Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl på følgende datoer:

Transkript

1 Møtereferat Møte i Glommen Skog Vinger og Odal Dato: kl Sted: Kongsvingerkontoret Til stede: Sigvart Øiseth, Anne Marie Flo Hvidsten, Geir Tjugum, Anne Gunn Pramm Platek, Reidar Steffenstorpet, Ole Th. Holth, Lars Gjerssøyen Rolstad, Trond Erling Haugen I forbindelse med sak 4 møtte daglig leder i FORAN Håkon Bakken Fra adm: Regionsjef Bjarne Sand og Organisasjonssjef Per Skaare Sak 1 Gjennomgang av referat fra møte den 5. august Vedtak: Protokollen ble godkjent. Sak 2 Oppfølging av tidligere saker Det er ønske om kurs i bruk av skogbruksplan på PC og skogbruksplan på GPS. Vårt takstfirma FORAN vil i løpet av noen uker komme tilbake med forslag på hvordan dette kan gjennomføres. FORAN har mulighet til å tilby disse kursene uavhengig av hvilket takstfirma som har gjennomført selve områdetaksten. Skogkvelder med skogsjef Mads Jensen hvor markedet og tømmerpriser er tema vil bli gjennomført kl på følgende datoer: Mandag 1. november på Bøndernes Hus i Eidskog Onsdag den 3. november på Gjerstadlåven i Sør-Odal Torsdag 4. november på Vinger Hotel i Kongsvinger Det ble orientert om markberedningssituasjonen. Heller ikke i år rekker vi å markberede de arealer som er bestilt. Bjarne Sand beklaget dette på det sterkeste. Når slike ting skjer må Glommen bli langt flinkere til å kommunisere dette til andelseierne. Spesielt å kunne fokusere dette så tidlig som mulig. Sak 3 Orientering fra Område Skog Bjarne Sand orienterte: Skogbruksledersituasjonen i Område Sør: Skogbruksleder i Nord-Odal Jon Anders Krokan har sagt opp sin stilling grunnet familiære forhold. Det arbeides med å rekruttere inn ny person. Tilsvarende arbeides det med å rekruttere inn ny skogbruksleder til Eidskog. Det ble også stilt spørsmål omkring bemanningen i Kongsvinger og om det fortsatt bare skal være en skogbruksleder i denne kommunen. Pr. i dag er det ingen diskusjon om bemanningen skal være større i denne geografien. I tillegg til skogbruksleder O. Gjems bidrar også O. Delviken i Kongsvinger. De tillitsvalgte uttrykker ønske om å sette fokus på bemanningssituasjonen slik at vi også fremover har egne ansatte i hver kommune.

