,.. Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il februar a. a. NGI

Transkript

1 ,.. Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il februar 2004 J... O a. a... ca

2 1 1 FEB. 2nD3 Breisetdalen, Tinn k Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il februar 2004 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontralctreferanse: Tinn kommune, Planseksjonen Tore Lien Oddmund Olesrud /03 For Norges Geotekniske Institutt Prosj ektleder: Rapport utarbeidet av: Kontrollert av: Arbeid også utført av: Erik Hestnes,4 Erik Hestnes &, Steinar Bakkehøi Steinar Bakkehøi Postal address: Street address: Internet: P.O. Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, NORWAY Sognsveien 72, OSLO Telephone: Telefax: BS EN ISO 9001, Cerlified by BS I, Registration No. FS (+47) Postal accdunt: (+47) Bank account: ngi@ngi.no Business No MVA

3 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Rapportm: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Sammendrag Norges Geotekniske Institutt har foretatt en supplerende skredvurdering av området Vånge - Sandsetmogen i Breisetdalen, Tinn. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet mot skred for ny hyttebebyggelse er lagt til grunn for arbeidet. Snøskred, sørpeskred, flom- og flomskred kan forekomme innen undersøkelsesområdet. Feltbefaring, statistisk informasjon om SllØ- og nedbørforhold, historisk materiale, beregningsmodeller og faglig skjønn er lagt til grunn for vurderinger og konklusjoner. Snø i terrenget på befaringstidspunktet vanskeliggjorde vurdering av dreneringsforhold og markslag. Konsekvensen er litt større usikkerhet i faregrensene i herværende rapport enn i den forrige, spesielt med hensyn til potensiell utbredelse av sørpeskred, flomskred og flomvann. Der hvor vi antar at skredfaren er høgere enn byggeforskriftens krav til sikkerhet er dette angitt på kart i målestokk 1: Dersom lokalkjente har kunnskap om potensielle problem som ikke har fanget opp så er det viktig at dette bringes videre til kommunens saksbehandler. f: \p\2 002\14\ \rap\rap-2.doc

4 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: [J SJ Rev. dato: Side: 3 Innhold 1 IN"NLEDNING UNDERSØKELSESOMRÅDENE SKREDVURDERING - HOVEDPRINSIPP SKREDFAREVURDERING - PLANOMRÅDET Vånge - Långsetmogen... 6 Foto Figurer Kontroll- og referanseside f: \p\2002\ 14\ \rap\rap-2.doc

5 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: INNLEDNING Norges Geotekniske Institutt () har på anmodning fra Tinn kommune, Miljøvern og landbruk, ved brev av , foretatt en supplerende vurdering faren for skred i Breisetdalen (Fig. 1-3). Kommunen rar derved en farevurdering av et større sammenhengende området på sørsida av dalen. Rapporten har med de samme generelle avsnitt som tidligere, men vedleggene i første rapport er ikke tatt inn i denne. har lagt de samme prinsipp til grunn ved herværende vurderinger, som i den første rapporten, -rapport Det var imidlertid snø på bakken ved befaringstidspunktet i desember, slik at markoverflate og dreneringsforhold ikke kunne studeres på samme måten som ved barmarksbefaring. På den annen side får man ved snø på bakken et bedre inntrykk av vegetasjonsforholdene i de høgereliggende deler av fjellsida og utstrekningen på de potensielle utløsningsområder for snøskred. Bakgrunnen for skredvurderingene er at kommunen ønsker å konsentrere videre planlegging til skredsikre områder (ref. brev av ). Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrift stiller krav til sikkerhet mot skred. Hytter som skal benyttes i vintersesongen hører inn under sikkerhetsklasse 2, det vil si samme klasse som bolighus. I sikkerhetsklasse 2 skal sannsynligheten for skredskade være mindre enn 1x10-3 pr. år. Utstrekningen på de nye undersøkelsesområdene i Breisetdalen er ca. 2,5 km. Utenom myr, hogstfelt og eksisterende støler var det stort sett tettvokst skog med et betydelig innslag av vindfall, trær knekt av snøtyngde og enkelte steder skred. Det var stort sett tungt å ta seg fram utenom de åpne områdene, særlig ovafor undersøkelsesområdene og omkring raviner og bekkeløp. har vurdert faren for alle typer skredskade, dvs. flomjflomskred, løsmasseskred, sørpeskred, snøskred og steinskred. Vurderinger og konklusjoner er basert på: Undersøkelser av terreng- og skredforhold ved feltbefaring den , ved E. Hestnes og S. Bakkehøi, Økonomiske kartverk og stereotolkning av flyfoto fra 1985 Bruk av beregningsmodeller for rekkevidde av snø- og steinskred Statistisk vurdering av nedbørforholdene i forbindelse med storflommen i Tinn i (Jfr. Vedlegg A, -rapport ). Historisk kildemateriale vedrørende nedbørbetingede skred i Tinn (Jfr. Vedlegg B, -rapport ). Generelle betraktninger om vinterklima og snøskred i området. (Jfr. Vedlegg C, -rapport ). Faglige erfaringer og skjønn f:\p\2002\14\ \rap\rap-2.doc

