Invitasjon til høringsmøter

Transkript

1 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark Invitasjon til høringsmøter Har vi for mye elg? Ønsker vi hjorten velkommen? Bør fôringen av elg opphøre? Tar rettighetshaver ansvar i forvaltningen av hjorteviltet? Er forvaltningen av elg og hjort bærekraftig?

2 Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark I Hedmark har vi i dag verdens tetteste elgstamme. Store beiteskader på skog påfører enkeltskogeiere store kostnader og et stort antall viltpåkjørsler medfører store lidelser for mennesker og dyr, samtidig trues det biologiske mangfoldet. De samfunnsmessige kostnadene på grunn av tapt skogproduksjon, trafikkulykker og tap av biologisk mangfold er store. Det kan være et spørsmål om hvor lenge rettighetshaverne tillates å inneha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet uten at myndighetene griper inn. Dette er bakgrunnen for prosjektet Bærekraftig hjorteviltforvaltning i Hedmark iverksatt av Glommen, Mjøsen og Norskog. Rettighetshavere inviteres med dette til høringsmøte om hjorteviltforvaltningen i Hedmark. Møt opp der du vil. Dato Sted Kl Tynset Kulturhus, Veslesalen Storstua, Koppang Vinger Hotell Prøysenhuset Blæstad Glomdalsmuseet Trysil Hotell Heia Hotell HVA SKAL KJENNETEGNE EN BÆRE- KRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING? Den store elgbestanden i Øst-Norge i dag er et resultat av en kombinasjon mellom endringer i skogbruket, utmarksbeite, variasjoner i klimaet, tidligere bestandsvariasjoner og rettet avskytning. Uansett årsak er resultatet at vi i dag har for mye elg i forhold til den naturlige beiteproduksjonen. For skogeiere i vinterleveområdene medfører dagens elgstamme så store beiteskader at det i realiteten fratar disse eierne mulighet til å etterleve norsk lov. Det er så å si umulig å reetablere furu etter hogst med tilfredsstillende tetthet og kvalitet. Resultatet av dette er lavere avvirkning med de økonomiske tapene dette medfører for skogeier og samfunnet, i form av tapt produksjon av skogbaserte produkter. De økonomiske konsekvensene er vanskelig å beregne eksakt, men de er for skogeierne i Hedmark beregnet til rundt 60 millioner kroner i årlige tap. Dette gir antydningsvis et tap opp mot 1 milliard i totale samfunnskostnader. Det kraftige beitet er også en trussel mot det biologiske mangfoldet og elgbestanden. Dette er klart uheldig og

3 Foto: Glommens fotoarkiv vil i sin tur kunne fremtvinge reaksjoner fra samfunnet rundt oss. Det for skogeierne viktige prinsippet om frihet under ansvar vil kunne settes under press og retten til forvaltning av hjorteviltet fjernes. Selv om hjortebestanden i Hedmark fortsatt er liten gir også denne arten forvaltningsmessige utfordringer; Skader det oppleves allerede lokale beiteskader på skog. Kunnskap en ny art krever ny kunnskap. Utvikling av felt hjort i Hedmark Fig 1: Felt elg i Norge Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå Hedmark Norge Kilde: SSB Med bakgrunn i dette fattet styret i Glommen i sitt styremøte den følgende vedtak: Styret ber administrasjonen om å nedsette et utvalg som har til oppgave å skape enighet om bærekraftig forvaltning av hjortevilt i Hedmark blant rettighetshaverne. Dette som grunnlag for en bedre forvaltning og for å opprettholde rettighetshavernes forvaltnings- og jaktrett. Fig 2: Fellingsstatistikk elg Hedmark Kilde: Fylkesmannen i Hedmark Utvalget bes med andre ord om å fremme forslag til hva som skal kjennetegne en bærekraftig hjorteviltforvaltning. Videre er det en forutsetning at det gjennom utvalgets arbeid skapes enighet blant rettighetshaverne i Hedmark om utvalgets innstilling og om hva som skal til for å realisere denne. Medlemmer i utvalget Utvalget har vært sammensatt av medlemmer fra de tre skogeierorganisasjonene i Hedmark, samtidig som det har vært lagt vekt på å ha en god geografisk spredning på utvalgsmedlemmene: Fig 3: Felt hjort i Norge Kilde: 2009 Statistisk sentralbyrå

