Sandsetdalen, Tinn kommune

Transkript

1

2 ~ NGI Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il januar 2004 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Tinn kommune, Planseksjonen Tore Lien Oddmund Olesrud /03 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder: Erik Hes es Rapport utarbeidet av: 4~ Erik Hestnes Kontrollert av: Arbeid også utført av: ~-b:.:,.+-, ~. Steinar Bakkehøi Steinar Bakkehøi Postal address: Street address: Intemet: P.O. Sox 3930 Ullevaal Stadion, N-OB06 OSLO, NORWAY Sognsveien 72. OSLO Telephone: Telefax: e mail" (+47) Postal account: (-+47) Bank account: ngi@nglno Business No MVA SS EN 1$ , Certified by SSI, Registration No. FS 32989

3 Sandsetdalen, Tinn kommnne Skredfarevurdering kommnnedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapportm: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [4 l _' 2 NGI Sammendrag Norges Geotekniske Institutt har foretatt en supplerende skredvurdering av tidligere ikke vurderte områder langs nordsida av Sandsetdalen i Tinn. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred for ny bebyggelse er lagt til grunn for arbeidet. Snøskred, sørpeskred, flom- og flomskred forekommer i varierende grad innen undersøkelsesområdene. Feltbefaring, statistisk informasjon om snø- og nedbørforhold, historisk materiale, beregningsmodeller og faglig skjønn er lagt til grunn for vurderinger og konklusjoner. Snø i terrenget på befaringstidspunktet vanskeliggjorde vurdering av dreneringsforhold og markslag. Konsekvensen er litt større usikkerhet i faregrensene i herværende rapport enn i den forrige, spesielt med hensyn til potensiell utbredelse av sørpeskred. De ulike faretyper forekommer i varierende grad innen undersøkelsesområdene. To delområder har bare begrensede areal som anses skredsikre. De øvrige har betydelige areal som tilfredsstiller byggeforskriftens krav til sikkerhet mot skred. Enkelte begrensede tiltak for å sikre arealer mot skred er antydet. For øvrig er det ved Flåtåstaul foretatt en revurdering av tidligere farevurdering. Faregrensene er angitt på kart i målestokk 1: Dersom lokalkjente har kunnskap om potensielle problem som NGI ikke har fanget opp så er det viktig at dette bringes videre til kommunens saksbehandler. f:\p\2002\14\ \rap\rap-2.doc EH

4 Sandsetdalen, Tinn konnnune Skredfarevurdering konnnunede1p1an Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [4 l _' NGI Innhold 1 INNLEDNING UNDERS0KELSESOMRÅDENE SKREDVURDERING - HOVEDPRINSIPP SKREDFAREVURDERING - PLANOMRÅDENE Siljuberget Lislestaul-Borgåe Sølset - Hålåstaul Storstaul-HeggjelFlåtåstaul Simlaråe Sandsetnosi Haugstaul-Normannholet OPPDATERINGER AV TIDLIGERE VURDERING Ad. 4.4 Heggje Ad. 4.5 Sandset KORTE KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE PLANER... lo Foto Figurer Kontroll- og referanseside f:\p\2002\j 4\ \rap\rap-2.doc EH

