Tinn Kommune - Skredvurdering Vestfjorddalen R Skredvurdering for reguleringsplan 1. juni Tinn kommune, Planseksjonen

Transkript

1

2 NG Prosjekt Prosjekt: Dokumentnr. : Dokumenttittel: Dato: Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Kontraktreferanse: For NG Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Tinn Kommune - Skredvurdering Vestfjorddalen R Skredvurdering for reguleringsplan 1. juni 2010 Tinn kommune, Planseksjonen Eli Samuelsen brev av Kjetil Brattlien Kjetil Brattlien Ulrik Domaas Hovedkontor: Pb Ullevål Stadion 0806 Oslo Avd Trondheim: Pb Pirsenteret 7462 Trondheim T F Kontonr Org. nr MVA ngi@ngi.no Sammendrag NG har på oppdrag for Tinn Kommune kartlagt skredfare i forbindelse med reguleringsplanen for Vestfjorddalen (Bruflåt-Mæl). Hensikten med oppdraget er å finne skredtrygge områder for boligbygging primært for avgrensede områder på Miland og Mæl. NG har vurdert 3 planlagte nye boligområder på Miland (se figur 5.1). Etter NGls vurdering så tilfredsstiller områdene lovens sikkerhetskrav for ny bebyggelse i sikkerhetsklasse 2. NG har vurdert 2 planlagte nye boligområder på Mæl (se figur 5.2). Etter NGls vurdering så tilfredsstiller områden Bl og deler av område B3 lovens sikkerhetskrav for ny bebyggelse i sikkerhetsklasse 2. Konklusjonene har noen forutsetninger som er spesifisert i kapittels. BS EN SO 9001 Sertifisert av BS Reg. No. FS 32989

3 nnhold NG Dokumentnr. : R Side: 4 1 nnledning 2 Terrenget 3 Klima 4 Historiske skredhendelser 5 Skredvurderinger 5.1 Skredfarevurdering Miland 5.2 Skredfarevurdering Mæl 5.3 Skredfarevurdering Bruflåt - Mæl Kontroll- og referanseside

4 ( ( NG Dokumentnr.: R Side: 5 1 nnledning ( NG har på oppdrag for Tinn Kommune kartlagt skredfare i forbindelse med reguleringsplanen for Vestfjorddalen (Bruflåt-Mæl). Hensikten med oppdraget er å finne skredtrygge områder for boligbygging primært for avgrensede områder på Miland og Mæl. Befaringen ble foretatt av NGs Ulrik Domaas og Kjetil Brattlien 19. og 20. mai Terrenget Det er bratte fjellsider på begge sider av den relativt trange Vestfjorddalen i pianområdet fra Bruflåt til Mæl. Dalbunnen ligger på ca. kote 200 og det er bratt terreng til ca. kote 1000 på begge sider av dalen. Fjellsidene er de fleste steder dekket av skog, men det er også områder uten skog hovedsakelig i brattere fjellpartier og i bekkeløp. Det er mange renner og avsetninger etter tidligere skredhendelser Gord-, stein- og flomskred). Det er skogsbilveier i noen fjellsider. 3 Klima Rjukan ligger i en del av landet som har forholdsvis moderat med nedbør. Området fra Rjukan og opp til ca moh får mm nedbør årlig, mens Gaustatoppen har en årsnormal på 1340 mm. Området kan få store nedbørmengder ledsaget av vind fra de fleste himmelretninger. Ved skredulykkene i juni 1927 fikk Rjukan 134 mm nedbør på ett døgn og 201 mm på 5 døgn. Samme året var årsnedbøren 1135 mm, dvs. at hele 12 % av årsnedbøren kom på ett døgn var det kombinasjonen av regn og kraftig snøsmelting som førte til en mengde jord-, flom- og steinskred. 4 Historiske skredhendelser Det er mange kjente skredhendelser i Vestfjorddalen. Dette kapittelet gir ikke full oversikt over tidligere skred for pianområdet fra Bruflåt til Mæl, men kun noen utvalgte hendelser. På skrednett.no er det 7 hendelser fra 1671 til 1879 (se figur 4.1). Det er en rekke historiske skred som ikke er med i oversikten på skre dnett. no.

