Teknisk notat. Vurdering av sikkerhetsklasse og skredforhold. Innhold. Kontroll- og referanseside. Nord-Aurdal kommune v/ Kristian Sagnes Damstuen

Transkript

1 Teknisk notat Til: Nord-Aurdal kommune v/ Kristian Sagnes Damstuen Kopi til: Jan Bjørgo Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: TN Prosjekt: Høgdebasseng Djupedalen, Nord-Aurdal kommune Utarbeidet av: Erik Hestnes Prosjektleder: Erik Hestnes Kontrollert av: Ulrik Domaas Vurdering av sikkerhetsklasse og skredforhold Innhold 1 Innledning 2 2 Sikkerhetsklasse for høgdebassenget 4 3 Skredvurdering 4 1 Innledning 2 2 Sikkerhetsklasse for høgdebassenget 4 3 Skredvurdering Innledning Skredforhold Lokalisering av høgdebassenget Ledningsgrøfta 5 4 Konklusjoner 6 Figur 1-5 Kontroll- og referanseside

2 Dokumentnr.: TN Rev.nr.: 0 Side: 2 1 Innledning Nord-Aurdal kommune ved virksomhetsleder teknisk og næring Kristian Sagnes Damstuen, har ved e-post av anmodet Norges Geotekniske Institutt (NGI) om skredvurdering av planlagt lokalitet for nytt høgdebasseng i Djupedalen mellom Fagernes og Leira (Fig. 1-2). Fig. 1 Undersøkelsesområdets beliggenhet. Fig. 2 Djupedalen og tilstøtende områder. Terrenghelning brattere enn 30 o angitt med (gult og brunrødt). Forsenkninger langs ytterside av 'morenerygg' angitt med piler.

3 Dokumentnr.: TN Rev.nr.: 0 Side: 3 Befaring ble gjennomført den ved G. Ragulina og E. Hestnes, NGI. Før befaringen ble skredfaglige og sikkerhetsmessige forhold knyttet til lokalisering og etableringen av høgdebasseng og ledningsnett i Djupedalen diskutert i et møte med kommunen der Chr. Rieber- Mohn, K. S. Damstuen, E. O. F. Steinde, M. Sadeghi, J. Bjørgo og E. Dajani var til stede. Supplerende informasjon om ledningsgrøft og ledninger ble innhentet fra kommunen etter befaringen. Tett barskog i undersøkelsesområdet vanskeliggjorde stedfesting av 3 potensielle skredblokker i skråningen opp mot Garlivegen. Nytt kart og terrengmodell basert på Lidardata løste ikke problemet. Stedfesting av 4 nærmere angitte steinblokker er derfor målt inn manuelt etter ønske fra NGI (Fig. 3). Dataene ble mottatt den NGI har i dette notatet vurdert sikkerhet for høgdebassenget relatert til den angitte plasseringen. Fig. 3 Planområde for høgdebasseng og innmålt lokalisering av potensielt skredfarlige steinblokker (1-3). NB! Målestokk ca. 1:2000

