Teknisk notat. Naturfare relatert til planlagt utbygging. Innhold

Transkript

1 Teknisk notat Til: Grønkjær hyttefelt v/: Halvor Grene Kopi til: Dato: 15. januar 2014 Rev. nr./ Rev. dato: 0 Dokumentnr.: TN Prosjekt: Grønkjær hyttefelt, Notodden Utarbeidet av: Erik Hestnes Prosjektleder: Erik Hestnes Kontrollert av: Christian Jaedicke Naturfare relatert til planlagt utbygging Innhold 1 Innledning 2 2 Naturfare relatert til planlagt utbygging Snøskred og steinsprang Sørpeskred Høg vannstand i snødekket 8 3 Sammendrag 13 4 Noen referanser 13 Foto 1 5 Figur 1 5 Kart Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Side: 2 1 Innledning Norges Geotekniske Institutt (NGI) ble av Halvor Grene ved e-post av , anmodet om å vurdere faren for skred mot planlagte tomter innen reguleringsområdet Grønkjær hyttefelt i lys av lovverkets krav til sikkerhet mot skred (ref. NGI Teknisk notat TN av ). Vurderingene ble gjort på basis av utkast til reguleringsplan og digitalt kartgrunnlag med en meters ekvidistanse. Konklusjonene i nevnte dokument var som følger: Avklaring omkring faren for snøskred og eventuelt stein mot 4-6 bygninger lengst nord vil kreve befaring. Hytter bør ikke plasseres nedstrøms brå retningsendringer på dreneringsløp fordi sørpeskred kan gå ut av løpet på slike steder med en sannsynlighet større enn 1/1000 pr. år. Kan eventuelt vurderes nærmere av NGI ved befaring. Hytter i flatt og slakt hellende terreng samt langs dreneringsløp, bør anlegges slik at de ikke vil komme i konflikt med en vannstand tilsvarende største forventet snøhøgde på myr eller langs løp. Snøhøgda må forventes å kunne bli omkring 2 meter over terrengnivået nærmest dreneringsløp. Sørpeskred kan bli utløst fra slike områder med en sannsynlighet større enn 1/1000 pr. år. Som følge herav ble det gjennomført befaring i planområdet for å vurdere de påpekte forhold nærmere den I befaringen deltok E. Hestnes, NGI og oppdragsgiver H. Grene. 2 Naturfare relatert til planlagt utbygging 2.1 Snøskred og steinsprang Det ble ved befaringen konstatert at det ikke er fare for snøskred eller steinsprang mot de angitte lokalitetene for leilighetsbyggene G1-G4 (Sikkerhetsklasse S3). Snøskred vil imidlertid kunne forekomme i den bratte skråningen nordvest for de planlagte leilighetsbyggene G5 og G6 (Sikkerhetsklasse S3). Ved nåværende vegetasjonsforhold i den aktuelle skråningen er fareområdet for snøskred beregnet til å komme i konflikt med de to vestligste seksjonene av leilighetsbygg G5. Leilighetsbygg G6 er vurdert til å ligge utenfor fareområdet. Eventuelle utfall av stein i området vil nå vesentlig kortere enn faregrensa for snøskred (Foto 1-3, Kart 01, Fig. 1). De angitte hytteplasseringer innen planområdet anses ikke for å ligge utsatt for verken snøskred eller steinsprang (Sikkerhetsklasse S2).

3 Dokumentnr.: TN Side: 3 Foto 1 Det kan gå snøskred i den åpne skråningen sentralt i bildet Foto 2 Nærbilde av samme skråning Foto 3 Faregrense for snøskred ved leilighetsbyggene G5 og G6

4 Dokumentnr.: TN Side: 4 Fig. 1 Terrengprofil P1-P4 av skredområdet ved leilighetsbyggene G5 og G Sørpeskred Sørpeskred hurtig massebevegelse av snø og vann i blanding vil som tidligere nevnt kunne forekomme langs dreneringsløp nedstrøms slake nedslagsfelt og fra myrområder. Det er noen dreneringsveger i planområdet som ved særlig intens avsmelting vil kunne føre sørpeskred dersom vannet ikke finner avløp under snødekket, f.eks. ved sterk kjøving (isdannelse) etter løpet. Det gjelder framfor alt:

