oppland Medlemsbladet Opplands første pris for sykepleieledere er tildelt Jorun Ødegård Bjerke!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "oppland Medlemsbladet Opplands første pris for sykepleieledere er tildelt Jorun Ødegård Bjerke!"

Transkript

1 Medlemsbladet oppland norsk sykepleierforbund - ÅRGanG 4 - UtGaVe 1, MaRs 2012 Opplands første pris for sykepleieledere er tildelt Jorun Ødegård Bjerke! les også om: Opplands eldste medlem Demensomsorgen i Gjøvik kommune Utviklingssenter for heimetenester Nord-Gudbrandsdal Lokalmed.senter Nytt fra utviklingssenter for sykehjem Fagdager for helsesøstergruppa Hovedlogo til Skilt til bygninger og vegger Besøk på Stortinget Lederkonferansen på Fagernes Margrethe Kamperud DTV Hab/rehab Sykepleierprisen 100 års jubileet Forenklet skiltlogo til smalere flater. Pins, brevark & Visittkort

2 ADMINISTRASJONSSEKRETÆR KARI AMUNDSEN BLIR PENSJONIST 1. APRIL. Kari har jobbet i NSF Oppland i snart 30 år, og har representert kontinuitet og kompetanse. Hun har vært med på 3 flyttinger av fylkeskontor og jobbet sammen med 6 fylkesledere. Kari er en enestående kollega som møter opp på jobb like blid hver dag, og mange har nok også møtt henne på telefonen når de har ringt fylkeskontoret. Kari har vært gjennom store endringer i jobben siden hun startet i 1982 til i dag. Hun startet i en nyopprettet stilling, og kan fortelle at det ble kjøpt inn skrivemaskin med kulehodet da hun begynte. NSF Oppland hadde da ca 1000 medlemmer og disse var delt i fire lokallag. Kari har trivdes i jobben, og hennes rutine og kunnskap om organisasjonen har vært verdifull både for kollegaer og tillitsvalgte. Utenom jobb er hun en aktiv dame og hun danser folkedans flere ganger i uka. Kari blir savnet som kollega, men ønskes en flott tid som pensjonist! Bjørnsonsgt 5, 2821 Gjøvik Felles telefonnummer for hele NSF: Medlemsbladet for NSF Oppland utgis 3 ganger pr år. Bladet sendes til alle medlemmer i Oppland OPPLAND Ansvarlig redaktør: Thomas Lykken Redaksjonsansvarlig: Marit Strande Hjorth Deadline for neste nummer er Pins, brevark & Visittkort Alle medlemmer oppfordres til å sende inn artikler og forslag til bladet. Det foregår mye ute i fylket og vi har mange engasjerte medlemmer! Ta utfordringen presentasjon fra en arbeidsplass kan skape idèer til utvikling et annet arbeidssted!! Det planlegges et spesielt fokus på historie i neste nummer, så bilder og gamle historier mottas med takk!! Vi gir en liten påskjønnelse til den/de som sender inn stoff. Layout og trykk: Flisa Trykkeri AS

3 Kjære medlemmer! Vi er nå på det 100` året som fagorganisasjon og fortsatt like sprek. Som mange hadde fått med seg lyste vi i forrige nummer ut muligheten for å delta på jubileumsfeiringen i Den Norske Opera den Mange meldte sin interesse, og vi trakk ut de heldige vinnerne av billetter. Det betyr at Oppland er representert med sitt fylkestyre og medlemmer fra både nord og sør i fylket, totalt 35 personer. De heldige som ble trukket ut er offentliggjort på våre hjemmesider og senere i bladet. jubileumsåret vil for dere medlemmer bety muligheter for å delta på en del forskjellige faglige aktiviteter. Fagdager i Oppland, jubileumskonferanse på Teknisk Museum og Sykepleierkongressen i Oslo. Dette kan dere lese mer lengre ut i bladet. Det nærmer seg snart tiden for et nytt hovedoppgjør, og partene er i gang med å utforme sine krav. Som dere sikkert har fått med dere så maner alle arbeidsgivere til et oppgjør som skal preges av moderasjon. Argumentasjonen nå er at Norge går så det griner og er i ferd med å prise seg helt ut i forhold til andre land. Det hevdes at vi ikke kan tåle at våre lønninger stiger. Vel, vi møter samme krav om moderasjon i nedgangstider. Vi vil være ansvarlige, og sørge for et oppgjør som sikrer at vi beholder og rekrutterer kompetente sykepleiere. NSF vil arbeide for at høgskoleutdanning i kvinnedominerte yrker skal lønne seg. Vi vil kreve endringer som gjør at ikke lønnsforskjellene mellom de ulike kompetansenivåene skal være så marginale som de er i dag. Videre så har Landsmøtet i november fattet et vedtak om at vi vil tariffeste max 3. hver helg. Dette er en utfordrende sak å nå frem med. Vi ser at flere arbeidsgivere nå presser Hilsen Thomas Lykken sine ansatte til å gå med på frivillige løsninger, med trusler om at dersom de ansatte ikke arbeider hyppigere helger så vil de bli omplassert til andre avdelinger. Vi må stå sammen og stille krav ved ansettelse om lønn og max 3. hver helg. Det oppfordres til at dette tas inn i arbeidsavtalen! Når vi kommer til mai måned har vi kanskje fasiten på oppgjøret, men husk at hver enkelt av oss også har et ansvar. Strategisk fokus 2025 handler om Sykehuset Innlandets fremtidige struktur. Vi er invitert til å komme med et høringssvar innen 14. mai. Dette vil fylkesstyret påbegynne den 27. mars. Vi oppfordrer medlemmer til å komme med sine meninger. Videre er vi svært spent på prosessen vedrørende Innlandsuniversitetet. Vi ble i fylkestyremøtet den 3. mars orientert av Sigrid Wangensteen. Hun sitter i høgskolestyret, og er tett på prosessen. Ønsker alle medlemmer en flott vår! Fylkesleder har ordet MedleMsbladet Oppland 03

4 LEDERPRISEN 2012 TIL FREMME AV SYKE- PLEIEKVALITET fylkesstyret i Oppland bestemte i 2011 å etablere en egen pris for sykepleieledere. lederprisen skal motivere og inspirere til god ledelse av sykepleietjenesten. den skal fremme anerkjennelse for sykepleiere som gjennom sin lederstil viser at alle aspekter innen fagfeltet ledelse er ivaretatt. prisen tildeles medlem av norsk sykepleierforbund som utøver ledelse av høy kvalitet. Prisen ble utdelt for første gang på lederkonferansen på Fagernes 27. januar. Fylkesleder Thomas Lykken sto for utdelingen, og det var en overrasket prisvinner som ble ropt frem. sammenfattet begrunnelse: jorun har med sine lederegenskaper lagt tilrette for en tjeneste i Nord- Aurdal kommune som er svært godt faglig forankret og til beste for pasienter og brukere. Det har blitt jobbet mye med å styrke hjemmetjenesten og jorun har vært tydelig på at tjenestene skal være gode til kommunens innbyggere uavhengig av hjelpebehov og bosted. Det er under hennes ledelse blitt satt tydelige krav og målsettinger til ledere og medarbeidere, og hun har som leder ansvarliggjort og myndiggjort de ansatte. Et eksempel på joruns faglige fokus er gjeninnføring av tittelen avdelingssykepleier. Hun har vist et stort ansvar for å øke den sykepleierfaglige kompetansen i kommunen. Hun gir god lederstøtte til sine avdelingssykepleiere gjennom veiledning, og jobber etter LEON- prinsippet både i forhold til tjeneste-utøvelse og ledelse. Ved innføringen av Samhandlingsreformen har jorun vært og er fortsatt en sentral Prisvinner jorun Ødegård Bjerke, kommunalsjef i Nord Aurdal kommune overrekkes diplom og blomster. Prisen er på kr. 5000,- pådriver for å få til et fungerende interkommunalt samarbeid mellom de seks Valdres kommunene. Målet er etablering av intermediæravdeling som skal ivareta pasientens behov før, istedenfor og etter sykehusoppholdet. Forslagstillere var Toril Naustdal og Gunhild Grythe. 04 MedleMsbladet Oppland