6 Breisetdalen, Tinn konunune Skredfarevurdering konununedelplan Breisetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: Rev: Rev. dato: Side: Det historiske kildematerialet har hatt tilgang til har ingen referanse til skred innen det aktuelle planområdet. Terrengformer og skredskader på vegetasjon viser imidlertid at skred forekommer, og kildematerialet viser at flom- og løsmasseskred er vanlig i Tinn kommune når områder utsettes for intens nedbør. 2 UNDERSØKELSESOMRÅDENE Breisetdalen går tilnærmet øst-vest. Det undersøkte området er strekningen Vånge-Långsetmogen, m o.h. (Fig. 1-3). Den N-NV-vendte fjellsida over undersøkelsesområdet når opp i ca m O.h. øvre del av fjellsida er uten vegetasjon. Mot øst er det en bratt og markert skålform som faller ned mot Fjøsdalen. Vest for Fjøsdalen har fjellsida over en strekning på ca. 1 km bare mindre lokale områder som er brattere enn 30. Fjellsida videre mot Långsetnibba er bratt og framstår som ei sammenhengende åpen flate. Det er flere store forsenkninger og en del mindre i nedre del av dalsida i sistnevnte område (Foto 1-2). Generelt sett tiltar vegetasjonen ned mot dalbunnen, der den er forholdsvis tett. Under de bratte områdene er vegetasjonen skredpåvirket. I enkelte områder er det utført hogst (Foto 3-6). 3 SKREDVURDERING - HOVEDPRINSIPP Ved skredvurdering legger man til grunn dagens klima- og vegetasjonsforhold. Terrengforståelse, bruk av beregningsmetoder, faglig erfaring og skjønn er det viktigste grunnlaget ved vurdering av skredfare i områder der historiske kilder gir liten informasjon om skred. Skredhendelser som ikke har betydning for menneskelig aktivitet vil gjeme fort bli glemt om de i det hele tatt blir lagt merke til. Liten skredaktivitet kan imidlertid også skyldes de klimatiske og lokaltopografiske forhold. Innen de undersøkte områdene er snøskred, samt sørpeskred og flomskred i tilknytning til dreneringsløp, de dominerende faretypene. Vegetasjonsforhold, urmasser, markerte bekkeløp, raviner og flomskredavsetninger, indikerer de potensielle problemene. Farepotensialet til dreneringsløp har vært særlig vanskelig å tolke og avgrense på grunn av snøforholdene. Eiere og andre lokalkjente kan ha kunnskap om potensielle problem som ikke har fanget opp. Det er viktig at slike erfaringer også tas med i den videre planprosessen. Når det gjelder dreneringsløp er det for eksempel viktig at hytter ikke plasseres i terrengets fallretning fra der eventuelle overløp vil kunne skje. f: \p\2002\ 14\ \rap\rap-2.doc