4 Foto: Glommens fotoarkiv Foto: Glommens fotoarkiv Mikael Løken Glommen (leder) Haaken W. Mathiesen NORSKOG Ole R. Klokkerengen Mjøsen Lise Berger Svenkerud, Våler Lars Buttingsrud, Tolga Hans Th. Kiær, Rendalen Ove Sætereng, Elverum Utvalgets sekretær har vært Jo Petter Grindstad, Glommen. Bærekraftig hjorteviltforvaltning Utvalget har konkludert med at det er tre elementer som må legges til grunn i en framtidsrettet, bærekraftig hjorteviltforvaltning. 1. Biologisk forsvarlig 2. Økonomisk forsvarlig 3. Etisk forsvarlig Utvalget sier videre at det for å nå målsettingen om en bærekraftig hjorteviltforvaltning er nødvendig med en gjennomgang av organiseringen av rettighetshaverne i Hedmark. 1.1 Biologisk forsvarlig Med biologisk forsvarlig mener utvalget at forvaltningen av hjorteviltet i minst mulig grad skal ha negative effekter for andre arter eller organismer i naturen. Forvaltningen av en viltressurs må i utgangspunktet basere seg på det biologiske grunnlaget som finnes i naturen, dvs det naturlige beitegrunnlaget. Menneskelig aktivitet kan påvirke det biologiske grunnlaget, slik som for eksempel flatehogsten har gjort med hensyn på økt produksjon av elgbeite. I dag er det antakelig slik at vi i de østlige deler av Norge har en elgbestand som er av de høyeste som noensinne har eksistert i verden. Det resulterer i områdevis store beiteskader på skog og en forringelse av det biologiske mangfoldet. Om dette sier utvalget: Ved fastsettelse størrelsen på en hjorteviltbestand skal det biologiske grunnlaget legges til grunn. Bestanden av elg og hjort i Hedmark skal ikke være større enn at det naturlige beitegrunnlaget opprettholdes i kvalitet og mengde. For elg skal gjennomsnittlig beiteprosent ikke overstige 40 % på furu i vinterleveområdene. Bestandsstørrelse av elg og hjort utvalget mener: Rent prinsipielt ønsker utvalget at hjorten ikke får etablere seg i Hedmark i et for stort omfang. I områder av Hedmark der hjorten har etablert seg er det allerede i dag beiteskader på skog. Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg før det oppstår skogskader. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind. I denne settingen finner utvalget det viktig å påpeke at rovdyrbestandene i Hedmark allerede i dag påvirker forvaltningen av hjorteviltet og at dette antakelig vil tilta i framtida. Spørsmål under høringsrunden: Hvorledes påvirker dagens elgbestand det biologiske mangfoldet?