5 NG Dokumentnr. : R Side: 6 ust60- rjelgfcmo... '"""""... _"'''1 'l' Skredhona..er Uln!! " ; ' Figur 4.1: Utsnitt fra skrednett. no med 7 skredhendelser i VestfJorddalen (se tabell under). Tabell 4.1: Skredhe nde ser fra skrednett.no Nr Stedsnavn Hendelse l Nord Trolig juli 1789 (Stor Ofsen). Skred gikk ned gjennom skogen og Bjørntuft bortskyllet 195 Mål eng. 2 Miland Jordskred og elvebrudd på Middøle/Miland 1723 (eller 1720). Tok 27 mål eng og 1 mål åker på nordsiden av Nordre Miland. Hus på Tollevsluten også tatt. Samme skred tok 34 mål eng på Syd Miland. 3 Miland 29. mai 1879 storflom i Tinn, og mange steder samtidig store jordskred som tok jord og uthus. Mange bruer tatt av flom OK skred. 4 Mæl kirke August 1752 jordskred i bratthenget over Møligardane. Det var mange jordras som tok med seg hus og det hele, og mye av jorda der omkring. Bare kirka stod igjen."den 23. August 1752 gikk 26 fjiledskred, hvorved 5 bønders _ Gaarde for det meste ble bortrevne". Det kom sterkt regn etter langvarig tørke. Men først kom det mindre skred som fikk folk til å rømme unna, og andre dagen kom de store rasa. ngen vart skadde eller omkom her. 5 Rollag 1671 ; to store og flere små jordskred klaga folka også over jordskred og flom. 6 Rollag Uppigardsskrio gikk ut og ned mot husene, rev med seg løa og halve stua på Nord-Rollag. 7 Einung Det gikk jordskred på Einung og andre steder i Tinn. Etter et veldig regnvær de første dagene i juli 1858 med stor flom, begynte det å gå stein/jordskred. På Einung gikk 2 store skred som ødela omtrent hele gården, men husene ble berget. Folket flyktet, og holdt seg i båter ute på vannet. Det gikk etter sigende 46 skred i Tinn den dagen.

6 NG Dokumentnr. : R Side: 7 ( Det var en rekke hendelser i planområdet under storflommen 27. og 28. juni 1927 (Einung, 1943). Bl.a. gikk Middøla over sine bredder og tok nye løp og førte til mange skred. Det førte til store ødeleggelser på hus, veier, skog og mark ved Miland og Bjørntuft. Måna flommet også over og vannet stod høyt oppover mot Miland- og Bjørntuftsgårdene. Mjonå fosset over og gikk bort mot uthusene på søndre Einung. Dal sogn ble hardest rammet av flommen og gårdene Haddeland og Roe ble betydelig skadet. Ved K vitåe gikk det flere skred som tok mye skog gikk Nylandsraset ved Haddeland fra øverst i fjellet og ned til Måna. Raset ødela gården Bøen gikk det et jordskred ved Rollag som skadet et hus i Rollagvegen. Dette skjedde etter hugst og bygging av skogsbilvei som førte til at vannet ikke lenger gikk i "Digernesbekken", men tok et nytt løp. Drensforholdene skal være utbedret etter dette. 5 Skredvurderinger NG har utført detaljerte skredfarevurderinger for planlagt bebyggelse på Miland (se kapittel 5.1) og ved Mæl (se kapittel 5.2). Det er også gjort en rask og lite detaljert generell vurdering av skredfare fra Bruflåt til Mæl (se kapittel 5.3). NGls vurdering av skredfare fremkommer etter arbeid i felt og på kontoret. Arbeidet innbefatter bl.a. analyse av terrenget, klimaet, vegetasjon, og tidligere skredhendelser. Ulike beregningsmodeller er benyttet som hjelpemiddel i arbeidet. Kvaliteten av arbeidet sikres av skredfaglig forståelse og kunnskap, erfaring og skjønn. Ytterligere begrunnelse for skredfarevurderingene og redegjørelser for metoder, erfaring med mer kan gis dersom dette ønskes. 5.1 Skredfarevurdering Miland NG har vurdert 3 planlagte nye boligområder på Miland (se figur 5.1). Etter NGls vurdering så tilfredsstiller områdene lovens sikkerhetskrav for ny bebyggelse i sikkerhetsklasse 2. Det betyr at tomtene ligger trygt for såkalte 1000-års skred. V åre vurderinger forutsetter følgende: Skogen i fjellsiden over bebyggelsen må vernes og pleies, da tomtene ikke er skredtrygge dersom skogen forsvinner pga hugst, skade eller lignende. Dreneringsforhold må ivaretas og dimensjoneres for ekstremnedbør. Det må gjennomføres undersøkelser for å fastsette om flomvernet av eksisterende bebyggelse på Miland er tilfredsstillende slik at ikke Middøla flommer over og gir skade. Spesielt området merket med rød sirkel på figur 5.1 ser ut til å ha for liten høyde for en 1000-års flom.