7 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Rapportm: Dato: Rev: Rev. dato: Side: [4 ].,..rj 6 Fylkesmannen har ifølge kommunen antydet et tak på nye hytter i Breisetdalen. Det er god plass til dette antall hytter innen de skredsikre områdene som framgår av denne rapporten og -rapport SKREDFAREVURDERING - PLANOMRÅDET 4.1 Vånge - Långsetmogen Vånge Store snøskred vil kunne utløses i den bratte fjellsida over Fjøsdalen. Lengst utløp vil skred kunne :ra langs elveforsenkningen som kommer ned mot Vånge. Beregningene viser at dimensjonerende snøskred kan nå helt ned på flata ved den vestligste av stølene, om lag til grensa for pianområdet. Det antas imidlertid at det går lenge mellom hver gang skred når ned på vifta ovafor bebyggelsen, for det ble ikke registrert skredskader på vegetasjonen i området. Snøskredmasser ville også kunne gå over ryggen langs utsida av Fjøsdalen og fortsette ned i skogsområdet vest for elva. Snøskred som ikke følger elveforsenkningen vil imidlertid ikke nå pianområdet (Fig. 3-5, Foto 1). Sørpe-, flom skred og flomvann kan også komme ned elva fra Fjøsdalen. Det viser både vifta og markoverflata på deler av stølsvollene (jfr. flyfoto). Sørpeskred vil erfaringsmessig være dimensjonerende faretype under de stedlige topografiske forhold. De største sørpeskred forventes å kunne oppstå når snøskredmasser blokkerer for naturlig avrenning omkring kote med etterfølgende utspyling av snøen i bekkeløpet ved flomvannføring i elva. Utover det flate området i dalbunnen vil sørpeskredmassene etter hvert avlagres, mens snøblandet vann vil renne av langs den laveste forsenkningen (Fig. 3). Krakjenhovda Fjellsida ovafor Krakjenhovda kan ikke gi opphav til snøskred som når planområdet. Snauhogsten i Krakjenhovda har derimot medført at snøskred fra de lave bratte skråningen vil kunne nå dette området. Høgdeforskjellen er ikke stor, men ved mye snø i terrenget og nåværende vegetasjonsforhold, vil man under visse snøforhold kunne :ra skred helt ned til skråningsfoten (Fig. 3, 6-8; Foto 1,3). Det er usikkert om sørpeskred i en ekstrem avsmeltingssituasjon vil kunne bli utløst fra myra på toppen av Krakjenhovda. Ettersom skogen er avvirket langs dreneringen mot øst så bør ikke utbygging skje i dette potensielle utløpsområdet. Den samme varsomheten bør utvises for nedløpsområdet fra den samme myra mot vest, og i tilknytning til bekken som kommer ned fjellsida i dette området, og som har et potensielt overløp omkring kote 860 (Fig. 3). f: \p\2002\14\ \rap\rap-2.doc

8 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfare vurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Rapport nr: Dato: C-, Rev: Rev. dato: Side: [4 ] Långset - Långsetmogen Ca. 250 m vest for sistnevnte bekk er det en liten, men markert utflating m O.h. Over dette høgdenivået er det videre vestover et sammenhengende nordvestvendt utløsningsområde for snøskred. I vegetasjonen nedenunder er det i den østligste delen renner i skogen ned mot dalbunnen. Videre mot vest viser vegetasjonen en massiv påvirkning av skred. I den sentrale delen, dvs. i området under toppene , er sporene lett observerbare helt ned til fjellfoten. Lengre vest er det markert skredpåvirkningen ned til ca. kote Det ble registrert år gamle skredskader på vegetasjon mellom kote ved terrengprofil S8 (Fig. 3, 9-12; Foto 2, 4-6). Dimensjonerende rekkevidde for snøskred er vurdert ut ifra de topografiske forhold, tolkning av vegetasjonsforholdene og bruk av beregningsmodellene. I det alt vesentlige anses snøskred for å være dimensjonerende faretype i dette området. Bare ved Långset, der det kommer ned bekker som har sitt utspring oppe på fj ellet, antas sørpeskred kunne nå ut forbi rekkevidden av snøskred (Fig. 3). f: \p\2002\ 14 \ \rap \rap-2.dac

9 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il Vedlegg A Rapportm.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: Al Vedlegg A Foto og figurer f: \p\2002\14\ \rap\fig-2.doc

10 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il VedleggA Rapport nr.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: A2 Foto l Den bratte fjellsida over Fjøsdalen og Fjøsdalen i venstre bildedel. Krakjenhovda med omliggende hogstområde på andre sida av elva..,..,.,.,-., -.::.... Foto 2 De bratte fjellsidene over Långset-Långsetmogen med skredpåvirket skog og markerte forsenkninger nedenunder, spesielt mot vest. f:\p\2002\14\ \rap\fig-2.doc