5 BESØK HOS MARTHA RØRHOLT NSFs medlem i Oppland med lengst medlemstid Vi på fylkeskontoret ønsket å gjøre litt stas på dette medlemmet og håpet samtidig å få høre litt fra hennes tid som sykepleier. siri og jeg avtalte derfor et besøk sist i januar. Vi hadde med blomster og litt småting, og det ble en koselig prat over kaffekoppen. SKREVET AV: MARIT S. HjORTH Martha Rørholt ble utdannet i 1949 ved Oslo Sanitetsforenings Sykepleierskole og hun har vært medlem siden Hun vokste opp i Bagn og var nest yngst av 10 søsken. En eldre søster var også sykepleier med utdanning fra samme skole. På den tiden var det ikke noe lånekasse og selv om kost og losji var dekket, måtte hun låne penger av sin mor til bøker m.m under utdanninga. Hun kunne også fortelle at hun ikke fikk lov til å snakke dialekt av forstanderinnen da hun kom til Oslo, noe hun i grunnen ikke hadde noe imot. Utdanningen gikk over 3 år og 3 måneder med store krav til elevene. Det var tøffe dager og Martha kunne fortelle at de gikk 14 netter i strekk og at morgenstellet kunne starte ved tiden for å bli ferdige til vaktskiftet. Hun husket spesielt godt hvor utfordrende det var å være på den store barnestua da hun praktiserte ved Bærum sykehus. Etter endt utdanning startet hun å jobbe som operasjonssykepleier, noe hun fortsatte med i flere år. Hun giftet seg med en mann som jobbet som landmåler. Han var stasjonert på ulike steder i landet og Martha fulgte med. Dette resulterte i at hun har jobbet på sykehus både i Haugsund, Narvik og Notodden. Ekteparet bosatte seg etter martha rørholt hvert på Lunner på Hadeland, og det ble slitsomt å fortsette som operasjonssykepleier kombinert med pendlertilværelse. Martha fikk jobb i Posten og jobbet der som bedriftssykepleier til hun gikk av med pensjon som 67 åring. Hun trives veldig godt i denne stillingen som var både selvstendig og utfordrende, og det var en selvfølge å jobbe i full stilling helt til hun ble pensjonist. Da vi kommenterte at det var fint at hun hadde fortsatt å være medlem i NSF selv om hun nå har blitt 89 år, så svarte hun: Hvorfor skulle jeg ikke det?? Martha kunne også fortelle at hun fortsatt fulgte med i bladet Sykepleien. Vi synes det var flott å få møte ei engasjert dame med mye historie, og takker for at vi fikk komme på besøk. Samtidig håper vi mange gjør som Martha, og velger pensjonistmedlemskap selv om man ikke er i jobb lengre. 62 år som medlem tar vi av oss hatten for!! MedleMsbladet Oppland 05

6 DEMENSOMSORGEN I GJØVIK KOMMUNE - MED FOKUS PÅ HJEMME- BASERT OMSORG SKREVET AV: KARI-MERETE AAMO, DEMENSKOORDINATOR fakta om Demens Det er nesten personer med demens i Norge. Forekomsten av demens øker med alderen og ca 40 % av personer over 90 år har demens. Demens er en samlebetegnelse på flere sykdommer. Den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom, men også vaskulær demens, lewy body demens eller frontallappsdemens forekommer hos flere. Demens gir svikt i kognitive funksjoner, ADL funksjoner reduseres og en del kan få atferdsendringer. Demens er en progredierende sykdom, og det finnes ingen kurativ behandling. Det forskes på om det kan forebygges, men enda er det ingen tydelige studier på dette. Noen demensmedisiner kan dempe symptomene ved demens. Trygghet, struktur i hverdagen og tilpasset aktivitet er viktig for den som rammes av demens. DemenskoorDinator Gjøvik kommune opprettet demenskoordinator som fast stilling i Demenskoordinators arbeidsoppgaver er blant annet: Kontakt med pasient og pårørende om utredning av demens, kartlegging og veiledning Samarbeid med saksbehandlerne om omsorgsnivå Tverrfaglig samarbeid med ansatte innen demensomsorg både i kommunen og spesialisthelsetjenesten Veiledning og internundervisning for ansatte. Kontaktperson for studieopplegget Helsepersonell Pasient Samtale Kognitiv testing Sikkerhet i bolig Pårørende Spørreskjema pårørende Dagliglivets aktiviteter (ADL) Cornell Belastningsskala pårørende 1. Legetime (20 min.) Anamnese Somatisk undersøkelse Blodprøver Vurdering av delirium Henvisning CT/MR-Caput 2. Legetime (2x20 min.) Pårørende Samtale Pasient Kognitiv testing Psykiatriske symptomer Bilkjøring Konklusjon Informasjon Drøfting av tiltak Demensutredning i kommunehelsetjenesten Informasjon til hjelpeapparatet (hvis pasienten samtykker) Oppfølging etter 6 12 måneder Utredningsverktøy til bruk for HELSEPERSONELL Revidert 2011 Pasientens navn: Adresse: Pårørendes navn: Pårørendes adresse: Pasientens fastlege: Fastlegens adresse: Som et hovedprinsipp anbefales at utredning ved mistanke om demens, utføres av pasientens lege (fastlege eller sykehjemslege) i samarbeid med personell fra helse- og omsorgstjenesten. Det er en fordel om det finnes et demensteam på to personer i helse- og omsorgstjenesten som kan koordinere utredningen og følge pasient og pårørende med hensyn til hjelpetiltak. Teamet skal ha kontakt med pasient, familie, lege og saksbehandlere som vedtar kommunale helse- og omsorgstjenester. For mer informasjon, se veileder. Kartlegging utført av helsepersonell Det anbefales at kartleggingen foregår ved at en av personale samtaler med pasienten og en med pasientens pårørende. Skjemaene bør fylles ut under samtalen med pårørende. Sett av god tid. Det kan være godt for pårørende å snakke om det som er vanskelig, men noen pårørende kan også oppleve at de avslører den som er syk og at det derfor kan være vanskelig å snakke åpent. Som intervjuer/samtalepartner kan vi lytte og det må gis mulighet for veiledning/råd og drøfting av mulige tiltak. Utredning utført av pasientens fastlege Utredningen anbefales utført i to konsultasjoner. Det bør avsettes 20 minutter til den første konsultasjonen, hvor det utføres somatisk undersøkelse. Ved andre konsultasjon anbefales 2x20 minutter for samtale og testing av pasient og samtale med pårørende. Om legen er i tvil om diagnose må det henvises til spesialisthelsetjenesten. Samordning av utredningen Det er mest hensiktsmessig at personell i helse- og omsorgstjenesten først utfører sin kartlegging og sender resultatene til legen. Legen bør etter undersøkelse av pasienten ta kontakt med demensteamet for å diskutere eventuelle tiltak (samarbeidsmøte, takst 14). Oppfølging Pasienter med en demensdiagnose bør følges opp av lege og demensteam hver måned for eventuelt å justere behovet for tiltak. En gang i året bør det gjøres: Mini Mental Status Evaluering (MMSE- NR, bruk nytt oppgavesett ved retest) Klokketest Belastningsskala pårørende Sikkerhet i hjemmet To ganger i året bør det gjøres en ADL vurdering. Født: Tlf: Tlf: Tlf: Utfylt av: Dato for undersøkelse: Takster som kan benyttes av legen 1bd, 1f, 1h, 2ad, 2cd, 14, 612a, 617. Skjema er utarbeidet av Knut Engedal, Anne Brækhus, Birger Lillesveen og Anne Thams Breien. Revidert av Knut Engedal, Margit Gausdal, Linda Gjøra, Per Kristian Haugen, Birger Lillesveen og Carsten Strobel. 06 MedleMsbladet Oppland