2 I forbindelse med avvik mellom hogstmaskinmålingsdata og tømmermålingsdata ønsker Geir Tjugum svar på hva som er Glommens holdninger til dette spørsmålet. Bjarne Sand viste de tillitsvalgte hvordan entreprenørene månedlig blir fulgt opp. Alle avvirkningsenheter i Glommens tjeneste blir evaluert på alt tømmer som er innmålt i inneværende periode på; kapping av tømmeret og da hvordan de har kappet for å nå de best betalte lengder. Her får man også sjekket kalibrering av måleutstyret p maskinen samt at rett prisliste blir brukt. utleggs- og vrakårsak: Her ser man årsak til vrak og utlegg. Dette kan være valseskader, krok, råte oa. Uavhengig av årsak gir dette innspill på hvilke tiltak som kan iverksettes. Sak 4 Presentasjon av Foran v/ daglig leder Håkon Bakken. Håkon Bakken gjennomgikk hvordan prosessen rundt en områdetakst foregår. Det er takstutvalget som har dialogen med takstselskapene og som framforhandler avtalen om områdetakst. Avtalen om den enkelte skogbruksplan gjøres mellom den enkelte skogeier og takstselskapet. Det betyr at produktet som skogeier bestiller er fremforhandlet av en annen enn avtalepartene. I forbindelse med utarbeidelse av en plan er vi ikke kommet så langt at det manuelle feltarbeidet er unødvendig. Med ulike metoder kan mesteparten av registreringene foregå ved hjelp av laserpulser og flyfoto. Samtidig er vi ikke kommet lengre enn at nøyaktigheten avhenger mye av at det blir utført markarbeid. Dagens skogbruksplaner er en ressursregistrering, mens det for noen tiår siden var en ressursregistrering og en tiltaksplan. Dette er et tankekors når vi vet at kompetansen på skog hos skogeieren er i en nedadgående trend. I tillegg er det et tankekors at det fokuseres så mye på kostnaden på skogbruksplanene når det både gis statstilskudd og kan betales av skogfond med skattefordel. Håkon viste ulike regneksempler på de reele kostnaden for en skogbruksplan. Sak 5 Hjorteviltutvalgets innstilling Per Skaare gjennomgikk kort igjennom utvalgets innstiling. Det er nå etablert en enighet mellom grunneierorganisasjonene i Hedmark vedr. vårt syn på hjorteviltforvaltningen. Enigheten er oppnådd gjennom et samarbeid mellom Glommen, Mjøsen og Norskog. Utvalget legger til grunn av hjorteviltforvaltning i Hedmark skal være grunneierstyrt og være: Biologisk-, Etisk-, og økonomisk forsvarlig. Styrebilaget med vedtaket vedlegges protokollen. Sak 6, Avslutning av skogeierlagene. Ole Th. Holth og Per Skaare har vært i kontakt med Norsk Skogmuseum i forbindelse med et arrangement for markering av avvikling av skogeierlagene. Skogmuseet er absolutt velvillig i å bistå med et opplegg som kan markere skogeierlagene nedlegging på en verdig måte. Det ble i møte diskutert hvorvidt denne markeringen kan kombineres med årsmøtet i skogeierlaget hvor det

3 endelige vedtaket om nedlegging skal fattes. Dette var det uenighet om. Men alle skogeierlagene i skogeierområdet viste interesse for et felles arrangement. På vegne av skogeierlagene utarbeider Per Skaare et forslag til brev som kan sendes alle andelseiere i område hvor det forespørres om interessen for et slikt arrangement. Sak 7. Fagkveld i skogeierområdet. Administrasjonen i Glommen utarbeider et forslag på en skogkveld hvor tema omhandler Glommens engasjement i Moelven evt. utsikter for den tremekaniske industrien. Bidragsytere til en slik kveld bør være toppledelsen i Moelven. Sak 8. Andelseiermøte den 15. november. Per Skaare gjennomgikk forslaget på saker til andelseiermøtet. Det er naturlig at det er leder i skogeierområdet som leder selve andelseiermøtet. I saken som omhandler budsjett for neste år er noe av ideen at andelseierne skal få anledning til å komme med forslag. Sak 9. Eventuelt Spørsmål vedrørende Glommens støtte til Senterpartiet som har versert i media den siste tide ble det redegjort for. Spørsmålet om denne saken vil dukke opp på andelseiermøtet og vil bli besvart der av de som har vært involvert i saken. Det ble etterspurt at det også blir gjennomført møter med tema tømmer og markedsutsikter i Kongsvinger og i Eidskog. Til neste møte den 12. januar inviteres valgkomiteens representant i skogeierområdet Ola Thesen. Neste møte er onsdag den 12 januar kl på Kongsvinger