4 Dokumentnr.: TN Rev.nr.: 0 Side: 4 2 Sikkerhetsklasse for høgdebassenget Kommunen hadde før møtet gitt uttrykk for at sikkerheten til høgdebassenget var et sentralt element i deres planlegging og at de ønsket innspill omkring dette. For NGIs arbeid med saken var det også av vesentlig betydning å få dette avklart. NGI pekte på at ved fastsetting av sikkerhetsklasse i forhold til skred skal det tas hensyn til faren for liv og helse, økonomiske verdier og samfunnsmessige konsekvenser. For den aktuelle saken var det etter NGIs vurdering de samfunnsmessige konsekvensene av en skredskade på bassenget eller dets infrastruktur som ville være avgjørende for valg av sikkerhetsklasse. Etter litt ordskifte omkring problemstillingene kom kommunens representanter fram til at sikkerhetsklasse S3 sannsynligvis ville være det riktige. Virksomhetsleder forela deretter saken på telefon for fylkesmannens beredskapsavdeling ved seniorrådgiver Tord E. Smestad som trakk samme konklusjon. 3 Skredvurdering 3.1 Innledning NGIs feltundersøkelser og videre arbeid med saken ble konsentrert om skredfaren mot planlagt plassering av høgdebassenget omkring kote 430 og spørsmålet om erosjonsfare langs den tilhørende ledningsgrøfta ned mot E16 (Fig. 4-5). 3.2 Skredforhold Det lå forholdsvis mye stein i terrenget omkring kote 430, opp mot Garlivegen og videre opp mot kote 480 ovafor nevnte veg. Det blokkmaterialet som er naturlig avsatt og tildels jordfast, er etter NGIs vurdering avsatt i forbindelse med innlandsisens tilbaketrekning. Blokkmaterialet anses med andre ord ikke for å være avsatt ved stein- eller løsmasseskred fra dalsida ovafor. En morenerygg omkring kote 480 har gitt opphav til små forsenkninger langs yttersida (distalsida). Støtsida (proksimalsida) mot vegen er bratt og har stedvis store stein i overflata. Det var også enkelte stein i skråningen sør for traktorvegen som går opp fra Garlivegen i dette området. Det ble ikke observert spor etter flomskred eller løsmasseutglidninger i disse skråningene. Verken stein- eller løsmasseskred fra den lave skråningen ovafor Garlivegen anses derfor å utgjøre noen fare for planområdet nedafor vegen (Fig. 2). I den bratte moreneskråningen nedafor Garlivegen (eg. den gamle vegtraséen) ble det mellom kotene registrert tre jordfaste moreneblokker som i et tidsperspektiv relatert til en årlig sannsynlighet på 1/5000 (sikkerhetsklasse S3) med forventet store variasjoner i klima og vegetasjonsforhold, ble ansett for å være potensielt skredfarlige. Store temperatursvingninger, vann og frost vil over tid både kunne endre stabiliteten til steinene, utvide eksisterende åpne sprekker og forårsake nye sprekkdannelser. Nærmere stedfesting av disse blokkene viser imidlertid at det bare er den sørligste blokka på anslagsvis 150 m 3 som kanskje vil kunne nå det nordligste hjørnet av det angitte planområdet (Fig. 4). Ved sterk nedbør og/eller snøsmelting kan det også utløses løsmasseskred i denne skråningen. I et tidsperspektiv som nevnt bør man også ta høgde for at overflatevann kan bli tilført både denne skråningen og som flombekk fra Garlivegen langs forsenkningen gjennom planområdet. Sannsynligheten for og størrelsen på eventuelle skred i skråningen vil blant annet avhenge av hvordan rotsystemet til enhver tid er. Skredene vil få begrenset størrelse og ha lav fallhøgde,