7 Deler av demensteamet samlet på Demenskonferansen Innlandet i februar. Dag Rasmussen, Viviane Melbye, Anne Berit Lønnum, Elin Bergene, Agnethe Fløtlien, Lena Bring Ødegård og Kari-Merete Aamo. Marie-Anne Kollshaugen, Eirik Antonsen og Gerd Aannerud var ikke tilstede. Demensomsorgens ABC i kommunen Samarbeid med frivillige organisasjoner, i hovedsak Demensforeningen Deltakelse i ulike prosjekter og fagutvikling knyttet opp mot demensomsorg Demensteam Høsten 2011 ble det opprettet et demensteam. Demensteamet består av 1 sykepleier fra hjemmetjenesten ved hvert omsorgssenter. Sentrum distrikt har 2 soner, så der er det 2 demenskontakter. I tillegg er det en ergoterapeut og geriater knyttet til teamet. Demensteamet skal i hovedsak jobbe med kartlegging og utredning av demens. Det er utarbeidet et kartleggingsverktøy for kommunehelsetjenesten med ulike skjema som er anbefalt til demensutredning. Skjemaene kan lastes ned på Det kan henvises til demensteamet enten fra pårørende, fastlegen eller hjemmetjenesten. Personen selv kan også ta kontakt, men det opplever vi nesten aldri. Demens er fortsatt dessverre en tabubelagt sykdom, og åpenhet om sykdommen og mulig behandling er viktig. Tilrettelegging i hjemmet enten med kognitive hjelpemidler eller sikkerhetstiltak kan være aktuelt, og også informasjon om tjenester. På hjemmebesøket reiser demenskoordinator og sykepleier fra distriktet hvor bruker tilhører ut. Vi ønsker svært gjerne at en pårørende deltar på besøket. Komparentopplysninger fra pårørende er viktig for å kunne kartlegge. Vi snakker litt sammen alle fire først, for deretter å dele oss, slik at en snakker med bruker og en med pårørende. Under samtale brukes kartleggingsverktøyet. På slutten av besøket sier oppsummerer vi og planlegger videre tiltak. Etter samtykke fra bruker, sendes opplysningene til fastlege slik at han gjør videre undersøkelser, følger opp med diagnostisering og behandling. Demens kan i en tidlig fase likne depresjon, og det er viktig å utrede i forhold til om det kan være en behandlingskrevende depresjon. Noen somatiske tilstander kan også ligne demens, og det er derfor viktig å gjøre supplerende blodprøver og ev CT eller MR for å utelukke annen årsak til symptomene. Personer under 65 år bør henvises til Hukommelsesklinikken på Sanderud for utredning. Arbeidslagsmodell For hjemmeboende personer med demens er det viktig å ha få personer å forholde seg til. Mange med demens føler seg ikke syke, og ser ikke alltid selv nødvendigheten med hjelp fra hjemmetjenesten. Hvis bruker får få personer å forholde seg til i hjemmetjenesten er det lettere å bygge tillitt når det er et kjent ansikt som kommer. For de ansatte i hjemmetjenesten er det lettere å observere og hjelpe bruker når de ser bruker oftere og blir kjent. Også pårørende setter stor pris på denne kontinuiteten. Positive erfaringer fra Hamar kommune med arbeidslagsmodell, gjorde at Gjøvik kommune ble nysgjerrig på denne arbeidsmåten. Hjemmetjenesten i Sørbyen har nylig begynt å jobbe etter Medlemsbladet Oppland 07

8 denne arbeidslagsmodellen. 10 ansatte fra hjemmetjenesten i Sørbyen, har i løpet av høsten fått opplæring innen demensomsorg og skal etter hvert serve brukere som har en kognitiv svikt eller demens. DagtilbuD Helsedirektoratet har gitt samtlige kommuner tilbud om å søke tilskuddsmidler til oppstart av dagtilbud for personer med demens. Gjøvik kommune har fra tidligere dagtilbud med 8 plasser 2 ganger i uka for personer med demens, men ønsker nå å opprette flere. Det er derfor i oppstartsfasen med et nytt dagsenter hvor det vil bli 8 plasser 5 dager i uka i tillegg til det eksisterende tilbudet. Dagsenter er igjen blitt sett på som en suksessfaktor innenfor demensomsorg. Det bidrar til mer sosial stimuli, oppfølging i forhold til ernæring og mange hyggelige stunder for de demensrammede. Ikke minst er det også avlastning for pårørende. I tillegg til nevnte, har Gjøvik kommune 3 bokollektiv for personer med demens, og det er tilrettelagte avdelinger for demensrammede på 3 av omsorgsentrene. Gjøvik kommune ønsker å øke kompetansen innen demensomsorg. Aktuelle tema er satt opp i det interne kursprogrammet for Gjøvik kommune. 70 ansatte har gjennomført Demensomsorgens ABC og det planlegges oppstart av nye grupper i løpet av våren. For mer informasjon, se også demensomsorg påmeldingen til sykepleiekongressen er i gang! meld Deg på før 1. mai så får Du Den rimeligste kursavgiften. gå inn på for mer informasjon! 08 MedleMsbladet Oppland

9 Utviklingssenter for heimetenester (UHt), Oppland er et interkommunalt samarbeid mellom de tre kommunene Vågå, lom og skjåk. Kommunene er små, med spredt bebyggelse, og alle kommunesentrene ligger mellom to og en halv og tre timer fra nærmeste sykehus eller høgskole. de har altså store geografi ske utfordringer både innen den enkelte kommune og når det gjelder samarbeid med spesialister eller opplæringsinstanser. SKREVET AV: PROSjEKTLEDER ÅSE-KARI KOBBERSLETTEN Ut fra demografien har vi da også hatt spesiell interesse av å ta i bruk kommunikasjonsteknologi, for å lette samarbeid, og ikke la oss hemme unødig av avstander. Sjukepleierstudentene vi har hatt i praksis fra Høgskolen i Gjøvik har fått veiledning på skjerm. Skolen sparer personalet for reising, og frigjør mer tid til veiledning både av studentene og deres daglige praksisveiledere i kommunene. Du kan lese mer om prosjektet her: no/bruk-av-web-baserte-synkrone-medier-iveiledning-undervisning-og-moetevirksomhet html. Da kan vi legge det ut på nettet og gjøre det tilgjengelig for flere. Utviklingssentrene er initiert av Helsedirektoratet. I hvert fylke er det to senter; ett for sykehjem og ett for hjemmetjenester. Vårt hovedmandat er å være pådrivere for kunnskap og kvalitet innen hjemmetjenesten i Oppland. Helsedirektoratet har for første gang en overordnet strategi for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: Utvikling gjennom kunnskap helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklinggjennom-kunnskap-utviklingssenter-forsykehjem-og-hjemmetjenester-overordnetstrategi /sider/default.aspx. Alle kommunene i Nord-Gudbrandsdalen og Nord-Gudbrandsdalen Lokalmedisinske Senter på Otta har skaffa seg videokonferanseutstyr, og det har vært gitt opplæring i å bruke det høsten Vi håper at dette kan spare kommunene for reiseutgifter, og lette samarbeidet med spesialisthelsetjenesten for både pasienter og tilsatte. Vi har også gjennomført en del undervisningssekvenser via videokonferanse, og ønsker å jobbe videre med streaming av forelesninger og lignende. Formålet med strategidokumentet er å beskrive hensikten med satsingen og Helsedirektoratets visjon, mål og føringer for perioden Strategien beskriver også rollene til de ulike aktørene, samarbeid og ansvarsfordeling og evalueringen i slutten av perioden. Styret for UHT Oppland har pekt ut seks fagområder som vi skal prioritere: Kreftomsorg, diabetes, etikk, brukermedvirkning, rehabilitering og demens. Hvert av disse fagområdene har en prosjektmedarbeider, som har en lokal pådriverrolle og fungerer som koordinator for et lokalt fagnettverk på området. Senteret har leder i full stilling, mens prosjektmedarbeiderne er tilsatt i deltidsstillinger, som de kombinerer med andre jobber i hjemmetjenesten. MedleMsbladet Oppland 09