4 Styresak i Glommen SAK 2009/27 BÆREKRAFTIG HJORTEVILTFORVALTNING Vedtak: Styret stiller seg bak Hjorteviltutvalgets rapport og ber administrasjonen i forbindelse med Glommens strategiarbeid høsten 2010, om å fremme forslag til videre strategi, målsettinger og tiltak for hjorteviltforvaltningen i Hedmark basert på utvalgets konklusjoner. Saksopplysninger: Utvalget har konkludert med at en framtidsrettet bærekraftig hjorteviltforvaltning, i tillegg til å være rettighetshaverstyrt, må baseres på følgende tre prinsipper. Den må være: 1. Biologisk forsvarlig Ved fastsettelse av størrelsen på en hjorteviltbestand skal det biologiske grunnlaget legges til grunn. Bestanden av elg og hjort i Hedmark skal ikke være større enn at det naturlige beitegrunnlaget opprettholdes i kvalitet og mengde. For elg skal beiteprosenten på furu i vinterleveområdene ikke overstige 40 %. Når det gjelder hjort sier utvalget: Hjorten bør ikke får etablere seg i Hedmark i et for stort omfang. I enkelte områder av Hedmark der hjorten har etablert seg er det allerede i dag beiteskader på skog. Det bør åpnes for jakt i alle kommuner der hjorten etablerer seg før det oppstår skogskader. Det må tidlig gis fellingstillatelser også på hind for å begrense bestandsveksten. 2. Økonomisk forsvarlig De økonomiske belastningene som påføres enkeltgrunneiere i deler av Hedmark, som en følge av beiteskader av elg, er ikke forsvarlige. I mange av disse områdene rammes enkeltgrunneiere svært hardt økonomisk i form av redusert avvirkning og tømmerkvalitet. I tillegg er de samfunnsmessige økonomiske ringvirkningene så alvorlige at det er nødvendig å redusere beiteskadene. Utvalget ser at denne situasjonen i lengden ikke er holdbar, verken for den enkelte grunneier eller for samfunnet. Som et tiltak for å redusere bestanden av elg mener utvalget at det i større grad enn det som er tilfellet i dag må åpnes for uttak av elg i desember og januar. Utvalget er av den oppfatning at det bør bli rettighetshavernes ansvar å åpne for uttak i desember og januar, ikke kommunene eller Fylkesmannen. På denne måten oppnås det to effekter; 1. stammen reduseres 2. rettighetshavere med beiteskader gis inntektsmuligheter 3. Etisk forsvarlig Utvalget er av den oppfatning at tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere

5 påkjørsler av bil og tog. Med dagens høye elgstamme kan imidlertid fôringen ikke opphøre over natta. Tiltaket må derfor opprettholdes til en har oppnådd en tilstrekkelig reduksjon av elgstammen og den naturlige beiteproduksjonen har tatt seg opp. Dersom det skal tilrettelegges fôr til elg bør dette skje gjennom andre tiltak, som for eksempel mer intensiv markberedning, tilpasset ungskogpleie og gjødsling. Det er videre aktuelt i større grad å gjennomføre avvirkning av furu i vinterleveområdene for elg i perioden november til mars. Dette vil frigjøre store mengder furubar som vil kunne benyttes som fôr for elg. Skal dette tiltaket være effektivt vil det kreve en utstrakt form for organisering og tilrettelegging. Utvalget er informert om at det ved HiH, avd. Evenstad, for tiden foregår et stort forskningsprosjekt for å lære mer om effekten av bruk av silo som tilleggsfôr for elg. Prosjektet er ikke ferdigstilt og utvalget har valgt sine prinsipielle motforestillinger mot tilleggsfôring med silo. Dersom prosjektet frambringer kunnskap som viser at tilleggsfôringen er gunstig både for elgen, skogproduksjonen og naturmiljøet ellers, vil dette måtte hensyntas i fremtiden. Organisering av rettighetshavere Innenfor alle lover og forskrifter finnes det et tolkingsrom, så også når det gjelder viltforvaltningen. Dette kan medføre ulikheter innen forvaltningen mellom f eks kommuner, eller forvaltningsområder. Utvalget ser det derfor som avgjørende viktig at rettighetshaverne på sin side utnytter tolkingsrommet til sin fordel og organiserer seg hensiktsmessig med et mål for øye størst mulig ansvar for forvaltningen av hjorteviltet innen de rammer loven fastsetter. Utvalget mener videre at det rent prinsipielt bør være slik at rettighetshavere og jegere/fiskere er organisert i hver sine interesseorganisasjoner. Dette for å skape tydelighet i ansvars- og rollefordelingen mellom de to gruppene og for å unngå opprivende interessekonflikter. Det er rettighetshavers ansvar å organisere hjorteviltforvaltning i hensiktsmessige forvaltningsområder. I den grad det er mulig bør forvaltningen av elg og hjort omfatte bestandens årsleveområde regional forvaltning.