5 Dokumentnr.: TN Rev.nr.: 0 Side: 5 men de kan bli svært tyntflytende i teleløsning og derved krysse dalbunnen, men ledes i terrengets fallretning av terrengformene på motsatt side. Framtidige menneskelige inngrep ovafor Garlivegen, mellom denne vegen og tiltaksområdet nedafor, samt den planlagte atkomstvegen til Djupedalen, kan også påvirke både frekvensen og konsekvensen av uønskede 'naturhendelser' mot den østlige delen av planområdet. Strengt tatt er det vel for øvrig ikke hensiktsmessig å plassere et høgdebasseng helt inntil en planlagt vegtrasé (Fig. 2, 4-5). Reelt sett kan menneskelige inngrep gjøre hele planområdet trygt, men også øke faren for skade på konstruksjonen. 3.3 Lokalisering av høgdebassenget NGI har vurdert og problematisert faren for flom og skred mot det angitte planområdet basert på dagens terrengforhold, antatte variasjoner i vegetasjon og klima, samt menneskelige inngrep. Spesielt usikkerheten omkring hvilke konsekvenser menneskelige inngrep kan medføre gjør at NGI forslår at østgrensa for planområdet trekkes m lengre mot vest. Det vil si at man opprettholder det svake høgdedraget på vestsida av det djupeste daldraget gjennom planområdet (Fig. 4). Sett fra et skredfaglig ståsted vil det være uproblematisk å trekke høgdebassenget enda lengre mot vest etter samme høgdenivå. Om det i en utbyggingsfase er aktuelt å fylle opp forsenkningen mellom høgdebassenget (byggeplassen) og den planlagte framføringen av vegen ned Djupedalen, bør naturlig terreng eller minst tilsvarende høgdeforskjell reetableres etterpå. NGI gjør oppmerksom på at eventuelle frittliggende steinblokker i terrenget nær kanten av ei byggegrop må sikres mot utfall. Videre må byggherre vurdere om eventuelle vindfall (store trær) kan representere en potensiell fare for arbeidsplassen og høgdebassenget både under anleggsfasen og seinere. 3.4 Ledningsgrøfta Det er framlagt to alternativ for ledningsgrøft i øvre delen av Djupedalen og ett videre nedover (Fig. 4-5). Det er opplyst at bunnbredden vil være ca. 2 m og dybden 2,5 m, antatt vesentlig i fjell. Grøfta er planlagt med 2 vannledninger (Ø280 mm tur/retur basseng), spillvannsledning (Ø200 mm) og overvannsledning (Ø4-500 mm). Det er antydet at normalutførelse er 15 cm pukkfundament for PVC-rør i 6-meters lengder med muffeskjøt. Om- og overfylling med pukk til 30 cm over høgste rør-topp. Derover tilbakefylling med sorterte, stedlige masser, evt. tilførte masser til erstatning for fraksjoner som er for grove Frostdybde Dimensjonerende verdier for frostdybden på Fagernes er 2,2 m (ref. Byggforskserien ). Dybden refererer til uforstyrret, homogen, telefarlig grunn uten snødekke, bygninger eller vegetasjon. Beregningen av frostdybden er basert på klimadata fra normalperioden , og konstruksjoner med en levetid på 100 år. Statens vegvesen opererer med vesentlig mer differensierte frostdybder ut ifra definerte materialkvaliteter (Håndbok 016). NGI har ingen kjennskap til hvilke variasjoner i frostdybden som kan forventes i løpet av høgdebassengets antatte levetid, men på kort sikt er det lite sannsynlig at det blir en nevneverdig endring. Overdekningsmaterialet i grøfta vil imidlertid være helt avgjørende for estimering av