10 I tillegg er hjemmesykepleien i disse tre kommunene piloter i et EU-prosjekt, Conflictman, som skal jobbe med prosedyrer for konfliktforebygging ved mindre arbeidsplasser. Det sentrale prosjektet i Conflictman er sammensatt at Arbeidsforskningsinstituttet, Statens Senter for Arbeidsmiljøforskning, Sekretariatet for bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet. Prosjektet går fram til juni Demensområdet er et nytt satsingsområde for UHT Oppland, men vi er i ferd med å tilsette en prosjektmedarbeider som skal bidra til å sette dette fagområdet i fokus. Brukermedvirkning og etikk er overbygninger for alt som skjer i Utviklingssenteret, og er også elementer i de andre fagsatsingene. De to prosjektmedarbeiderne er viktige drøftingsparter for oss andre i våre prosjekter, for å sikre at disse elementene er ivaretatt. Vi fikk tilskudd til vår etikksatsing fra KS etikkprogram, og kunne skolere to veiledere per kommune til å drive etiske refleksjonsgrupper. Disse utgjør et interkommunalt etikknettverk. Prosjektmedarbeideren fra UHT har også påbygningen veiledning på veiledning, og fungerer som veileder for de andre. Det har vært drevet etiske refleksjonsgrupper, og det viser seg å være et stort behov for å øve på etisk refleksjon, og det å kunne sette ord på dilemmaer en kommer borti i arbeidshverdagen. Ulike metoder har vært utprøvd i ulike grupper, og det er høstet mange nyttige praksiserfaringer fra dette. Målsettinga vår framover er at dette kompetansehevingsprosjektet skal munne ut i en implementering av systematisk etisk refleksjon i daglig arbeid, og derigjennom øke kvaliteten på de hjemmetjenester som ytes. UHT har også initiert et tverrfaglig og interkommunalt etisk råd, som foreløpig består av de tre kommunene i utviklingssenterets område og Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter. På sikt håper vi at rådet kan utvides til å omfatte alle de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen, siden de alle er i nedlagsfeltet til det lokalmedisinske senteret. Prosjektmedarbeideren innen brukermedvirkning har i stor grad vært involvert i etikkprosjektet, og sitter også i brukerpanelet til det lokalmedisinske senteret. Vi jobber med samarbeidsstrukturer for brukermedvirkning, og skolering av brukerorganisasjoner, pårørende og frivillige. Det er politisk valgte brukerrepresentanter utviklingssenterets Fag- og Samarbeidsråd. På diabetesområdet har det vært ulike former for internopplæring og fagdager. Prosjektmedarbeideren har også kjørt Bra mat -kurs, og drevet med opplæring av diabetespasienter. Som del av sitt masterstudium, kommer UHTs medarbeider på diabetes til å gjennomføre en undersøkelse av kvaliteten i diabetesomsorgen for hjemmetjenestens brukere. Dette vil danne et solid grunnlag for videre kvalitetsarbeid på området, og kan være nyttig ved implementering av nasjonale retningslinjer. Innen kreftomsorg har det lokale nettverket og prosjektmedarbeideren deltatt på fagdager og holdt opplæring. De har også jobbet med utarbeiding av prosedyrer på området. Det jobbes også med utarbeiding av kommunale kreftplaner, som må tilpasses den regionale helseplanen. Dette er et viktig grunnlag for samarbeidet regionalt, og ikke minst med det lokalmedisinske senteret. Vi har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet til å drive kompetanseheving på smertelindring for alvorlig syke. Det er et samarbeid med lokalmedisinsk senter. De har dette som en av tre prioriterte diagnosegrupper i sin intermediære sengeavdeling. I samarbeid med Kreftforeningen tilbys opplæring for frivillige som ønsker å stille opp for kreftpasienter. Frivillighetssentralene i de tre kommunene er viktige samarbeidsparter for oss i dette prosjektet. Vi er veldig spente på hvilke erfaringer vi kan høste ved bruk av frivillige i hjemmet til denne pasientgruppen. Innenfor rehabilitering har vi primært jobba med kompetanseheving, men også strukturelt ifht. behandlingsforløp. Vi samarbeider med Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter på modellutvikling innen behandling og rehabilitering av personer med nevrologiske skader og lidelser, og har fått prosjektmidler fra Helsedirektoratet til dette arbeidet. Dette er en av pasientgruppene på intermediær sengeavdeling ved det lokalmedisinske senteret. Det er store samarbeidsutfordringer ved å ha et utviklingssenter lokalisert til et trekommunesamarbeid, siden det er mange beslutningstakere å konferere med når nye prosjekter skal forankres. Dette er også noe av årsaken til at vi har trengt god tid til å få satt prosjektorganisasjonen, informere brukere, politikere og tilsatte i egne kommuner og danne samarbeidsallianser med andre. På en annen side ser vi at denne satsinga er helt sammenfallende med samhandlingsreformens intensjoner, og at det gir oss et faglig fortrinn. Små kommuner med store interne avstander har mye å tjene på å samarbeide om kompetansehevingstiltak og en del spesialiserte funksjoner, samtidig som det framstår som rasjonelle driftsenheter i det daglige. Vi gleder oss til fortsettelsen, og håper at vi vil ha mange nyttige erfaringer å formidle til andre gjennom de prosjektene vi har! 10 Medlemsbladet Oppland

11 NORD-GUDBRANDSDAL LOKALMEDISINSKE SENTER NGLMS nglms ligger fysisk plassert i sel kommune og nytt bygg var ferdig til å tas i bruk våren bygget er på ca 3500 kvm, og ligger ved siden av relativt nytt bygg for distriktspsykiatrisk senter (dps). SKREVET AV: VIGDIS ROTLID VESTAD, DAGLIG LEDER NGLMS NGLMS inneholder pr. i dag både kommunale og interkommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Sel kommune er vertskommune for samarbeidskommunene Skjåk, Lom, Vågå, Dovre og Lesja. (Nord-Gudbrandsdal). historikk Det har vært drevet distriktsmedisinske helsetjenester på Otta siden Både skjellettrøntgen betjent i kontortid på hverdager, dialyse og ulike ambulerende spesialister har vært drevet ved Otta legekontor. Etter hvert ble det trangbodd, og nye lokaler var nødvendig hvis disse aktivitetene skulle fortsette og også utvikles videre. Først på 2000 tallet ble det forsøkt å prosjektorganisere dette utviklingsarbeidet, men sykehusreformen i 2002 gjorde det vel sitt til at spesialisthelsetjenesten hadde nok med seg selv en periode så dette prosjektet ble avsluttet. Tilbudet med spesialisthelsetjenester på Otta ble svært godt mottatt av befolkningen i Nord-Gudbrandsdalen. Og etter hvert som åra gikk ble det med engasjement fra ildsjeler i fagmiljø og administrasjon og politisk velvilje i Sel kommune besluttet i 2007 å bygge LMS-lokaler for fremtiden. Igjen ble det aktualisert å regionalisere utviklingsarbeidet rundt NGLMS, og siden 1.mars 2009 har Sel kommune hatt regional bistand i utviklingsarbeidet. Flere arbeidsgrupper deltok i 2009 for å finne ut av hvordan veien videre skulle bli. Det ble besluttet at pga arbeidets kompleksitet skulle utviklingsarbeidet gå over i en prosjektperiode på 2 år for å utrede, vinne erfaringer og komme frem til modeller for helsesamarbeid både interkommunalt og med Sykehuset Innlandet. I de første arbeidsgruppene og videre i prosjektet har det vært god oppslutning og godt samarbeid på tvers av fag og nivå og det har vært brukt bare lokale krefter fra kommunene, Sykehuset Innlandet, Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune i det meningsbærende arbeidet. prosjekt nglms 2010 og 2011 Hvorfor prosjekt NGLMS? Kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har lang tradisjon på samarbeid innen ulike områder med regionrådet som sentral aktør. Med dette svære utviklingsarbeidet som Sel kommune var initiativtaker til, ble regionrådet utfordret på hvilken rolle de andre kommunene skulle ha i fortsettelsen. Samtidig er det langt til nærmeste sykehus, det er 6 relativt små kommuner med i underkant av innbyggere og mange mente at her kunne det ligge gevinster i et tettere helsesamarbeid slik situasjonen var. Etter MedleMsbladet Oppland 11