5 Bekken langs nordgrensa av Felt H og Felt F Nedløpet fra Felt F forbi Grønkjerr, Bekken fra myrområdene vest for planområdet ned mot og gjennom Felt B Bekken som slynger seg gjennom Felt A nær sørgrensa av feltet Ved dagens terreng og vegetasjonsforhold langs bekkeløpene er det få planlagte tomter/hytteplasseringer som anses for å være potensielt utsatt for sørpeskred. Etableringen av planlagte veger kan endre dette til det bedre eller verre, avhengig av hvordan utforming gjøres (Fig. 2, Kart 01). Lokalitetene til bygningene i sikkerhetsklasse S3 anses ikke for å ligge utsatt for sørpeskred Bekken langs Feltene H og F Hyttene på tomtene J1 og F24 bør plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med sørpeskred som kan komme ned bekkeløpet fra myra nord for Hustveitåsen. Veg 1 og 2 krysser dette bekkeløpet. Begge kryssinger bør legges lavest mulig i terrenget for å unngå barrierer som endrer de naturlige dreneringsforholdene Dreneringen innen Felt F og bekkenedløpet fra feltet Det anses ikke for å være fare for utløsning av sørpeskred fra de flate og dels slake skogkledde myrene som utgjør en vesentlig del av Felt F med nåværende vegetasjon i området. Flere tomter er imidlertid lokalisert i laveste terrengdraget langs opparbeidet drenering. Utvikling av feltet vil imidlertid endre både vegetasjons- og avrenningsforholdene i området. Det er vanskelig å forutse om dette kan endre farebildet mht. sørpeskred. Det anbefales derfor at man i utgangspunktet beholder mest mulig av eksisterende vegetasjon i utbyggingsfasen. Fjernes vegetasjonen langs framtidige dreneringsveger vil faren for utløsning av sørpeskred kunne øke nedstrøms. Det angitte bekkenedløpet fra Felt F forbi Grønkjerr harmonerer ikke med kotebildet på kartgrunnlaget. Kanskje er det feil i kartet. Det er imidlertid planlagt flere veger/vegkryss i dette nedløpsområdet som gjør at bekken vil få et annet forløp i framtida. Her er det viktig at utformingen av veger og bekkeløp ikke medfører at planlagt hytte på tomt C21 blir liggende utsatt for sørpeskred Bekken fra vest ned mot Felt B Sørpeskred fra myrområdene vest for planområdet anses ikke for å utgjøre en fare for de planlagte tomtene i Felt B ved dagens vegetasjonsforhold langs bekkeløpet fra hovedvegen og ned til grensa for planområdet, samt vegetasjonen på myra i felt B. En reduksjon av vegetasjonen langs bekken og på myra kan medføre skredfare for noen av tomtene i feltet. Dokumentnr.: TN Side: 5

6 Dokumentnr.: TN Side: 6 Fig. 2 Dreneringsområder der det kan forekomme sørpeskred og/eller høg vannstand i snødekket (rød). (NB! Området lengst nord ligger på høgdedrag og skulle ikke vært merket med rød farge.)

