Salten Viltforvaltningsråd (SaV) i samarbeid med Prosjekt Utmark. 1 Innledning
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Øyer xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold, beitegrunnlaget
DetaljerForskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort i Hedmark fra 1. desember 2010 til og med 31. mars 2012.
Saknr. 10/3765-5 Ark.nr. K46 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne UTVIDET JAKTTID FOR ELG I TYNSET KOMMUNE, HEDMARK FASTSETTELSE AV FORSKRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet fastsetter med
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015
BESTANDSPLAN FOR ALVDAL ELGVALD FOR PERIODEN 2013-2015 Vedtatt på årsmøte i Alvdal Grunneierlag SA 18.04.2013 Vedtatt av Alvdal kommune Alvdal Grunneierlag SA INNHOLDSFORTEGNELSE Side 2 Side 3 Side 4 Side
DetaljerKommune Område Begrunnelse Vurdering
Søknader om utvidet jakttid på elg i Nordland fylke 2015 Oppsummering: Det har kommet inn 9 søknader fra til sammen 11 kommuner i Nordland. 1 søknad realitetsbehandles ikke (se beslutningsdokument). 3
DetaljerBalanse i elgbestanden kva er god forvaltning?
Balanse i elgbestanden kva er god forvaltning? Erik Lund, Miljødirektoratet Bodø 28. august 2018. Foto: Johan T. Solheim Hva er Kan måles på flere måter.. Er dagens forvaltning god nok? Status Overvåkingsprogram
DetaljerUTVIDET JAKTTID FOR ELG OG HJORT I HEDMARK FASTSETTELSE AV FORSKRIFT
Saknr. 11/5753-11 Ark.nr. K46 Saksbehandler: Arne Magnus Hekne UTVIDET JAKTTID FOR ELG OG HJORT I HEDMARK - 2011 FASTSETTELSE AV FORSKRIFT Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen
DetaljerNemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning
Møteinnkalling Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning 2015-2019 Dato: 13.02.2018 kl. 18:00 Sted: Formannskapssalen Forfall bes meldt ved tekstmelding til mobil 982 56 336 (husk underskrift på meldingen)
DetaljerForfall meldes på tlf til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utvalg: VILTNEMNDA Møtested: Marker rådhus, kommunestyre Møtedato: 27.04.2016 Tidspunkt: 19:00-00:00 Forfall meldes på tlf 69810500 til Ann Kristin Halvorsrud, som sørger for innkalling
DetaljerMøteprotokoll. Evje og Hornnes kommune. Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: TIDSPUNKT: 18:00 19:00 UTVALG: MØTESTED:
Evje og Hornnes kommune Møteprotokoll UTVALG: MØTESTED: Vilt- og fiskenemnd Landbrukskontoret DATO: 21.02.2017 TIDSPUNKT: 18:00 19:00 Følgende medlemmer møtte: Rune Telhaug Odd Helge Liestøl Følgende medlemmer
DetaljerMål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 216-218 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerBestandsplan 1.april mars for ELGREGIONEN TRA. (Trysil-Rendalen-Amot)
Foto: D. Midltun Bestandsplan 1.april 2012-31.mars 2017 for ELGREGIONEN TRA o (Trysil-Rendalen-Amot) o Innholdsfortegnelse FORORD... 3 l. OMRÅDETS A VG RENSNING OG STØRRELSE... 4 1.1. Medlemmer.... 4 1.2.
DetaljerSaksframlegg. Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2
Saksframlegg Ark.: K46 Lnr.: 7033/18 Arkivsaksnr.: 18/1059-2 Saksbehandler: Sigbjørn Strand GODKJENNING AV BESTANDSPLAN FOR ELG 2018-2022 SAMARBEIDSORGANET FOR UTMARKSNÆRING I GAUSDAL M.FL. Vedlegg: Bestandsplan
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torleif Bjelde Jensen Arkiv: K46 - Arkivsaksnr.: 12/4802 Behandles i: UTVALG JAKT PÅ HJORT I HAMAR KOMMUNE INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Vilt- og
DetaljerTrøgstad kommune Viltnemnd
INNKALLING/SAKSLISTE TIL VILTNEMNDSMØTE Tidspunkt: 19. mars 2013 kl. 18.30 Sted: Skjønnhaug, Trøgstad kommunehus Deltakere: Ellers møter: Ta med: Torbjørn Tveter, Henning Holtet, Kjetil Risebråthe, Jon
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2010-2012 Bilde finn et høvelig bilde. Område: VARGHIET SKOGER A/S 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2013 2017 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx2013 Innhold: 1. Innledning 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk mangfold,
DetaljerBESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT
BESTANDSPLAN FOR ELG OG HJORT - 2017-2019 AVTALEPARTER: Bamble Kommune Rørholt Bestandsplanområde. BESTANDSPLANPERIODE: Bestandsplanen er utarbeidet for perioden 2017-2019 Skal være sendt kommunen innen
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/9-26 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildeling av fellingstillatelser hjortevilt - 2015
DetaljerSide 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016. Søndre Land Viltlag
Side 1 av 13 Bestandsplan for Elg 2012-2016 Søndre Land Viltlag Side 2 av 13 Innhold: 1. Bestandsplanens avgrensning og størrelse... 3 2. Planperiode... 3 3. Bestandssituasjon... 4 4. Målsetning for planperioden...
