Innledning 2 Plan og bygningslovens TEK Snøskredfare 3 Steinsprangfare 6

Transkript

1 Teknisk notat Til: Akvator AS v/ Sarah Fagertun Eggereide, Arealplanlegger Kopi til: Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: TN Prosjekt: Fjæra settefiskanlegg Utarbeidet av : Ulrik Domaas Prosjektleder: Ulrik Domaas Kontrollert av: Hedda Breien Nytt kaianlegg Fjæra settefiskanlegg Innhold Innledning 2 Plan og bygningslovens TEK Snøskredfare 3 Steinsprangfare 6 Kontroll- og referanseside NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim NGI@ngi.no ORG.NR MVA FS 32989/EMS

2 Side: 2 Innledning NGI er bedt om å redegjøre for skredfaren for kaianlegg ved Fjæra settefiskanlegg. Vurderingene er basert på kart og flybilder. Plantegning datert viser ny kai og nytt hamnebygg utenfor dagens kai. Ut fra kartet ligger sørlig ende av ny kai ca 90 m fra foten av ura (inntil vegen) og sørenden av nytt hamnebygg ligger ca 105 m utenfor foten av ura. Fjellsiden er dominert av en nær vertikal fjellvegg ovenfor ura som når ned til vegen. Det kommer ned noen flombekker i fjellsiden i regnvær og snøsmeltingsperioder, men det er ikke markert noe bekkeløp på kartet i det aktuelle området. Vi har derfor kun vurdert mulighet for snøskred og steinsprang for kaiområdet. Farevurderingene er relatert til PBL Tekniske for skrift TEK (utdrag i Kap. 2) Plan og bygningslovens TEK Nedenfor er det gjengitt et kort utdrag av veiledningen til teknisk forskrift: "Sikkerhetsklasse S1 omfatter tiltak der et skred vil ha liten konsekvens. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt ikke oppholder seg personer og der det er små økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er garasje, uthus og båtnaust mindre brygger lagerbygning med lite personopphold Sikkerhetsklasse S2 omfatter tiltak der et skred vil føre til middels konsekvenser. Dette kan eksempelvis være byggverk der det normalt oppholder seg maksimum 25 personer og/eller der det er middels økonomiske eller andre samfunnsmessige konsekvenser. Eksempler på byggverk som kan inngå i denne sikkerhetsklassen er enebolig, tomannsbolig og eneboliger i kjede/rekkehus/boligblokk/fritidsbolig med maksimum 10 boenheter arbeids- og publikumsbygg/brakkerigg/overnattingssted hvor det normalt oppholder seg maksimum 25 personer. Byggverk der det er nødvendig å kreve et høyere sikkerhetsnivå ut fra hensynet til personsikkerhet inngår i sikkerhetsklasse S3, eksempelvis sykehjem, skole og barnehage. driftsbygning i landbruket parkeringshus og havneanlegg For bygninger som inngår i sikkerhetsklasse S2 kan kravet til sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1 (1/100). Dette fordi eksponeringstiden for personer og dermed faren for liv og helse normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene."

3 Side: 3 Snøskredfare Figur 1 viser helningskart for området. Store deler av fjellsiden er svært bratt og harhelning over 46 o,markert med mørke farger. Dette terrenget er for bratt til at det kan fungere som utløsningsområde for snøskred. Snøskred løsner typisk i terreng som har helning mellom 30 og 45 o. Etter helningskartet å dømme finnes slikt terreng i et større område ovenfor kote 475 og er markert med gul og rød farge. Imidlertid er beregningsgrunnlaget for helningskartet basert på et utjevnet terreng og ikke helt representativt for området som kan ses på flyfoto, Figur 2. Utløsingsområde for snøskred Figur 1. Helningskart fra snoskred.no. Område anvist hvor terrenget er bratt nok til at snøskred kan utløses.

4 Side: 4 Som det fremgår av utsnittet på Figur 2 så er de bratte områdene sterkt formet av geologien i området og består av bratte skrenter (NØ-SV og VNV-ØSØ strøk) med slakere parti under som for en del er skogkledd. Figur 2. Utsnitt fra Norge i Bilder av fjellsiden ovenfor skrentområdet.

5 Side: 5 Figur 3. Kartutsnitt for det bratte området med muligheter for snøskred. På kartutsnittet fra økonomisk kart (Figur 3) som viser toppområdet hvor det er mulig med snøskred ser vi også at de bratte områdene er usammenhengende og preget av skrenter. Bratt terreng fra helningskartet er kopiert til det økonomiske kartet. Inne i området er det skrenter og utflatinger som gjør utløsningsområdet usammenhengende. Samlet er arealet ca m 2, men sammenhengende enkeltområder er neppe mer enn 1/3 av dette og karakteriseres som små utløsningsområder. Det er altså ikke større sammenhengende utløsningsområder for snøskred slik hellingskartet indikerer. Trolig er det kun små snøskred som kan løsne i området. Slike skred kan nå ned til det bratte skrentområdet rundt 500 moh, men vil trolig stoppe brått i ura nedenfor. Hamneanlegget ligger dermed utenfor rekkevidden til snøskred.

6 Side: 6 Steinsprangfare Beregning av rekkevidde ut fra en empirisk modell tilsier at teoretisk rekkevidde er 120 m forbi urfoten (Domaas 1994). Blokker som når så langt har en avrundet form som gjør at de ruller lett. Blokkene i det aktuelle området er preget av kubiske blokkform og uregelmessige former. Dette bidrar til å redusere utløpslengden en del. Observasjoner av steinblokker i området indikerer også en kortere rekkevidde enn beregningen visere. Vi regner derfor med at kaianlegget kan nås av steinsprang sjeldnere enn hvert 1000 år i gjennomsnitt. Den nye kaia og hamnebygget ligger etter vår vurdering utenfor rekkevidde av steinsprang med en returperiode på 1000 år. Hamneanlegget tilfredsstiller dermed sikkerhetsklasse S2 i plan og bygningslovens Tekniske forskrift TEK10, 7.3 når det gjelder skred. Figur 4. Det aktuelle området er vist på høyre del av bildet og er relativt likt området ovenfor settefiskanlegget med stor bratt fjellside og stor grovblokkig ur.

7 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Nytt kaianlegg Fjæra settefiskanlegg Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Oppdragsgiver/Client Akvator AS Emneord/Keywords Steinsprang, snøskred, Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 / Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Kommune/Municipality Sted/Location Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Sone: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Ulrik Domaas Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Hedda Breien Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 17. november 2015 Prosjektleder/Project Manager Ulrik Domaas , rev. 02 Skj.nr. 043 n/e

8 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskap i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratory in Oslo, branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

9