12 hvert som sykehusreformen gikk seg til, opplevde kommunene et stadig tettere og bedre samarbeid med SI, og når nytt bygg var en realitet ble det regionrådet som skulle lede utviklingsarbeidet sammen med Sel kommune. Vi registrerte også at det som skjedde i NG var veldig på linje med nasjonale føringer, men med mange uavklarte spørsmål både lokalt i NG og fra sentrale myndigheter ble vi nødt til å vinne oss litt tid med å prosjektorganisere arbeidet. innhold i nglms og samarbeidspartnere Arbeidsgruppenes arbeid i 2009 kom frem til at det var noen fokusområder det var viktig å fremheve i prosjektet. Derfor ble det 8 delprosjekt som her er listet opp. Det er langt fra alle delprosjektene som har hatt egen ledelse, det meste har vært drevet av prosjektledelsen i hovedprosjektet og lokale krefter som har brukt av arbeidstiden i sin eksisterende jobb. Delprosjektene ble derfor godt lokalt forankret. Det har vært viktig for oss å forankre arbeidet administrativt og politisk. Organisering, ledelse og samarbeidsavtaler Sengeplasser, 6 intermediære sengeplasser, 9 korttidsplasser Samfunnsmedisin/folkehelse, ansatt koordinator for samfunns-medisin. Samtidig er det et tett samarbeid med den regionale idretts- og fysakkoordinator. Disse to har igjen samarbeid med kommunenes folkehelse-koordinatorer Kompetanse/forskning/evaluering Spesialisthelsetjeneste leieavtaler, godt samarbeid Utstyr-telemedisin-IKT videokonferanseutstyr, utstyr til spesialistene, telemedisinprosjekt Helsesamarbeid Legevakt-legevaktvarsling Prosjektet er avsluttet og resultater vil bli presentert i prosjektrapport som blir presentert Regionrådet i Nord Gudbrandsdal 27. april oppstart av Driftsorganisasjonen nglms fra 2012 NGLMS er organisert under Sel kommune som egen driftsenhet. Driftsenheten inneholder sengeavdeling, jordmorvakttjeneste, legevakt, legevaktvarsling, legekontor, spesialisthelsetjenester; dialyse, røntgen, lysbehandling, poliklinikker og cytostatikabehandling. Interkommunale helsetjenester blir drevet etter en samarbeidsavtale hjemlet i kommuneloven 28b, administrativt vertskommunesamarbeid. Denne avtalen skal godkjennes av alle kommunene i jan/feb NGLMS har samarbeidsavtaler vedrørende spesialisthelsetjenester med helseforetaket. Nye samarbeidsavtaler fra 2012 mellom helseforetaket og kommunene. for informasjon om tjenestetilbudet: telefon eller gå inn på vår hjemmeside: 12 MedleMsbladet Oppland

13 Nytt og godt fra utviklingssenteret SKREVET AV: FAGKONSULENT ANNE MARIT ÅSLUND forskningsprosjekter på sykehjem i gjøvik kommune Sykehjemmene i Gjøvik kommune har i 2011 deltatt i to forskningsstudier som gjennomføres i regi av Gruppe for eldreomsorgsforskning ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo og Institutionene for Omvårdnad, Umeå Universitet i Sverige. vurdering av en trivselskala for beboere i sykehjem Dette er en studie som har til hensikt å prøve ut et spørreskjema om beboernes trivsel i sykehjem. Beboer fyller ut en versjon av et spørreskjema, beboerens nærmeste pårørende og en av personale som kjenner beboeren godt fyller ut tilsvarende skjema med utgangspunkt i hvordan de mener at beboeren har det på sykehjemmet. Resultatene skal sammenlignes for å vurdere hvor godt svarene fra pårørende og personale samsvarer med det beboeren selv svarer. førsteamanuensis Ådel bergland og professor i sykepleievitenskap marit kirkvold er ansvarlige for studiene. omsorgsatmosfære i sykehjem Hensikten med denne undersøkelsen er å kartlegge beboerens opplevelse av omsorgsatmosfæren i sykehjemmet. Forskning har vist at atmosfæren, eller det som sitter i veggene i en avdeling, oppleves av alle som oppholder seg der, og at atmosfæren har betydning for hvordan en opplever den omsorgen en får. Undersøkelsen innebærer at beboer fyller ut en skala som inneholder spørsmål om opplevelser i avdelingen. tre nye prosjekter ved utviklingssenteret innen Demensomsorg og rehabilitering: 1.samaks- samhandling mellom alderspsykiatrisk avdeling og kommunale sykehjem (samaks- prosjektet) 12 kommuner i Gudbrandsdalen har deltatt i pilotprosjektet. Nå utvides prosjektet med 14 kommuner til: 5 på Hedmark, 2 på Hadeland, 6 i Valdres, samt Gjøvik ved sykehjemsavdelingene på Haugtun og Nordbyen omsorgssenter. Bak- Prosjektsykepleierne fra alderpsykiatrisk avdeling på Sannerud skal opprette kontakt med sykehjemslege, og være tilgjengelig for veiledning og opplæring for ansatte ved sykehjemmene. MedleMsbladet Oppland 13

14 grunn for SAMAKS-prosjektet er erfaringer fra Alderspsykiatrisk avdeling, Samhandlingsreformen og erfaring fra tidligere forskningsog fagutviklingsprosjekt: Pasienter med demens i sykehjem har alvorlige atferdsmessige og psykologiske symptomer i sykdomsforløpet Pasienter i sykehjem har høy grad av tilleggslidelser og de bruker mange medikamenter Behandling og utredning av alvorlige symptomer blir gjort på sykehjemmet Pasienter i sykehjem bruker medikamenter på en måte som ikke er i tråd med gjeldende behandlingsretningslinjer Mål for prosjektet er bedre undersøkelse og behandling av pasienter i sykehjem gjennom innføring av strukturerte rutiner for utredning og behandling, samt intern kompetanseheving i sykehjemmene. Dette innebærer: Bedret kompetanse i spesialisthelsetjenesten om eldres helse i kommunale sykehjem Bedret kommunikasjon mellom sykehjem og spesialisthelsetjeneste Bedret kontakt mellom alderspsykiater og sykehjemslege Generere oppdatert informasjon om sykehjemspasienters helsesituasjon Utvikle en modell for spesialisthelsetjenestens rolle i oppfølgingen av eldre pasienter i kommunene 2. Opp av stolen Mål for prosjektet er å styrke kvaliteten i tjenesten ved at: Den enkelte beboer har et bedre innhold i hverdagen, med sosiale og fysiske aktivitetstiltak. De ansatte har økt kompetanse (holdninger, kunnskap og ferdigheter) om sosiale og fysiske aktivitetstiltak og apati som symptom hos personer med demens Målene i prosjektet er i samsvar med virksomhetsplan for Haugtun utviklingssenter der målene innenfor demens er å følge opp tiltak både fra nasjonal satsning, Demensplan 2015, og fra Gjøvik kommunes Demensplan Den hyppigste atferdsendringen ved demens er apati og passivitet. Dette er symptomer som ofte får lite oppmerksomhet, men er, ved siden av depresjon det som har sterkest sammenheng med livskvalitet og psykologisk velvære. Prosjektet vil sette fokus på sosiale og fysiske aktivitetstilbud for å gi den enkelte bedre innhold i hverdagen. Samarbeidsparter i prosjektet er Sykehuset Innlandet Reinsvoll, alderspsykiatrisk team Alderspsykiatrisk forskningssenter, Sannerud, Høgskolen i Gjøvik og Nasjonalforeningen for folkehelse demensforeningen. Prosjektet gjennomføres i avdeling 2 på Haugtun, der 29 personer med demenssykdom er inkludert. Bruk av Dementia Care Mapping er sentralt i prosjektet. Det er en systematisk registrering av enkeltbeboere i et miljø. Med ulike koder registreres atferd/aktivitet hos beboer og grad av engasjement og humør under atferden/aktiviteten. Dette registreres hvert 5. minutt og i minimum 4 timer. Det lages en profil av gruppen samlet og den enkelte beboer. Det gis tilbakemelding til personalet på observasjonene. 3 sykepleiere, 2 hjelpepleiere og 1 vernepleier har vært på kurs i DCM og alle er nå godkjente utøvere av metoden. Høgskolen i Gjøvik er med inn i prosjektet. De har gjennom bachelor og masteroppgaver og samarbeidsprosjektet Aktiv-e blant annet utviklet spill beregnet på personer med demens/kognitiv svikt, og skal også videreføre bruk av kommunikasjonstavler i hjemmetjenesten. I Opp av stolen - prosjektet er det tenkt å prøve ut/utvikle applikasjoner som kan være aktuelle for brukerne i en demensavdeling. Det er erfart i flere sammenhenger at løsningen med nettbrett er mer brukervennlig enn pc/skjerm/mus/tastatur. 3. Nevrologisk rehabilitering - modell for tverrfaglig samarbeid Prosjektets mål er å utvikle en modell fortverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering. Modellen skal inneholde: kompetanseheving til ansatte kvalitetsarbeid En av brukergruppene i kommunal rehabilitering er mennesker med nevrologiske sykdommer og skader. Brukergrupper med MS (multippel sklerose), Parkinsons sykdom, hjerneslag og muskelsykdommer er store brukergrupper. Mennesker med ALS (amyotrofisk lateralsklerose) og andre mer sjeldne sykdommer er også brukere av tjenester. Rehabiliteringsvirksomheten omfatter mennesker med sykdommer i nervesystemet der sykdomstilstandene gir nedsatt funksjon. Målene i prosjektet er utarbeidet i tråd med målet i utlysningsteksten for tilskuddsmidler i statsbudsjettet til å starte modellutviklingsarbeid for å fremme nye og/ eller bedre måter å bistå personer med nevrologiske skader og sykdommer. Prosjektet er aktuelt i forhold til ny Nevroplan 2015, Samhandlingsreformen, samt Gjøvik kommunes ReHabiliteringsplan Prosjektet vil gjennomføre utviklingsarbeid innenfor alle de 3 hovedområdene som er beskrevet i tilskuddsordningen: Styrke kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt rehabiliterings- og habiliteringsarbeid til personer med nevrologiske skader og sykdommer. Utvikle nye arbeidsformer og tiltak som møter brukergruppenes behov, og hvor kostnader og nytteverdi sees i sammenheng. Bedre samordnet og helhetlig tjenestetilbud gjennom tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten og ved å bidra til samarbeid med øvrige kommunale tjenester, videregående skole og utdanning, arbeidsplasser, NAV, boligsektor. Prosjektet er et samarbeid mellom Haugtun, utviklingssenter for sykehjem i Oppland, Hjemmetjenesten i Gjøvik kommune, Østre Toten sykehjem, Steffensrud rehabiliteringssenter og Sykehuset Innlandet Ambulerende rehab-team. 14 Medlemsbladet Oppland