7 Dokumentnr.: TN Side: Bekken nær sørgrensa til Felt A Denne bekken har et visst fall mot vest fra myrområdene ved østgrensa til planområdet. Selve bekken har markerte svinger i et vel definert løp på det meste av strekningen, men overhøgda til tilstøtende terreng nedstrøms svingene til bekken er liten. Ved sørpeskred vil derfor skredmasser kunne gå ut av løpet flere steder. Ved dagens lokaltopografi antas følgende tomter/hytteplasseringer å kunne bli berørt av sørpeskred: A5, A6, A7?, A14, A22, A23, A19, A18? og A20 (Fig. 2, Kart 01). Til orientering kan det her nevnes at sørpeskred utløst i vannmettet snødekket på flatt område og nedstrøms bane med gjennomsnittlig helning 4 o, har gjort skade på hus med den konsekvens at det er bygd en 3 meter høg ledevoll for å hindre gjentakelse. Det planlagte vegsystemet langs bekken, inklusiv flere bekkekryssinger, vil endre dreneringsbetingelsene for bekken og framfor alt påvirke både sannsynligheten og forløpet av eventuelle sørpeskred i området. Det er vanskelig å forutsi hvordan disse inngrepene vil endre faren for sørpeskred. Noen generelle prinsipper for å begrense faren for sørpeskred i området vil være: Rette ut bekkeløpet, dvs. gjøre løpet så rettlinjede som mulig Justere tomteplasseringer og hytteplassering på tomter Vurdere å føre bekken over tomt A18 til nedløpet over tomt A20 Kryssende veger senkes tilnærmet til bekkens nivå så vegen ikke blir en barriere som løfter og sender skredmasser ukontrollert ut til sidene Noen refleksjoner sett i forhold til de beskrevne problem og sikringsløsninger: Tomtene A5 og A6 kan sikres ved å legge om bekkeløpet før det svinger mot nordvest. Dvs. løpet føres rett fram fra myra mot enden av Veg 9. Det må anlegges en lav ledevoll som gir en sikker framføring langs det nye løpet. Isolert sett vil forannevnte omlegging også gi tomt A7 tilfredsstillende sikkerhet. Den angitte framføringen av Veg 10 vil trolig medfører at tomt A7 likevel ikke blir trygg. Et spørsmål kan derfor være om tomt A7 kan flyttes til "den grønne lunga" på nordsida av "det nye bekkeløpet" litt høgere opp langs bekken, dvs. vis á vis tomt A5? Bekkeløpets krappe sving ved Tomt A14 gjør at tomta ikke får en tilfredsstillende sikkerhet uten omfattende og rimeligvis skjemmende sikringstiltak. Tomt A22 kan også bli berørt av skred fordi den ligger nedstrøm den neste krappe svingen i bekken. Ei hytte på tomt A22 kan imidlertid sikres ved å legges vest for det høgeste punktet på tomta, eventuelt supplert med et mindre tiltak (f.eks. en lav steinmur) som kan avlede forventede skredmasser Ideelt sett burde bekkeløpet fulgt Veg 9 forbi tomtene A14 og A15. Da ville tomt A22 hatt full sikkerhet, men trolig ikke tomt A14. Det forutsetter imidlertid en lav ledevoll der bekken svinger ned mellom tomt A7 og A14 og at vegen og bekken går i skjæring forbi A14 og A15.

8 I utgangspunktet antas den høgstliggende delen av tomt A23 å være trygg. Veg 9 sin krysning av bekken ved krysset med Veg 12, medfører imidlertid at hele tomt A23 kan bli liggende i fareområdet for sørpeskred. Det er trolig vanskelig å unngå dette. Tomt A19 ligger midt i skredløpet. En innertier. Det forventes at det alt vesentlige av skredmassene etter bekkeløpet vil gå rett fram over det flate området, dels stanse opp og dels drenere ut over tomt A20. Vann og noe masser vil også drenere ut etter bekkens naturlige løp. Utformingen av Veg 12 og Veg 13 kan influere på disse forholdene, men det er uvisst hvordan. Tomt A18. Dersom bekken føres over til nedløpet over tomt A20 så vil det alt vesentlige av tomt A18 gå klar fareområdet for sørpeskred. Dersom det er aktuelt å lede skredmassene ut langs Veg 13 er det derimot usikkert om tomt A18 får en tilstrekkelig sikkerhet. Tomt A20 ligger i det naturlige nedløpsområdet for vann og snøsørpe. Det er sannsynligvis mulig å tilrettelegge en nedløpskorridor mellom tomtene A18 og A20 som kan gi hyttene på disse tomtene en tilfredsstillende sikkerhet. 2.3 Høg vannstand i snødekket Generelt Problem relatert til høg vannstand i snødekket er ikke eksplisitt nevnt i Plan- og bygningsloven. Lovverket har imidlertid følgende krav til sikkerhet mot flom som anses for å være relevant i denne sammenheng (Veiledning TEK 10, 7-2. Utdrag): 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhets-klasse som for skred, jf Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 Sikkerhetsklasse F2 Sikkerhetsklasse F2 gjelder tiltak der oversvømmelse har middels konsekvens. Dette omfatter de fleste byggverk beregnet for personopphold, f.eks. boliger, industri, kontor, fritidsboliger, driftsbygninger i landbruket som ikke inngår i sikkerhetsklasse F1, skoler og barnehager. De økonomiske konsekvensene ved skader på byggverket kan være stor, men kritiske samfunnsfunksjoner settes ikke ut av spill. Dokumentnr.: TN Side: 8