5 Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: ~ NGI 1 INNLEDNING Norges Geotekniske Institutt (NGI) har på anmodning fra Tinn kommune, Miljøvern og landbruk, ved brev av , foretatt en supplerende vurdering faren for skred i Sandsetdalen (Fig. 1-4). Kommunen rar derved en sammenhengende farevurdering av området langs nordsida av dalen fra Skavlebø til Gravdøla. Rapporten har med de samme generelle avsnitt som tidligere, men vedleggene i første rapport er ikke tatt inn i denne. NGI har lagt de samme prinsipp til grunn ved herværende vurderinger, som i den første rapporten, NGI-rapport Det var imidlertid snø på bakken ved befaringstidspunktet i desember, slik at markoverflate og dreneringsforhold ikke kunne studeres på samme måten som ved barmarksbefaring. På den annen side rar man ved snø på bakken et bedre inntrykk av vegetasjonsforholdene i de høgereliggende deler av fjellsida og utstrekningen på de potensielle utløsningsområder for snøskred (Foto 1-8). Bakgrunnen for skredvurderingene er at kommunen ønsker å konsentrere videre planlegging til skredsikre områder (ref. brev av ). Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred. Hytter som skal benyttes i vintersesongen hører inn under sikkerhetsklasse 2, det vil si samme klasse som bolighus. I sikkerhetsklasse 2 skal sannsynligheten for skredskade være mindre enn l x 10-3 pr. år. Samlet utstrekning på de nye undersøkelsesområdene i Sandsetdalen er ca. 4,5 km. Utenom myr og eksisterende støler var det stort sett tettvokst skog med et betydelig innslag av vindfall, trær knekt av snøtyngde og enkelte steder skred. Således var det stort sett tungt å ta seg fram, særlig ovafor undersøkelsesområdene og omkring raviner og bekkeløp. NGI har vurdert faren for alle typer skredskade, dvs. flomjflomskred, løsmasseskred, sørpeskred, snøskred og steinskred. Vurderinger og konklusjoner er basert på: Undersøkelser av terreng- og skredforhold ved feltbefaring den , ved E. Hestnes og S. Bakkehøi, NGI Økonomiske kartverk og stereotolkning av flyfoto fra 1985 Bruk av beregningsmodeller for rekkevidde av snø- og steinskred Statistisk vurdering av nedbørforholdene i forbindelse med storflommen i Tinn i (Jfr. Vedlegg A, NGI-rapport ). Historisk kildemateriale vedrørende nedbørbetingede skred i Tinn (Jfr. Vedlegg B, NGI-rapport ). Generelle betraktninger om vinterklima og snøskred i området. (Jfr. Vedlegg C, NGI-rapport ). Faglige erfaringer og skjønn f : lp \2002 \ 14 \ \rap\rap-2.dac EH

6 Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: ~ NGI Det historiske kildematerialet NGI har hatt tilgang til har ingen referanse til skred innen de aktuelle pianområdene. Enkelte snøskred som dels har nådd nyere hytter, er imidlertid dokumentert i de seineste årene. Terrengformer, skredhendelser og lokale navn indikerer også at skred forekommer, og kildematerialet viser at flom- og løsmasseskred er vanlig i Tinn kommune når områder utsettes for intens nedbør. 2 UNDERSØKELSESOMRÅDENE Sandsetdalen går tilnærmet øst-vest. De undersøkte områdene ligger på strekningen Skavlebø - Kongsbergseter, i hovedsak mellom de tidligere undersøkte områdene, m O.h. (Fig. 1-4). NGI har navnsatt områdene i henhold til navn på kartgrunnlaget. Det er valgt andre navn enn de som ble benyttet på de tidligere vurderte områdene, for å redusere et eventuelt problem med forveksling (Fig. 2). De sørvendte områdene ligger i foten av dalsider som når opp mot m O.h. Minst bratt er dalsida i området ovafor Siljuberget. Lavest og særlig kupert, er terrenget ovafor Lislestaul. Vest for Borgåe er det ei li med tiltakende stigning opp mot Fantebakke. Videre sørvestover mot Storstaul er det bart fjell med renner, skåler og større åpne partier i øvre del av fjellsida, urer og skredfuret vegetasjon videre nedover. Videre mot Simlaråe er dalsida sørvendt, har avtakende høgde og markerte raviner i mektige løsmasser. Fra Simlaråe mot Gravdøl avtar dalsidas høgde og bratthet mot vest. Fram til Menkhus er det til dels tett med framtredende bekkeforsenkninger, særlig under kote Jfr. Fig. 1-4 og Foto SKREDVURDERING - HOVEDPRINSIPP Ved skredvurdering legger man til grunn dagens klima- og vegetasjonsforhold. Terrengforståelse, bruk av beregningsmetoder, faglig erfaring og skjønn er det viktigste grunnlaget ved vurdering av skredfare i områder der historiske kilder gir liten informasjon om skred. Skredhendelser som ikke har betydning for menneskelig aktivitet vil gjerne fort bli glemt om de i det hele tatt blir lagt merke til. Liten skredaktivitet kan imidlertid også skyldes de klimatiske og lokaltopografiske forhold. Innen de undersøkte områdene er snøskred, samt sørpeskred og flomskred i tilknytning til dreneringsløp, de dominerende faretypene. Vegetasjonsforhold, urmasser, markerte bekkeløp, raviner og flomskredavsetninger, indikerer de potensielle problemene. Farepotensialet til dreneringsløp har vært særlig vanskelig å tolke og avgrense på grunn av snøforholdene. f: lp \ \ rap Irap-2.doc EH