11 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il VedleggA. l Rapport nr.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: r A3 1\: './ \.. ) Foto 3 Den vestlige delen av snøskredområdet i Krakj enhovda. Foto 4 Skredpåvirket skog i forsenkningen under høgde 910 ovafor Långset. En stund før skredet ble det foretatt hogst i området. f:\p\2002\14\ \rap\fig-2.doc [4,]

12 Breisetdalen, Tinn kommune Skredfarevurdering kommunedelplan Breisetdalen. Del Il VedleggA Rapport nr.: Dato: Rev.: Rev. dato: Side: [J, A4 -!', : a.'1.. \ "-10. Foto 5 Skredpåvirket skog i fjellsida under høgde Enkelte far kan spores helt ned mot fj ellfoten. Foto 6 Fjellsida over Långsetmogen med skredpåvirket skog og hogstflater. f:\p\2002\14 \ \rap\fig-2.doc

13 Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE Tegner UNDERSØKELSESOMRADETS BELIGGENHET Kontrollert Målestokk 1 : Figur nr. 1 Dato f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

14 Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE Dato SKREDVURDERTE OMRÅDER, ('-:-...,J Kontrollert, Denne rapport Rapport f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc Godkje t Målestokk 1 : Tegner r Figur nr. ij

15 ... o,,. Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE --..or a Flomløp (stedvis usikker lokalisering pga. kartgrl.) S8 TerrenQProfillinjer f:',,\2002\14\ 'np\fia-2a.6oc M1:5000 III II Grense for vurdert område I Anslått faregrense 1x1 0-3 pr. år I 3 Dato Tegne< VANGE - LANGSETMOGEN FIgur nr Kon... GodI<jent Q

16 Vånge,S2 m o.h. m/s v, I "- "'---, " / ---"'-.-,/,... """ "'- "- -- / '\ 1/ O O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1: Terreng ---> Beta '" Alfa-O - - "7 Alfa-1 Tegnforklaring PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) - PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTLØPSBEREGNINGER Tegner Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). GOdkjent Figur nr. 4 Dato f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

17 Vånge,S3 m o.h. m/s /,, "-.,- "' , I r 900 I' 800, --../ O I Utløpsdistanse [ml (målestokk 1:10000) Terrain » Beta Tegnforklaring -7 Alfa-O -:7 Alfa-1. Alfa-2 PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. Figur nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTL0PSBEREGNINGER Tegner Dato Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). Godkjen f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

18 Krakjenhovda, 84 m o.h. 850 m/s I c i1 b v* O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1: O ---- Terreng ---> Beta -» Alfa-O Tegnforklaring -? Alfa-1 Alfa-2 PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) - NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTLØPSBEREGNINGER Tegner Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). Godkje Figur nr. 6 Dato f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

19 Krakjenhovda, 55 Utløpsdistanse, m; Målestokk 1 : Terreng ---> Beta ;7 Alfa-O Tegnforklaring 7 Alfa-1 Alfa-2 PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) - NIS (M= O,my= , Runout ) - NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTL0PSBEREGNINGER Tegner Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). GOdkje Figur nr. 7 Dato f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

20 Krakjenhovda, 56 m o.h. 850 m/s / / 7/ / /! / o Utløpsdistanse, m; Målestokk 1 : O ---- Terreng ---> Beta -;7 Alfa-O Alfa-1. Alfa-2 Tegnforklaring PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.23,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.23,M/D 500, Runout ) -- NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE Tegner TERRENGPROFIL MED UTLØPSBEREGNINGER Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3), GOdkje Figur nr. 8 Dato f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a_doc

21 Långset, m o.h. #,/ /-.z "'---.._- '= / - - ;-.r 7 _ - '" - - ' mls I O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1: O ---- Terreng » Beta - Alfa-O Tegnforklaring > Alfa-1 Alfa-2 PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) - NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTLØPSBEREGNINGER Tegner Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). GOdkjen Figur nr. 9 Dato f:\p\2002\14\ \rap \fig-2a.dac

22 Långset,58 m o.h I I I , ",- -- '- = : -,./ r: ' '. m/s O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1:10000 Tegnforklaring ---- Terreng ---> Beta,7 Alfa-O Alfa-1 Alfa-2 PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.26,M/D 500, Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) -- NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) Rapport nr. Figur nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE TERRENGPROFIL MED UTL0PSBEREGNINGER (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). Godkjen f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc Tegner Dato Kontrollert