9 I deler av flomutsatte områder kan det være større fare enn ellers. I flomutsatte områder der det under flom vil være stor dybde eller sterk strøm bør det være samme sikkerhetsnivå som sikkerhetsklasse F3. Dette gjelder områder der dybden er større enn 2 m og der produktet av dybde og vannhastighet (i m/s) er større enn 2 m 2 /s. Flere tomter innen reguleringsområdet anses for å kunne ha et potensielt problem med høg vannstand i snødekket. NGI har derfor valgt å omtale problemet og antyde tiltak som kan forebygge framtidige vannskader på bebyggelse som kan ligge utsatt. I NGI Teknisk notat TN ble det pekt på at det fra tid til annet kan forekomme en betydelig vannansamling i snødekket på flate områder og terreng med slakt fall. Slike forhold er primært knyttet til situasjoner med intens avsmelting, gjerne kombinert med regnvær og vind i vårløsningen. Mye snø kombinert med sein vår vil normalt gi de mest kritiske forhold. Framfor alt dersom de naturlige vannvegene er gjen-kjøvde og fylte med snø (Foto 4-5). Hvor høgt vannet vil kunne forventes å stå i de ulike (del-)områder er primært betinget av de lokaltopografiske forholdene inklusiv eventuelle terrenginngrep, sannsynlig snøhøgde når kritisk vannansamling kan forventes, samt nedslagsfeltenes størrelse. Høgeste vannivå vil generelt styres av snøhøgda i laveste terreng målt på tvers av terrengets fallretning og eventuelle barrierer nedstrøms. Over snødekket drenerer vann fritt så uten barrierer nedstrøms vil vannet normalt begrenses til få cm over dette nivået. Den vannstanden som observeres fortsetter i snødekket inn mot sideterrenget. Nivået kan øke inn mot sideterrenget, men kan ikke være lavere (Foto 4-5, Fig. 2) Snøhøgder, densiteter og vannivå Meteorologiske data fra undersøkelsesområdet har ikke vært tilgjengelig. NGI har derfor innhentet observasjonsdata fra de 4 nærmeste meteorologiske målestasjoner som har sammenlignbare observasjonsperioder og høgdenivå som i reguleringsområdet, samt Notodden (Tabell 1). Eksempel på observert maksimal snøhøgde i løpet av 56 år er vist for den meteorologiske stasjonen Mykle (Fig. 3). Største snøhøgde målt i Tuddal i perioden ble registrert i månedskifte mars-april 1988 (jfr. Fig. 4). Dette tidspunktet sammenfaller med de høgste registreringene ved stasjonene Mykle og Lifjell. I et tidsperspektiv som samsvarer med lovverkets krav til sikkerhet mot flom (Sikkerhetsklasse F2) vil NGI på basis av tilgjengelig data anslå at snøhøgda i undersøkelsesområdet vil kunne være omkring 1,0 m i åpent flatt terreng når vårløsningen inntreffer, og i mer skjermede områder omkring 1,5 m. Det vil si når snødekket har blitt isotermt med en tetthet på omkring 550 kg/m 3, hvilket er normalt når intens avsmelting inntreffer. Dokumentnr.: TN Side: 9

10 Dokumentnr.: TN Side: 10 Foto 4 Bildet viser en vannstand på inntil 1,5 meter i snødekket på slakt hellende terreng i Vest-Telemark den Høg vannstand i snødekket var situasjonen mange steder i Telemark i vårløsningen Foto 5 Vannmettet snødekke på myr. Varierende snøhøgde. Vannstand på mer enn 1,6 m målt. Potensielt startområde for sørpeskred. Vest-Telemark