7 Sandsetdalen, Tinn korrunune Skredfarevurdering korrununedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [~J , 6 NGI Eiere og andre lokalkjente kan ha kunnskap om poteusielie problem som NGI ikke har fanget opp. Det er viktig at slike erfaringer også tas med i den videre planprosessen. Når det gjelder dreneringsløp er det for eksempel viktig at hytter ikke plasseres i terrengets fallretning fra der eventuelle overløp vil kunne skje. Fylkesmannen har ifølge kommunen antydet et tak på nye hytter i Sandsetdalen. Det er god plass til dette antall hytter innen de skredsikre områdene, men trolig f'ar ikke alle grunneiere utnyttet sin eiendom som ønsket. 4 SKREDFAREVURDERING - PLANOMRÅDENE 4.1 Siljuberget Dalsida ovafor området er generelt slakere enn 30. Den har noen markerte forsenkninger med vannsig, i hovedsak begrenset til området nedafor vegen til Småroe. Skavlebøbekken kommer ned mot østgrensa av området, Steinsetdokkj e og den tilstøtende dokkj e ovafor Lislestaul, mot vestgrensa av området. Snøskred utgjør ingen fare for dette området. Løsmasseavsetninger fra de mindre ravinene kan til dels registreres som avsetninger mellom kote NGI har imidlertid ikke registrert forhold som tilsier at flomskred eller sørpeskred vil opptre i disse ravinene ved nåværende klima og vegetasjonsforhold. Derimot forventes det at forholdsvis store sørpe- og flomskred vil kunne inntreffe både etter Skavlebøbekken og de to nevnte bekkeløpene som kommer ned lengst vest i området. Trolig vil også snødekket langs myrdraget ca. 100 m fra vestgrensa kunne gå ut som sørpeskred i en ekstrem avsmeltingssituasjon (Fig. 3). Skav lebøbekkens leie er lite nedskåret. Anslagsvis 8 av hyttene på planskissa for hyttefeltet på Skavlebø fra ligger etter NGIs vurdering i potensielt skredutsatt område. Sørpeskred anses for å være den mest kritiske faretypen (Fig. 3 & 5). Sørpeskred er også dimensjonerende faretype omkring vestgrensa til dette pianområdet. Avgrensningen av fareområdet er gjort utfra drenerings- og fallforholdene i området, slik disse blant annet framkommer på kartgrunnlaget. Lokalt kan det i det sørvestlige hjørne være enkelte rygger og høgder som er trygge, men det var vanskelig å avgrense slike lokaliteter (Fig. 3). 4.2 Lislestaul-Borgåe Terrenget ovafor det utvidede planområdet er uoversiktlig med mye blokk og en del bratte skråninger. I det alt vesentlige kledd med bjørk og granskog. folp\ \ irnptrap-2.doc EH