5 Foto: Ole Mattis Lien Foto: Ole Mattis Lien Hvor store hjorteviltbestander ønskes av rettighetshaverne? Er det riktig å bruke den naturlige beiteproduksjonen, og registrerte skader på skog som måleenhet for bestandsstørrelsen, og hvordan kan dette uttrykkes? 1.2 Økonomisk forsvarlig Med økonomisk forsvarlig mener utvalget at de økonomiske sidene tilknyttet forvaltningen av hjortevilt skal være økonomisk fundert, og ha færrest mulige negative konsekvenser for enkeltpersoner og samfunnet. I forvaltningen av hjortevilt er et aktuelt tema beiteskader på skog og innmark sett i forhold til inntekter fra jakt. Utfordringen i forvaltningen av hjortevilt er at det som oftest ikke er den samme rettighetshaveren som feller viltet og derved henter ut jaktinntektene, som også har beiteskadene. Det er utopi å tro at det vil være både mulig og ønskelig å redusere elgstammen så kraftig at beiteskader ikke vil forekomme. Det som derimot er mulig er at det flertallet som ikke opplever beiteskader innfører kompensasjonsordninger for de som opplever skadene. Beregninger gjennomført av Skog & Landskap og Glommen viser at de direkte tapene som en følge av beiteskader av elg for skogeierne i Hedmark er om lag 60 millioner, og at de årlige tapene for skogsektoren er opp mot en milliard kroner. Dette er beregninger av de langsiktige tapene i form av redusert tilvekst og redusert tømmerkvalitet ved en opprettholdelse av elgstammen på dagens nivå. Eksempelvis omfatter beiteskaden i Løiten Almenning et areal på om lag daa. Beregninger viser et langsiktig årlig tap i form av redusert tilvekst og redusert tømmerkvalitet på opp mot 1,5 millioner kroner for Almenningen. 1.3 Beiteskader og økonomiske tap utvalget mener: De økonomiske belastningene som påføres enkeltgrunneiere som en følge av beiteskader av elg på dagens nivå er i lengden ikke forsvarlig. Selv om dagens eiere ikke nødvendigvis merker de økonomisk langsiktige konsekvensene av beiteskadene vil disse komme til uttrykk i framtida ved redusert avvirkningskvantum og redusert tømmerkvalitet. Etisk forsvarlig I begrepet etisk forsvarlig mener utvalget at hjorteviltforvaltningen skal være innenfor rammer som er sosialt aksepterte og som ikke innebærer unødige belastninger for mennesker, dyr eller andre organismer. For all virksomhet, privat eller offentlig, industri, servicenæring, landbruk eller viltforvaltning blir det i dagens samfunn stadig viktigere at virksomheten er etisk forsvarlig. Derigjennom blir den også sosialt akseptert. Som en del av dette er det selvsagt at man forholder seg til og driver sin virksomhet innenfor gjeldene lovverk, forskrifter og allment aksepterte rammebetingelser. Et etisk spørsmål er det store antall viltpåkjørsler forårsaket av bil eller tog. Et annet spørsmål er hvorvidt det lar seg gjøre å ha en så stor stamme over tid. Erfaringer fra Telemark og Agder har vist oss at det kan være vanskelig. Trafikkskader I alt 575 elg, 468 rådyr og 10 hjort ble drept av bil eller bane i Hedmark i jaktåret 2008/2009. Påkjørslene medfører lidelse og smerte for både dyr og mennesker samt store materielle skader, med store økonomiske konsekvenser. Dette er i seg selv et etisk dilemma selv om det er slik at en reduksjon av elgbestanden ikke nødvendigvis fører til en tilsvarende reduksjon i antallet viltpåkjørsler.

6 Foto: Glommens fotoarkiv Foto: Johan Fisher Fôring med silo Utlegging av grasballer har i de seneste 8 10 årene vært vanlig i mange områder i Hedmark. Formålet har vært tredelt: For det første har det vært en utbredt oppfatning at man ved å legge ut fôr kunne opprettholde en høyere stamme enn det som ellers ville være mulig ut ifra den naturlige beiteproduksjonen. For det andre har det vært et ønske om i størst mulig grad å holde elgen tilbake i sommerleveområdene så lenge som mulig for på den måten å redusere beiteskadene. Til sist har fôringen hatt til hensikt å redusere antall viltpåkjørsler. Av disse tre begrunnelsene for utlegging av fôrballer er utvalget av den formening at det kun er en reduksjon i trafikkulykker som kan sies å ha vært vellykket. Et spørsmål som reises stadig oftere er om det er riktig å tilby elgen et fôr den i utgangspunktet ikke har tilgang til i naturen. Elgen er en kvistspiser vinterstid, tilpasset et grovfibret fôr. En vinterdiett bestående hovedsakelig av gras kan ikke sies å være det. Tilleggsfôring av elg utvalget mener: Tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere påkjørsler av bil og tog. Med dagens høye elgstamme kan imidlertid fôringen ikke opphøre over natta. Tiltaket må derfor opprettholdes til en har oppnådd en tilstrekkelig reduksjon av elgstammen og den naturlige beiteproduksjonen har tatt seg opp. Dersom det skal tilrettelegges fôr til elg bør dette skje gjennom andre tiltak, som for eksempel mer intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie og gjødsling. Videre er det aktuelt å i større grad å gjennomføre avvirkning av furu i vinterleveområdene for elg i perioden november til mars. Dette vil frigjøre store mengder furubar som vil kunne benyttes som fôr for elg. Skal tiltaket være effektivt vil det kreve en utstrakt form for organisering og tilrettelegging Spørsmål under høringsrunden: Bør tilleggsfôringen med silo opphøre etter at elgstammen er redusert til er bærekraftig nivå? Er det aktuelt å utarbeide opplegg for bruk av furubar som fôr for elg? 2 Organisering av rettighetshaverne Utvalget legger til grunn at viltforvaltningen skal være rettighetshaverstyrt. Med dette mener utvalget at det er rettighetshaverne som skal ha initiativet i, og hovedansvaret for hjorteviltforvaltningen. Slik det legges opp til i dagens lovverk. Lovverk utvalget mener: Innenfor alle lover og forskrifter finnes det et tolkingsrom, så også når det gjelder viltforvaltningen. Dette kan medføre ulikheter innen forvaltningen. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at rettighetshaverne på sin side utnytter tolkingsrommet til sin fordel og organiserer seg hensiktsmessig med et mål for øye størst mulig ansvar for forvaltningen av hjorteviltet innen de rammer. Det er rettighetshavernes ansvar å utarbeide forslag til bestandsplaner, avskytningsplaner, viltstelltiltak osv. Det er også rettighetshavernes ansvar å organisere jakten på viltet, og å sikre at denne gjennomføres på en forsvarlig