15 Lederkonferansen på Fagernes skrevet av: Marit S.Hjorth The show must go on Ledergruppa i Oppland arrangerte fra januar lederkonferanse for 23. gang. Dette er en populær konferanse som samler ledere fra store deler av landet, og i år ble de 170 plassene raskt fullbooket. Det er også mange utstillere som deltar. Temaet for konferansen var The show must go on. Tre populære og kjente foredragsholdere var leid inn; Per Fugelli, Magne Lerø og Erik Thorsvedt. Per Fugelli. Første foreleser var Per Fugelli. Han er lege og professor i sosialmedisin, og kjent for de fleste som en aktiv samfunnsdebattant. Den siste tiden med fokus på sine erfaringer som kreftsyk. Han har også skrevet flere bøker. Hans tema for foredraget var Sykepleieledernes dilemmaer; samfunnets forventinger til å bli frisk vs hva er godt nok? I sitt foredrag snakket Fugelli bl.a om sin studie om helse som han har jobbet med i 10 år. Hans hovedfunn er at menneske er mennesket beste helsekilde. Han mente med dette glede, nærhet, felleskap, samhold, familie, venner og kollegaer som viktige faktorer. Han har også skrevet boka: Døden, skal vi danse? Og han snakket mye om hvordan vi forholder oss til døden i vårt samfunn. Formål med denne boka hadde vært å få døden ut av mørkerommet og ut i åpent landskap. Han kom med mange tanker om hvorfor døden fortsatt er tabubelagt og hvorfor så få dør hjemme i vårt samfunn. Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten! I forhold til sitt møte med helsetjenesten ville Fugelli si to ganger hurra, men ikke tre. Norge har et rettferdig helsevesen som ikke forskjellbehandler som følge av rang eller andre forhold. Dette fremhevet han som vesentlig og noe vi må hegne om som en gullstandard. Det andre han fremhevet er et kvalifisert og kyndig personell som alle kan faget sitt. Men det han dessverre ikke kunne rope hurra for er kontinuitet. Spesielt den manglende kontinuiteten hos legene, som hadde resultert i at han hadde møtt 37 ulike leger ved første sykdomsopphold. Dette medfører en fremmedgjøring av pasienten og gir heller ikke effektiv behandling. Fugelli ønsker en fastlege og en fastsykepleier for alle alvorlig syke mennesker. Vi som jobber i tjenesten ble oppfordret til å stille krav på vegne av pasienten- vi må ikke la økonomien true eksistensielle verdier i våre fag. Vi må klargjøre for politikere og for forvaltningen hva som står på spill!! Dag to på lederkonferansen var tema kommunikasjon og mediehåndtering ved Magne Lerø, redaktør i ukeavisa Ledelse. Lederskap = kompetanse + kommunikasjon. En kombinasjon av disse gir det gode lederskap. Lerø hevdet at man kan lese seg til mye, men dersom en leder feiler på kommunikasjon, kan dette medføre et dårlig lederskap. Kommunikasjon = fornuft +følelser. Det er et spenn mellom to verdener: den rasjonelle og den emosjonelle. Lerø skilte mellom støttende ledelse og styrende ledelse, og mente støttende kommunikativ ledelse fungerer best. Taushetsplikt og lojalitet Det kan være vanskelig å finne balansen Medlemsbladet Oppland 15

16 Magne Lerø mellom hva folk og politikere må ha kjennskap til kontra lojalitet og forpliktelser til arbeidsgiver. Lerø hevdet at det har blitt sterkere disiplinering i det offentlige enn tidligere. Han minnet også om at tillitsvalgte har en annen rolle - de skal ivareta medlemmenes interesser og det er ikke meningen at tillitsvalgte skal være lojale. Sosiale medier er nye arenaer som er lite kontrollerbare. Det er også en skjerpet kamp om oppmerksomheten i mediene. Det er mye omtale av det lederne i helsevesenet har ansvaret for. Hva gjør dette med lederne? Lederne må forholde seg til at det man selv mener skal forbi internt, nå blir offentlig i mye større grad. Ledere med stort kontrollbehov og perfeksjonister har derfor et stort problem. Er det mulig å fortelle det som er sant? Eller har lederne blitt taktiske og ulne. Rollen som leder/ sjef Lerø hevdet at det er liten forskjell mellom kvinnelige og mannlige ledere i forhold til utøvelse av lederrollen. Det er like store interne forskjeller i hver gruppe på hvordan ledelse utøves. Kvinner kan opptre og oppleves som mer etiske i lederrollen, men kommer dårligere ut på emosjonell intelligens. Lerø kom med mange nyttige innspill ledere kan dra nytte av i en travel hverdag. Dag tre var det den sjarmerende gjengen på bildet under som introduserte Erik Thorstvedt. Tema for siste dagen var: Kan vi lære noe av menn i korte bukser? NSF Oppland var på plass med ny stand og mange var innom. Her snakker rådgiver Siri Olsen med Bente Engen, ass. avdelingsykepleier på intensiv, Gjøvik. Videoen Hjertetru ble også vist på standen. Han snakket mye om lagspill og hvordan gjøre hverandre gode. Han hadde eksempler både fra sin karriere som landslagskeeper og fra tv serien Heia Tufte hvor en helt utrent gjeng med nærder ble satt sammen til et fotballag som skulle fungere og prestere sammen som lag. 16 Medlemsbladet Oppland

17 Medisinsk avdeling på SI Gjøvik var godt representert og både avdelingssykepleiere, fagsykepleiere og ass. avdelingssjef deltok. Leder for lokalgruppa for ledere i Oppland Lillian Mistereggen, står i midten med hvit overdel. Disse tre lederne fra Søndre Land kommune trivdes på konferansen. Fra venstre: Randi Brenner, Randi Marta Berg, og Kari Snipstad. Årets tillitsvalgtopplæring er i gang Denne gjengen med engasjerte tillitsvalgte deltok på modul 1 fra februar. Det ble tre innholdsrike dager med tema som bl.a. NSFs historie, politikk og innsatsområder, tillitsvalgtes rolle, partene i arbeidslivet og faglig forsvarlighet. Modul 2 og arbeidstidskurs gjenstår, og disse to kursene arrangeres sammen med Hedmark. Datoene er april og mai. MedleMsbladet Oppland 17