11 Dokumentnr.: TN Side: 11 Tabell 1 Største observerte snøhøgder for angitte tidsperioder Meteorologisk stasjon Observasjonsperiode Høgdenivå Største snøhøgde i perioden År m o.h. vinter april mai Mykle Bergeligrend Tuddal Lifjell Notodden Påregnelige maksimale nedbørhøgder for undersøkelsesområdet i april og mai er anskueliggjort ved figur 5, basert på data fra den meteorologiske stasjonen på Notodden. De indikerer blant annet at det kan forventes omkring 40 mm regn i løpet av ett døgn og mm løpet av 3 døgn i avsmeltingssesongen. Avrenningen fra nedslagsfeltene er dessuten knyttet til intensiteten i snøsmeltingen som primært styres av temperatur, vind og luftfuktighet, jo høgere/kraftigere desto mer smeltevann på kort tid. I kritiske avsmeltingsperioder skjer som regel vannstandsøkningen i snødekket svært raskt, spesielt langs dreneringsveger og i forsenkninger. Vannspeilet kan i slike områder stige med en meter på mindre enn en time. Det skjer derfor ingen nevneverdig innsynkning av snødekket i områder hvor vannspeilet raskt når toppen av snødekket. Derimot kan det gå flere dager og i blant en uke eller mer før vannstanden går ned igjen. Dette vil styres av været, samt snøforholdene i de vannmettede områdene og dreneringsvegene. Tettheten på vannmettet snø er omkring 950 kg/m Potensielle problemområder og aktuelle tiltak De områder/hyttelokaliseringer som anses for å kunne ha et potensielt problem med høg vannstand er til dels de samme som kan være utsatt for sørpeskred (jfr. Fig. 2). Problemet kan i de fleste tilfeller løses ved at hyttene plasseres så høgt at vannivået som kan opptre under helt spesielle avsmeltingsforhold ikke når opp til fundamentet for hyttene. I praksis kan dette dels løses ved justering av plasseringen på tomta og dels ved at bygninger legges på lave fyllinger. Fyllinger (og bygninger) må imidlertid ikke anlegges slik at de hindrer den naturlige avrenningen, dvs. hever vannivået oppstrøms. Nivået på slike fyllinger må være minimum 0.5 meter over det høgeste vannivået som forventes å kunne opptre på oppstrøms side av fyllingen /hytteplasseringen. Vannivået styres som nevnt normalt av forventet snøhøgde i laveste terreng målt på tvers av terrengets fallretning, men det må tas hensyn til om eventuelle nedstrøms barrierer kan heve vannivået over denne snøhøgda. Referansenivået for snøhøgde måles fra terrengnivået ved siden av bekken, ikke fra bunnen av eventuelle bekkeløp.

12 På bakgrunn av observasjoner under befaringen og kart over reguleringsområdet, samt meteorologiske basisdata vil NGI anta at følgende hytteplasseringer kan bli berørt av høg vannstand i snødekket i en ekstrem avsmeltingssituasjon (Kart 01): Tomt J13. Hytte antydet lokalisert i laveste utløpsområde for lite nedslagsfelt der vannivået i snødekket antas å kunne bli omkring 1 meter. Det planlagte vegsystemet kan endre dette forholdet. Alternativt kan hyttas plassering justeres/heves og/eller terrenget forbi hytta senkes. Tomtene F24, F23, F22, F21, F28, F29, F37, F38, F18, F17 og F16 ligger alle langs hoveddreneringen fra området nord for Hustveitåsen. Disse tomtene ligger godt skjermet av høgdedrag og vegetasjon. Det antas at kritisk vannivå i snødekket i denne delen av reguleringsområdet kan bli omkring 1.5 meter. Hyttene på flere av tomtene kan uten problem lokaliseres mer enn 2 meter over nivået på tilstøtende myr/laveste terreng. Andre hytteplasseringer bør justeres og/eller heves over kritisk nivå. Hytter bør ikke lokaliseres midt i eksisterende dreneringsløp. Veg 33 og Veg 32 vil imidlertid kunne utgjøre betydelige barrierer for avrenningen og derved endre/øke problemene dersom ikke vegene anlegges i terrengnivå i de flate områdene. Tomtene F14, F13, F7, F8, F9, F10 og F1 ligger i mer åpent terreng langs samme dreneringsløp. Det er forventet at kritisk vannhøgde vil være noe lavere her enn ovafor, dvs. omkring 1 meter dersom ikke Veg 28 anlegges som en barriere for avrenningen ved utløpet fra myra. Det vil imidlertid være forholdsvis enkelt å anlegge hytter på disse tomtene, også med den nødvendige høgde over økt vannstand som en eventuell vegframføring kan medføre. Tomtene F25, F30, F31, F32, F33 og F36. Under forutsetning av at Veg 34 føres over til tomtene F23 og F26 og avskjærer eventuelt overløp fra myrdraget på nordsida, så vil nedslagsfeltet ovafor de nevnte tomtene være begrenset. Vannstanden i snødekket i dette området antas derfor å begrense seg til omkring 1 meter. Dette vil antas å være en overkommelig vannhøgde å ta hensyn til ved hytteetablering i området. Veg 33 antas ikke å ha betydning i denne sammenheng. NGI har derimot ingen forutsetning for å vurdere effekten av Veg 2. Tomtene B2, B3 og B4 ligger ved myra som har tilsig fra to forholdsvis store nedslagsfelt. Veg 23 krysser utløpet fra myra rett nedafor tomtene. Større deler av myra ligger i le for vestlig vind og utløpsområdet er relativt trangt. Det er med andre ord forhold som taler for at vannstanden omkring utløpet av denne myra i en kritisk avsmeltningssituasjon kan bli omkring 1.5 meter, kanskje mer. På den annen side vil det være enkelt å heve hyttelokalitetene så mye at høg vannstand ikke berører bygningene. Tomtene B15 og B16 ligger ved myra som faller av mot vest fra Grøkjærdipilen. Det bør tas hensyn til at vannstanden i snødekket i utløpsområdet fra myra kan være omkring 1 meter. Det framgår ikke av kartgrunnlaget om tomtene har tilstrekkelig overhøgde. Utformingen av Veg 9 vil kunne ha en gunstig eller ugunstig innvirkning på vannstandsnivået og dreneringen i dette området. Dokumentnr.: TN Side: 12