6 Dokumentnr.: TN Rev.nr.: 0 Side: 6 dimensjonerende frostdybde og eventuelt behov for ekstra frostsikring av ledningsgrøfta. Beregninger av dette kan gjøres når materialet som skal brukes til igjenfylling av grøfta er nærmere dokumentert. VA-konsulenter har iblant god kunnskap/erfaring med dette. NGI kan om ønskelig også gjøre en nærmere beregning av dette Erosjon Spørsmålet om mulig problem med erosjon i overdekkingen til ledningsgrøfta ble også reist i møtet hos kommunen. Første forholdsregel mot dette er å gi de tilbakefylte massene en liten overhøgde i forhold til tilstøtende terreng. De to ledningsalternativene ut fra høgdebassenget går i all hovedsak i områder med svært små nedslagsfelt og på skrå av terrengets tverrfall i henholdsvis ca. 120 m og 160 m lengde (Fig. 4-5). Det er lite sannsynlig at flomvann kan skape problem langs disse ledningsparsellene. Ledn. ALT.1 når sentralforsenkningen i Djupedalen ved kote 410. Ovafor er dalbunnen relativ flat over en strekning på ca. 80 m. Videre nedover ligger planlagt grøft mer eller mindre sentralt i dalen med et gjennomsnittlig fall på ca. 13 o over en strekning på 150 m før den faller brattere av mot Valdresvegen (Fig. 4-5). Nåværende begrensede vannføringen i Djupedalen anses ikke å kunne medføre erosjon av betydning langsetter ledningsgrøfta. Dersom en uforutsett stor vannføring langs dalføret skulle inntreffe vil man ventelig kunne få erosjon i fyllmassene til grøfta. Det skal imidlertid betydelig hastighet og erosjonskraft til for å fjerne dekkmasser til et så stort djup at det blir skader på ledningsnettet. NGI anser det som lite sannsynlig at dette vil kunne skje i Djupedalen, lokaltopografi og planlagt ledningsdybde tatt i betraktning. 4 Konklusjoner Kommunen og fylkesmannen var enige om at sikkerhetsklasse S3 mot naturskade var riktig for et høgdebasseng av stor samfunnsmessig betydning for Fagernes og Leira. Ei av tre potensielt skredfarlige steinblokker i skråningen nedafor Garlivegen vil kanskje kunne nå det nordligste hjørnet av angitt planområde. Små løsmasseskred med høgt vanninnhold (teleløsningsskred) fra samme skråning vil kunne krysse dalbunnen og nå den østligste delen av planområdet. Menneskelige inngrep ovafor og nedafor Garlivegen kan gjøre hele planområdet trygt, men også øke faren for flomvann og løsmasseskred mot planområdet. Høgdebassenget bør lokaliseres min m vest for angitt plangrense. Dimensjonerende frostdybde for ledningsnettet vil blant annet være avhengig av materialet som benyttes ved igjenfylling av grøfta. Beregning av frostdybde og eventuelt behov for ekstra frostsikring bør skje når materialet som vil bli benyttet er nærmere dokumentert. Det anses ikke som sannsynlig at hastighet og erosjon ved flomvann/flomskred vil fjerne dekkmasser til så stort djup at det blir skader på ledningsnettet.

7 HØGDEBASSENG DJUPEDALEN, NORD-AURDAL KOMMUNE POTENSIELL NATURFARE VED PLANOMRÅDET Sannsynlig dreneringsløp ved eventuell flomvanntilførsel via Garlivegen 1-4 Innmålte steinblokker Anslått faregrense ved dimensjonerende teleløsningsskred og flomvanntilførsel via Garlivegen FM 1-3 Benyttede fastmerker Høgdebassenget foreslås plassert vest for grense, min meter fra opprinnelig plangrense 150 m 3 steinblokk kan kanskje berøre planområdet Dokumentnr TN Tegnet av EH Figurnr. 4 Dato p:\2014\08\ \leveransedokumenter\teknisk notat\figur 4.docx

8 HØGDEBASSENG DJUPEDALEN, NORD-AURDAL KOMMUNE FORELØPIGE PLANER OM INFRASTRUKTUR I DJUPEDALEN Dokumentnr TN Tegnet av EH Figurnr. 5 Dato p:\2014\08\ \leveransedokumenter\teknisk notat\figur 5.docx

9 Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av sikkerhetsklasse og skredforhold Dokumentnr./Document No TN Dokumenttype/Type of document Teknisk notat / Technical note Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 0 Oppdragsgiver/Client Nord-Aurdal kommune Emneord/Keywords Høgdebasseng, sikkerhetsklasse, skredfare, steinsprang, løsmasseskred, frostdybde, erosjon, tiltak Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge, Oppland Kommune/Municipality Nord-Aurdal Sted/Location Djupedalen Kartblad/Map 1716 IV Aurdal UTM-koordinater/UTM-coordinates 32VNN Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Erik Hestnes Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Ulrik Domaas Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 15. januar 2015 Prosjektleder/Project Manager Erik Hestnes Mal rev. dato: Skj.nr. 043

10

11