8 Sandsetdalen, Tinn konnnune Skredfarevurdering konnnunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: 7 ~ NGI To markerte bekkeforsenkninger møtes omkring kote 1160, ovafor området og kommer ned den markerte forsenkningen øst for pianområdet. Borgåe kommer ned vest for feltet. Så framt eksisterende vegetasjon ikke fjernes fra de skråningene som er brattere enn ca. 25 i og ovafor pianområdet, så vil det ikke være fare for snøskred i området. Sørpeskred og flomskred forventes å kunne forekomme langs Borgåe og forsenkningen som kommer ned mot Lislestaul, men heller ikke disse vil berøre antydet utbyggingsområde (Fig. 3). Derimot er det en sjanse for at en begrenset del av store sørpeskred etter ravina som krysser vegen til Småroe ved Juvet, også kan krysse den lave ryggen ved høgde Det er imidlertid lite sannsynlig at eventuelle skredmasser som går ut i terrenget her oppe vil nå helt ned til pianområdet. NGI anser derfor dette planornrådet for å oppfylle byggeforskriftens krav til sikkerhet mot skred. Skulle framtidig erfaring tilsi at overløp ved kote 1158 likevel kan nå helt ned mot pianområdet, vil dette kunne forebygges med en ledevolllangs den beskrevne ryggen ved høgde 1158 (Fig. 3). 4.3 Sølset - Hålåstaul Borgåe har tilførsel fra store myrer og vann på fjellet og terrenget langs elva tyder på at det tidligere har forekommet store sørpeskred. øverst i dalsida er det vest for Borgåe en vegetasjonsfri skråning som strekker seg med tiltakende høgde til oppunder Fantebakke (Foto 2-3). Videre mot vest hever Gavlen seg høg og bratt med åpne flater, skåler og skar samt bratte skrenter og stup, over den vegetasjonskledde dalsida ovafor pianområdet (Foto l & 5). Det er markerte raviner i løsmassedekket i dalsida og omkring Hålåstaulen, og hele fjellsida bærer preg av snøskredaktivitet, sørpe- og flomskred. Nedslagsfeltet til Borgåe ligger fortsatt til rette for store sørpeskred etter elva. Snøskred og sørpeskred er dimensjonerende faretyper i området forøvrig. Snøskred kan utløses både fra den sørvendte bratte sida, den sørøstvendte sida ovafor og fra urskråningen langs foten av svaene. Lite skog langs enkelte raviner viser hvor skred forekommer hyppigst ned mot kote 850 (Foto l & 4). De topografiske forhold tilsier imidlertid at skred kan få vesentlig lengre utløp. Man kan for eksempel ikke se bort ifra at bruddforplantning under spesielle forhold kan føre til at snøskred utløses samtidig i hele fjellsida. Faregrensa på figur 3 gjenspeiler estimert rekkevidde under slike forhold (Fig. 6-11). Sørpeskred fra raviner og myrområder i hellende terreng vil kunne nå ennå lengre langs forsenkninger og dreneringsløp. I hvilken grad det finnes slike potensielle løp omkring Finntopp framgår ikke av kartgrunnlaget. f:\p\2002\ 14 \ Irnplrnp-2.doc EH

9 Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [~l , 8 NGI 4.4 Storstaul-Heggje/Flåtåstaul Apne flater og mindre ravineformer karakteriserer den vegetasjonsfrie bratte delen av fjellsida mellom ca. kote 10SO-IISO. Videre nedover er det djupe raviner i mektige løsmasser. Kartet viser at avsetningene fra disse ravinene når om lag til vegen i øst, mens de i vest begrenses av ca. kote 8S0 (Fig. 4, Foto 6). Snøskred anses likevel for å være den primære faretypen i området pr. idag. Kritiske sørpeskred kan imidlertid inntreffe i tilknytning til de mest vannførende bekkene. Flomskred vil også knnne forekomme. Snøskred vil kunne utløses samtidig over hele den vegetasjonfrie delen av fjellsida. For deler av pianområdet vil dimensjonerende rekkevidde høgst sannsynlig inntreffe ved slike hendelser. Dimensj onerende rekkevidde omkring profilene P6 og SI2 forventes imidlertid like gjeme å inntreffe ved noe mindre skred (Fig. 12-IS). Det er noe usikkert hvor dreneringen fra de ulike raviner tar vegen nedafor ca. kote 87S. Dette vil blant annet ha betydning for om et avgrenset område like vest for Storstaul kan anses som trygt eller ikke (Fig. 4). Bekkevifta vest for Heggj e er ikke skredtrygg, dels fordi sørpeskred kan gå rett fram i svingen ved kote 890, og dels fordi sørpeskred lett vil kunne gå ut av nåværende bekkeløp som er angitt langs vestsida av vifta. For øvrig vil også snøskred som utløses omkring profil S14 knnne nå ned til ca. kote 8SS på denne vifta (Fig. 14-IS). NGI antar imidlertid at en vesentlig del av området mellom husa på Heggje og forannevnte bekk vil knnne sikres mot dimensjonerende skred ved en ca. ISO m lang og forholdsvis lav ledevolllangs bekken (Fig. 4). 4.5 Simlaråe Simlaråe avgrenser dette området mot øst. Den drenerer et stort nedslagsfelt med vann og myrområder, og har et relativt slakt men tiltakende fall mellom kotene 1160 til 1070 hvorfra fallet øker ned mot dalbunnen (Fig. 4). Sørpeskred, flomskred og flom er potensielle problem i tilknytning til Simlaråe. Sørpeskred anses som dimensjonerende faretype fordi man i en ekstrem avsmeltningssituasjon vil kunne få akkumulert store vannmengder i snødekket oppe på fj ellet noe som kan føre til utløsning av sørpeskred. Dimensjonerende sørpeskred vil kunne bre seg utover hele utløpsområdet for Simlaråe mot hovedelva i dalbunnen (Fig. 4). Det ble ikke registrert bekkesig i tilknytning til myrene vest for Simlaråe. I utgangspunktet anser vi dette området for å ha en tilfredsstillende sikkerhet mot skred. Skulle det likevel bli observert vannmetting av snødekket på myrene ved kraftig regn og snøsmelting, vil et potensielt problem med f:\p \2002\ 14 \ \rap \rap-2.doc EH