23 Långsetmogen, 811 m o.h m/s I, 800 O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1: Terreng ---> Beta Alfa-O > Alfa-1 > Alfa-2 Tegnforklaring - PCM (my 0.2S,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE Tegner Figur nr. 11 Dato TERRENGPROFIL MED UTLØPSBEREGNINGER Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). GOdkienMf:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc

24 Långsetmogen, 813 m o.h I j ff /1 /' /':;, " ;--- -.::,. -, m/s O Utløpsdistanse, m; Målestokk 1:10000 Tegnforklaring ---- Terreng ---> Beta Alfa-O Alfa-1. Alfa-2 - PCM (my 0.25,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 750, Runout ) PCM (my 0.25,M/D 500, Runout ) PCM (my 0.20,M/D 500, Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= ,my= , Runout ) --- NIS (M= O,my= , Runout ) NIS (M= O,my= , Runout ) Rapport nr. BREISETDALEN, TINN KOMMUNE Tegner TERRENGPROFIL MED UTL0PSBEREGNINGER Kontrollert (Profillinjas beliggenhet se fig. 3). Godkjen L- f:\p\2002\14\ \rap\fig-2a.doc Figur nr. 12 Dato

25 Kontroll- og referansesidel Review and reference page Oppdragsgiver/ Client Tinn kommune, Planseksjonen Dokument nr/document No Kontrakts referanse/ 01/ /03 Contract reference Doku menttittel/ Document title Breisetdalen, Tinn kommune Prosjektleder/ Project Manager Erik Hestnes Utarbeidet av/prepared by Erik Hestnes Emneord/Keywords Kommunedelplan, skredfarevurdering, risiko, snøskred, sørpe skred, flomskred Dato/Date 2. februar 2004 Distribusjon/Distribution o Fri/Unlimited BegrensetiLimited o Ingen/None Land, fylke/country, County Norge, Telemark Kommu ne/ Municipality Tinn Sted/ Location Breisetdalen Kartblad/Map Tessungdalen 1615 III UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VMM Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/ Location Felt, blokknr.ifield, Block No. Kvalitetssikring i henhold tillquality assurance according to NS-EN IS09001 Kon- DokumentlDocument trollert av/ Kontrolltypel Kontrollert! Re vie wed Re vie wed Type of review by Dato/Date Sign. SBa Helhetsvurderingl General. Evaluation * SBa Språk/Style SBa TeknisklTechnical Skjønnllntelligence - Total/Extensive - Tverrfagligl Interdisciplinary.. Revisjon 1/Revision 1 Revisjon 2/Revision 2 Kontrollert!Reviewed Kontrollert! Re vie wed Dato/Date Sign. Dato/Date Sign. SBa Utformi ng/ Layout SluWFinal /edt Kopiering/Copy quality * Gjennomlesning av hele rapporten og skjønnsmessig vurdering av innhold og presentasjonsforml On the basis of an overall evajuation of the report, its technicaj con tent and form of presentation Dokument godkjent for utsendelsel Dato/Date Document approved for release

26 NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT er en privat stiftelse etablert i 1953, er et nasjonalt og internasjonalt senter for forskning og rådgivning innen geofagene. har følgende kompetanseområder: * Fundamenter og undergrunnsanlegg * Marine konstruksjoner * Bergrom og tunneler * Dammer * Sikring mot skred * Miljøvem og miljøgeoteknologi * Reservoarmekanikk og borhullsteknologi * Grunnundersøkelser og laboratorieundersøkelser * Modell- og feltforsøk * Måleteknisk instrumentering og tilstandskontroll NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE is an independent foundation established in is a national and international center for research and consulting in the geosciences. has the fol/owing areas of expertise: * Foundations and underground structures * Offshore and nearshore structures * Rock engineering and tunnel/ing * Dam engineering * Avalanches, landslides and safety measures * Environmental geotechnical engineering * Petroleum reservoir mechanics and borehole technology * Site investigations and laboratory testing * Model and field testing * Field instrumentation and performance evaluation

27 .. " NORGES GEOTE KNISKE INSTITUTT NORWEGIAN GEOTECHNICAL INSTITUTE Sognsveien 72 - PO.Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 Oslo, Norway Telephone (+47) Telefax: (+47) Telex ngi n