7 NG Dokumentnr. : R Side: 8 Figur 5.1: Utsnitt av plankart for Miland. Gule felt (røde piler) er de planlagte boligområdene som er vurdert. Foto 1: Den skogkledde Jjells ide n over det planlagte boligområdet på Miland.

8 r NG Dokumentnr.: R Side: Skredfarevurdering Mæl ( ( NG har vurdert 2 planlagte nye boligområder på Mæl (se figur 5.2). Etter NGs vurdering så tilfredsstiller område Bl og deler av område B3 lovens sikkerhetskrav for ny bebyggelse i sikkerhetsklasse 2. Det betyr at tomtene ligger trygt for såkalte 1000-års skred. V åre vurderinger forutsetter følgende: Det må etableres en mindre skredvoll (høyde minst 2 m) ovenfor bebyggelsen. NG kan gi detaljer på utforming av vollene. Skogen i fjellsiden over bebyggelsen må vernes og pleies, da tomtene ikke er skredtrygge dersom skogen forsvinner pga hugst, skade eller lignende. Dreneringsforhold må ivaretas og dimensjoneres for ekstremnedbør. Den skredtrygge delen av område B3 er omtrentlig merket med rødt i figur 5.2. Dersom en større del av B3 ønskes bebygget, så krever dette noe mer skredsikring som NG evt. kan prosjektere. VESTFJORDEN Figur 5.2: Utsnitt av plankart for Mæl. Gule felt (røde piler) er de planlagte boligområdene som er vurdert. Den skredtrygge delen av B3 er omtrentlig merket med rødt.

9 NG Dokumentnr. : R Side: 10 Foto 2: Rollag med område Bl og B3 antydet. Pila viser omtrentlig jordskredet i Skredfarevurdering Bruflåt - Mæl NO utførte en rask og lite detaljert generell vurdering av skredfare på den 8 km lange strekningen fra Bruflåt til Mæl. V åre generelle kommentarer for områdene er: Bruflåt - Målarhagen: Området vurderes som potensielt skredfarlig. Det kreves omfattende skredfarevurderinger for å finne skredtrygge plasser, og det kan være nødvendig å etablere skredsikring for å tilfredsstille lovverkets sikkerhetskrav. Målarhagen - Bjørntuft: Deler av området kan være potensielt skredfarlig, men sannsynligvis mindre skredproblemer enn det foregående området. Skredsikring kan være nødvendig noen plasser. Bjømtuft - Miland: Det ser ut til å være liten skredfare og mange plasser vil tilfredsstille lovverkets sikkerhetskrav. Miland - Mæl: Skredfaren ser ut til å være størst på sørsiden av dalen. Det finnes mange skredtrygge plasser spesielt når han kommer litt ut fra fj ellsidene. Det bemerkes at vurderingene her er meget grove, og kun ment som en indikator for mulige skredproblemer for området. Detaljkartlegging er nødvendig for alle områdene for å fastslå om lovverkets sikkerhetskrav er oppfylt.

10 ( NG Dokumentnr. : R Side: 11 ( ( Figur 5.3: Kommunedelplan VestfJorddalen.

11

12 Kontroll- og referansesidel Review and reference page NG DokumentinformasjonlDocument information Dokumenttittel/Document title Skredvurdering for reguleringsplan Dokumenttype/Type of document DistribusjonlDistribution [8] Rapport/Report O Fri/Unlimited O Teknisk notatjtechnical Note [&l BegrensetJLimited Dokument nr/document No R Dato/Date 0l Rev. n r.lrev. No. Oppdragsgiver/ Client Tinn kommune, Planseksjonen O ngen/none Emneord/Keywords Avalanches, rock fall Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Telenlark Kommune/Municipality Tinn Sted/ Location Vestfjorddalen (Miland og Rollag) Kartblad/Map 1614 V Rjukan Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/ Locat;on Felt, blokknr.lfield, Block No. UTM-koordinaterl UTM-coordinates 32VMM ll,,... 4 L Dokllille,..., tu.lt. Kvalitetssikring i henhold til/quality assuranee according to NS-EN S09001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Kg O Originaldokument KB UD! Egen- kontroll! Selfreview av/by: Sidemannskontroll! Colleague review av/by: Uavhengig Tverrfaglig kontroll/ kontroll/ ndependent nterdisciplinary review review av/by: av/by:, i! i i!! j! i l!! i i l ;, i i Dokument godkjent for utsendelse/ Dato/Date Sign. Prosjektl derlproject Manager Document approved for re/ease xx i Skj.nr. 043

13 ) ) ) ) ) ) )