13 Tomtene A39 og A40 ligger i svake forsenkninger i nedløpet fra et flatt område med begrenset nedslagsfelt. Det er usikkert hvor mye vann som kan bygge seg opp i snødekket på disse lokalitetene, men det er generelt ikke gunstig å legge hytter i forsenkninger. Tomt A30 ligg på et flatt parti lengre nede i samme nedslagsfeltet. Dette flate partiet kan i tillegg få vanntilstrømning fra bekken som kommer østfra langs sørgrensa av planområdet. Tomtene A19 og A18. Det sistnevnte gjelder også for disse tomtene. Det antas at vannstanden i snødekket på dette flate området vil kunne bli omkring 1 meter. Utformingen av Veg 12 og Veg 13, og hva som gjøres for å ivareta sikkerheten mot sørpeskred i dette området, vil ha avgjørende betydning for forholdene i dette området (jfr. avsnitt 2.2.4). Dokumentnr.: TN Side: 13 3 Sammendrag Snøskred. De to vestlige seksjonene av leilighetsbygg G5 oppfyller ikke lovverkets krav til sikkerhet mot snøskred. Sørpeskred anses primært å være et problem i tilknytning til tomter langs bekkeløpet gjennom Felt A nær sørgrensa til planområdet. Dessuten for ett par tomter langs bekkeløpet ned fra myra nord for Hustveitåsen. Dagens vegetasjon langs dreneringen videre ned til tomt F16 i Felt F hindrer pr. idag utløsning av sørpeskred fra området. Det samme gjelder vegetasjonen langs bekken som kommer fra vest ned mot Felt B. Høg vannstand i snødekket. Mange tomter innen planområdet anses for å ha et potensielt problem med høg vannstand i snødekket. Det gjelder primært tomter som ligger i flatt og slakt terreng, og tett inntil dreneringsløp. Utbygging og framføring av veger i planområdet vil endre betingelsene for utløsning av sørpeskred flere steder og betingelsene for oppbygging av høg vannstand i snødekket. Tiltak som kan begrense faren for sørpeskred og sikre at hytteplasseringer blir liggende trygt i forhold til høg vannstand i snødekket, er antydet. 4 Noen referanser Hestnes, E. (1999) Sørpeskred - Like destruktive som snøskred, men lite kjent. Festskrift, Oslo Geofysikeres Forening 50 år, Også i: NGI-Report , 15pp (1999). Hestnes, E., Bakkehøi, S., Sandersen, F. and Andresen, L. (1994) Weather and snowpack conditions essential to slushflow release and downslope propagation. International Snow Science Workshop, 30 October - 3 November, 1994, Snowbird, Utah, USA. Proceedings,

14 Hestnes, E. and Bakkehøi, S. (1996) Observations on water level fluctuations in snow due to rain and snowmelt. In: Int. Conf. on Avalanches and Related Subjects, Sept. 2-6, 1996, Kirovsk, Russia. Proceedings, Hestnes, E. and Bakkehøi, S. (2004) Slushflow hazard prediction and warning. International Glaciological Society, Davos, Switzerland, 2-6. June Annals of Glaciology 38, Hestnes, E., Bakkehøi, S. and Kristensen, K. (2011). Slushflows - A challenging problem to authorities and experts. Data of Glaciological Studies, Publication , Moskva 2012 Dokumentnr.: TN Side: 14