10 Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: ~ NGI sørpeskred kunne løses ved pe=anente grøfter eller ved situasjonsbetinget drenering av snødekket. 4.6 Sandsetnosi Dalsida ovafor pianområdet strekker seg opp mot Sandsetnose. Det er tett vegetasjons ned mot dalbunnen, avtakende størrelse og tetthet fra ca. kote 975 til 1075, derover stort sett vegetasjonsfritt. Terrenget opp mot toppen ligger vel til rette for utløsning av forholdsvis store snøskred. De største snøskredene vil kunne bli ca. 400 m breie. Snøskred anses for å være dimensjonerende faretype i dette området. Det er imidlertid flere markerte forsenkninger og bekkedrag der man ikke kan se bort ifra at flom og smeltevann vil kunne føre begrensede mengder snø og mineralogisk materiale (Fig. 4). Både de topografiske forhold og modellberegninger antyder at snøskred vil nå forbi vegen. Hyppigst i området omkring profilene S18 og P9. Deler av de bratte ryggene mellom forsenkningene nærmest vegen, anses imidlertid for å være skredtrygge. Det samme gjelder et lite parti av ryggen på grensa til det tidligere kartlagte området mot øst (Fig. 4 & 16-18). 4.7 Haugstaul-Normannholet Terrenget ovafor planområdet er for slakt til at snøskred kan bli utløst. Befaring og gransking av flyfoto har ikke avdekket konkrete tegn som tyder på potensiell fare for sørpe- eller flomskred innen området. Vi vil likevel ikke se bort ifra at små sørpeskred kan bli utløst i den markerte forsenkningen ved Haugstaulog langs bekken ned mot Kongsbergseter (Fig. 4). Hytter bør således ikke plasseres i eller tett inntil disse potensielle skredløpene. 5 OPPDATERINGER AV TIDLIGERE VURDERING 5.1 Ad. 4.4 Heggje Den markerte forsenkningen som kommer ned mot midten av pianområdet er rimeligvis opprinnelig dannet ved at Simlaråe eller deler av denne, har kommet ned her en gang i fortida. Ved befaringen ble ikke det tidligere overløpsområdet mellom kotene vurdert, men kotebildet på figur 4 antyder at bunnen på Simlaråe ligger minimum 7 meter lavere enn dagens ' overløps-terskel'. Dersom dette er tilfelle, antar NGI at selv store sørpeskred etter Simlaråe bare vil gi mindre overløp av sørpeskred til dette nedløpet. Dersom høgdeforslgellen er lavere enn 7 meter bør imidlertid dette vurderes nærmere. f:\p\2002\14\ Iraplrap-2.doc EH