7 måte. Likeledes er det rettighetshavernes oppgave å ta vare på, og å samle inn data og nødvendig tallmateriale for å kunne utøve en kompetent og faktabasert forvaltning. I denne sammenheng er det naturlig å tenke på data fra Sett elg og Sett hjort, men også vekter på dyr, eventuelle aldersbestemmelser, beitetakster osv. Utvalget ser at det i deler av Hedmark er behov for videre organisering av rettighetshaverne, og antakelig også i opplæring i hva en rettighetshaverstyrt forvaltning er og innebærer. Organisering utvalget mener: Utvalget mener at det rent prinsipielt bør være slik at rettighetshavere og jegere/fiskere er organisert i hver sine interesseorganisasjoner. Dette for å skape tydelighet i ansvars- og rollefordelingen mellom de to gruppene og for å unngå opprivende interessekonflikter. Det er rettighetshavers ansvar å organisere hjorteviltforvaltning i hensiktsmessige forvaltnings-områder. I den grad det er mulig bør forvaltningen av elg og hjort omfatte bestandens årsleveområde regional forvaltning. Spørsmål under høringsrunden: Er rettighetshaverne i Hedmark godt nok og hensiktsmessig organisert? Har rettighetshaverne i Hedmark tatt på seg hovedansvaret for hjorteviltforvaltningen på den måten lovverket beskriver? Har rettighetshaverne i ditt område tatt på seg ansvaret ved selv å utarbeide bestandsplaner? Samarbeid med jegere og andre interesseorganisasjoner Avslutningsvis ønsker utvalget å presisere nødvendigheten av et samarbeid mellom rettighetshavere, offentlig forvaltning og jegere i viltforvaltningen. Utvalget håper med sitt arbeid å kunne bidra til en mer enhetlig forvaltning av hjorteviltet i Hedmark. Etter utvalgets oppfatning er dette nødvendig for at man blant annet skal lykkes bedre i arbeidet med å styre hjorteviltbestandene mot et ønsket nivå. Utvalget har videre ved flere anledninger presisert betydningen av et velfungerende jegerkorps med interesse for og kunnskap om jakt på hjortevilt. Vi har dette i Hedmark i dag, men utvalget ser at rekruttering av nye jegere kan bli en utfordring. Foto: Anne Stine Bakmann

8 Foto: Ole Mattis Lien INVITASJON TIL HØRINGSMØTER Det kan være et spørsmål om hvor lenge rettighetshaverne tillates å inneha hovedansvaret for forvaltningen av hjorteviltet uten at myndighetene griper inn. Som rettighetshaver inviteres du med dette til høringsmøte om hjorteviltforvaltningen i Hedmark. Dato Sted Kl Tynset Kulturhus, Veslesalen Storstua, Koppang Vinger Hotell Prøysenhuset Blæstad Glomdalsmuseet Trysil Hotell Heia Hotell 19.00