15 GRØNKJÆR HYTTEFELT Største snøhøgde observert på angitt dato i løpet av 56 år ved Meteorologisk stasjon Mykle Dokumentnr TN Dato Figur nr. 3 Tegnet av CJ p:\2013\06\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn figur 3.docx

16 GRØNKJÆR HYTTEFELT Daglig snøhøgde registrert i perioden ved Meteorologisk stasjon Tuddal Dokumentnr TN Dato Figur nr. 4 Tegnet av CJ p:\2013\06\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn figur 4.docx

17 GRØNKJÆR HYTTEFELT Påregnelige maksimale nedbørhøgder for hhv. april (venstre) og mai (høgre) ved den Meteorologiske stasjon Notodden Dokumentnr TN Dato Figur nr. 5 Tegnet av CJ p:\2013\06\ \leveransedokumenter\teknisk notat\ tn figur 5.docx

18

19 J30 J29 J31 Veg4 J33 J21 Felt J J34 J28 J27 J24 J25 G6 J23 J20 J19 J22 J14 ± J18 J15 J13 J16 J17 J7 J6 Veg41 J4 J5 Veg1 I13 I12 I11 I14 I1 J3 Veg36 J8 Veg18 I10 G5 J11 Veg4 F21 F22 J12 Veg2 I2 F23 F24 J2 F20 I9 I8 Veg5 J10 J9 G4 F26 Veg2 I6 I7 J1 Felt I I3 I4 F19 Veg33 F28 F25 H7 H4 H5 I5 F18 F30 F29 Veg6 Felt H F37 H8 H9 H10 F31 H6 Veg39 H3 F17 F38 Veg1 D30 F36 F32 D28 H2 D31 G3 F16 D32 Veg14 F33 D26 G2 F14 D27 D25 F35 F15 Felt G D24 F34 D20 H1 F7 F13 E8 F12 D19 D21 D22 G1 D23 E7 F11 E9 F6 D18 F8 D10 D11 D16 F10 E6 D17 F5 Felt D F9 Felt E E3 D15 D12 D1 E2 F1 D13 D9 F4 F3 F2 E5 D14 E4 D2 C23 E1 D8 D6 Adkomstveg C21 C22 D7 D5 Veg2 D3 Veg15 Veg16 C20 C24 C25 D4 Veg2 C19 C15 Veg15 B22 B21 C18 C14 C1 C16 C17 C13 B20 C2 Felt C C11 C12 Adkomstveg B17 C3 C8 C9 B18 C4 C10 Veg9 B19 B6 Veg44 B5 B16 C5 C6 C7 B7 Veg3 B2 Veg1 B4 B15 B3 B11 B10 Veg9 B9 B13 B1 B14 Felt B B12 Veg11 Veg11 A43 Tegnforklaring Undersøkt område Bratte områder Høydekurve, 1 m Sti Veg1 A44 A45 A46 A56 A47 A48 Veg22 A42 A40 A39 A50 A53 A41 A34 A54 A55 A38 A35 A33 A49 A51 A52 Felt A A27 A37 A26 A32 A36 A31 A28 A2 A1 A21 A25 A30 A3 A24 Veg19 A20 A19 A29 A4 Veg10 A22 A23 A18 A7 A6 A5 Veg12 A15 A17 Veg13 A14 Veg10 A13 A12 A11 A9 Veg9 A8 A10 Veg1 Adkomstveg Grønkjær hyttefelt Heddal, Notodden Tre større nedslagsfelt (svarte) Består av mer lokale felt (blå) Dokument Utført KST Kontrollert CJ 200 m Godkjent Målestokk (A3): 1:5 000 EH Kart nr. 02 Dato

20 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Naturfare relatert til planlagt utbygging Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical Note Oppdragsgiver/Client Grønkjær hyttefelt v/halvor Grene Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Emneord/Keywords Hyttefelt, skredfarevurdering, snøskred, stein, sørpeskred, vannstand i snødekket, risikovurdering, tiltak Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge Kommune/Municipality Notodden Sted/Location Grønkjer skianlegg Kartblad/Map Gransherad 1614 II UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VNM Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: 0 Originaldokument EH CJ Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 15. januar 2014 Sign. Prosjektleder/Project Manager Erik Hestnes Mal rev. dato: Skj.nr. 043

21

22