Detaljer«Hjortevilt 2012» 18. april Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning
«Hjortevilt 2012» 18. april 2012 Erik Lund Direktoratet for naturforvaltning Nasjonalt resultatmål «Alle bestander som kan høstes av planter og dyr i skog skal være forvaltet økosystembasert og høstet
DetaljerMål for forvaltning av hjortevilt i Etnedal kommune Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune
Mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr i Etnedal kommune 19-21 1 Bakgrunn I forskrift om forvaltning av hjortevilt 3 er det nedfelt at alle kommuner skal utarbeide og vedta kommunale mål for utvikling
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2011 Område: Østre Bjugn viltstellområde 1 BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner 2 Planområde, arealer,
DetaljerMålsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune. Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8
Ås kommune Målsettinger for utviklingen av hjortevilt i Ås kommune Saksbehandler: Morten Lysø Saksnr.: 14/02229-8 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 19.08.2015 Rådmannens innstilling:
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn og Stab Arealforvaltning Dato... 09.06.2016 Vår Ref... ES-6441/16 Arkiv... K46 Saksnr... 16/956 Deres Ref... SAK 005/2016 HØRING PÅ FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM JAKT- OG
DetaljerKOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN
KOMMUNAL MÅLSETTING FOR ELGFORVALTNING I NOTODDEN PLAN FOR PERIODEN 2007 2009 Vedtatt av Vilt- og fiskeutvalget i Notodden den 26/02-2007 i sak 03/07. Innhold: 1. FORORD 2. INNLEDNING 3. OVERORDNA RAMMER
DetaljerSaksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset
Arkivsaksnr.: 16/2558 Lnr.: 23165/16 Ark.: K4 Saksbehandler: spesialkonsulent Jan Jansen / rådgiver natur og miljø Kari-Anne Steffensen Gorset Forskrift om adgang til jakt etter hjort i Lunner kommune
DetaljerREFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND
Møtested: Storstua kommunehuset Møtedato: Mandag 18.01.2016 Tid: 19:30-22:00 MØTEINNKALLING TOLGA VILTNEMND SAKLISTE Saksnr. 1/16 2/16 Tittel REFERATSAKER/ DRØFTINGSSAKER TOLGA VILTNEMND 18.01.2016 STORVILTJAKT
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Høringsutkast pr. 14.09.2017 Behandlet i sak 17/016 i viltnemnda Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Kommunen
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune ,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Øyer Kommune 218 222 1,9,8,7,6,5,4,3,2,1 Vedtatt i Planutvalget i Øyer xx.xx.218 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3.
DetaljerFagnotat. Endring av minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort i Bergen kommune. Sluttbehandling.
BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Bymiljøetaten Fagnotat Saksnr.: 201602432-48 Emnekode: ESARK-8382 Saksbeh: SKSK Til: BBU Stab Kopi til: Fra: Bymiljøetaten Dato: 9. februar 2017 Fagnotat. Endring av minsteareal
DetaljerNBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.
SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2012-2014 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerVorma Øst Elgvald
Bestandsplan for elg Vorma Øst Elgvald 2016-2018 April 2016 1 1. Innledning... 3 1.1 Områdebeskrivelse... 3 1.2 Planperiode... 3 2. Status... 3 2.1 Elgens arealbruk... 3 2.2 Bestands-, kjønns- og alderssammensetning...
DetaljerForvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016
Forvaltningsplan for elg og hjort i Gol kommune 2014-2016 Vedtatt av vilt og innlandsfiskenemnda i sak 08/14, 12.05.2014 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Forord... 3 3 Status for hjorteviltet i Gol (elg og hjort)
DetaljerBestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion. Vestre område. Elg 2014-2017
Bestandsplan Nord- Østerdal Røros Elgregion Vestre område Elg 2014-2017 Nord Østerdal - Røros elgregion Vestre område Bestandsplan 2014-2017 Side 1 BESTANDSPLAN FOR VALD/STORVILTOMRÅDER INNEN NORD-ØSTERDAL/RØROS
DetaljerMålsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune
Målsettinger for forvaltningen av hjortevilt i Gausdal Kommune 2018 2022 Vedtatt Planutvalget i Gausdal xx.xx.2018 Innhold: 1. Innledning og sammendrag 2. Arealgrunnlag og organisering 3. Verdi 4. Biologisk
DetaljerMuligheter i dagens Hjorteviltregister
Muligheter i dagens Hjorteviltregister Foto: Synnøve Ingulfsvann Naturdatas viltkonferanse 7. november 2013 Ane Johansen Tangvik Disposisjon Hva er Hjorteviltregisteret Tilpasset forvaltning Sett og skutt
DetaljerGrunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot
Grunneierorganisering og hjorteviltforvaltning i Åmot Egil Håvard Wedul daglig leder / batchelor i utmarksforvaltning Organisering Åmot Utmarksråd (ca 95 % av arealet i Åmot) Viltstellområde Viltstellområde
DetaljerBestandsplan for hjortevilt i Iveland godkjent
Bestandsplan for hjortevilt i Iveland 219-221-godkjent Iveland viltlag Innhold Bestandsplanområdet Iveland viltlag... 2 Elg... 2 Bestandstall elg i Iveland... 2 Fellingstall for Iveland... 2 Kjønns- og
DetaljerMinsteareal for hjort - endring av lokal forskrift for hjortevilti Hurdal kommune
Hurdal kommune Arkivsak: 2014/423-2 Arkiv: K40 Saksbehandler: Stig Nordli Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 14/27 Plan- og næringsutvalget 10.06.2014 14/67 Kommunestyre 18.06.2014 Minsteareal for
DetaljerKOMMUNALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTNING AV HJORTEVILT
DØNNA KOMMUNE Utvalg: UTMARKSNEMNDA Møtested: Dønnamann Møtedato: 25.02.2016 Tid: 08:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 Varamedlemmer møter etter
DetaljerResultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune
Resultater fra storviltjakta 2018 Averøy kommune Foto: Dag Bjerkestrand Rapport fra jakta på hjort og rådyr i Averøy kommune 2018 Utarbeidet av skogbrukssjef/miljøvernleder Dag Bjerkestrand 23.01.2019
Detaljer2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2009-2011 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : STYRET/ GRUNNEIERENE. INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND...
DetaljerMål. Virkemiddel Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring
2016-2019 2012-2015 Mål Politikere Næringsinteresser Friluftsinteresser Trygg trafikk Forsikring Virkemiddel Grunneiere Viltlag Viltnemnd og saksbehandlere Bestandsplan Øke tetthet Redusere tetthet Kalveskyting
DetaljerSAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018
Dato... 07.06.2018 Vår Ref... ES-5908/18 Arkiv... K46 Saksnr... 18/743 Deres Ref... SAK 03/2018 FELLINGSTILLATELSER PÅ ELG, HJORT OG RÅDYR 2018 Forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning
Detaljer2.1 Elg Mål for elgforvaltningen Rakkestad kommune skal ha en stabil elgbestand innen bærekraftig rammer.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Rakkestad kommune. Den kommunale målsetting for hjorteviltforvaltning i Rakkestad baserer seg på en tilnærmet felles målsetting for alle kommuner i østre
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/ Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning i Meråker kommune Høring
Meråker kommune Arkiv: K40 Arkivsaksnr: 2017/177-37 Saksbehandler: Anne Marie Haneborg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Viltnemnd 11/17 06.06.2017 Revidering av målsetting for hjorteviltforvaltning
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning
SØNDRE LAND KOMMUNE Lokalsamfunn Arealforvaltning Dato... 7.5.215 Vår Ref... ES-4978/15 Arkiv... K46 Saksnr... 15/751 Deres Ref... SAK 1/15 - ORIENTERING OM HJORTEVILTFORVALTNINGEN 214 Kommunen har vedtatt
DetaljerUtvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: Tid: 14:00
Møteinnkalling Utvalg: Viltnemnda Møtested: 4 etg. Landbrukskontoret, Rådhuset i Levanger Dato: 15.02.2018 Tid: 14:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer
DetaljerBESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN
BESTANDSPLAN FOR HJORT, ÅSE-VØLLESTAD SKOGEN. 2012-2014 1 INNHOLD 1.0 BESTANDPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE.... 3 2.0 PLANPERIODE.... 3 3.0 FORUTSETNINGER BESTANDEN.... 3 3.1 GENERELL SITUASJON.... 3
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato
Selbu kommune Arkivkode: K46 Arkivsaksnr: 2015/1648-32 Saksbehandler: Unni Killi Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for samfunnsutvikling Tildelinger hjorteviltjakt 2016. Vedlegg: Tildelinger
DetaljerNy målsetting om forvaltning av
Ny målsetting om forvaltning av hjortevilt i Averøy kommune Med ny forskrift om minsteareal for jakt på hjortevilt i Averøy kommune Dagens program Hvorfor målsetting? Hva skal målsettingen brukes til Lovhjemler
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Vedtatt Marker viltnemnd 07.04.2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale
DetaljerBESTANDSPLAN ETTESTAD i Drangedal kommune
BESTANDSPLAN 2009-2011 ETTESTAD i Drangedal kommune INNHOLD 1. BESTANDSPLANENS AVGRENSNING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 3 3. FORUTSETNINGER BESTAND... 4 3.1 GENERELL SITUASJON... 4 3.2 LOKAL BESTANDSUTVIKLING...
DetaljerStyringsverktøy. 2. Hele tildelingen kan skje som valgfrie dyr. Tildelingen skjer da etter en godkjent bestandsplan og i henhold til 14.
Styringsverktøy. Hva styrer vi elgforvaltningen etter? Forskerne er ikke alltid like enige, og elgjegerne har mange meninger. Særlig elgjegere med hunder har en tendens til å ønske seg mange elg slik at
DetaljerKommunal målsetning. for. hjorteviltforvaltningen. i Marker kommune.
Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker kommune. Vedtatt Marker viltnemnd 25.02.2013 Forslag april 2016 Kommunal målsetning for hjorteviltforvaltningen i Marker Den kommunale forvaltningen
DetaljerMål og strategier for forvaltning av elg i Østfold
Mål og strategier for forvaltning av elg i Østfold Vedtatt 3. juni 2015, Fylkestinget i Østfold, samferdsel-, miljø- og klimakomiteen Foto: StudioCB Alle foto: Bjørn Aksel Bjerke Bakgrunn Ansvar Klima-
DetaljerSAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD
SAMARBEID OM ELGFORVALTNING PÅ TVERS AV KOMMUNEGRENSER. ERFARINGER FRA SALTEN VILTFORVALTNINGSRÅD Samarbeidene kommuner i Salten Tysfjord Prosjekt Utmark Vi startet med prosjekt Reduksjon av viltpåkjørsler
DetaljerBestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr
Bestandsplan hjortevilt Bjugn/Ørland Elg, Hjort, Rådyr 2009-2012 1 foto Tor I Sundseth foto Tor I Sundseth VARGHIET SKOGER AS BESTANDSPLAN MED AVSKYTNINGSAVTALER. Innhold: side Forside 1 Innhold, definisjoner
DetaljerForvaltningen må bygge på lovgrunnlaget.
Forvaltning Forvaltningen av elgstammen er sammensatt, og har stor betydning for: Det økonomiske utbyttet av jakta Verdiproduksjonen i store skogområder der det foregår overbeiting. Totale skader på foryngelse
DetaljerHjorteviltforvaltningen på Hadeland. Utdrag fra aldersregistrering og bestandsvurdering 2008.
Hjorteviltforvaltningen på Hadeland. Elg (Alces alces) http://no.wikipedia.org/wiki/elg I tillegg til sin egenverdi som art, et flott innslag i naturen og derfor viktig for friluftslivet, så betyr elgen
DetaljerFORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG
BESTANDSPLAN 2015-2019 FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG Utarbeidet av : Gjerstad Viltlag Innholdsfortegnelse 1. BESTANDSPLANEN AVGRENSING OG STØRRELSE... 3 2. PLANPERIODE... 4 3. FORUTSETNINGER
Detaljer