18 Fagdager i NSFs helsesøstergruppe i Oppland landsgruppa av helsesøstre (lah) er den største faggruppa i nsf. I Oppland var det ved årsskifte 114 medlemmer i den lokale faggruppa. Og da de årlige fagdagene og årsmøte ble avholdt på Hafjell Hotell og apartement 30. og 31. januar i år deltok i overkant av 90 helsesøstere. dette var ny rekorddeltagelse. SKREVET AV: IVE KRISTIN STAUNE-MITTET, FAGGRUPPELEDER P rogrammet var variert de to dagene vi var samlet. På mandag hadde vi først besøk av Kari Rostad, som er fagleder på Statens barnehus på Hamar. Hun ga oss et innblikk i deres arbeid, og fortalte om hvordan vi kan benytte dem. Etter lunsj holdt kommunikolog Morten Aanerud et foredrag om en av de mest fundamentale balansene i kommunikasjon. Nemlig å gjenkjenne jeg // DU balansen. Håpet var at de som deltok skulle sitte igjen med noe de kunne ha glede av både profesjonelt og privat. På mandag kveld var det festmiddag med sang, historier og hyggelig samvær. Deltagerne så ut til å kose seg i hverandres selskap. I løpet av fagdagene blir det kun tid til litt småprat mellom øktene. På kvelden har man tid til å bli kjent med nye helsesøstere, og muligheten for å oppfriske gamle bekjentskaper. Det er da det er mulig å ha faglige diskusjoner, og få gode råd og tips. Kanskje spesielt viktig for de som arbeider rundt omkring i de minste kommunene. Men også de større kommunene med flere helsesøstere ansatt, har stor nytte av disse diskusjonene og informasjonsutvekslingen som da er mulig. Klokka 9 tirsdag morgen var det imidlertid tid for det litt tyngre programmet vil nok mange si. Da var det tid for årsmøte. Der ble blant annet nytt styre vagt. Deretter var det klart for mer faglig påfyll. Først ut var Berit Berg som er prosjekt-leder i NSF. Hun arbeider nå med LAHs pilotprosjekt og spesialistgodkjenning for helsesøstere. Hun fortalte om hvordan det er blitt jobbet med dette, og planen fremover. Det overordnede målet med prosjektet er å oppnå en spesialistgodkjenning av helsesøstere, for gjennom den å gi økt pasientsikkerhet for barn, unge og deres familier. En spesialistgodkjenning skal gi samfunnet en garanti for at en myndighetsgodkjent helsesøster innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd. Etter lunsj var det to av våre egne driftige helsesøstere, som hadde et innlegg. Brita Ødegård, Virksomhetsleder ved Lillehammer Helsestasjon og Guri Branvold, fagleder ved Nord-Fron Helsestasjon, har vært med i en gruppe i Sykehuset Innlandet. Der har de vært med på å lage en behandlingslinje, for oppfølging av spe- og småbarn der foreldre/foresatte 18 MedleMsbladet Oppland

19 Brita Ødegård har psykiske vansker. De ga oss nyttig informasjon om behandlingslinjen. Fagdagene ble avsluttet med det viktige temaet: Sosiale medier og digital mobbing,ved Øystein Samnøen i organisasjonen Barnevakten. Vi fikk et innblikk i barn og unges bruk av sosiale medier. Hva digital mobbing er. Hvordan foreldre og fagpersoner kan oppdage, håndtere og forebygge mobbing på nett og mobil. Og hva norsk lov sier om temaet. Det var to lange dager, med mye faglig innhold. Evalueringen tyder imidlertid på at deltagerne stort sett var fornøyd med dagene. styret i lah oppland 2012 består av: leder: Ive Kristin Staune-Mittet, Øyer. nestleder: Kristin Tosterud, Vestre-Toten. kasserer: Trude Kristin Skjåk, Lillehammer. sekretær: Solveig Sylte, Ringebu. styremedlem: Anne Eli Hoff, Vestre-Toten. 1. vara: Kari Buskenes Ringstad, Øyer. 2. vara: Wenche Hennie Kristianslund, Etnedal. 3. vara: Solfrid Wiker, Søndre Land. lokal fagpolitisk konferanse i oppland På landsmøte ble det vedtatt en ny organisering av samarbeidet mellom faggruppene og NSF på de ulike nivåer. NSF ønsker å ha et stort faglig fokus, og da er faggruppene en viktig aktør. Dette forutsetter gode rammevilkår for faggruppene og godt samarbeid både lokalt og sentralt. Det ble derfor arrangert en felles konferanse på fylkekontoret, hvor fylkesstyret, hovedtillitsvalgt og faggruppelederne var innkalt. Frank Oterholt som er leder av sentralt fagforum deltok, og orienterte om landsmøtesakens innhold. Planer ble lagt- mer info kommer, og det ble foretatt valg. Som representant fra faggruppene til fylkesstyret ble Elin Amrud valgt. Vara ble jørgen Due. Valgperioden er til høsten MedleMsbladet Oppland 19

20 margrete kamperud, Divisjonstillitsvalgt for nsf i hab/rehab MARGRETE KAMPERUD, Divisjonstillitsvalgt i Sykehuset Innlandet, divisjon hab/rehab. jeg er fra Moelv og bor nå i Brumunddal. jeg ble første gang ansatt på medisinsk avdeling i Sykehuset Innlandet, divisjon Elverum/Hamar i 1990 som nyutdannet sykepleier. jeg har hatt 2 avbrekk fra sykehuset, og jobbet i disse periodene på Ullevål sykehus ( 2 år ) og i Ringsaker kommune. ( 3 år). Fra 2005, har jeg hatt mitt arbeidssted i akuttmottaket på SI,Hamar. jeg ble valgt som plasstillitsvalgt ved denne avdelingen i 2009, og syntes dette var veldig interessant og lærerikt. Ved å gjennomføre grunnopplæringen for tillitsvalgte i NSF, har jeg fått nyttig kunnskap om lov og avtaleverk. I november 2010 gikk jeg inn som vikar for divisjonstillitsvalgt i divisjon Elverum/Hamar og Hab/rehab, og det resulterte i at jeg ved valget i 2011 ble valgt for 2 år i dette vervet. Vervet mitt er todelt, med størst frikjøp i divisjon Hamar/Elverum, men jeg har også 20 % frikjøp i divisjon hab/rehab som har avdelinger i begge fylker. Dette medfører at jeg også har blitt litt kjent i Oppland. For Oppland sin del har divisjonen medlemmer på Rehabiliteringsavdelingen Gjøvik (Solås ) og på Granheim lungesykehus. I tillegg er habiliteringstjenesten på Lillehammer innenfor mitt tillitsvalgtområde. Som divisjonstillitsvalgt har jeg regelmessige møter med divisjonens ledelse hvor det blir orientert om drift og økonomi m.m. I tillegg har vi som tillitsvalgte mulighet for å ta opp saker som rører seg, og her er jeg avhengig av å få innspill fra de lokale tillitsvalgte og medlemmene! jeg er opptatt av flere saker, men brenner veldig for å få enda mer fokus på sykepleie som fag og sykepleieidentiteten vår. Vi må vise at vi sitter inne med mye kompetanse og kunnskap. Ellers er arbeidstid en viktig sak som vi jobber mye med som divisjonstillitsvalgte, og det er et viktig prinsipp at vi ikke skal jobbe oftere enn hver 3 helg. Dette må vi stå på og kjempe for framover. jeg har kontor på sykehuset på Hamar, så for dere opplendinger er det sikkert litt tungvint å komme innom kontoret, men send gjerne en mail til: Eller ring mobil: jeg prøver også å delta på lokale medlemsmøter så langt tiden rekker. 20 MedleMsbladet Oppland

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen

Temadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265

Detaljer

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013

Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 Regional ReHabiliteringskonferanse 2013 SAMHANDLING OG REHABILITERING Modell for tverrfaglig samarbeid i nevrologisk rehabilitering Liv J. Dysthe, Steffensrud Rehabiliteringssenter SAMHANDLING OG REHABILITERING

Detaljer

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011.

Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. Forset omsorgssenter 2653 Vestre Gausdal Tlf: 61 24 89 00 Fax:.61 24 89 01 www.gausdal.kommune.no. Årsrapport for demensteam, demenskoordinator og fagleder demens 2011. 1. Utredning av brukere med tanke

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området

Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området 2012 Delprosjekt 2 c Demens Utredning av demensutredning og samarbeid på området [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Demensteam => Utredning/Kartlegging

Demensteam => Utredning/Kartlegging Demensteam => Utredning/Kartlegging Hva har vi, hva trenger vi, hvor står vi og hva gjør vi? Erfaringer? Eva Lundemo 25.04.14 Hvorfor utredning? En forutsetning for å kunne gi hensiktsmessig behandling

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT FOR APRIL-SEPTEMBER 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet kreftkoordinator opp i Lindesnesregion. Dette er en 50 % stilling fordelt på de fem kommunene i Lindesnesregionen;

Detaljer

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH

Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Hvordan jobber dagens demensteam? Kan de utvikles? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH DemiNor Prosjekt for å øke kunnskapen om og i demensteam, 2 mål: 1. Samler data fra alle kommuner

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune.

Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Plan for utvikling av tjenester til demente mot 2025 i Vennesla kommune. Innledning En av de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret alderssammensetning i befolkningen,

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet

Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Demensplan 2015 Siste nytt fra Helsedirektoratet Os 11. november 2013 Prosjektleder Berit Kvalvaag Grønnestad Bakgrunn for Demensplan 2015 Tjenestetilbudet var ikke godt nok: 50 % i sykehjem med sikre

Detaljer

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem

Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem Velkommen til nettverkssamling for sykehjem i Østfold Stolt over å jobbe på sykehjem PROGRAM navneendringer 09.00 09.30 Velkommen v/ Elisabeth Østensvik, FoU-leder Undervisningssykehjemmet i Østfold 09.30

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Glemmen sykehjem, Fredrikstad Hva er gjort fram til januar 2011 - Å skue tilbake er ikke hovedfokus Innhold Fra undervisningssykehjem til utviklingssenter Satsningsområder 2011-2015 Historikk Det nasjonale

Detaljer

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012

Glemmen sykehjem, Fredrikstad. Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Glemmen sykehjem, Fredrikstad Handlingsplan FoU-avdelingen 2012 Innhold 1. Glemmen sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Østfold... 3 2. Visjon og hovedmål... 4 2.1 Visjon... 4 2.2. Hovedmål... 4 3.

Detaljer

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent

Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014. Vrådal 20.10.15. Arnfinn Eek Spesialkonsulent Nasjonal kartlegging av tilbudet til personer med demens i norske kommuner 2014 Vrådal 20.10.15 Arnfinn Eek Spesialkonsulent Kartlegging av situasjonen i samtlige norske kommuner per 1. oktober 2014 Spørreskjema

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0

Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Referat fra møte i brukerutvalget i VLMS torsdag 16. april kl 17.00-1900 møterom Sigurd Lybeck på VLMS i plan 0 Tilstede: Anne Grete Odden, LHL Valdres, Anne Kari Buajordet, Kommunalt råd for mennesker

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold

Detaljer

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun,

Demensteamet. Telefon nr. til Demensteamet: 74 04 84 63, mobil 97 19 94 69. Ingunn S. Forbord (demens koordinator), Ørmelen bo-og helsetun, DEMENSTEAMET Demensteamet. Demensteamet sammensetning består av personale fra de to institusjonene og de tre hjemmesykepleiedistriktene i kommunen. Alle har funksjoner i sine stillinger inn i demensteamet.

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift

Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift Demensteam i Oslo - Veileder for etablering og drift INNHOLD Forord Innledning Viktig å vite Etablering av et demensteam Demensteam i Oslo Demensteamets oppgaver Tilbud til personer med demens Samarbeid

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten

Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Regional konferanse for eldremedisin 4. juni 2014 Demensarbeidslag i hjemmetjenesten Presentasjon ved Unni Rostøl leder utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Rogaland Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune

ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014. Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etisk arbeid i Larvik kommune ÅRSRAPPORT 2013 OG 2014 Systematisk etikkarbeid i helse- og omsorgstjenestene i Larvik kommune er her beskrevet todelt. En del omhandler

Detaljer

Møteplass for mestring

Møteplass for mestring Møteplass for mestring - kursopplegg for yngre personer med demens Elin J. Lillehovde Fag- og kvalitetsrådgiver Sykehuset Innlandet, Avdeling for alderspsykiatri Demenskonferanse Innlandet 7. februar 2013

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap Agenda Hva er USHT? Visjon og mål USHT Vestfold Organisering Satsingsområder Noen utvalgte prosjekter Utvikling

Detaljer

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen

Helseregion Sør-Gudbrandsdal. Haakon B. Ludvigsen Helseregion Sør-Gudbrandsdal Haakon B. Ludvigsen Samarbeid om utvikling og oppfølging av felles tiltak i tråd med Samhandlingsreformen Sammensatt av fem parter Lillehammer kommune Gausdal kommune Øyer

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune

Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune HANDLINGSPLAN 2010 Undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag (USH), Verdal bo og helsetun, Omsorg og velferd, Verdal kommune Satsningsområde Mål Tiltak Etisk kompetanseheving Hovedmål: Styrke den etiske

Detaljer

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014

DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I. HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 DEMENSKOORDINATORS ARBEID MED PÅRØRENDE I HILDE FRYBERG EILERTSEN Januar 2014 KARI OG OLA Kari er en dame på 70 år, og Ola er et par år eldre. Ola har demens. En dag Kari kom på kontoret mitt brast hun

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag Avdelingssykepleier Anne Berit Johansen Avdelingssykepleier Hilde Ryan fra Distrikt Rykkinn 17.10.2013

Detaljer

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving

Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Mal for sluttrapport for deltakerkommuner i prosjektet Samarbeid om etisk kompetanseheving Sluttrapport sendes prosjektleder Christine N. Evensen: cne@ks.no innen den 15.juni 2013 Dato for utfylling 1.

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal

Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Til høringsinstansene jfr. adresseliste Otta 31.juli 2012 Høring. Regionplan for helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdal Regionrådet vedtok den 23.04.10 å starte arbeidet med en «Regional helse- og omsorgsplan

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk

Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk FAGERNESSEMINAR SEMINAR FOR LEDERE 23.-25. januar 2013 på Quality hotell & resort Fagernes Tema: Ledelse i sannhetens øyeblikk Kort presentasjon av seminarets forelesere Lisa Wade, arbeider som fasilitator,

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter.

Styret 2012. Det har blitt avholdt årsmøte og 2 Styremøter. Årsrapport 2012 Styret 2012. Leder gruppe med funksjoner som leder, nestleder og sekretær. Irene Engeskaug og Anne Guri Sander Dahl Kasserer: Kari Skyttersæter Styremedlem: Gunvor Garum. Nasjonalforeningen

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011

Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag. Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011 Undervisningshjemmetjeneste Etablering av funksjonsinndelte arbeidslag Hamar kommune, pleie og omsorgsavdelingen. Prosjektperiode 2009-2011 Presentasjon av Trine Pettersen ( prosjektleder for UHT ) Hjemmetjenesten

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1

Sør-Varanger kommune. Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10. Utviklingssenter for hjemmetjenester Sør-Varanger kommune Side 1 Sør-Varanger kommune Prosjekt Opprettelse av demensteam 06.09.10 Sør-Varanger kommune Side 1 Innhold 1.0 Prosjekt: opprettelse av demensteam i Sør-Varanger kommune... 3 1.1 Mandat... 3 2.0 Prosjektgruppen...

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune

Å leve godt i eget hjem med demens. Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Å leve godt i eget hjem med demens Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud, Drammen kommune Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. Lillestrøm 20.okt 2010 Historikk Under overflaten tidlig diagnostisering av

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Årsrapport Demenskoordinator 2013

Årsrapport Demenskoordinator 2013 Årsrapport Demenskoordinator 2013 Enhet Helse og koordinerende tjenester Lillemor Svenning Innhold 1. Bakgrunn til demenskoordinator Frogn kommune 2. Kartlegging og utredning ved mistanke om demens 3.

Detaljer

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet

Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Fra opprør til samhandling - Presentasjon av K8-samarbeidet Kårhild Husom Løken, Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune/leder for styringsgruppa i K8 Gardermoen 12.09.12 Effektiviseringsnettverkene

Detaljer