11 Sandseldalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandseldalen. Del Il Rapportm: Dalo: Rev: Rev. dalo: Side: ~ NGI NGls vurdering etter befaring, er at det er lite sannsynlig at sørpeskredmasser fra Simlaråe vil klllllle komme ned den beskrevne forsenkningen. Den forsenkningen som kommer ned mot Flåtåstaul samler vann fra et noe større område i fjellsida. Flybildene viser at det er noe skredaktivitet iravinene, men at aktiviteten nedafor kote 925 er liten. Ved ekstraordinære nedbørforhold forventes det imidlertid at forsenkningen kan føre flomskredmasser ned mot pianområdet. Mindre sørpeskred antas også å kunne forekomme. Innen plan området forventes sørpe, slam og grusholdig materiale å følge flomløp helt fram mot vegen. Framtidige hytter bør derfor plasseres godt utenom bekkesig, myrdrag og andre potensielle flomløp (Fig. 4). For å redusere muligheten for sørpeskred i pianområdet kan man anlegge en avskjærende grøft med lav ledevoll slik at vann fra den beskrevne forsenkningen ikke kan gå ned i myrområdet (Fig. 4). Eventuelle ulemper kan reduseres ytterligere ved å etablere kontrollert avrenning etter ett eller flere bearbeidede løp. Et annet alternativ kan være å anlegge en noe større ledevoll motsatt veg, slik at alt som kan komme ned forsenkningen ledes over til myrområdene der det må etableres et tilfredsstillende løp videre ned til bekken (Fig. 4). Utforming og dimensjonering av slike tiltak må imidlertid vurderes i terrenget. Flomskred kan også bli utløst i den ravina som har retning mot den østligste delen av pianområdet. Skredvifta er imidlertid så lang og slak at bare mindre stein, grus og slam forventes å nå området. Bekken forventes imidlertid å kunne bli forholdsvis stor og føre slam og grusholdig materiale helt ut mot vegen. Også her er det således vesentlig at eventuelle hytter plasseres utenom potensielle flomløp (Fig. 4). Etter en nærmere vurdering av bekkeløpet og dalsida omkring profil S14, har NGI kommet til at snøskred kan gå rett ned ved kote 940 og nå myrområdene, bekken og bekkevifta mellom Flåtåstaul og Heggje. Det er derfor lagt inn en ny faregrense på den østligste delen av dette pianområdet på figur 4. Med nåværende dreneringsforhold relatert til sørpeskred er det sannsynlig at hytta nærmest myrområdene på Flåtåstaul kan bli berørt av dimensjonerende skred (Foto 7). (Se for øvrig beskrivelsen i pkt. 4.4 i denne rapporten.) 5.2 Ad. 4.5 Sandset Som anført i pkt. 4.6 i herværende rapport er det et lite parti aven rygg lengst vest i dette området som ikke anses for å være skredutsatt (Fig. 4). [:Ip lrnplcap-2. doc EH

12 Sandsetdalen, Tinn konnnune Skredfarevurdering konnnunedelplan Sandsetdalen. Del Il Rapportm: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [4 l t I1 NGI 6 KORTE KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE PLANER NGI har på anmodning blitt tilstilt noen foreliggende planer om utbygging i Sandsetdalen. Det er nedafor gitt en foreløpige vurdering av sikkerheten til de angitte hytteplasseringene på disse planene. Siljuberget Som anført i pkt. 4.1 ligger anslagsvis 8 av hyttene på planskissa fra i potensielt skredutsatt område. Sannsynligheten for skred mot de planlagte hyttelokaliseringer antas varierer fra Ix lxlo- 3 pr. år. Sørpeskred er den mest kritiske faretypen (Fig. 5). Heggåsen Hytter på Heggåsen plassert som vist på figur 19, anses for å ha en sikkerhet mot skred på 3x pr. år eller bedre. De oppfyller således lovverkets krav til sikkerhet mot skred når det gjelder gjenoppbygging etter brann, utvidelse/ rehabilitering etc. (Foto 8). Spånemheggje Sikkerheten mot skred for hytteplasseringene innen det feltet på Spånernheggj e antas å være 3xlO- 3 og dårligere (Fig. 19). Sandset Tomt 15 og 20 er vurdert til å ligge i skredutsatt område (Fig. 20). De øvrige oppfyller byggeforskriftens generelle krav til sikkerhet mot skred for ny hyttebebyggelse. f: \p\2 002\ 14 \ \rap\rap-2.doc EH

13 Sandsetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Sandsetdalen. Del Il VedleggA Rapportm.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: Al ~ NGI Vedlegg A Foto og figurer f:\p\2002\14\ \rap\vedl-2a.doc EH

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38